Transcript Last ned
>> PROFILEN FRODE NILSEN ADM. DIR. I LEONHARD NILSEN & SØNNER Nordavinden – Vi i nord har vært husmenn i egen landsdel mer enn lenge nok. Det er derfor viktig at det finnes lokomotiver som LNS og noen andre store nordpå, sier Frode Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner i Risøyhamn. Nå har han åpnet distriktskontor på Skøyen! T E K S T O G FO TO : O L A H E S S T V ED T Nei da, det er ikke for å terge «søringan» at Nord-Norges største entreprenørselskap også etablerer seg i Oslo. Kortformen LNS, som konsernet med 16 selskaper under paraplyen nå bruker, har vokst til 1200 ansatte og får i år to milliarder kroner i omsetning. En stor entreprenørbedrift bør være på plass sentralt for å rekruttere gode folk og være fast på Østlandet der veldig mye skal bygges framover. – Vi starter med fire–fem i Oslo, så tar vi det derfra. «Byggherren må gjøre jobben sin!» Frode Michal Nilsens farfar Leonhard og faren Malvin startet med en lastebil og litt til i 1961. Hovedkontoret er fremdeles på hurtigruteanløpsstedet Risøyhamn, som ifølge Wikipedia har 211 innbyggere. Hurtigrutas far, Richard With, var fra Risøyhamn og en pådriver for å få mudret opp Risøyrenna. – 211 høres litt lite ut, vi er vel 400 der. Et fint og gammelt handelssted på Andøya som det var godt å vokse opp på. Flott natur med laksevassdrag og fjelltopper. Risøyhamn har kort avstand til flyplassene Andenes og Stokmarknes, Evenes er ikke langt unna heller. Jeg bor veldig sentralt, smiler den 51 år gamle sjefen, som har mye reising til LNS sine mange virksomheter i innland og utland. Vegprosjekter, baneprosjekter, vannkraftutbygging og gruvedrift. Det var 800 ansatte da han overtok direktørstillingen etter faren i 2011. Det vokser videre, men konsolideres nå, sier Frode Nilsen til Våre Veger. Vi møter ham i Bodø, en mellomlanding på veg hjem fra Rana gruver, som er en av flere LNS-eide gruver. Nå har selskapet startet utvinning av rubiner på Grønland med base i Nuuk! LNS har også virksomhet i Chile, Hong Kong, Island, Færøyene, Antarktis og Svalbard for tiden – i tillegg til kjerneområdet tunneldriving i hele Norge. Spesialist på jobber i polare strøk og ellers der ingen skulle tru at det går an å holde på. – Vi skal «trø tel» der andre rygger, som han barskt sier. – Vi tar det som byr seg. Men det er viktig for selskapet at vi alltid har et ekstra utfordrende prosjekt. Vi er ganske uredde. Nå er fullprofilboring av vannkrafttunnel på Røssåga mellom Mo og Mosjøen vår store styrkeprøve. Vi skal skille oss litt ut. Sivilingeniøren fra NTH ser ut til å ha uendelig med ressurser å sette inn som hovedentreprenør der en kontrakt kan vinnes, og låner en Mae West-replikk for å spikre fast 46 0 9 2 0 14 ambisjonsnivået: For mye av det gode er akkurat passe! Han kan være saklig selv om spissformuleringer med smilet på lur hagler tett. – Jeg er vel en som tør å si fra. Da vi holdt på med tunnelboringen i OPS-prosjektet på E18 ved Grimstad, ble jeg dyktig lei da en fra Fædrelandsvennen absolutt skulle vite om vi hadde noen sørlendinger i arbeidslaget. Til slutt sa jeg at det hadde vi, men at jeg trodde det skulle gå bra likevel. Hele sitatet ble smurt opp med fete typer! – Jeg brenner for norsk tunnelteknologi. Mye er norskutviklet innen sprengstoff, injeksjoner, sikringsmetoder og utstyr. Norge er en supermakt på tunneldriving. Steinvolumet som tas ut per år fra tunneldrift i er på seks millioner kubikkmeter. Svimlende stort. I Europa kommer Sveits nærmest med to millioner. Vi har cirka 6000 kilometer med tunnel i landet vårt, og det kommer hundre til hvert år. Frode Nilsen har også regnet ut hvor mye tunnel Norge har per nordmann: 1,25 meter. – Jeg liker å leke med tall, sier han. – Ikke så morsomt med tall når vegprosjekter vinnes av andre? – Det er bikkjeslagsmål hele tiden! Beinhard kamp om kontraktene i alle slags prosjekter. Det går ut over entreprenørenes inntjening og er ikke bra for landet. Jeg stiller meg undrende til at norske toppolitikere og etatssjefer drar utenlands for å lokke entreprenører til å konkurrere i Norge. Har de mistillit til norske bedrifter? spør utenlandske entreprenører meg. Vegdirektøren var nettopp i Tyskland og lokket. Helt uhørt i europeiske land at byggherrer drar ut for å finne entreprenører. Det er spredt et inntrykk av at Norge ikke klarer dette selv, også i det politiske miljøet. – Kanskje fordi det skal bygges så mye? – Bare tull! Konkurransen er hard, og norske entreprenører har stor kapasitet til overs. Norske entreprenører er utrolig fleksible, det er bare å pøse på. Oljevirksomhet har skapt miljøer der man tror at totalpakker er best i veg- og baneprosjekter også. Men i samferdselsprosjekter i Norge handler det om at partene skal dele risiko. I oljesektoren er big beautiful. I Norge har vi lang tradisjon for at kontrakter på tunneler er basert på enhetspriser. Vi må ikke gå i fella og lage totalentrepriser der all risiko skyves over på entreprenøren. Det kan komme til å gå på bekostning av kvaliteten, og det er farlig. Jeg så konsekvensen av å bruke totalentreprise på et vannkraftverk i Mellom-Amerika. Etter min mening var det for «Vi skal «trø tel» der andre rygger!» lite sikring. Det er best å dele opp pakkene, men rike, late byggherrer tilbyr stadig flere store pakker. Tendensen er tydelig. Store pakker krever mindre av byggherren, bare noen få kan gi anbud. Jernbaneverket valgte helt riktig strategi for den nye tunnelen i Holmestrand. Man delte prosjektet på fem kontrakter, og dette sikret en svært god konkurranse. – Vi har ikke fått tilført så mye fra utenlandske selskaper med unntak av tre store konkurser. Retningen er helt feil. Utlendingene har veldig store forskjeller på lederlønner og timelønnede. Det er dårlig for oss, her er det mer likt. Da får vi problemer med å rekruttere høyt kvalifiserte ledere. Og mens vi betaler en tunnelarbeider 300–400 kroner i timen, betaler utlendingene ca. 180 kroner. Lav timelønn er et konkurransefortrinn. Partene i næringslivet må skjerpe seg og kreve minstelønn på minst 300 kroner i timen. Jeg har tatt det opp, intet gehør. Dette vil opplagt motvirke sosial dumping. Og hvor interessert er en utenlandsk aktør i rekruttering og lærlingplasser i Norge? Med mange utenlandske entreprenører, klarer ikke kontrollmyndigheter og byggherrer å følge opp. – Byggherren må gjøre jobben sin! Utenlandske entreprenører slipper unna med forhold som ikke ville blitt akseptert hvis de var norske. Det er blitt vanskeligere å tjene penger på vegtunneler. Det er hard konkurranse og veldig høyt konfliktnivå på en del prosjekter. Det må endres. Til våren skal jeg i retten mot Statens vegvesen for første gang. Vi må klare å bli enige i prosjektet! Vi opplever beslutningsvegring. Det kan være stahet, mangel på kunnskap eller for lite handlingsrom. Frode Nilsen er som nordavinden, intens. – Men jeg er ikke noen sutrepave. Få med det! – Det måtte vel bli jobb i familiedynastiet for deg? – Tja. Tre av fire søsken er i LNS-systemet. Jeg var to år da det hele startet i det små, og som treåring husker jeg at jeg satt i førerhuset på hjullasteren med far og tok opp stein i fjæra. De leide ut maskiner til Vegvesenet. Og LNS har samarbeidet med LKAB i Narvik siden tidlig på 80-tallet. – Jeg jobbet i alle ferier som student med Steigentunnelen. Firmaets første vegtunnel og Nord-Europas lengste den gang. Anleggslederen ble syk, og jeg ble anleggsleder da jeg begynte på full tid. Et stort ansvar å lede 70 mann for en 27-åring. Nesten som å bli støpt fast i en betongblokk, kastet på sjøen og klare å svømme til land. Men jeg lærte utrolig mye. Nå er det noe annet å være en fersking. Jeg savner motet litt, at folk må våge. Da må det også være rom for å feile, sier Frode Nilsen. >> FAKTA Frode Nilsen Alder: 51 år. Sivil status: Gift, tre barn, sønn på 15 år og døtre på 17 og 19 år. Yrke: Adm. dir. i Leonhard Nilsen & Sønner i Vesterålen. Aktuell: Har startet «distriktskontor» i Oslo. 0 9 2 0 14 47