Transcript Last ned
LNS Nytt 1 Fredag 6.februar 2015 Årgang 5, nummer 1 Reisepolicy i LNS 7858 elementer montert i Holmestrandtunnelen. Side 6 LNS Saga Onsdag 4.2.2015 kl 16:30 var en stor milepæl på Sjøskogenentreprisen i Holmestrand. Da ble det siste av i alt Side 13 7858 betongelementer montert. Begivenheten ble feiret med bløtkake og sprudlevann. Mer side 11 Skråblikk fra Utsi Side 19 LNS Nytt 2 Fredag 6.februar 2015 Frodes hjørne Forbud mot opphold fremfor bomfestene under boring – misforstått HMS I Norge har vi hatt en lang tradisjon hvor det har vært tillatt med montasje av sikringsbolter og lading av tunnelsalver samtidig med boring. Det vil si at det mulig å fjerne alt løst materiale fra vegger, tak og stuff på en svært sikker måte. Dette har gjort at disse aktivitetene kunne utføres uten unødvendig tidspress. Montasje av sikringsboltene er blitt utført på en god og sikker måte. Ladingen er blitt utført på øvre del av salven mens nedre del av salven er blitt boret. En forutsetning var at minsteavstanden fra nærmeste ladede hull og til hullet som var under boring var 2,0 m og at det var et uladet hull i mellom. Bruk av emulsjonssprengstoff har redusert faren for uønsket detonasjon betydelig. Den som utførte ladingen fra korgen kunne fjerne eventuell løse steinblokker fra stuffen. Det var derfor svært trygt å utføre ladingen av nedre deler. Alvorlige ulykker på stuff har nesten ikke skjedd i de siste tiårene. Denne måten å jobbe på har gjort norsk tunneldriving til den sikreste og mest effektive i verden. Bransjen må si fra Statens vegvesen innførte et selvpålagt forbud på 1990-tallet hvor det var forbudt å oppholde seg fremfor bomfestene under boring av tunnelsalver. I klartekst betydde dette at montasje av sikringsbolter og lading under boring ble forbudt. Dette ble senere lempet på dersom man utførte en SikkerJobbAnalyse (SJA). Dette har fungert svært godt i mange år, men nå er dette innskjerpet igjen. Andre byggherrer har ikke hatt et slikt forbud. Nå vurderer Arbeidstilsynet å innføre et generelt forbud mot opphold fremfor bomfestene under boring. Og nå må bransjen kjenne sin besøkelsestid før det er for sent! Vi har en plikt til å si fra før vi gjør tunnelarbeidet til en betydelig farligere arbeidsplass enn det er i dag. Tidspress For mange uten tunnelerfaring kan det virke som at det er logisk at det må være bedre i et HMSperspektiv å utføre montasje av sikringsbolter og lading uten at boringen pågår. Byggherrenes anbud er stort sett kun basert på laveste pris. Entreprenørene med laveste pris får som regel kontrakten og ved laveste pris er som regel tidsfaktoren det aller viktigste. Det er da lett å se for seg det stresset som den som utfører montasje av sikringsboltene er utsatt for. Dette må gå fort. Sannsynligheten for å gjøre feil under montasjen er sterkt økende og ikke minst er det fare for å overse løse steinblokker. Hele stuffen må renskes før ladingen kan starte, dersom en skal vente til hele salven er ferdigboret. Igjen er det lett å se hvilket tidspress den eller de som rensker er utsatt for. Tidspress fører til stress, som igjen kan medføre at feil blir gjort. Løse steinblokker kan bli oversett og da er lading av salven er blitt en betydelig farligere operasjon. Hvorfor skal man endre noe som fungerer? Hvorfor ikke stole på den norske tunnelarbeiderens kompetanse og erfaring ? Som et paradoks kan det nevnes at Statens vegvesen tillater arbeide fremfor bomfester under langhullsboring! Dette er muligens den farligste arbeidsoperasjonen. Tenke nytt Vi må alltid strebe etter å gjøre tunnelarbeidene sikrest mulig. Det må være mulig at tunnelriggene leveres med utstyr som slår av bevegelsene på bommene dersom de kommer for nær eller over høyden på korgen. Tunnelarbeiderne kan f.eks. ha sensorer som gjør at bommen slås av dersom den kommer for nær. Brev til Arbeidstilsynet I LNS har vi hatt en arbeidsgruppe bestående av en del sentrale personer som har sett på problemstillingen. Dette arbeidet munnet ut i et brev til Arbeidstilsynet hvor vi henstiller sterkt om at et forbud om opphold fremfor bomfestene ikke innføres. Brevet er underskrevet av Hovedverneombudet og undertegnede. Kopi av brevet er også sendt til Utviklingskomiteen i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk som også jobber med saken. Så får vi håpe at fornuften seirer denne gangen. LNS Nytt 3 Fredag 6.februar 2015 Fra redaktøren Ny spalte – Skråblikk fra Utsi Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig og redaktør LNS Nytt har fått en ny fast spalte. Her blir det et skrått blikk på hverdagen i LNS og andre viktige begivenheter. Våre verdier; løsningsorientert, solid, uredd og godt humør blir fremtredende elementer. Fast spaltist er anleggsleder og revyartist i Austertana Odd-Einar Utsi. Her utgjør han, ifølge han selv, Norges minste administrasjon; 74 kilo fordelt på imponerende 168 centimeter. Han er godt kjent blant de fleste LNS folk (og andre folk) som en ordkunstner av rang. Han har levert den ene etter den andre gode historien om hverdag og fest ved anlegget i Austertana. Han evner å gjøre en påkjørt rype (fugl må vite) til en fantastisk historie, der han også får nevnt både at sjåfør NN er singel og litt om sin egen rypejakt fra svunnen tid. (LNS Nytt 9/14). En CAT 775 G er en vesentlig del av denne historien, noe som også ble lagt merke til av den norske forhandleren av disse maskinene. Da Austertana fikk sin egen hjertestarter, fikk vi servert den historien med en erotisk vri (LNS Nytt 1/14), noe som hever historien for noen av oss.. Sist, men ikke minst, har han gitt oss et innblikk i vårløsningen på anlegget i Austertana med god hjelp av metaforene Frode, Ståle og Ørjan. Eller var det omvendt? At vi har fått et inntrykk av de tre nevnte herrer ved hjelp av de bofaste anleggsfuglene Tjeld og Tjeldfrid og deres tre nyutklekkede fugleunger. (LNS Nytt 5/14) Han har også mer enn 40 års fartstid som revyartist, og er ifølge Kristian Figenschou (Hålogaland Teater) minst like artig som sin mer berømte bror Nils Utsi. De to mellomste Pappa Tjeld med den eldste LNS Nytt 4 Fredag 6.februar 2015 Hovedkontoret Endring av datoer for utbetaling av lønn På grunn av krav om endring i innrapportering til offentlige myndigheter (Ny Aordning), er vi forpliktet til å sende inn ansattes inntektsopplysninger til skattemyndighetene for hver måned, den 5. i påfølgende måned. Første gang vil være den 5.februar 2015. Derfor endres rapporteringsperiodene, dato for innsending av timelister og dato for lønnsutbetalinger. Timene innrapporteres hit etter følgende datoer: 01.jan. - 20. jan. sendes oss den 21.januar. Utbetales: 5. februar. 21.jan. – 20. feb. sendes oss den 21.februar. Utbetales: 5. mars. 21.feb. – 20.mar. sendes oss den 21.mars. Utbetales: 1. april. (p.g.a. påsken) OSV.. Det betyr at januar blir en kort måned, med litt færre timer enn en full måned, siden siste uka kommer på februar lønn. Fastlønnede vil få full måned slik som før. Det er derfor viktig at alle typer fravær for disse i perioden 21. – 31. rapporteres inn fortløpende. Eventuelle overtidstimer i perioden føres på neste måned. Fra februar og fremover vil det være 4 uker med i rapporteringsperioden. Oppsummert: Rapporteringsperiode Innleveringsfrist Utbetalingsdato hoved-lønn Utbetalingsdato fast forskudd 21. 21. 5. 15. – 20. (januar 2015: 1. til 20.) i hver måned i hver måned i hver måned All info om ansettelser, oppsigelser, endringer i arbeidsoppgaver og/eller sted må sendes oss fortløpende. Hilsen Hillgunn, Berit, Tone, Jan-Rune og Solveig på lønningskontoret Innkjøp Reinert Hovland, innkjøpssjef Innkjøpsavdelingen kan informere om at LNS har inngått avtaler med 3 nye samarbeidspartnere. Det er tegnet rammeavtale med Scandic Hotells AS Hertz Bilutleie Ramirent AS Disse avtalene vil bli lagt ut på LNS sitt intranett under fanen innkjøp. LNS Nytt 5 Fredag 6.februar 2015 Hovedkontoret Vi tillater oss å minne om retningslinjene for hvordan vi som ansatte i LNS skal oppføre oss ved bruk av sosiale medier på nett. Nettvett i LNS Følgende retningslinjer gjelder for bruk av sosiale medier: Når du er på internett skal du følge de etiske retningslinjene for LNS. Husk at all kundeinformasjon er taushetsbelagt. Som ansatt i LNS skal du ikke legge ut noe informasjon om kunder eller kundeforhold på internett. Heller ikke om konkurrenter og deres virksomhet. Tenk nøye gjennom hvilken informasjon om jobben du velger å «snakke» om på internett eller i nettsamfunn. Tenk nøye gjennom hvilke personopplysninger du legger ut om deg selv, kollegaer og andre. Ikke publiser bilder av andre uten å spørre om tillatelse. Respekter opphavsrett og andres åndsverk. Du kan ikke publisere andres materiale uten tillatelse. Overtramp av disse retningslinjene vil medføre skriftlig advarsel. LNS Nytt 6 Fredag 6.februar 2015 Hovedkontoret Reisepolicy i LNS I LNS er det vedtatt en reisepolicy som alle skal følge. Denne skal sikre at de ansatte kjenner til bedriftens økonomiske og kvalitetsmessige krav til reisevirksomheten, og det sikrer at reisevirksomheten blir planlagt og gjennomført på en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell måte. Reisepolitikken skal samordne virksomhetens kjøp av reiserelaterte tjenester, og påvirke alle som reiser i virksomhetens tjeneste til økt kostnadsbevissthet/-besparelse. Sikre at kvalitetsmessige og økonomiske krav bedriften stiller til reisevirksomhet blir oppfylt Skape klare regler for å oppnå enhetlig behandling av de reisende Når det er bestilt en flybillett, vil den ansatte alltid motta en SMS med bekreftelse på reisen. I bekreftelsen kommer det også fram følgende: Hvilken flyplass skal du reise FRA Hvilken dato og klokkeslett skal du reise Hvilken flyplass skal du reise TIL Hvilken dato og klokkeslett skal du ankomme I de fleste tilfeller bestilles det tur-retur billetter. Da vil det også komme informasjon om returbilletten i den samme SMS. Det skal da være info om: Den reisende er pliktig å lese hele SMS-bekreftelsen, og sjekke at alt stemmer. Den reisende er pliktig å varsle omgående, hvis det er noe med bekreftelsen som ikke stemmer. Den reisende er pliktig til selv å dekke eventuelle ekstrakostnader, hvis varsling ikke blir utført omgående. Hvilken flyplass den ansatte skal reise FRA på returen Hvilken dato og klokkeslett den ansatte skal reise i retur Hvilken flyplass den ansatte skal reise TIL på returen Hvilken dato og klokkeslett den ansatte skal ankomme, på returen I slike tilfeller tar den ansatte kontakt med sin formann / anleggsleder. Om han ikke oppnår kontakt må han ta direkte kontakt med bedriftens reisebestiller. Om en ansatt av ukjent årsak, bestemmer seg for ”ikke å benytte seg av” utreisen på en allerede bestilt billett, er den ansatte pliktig å informere sin overordnede om dette, som igjen informerer bedriftens reisebestiller. LNS Nytt 7 Fredag 6.februar 2015 HMS En mer utrygg verden Torgeir Kristiansen, HMS leder Som HMS leder abonnerer jeg på nyhetsbrev fra en rekke aktører i Norge. Fra Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) mottar jeg stadig nyhetsbrev om det økte trusselnivået i Norge. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) er også aktive i media med informasjon om det økte trusselnivået. Vurderingen av trusselnivået består av mange parametere, men det interessante for ansatte i LNS er hvordan dette innvirker på vår drift. Vær årvåken Ved en økning i trusselnivået settes det i verk en rekke tiltak i alle statlige etater, og en rekke bedrifter i Norge. I hovedsak handler mange av disse tiltakene om bedre kontroll på hvem som har adgang til områder, og at kontrollen av vareleveranser intensiveres. For LNS sin del betyr dette at vi må ha bedre kontroll på at uvedkommende ikke har tilgang til, eller kommer inn på våre anleggsområder. Våre anleggsområder er stengt av med gjerder og det er satt opp skilt om at det er adgang forbudt for uvedkommende. Likevel opplever vi at «uvedkommende» forviller seg inn/tar seg inn på anleggsområdene våre. I hovedsak er dette folk som er nysgjerrige på utbyggingen som vil se på hvor langt vi er kommet. Vær derfor årvåken på om folk tar seg inn på anleggsområdene våre. Uvedkommende skal straks vises bort fra anleggsområdet, og her har alle ansvar for å bidra. Sørg også for å kontrollere at sikkerhetsbarrierer er på plass og i orden, og at alarmer virker som de skal. Intensivering av tilsyn fra DSB Så langt i år er det sendt ut to sikkerhetsmeldinger vedrørende forvaltning av eksplosiver. DSB lover et intensivert tilsyn med ervervsinnehavere i 2015. LNS skal derfor forvisse seg om at vi følger regelverket til punkt og prikke, og at vi har 100% kontroll med lagerbeholdning og forbruk. Vær derfor pinlig nøye med «bokholderiet» slik at DSB kan forlate tilsyn ved LNS sine anlegg med smilende og med tommelen opp. Har du kontroll på alt på ditt anlegg? Bilde fra første sprengning i Alta LNS Nytt 8 Fredag 6.februar 2015 KS Intern revisjon Torill Monsen Abelseth, miljø- og kvalitetsleder I uke 5 i år utførte Miljø og Kvalitetsavdelingen to interne revisjoner. Den ene ble avholdt i Ballangen, der vi tar ut dolomitt for Franzefoss Miljøkalk og den andre ble gjennomført på Bjarkøyforbindelsen utenfor Harstad.Torgeir Kristiansen var med som observatør for å sike fokuset på HMS. Fokusområder i år er økonomistyring, maskinstyring, dokumentert opplæring, innkjøp og miljøstyring. LNS skal sertifiseres mot ISO 14001, og dette blir gjennomført i uke 11 og alle anlegg som blir berørt får beskjed. På Bjarkøy reviderte vi både LNS og LNS Saga (UE). Noen funn ble gjort, men vi ser forbedringer og fokus på ytre miljø og kvalitetsstyring. Vi observerer også at alle er nøye med bruk av verneutstyr. Ryddigheten på anlegget, gjør at vi sitter igjen med et godt inntrykk. Fra Bjarkøyforbindelsen Forbedringer Felles for begge anleggene er at de må ha større fokus på ryddighet på verkstedet. Dette er et område maskinavdelingen jobber med og det vil i løpet av året komme en felles standard for hvordan et LNS Verksted skal se ut. Alle maskinene skal bære synlig LNS logo og intern nr. Alle maskinene skal ha skjema for dokumentasjon for daglig utført vedlikehold. Dette ser vi de fleste anleggene sliter med. Alle maskinførere har rutiner for å sjekke maskinen før den startes opp, men utfordringen er å dokumentere det. Vi må bli flinkere til å registrere arbeidsordrer i Info Easy. Alt vedlikehold, service eller annet arbeid skal registreres på maskinen. Dette gjelder også om det er andre enn LNS som utfører arbeidet. Men som nevnt tidligere ser vi mye positivt og med stor glede ser vi at LNS Saga tilpasser deg mer og mer vår drift. LNS Nytt 9 Fredag 6.februar 2015 Våre ansatte Tom Ranseth i Alta - ”Brenner” for HMS Jeg er relativt nyansatt HMS/KS leder i Alta, og jeg har jeg fått et innblikk i anlegget her i Alta, og jeg er storfornøyd med jobben her, og alle de gode kollegene. I skrivende stund ser vi så vidt sola over fjellan, men foreløpig merker vi ikke noe forandring i temperaturen her. Med -20 og en hylende vind utenfor frister det ikke mye med uteaktivitet for øyeblikket. Kalde utfordringer Akkurat nå er jo temperaturen det som er verst med tanke på hvor temperaturavhengig sprutbetongen er. Det er jo bestandig utfordringer med å jobbe i lave temperaturer, men det er flinke folk her som vet hva de holder på med, og utfordringer er til for å overvinnes. Arbeidet ved anlegget går fremover og vi regner vel med det første av to gjennomslag i midten februar om alt går som planlagt. Gode kolleger Ellers så har det jo vært en del utfordringer for en fersking å sette seg inn i, men med den kjempegjengen som er på kontoret her i Alta har det gått over all forventing. Har jo 20 års bakgrunn fra anleggsbransjen som ballast så litt har man jo vært igjennom. Det har blitt en del anlegg opp gjennom årene, forskjellige kraftutbygginger her hjemme og på Grønland. Jobb og skole Men så kom det familie og barn i bildet og anleggslivet ble lagt vekk til fordel for industrien i Glomfjord hvor jeg bor. Tok fagbrev innen kjemi og jobbet hos Hydro og senere REC. Begynte på samlingsbasert teknisk fagskole innen TIP mens jeg var i REC systemet, og så jo som mange andre en fremtid i solcelle industrien. Da dette ble lagt ned var det bare å begynne å se seg om etter noe annet, og jeg søkte meg til Sydvaranger Gruver. Begynte som laster der oppe i 2012 og fullførte skolen mens jeg var der, gikk turnus i 14/21 så skolearbeidet gikk bra ved siden av jobben. Men det hadde ikke latt seg gjennomføre uten ei kone som tok seg av familien. Man melder seg litt ut fra det meste mens det pågår, var det ikke jobb så var det skolearbeid så det var utrolig godt å bli ferdig med dette vinteren 2014. Trives i anleggsbransjen I og med at det bestandig har vært denne bransjen jeg har trivdes best i, ble det òg utgangspunktet for hovedoppgaven min hvor jeg tok for meg temaet «HMS innen gruve og anleggsbransjen» Så da det ble utlyst stillinger innen dette hos LNS søkte jeg, og var heldig og fikk en av disse. HMS er et godt verktøy, MEN det må brukes rett, og jeg ser virkelig frem til å få jobbe i den bransjen jeg trives best i og med noe jeg brenner for. Jobbet for LNS tidligere Er jo ikke helt fersk i LNS systemet egentlig, fra 1985 frem til 1997 kjørte jeg hjullaster på LKAB i Narvik når jeg hadde fri eller var hjemme, og har bare positiv erfaring med LNS fra denne tiden. Og da jeg ble spurt om å dra til anlegget i Alta var jeg ikke sein om å takke ja til dette. For selv om jeg har vokst opp i Narvik så kommer jeg opprinnelig fra Alta traktene, så det ble jo nesten som å komme hjem. LNS Nytt 10 Fredag 6.februar 2015 Våre ansatte Avverget katastrofe i tunnel Bjørnar Olsen, maskinsjef Våre trekkvogner kjører land og strand med tunge lass, og sjåførene har flere utfordringer de må takle underveis. I disse dager står de værfast både i Finnmark og i Nordland og venter på bedre vær og føre for å komme dit de skal, med utstyr som skal leveres på de ulike anleggene. At de vet hva de gjør og kan sine ting, er sjåfør Norulf Kaspersen et godt eksempel på. Han opplevde enhver sjåførs mareritt for noen uker siden da han fikk brann i bilen inne i Korgfjelltunnelen. Norulf gjorde alt riktig i denne svært dramatiske situasjonen. Parkerte bort fra trafikken og stoppet motoren, fikk slått av hovedbryteren for all strømforsyning og fant frem brannslokningsapparatet. Med dette fikk han slokket brannen og avverget en katastrofe. Årsaken til brannen var et eksosrør som løsnet og eksosvarmen gikk inn under bilen i stedet for ned i bakken. Norulf har jobbet i LNS som trekkvognsjåfør i 20 år, og sier at det som er viktig er å holdet hodet kaldt og ikke blir redd. Denne bilen har en utvending slange montert, og det var denne han brukte for å slukke brannen. Ifølge verkstedsansvarlig Ken Hansen var bilen reparert og på veien igjen etter kort tid. Det er all grunn til å tro at han dermed avverget en svært vanskelig og dramatisk situasjon, både for selv, men også for andre trafikanter på tur inn og igjennom Korgfjelltunellen denne dagen. Honnør til Norulf! Her er et bilde fra transporten av TBM-delene til anlegget i Røssåga LNS Nytt 11 Fredag 6.februar 2015 Prosjekter – Sjøskogen Nå kan du snart kjøre tog i 250 km /t forbi Holmestrand Ruth Haug, prosjektdirektør sør og Roy Arnt Erlandsen, anleggsleder I løpet av januar 2015 er første halvdelen av anlegget Sjøskogen, totalt 4 km 133m2 tunnel, med tverrslag og nisjer overtatt av Jernbaneverket. I slutten av januar ble det gått ferdigbefaring 23.1 og anlegget ble overtatt med mindre justeringer. Vi kan se tilbake på en godt gjennomført jobb uten fraværsskader. Jernbaneverket gir oss skryt for utførelse og sluttresultat, og det liker vi å høre. En stor takk til alle involverte for en godt utført jobb. Et godt samarbeid med LNS Saga har gitt kapasitet og erfaring i etterarbeid og elementmontering. Honnør til anleggsledelsen, Stein Erik og Dag som gjennomførte overtagelsen. Dette har gitt oss mange erfaringer som vi tar med oss videre i LNS. Neste overlevering er i slutten av mars – og det ligger mye arbeid foran oss. 1793 trailere Elementene og prosessen rundt montering av disse er svært godt gjennomført. Elementene er levert av Spæncom, Ålborg i Danmark. Transporten fra Danmark har gått med ferge på 1793 trailere. Vekten på veggelementene er 7 tonn, og takelementene 6 tonn. 250 km/t Prosjektet er ferdigstilt til juli 2015. Holm – Nykirke er en dobbeltsporet jernbanetunnel dimensjonert for 250 km /t-noe som krever høy kvalitet og spesielle løsninger. Elektro installasjonene er kraftig dimensjonert, tekniske rom er store som hus plassert i enda større fjellhaller. Finish og krav til vannsikring er også av høy kvalitet. LNS Nytt 12 Fredag 6.februar 2015 Oslokontoret En statusrapport fra distriktskontoret i Oslo Ruth Haug, prosjektdirektør sør Kontoret ikke stort, men vi har godt med møterom og dermed stor kapasitet. Det har LNS oppdaget og nå er kontoret faktisk smekk fullt. Vi har 5 kontorplasser og i skrivende stund er de alle besatt og lånt ut opptil flere ganger. Dvs det er 5 personer som har sin faste plass her, i tillegg huser vi maskinmøter, styremøter, kundemøter, ansettelses-prosesser, lørdagsmøter og anbudsprosesser. Resepsjon er betjent med to svært trivelige og hjelpsomme karer og kantinen stiller opp med mat og stell ved bestilling. For de aktive er det også tilgang på treningsrom i kjeller’n. Nye medarbeidere her i distriktet er prosjektleder Rolf Bjørkeslett og stikningssjef Gunnar Steen Kristensen, begge ansatt fra januar 2015. Rolf Bjørkeslett Ansatt som Prosjektleder i Sør. Kommer fra offshore miljøet med tung erfaring innen prosjektledelse, kontrakt og kostnadsoppfølging nasjonalt og internasjonalt. Er allerede godt i gang med tilbudsprosesser E6 Helgeland og i Sør Norge. En sprek 59 åring med ski og friluftliv som interesse og bosatt på Maura, sentralt i forhold til Gardermoen. Gunnar Steen Kristensen Ansatt som stikningssjef i LNS. Har erfaring fra flere entreprenørselskaper og skal ivareta og utvikle et stikningsfaglig miljø i LNS. Det vi si at han skal ta tak i teknologien, utstyr, ressurser og faget. Han vil farte en del rundt i starten, bli kjent med anleggsledere og stikningsfaglige medarbeidere, samhandle med blant annet maskin og IT. Gunnar er 32 år, opprinnelig fra Kristiansand, men bosatt i Oslo. Velkommen til LNS. LNS Nytt 13 Fredag 6.februar 2015 LNS Saga Full fart på Island Gudmundur Thordarson, LNS Saga Bedriften i Island har vokst med rakettfart siden etableringen i 2013. Da undertegnede startet 1. august 2014, var det 8 ansatte på hovedkontoret og i den Islandske avdeling, og 190 ansatte i norske prosjekter. I dag arbeider 46 personer på prosjekter på Island og på kontoret ekskl. underentreprenører. I norske prosjekter er nå 253 ansatte og med Island er har LNS Saga nærmere 300 ansatte. Medarbeiderne i LNS Saga er generelt flinke og har god arbeidsmoral og har godt humør på jobb, og vil føler at vi er en stor «happy family». Noen av de ansatte på kontoret på Island. I moderne julegensere. Antall ansatte siden oppstarten Anbud og kalkulasjon 19. august 2014 leverte vi i første anbud på Island og vant konkurransen med utbygging av Hellisheidi geotermalkraftverk. I november i fjor leverte vi anbud nr.2 og vant konkurrensen for varelager- og kontorbygg til importør av frukt, Hagar, på Island. Fordeling nasjonaliteter Siden da har vi levert i 2 anbud, den ene var fryselager for Eimskip, hvor vi endte på en hederlig 2.plass av 5 deltakere og det andre anbudet var mekanisk montasje av renseanlegg for Nordural, aluminium smelter, hvor byggherren takket nei til alle tilbud som var høyere enn hans budsjett. Flere store prosjekter kalkuleres for tiden Vi jobber med 2 store anbudsprosjekter for Landsvirkjun på ny geotermal kraftstasjon og damprørlegging til Teistareykir kraftverk. Tilbud skal leveres 19. og 26. februar. I tillegg er vi prekvalifisert til å delta i 2 større prosjekter, den ene er ny støpehall for Nordural aluminium smelter, tilbud skal leveres 26. februar og det andre er utbygging av den Blå Lagune ved Grindavik, tilbud skal leveres medio mars. LNS Nytt 14 Fredag 6.februar 2015 LNS Saga Full fart på Island forts. Ny støpehall for Nordural, 6000m2 Hotell utbygging ved den Blå Lagune HMS & KS Prosjektene kjører seriøs HMS forebygging med mål om null fraværsskade. Ledelsen gir 100% støtte til forebygging av hendelser og personskader. Ingen skader eller fraværsskader har oppstått og vi erkjenner at det er mulig. Last Planner System, LPS Vi har etablert og satt i drift «Last Planner System» som er tilpasset entreprenørbransjen og er del av «Lean Management» som har Toyota brukt siden rett etter 2.verdenskrig 1948. Hellisheidi prosjektet har satt systemet i drift og vi forventer å få stor utnyttelse og forbedring. Dette systemet er et hjelpeverktøy og vi har forventninger om at med rett forbruk og deltakelse, kan vi bl.a. forbedre produktivitet, finne årsaker til hvorfor man ikke når frem med sine forventninger og planer og hjelpe oss med å sette i gang riktige tiltak. LPS tavler ved plasskontoret Hellisheidi kraftverksutbygging for Orka Natturunnar. Tross den gode høst i fjor, har vinterstormer og snø har satt sitt preg på prosjektene oppe i 400m høyde, hvor man jobber med graving og fundamentsarbeid. Vi startet i sluttet av september med gode forhold, og er dessverre forsinket med 6 uker i forhold til planen. Noen aktiviteter kjører uavhengig av værforhold, det er sveising av rør, fabrikasjon av ståldeler, og pre-fabrikkerte betongelementer, armering og forberedelser av forskaling. LNS Nytt 15 Fredag 6.februar 2015 LNS Saga Full fart på Island forts. Vi har satt opp plan til forsering å innhente forsinkelser i løpet av våren. Hovedmilepælen i prosjektet er 1. januar 2016 når byggherren skal ta i bruk dampen til økt El. produksjon. LNS Saga gjør nødvendige tiltak for å levere til rett tid. Ledelsen på prosjektet har vært forsterket for å sette fokus på fremdrift og forseringstiltak. På prosjektet arbeider nå 26 egne ansatte og 13 fra underentreprenører. 44-manns boligrigg er tatt i bruk med 22 beboere på plassen. Riggplassen med 44mann boligrigg, kontor og skisenter. Prefab armering til plasstøpte fundamenter Korngardar varehus og kontorbygg for Hagar. Kontrakt var signert 3. desember i fjor, og jordarbeidet startede med graving i uke 50. Første betong var støpt i fundamenter 26. januar. På plassen er 3 egne ansatte som ledere og 13 fra underentreprenører, graving og betongarbeid. Vi har ansatt VMS fra Latvia til betongjobben. Ellers arbeider vi med innkjøp på større materialepakker, vi har avtalt 260 tonn stålleveranse med Ruukki Lithuania og arbeider videre med innkjøp av ytterveggpaneler, takplater m.v. Betongpakken skal stå ferdig 1. juni i år, hovedmilepælen er så 1.august i år. Foreløpig skal vi kun levere råbygget med taktekking og yttervegger, uten porter, vinduer og indre fer- Fundamentstøping LNS Nytt 16 Fredag 6.februar 2015 LNS Saga LNS Saga på Bjarkøyforbindelsen Halfdan Thorir Markusson, LNS Saga Den 31.oktober i 2013 ble LNS Saga en realitet. Det er det 16. selskapet som er etablert under LNS paraplyen. LNS Saga involvert i flere prosjekter i Norge hvor firmaet fungerer som underentreprenør for LNS og de har også et stort prosjekt på Island for Reykjavik kommune. LNS Saga er underentreprenør til LNS i Bjarkøyforbindelsen og har ansvar for veg i dagen, sjøfylling og etterarbeid i tunnel. LNS Saga har jobbet med pilotveg i retning av påhugg og sprengning for forskjæring slik at LNS kan starte driving av tunnel. Vi har hatt del utfordringer med manglende maskiner og endrede forutsetninger mht. mengde av myrområde. Tross utfordringer, med entusiastiske medarbeidere og underentreprenører og en løsningsorientert byggherre, nærmer vi oss oppstart av tunnel driving. Det ser ut som det LNS Nytt 17 Fredag 6.februar 2015 Sporty medarbeidere Helse og livsstil i 2015 2015 til friluftslivets år, der formålet er å fremme det naturvennlige friluftslivet og allemannsretten, og styrke medlemsorganisasjonenes arbeid med å gjøre friluftsliv tilgjengelige for folk flest. I LNS vil vi dette året å sette helse og livsstil i fokus . Målet er å øke kunnskapen om trening, helse og kosthold blant ansatte i LNS. Vi ønsker å motivere ansatte til å øke aktivitetsnivået og være bevisst i forhold til kosthold og mat Det vil si at vi oppfordrer våre ansatte til å være fysisk aktive og ta i bruk naturen til aktiviteter. Gjennom året vil vi ha flere aktivitet mot dette. Treningsdresser Alle ansatte har fått mulighet til å kjøpe tekniske treningsdresser med LNS`farger og logo til en subsidiert pris. Holmenkollstafetten I mai i år skal vi delta på Holmenkollstafetten i Oslo, og vi oppfordrer anleggene til å stille lag. Vi forutsetter at hver og en tar ansvar for den fysiske formen for sin etappe. Ut i naturen Vi oppfordrer våre ansatte ute på anleggene å ta i bruk naturen. De aller fleste anleggene våre er plassert uten allfarvei med store muligheter for turer i fjell og hei. Trening på brakka Alle anlegg har treningsrom eller annet opplegg for trening. Noen anlegg har kjøpt inn sykler for bruk trening ute. Treningsplakater med øvelser vil sendes ut til alle anlegg. Kurs kosthold og trening BHT kan gi undervisning om kosthold og trening, mer informasjon om dette og bestilling av kurs gjøres ved å sende mail til: [email protected] LNS Nytt 18 Sporty medarbeidere Fredag 6.februar 2015 LNS Nytt 19 Fredag 6.februar 2015 Skråblikk fra Utsi Sangen om den røde rubin - og andre rubiner For ganske nøyaktig 60 år siden, satte han Agnar Mykle sæ ned for å skrive en bok. Han ga den titteln «Sangen om den røde rubin». Det va aldeles ikke en sangbok, sjøl om det ble mye skrik og skrål da den kom ut i 1956. Nei, her slapp han Mykle sæ laus i fri dressur i et tema som på den tida kun ble kviskra om i dølgsmål. Her ble det gjedd grundige skildringa av sex, samliv og øvrige relasjona mellom mann og kvinne. Hovedpersonen i boka hadde han Mykle gjedd det norrøne navnet Ask Burlefot. Han Ask studerte økonomi i Trondheim, men klarte i likhet med dagens studenta å kombinere studian med å pleie omgang med sine kvinnelige medstudenta. Det høre med til historia at allerede før han fikk det første stipendet, så hadde han gjort to kvinnfolk gravid. Den ene, ho Gunhild, trua sågar med å etterlyse han via lokalradioen, for det at han hang etter med farsbidraget. Det e klart at det måtte bli bråk av en sånn bok som det her. Allerede etter 40 av de totalt 350 sidan va kristenfolket fast bestemt på å anmelde forfattern, og i neste omgang sørge for å forby hele styggheta. Dem klarte naturligvis ikke å la være å lese videre, dem sku da ha et skikkelig grunnlag for anmeldelsen må vite. Det gikk selvfølgelig fra galt til verre. Da dem kom frem til beskrivelsen av kordan han Ask sjekka opp ho Wilhelmine, og ho lot sæ ta ståanes under et epletræ allerede første kvelden, va det ingen tvil. I tillegg til svinprat på trøkk, dreiv man her å blanda tissetøy rett under et træ med etanes frukt. Her skulle både sedeligheta og Mattilsynet få nokka å henge fingran i! Joda, det ble et frøktelig lurvelæven kor boka blei forbudt, og han Mykle ble erklært for å være en svinkaill som aldri burde få skrive ei bok mer. Det hele roa sæ etter hvert ned, og etter ett år oppheva høyesterett dommen mot både boka og forfattern. Det e vel ikke mere enn rett og rimelig at vi i LNS markere det her 60 års-jubileet på våres måte. Med våres egen Ask Burlefot, han Frode i spissen ska vi nu til med å utvinne rubiner på Grønland. Nu vil æ bare understreke at æ ikke har nokka grunnlag for å trekke parallella mellom de to nevnte heltan! Riktignok har dem begge studert i Trondheim, men det finnes ingen, og æ gjentar ingen indikasjona på at han har lagt etter sæ ei sloga med uforsørga unga i Stiftstaden. Ei heller har æ hørt den minste antydning om at han har drevve å hadd sæ under frukttrærn der nede, uansett stilling. Han syng jo ikke så mye, han Frode, så vi kan ikke regne med at det blir nån ny «sang om den røde rubin». Vi har imidlertid sedd bilda av nån skjønnheta iført det som om et halvtårs tid blir ferdigprodukte våres på Grønland. Joda, fikk man tredd på dem en strikkalongs, så kunne man nok alltid ha bedd de tøttan med ut på en spasertur i Nuuk sentrum. Personlig har æ aldri vært på Grønland, men det går forlydender om at dem e et svært imøtekommende folkeslag. Vet ikke om det stemme, men det sies at når du stikk innom på kaffebesøk der så får du ikke servert småkaka til kaffen. Nei, her blir du av husbond sjøl kommandert inn på kammerset for å nyte godt av det frua i huset har å by på! Det blir visstnok tadd som en fornærmelse hvis du avslår tilbudet. Man må med andre ord være godt rusta for å klare en «12 / 9 turnus» på det her prosjektet. Akk ja, det e nok mye bra på Grønland, men epletrær det har dem altså ikke. LNS Nytt 20 Fredag 6.februar 2015 Siste side En biskop e kommen tel ei bygd før å holde preiken i den lokale kjerka Mens han rusla rundt før å leite ætte posthuset møte han på han litje Per - Kan du førtælle mæ kor posthuset e ?? Han litje Per førklare han veien - Mange takk ...sa biskopen - Veit du... æ syns at du skal komme tel kjerka i kveld - så skal æ førtælle dæ korsen du skal komme tel himmeln - Å det skal DU få mæ tel å tru - som ikkje klare å finne veien tel posthuset en gong..! Verneutstyr: Åndedrettsvern Anne-Kristin Knutsen Undersøkelse og tilpassning av åndedrettsvern Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) har vist at det er svært stor variasjon i hvor godt ulike masker beskytter brukeren. Eksempelvis har vi funnet at enkelte av de hyppigst brukte maskene kun beskytter 40 % av brukerne. Mens det i 2015 kun er en anbefaling å gjøre masketetthetsmålinger, er nye ISOstandarder under utarbeiding, noe som vil medføre krav å utføre dette i fremtiden. Rutinemessige masketetthetsmålinger i bedrifter som benytter åndedrettsvern kan dermed bli et faktum. For å ha effekt av åndedrettsvern er det viktig at alt skjegg rakes rundt der masken skal sitte mot ansiktet. Redaktør: Brita Erlandsen Neste utgivelse: 16. mars 2015