Verdigheten er viktigst

Download Report

Transcript Verdigheten er viktigst

25
KristiansandAvis
ØKONOMI
Vil hjelpe innsatte ut i jobb:
Verdigheten
er viktigst
Det viktigste for innsatte som skal ut i samfunnet igjen, er å finne tilbake til verdigheten i eget liv, sier Paul Håkon Scheie fra
Kriminalomsorgen i Kristiansand.
Mai Linn Opseth Tronstad
[email protected]
Telefon 38 69 99 99
KRISTIANSAND: - De jentene og
guttene som klarer seg best når
de kommer ut fra fengsel, er de
som klarer å ta tilbake verdigheten og selvrespekten. Mange
innsatte føler skam og uverdighet, forteller Paul Håkon Scheie,
tidligere fengselsbetjent og nåværende miljøterapeut ved Solholmen overgangsbolig.
Vi treffer Scheie på en samling
for sosiale entreprenører i Sørlandet kunnskapspark. En sosial
entreprenør tar tak i et bestemt
samfunnsproblem, for å etablere en ny løsning med sosiale resultater og levedyktig økonomi.
Nytt prosjekt
Scheie er prosjektleder for tilbakeføringsprogrammet «Verdighet ved verdiskapning». Programmet, som har forankring
i kriminalomsorgen, er ennå i
planleggingsfasen, men har etablert en styringsgruppe med ledere fra offentlig forvaltning.
- I disse dager jobber vi med
å knytte til oss samarbeidspartnere innen næringslivet,
og med å få en enda tydeligere
forretningsmodell. Programmet
handler om å knytte ressursper-
soner opp til innsatte. Gjerne
gjennom frivillige organisasjoner, men også gjennom personer eller grupper som driver organisert hjelpearbeid, forklarer
Scheie.
«Verdighet ved verdiskapning» søker også potensielle
arbeidsgivere som våger å ta en
risiko i forhold til å ansette tidligere innsatte, samtidig som de
blir tilbudt en veiledningspakke
med oppfølging.
- Til nå har vi veldig forskjellige erfaringer med arbeidsgiveres syn på dette. Stormberg
er en av dem som har profilert
seg positivt, mens andre er mer
skeptiske, sier Scheie.
Han påpeker at når soningen
er over, opphører Kriminalomsorgens ansvar.
-Da må noen ta stafettpinnen
videre. Vi har kommet et stykke
på vei, overgangsboligene er et
viktig verktøy, men vi har enda
et stykke å gå, sier Scheie.
Økonomiske utfordringer
Ved siden av jobb, tar han et
masterprogram i samspill og ledelse ved BI. I forbindelse med
oppgaveskriving, har han gjort
en rekke dybdeintervjuer med
tidligere innsatte.
- Jeg prøvde å finne fram til
de største utfordringene ved å
POSITIVE TIL SAMARBEID: Greta E. Birkeland (f.v.) og Paul Håkon Scheie fra Kriminalomsorgen og Anne Hilde Hals fra
Livsglede for Eldre har snakket løst om et samarbeid hvor tidligere innsatte kan kles opp som «gule engler» og jobbe
for Livsglede for Eldre.
komme tilbake. Før hadde vi en
misforstått taushet rundt dette
med å være i fengsel. Etter endt
soning stod gjerne personen
alene utenfor murene med en
søppelsekk og to-tre hundre
kroner i hånda. Vi har kommet
litt lenger i dag.
Scheie mener likevel tiltakene
bør begynne enda tidligere enn
i den såkalte «glippsonen» som
innbefatter siste del av soningen.
- Vi bør begynne allerede når
de kommer inn. De har alle individuelle behov og utfordringer,
for eksempel i forhold til jobb,
bolig og økonomi. En av utfordringene som går igjen er gjeld.
I noen tilfeller kan man lage en
nedbetalingsplan med kreditorer. I andre tilfeller gjelder det
privat gjeld, som ikke er lett å få
gjort noe med. sier Scheie.
Gule engler
En av dem som holder foredrag
på seminaret, er Livsglede for
Eldre. Underveis får Scheie en
idé:
- En tanke slo meg da jeg hørte på dere; hva om vi hadde gitt
noen av gutta på overgangsboligene gule t-skjorter med Livsglede for Eldre på, og lot dem
jobbe frivillig for dere? Det synes jeg høres spennende ut.
Anne Hilde Hals, daglig leder
i Livsglede for Eldre synes ideen
er god.
- Det passer rett inn i et nytt
prosjekt vi kaller «Livsglede
Handyman». Tanken bak det
er at mange eldre ikke vil vedgå
at de er ensomme eller trenger
besøk. Det de derimot synes er
greit, er å få besøk av en handyman som kan hjelpe til med et
eller annet, selv om kaffekoppen er det aller viktigste, svarer
Hals.
- Jeg tror det ville være en
vinn-vinn-situasjon som kunne
skape en positiv synergi mellom
begge parter. Vi har lyst til å se
på denne muligheten til å knytte
et samarbeid, sier Scheie.
Slik lykkes sosiale entreprenører
- Klarer man å kombinere det
sosiale engasjementet med en
forretningsmodell som funker, har man funnet en vinnermodell, sier Katinka Greve
Reiner.
Du husker henne kanskje
som jurymedlem i TV2s program «Skaperen». I dag er hun
ansvarlig for Ferd Soisiale Entreprenører, som jakter søkere
fra hele landet. Ferd hjelper
noen av disse med kontakter og økonomisk støtte til å
få virksomheten opp og gå.
Fredag var Greve Reiner i Sørlandet kunnskapspark for å inspirere, informere og snakke
med sosiale entreprenører fra
Sørlandet. Salen var fullsatt
av nærmere 40 deltakere fra
INSPIRERTE: Katinka Greve Reiner besøkte Sørlandet kunnskapspark
fredag, hvor hun inspirerte sørlandske sosiale entreprenører gjennom
foredrag og samtaler.
eksempelvis Livsglede for Eldre, Flipside, Jegersberg Gård,
Abelo og Etablerersenter Vest-
Agder (EVA).
Definisjonen på en sosial
entreprenør er ifølge Geir
Hammersmark, prosjektleder
i Innoventus, en person som
bevisst tar tak i et bestemt
samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. De drives av
det å skape sosiale resultater,
og er opptatt av å organisere
aktiviteten rundt løsningen sin
på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt».
Men hvordan lykkes man
med sitt prosjekt?
Greve Reiner understreker
hvor viktig det er å få prosjektet til å gå rundt, få inn penger du kan styre selv og å vise
til målbare resultater for å få
støtte. I løpet av året får Ferd
inn noen hundre søknader. De
plukker ut om lag 20 de går
nærmere inn i. Av dem velges
to-fire som får oppfølging og
inngår i Ferds portefølje, som
til enhver tid inneholder åttetolv sosiale entreprenører.
- Det er vår store sorg at ikke
flere dukker opp på dette markedet, vi har ikke kapasitet til
å hjelpe alle som trenger oss.
Men søkere kan lære mye på
veien, selv om ikke de blir
med videre, sier Greve Reiner.
Et råd hun ofte gir til entreprenørene er «slutt å jobbe
med aktiviteten, begynn å
jobbe med strukturen rundt».
- Det vil gagne de fleste å
diskutere ideen, hvor de kan
få støtte og å jobbe med kontaktnettet sitt, avslutter Greve
Reiner.