Transcript Hvorfor lykkes noen skogsentreprenører?

SKOG OG TRE 2011
– Hvorfor lykkes noen entreprenører
mens andre sliter hele tiden, spurte Klas
Norin fra svenske Skogforsk. Og ga selv
en del svar.
Hvorfor lykkes noen
skogsentreprenører?
– Vi gikk ut til ti entreprenører. Ikke de ti største, men de mest lønnsomme.
Vi spurte hva kunne vi lære av dem, fortalte Klas Norin fra svenske Skogforsk på Skog og Tre.
Av Per Fossheim
– Det første vi la merke til var at de hadde
god egenkapital. Enkelt sagt betyr det at de
låner lite penger. Låneopptak påvirker maskinbytter, som ser ut til å ha stor betydning
for den økonomiske driften av selskapet.
Nesten ingen bytter på grunnlag av driftskalkyler, i stedet bytter de etter følelsen. Det kan
være kostbart, mente Klas Norin.
– Ved maskinbytte er det viktig å tenke
på at avdragene skal betales. Greide du ikke
avdragene på den gamle maskinen, hjelper
det ikke at selgeren lager nye kalkyler som
10
ender med at du har råd til en nyere maskin
dersom inntjeningen er den samme. Hos
de framgangsrike entreprenørene finnes det
heller ikke firehjulinger parkert hjemme i
garasjen. De investerer forsiktig, men kjøper
det de trenger, sier Norin.
Lederen må gå foran
Planleggingen av skogsdriftene er et annet
viktig punkt. Dårlige kart og uklare driftsavtaler avslører manglende kompetanse i bedriften. Skal man lykkes må denne kunnskapen
skaffes, helst ved å ansette medarbeider som
har den. De mest lønnsomme entreprenørene planlegger alt ned til minste detalj, fra
stikkveger til reservedelslager, alt er planlagt.
For eksempel har bedrifter som har ansatt
mekaniker mindre stans som skyldes tekniske
problemer.
– I tillegg har de som lykkes fokus på trivsel
og produktivitet. Hvordan gjør de det? Svaret
er at lederne må engasjere seg og gå foran
med et godt eksempel selv, poengterer Norin.
Dårlig forhandlere
– De fleste entreprenører er totalt håpløse
som forhandlere. De kommer gjerne til oppdragsgiver og spør, hva får jeg? De har ingen
ting å legge opp på forhandlingsbordet og
trenger kunnskap om forhandlingsteknikk.
6 - 2011
SKOG OG TRE 2011
Vi har satt fokus på dette og mener det har
hjulpet. De beste entreprenørene jobber ikke
til dårlige priser. De forhandler og sier nei om
det er for dårlig, sier Norin. Han tror ingen
i denne bransjen har valgt jobben fordi de
elsker papir og tallbehandling.
– Entreprenørene liker maskinen og
jobben de skal gjøre. Men de er dårlige til å
følge opp resultatet og undersøke hvorfor det
gikk som det gikk, sier han.
– Invester i personalet
– I en uhøytidlig spørreundersøkelse for noen
år siden ble noen tilfeldige entreprenører
spurt om hva de ville bli bedre på. Det svaret
flest ga var hydraulikk. På slutten av lista
kom lederskap. Kunnskapene var nærmest
helt motsatte av behovene. Bare 15-20 prosent så på seg selv som bedriftsledere, resten
oppfattet seg som maskinførere på egen
maskin, fortalte Norin.
Lederskapstrikset er å satse på personalutvikling. Mange uttrykker at de er livredde for
å miste gode medarbeidere og vil derfor at de
skal trives. Flere og flere leier såkalte metodeinstruktører hvert år.
– Gode ledere er nøyaktige og tåler ikke
slurv. Om det slurves er dette forhold som
må gripes tak i med en gang, sa Norin.
– Skap bedriftskultur
– Noen utvikler fellesskap lik dem som
finnes i jaktlag for å løse oppgaver, mens
andre danner en slags familiestruktur. Slippes
de ansatte inn i bedriften forstår de bedre hva
som påvirker økonomien. En entreprenør tok
alle med på økonomikurs. Etterpå mente han
at bedriften ble spart for halvannen million
kroner ved at alle ansatte ble klar over kostnadene og resultatene. Nå er det gutta som
henger på lederen og vil ha løpende resultater,
fortalte Norin.
– Alle må ikke kunne alt, men de må finne
sin plass i gjengen. Når jeg spør hva de gjør
med de som ikke passer inn, er svaret at de
normalt slutter av seg selv etter en stund,
forteller han.
Kostnader på rett sted
Skogmaskinsjåfører har som andre folk daglige familiesysler å forholde seg til samtidig
som de skal jobbe. Stadig flere går nå bort fra
skiftkjøring og over til enkeltskift. Det lyttes
til ønsker om arbeidstider.
– Selvfølelsen er viktig. Dette er kostbare
maskiner og det er status for sjåførene å
kunne kjøre dem på en måte det blir penger
av. Den som skal kjøre bør derfor være involvert i planleggingen for å best mulig kunne
påvirke det totale sluttresultatet, sier Norin.
Han oppfordrer også til å bestille flyttebilen en time før du regner med å være ferdig
med drifta. – Det er mye billigere å la den
stå og vente enn en hogstmaskin med sjåfør.
Fokus på lønnsomhet betyr å alltid minimere
kostnadene. De beste entreprenørene har
rett og slett stålkontroll på alt som foregår.
Finn kostnadene og regn ut hva du trenger
av inntekter for å få hjula til å gå rundt, var
sluttoppfordringen fra Klas Norin.
Allerede kommende høst eller vinter er det
planen å tilby kurs i maskinkjøring for bedre
kostnadskontroll. Fra venstre Ole Bertil
Reistad, Anders Mörk og Terje Stubberud.
Norske
metodeinstruktører
Gjennom prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» har SKI etablert et samarbeid med SKOGFORSK i Sverige for
å utdanne to norske instruktører i økonomisk kjøring for maskinførere.
Terje Stubberud og Ole Bertil Reistad
vil bli en del av det svenske nettverket av
instruktører for konseptet RECO (Rational
Efficient Cost Optimalization), administrert av Anders Mörk.
Stubberud har fagbrev som skogsmaskinfører og har kjørt maskin siden
slutten av 80-tallet. Han har erfaring som
bedriftsleder, men er i dag igjen å finne bak
6 - 2011
spakene i en hogstmaskin hos Johansen
Skogsdrift.
Ole Bertil Reistad har drevet egen
virksomhet på Lillehammer siden 80-tallet,
med skogsmaskiner, gravemaskiner og
transport. Han har også fagbrev som
skogsmaskinfører og kjører selv til daglig
hogstmaskin som går kombinert i bioenergidrifter, sluttavvirkning og tynning.
I tiden som kommer vil de gjøres kjent
med RECO og gjennomgå opplæring. Den
består blant annet i diskusjon og praktiske øvelser sammen med Anders Mörk,
i aktuelle tema innen arbeidsmetoder,
planlegging og kjøreteknikk. I tillegg vil de
gjennomgå kurs i pedagogikk og presentasjonsteknikk ved SKI.
P.F.
11