Transcript Nr 2 - Nrapp.no

Nr. 2– 2012
FOKUS:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
>
- Mineraler, bergverk og
gruvedrift
- Nordnorsk Fiskeri- og
oppdrettsnæring
- Eiendom, bygg og anlegg
22. ÅRGANG
Frode Nilsen og LNS:
Kom styrket ut
av Økokrimsaken
Side 4
Ny gulltid i Narvik
Narvik tapte penger
på Terra-skandalen,
men kan vinne
«jackpot» på sin
isfrie havn, gode
naboer, svenske og
finske mineral- og
malmressurser,
samt høytrykk i verdensøkonomien.
Side 40
Gull? Diamanter?
Kobber?
PROSJEKTMAKERRAIDET:
Bernt Stillulf Karlsen og
Dalradian
Hva blir det neste
store funnet i
nord: Diamanter i
Kirkenes eller gull
i indre Finnmark.
Eller kanskje nikkel og kobber i
Øksfjord?
Side 8
Solgte for 96 milliarder,
tape 300 millioner
HVORFOR?: Forskningssjef Bent Dreyer
og Nofima skal bruke
22 millioner på å
finne svaret.
Nordnorsk fiskeindustri solgte for 96
milliarder i perioden 1993-2010 og
gikk på et samlet
tap på 297 millioner.
Fiskeindustrien i
nord er i ferd med å
råtne på rot.
Side 24
transmeca 5 spx70 03-12_ANNONSEMAL IN 12.04.12 08.52 Side 1
Ved å velge
Transmeca får
du trygghet
Kr. 40,-
Stort lager av
transportbånd
og remmer
24-timers
service - til hele
landet
Erfarne fagfolk
og servicemontører
Norges største lager av
transportbånd og remmer
Ikke alltid synlig, men våre produkter er nær sagt overalt
og sørger for at hverdagen blir litt enklere.
Strømsveien 228, 0668 Oslo
Tlf: 23 05 11 30 Fax: 23 05 11 40
[email protected] www.transmeca.no
Oslo • Larvik • Kristiansand • Stavanger • Haugesund • Bergen • Elverum • Trondheim • Myre • Harstad • Melbu • Tromsø • Båtsfjord • Havøysund • Island
2
GJESTESKRIBENTEN
Nr. 2 – 2012
Utfordringer og muligheter innen
mineral og bergindustri i Nord-Norge
ved livets slutt. Fra steinalderen
via et moderne samfunns behov,
til nye grønne industrier: vi greier
oss ikke uten.
De ressurser Norge har i norske
fjell har det norske samfunn et
ansvar for å forvalte.
Av Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær Norsk Bergindustri
Vi går mot 9 mrd. mennesker på
kloden og det foregår en rivende
utvikling i folkerike land i øst som
bl.a. innebærer en kraftig grad av
urbanisering. Hver kineser som
flytter fra landsbygda til byen
innebærer et årlig behov for 8 kg
kobber. Europa forbruker mer
enn 20 prosent av verdens malm
og mineraler men leverer mindre
enn 4 prosent. EU ser mot NordEuropa – særlig Barentsregionen
– som et sted med potensiale for
nye forekomster. Norges geologiske undersøkelse har anslått at
det fins mineraler for 1 500 mrd.
kr eller mer i norske fjell. Sverige
og Finland har ikke hatt oljen som
sovepute og den politiske forståelsen for bergindustri er derfor en
annen i våre naboland.
Bergindustrien har et
oppdrag: å fylle samfunnets behov for mineralske
ressurser. Norske forbrukere er like avhengige av
mineralske produkter som Å skaffe samfunnsaksept for det
andre verdensborgere.
våre bedrifter driver med er jobb
nr. 1 for Norsk Bergindustri. Det
Fra sandkassa via smarttelefoner, er lett å se de problematiske sidene
til veien vi kjører på, fyllstoff i ma- ved driften. Samtidig kan vi ikke
lingen på veggen og gravsteinen flytte forekomstene – de ligger der
de ligger. Våre medlemmer trenger
forutsigbarhet for at ikke eierne
skal pakke sammen og heller etablere seg i andre land.
Å finne alternativ anvendelse og
et marked for disse må stå høyt i
fokus for bergindustrien. Det en
allikevel ikke får solgt må deponeres – enten på land eller i sjøen.
Det er lett å få interesse rundt gull Norsk Bergindustri ønsker at en i
og sjeldne metaller. Bergindustri hvert enkelt tilfelle finner den mest
er imidlertid mye mer enn det. De bærekraftige deponiløsningen – vi
fleste kommuner har et grustak ønsker ikke et forbud mot deponeeller pukkverk
ring i sjø. Landsom har som
deponi har egne
rolle å dekke det
utfordringer, i
lokale behovet
form av støving,
Trond Giske
for byggeråstof- har lovet en mineavrenning og
fer. Norge har ralstrategi. Den er
påvirkning av
natursteinsfore- vi spent på – den vil
landskap. Dekomster av interponering i sjø
vise om politikerne
nasjonal kvalitet.
innebærer høy
I tillegg har det mener alvor med at
grad av stabilide siste tiårene de ønsker å stimutet og liten grad
vokst fram en lere til økt aktivitet i
av tilførsel av
milliardindustri bergindustri.
oksygen. Norsk
basert på inBergindustri har
dustrimineraler.
påpekt behovet
Norsk gråstein
for økt kunnskap
man for noen år siden ikke så to om deponi og ønsker bl.a. at Næganger på danner nå grunnlaget ringsdepartementet skal støtte et
for kvaliteten til europeisk papir- forskningsprofessorat ved NTNU
produksjon, stålindustri, filler til om bl.a. dette fagfeltet. Vi jobber
maling, ildfaste produkter mm. også med å dokumentere at depoKystnærhet er med på å sikre nor- nering i sjø kan være best praksis.
ske råvarers konkurransedyktighet.
Samtidig tilstedeværelse av urfolk
Bransjen står overfor en rekke ut- og bergindustri er krevende. Vi påfordringer som må løses: deponi virker landskapet og tradisjonelle
av restmineraler er den viktigste. næringer som reindrift trenger
I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine
maskindeler fra Harstad til Trondheim
- på 4 timer og 40 minutter dør til dør!
areal og føler seg presset av storsamfunnet. Bergindustri i samiske
områder innebærer langsiktige
arbeidsplasser som kan gi rom
for at andre kan drive med f.eks.
reindrift eller duodji. Vi mener at
det gjennom dialog går an å finne
praktiske løsninger i det enkelte
tilfellet. Bergindustrien er positive
samfunnsaktører over hele landet
og det er ingen grunn at vi ikke
skal kunne være det også i samiske
områder.
Det er betydelig konkurranse om
kompetansen i Norge. Å rekruttere
nye generasjoner er viktig. Derfor har Norsk Bergindustri bl.a.
etablert en bransjetraineeordning.
Trond Giske har lovet en mineralstrategi. Den er vi spent på – den
vil vise om politikerne mener alvor
med at de ønsker å stimulere til
økt aktivitet i bergindustri. Trond
Giske har sagt at forutsigbarheten
må vi skaffe selv gjennom god dialog med våre interessenter. Den utfordringen er vi klar til å ta, men vi
trenger gode rammer for å kunne
fylle vårt samfunnsoppdrag og
produsere framtidens mineraler!
Systembygger av
aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser
- ring oss!
Tlf 09899 •www.jetpak.no
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge
Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner
•Salg
•Service
•Rådgivning
Hovedkontor Tromsø:
Skattøra vn 71, 9018 Tromsø
Tlf. 77 62 43 70
www.tekniskservice.no
[email protected]
Transportable
kompressorer
HamcoGarasjen™
LEDER
Nr. 2 – 2012
Ikke skap gråstein av gull!
I denne utgaven av Næringsrapport tar
vi for oss tre tema: Fiskeri og havbruk, gruvedrift, bygg og anlegg. Som det fremgår av
våre reportasjer, skjer det mye i Nord-Norge.
Det offentlige er en stor utbygger av infrastruktur. Særlig på veisiden. Vi synes
det er flott. Vi foretrekker at det offentlige
finansierer gode samferdselprosjekt fremfor å «klatte» rundt noen millioner her og
noen millioner der i luftige prosjekt hvor
«yrkeskonsulenter» stikker av gårde med
alle pengene. Bedre infrastruktur er en
nødvendighet for å gi næringslivet bedre
rammebetingelser. For eksempel er det interessant å se at vesterålingene har kortere
vei til Evenes og Narvik som et av sine første
ønsker i forbindelse med Nasjonal Transportplan. Dette er et signal om at vesterålingene fortsatt ønsker å bruke flyplassen på
Evenes når de skal til Oslo fremfor å betale
dyrt for flybilletter med Widerøe til Tromsø
eller Bodø. Men det er også et klart signal
om at politikerne ser at næringslivet – her
først og fremst representert med fiskeri- og
havbruksnæringen – har behov for bedre
vei. Enorme mengder fisk kjøres enten over
Bjørnfjell eller sendes med tog fra Narvik.
Malmbyen Narvik ser for øvrig ut til å bli
vinneren de neste årene. Milliardinvesteringer skal realiseres. Som det fremgår av
reportasjene i denne utgaven, er det store
ting på gang, men først og fremst i Sverige
og i Finland.
LKAB er i ferd med å gire kraftig opp. I
løpet av et år er Northland i gang i Pajalaområdet med en gigantinvestering. I Finland
snakkes det om en økning fra fire millioner
tonn råvare til 70 millioner tonn i løpet av
et tiår.
I Norge har det skapt stor debatt at et
kanadisk selskap har sikret seg store land-
Næringsminister Trond Giske har vært
sentral i å kreve mer aktivitet på mineralsiden. Mineralindustrien har dermed en viktig
støttespiller i ryggen. Giske har varslet en
melding om en ny mineralstrategi i løpet
av våren. Når man ser på de enorme mineralressursene som utvinnes – og planlegges
utvunnet – i Sverige, er det unaturlig å tro
at det ikke skal finnes lignende «elefanter»
i Nord-Norge. Disse må selvsagt finnes og
bygges ut!
Viktig kar for mineralnæringen: Næringsminister Trond Giske har vært sentral i
å kreve mer aktivitet på mineralsiden.
Mineralindustrien har dermed en viktig
støttespiller i ryggen. Giske har varslet
en melding om en ny mineralstrategi før
sommeren. Når man ser på de enorme
mineralressursene som utvinnes – og
planlegges utvunnet – i Sverige, er det
unaturlig å tro at det ikke skal finnes liknende «elefanter» i Nord-Norge.
Foto: Morten Krogvold
områder. Dalradians «kupp» fra i vinter
kom overraskende, men når vi ser de store
mineralprosjektene som er under oppseiling
i Sverige og Finland, var det egentlig bare
et spørsmål om tid før noen valgte å satse
tungt også i Norge. Det er selvsagt synd at
ingen norske selskap valgte å ta like tunge
posisjoner som Dalradian har tatt, men slik
er nå engang verden. Vi vil peke på at det
norske systemet ikke oppfordrer eierne til å
sitte med bergverksrettighetene lenge uten å
gjøre noe. Derfor haster det for Dalradian å
sette i gang med leting. Om bare noen få år
vil det koste selskapet flere titall millioner
kroner hvert år om de ønsker å sitte på de
samme områdene selskapet har i dag. Vi tipper derfor at Dalradian etter hvert vil gi fra
seg noen områder. Andre vil da få sjansen.
3
drettslaks og lakselus som er Norges største
miljøproblem, ikke utslipp av klimagasser.
Vi tror at en del av kritikken mot norsk
havbruksnæring er forfeilet. I de aller fleste
tilfeller vil det også være mulig å kombinere
det ene med det andre. Vekst i havbruks- og
fiskerinæringen kan skje på en trygg måte
parallelt med at mineralindustrien får tilgang på noen få fjorder, tror vi.
Norsk havbruksnæring har tilsynelatende
Det skal ikke skjules at en del av pro- en omdømmeutfordring på grunn av noen
sjektene som snart skal realiseres i Norge mindre problemer med rømte laks og noe
har miljøkonsekvenser som er diskutable. lakselus. I forhold til andre problemer,
Det er en selvfølgelighet at de prosjektene mener vi disse utfordringene er betydelig
som får tillatelse til å ha
overdrevet i pressen, men
utslipp til sjø, gjør det på
vi forstår årsaken godt: Det
Ser man på det er mektige fritidsinteresser
en måte som er akseptabel
for miljøet. Det vakte en offentlige ordskiftet
som pilles på nesen. Vi tør
viss oppsikt at Klima- og er det rømt oppdretts- minne om at en høyesteforurensingsdirektoratet laks og lakselus som rettsdommer (Georg Fredrik
(Klif) i vinter ikke satte
Rieber-Mohn) har lagt mye
er Norges største
foten ned for Nordic Miav premissene for dagens
nings planer om utslipp i miljøproblem, ikke
debatt gjennom Villaks-utFørdefjorden, en nasjonal utslipp av klimavalget, som han ledet. Mange
laksefjord. Klif har bedt gasser.
har sterke følelser for villakom mer opplysninger.
sen, som de hevder blir truet
Dette har ledet mange til å tro at det blir av oppdrettslaksen.
ja når endelig avgjørelse skal fattes. Nussir
(ny tillatelse), Rana Gruber (økt utslipp
Vi er selvsagt enig i at norsk havbruksnæpå eksisterende tillatelse) og Sydvaranger ring må rydde både når det gjelder rømming
(endelig utslippstillatelse) venter alle på en og når det gjelder lakselus, men vi vil advare
avgjørelse fra myndigheter.
mot ethvert forsøk på å skape gråstein av en
gullkantet næring eksempelvis via pålegg
Vi tar det for gitt at fiskeri- og havbruks- om at industrien må flytte på land. Oppdretnæringen kan utvikle seg uten altfor store terne har i dag en produksjonskostnad på
stridigheter med gruveindustrien.
rundt 23 kroner kiloet, noen få kroner mer
enn markedsprisen, og tåler ikke ytterligere
Apropos havbruk: Hva er årsaken til at kostbare pålegg fra offentlige myndigheter.
norsk oljeindustri og norsk mineralindustri
åpenbart betraktes som mindre forurensende enn norsk havbruksnæring? Ser man
på det offentlige ordskiftet er det rømt opp-
INNHOLD NR. 2 – 2012
Utfordringer og muligheter innen mineral og
bergindustri i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder: Ikke skap gråstein av gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Vi kom styrket ut av Økokrim-saken . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Ble toppsjef «mot sin vilje» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Gull? Diamanter? Kobber? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Mulige fremtidsressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Nye rekorder i Tana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
To snart klar til oppstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Førdefjorden åpner Nord-Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Gull- og kobberdrift ved Bidjovagge? . . . . . . . . . . . . . . 14
Verdier for minst 1500 milliarder . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Satser millioner i Bø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Slåss om store oppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
To i vekst, en med tilbakegang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Portrettet: Jens Uwe Radloff, Baader-fikseren . . . . . . 21
Solgte for 96 milliarder, tapte 300 millioner . . . . . . . . 24
Må samarbeide mer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Bruker 22 millioner på å finne svar . . . . . . . . . . . . . . . 26
Siste tog er i ferd med å gå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Vil endre råfiskloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Dette er Nord-Norges beste fiskere . . . . . . . . . . . . . . . 29
Skal tjene penger på filét . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Gikk dundrende konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
En milliard kroner per fabrikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
30 milliarder i omsetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
En milliard kroner dunstet bort i fjor . . . . . . . . . . . . . . 36
11 kroner lavere enn i 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Mot ny gulltid i Narvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Vesterålingene vil kjappere til Ofoten . . . . . . . . . . . . . . 45
Gode tider for anleggsnæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Veiarbeider er «motoren» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
Innovasjon Norge tildelingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
85 millioner tildelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Har prioritert nordnorske selskaper . . . . . . . . . . . . . . 52
Milepæl for fjernvarme i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Vi bør selv ta hånd om avfallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Aldri dyrere enn strøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Miljøfarlig sjøbunn ble til nytt kaiområde . . . . . . . . . . 60
Største sjøbaserte miljøprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
«Sentralfrysa» i Båtsfjord opp av asken . . . . . . . . . . . 62
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon: 400 52 883
Telefax: 776 39 051
E-post: [email protected]
www.nrapp.no
Markedskonsulent:
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Geir Johansen: [email protected]
Geir Bjørn Nilsen: [email protected]
Annonser:
Telefon: 400 52 883
Abonnement:
Telefon: 400 52 882
[email protected]
4
BERGVERK OG MINERALER
Nr. 2 – 2012
Frode Nilsen leder nå familiebedriften:
– Vi kom styrket ut av
Økokrim-saken
Tall i tusen LNS Spitsbergen AS
400.000
RESULTATREGNSKAPER
Driftsinntekter
Resultat før skatt
300.000
Tall i tusen Leonhard Nilsen & Sønner AS
2.000.000
200.000
1.000.000
100.000
0
-500.000
1998
0
1999
2000
2001
2002
LNS til
Svalbard
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
LNS ut av
Svalbard
Tall i tusen Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS
4.000.000
3.000.000
2.000.000
1.000.000
0
-1.000.000
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
Svea åpnes
Geir Bjørn nilsen
22. oktober i fjor overtok Frode
Nilsen som administrerende direktør i Leonhard Nilsen & Sønner,
milliardkonsernet som har base på
lille Strandland, den første bygda
på Hinnøya når man kommer med
bil fra Andøya.
I nesten ett år, fra september 2010
til juli 2011, var Frode og Malvin
(Frodes far) siktet for grov korrupsjon av Økokrim i forbindelse med
«Hermansen-sake», men saken
ble lagt vekk av politiet. Siste ord
er ikke sagt i saken. I september
møter Leonhard Nilsen & Sønner AS Store Norske Spitsbergen
Kullkompani AS i voldgiftsretten
i Oslo. Selskapet aksepterer ikke å
ha blitt kastet ut som leverandør i
etterkant av tumultene på Svalbard.
Et sjokk
Frode Nilsen sier til Næringsrapport at han ante fred og ingen fare
da han så på TV-nyhetene 14. juni
i 2010. Det var ikke kommet noen
2009
2010
2011
-50.000
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
14. juni 2010 sitter Frode Nilsen (49) hjemme på Strandland for å se på TV2-nyheten klokken 21. Stor er overraskelsen da han hører innannonseringen av et nyhetsinnslag fra Svalbard: «Det statlige eide kullselskapet
Store Norske på Svalbard kan ha tapt flere hundre
millioner kroner på dårlige avtaler med underleverandører. I en hemmelig-stemplet rapport karakteriseres
avtalene som uforståelige». Det blir starten på et mareritt som varte i halvannet år, men som familiebedriften
Leonhard Nilsen & Sønner kom styrket ut av.
signal på forhånd om at noe var på
gang. Han reagerte med sjokk, men
det ble raskt bestemt at selskapet
skulle ta kontakt med Økokrim.
– Vi var snare. Først tok vi kontakt
med våre advokater og vi ble enige
om å treffe Økokrim så raskt som
mulig. Det skjedde i slutten av juni.
I august gjennomførte Økokrim en
razzia på våre kontorer, hjemme
hos meg og hjemme hos min far.
Alle våre PC-er ble «speilet» (kopiert). Jeg har i etterkant fått vite at
jeg er blitt telefonavlyttet. Jeg har
spurt om familien min er avlyttet,
men har ikke fått svar. Jeg vet ikke
hvor lenge avlyttingen pågikk, eller
når den var avsluttet, men jeg vet
at jeg ikke lengre er avlyttet, sier
Frode Nilsen.
– Denne personlige korrespondansen har politiet kunne sitte og
«godte seg med». Det er jeg ukomfortabel med, sier Nilsen. Han
mener at avlyttingen må ha krevd
store ressurser fra politiets side.
Han opplever det som dramatisk
å være utsatt for denne type etterforskning. Han er spesielt lite
komfortabel med at avlytterne har
hørt hans samtaler, lest hans epost
og SMS-er til sin nærmeste familie
og til sine venner.
Årsaken
Hva er så årsaken til at Frod Nilsen og Malvin Nilsen ble siktet av
Økokrim?
Historien starter egentlig med
stortingsmelding nr 2 (2001 og
2002). Proposisjonen handler om
Tlf.: 46 94 00 98 • Faks: 77 68 00 68
Fiolvegen 9, 9016 Tromsø
[email protected]
www.epc-groupe.se
EPC-Groupe tilbyr Skandinavias
mest omfattende utvalg av
eksplosiver, sprengningstilbehør
og tekniske tjenester.
Nr. 2 – 2012
5
STYRKET UT: Frode Nilsen mener LNSkonsernet kom styrket ut av Svalbard-saken. Selskapet fikk inn svært kompetente
ledere i styret og administrasjonen da
Frode og Malvin Nilsen trådte til side.
Foto: Geir Bjørn Nilsen
utbyggingen av Svea Nord, som
var en forutsetning for å fortsette
kulldriften når kullet i Svea Vest
var tatt ut. Forslaget ble fremmet
5. oktober, 14 dager før Jens Stoltenbergs første regjering gikk av og
ble erstattet av Bondevik II. Grete
Knudsen bestyrte Næringsdepartementet. Av proposisjonen går
det fram at Store Norske er mer
enn bare et selskap. Det statlige
eide Store Norske Spitsbergen Kullkumpani (SNSK) er også, skriver
Knudsen, «et sentralt element i en
samlet norsk Svalbard-politikk,
hvor også Svalbardtraktaten og
ulike utenrikspolitiske hensyn
spiller inn».
Derfor ga Knudsen enda mer
penger til SNSK, men statsråden
skrev et lite tillegg i proposisjonen: – SNSKs aktiviteter i Svea
forutsettes å kunne drives ut fra
bedriftsøkonomiske forutsetnin-
ger, og uavhengig av statlig støtte Utbyggingen av Svea Nord handlet
i fremtiden.
isolert om en bevilgning på 155
millioner kroner, men Store NorSå kan man kanskje lure på hvorfor ske hadde per sommeren 2001
det var nødvendig å minne om at brukt 885 millioner kroner på
Store Norske skulle tjene penger. Svea Nord. Mye lå i potten og for
Skal ikke alle selskap tjene pen- at staten skulle bidra nok en gang,
ger? Svaret finner man i oversikten var kravet at selskapet skulle klare
«Viktige årstall i Store Norskes his- seg selv.
torie» under året 2002: «For første Robert Hermansen ble adminisgang siden begynnelsen av 70-tallet trerende direktør i Store Norsk i
går kulldriften med overskudd», 1999, to år før Stortinget ga mer
står det i årsberetningen for 2010. penger til selskapet.
Av stortingsproposisjonen fremgår det at staten i perioden 19972001 har bevilget 502 millioner
kroner til Store Norsk. Summerer
man all støtte opp gjennom tidene
og gjør det om til 2012-kroner, blir
støtten på mange milliarder kroner. I 2001 var det ingen selvfølge
at Store Norske skulle tjene penger
og være fri for statsstøtte.
år med opsjon på forlengelse.
I 2000 etablerte LNS og Store Norske Leonhard Nilsen & Sønner
(60% LNS og 40% Store Norske),
som senere ble LNS Spitsbergen
(LNSS). 10 år senere ble denne forbindelsen et problem for Frode og
Malvin Nilsen.
Frode Nilsen sier at Robert Hermansen var nødt til å øke effektiviteten. Mer kull måtte brytes. Mer
kull måtte fraktes til sjøen og mer
kull måtte skipes ut fra Svalbard.
Hermansen hentet inn LNS, som
I 2000 – året før proposisjonen han kjente godt.
kom, hadde LNS og Store Norske
allerede etablert en relasjon. Parte- Rundt årtusenskiftet ble det skipet
ne kjente hverandre fra 1980-tallet. ut rundt en million tonn med kull.
Da var Hermansen sjef for LKABs I 2007 ble det produsert nesten
virksomhet i Narvik. Før Herman- 4,1 millioner tonn med kull. Ved
sen tiltrådte som sjef, hadde LNS utgangen av 2010 utgjorde faktisk
fått oppdrag for LKAB. Det er for 2007-produksjonen hele åtte proøvrig en avtale selskapet ennå har sent av den samlede kullprodukog som nylig ble forlenget med seks sjonen på Svalbard for perioden
1916-2010, en periode på nærmere
100 år.
Europas ledende produsent
av krystallinsk grafitt
N-9385 Skaland - www.graphite.no
LNS sin oppgave var å få kullet fra
åpningen i fjellet og ned til utskipingsområdet.
– Transporten av kull var helt klart
en flaskehals for Store Norske. Vi
gikk inn og effektiviserte denne
transporten. I rekordåret kjørte
våre biler 60.000 lass med kull.
Hver tur er på 26 kilometer. Det
betyr at vi kjørte 40 ganger rundt
jordkloden, sier Nilsen.
Robert Hermansen gikk av i
2008. Da startet problemene for
Leonhard Nilsen & Sønner AS på
Svalbard.
Den nye ledelsen i Store Norske
mente avtalene som LNS og Jebsen
Rederi hadde med Store Norske var
for gode. De fikk Pareto til å lage
en rapport. Pareto konkluderte
med at avtalene var «signifikant
overpriset».
I media kom det fram at
LNS hadde lånt penger til
Alt innen asfalt
Telefon:
75 12 76 70
6
BERGVERK OG MINERALER
Nr. 2 – 2012
VIKTIG FOR LNS: Narvik har alltid vært viktig for
LNS-konsernet. Det var i Narvik LNS kom i kontakt
med Robert Hermansen. Fortsatt har selskapet
stor aktivitet i regionen. Foto: Geir Bjørn Nilsen
Annonse
Unike forekomster
– unik forskning og utdanning
Boalvvir og til Mineralutvikling,
selskap hvor Hermansen var sentral. Det luktet ille, mente media,
men LNS-konsernet ble blankt frifunnet av Økokrim som ikke fant
noe straffbart i avtalene mellom
LNS og Store Norske og mellom
LNS og Robert Hermansen.
Hvorfor involverte så konsernet
seg i reinslakting?
Frode Nilsen sier at dette handler om «goodwill», ikke overfor
Robert Hermansen, men overfor
befolkningen i Finnmark. Fylket
er rikt på mineraler, men det kan
være vanskelig å skape aksept for å
drive mineral- og næringsutvikling
i reindriftsfylket Finnmark.
Han avviser påstandene om at LNS
inngikk en gullkantet avtale med
Store Norske rundt årtusenskiftet.
– Da vi inngikk avtalene med Store
Norske var det høyrisikosport i n’te
potens. Vi tok investeringer i størrelsesorden 300 millioner kroner
som Store Norske slapp å ta. Vi
følte at vi var i et skjebnefellesskap
med Store Norske, sier Frode Nilsen. Han mener kritikerne mangler
perspektiver.
Utviklingen av kullprisene de 10
siste år forteller noe om hvorfor
Store Norske ble så lønnsomt.
I 2001 – da Stortinget åpnet for
Svea Nord-utbyggingen, var kullprisene i verdensmarkedet godt
under 30 dollar per tonn. I 2009
passerte kullprisen 100 dollar per
tonn. Og i mars 2011 var verdensprisene på rundt 150 dollar per
tonn.
Det økte uttaket av kull og økningen i kullprisene kom med andre
ord i god tid etter at LNS inngikk
avtalene med Store Norske.
Internasjonalt og nasjonalt er det stor etterspørsel etter mineralske råstoff. NGU har anslått at Norge har mineraler til en verdi av 1500 milliarder, med størst potensial i Nord-Norge. I tillegg har Norge naturgitte fortrinn som
en lang kystlinje, dype fjorder og isfrie havner året rundt. Forholdene ligger derfor til rette for en blomstrende
norsk mineralindustri i lang tid fremover. Institutt for geologi og bergteknikk (IGB) ved NTNU utdanner kandidater til denne industrien og de driver utstrakt forskning innen geofaglige og geoteknologiske disipliner, herunder malmgeologi, mineralproduksjon, ingeniørgeologi og miljøteknikk.
valg man gjør i tredje og fjerde årskurs. I femte Forskning innen faggruppe for
årskurs skriver man en prosjekt- og en master- Mineralproduksjon og HMS
oppgave som sammen med fordypnings- Faggruppe for Mineralproduksjon og HMS dekpensum og fagvalgene definerer endelig spesi- ker fagfeltene teknisk ressursgeologi, gruvedrift,
alisering.
HMS, mineralteknikk, miljøteknikk, materialkarakterisering, mineralressursforvaltning og
I hovedprofil Mineralproduksjon lærer studen- GIS. Våre forskningsprosjekt organiseres pritene hvordan de skal planlegge, produsere og mært som ph.d.-prosjekt i tett samarbeid med
foredle faste mineralske ressurser. De lærer mineralindustrien og med støtte fra det offhvordan man kan skape verdier av naturgitte entlige virkemiddelapparatet og ofte som samressurser, og produsere råstoff som samfunnet arbeids-prosjekt med andre FoU-institusjoner.
vårt etterspør. Denne kunnskapen er viktig for å
sikre tilstrekkelig av framtidas materialer.
Forskningsprosjektene spenner fra metoder for
ressurs- og reservemodellering og -klassifiHovedprofilen Teknisk ressursgeologi dekker sering, avansert karakterisering av industriDet femårige masterprogrammet Tekniske geo- både teoretiske og praktiske sider knyttet til alle mineraler, alternativ bruk av avgang, endring av
fag inneholder studieretningene Ingeniør- og former for ikke-fornybare georessurser. Studen- mineralegenskaper gjennom mekanisk aktivermiljøgeologi og Mineralproduksjon og teknisk tene lærer om de grunnleggende prosessene ing, opptreden av tungmetaller i avgangsdeporessursgeologi. De to første årene får studentene som fører til anrikning av metaller, mineraler og nier til produksjonsanalyse i mineralindustrien.
et teoretisk fundament i matematikk, fysikk, olje og gass.
kjemi og IT, samt geologi og geofysikk. Etter to år
Gruppens forskning har som hovedmål å bidra
Fordypning i Teknisk ressursgeologi har som mål til en god og bærekraftig utnyttelse av våre
velger studentene studieretning.
å utdanne kandidater som kan bidra til en geologiske ressurser.
samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltStudieretning for Mineralproduksjon og
ning av våre geologiske ressurser. Dette skjer For mer informasjon:
teknisk ressursgeologi
Denne studieretningen består av hovedpro- også gjennom kunnskap om hvordan vi skal lete http://www.ntnu.no/igb
filene Mineralproduksjon og Tekniske ressurs- etter, undersøke og modellere disse ressursene.
geologi. Hovedprofilvalget bestemmes av fag-
Institutt for geologi og bergteknikk
Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet
(NTNU) er det eneste universitet i Norge som utdanner ingeniører på masternivå innen mineralproduksjon. Utdanningen dekker hele verdikjeden fra ressurs- og malmgeologi via gruvedrift og oppredning til materialteknologi og
marked. IGB har i dag 18 fast vitenskapelige
ansatte og fem professorer og førsteamanuensiser som sitter i eksternt finansierte deltidsstillinger fordelt på faggrupper for Geologi,
Ingeniørgeologi og Bergteknikk, samt Mineralproduksjon og HMS. Det gis også bachelor- og
masterundervisning i geologi.
Institutt for geologi og bergteknikk
Frode Nilsen gir Robert Hermansen de aller beste skussmål.
– Hans genialitet ligger i hans evne
til å få organisasjonen til å jobbe
for nye mål. Han brukte tid til å få
administrasjonen til å jobbe for å
nå en million tonn kull i uttak. Når
han hadde fått alle med på laget og
målet var i sikte, hevet han målet.
Jeg er glad og stolt over å kjenne
Robert, sier Frode Nilsen.
Styrket
Frode Nilsen mener at LNS-konsernet kom styrket ut av bataljen
med Økokrim og Store Norske.
Årsaken til dette er at LNS fikk
inn en rekke flinke folk i styret og
ledelsen. Frode Nilsen og Malvin
Nilsen trådte til side mens saken
var under etterforskning.
Dag Rindal Brox tok rollen som
konstituert administrert direktør
på «strak arm». Inge K. Hansen
gikk inn som styreleder, en rolle
han fortsatt har. Siviløkonomen
Hansen er et kjent navn i norsk næringsliv. Han har blant annet vært
konsernsjef i Kværner og Statoil.
Han har vært styreleder i Avinor
og er styreleder i Gjensidige.
Nilsen nevner også Simen Lieungh
og Bjørnar Olsen som et styremedlem som bidro med mye positivt.
Nr. 2 – 2012
7
Ble toppsjef «mot sin vilje»
Frode Nilsen er toppsjefen LNS-konsernet. Diplomoppgaven og i Kina. Han er leder av nettver- Han peker på at norsk arbeidskraft alle områder unntatt ett: Når det
ket som arbeidet for å utbre norsk faktisk har en fordel.
skulle byttes fra en operasjon til
som måtte overtales til å handlet om tunneldrift.
– I 1987/1988 var det tøffe tider i tunnelteknologi og mener det kan – Den norske skolen gikk til grun- en annen, var vi alltid klare, mens
bli sjef.
Geir Bjørn nilsen
Frode Nilsen ble toppsjef i LNSkonsernet i oktober i fjor. Han sier
at han ble toppsjef noe motvillig.
Styrelederen (Inge K. Hansen) ønsket å gjennomføre sjefsskiftet som
en markering på at selskapet var
ferdig med «Store Norske-saken».
Malvin Nilsen er 70 år. Selv kunne
Frode Nilsen tenkt seg til å fortsette
som prosjektdirektør.
– Jeg liker best å jobbe med prosjekter. Jeg liker å sette i gang med
nye ting. En god dag på kontoret
for meg er når jeg har klart å selge
inn en god ìdè til en kunde, sier
Nilsen.
anleggsbransjen, men LNS hadde
satt i gang en del nye prosjekt, blant
annet i Ballangen. Malvin ringte
og ga klar beskjed: - Nå kommer
du hjem, eller så behøver du ikke å
komme hjem. Jeg dro. I 1987 bygde
LNS sin første tunnel. Vi var ansvarlig for fem kilometer av den
drøyt åtte kilometer lange Steigentunnelen, som på den tiden var
Nord-Europas lengste tunnel.
være en stor eksportartikkel.
Nilsen sier at LNS har en klar filosofi når det gjelder ledelse. Alle
som er prosjektledere, løser problemene etter hvert som de oppstår
lokalt uten å vente på nærmere
klarsignal fra hovedkontoret. Lederstrukturen er veldig flat.
– Jeg vil heller han en leder som
tar 10 beslutninger, ni riktige og
en feil, enn en leder som ikke tar
beslutninger, forklarer Nilsen. Han
sier at dette har vært bedriftskulturen i konsernet lenge, helt siden Leonhard selv ledet bedriften
sammen med sine sønner, Malvin
og Lars Børre.
Det var uhørt at en nordnorsk entreprenør skulle få en tunneljobb
på denne størrelsen, men daværende vegsjef i Nordland, Arne Løvmo, tok sjansen på å gi oss jobben
ettersom vi var billigst. Riktignok
måtte det gås noen runder politisk
før vi ble valgt, sier Nilsen.
– Kulturen har oppstått fordi vi alltid har hatt en liten administrasjon.
Han er sivilingeniør fra NTH. Han Siden den gang har LNS bygget ki- Det har vært nødvendig å ha anhar ett år i Forsvaret og ett år som lometer etter kilometer med tunnel satte som kunne løse problemene
forsker som bakgrunn utenom i Norge, på Island, i Sør-Amerika på stedet, sier Nilsen.
LNS-konsernet
LNS-konsernet ble etablert
i 1961 av Leonhard Nilsen og
Malvin Nilsen. I starten bestod
maskinparken av en lastebil, en
buss og en drosje.
LNS-konsernet har i dag maskiner i arbeid over hele verden
og arbeider bokstavelig talt fra
pol-til-pol. Selskapet har en klar
filosofi om å alltid ha det nyeste
og beste utstyret tilgjengelig for
egen produksjon.
Stangnesbasen i Harstad (1983)
var den første entreprisen selskapet vant i konkurranse med
riksentreprenører.
Steigentunnelen (1986) var
selskapets første tunnelprosjekt.
ner kroner. Konsernets viktigste
selskap er uten tvil Rana Gruber,
Nikkel og Olivin i Ballangen som har vært en pengemaskin
(Arnesfjellet 1983) var selskapets siden oppkjøpet i 2008.
første gruveprosjekt. Bedriften
ble prosjektert i en periode med
Selskapet eies av familien Nilhøge nikkelpriser, men da LNS sen via to aksjeselskaper. Greina
drev selskapet var nikkelprisene etter Malvin Nilsen (Malvin
lave. Dette tynget økonomien i Nilsen og hans fire barn) eier 60
selskapet i flere år.
prosent av Leonhard Nilsen &
Sønner Eiendom via Hålogaland
Almannaskardtunnelen på Anlegg AS. Eiendomsselskapet
Island (2004) var det første pro- eier 93 prosent av entreprenørselsjektet som LNS hadde i utlandet. skapet Leonhard Nilsen & Sønner.
Greina etter Lars Børre Nilsen
I 2008 etablerte LNS seg i Chile. (Mona Nilsen og hennes to barn)
eier 40 prosent av Leonhard NilI 2009 etablerte selskapet seg i sen & Sønner Eiendom via Lovik
Hong Kong.
Holding. Til sammen har disse
to selskapene tatt ut 35 millioner
I 2011 omsatte selskapet for kroner i utbytte de siste årene.
cirka 1,7 milliarder kroner og
satt igjen med drøyt 200 millio-
ne en gang på 1980-tallet, men èn
ting lærer norske elever: Å samarbeide i team. Skal du lykkes som
entreprenør, er samarbeid i team
et stikkord. Da vi drev tunnel på
Island, sa byggherren til oss at
vår islandske konkurrent jobbet
akkurat likt med oss i tempo på
islendingene trengte en time på å
komme i gang. I tillegg var nordmennene selvgående og var i stand
til å løse de fleste problemer på
egen hånd. De trengte ikke beskjed
fra et kontor hvordan problemene
løses. Det er teamwork, sier Nilsen.
Fra
jernmalm
til mangfold
COLORANA®
Norwegian Crystallites AS leverer
verdens beste kvartsprodukter fra Drag i Tysfjord.
Produktene brukes i elektronikk-, optikk- og solar-industri verden rundt.
P.O. Box 434, N-8601 Mo i Rana, Norway
Tel.: +47 75 13 73 00, Fax: +47 75 13 73 02
e-mail: [email protected]
www.ranagruber.no
www.norcryst.no
8
I LETEFASEN
Nr. 2 – 2012
Gull? Diamanter? Kobber?
Hva blir det neste store
funnet i nord: Diamanter i
Kirkenes eller gull i indre
Finnmark. Eller kanskje
nikkel og kobber i Øksfjord?
Geir Bjørn nilsen
Når det gjelder nye mineralselskaper, er det bare å merke seg navnet
Dalradian Resources. Svært mye av
mineralletingen i Norge kommer
til å bli utført av dette selskapet de
nærmeste årene. Det vakte svært
stor oppsikt da det i februar i år
ble kjent at selskapet hadde sikret
seg leterettigheter til fem prosent
av Norges landareal. I nord har
selskapet sikret seg leterettigheter
i Pasvik, Karasjok, Kautokeino og
Ofoten. De desidert største områdene er i indre Finnmark og i en
investorpresentasjon peker selskapet på at deres leteområder ligger
nær kjente ressurser i Russland,
Finland og Sverige.
Dalradian har også sikret seg leteområder lengre sør i landet.
Selskapet har betalt 17 millioner
kroner for å ha leterettighetene i
ett år.
– Dersom vi skal sitte på alle de
samme områdene om fire år, vil det
koste oss 85 millioner kroner, sier
styreleder Bernt Stillulf Karlsen i
Norwegian Minerals Group.
PROSJEKTMAKERRAIDET: Bernt Stilluf Karlsen tok kontakt med Dalradian for å få dem til å sikre seg enorme leteområder i Norge. De største
områdene er i indre Finnmark. Her sitter han ved bordet hvor de første tankene om mineraler ble sådd. Foto: Halfdan Carstens
kreve å få 2,5 millioner aksjer til
før 2015. Dalradian-aksjen omsettes på børsen i Toronto for rundt
Dalradian Resorces kjøpte hele 1,5 canadisk dollar per aksjer, som
Norwegian Minerals Group i verdsetter det norske oppkjøpet til
slutten av februar for 4,5 millio- drøyt 20 millioner kroner.
ner Dalradion Resources-aksjer.
I tillegg kan den norske selgeren Bernt Stilluf Karlsen er 50 prosent
KVINNE PÅ MINERALJAKT:
Mona Schanche leter etter verdifulle metaller og mineraler i
Øksfjord. Det koster ofte titall
millioner å finne drivverdige
mineralressurser. Det må kjøpes leterettigheter av Bergvesenet. Det må gjøres feltundersøkelser. Dette krever geologer
på bakken. De siste årene er
det tatt i bruk ulike teknologier
for leting ved bruk av fly. Likevel må det gjøres bakkearbeid.
Geologer må traske i terrenget
og ta feltprøver, slik som Mona
Schanche på bildet. Deretter
kommer en fase hvor man tar
boreprøver. Ved interessante
funn, må leteområdet avgrenses, og det må gjøres større
testproduksjon før det avgjøres
om felt bygges ut. Staten har
laget et system der kostnadene
ved å sitte på et leteområde blir
dyrerere og dyrere for hvert år
man har området. Dette for å
oppmuntre mineralselskapene
til å finne eventuelle ressurser
raskt.
eier i selskapet Procorp Holding
AS som ved årsskiftet var 100 prosent aksjonær i Norwegian Minerals Group AS. Karlsen er et kjent
fjes fra norsk finansnæring. I en
årrekke arbeidet han for Fondsfinans.
– Dersom det blir gjort noen funn
av verdi, vil vi alle tjene noen kroner. Hvis ikke er investeringen
verdiløs, sier Stilluf Karlsen til
Næringsrapport.
– Vi leter etter så mange som vi kan
finne, men markedet for geologer
som arbeider på land, er begrenset,
sier Stilluf Karlsen.
Han er i markedet og leter etter Norske myndigheter har laget et
geologer som kan tråle bakken et- regelverk som gjør det «billig» å
ter interessante funn.
reservere et område for mineral-
Nr. 2 – 2012
SATSER VED KJENTE FELT: Dalradian har skaffet seg
leteområder i Norge nær kjente ressurser i Russland,
Finland og Sverige. Kart: Dalradian Resources
TØFFE PLANER: Suurikuusikko i Nord-Finland er den største gullforekomsten i Nord-Europa. Den ligger innenfor grønnsteinsbeltet som
strekker seg inn i Finnmark, og Dalradian Resources har denne i bakhodet når de nå starter letingen i Finnmark. Foto: Anglo-Eagle Mines
leting det første året. Men det blir letes etter kobber, nikkel og pladyrere å dyrere å sitte på områdene. tina. På Vannareid i Troms skal det
prøvebores etter kobber og sink.
Dalradian Resorces har en mar- På Ringvassøy skal området kartkedsverdi på rundt en halv milliard legges. Store Norske Gull håper å
kroner og har drevet de siste årene finne gull på Ringsvassøy.
uten inntekter.
Kimberlitt AS
Også andre selskap er interessert
Store Norske Gull
Ett av selskapene som likte dårlig i Finnmark.
at Dalradian kjøpte seg så store I Sør-Varanger kommune leter
leterettigheter i indre Finnmark, Oslobaserte Kimberlitt AS etter
er Store Norske Gull, et heleid diamanter. Rune Rinnan, kjent fra
datterselskap av Store Norske Televenture, sitter i førersetet via
Spitsbergen Kullkompani. Store B.R. Minerals, som han kontrolNorske Gull har brukt i størrel- lerer sammen med Tore Birkeland.
sesorden 120-130 millioner kro- – I 2011 brukte vi droner for å
ner på mineralleting i Finnmark kartlegge leteområdet. NGU skulle
de siste årene. Selskapet har hatt dekke halve området, men klarte
som strategi å utvide leteområdet ikke å bli ferdige. I år skal vi dekke
regionalt etter hvert som det ble resten av området.
gjort interessante funn, men etter
at Dalradian Resources har sikret – Til nå har vi funnet cirka 20 «tarseg 17.000 kvadratkilometer (fem gets», som vi ønsker å undersøke
prosent av Norges landareal), er nærmere. I første omgang ved at
vi tar prøver for å finne de mineStore Norske Gull omringet.
ralene som opptrer sammen med
Store Norske Gull er det selska- kimberlitt, som er en viktig indipet som har brukt desidert mest kator for om det finnes diamanter.
penger på å lete etter gull. Virk- I neste omgang kan det bli aktuelt
somheten har pågått siden 2004. med bulktesting på opp mot 1.000
I 2012 skal Store Norske Gull lete tonn. Når 2012 er ferdig, regner jeg
videre ved Karasjok, på Vannøya med at vi har brukt i underkant av
og på Ringvassøya. I Finnmark har 20 millioner kroner, sier Tore Birselskapet kartlagt store områder keland til Næringsrapport.
og boret flere steder. I år skal det
Norges geologiske undersøkelse (NGU) fortsetter i 2012 arbeidet med å kartlegge
mulighetene for gull og andre mineraler i nord. Programmet Mineralressurser i
Nord-Norge (MINN) er et ledd i regjeringens nordområdesatsing.
INNSATS
Æ
Æ
Æ
Æ
DRIFTSINNTEKT
2010
DRIFTSÅRSRESULTAT RESULTAT
2010
2010
EGENKAPITAL
2010
317 484
18 885
6 698
371 152
SIBELCO NORDIC
1 027 785
152 723
108 496
430 992
NORDIC MINING*
25 342
- 28 294
- 29 233
44 554
*Har virksomhet, men minst i Nord-Norge
Geofysiske målinger fra fly
og helikopter
Geologisk kartlegging
på bakken
Geokjemi fra jordprøver
Samarbeid med universiteter,
FoU-institusjoner og industri
MÅL
Æ Større leteaktivitet
Æ Nye mineralfunn
Æ Bedre geologisk kunnskap
Æ Bedre arealplanlegging
Følg oss på vår nettside www.ngu.no
NØKKELTALL
FRANZEFOSS MINERALS
INNSATSEN FOR TSE T TER
med oppdaterte resultater fra arbeidet:
www.ngu.no/MINN
9
10
I LETEFASEN
Han sier at dersom det blir gjort
kommersielle funn, er det lite
sannsynlig at Kimberlitt AS vil
løfte hele investeringen.
– Til sammenligning bygges det
ut i Arkhangelsk-området. Investeringene der er på flere milliarder kroner, sier Birkeland.
Nordic Mining
Nordic Mining leter etter kobber,
nikkel, palladium og platina på
Øksfjord-halvøya. I fjor sommer
gjennomførte selskapet geofysiske undersøkelser (elektromagnetisme, måling fra helikopter).
Det er gjort interessante funn,
spesielt fra målingene i Reinfjord.
Det kan være interessante funn
av kobber, nikkel og kobolt. I vinter har selskapet gjort geofysiske
bakkemålinger. Selskapet planlegger boringer i området i løpet
av våren, opplyser finansdirektør
Lars Grøndahl i Nordic Mining
til Næringsrapport.
Selskapet brukte i fjor i mindre
enn èn million kroner på letevirksomheten. Letearbeidet ledes
av Mona Schanche. Hun opplyser til Næringsrapport at det i
år budsjetteres med å bruke 1-2
millioner kroner.
Det skal gjennomføres et begrenset boreprogram. Dette boreprogrammet vil avgjøre om selskapet
skal gå videre med ytterligere
undersøkelser, som vil avgjøre
om det er drivverdige ressurser
i området.
Det vil ta mange år før det avgjøres om området er kommersielt
utvinnbart.
Nordic Minings største – og
mest omtalte – prosjekt er rutilforekomsten i Engabøfjellet
ved Førdefjorden (se egen sak
om miljø).
Nr. 2 – 2012
Mulige fremtidsressurser
Selskapene Klosters Rederi og
Norwegian Minerals Group har
sikret seg enormt store
leteområder. Her er
Mauken, gull
noen av områdene:
Skøelv, dolomitt
Andørja, jern/fosfor
Selvåg, titan/jern
Fjelldalsheia, kalkstein
Lødingen, syenitt
Nussir, kobber
Repparfjord, kobber
Stjernøy, apatitt
Friarfjord, fyllitt Skallelv, kvartsitt
Reinfjorden
Loppa, skifer
Karlsøy, dolomitt
Nakken, dolomitt
Potrasbukt, dolomitt
Nordreisa,
skifer
Bjørnevan
Gjeddevann,
gull/arsen
Porsvann, PGE/kobber
Gallujav’ri, nikkel
Rai’tevarri, kobber
Breivoll, kalkstein
Industrimineral
Bruvangen, nikkel
Ballangen, noritt
Malm
Ertenvågdalen, dolomitt
Linnajavri, talk/kleberstein
Misvær
Pukk
Sulitjelma, kobber/gull
Fonndalen, grus
Saltdal, marmor
Grus
Mofjellet, sink/kobber/bly/gull
Ljøsenhammaren, dolomitt
Aldra, kalkstein
Nasafjell, kvarts
Naturstein
Fagervollen, kalkstein
Melkfjell, kvartsitt
Granåsen, dolomitt
Vevelstad, granitt
Hattfjelldal, dolomitt
Kolsvik,
gull/arsen
Bindal, marmor
Joma, kobber/sink
Kongsmoen, kalk
Fjellset, kalkstein
Raudfjellet, talk/magnesitt
Hemne
Brattbakken,
nikkel
Naas, marmor
Sparbu,
serpentinitt
Heindalen, jern/titan
Rødsand, jern/vanadium
Sjøholt, jern/vanadium
Vistdal, gabbro
Rennebu, trondhjemitt
Hersjø/Røros-Tydal, kobber/sink
Onilsavatn, olivin
Vakkerlien, nikkel
Tolga,
trondhjemitt
Naustdal, Dovre,
Orkheia,
Grimsdal/Folldal,
sink
rutil/titan skifer
rutil/titan
Otta,
kleberstein
Balestrand, granitt
Espedalen, nikkel
Gausdal, fyllitt
Valdres, fyllitt
Raudberget,
Gudvangen,
anortositt
Nordli, molybden
talk
Nesodden,
Eggemoen, grus
kvarts
Ertelien, nikkel
Burud, kalkstein
Hesjafjellet,
Kiegruva, kobber, sink og selen
Sæteråsen,
kvarts
niobium/REE
Kedal, titan/jern/fosfor og grapatitt
Iddefjord, granitt
Ødegården, rutil og apatitt
Larvik, larvikitt
Sønnristjern, feltspat
Flåt/Evje, nikkel
Ostervik
(med ring rundt)
Biddjovagge,
gull/kobber
20©12
T H E L A R G E S T T R A N S I T P O RT I N N O RT H E R N N O RWAY – T H E H U B B E T W E E N E A S T A N D W E S T
R A I L | ROA D | S E A
Intermodal transit port
Your Gateway to the North Callotte Area,
Barents Region, Russia and China.
New Container area
(45.000 sq. m.) finished 2011.
P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway
Tel : +47 76 95 03 70 • Fax : +47 76 95 03 84
[email protected]
www.portofnarvik.com
grafikk/Kilde: Direktoratet for Mineralforvaltning
BERGVERK OG MINERALER
Nr. 2 – 2012
11
Nye rekorder i Tana
2011 ble et rekordår for
Elkem Tana. Omsetningen
landet på nær 120 millioner kroner og det ble skipet
ut 850.000 tonn kvartsitt,
men en sterk norsk krone
gir mørke skyer på himmelen.
i PC-er. Kvartsitten brukes også
i tradisjonell smelteindustri. Produkter over hele verden bruker
kvartsitt fra Tana, enten i form av
stål eller elektronikk.
Kroner
– Vi selger nesten hele vår produksjon i norske kroner, men våre
kunder eksporterer. De liker ikke
Geir Bjørn nilsen
den sterke kronekursen, sier Mar2011 ble et fantastisk år for Elkem tinussen.
Tana.
– Vi har aldri skipet ut mer kvar- For å illustrere hvordan kronekurtas og vi har aldri omsatt for mer, sen influerer eksportindustrien, gir
sier Rune Martinussen, direktør vi et eksempel: Dersom eurokursen
for Elkem Tana. Kvartsbruddet i er åtte kroner og varen koster 1.000
Austertana har gått for fullt, et- euro, får den norske eksportøren
terspørselen har vært god, men det 8.000 kroner for varen. Styrker
er ennå usikkert hvor stor produk- krona seg til 7,22, som er rekorsjonen blir i 2012. På grunn av den den mot euro fra 2002, får samme
sterke kronekursen, er Martinus- eksportør 7220 kroner. Det er en
nedgang på 780 kroner tilsvarende
sen usikker.
9,75 prosent.
Kvartsitt er et veldig vanlig stoff i – Produksjonen vår er avhengig av
naturen. Det finnes over alt. Pro- hva som skjer ute i verden. Det er
duksjonen fra Elkem Tana selges usikkert hvordan Europa vil utvi60 prosent internt i Elkem-sys- kle seg. Det er fortsatt høg aktivitet
temet og 40 prosent til eksterne i Asia, men det er ennå for tidlig
kunder. Så godt som all råvare om- å si hvordan 2012 vil utvikle seg.
settes i det nordiske markedet, til Jeg tror imidlertid at produksjonen
smelteverk i Norge og på Island. blir noe mindre enn i rekordåret
Tanakvartsitten brukes hovedsake- 2011, sier Rune Martinussen.
lig i to industrier, silisiumindustrien og ferrosilisiumindustrien. Elkem Tana har vært en veldig
Silisium er en viktig komponent lønnsom bedrift for eierne over
tid. Orkla kontrollerte Elkem
lenge, men solgte seg ut for to år
siden til China National Bluestar.
I perioden 1998 til 2011 omsatte
Elkem Tana for over en milliard
kroner og eierne satt igjen med
anslagsvis 250 millioner kroner
før skatt (227 millioner per 2010).
Eierne hadde ved utgangen av 210
hentet ut nærmere 140 millioner
kroner i utbytte og i konsernbidrag.
Rune Martinussen vil ikke fortelle
hvor lønnsom bedriften var i 2011
ettersom regnskapet ikke er 100
prosent ferdig ennå, men sier at det
var et godt år. I 2010 tjente bedriften 25 millioner kroner før skatt.
Fremgang
Elkem Tana hadde i fjor også fremgang på andre viktige måleområder. I desember fikk bedriften
skryt fra arbeids- og velferdsetaten NAV. Årsaken til rosen er at
bedriften arbeider målrettet for
å få ned sykefraværet ved bedriften. Etter årtusenskiftet har Elkem
Tana hatt et sykefravær på drøyt 10
prosent. I 2010 falt sykefraværet til
tre prosent og i 2011 falt sykefraværet til under tre prosent. Ved
utgangen av tredje kvartal i fjor
var det nasjonale sykefraværet på
6,6 prosent. Elkem Tana ligger mer
enn 50 prosent lavere enn gjenNR. 2 - 2011
32
MINERALER OG BERGVERK
g
n
ti
et
ts
u
se
an
rr
u
k
on
k
ed
m
a
n
Ta
Elkem
LNS med i konkurransen:
Fakta Elkem Tana
:
ELKEM TANA HAR GODE TIDER
ner
I fjor solgte de for 90 millio
opp
kroner. I år legger selskapet
de
til vekst. Vi ser oversiktsbil
udd.
over Elkem Tana med dagbr
leder
Rune Martinussen er daglig
hos Elkem Tana AS.
1974
Elkem Tana ble etablert i
få år
av Sydvaranger. Etter noen
Elkem
pet.
Selska
Elkem
k
overto
ble senere kjøpt opp av Orkla.
Orkla varslet i januar at de hadde
ry
solgt Silicon Materials, Found
SoProducts, Carbon and Elkem
for
ar
lar til China National Bluest
to milliarder amerikanske dollar.
Nordannen bergverksdrift i
ri
Norge, startet av Sydvarange
i 1983.
1973-1974. Elkem overtok
Tana
Elkem
fra
en
ksjon
Produ
selges 60 prosent internt i Elkem
systemet og 40 prosent til ekster
e
råvar
ne kunder. Så godt som all
God fart
det,
marke
ke
nordis
det
i
tes
arks omset
Elkem Tana er en av Finnm
Geir Bjørn nilsen
Norge og på Isomme bedrif- til smelteverk i
dland desidert mest lønns
everksindustrien går
LNS-konsernet på Stran
siste tiåret har Elkem land. Smelt
Det
ter.
Tana
på grunn
Elkem
har arbeidet for
700 mil- for tiden på høygir bla.
skal Tana omsatt for drøyt
aktivitet i Kina og India.
siden 2001, men i sommer
kroner. Eierne har fått et av høg
lioner
ttes.
e opp for
eutse
prisen
jobben konkurrans
nesten 173 Det har presset
ta en overskudd før skatt på
mange råvarer, men ikke
– Vi har bestemt oss for å
ner kroner. 116 millioner veldig
millio
Markvartsitt
Rune
på
e
sier
e,
full tilbudsrund
og sendt på kvartsitt. Prisen
til kroner er tatt i utbytte
tinussen, sjef i Elkem Tana
kro- har endret seg relativt lite.
sørover. Nesten 49 millioner
n får de
verke
vi
at
port.
Næringsrap
det – Det betyr
ner er betalt i skatt. Også
men heltil alle store prisoppgangene,
sendt til Oslo til fordeling
ene,
dgang
prisne
jobb
store
Stor
ler ikke de
som mulige gode formål.
n.
Det er en relativt stor jobb
beretter Rune Martinusse
for
har
rnet
konse
LNSspill.
i
er
omTana. I 2009 hadde Elkem Tana
hovedtiden 17 ansatte i sving i
et år Tanakvartsitten brukes
ge ut setnings- og resultatmessig
trier, silisiuJobben går ut på å spren
ttet, men i 2010 sakelig i to indus
omsni
gjenn
ned
under
indenne
masse samt frakte
imid- mindustrien og ferrosilisium
enlig- snudde det. Selskapet har
Silisium er en viktig
til knuseverket. Til samm
policy å kommentere dustrien.
ingen
te
lertid
ansat
te20
mobil
Tana
ning har Elkem
komponent i bla. pc-er,
regnskapene nærmere.
elektronikk, mens feri sving.
øysund når vi leverer lefoner og
Brønn
i
Se
itet
–
av
aktiv
t
meste
høyes
det
– I årene med
- rosilisium inngår i
mil- regnskapene, sier Rune Marti
spesiallegeringer.
har LNS tatt ut opp mot 1,2
Han røper imidlertid stål og
n.
er
nusse
berett
gt,
året,
i
kartla
sitt
har
lion tonn kvart
på – De ressurser vi
ett tall. Omsetningen endte
det
Martinussen.
Bare rekker til 25 års drift, men
rundt 90 millioner kroner.
et,
har kan være mer kvartsitt i områd
tiåret
dette
årene
beste
de
i
p levesjefen.
TanaHan håper at 8 - 10 selska
Elkem
på
sier
t
omsat
. bedriften i Austertana
rtana
Auste
i
jobben
på
rer tilbud
et med slike nivå.
n bruDa Næringsrapport snakk
Produkter over hele verde
i gang
i
Martinussen i april, var de
ften ker kvartsitt fra Tana, enten
Han I 2010 produserte bedri
eller elektronikk.
stål
med å lage tilbudspapirene.
av
form
2011
For
vare.
job- 760.000 tonn med
nt
sende
prose
kunne
50
han
cirka
at
at
da
anslå
håpet
en Jeg vil
nye budsjetterer bedriften med
kben ut på tilbud i mai. Den
Det av verdens pc-er har våre produ
åtte produksjon på 800.000 tonn.
leverer nemlig til Brekontrakten er tenkt på firengsten må passere ter i seg. Vi
bergfa
at
2
betyr
igere
lager
ytterl
år, med opsjon på
t LNS manger Smelteverk, som
som en million tonn. I fjor hente
produkt
år. LNS har hatt en kontrakt
Rune Silgrain, et veldig rent
2006 ut 990.000 tonn, opplyser
m),
gikk fra april 2001 til april
(nær 100 prosent rent silisiu
n.
ut Martinusse
ifølge meldingen som ble sendt
brukes av bla. elektronikk
som
.
akten
n.
kontr
nusse
fikk
Marti
fra LNS da de
industrien, beretter
d- Egen enhet
Kontrakten er senere re- forhan
isert
organ
Elkem Tana AS er
let og varer til oktober 2012.
. Det
som en egen juridisk enhet
-syser ikke helt vanlig i Elkem
Elkem
for
aden
kostn
Den årlige
ble, som mye
ften
Bedri
.
temet
ngr variert med bergfa
I 12 år har LNS-konsernet hatt
sitt
ansvaret for å bringe kvart
fra fjellet til Elkem Tanas knurseverk. Nå blir det ny konku
ranse om jobben.
har
sten fra år til år. Kontrakten
krogitt LNS 200-300 millioner
en.
period
ner i inntekter i avtale
t leveFra 2012 kan det bli skifte
.
rtana
Auste
i
randør i dagbruddet
LNS VANT: LNS vant anbudskampen om Elkem Tana. Faksimile: NæringsRapport Nr. 2-2011
Kurs
8,200
7,975
7,750
7,525
7,300
Nov
Des
2011
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
nomsnittet for Norge.
– Årsaken til at vi har klart å få
sykefraværet så mye ned, er en bevisst oppfølging av våre ansatte. Vi
ønsker at våre ansatte skal trives på
jobb. Derfor er alle ansatte organisert i team og samtlige ansatte har
noe de har ansvar for. Dermed blir
de ansatte mer involvert i driften.
De får være med å bestemme selv.
Samtidig har vi en veldig bevisst
holdning til helse-, miljø og sikkerhet (HMS). 23. februar feiret
vi at det var fem år siden sist vi
hadde fravær som følge av skade,
sier Rune Martinussen.
Han sier at tallene ikke er riktig så
gode nå som de var i fjor høst da
bedriften fikk skryt fra NAV. Influensaen rammet også Elkem Tana.
Valutakurs Elkem
2010
NY REKORD: Rune Martinussen og de øvrige ansatte satte ny rekord i
fjor både for omsetning og utskipning.
2012
Sep Okt
Nov
av våre
NoenJan
Des
Feb Mar
nye hyttemodeller
, den som vil gi deg den
Nå kan du finne din drømmehytte
ren livsglede.
gode følelsen av fred, frihet og
og se våre mange modeller.
Gå inn på www.vikinghytter.no
LNS
Da vi omtalte Elkem Tana for ett
år siden, skrev vi at selskapet var i
markedet med et anbud. Leonard
Nilsen & Sønner (LNS), som har
stått for bergfangsten siden 2001,
fikk en ny kontrakt. Den er på seks
år, med opsjon for forlengelse i
to-fire år. Elkem Salten konkurranseutsatte bergfangsten ved sitt
anlegg på Mårnes i Nordland for
to år siden. Veidekke vant denne
kontrakten.
– Dersom vi legger fjorårets produksjon til grunn, er kontrakten
på 200 millioner kroner. I alt var
det fire som la inn tilbud. Innenfor
noen produksjonsscenarier var det
”close race” mellom tilbyderne, sier
Martinussen.
LNS har nå 19 ansatte i Tana. Elkem Tana har 21 ansatte. To tredjedeler av disse skatter til Tana
kommune.
Elkem
Elkem Tana ble etablert i 1974
av Sydvaranger. Etter noen få år
overtok Elkem selskapet. Elkem
ble senere kjøpt opp av Orkla.
Orkla solgte i fjor sin eierpost
i Elkem til China National Bluestar for to milliarder amerikanske dollar.
Elkem Tana er et datterselskap
av Elkem AS, som i 2010 omsatte
for 5,7 milliarder kroner.
12
I STARTGROPA
Nr. 2 – 2012
Gruve og mineralnæringen:
To snart klar til oppstart
I løpet av noen måneder blir det
klart om Nord-Norge får sine to
neste store gruvebedrifter i gang.
Investeringene blir på rundt en
milliard norske kroner.
Lengst fremme i løypa er Nussir,
som har stø kurs mot utbygging i
Utbyggingen av i Repparfjord er nå
Repparfjorden i Finnmark.
kostnadsberegnet til 120 millioner
Mye penger
amerikanske dollar.
Det er så langt identifisert 34 mil- Øystein Rushfeldt sier til Næringslioner tonn med malm som inne- rapport at selskapet vil gå i marholder litt over en prosent kobber. kedet for å skaffe seg entreprenør
En prosent uttak gir 340.000 tonn til bergfangsten.
kobber. 1.1 prosent kobbergehalt Slik det ser ut nå, er det ressurser til
tilsvarer drøyt 377.000 tonn kob- 20 års drift i Repparfjorden.
ber. Hva blir så dette i penger, spør
Arctic Gold AB
du kanskje?
Hvis dollarkursen er seks kroner og Arctic Gold AB brukte i 2010 og
kobberprisen 8500 dollar per tonn, 2011 til sammen 15-20 millioner
gir 340.000 tonn 17,3 milliarder kroner på å lete etter kull og kopkroner i inntekter, mens 377.000 per ved Biddjovagge. Biddjovagge
tonn gir 19,2 milliarder kroner. Er Gruver ble drevet av Sydvaranger
kobberprisen 7.000 dollar per tonn på 1970-tallet og det ble tatt ut
og kursen seks kroner mot dollar, 380.000 tonn malm. Finske Outoblir tilsvarende tall henholdsvis kumpo gjenåpnet gruven i 1985 og
drev den til 1991. Det ble da tatt
14,3 og 15,8 milliarder kroner.
ut drøyt to millioner tonn malm
Nussir er avhengig av utslipp i med cirka 1,8 prosent kobber og
Repparfjorden. Det kan skape pro- ett gram gull per tonn. I 1995 ble
blemer for Nussir (se egen sak). gruven sanert. International Gold
Opprinnelig var planen å starte Exploration, et selskap notert på
uttaket i 2013, men det blir trolig Oslo Børs, overtok rettighetene
2014 før bedriften kommer i gang. i områdene på 2000-tallet, men
Nussir gjennomførte en aksje- solgte seg ut til Arctic Gold, et
kapitalutvidelse i fjor. Halvor H. annet svensk selskap som også er
Holta Holding, en kjent investor børsnotert.
fra Jar ved Oslo, som blant annet – I fjor brukte vi 15 millioner sven-
vi bruke 20-30 millioner totalt
for hele selskapet for leting. Det
meste vil bli brukt i Biddjovagge.
Vi brukte en slump penger også i
2010, men mindre enn i 2011, sier
administrerende direktør Lars-Åke
Claesson til Næringsrapport.
komst på 2,3 millioner tonn. Vi I 2013 skal beslutningen tas. Uthar som mål å komme opp i 3,5 byggingen er kostnadsberegnet til
millioner tonn, som vil rekke til 400 millioner svenske kroner.
10 års drift, sier Claesson til Næ-
Arctic Gold har funnet ut at de
kjente ressursene, som baserer
seg på en malmforekomst på 2,3
millioner tonn, vil gi 25.000 tonn
kobber og 3.800 kilo gull. 25.000
tonn kobber er med dagens priser
(8500 dollar per tonn) og en dollarkurs på seks kroner mot krona,
verdt cirka 1,2 milliarder kroner.
De høye gullprisene gjør imidlertid
at gullet er nesten like mye verdt.
En Redeye-analyse for perioden
2014-2023 viser at Biddjovaggeprosjektet kan generere 2,4 milliarder svenske kroner i inntekter.
Analytikeren legger da til grunn en
gjennomsnittlig kobberpris 7.000
dollar per tonn for hele perioden,
mens prisen i dag er på cirka 8.500
dollar per tonn.
Gullprisen er satt til 1.300 dollar per unse (28 gram). For tiden
surfer prisen på rundt 1650 dollar per unse, men har vært oppe
i drøyt 1.800 dollar per unse, som
gir en kilopris på cirka 378.000
kroner gitt en dollarkurs på seks
kroner. Analysen baserer seg på en
malmmasse på 3,5 millioner tonn
og Redeye anslår sannsynligheten
for å finne 3,5 millioner tonn er
50 prosent.
ETT SYSTEM – TUSEN MULIGHETER
Saltdalshytta
Landets største hytteprodusent leverer
solide byggesett i fem spennende stilarter.
Hyttene leveres i monteringsvennlige byggesett som også passer perfekt
for selvbyggere. Vår solide og geniale elementløsning gjør at en dugnadsgjeng kan sette opp råbygget på kun 3-5 dager. Systemet gjør det dessuten meget enkelt å tilpasse hytta slik at den tilfredsstiller dine krav og
ønsker. Vi har forhandlere over hele landet!
Bestill kataloger på
www.saltdalshytta.no
eller ring 75 68 16 00
8255 Røkland · tlf. 75 68 16 00 · fax 75 68 16 10 · www.saltdalshytta.no
saltdalshytta markedsavdeling 2012
Geir Bjørn nilsen
største eier gjennom Monial, eks.
Halvor H. Holta Holding. Emisjonen i fjor var på 40 millioner kroner. Det betyr at Borgny Moen (Bio
Information) er kraftig utvannet.
Øystein Rushfelt er «frontrunner»
for prosjektet. Han eier drøyt åtte
prosent av selskapet, hvor to tredjedeler av aksjonærene er norske.
nE v SE
tt år
Si E
dE
r!
Nussir og Arctic Gold er de FØRST I KØEN: Øystein Rushfelt & co. er klar for utbygging så snart myndighetene sier ja. Vi ser Rushfeldt på kaia foran Nussirs hovedkvarter
to neste som starter opp i Repparfjord. Her er lokaler og nær all infrastruktur på plass. Foto: Anita Arntzen
med storstilt gruvedrift i
eier kraftprodusenten Tinfos, er nå ske kroner i Biddjovagge. I år skal – Til nå har vi påvist en total fore- ringsrapport.
Nord-Norge.
Nr. 2 – 2012
Nussir
MILJØKONSEKVENSER:
Figuren viser hvordan restmassene (avgangen) som slippes ut i
Repparfjorden deponerer i løpet
av driftsperioden. De forskjellige
fargene viser deponiets tykkelse
på ulike steder i fjorden. Det røde
feltet, som er området under
utslippspunktet, viser hvor deponiet vil bli tykkest. Deponiet blir
så gradvis tynnere til det bare er
noen få millimeter med avgang
ytterst og innerst i fjorden, markert med blått i figuren.
For eksempel så vil det i det
området som er markert med
mørkeblått deponeres mellom 1
og 10 mm etter 20 år. Til sammenligning er den naturlige
sedimenteringen i det samme
området om lag 75 mm i løpet av
20 år (3,8 mm per år).
Nussir skal utvinne kobber i
Kvalsund kommune i Finnmark.
Selskapet venter på at Klima og
forurensningsdirektoratet skal
gi godkjennelse til sjødeponi før
selve utbyggingen starter. Når
alle tillatelser foreligger, skal
selskapet investere om lag 700
millioner kroner. Driften kommer
trolig ikke i gang før i 2014.
Selskapet har nylig fått ny hovedaksjonær (se hovedsaken).
Nussir ble stiftet i 2005. Etter
planene skal de starte opp samtidig med drift av forekomstene
i fjellet Nussir og fjellet Ulveryggen, med prosessanlegg i Repparfjord. (Nussir er den nordsamiske betegnelsen på en spesiell
type fjellformasjon)
Nussir ASA har gjort Norges
største kobberfunn. Det er påvist
25,5 millioner tonn malm med 1,2
prosent kobber. Nussir-funnet
ligger like ved Ulveryggen, der
det er påvist over syv millioner
tonn malm med 0,8 prosent kobber. 95 prosent av kobberet vil bli
utvunnet og solgt, de resterende
5 prosent vil gå til avgangsmassene. Kobber er trolig det første
metallet menneskene tok i bruk
til redskaper og våpen og har trolig blitt utvunnet og bearbeidet i
mer enn 6000 år. Samme familie
i periodesystemet som sølv og
gull. Deler mange egenskaper til
disse metallene – høy ledningsevne av varme og elektrisk strøm.
Mye brukt i kobberledninger for
elektrisk strøm, kobberrørledninger for gass eller væsker, elektronikk og elektriske apparater
med mer.
Illustrasjon: NIVA og Akvaplanniva, konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved
etablering av sjø eller landdeponi
for gruveadgang fra Nussir og
Ulveryggen i Kvalsund kommune
i Finnmark.
Klif aksepterer fjordutslipp:
Førdefjorden åpner Nord-Norge?
Nordic Minings rutilprosjekt på Engabøfjellet er
i ferd med å skape aksept
hos forurensingsmyndighetene for at utslipp til
fjorder er akseptabelt.
Geir Bjørn nilsen
Fakta
Det koster ofte mange titall
millioner kroner å finne drivverdige mineralressurser. Først
må man kjøpe en leterettighet
av bergvesenet. Deretter må det
gjøres feltundersøkelser. Dette
krever geologier på bakken. I de
siste årene har mineralleterne
tatt i bruk ulike teknologier for
å lete etter mineraler ved bruk
av fly. Blant annet ved å bruke
elektromagnetiske målemetoder. Likevel må det gjøres bakkearbeid. Geologer må traske i
terrenget og ta feltprøver.
Deretter kommer en fase hvor
man tar boreprøver. Blir det gjort
interessante funn, må leteområdet avgrenses og til slutt må det
tas en større testproduksjon før
det avgjøres om felt bygges ut.
I mellomtiden ruller millionene. Staten har laget et system
der kostnadene ved å sitte på et
leteområde blir dyrere og dyrere
for hvert år man har området.
Dette for å oppmuntre mineralselskapene til å finne eventuelle
ressurser raskt.
13
– Vi følger med på hva som skjer
på Engabøfjellet, sier Øystein
Rushfeldt i Nussir ASA til Næringsrapport.
Kort fortalt står næring mot næring i Førdefjorden. Fiskeoppdretterne kan ikke drive oppdrett i den
innerste delen av Førdefjorden
fordi denne delen er en nasjonal
laksefjord.
Samtidig har næringsminister
Trond Giske bedt gruveindustrien
om å gi full gass. Nordic Mining
ønsker å slippe ut overskuddsmineraler fra produksjon av rutil fra
den planlagte gruva på ca. 300
meters dyp i Førdefjorden.
reduseres mest mulig, sier Ellen
Hambro, direktør for Klif.
Det sies med andre ord ikke prinsipielt nei til utslipp i sjøen.
Nordic Mining ønsker å deponere
250 millioner tonn på bunnen av
Førdefjorden over 50 år. Klif sier
til og med at prosjektet er viktig
nasjonalt:
– Virksomheten vil gi betydelige
inntekter til samfunnet. Nåverdi
av prosjektet er på 4,2 milliarder
kroner. Årlig bidrag til brutto nasjonalprodukt er anslått til 415
millioner kroner, og virksomheten vil sysselsette cirka 170 personer samt indirekte sysselsetting,
skriver Klif, som ber om flere
målinger før de bestemmer seg.
Venter i nord
I Nord-Norge er det flere store
aktører som venter på nye utslippstillatelser.
Nussir har søkt om å få slippe ut
2800-5500 tonn per dag. På årsbasis blir dette to millioner tonn
per år.
Massene skal deponeres i Repparfjorden. I disse utslippene er
det også store mengder kobber
og nikkel, som hvis de løses i vann
betraktes som et forurensingsproblem. For eksempel får ikke fiskeoppdretterne impregnere nøtene
sine med kobber lengre på grunn
av forurensingsfaren.
Fiskeridirektoratet og havforskerne er skeptiske, mens kommunene
og fylkeskommunen ønsker aktivitet i området. I mars kom Klima
og forurensingsdirektoratet (Klif)
med en foreløpig konklusjon.
− Mye er godt utredet, men på
noen områder bør kunnskapen
suppleres. I en så stor, viktig og
langsiktig sak, med sterke motstridende interesser og faglig uenighet, bør føre-var-prinsippet I februar og mars var det mange
legges til grunn og usikkerheten og lange avisoppslag om Reppar-
fjorden. I likhet med Førdefjorden
rustes det til kamp mellom fiskeriog havbruksnæringen på den ene
siden og gruveindustrien på den
andre siden.
Bøkfjorden
Førdefjorden kan få betydning
også for Northern Iron i Sør-Varanger, men Harald Martinsen i
Sydvaranger sier til Næringsrapport at deres søknad i forhold til
Nordic Mining er svært forskjellige.
– Mest relevans har kanskje det
økte fokus på spredning av finstoff
fra avgangen i sjøen. Vi vil trappe
opp målingene av dette ytterligere,
sier Martinsen, som er ansvarlig
for samfunnskontakt.
Han mener at ingenting tilsier at
selskapet ikke skal få godkjent sin
utslippstillatelse.
– Motstand må vi imidlertid alltid
regne med, det er ikke alltid populært å drive med gruvevirksomhet
i Norge, noe vi må finne oss i. Når
det gjelder bruken av kjemikalier, så fortsetter våre programmer
som alltid har til hensikt å finne
frem til midler som gir enda mindre påvirkning på miljøet rundt
oss enn det vi nå benytter.
Totaltilatelsen er på fire millioner
tonn per år. Et kjemisk middel
(magnafloc), som binder løsmassene, er stridens kjerne. Etter nåværende tillatelse kan det slippes
ut 35 tonn per år.
Ranafjorden
Rana Gruber har søkt om å få utvidet sitt sjødeponi fra 3,5 til 4,5
millioner tonn per år.
Gunnar Moe, administrerende
direktør i Rana Gruber, sier til
Næringsrapport at han ikke synes
deres søknad kan sammenlignes
med Nordic Minings søknad.
– Vi søker bare om en endring av
et eksisterende deponi, påpeker
Moe.
Delte meninger
Fagrådgiver Karl Kristensen i
Bellona sier til Næringsrapport
at konsekvensene av en behandlingsløsning må veies mot aktuelle
alternativer.
– Ved å ta ut mineraler i norsk
bergindustri kan vi øke tilgangen
av viktige stoffer som blant annet
brukes i teknologi som brukes til
erstatning for klimagassutslipp fra
fossilt brennstoff, sier Kristensen.
Det betyr at ikke hele miljøbeveHan vil ikke uttale seg om hva gelsen er utelukkende negativ til
konsekvensen blir om Klif ikke sjødeponering.
gir tillatelse.
Den gjeldende tillatelsen går ut
i mai i år.
14
I STARTGROPA
Nr. 2 – 2012
Gull- og kobberdrift ved Bidjovagge?
Bidjovagge; eller på samisk
Biedjovaggi, ligger fire kilometer nordvest av Kautokeino. De første undersøkelsene som avdekket
gullførende kobbermalm
i området ble foretatt av
det svenske selskapet Bolidens Gruv AB i 1952-53.
strukturen er fragmentert. De 10
største aksjonærene kontrollerte
Gudleif Holmboe fra Tromsø ved årsskiftet drøyt 50 prosent av
hadde i 1954 tatt ut 71 mutinger, selskapet.
men disse ble året etter overtatt
av staten. AS Sydvaranger drev Kobber
noen år med utvinning av kobber Mest effektive leder av elektrisitet.
på 1970-tallet, men sterkt fallende 100 prosent gjenvinnbar uten å bli
kobberpriser resulterte i at driften ødelagt. Omtrent alt kobber som
ble innstilt. Selskapet fortsatte med noensinne er utvunnet, er fortsatt
letevirksomhet, og avdekket etter i bruk. En tredjedel av alt kobber
hvert utvinnbare gullforekomster. er generert av skrapmetall. Sterk
økning i vente på grunn av nye
Det fineste selskapet Outokumpu grønne teknologier krever mer
Oy drev med utvinning av kob- bruk av kobber. For eksempel er
ber og gull fra 1985 til 1993. Fra det tre ganger mer kobber i el-biler
1985 til 1991 ble det tatt ut 1,95 enn i vanlige biler.
millioner tonn malm, som førte til
utvinning av 24.000 tonn kobber Store verdier
Nussir og Bidjovagge trekkes frem
og seks tonn gull.
som de mest sannsynlige nye meArctic Gold AB er et svensk sel- tallindustri-utbyggingene i Nord
skap som vil starte uttak av gull Norge i årene som kommer. Den
og kobber i og rundt det nedlagte sterke økonomiske veksten i Asia –
gruveområdet i Bidjovagge. Drifts- spesielt i folkerike land som India
området er delt i seks felt, hvert av og Kina – fører til knapphet og
dem på en kvadratkilometer. Fire høye priser på gull, kobber, nikav feltene ligger i Kautokeino, to i kel, jern og flere spesialmetaller.
Norge er kjent for mange typer
Nordreisa kommune.
mineralressurser. Titanmalm, jern,
Korteste avstand fra driftsområdet kobber, molybden, industriminetil Reisa nasjonalpark blir fire ki- ralene olivin, ultraren kvarts og
lometer. Forekomsten utredes nå i kalk, natursteinene larvikitt og
regi av Rambøll. Største aksjonær anortositt, samt ulike typer pukk.
i Arctic Gold er Markus Elsasser,
som eier drøyt 12 prosent. EierGeir Bjørn nilsen
GYLDEN MULIGHET: Det kan igjen bli gull-og kobberdrift ved Bidjovagge i Finnmark. Bildet illustrerer
arbeid med kjerneboring. Foto: Arctic Gold
Verdier for minst 1500 milliarder
Nussir,
kobber
Repparfjord,
kobber
Porsvann,
Gallujav’ri,
Norge sitter på enorme verdier i mineralressurser.
PGE/kobber
nikkel
Dette krever dog at det pustes liv i norsk gruvedrift.
Rai’tevarri,
Biedjovaggi,
Tromsø
kobber/gull
Engebøfjellet (Rutilforekomst i Sogn og Fjordane),Nussir
gull/kobber
(kobberforekomst i Finnmark) og Biedjovagge
Mauken,
gull
(gull-kobberforekomst i Finnmark) trekkes frem som de
Andørja,
mest sannsynlige nye metallindustri-utbyggingene
jern/fosfor
Selvåg,
i årene som kommer.
titan/jern Bruvann,
Den sterke økonomiske veksten i Asia - spesielt i
nikkel/kobber
folkerike India og Kina - fører til knapphet og
høye priser på gull, kobber, nikkel, jern og flere
spesialmetaller.
Sulitjelma,
Norge er kjent for mange typer mineralressurser;
kobber/gull
titanmalm, jern, kobber, molybden, industrimineralene
olivin, ultraren kvarts og kalk, natursteinene larvikitt
Ørtfjell,
og anortositt,samt ulike typer pukk.
jern
Høgtuva,
beryllium
Bruttoverdi, beregnet ut fra en gitt pris og
Mofjellet,
antatt mengde utvinnbar mengder, er rundt
Favnvatnet, sink/kobber/bly/gull
sink/kobber/
1500 milliarder kroner for kjente mineralressurser.
bly/gull
I sommer utføres flymålinger for å
Kolsvik,
kartlegge potensielle nye ressurser.
gull/arsen
Joma,
Skorovatn,
kobber/sink
kobber/sink
I drift
Mulig drift
Trondheim
Rødsand,
Hersjø/Røros-Tydal,
Heindalen,
jern/vanadium
kobber/sink
jern/titan
Vakkerlien,
Sjøholt,
nikkel/kobber
jern/vanadium
Grimsdal/Folldal,
sink
Naustdal,
Engebøfjellet,
Espedalen,
rutil/titan
rutil/titan
nikkel/kobber
Orkheia,
rutil/titan
Nordli,
molybden
Ertelien,
Bergen
nikkel/kobber
OSLO
Kisgruva,
kobber/sink/selen
Sæteråsen,
Fen,
niobium
niobium
Kodal,
Ødegårdens Verk,
titan/jern/fosfor
Stavanger
rutil/titan
Bjerkreim,
Knaben,
ilmenitt/vanadium
molybden
Tellnes,
ilmenitt/nikkel
20©11
grafikk/Kilde: Norges geologiske undersøkelse
Bjørnevatn
jern
Gjeddevann,
gull/arsen
NESTE ÅR:
Lars-Åke
Classon og
Arctic Gold
bestemmer seg i
2013 for
om Biddjovagge skal
bygges ut.
GRUS OG STEIN
Nr. 2 – 2012
Grus, sand og stein er millionbutikk i Nord:
Satser millioner i Bø
BYGGER STORT: Ottar Bergsen
& co. har gjort store uttak fra
Kobbvågen. Det er stein nok å
bryte for flere tiår fremover.
Foto: Geir Bjørn Nilsen
Maskinentreprenør Ottar
Bergersen i Bø i Vesterålen
mener at fremtiden ligger
i stein. Bare i år investerer
han 25 millioner kroner.
Geir Bjørn nilsen
22 år gammel satt Bergersen i en
gravemaskin på Sortland og grov
grøfter, men han ønsket å starte for
seg selv. I 1975 kjøpte han en traktorgraver. I fjor – 36 år etter oppstarten - omsatte bedriftene hans
for nesten 50 millioner kroner.
å konkurrere om oppdrag i hele
landsdelen. Å overta driften i
Kobbvågen har med andre ord
vært et lurt trekk.
– Jeg overtok området etter at Vegvesenet trakk seg ut i 1997. Det var
ikke helt enkelt i begynnelsen. Det
var ikke alle i Bø kommune som
var like entusiastisk over planene
våre, men det ble fart i sakene da
Sture Pedersen ble ordfører, beretter Bergersen. For eksempel
trengte bedriften kommunal støtte
til planene om utvidelse. Det fikk
Kobbvågen Knuseverk og etter at
bedriften hadde besøkt bergverket
sammen med en konsulent, gikk
det bare noen timer å få aksept for
planene. De siste årene har omsetningen skutt i været. Omsetningen
ble mer enn fordoblet fra 2008 til
2010. Store mengder masse er brutt
ut fra fjellet.
I løpet av få år har Ottar Bergersen (58) bygget seg opp til å bli en
betydelig leverandør av stein fra
sitt anlegg i Kobbvågen i Bø i Vesterålen. I 2010 omsatte Bergersen
& co. stein for 16 millioner kroner. Bedriften har store planer om
utskiping av stein via store båter.
Bergersen er en av flere nordnorske Ottar Bergersen drømmer om ekbedrifter (se tabeller) som satser sportere stein fra Kobbvågen. En
stort på stein.
viktig forutsetning for å få dette
til er at man får bedre kaiforhold.
Tre bein
Ottar Bergersen eier tre bedrifter. Turistbedriften Fjordcamp i Big business
Kråkberget, grunnarbeidsbedrif- Produksjon av pukk og grus er stor.
ten Ottar Bergersen & Sønner og I 2010 ble det produsert pukk og
Kobbvågen Knuseverk As. Det er i grus for drøyt fire milliarder krode to sistnevnte bedrift den største ner fra drøyt 1.000 ulike uttaksutviklingen har skjedd. Bergersen steder, som til sammen produserte
sier at de to bedriftene er gjensi- 67 millioner tonn, ifølge 2010-rapdig avhengige av hverandre og har porten til Norges Geologiske Ungjensidig bidratt til veksten. Ottar dersøkelser (NGU). 54 millioner
Bergersen & Sønner har, som følge tonn er pukk til en verdi av 3,2 milav tilgang på stein, blitt i stand til liarder kroner. 40 prosent av denne
Gabbro er en stor gruppe av
mørke dypbergarter, som gjerne
er grovkornede. Hovedmineralet
er rik på kalsium.
De forskjellige varietetene av
gabbroene klassifiseres etter
innholdet av de mørke mineralene augitt, hypersthen, hornblende og olivin,
Kilde: Store Norske Leksikon
Uttak av fjell kan være en kommende storindustri for NordNorge. NGU har identifisert 33
steder i Nord-Norge (av nasjonal
interesse) hvor det kan tas ut industrimineraler. Av dette er 12 i
produksjon i dag. 16 steder kan det
produseres naturstein. Tre er i drift.
19 steder kan det hentes ut malm.
To er i drift. Fem steder er definert
som nasjonale grus-ressurser. Tre
er i drift. Hele 40 ulike steder er
definert som at de kan bli viktige
som mineralressurser.
Ottar Bergersen har basert sin drift
i Kobbvågen på gabbro.
BYGGER VIDERE: Ottar Bergersen bryter stein i Kobbvågen fra mor– Det spesielle med ressursen her gen til kveld. Foto: Geir Bjørn Nilsen.
er at egenvekten er veldig høy. Det
betyr at steinen egner seg veldig
godt som materiale i veier, sier Ot- Vokser i Bø
tar Bergersen.
Tall i mill kr
2010
2009
For tiden selger Bergsen & co.
stein fra Fauske-området i sør til
Finnmark i nord. I fremtiden kan
det skje mer på bergverksiden i
Bø. Det er bare et fjell som skiller
Kobbvågen fra den nasjonale ressursen med titan/jern i Selvågen.
– Dersom vi får laget en skikkelig
kai i Kobbvågen kan man kanskje
en gang i fremtiden se for seg at
Selvåg-ressursen blir skipet ut over
Kobbvågen, sier Bergersen.
Kobbvågen Knuseverk AS
Omsetning
16,4
13,0
Driftsresultat
0,3
-0,5
Resultat før skatt
0,6
-0,5
Ottar Bergersen & Sønner As
Omsetning
29,5
21,2
Driftsresultat
2,6
0,5
Resultat før skatt
2,5
0,5
Omsetning
3,1
3,3
Driftsresultat
0,5
0,6
Resultat før skatt
0,3
0,4
Fjordcamp
Grus, sand, pukk og stein – De største nordnorske
Gjeld
Driftsinntekter
Egenkapitalandel
2009
2010
Vekst
10 728
3 613
4 041
76,2
72,6
AQUA ROCK COMPANY AS
34 100
24 009
-2 549
42,0
7 632
6 851
3 190
3 313
70,5
67,4
ALTA SKIFERBRUDD A/L
27 648
29 682
2 622
-6,9
52,1
FINNMARK SAND AS
27 278
27 336
1 627
-0,2
19 657
15 889
2 627
23,7
9 867
11 077
9 076
50,7
2009
2010
2009
11 555
11 413
2010
Selskap (Tall i 1.000 kr)
2010
FINNMARK SAND AS
ROMBAK PUKKVERK NARVIK AS
2009
Årsresultat
Selskap (Tall i 1000 kr)
REIPÅ KNUSERI AS
2010
Gabbro
produksjonen går til veier. Sand
og grusproduksjonen er verdt i
underkant av 800 millioner kroner.
Grus, sand og stein – De mest solide nordnorske
Egenkapital
15
ALTA SKIFERBRUDD A/L
6 605
6 381
16 972
14 321
28,0
30,8
ROMBAK PUKKVERK NARVIK AS
KOBBVÅGEN KNUSEVERK AS
1 160
561
4 323
4 579
21,2
10,9
KOBBVÅGEN KNUSEVERK AS
16 392
12 967
599
26,4
3 849
42 214
5 005
39 393
35 935
75 110
30 163
65 493
9,7
36,0
14,2
37,6
REIPÅ KNUSERI AS
15 129
12 701
781
19,1
140 204
122 584
-
14,4
AQUA ROCK COMPANY AS
Totalt
Totalt
16
BERGVERK OG MINERALER
Normin
Normin Mine as eies av 16
aksjonærer, mange lokale, men
også noen fra Tromsø og Finnmark.
«Granåsenfeltet» (NGU-betegnelse) er på cirka 7000 dekar, eiendommene Granåsen og
Holmen er de sentrale eiendommene som et eventuelt uttak vil
starte på.
Avstanden til utskipning i
Holandssjøen langs den nye
FV78 (ferdigstilles 2014) vil bli
ca 7-8km, – inkludert en 2,5km
internveg fra bruddområdet til
FV78.
Størrelsen på mannskapsstyrken er avhengig av hvor store
mengder dolomitt man klarer å
avhende, potensialet på forekomsten er 80-100mill tonn for hele
feltet, estimert av NGU.
Dolomitten kan brukes til produksjon av magnesium-metall
eller sement. Lokalt drømmes
det om nye milliardinvesteringer,
men disse vil Normin Mine trolig
ikke kunne løfte, opplyser selskapet til Næringsrapport.
Dolomitten inneholder 47%
CO2 som brennes av i en kalsineringsprosess. Dette gjør at
plassering av et kalsineringsverk
lokalt vil medføre mindre vekt
som må transporteres videre til
industriell bearbeiding. Det er
derfor ikke gunstig å først transportere rådolomitten og deretter
kalsinere.
Størrelsen på uttaket vil nok
starte i det små og øke. Det forventes at det papirmessige, det vil
si godkjent reguleringsplan, kan
være klar i løpet av 2012.
Nickel Mountain
Resources AB
IGE/Nickel Mountain har funnet en stor ressurs i Sverige, på
høyde med Mo i Rana. Med en
nikkelpris på 10 amerikanske
dollar per pund og en magnetittpris på 120 amerikanske dollar
per tonn, gjør at prosjektet per
januar i år hadde en beregnet
nåverdi 1,6 milliarder amerikanske dollar. En magnetittpris
på 140 dollar og en nikkelpris på
13 dollar per pund, gir til sammenligning en nåverdi på 3,17
milliarder amerikanske dollar
(diskonteringsrente: 8 prosent,
åtte svenske kroner mot 1 amerikansk dollar).
Sist nikkelprisene fløy til himmels (2006-2007) ble det i en lang
periode betalt over 20 amerikanske dollar per pund med nikkel.
Viktige beslutninger vil bli tatt
i 2012 og 2013.
Nr. 2 – 2012
Mosjøen og Mo vil skipe ut nikkel og magnetitt:
Slåss om store oppdrag
En av Skandinavias største nikkelressurser kan bli
skipet ut fra Mosjøen eller
Mo i Rana. Alternativt får
en av byene en stor magnetitt-ressurs å skipe ut.
Geir Bjørn nilsen
Verdens fjerde eller femte største
nikkelressurs målt etter potensiell
årsproduksjon ligger i Rönnbäcken
i Vesterbotten, cirka 40 kilometer
fra Tärnaby, som ligger 85 kilometer sørvest for Mo i Rana.
IGE planlegger, via sitt datterselskap Nickel Mountain Resources
AB, en stor utbygging. Malmen
har lavt nikkelinnhold, cirka 0,2
prosent, men kan anrikes til et
av verdens rikeste nikkelkonsentrat med et nikkelinnhold på 28
prosent. Ressursen har også store
mengder magnetitt, som brukes til
fremstilling av jern og stål, pigment
til maling samt magneter.
20 år
Etter tre års prospektering er ressursanslagene skrudd opp fra 192
millioner tonn til 688 millioner
tonn. Selskapet anslår at kapitalbehovet for å bygge ut prosjektet er
1,67 milliarder amerikanske dollar,
infrastrukturkostnader inkludert.
Rönnbäcken kan lage antigoritt,
som er et av de mineralene som
binder CO2 best. Selskapet har for
tiden ingen planer om gjøre det,
mer utredninger kreves.
Med de ressursene som er kartlagt
til nå, er det ressurser nok til drift
i drøyt 20 år i Rönnbäcken. Men
hvordan skal Nickel Mountain,
som eier ressursen, få produktene
ut til kundene sine?
I Mo i Rana er det mange gode
krefter som arbeider for at utskipningen skal skje via havna i Mo i
Rana.
Det forutsetter at NickelMountain
får en avtale med aktører på Mo,
som kan gi selskapet tilgang til en
dypvannskai. Rana Gruber har i
dag et eget utskipningsanlegg, men
Fredric Bratt, administrerende direktør i NickelMountain, sier til
Næringsrapport at selskapet ikke
har bundet seg til dette alternativet.
Kan håndtere
Havnesjef Per Anders Nygård i
Mo i Rana sier til Næringsrapport
at det vil være helt uproblematisk
for havna å håndtere nikkelkonsentratet og magnetitt uten større
investeringer i infrastruktur.
Fredric Bratt i Nickel Mountain
opplyser til Næringsrapport at for å
klare en produksjon på 26.000 tonn
nikkel, må det skipes ut 100.000
tonn nikkelkonsentrat per år. Men
Nickel Mountain skal også ha ut
1,6 millioner tonn med magne-
GRUVEEVENTYR VIKTIG FOR NORD-NORGE: Rana Gruver har i dag eget utskipningsanlegg. – Nikkelkonsentratet kan vi skipe ut fra flere steder, men Mo i Rana er trolig det eneste stedet vi kan skipe ut magnetitten i fra, vi skal imidertid også vurdere om denne utskipningen kan skje fra Mosjøen, sier administrerende direktør Fredric Bratt i Nickel Mountain Resources AB.
tittkonsentrat per år.
– Nikkelkonsentratet kan vi skipe ut fra flere steder, men Mo i
Rana er trolig det eneste stedet vi
kan skipe ut magnetitten fra. Vi
skal imidlertid også vurdere om
denne utskipningen kan skje fra
Mosjøen, sier Fredric Bratt til Næringsrapport.
Dette kan gi en nokså stor belastning på veitrafikken på veien mellom Norge og Sverige. Spørsmålet
er derfor: Må det bygges en ny jernbanestrekning mellom Mo i Rana
og Rönnbäcken?
Fredrick Bratt i Nickel Mountain
sier at en jernbane hadde vært fint,
men han tror ikke man rekker å
bygge en bane før selskapet går i
Det vil kreve en transport på 125- produksjon.
135 trailerlaster per dag med en
samlet lastevekt på 40 tonn, opp- Ingen jernbane
lyser selskapet i en presentasjon. Nils Alm ved Trafikkverket, selskaDet betyr at fem-seks trailere må pet som rådgir svenske myndigheforlate Rönnbäcken hver time og ter i jernbanespørsmål, opplyser
kjøre vestover mot en norsk havn. til Næringsrapport at det for tiden
ikke pågår noen utredninger om
å bygge ny jernbane fra Nickel
Mountain. – Nei, vi planlegger
ikke jernbane. Ikke til Norge og
ikke internt i Sverige, sier Alm.
Han viser til at svenske myndigheter ikke har ønsket å bygge jernbane for å få ut malmen fra Pajalaområdet. Det er i stedet bestemt
at malmen skal kjøres på vei (150
kilometer) i Sverige for å få den til
«malmbanen», hvor den fraktes via
Kiruna til Narvik.
Rönnbäcken er et mye mindre
prosjekt enn Northlands i Pajala.
Nr. 2 – 2012
Dersom Nickel Mountain vil ha ut
produktene på tog, må de velge å
kjøre ned til Storuman, hvor det
går jernbane sørover.
Alternativt må malmen kjøres
med bil til Norge. I dette tilfellet
vil Mosjøen og Mo i Rana fortsatt
være gode alternativ.
17
Rönnbäck-prosjektet
2015
Etter gjeldende planer skal Nick
Mountain jobbe med prosjektfinansiering i 2013 og 2014 og starte
opp byggingen av gruveanlegget i
2015 med planlagt ferdigstillelse
i første kvartal 2017. Altså knapt
fem år frem i tid. Fem år er ikke
god tid hvis man ønsker å bygge
over 100 kilometer med ny jernbane.
Selskapet har til nå pekt på at
Skellefteå og Umeå som aktuelle
havner i tillegg til Mo i Rana.
Havnesjefen på Mo er ikke i tvil
om at havna har kapasitet til å ta
i mot all konsentrat fra Rönnbäcken.
– Det kommer ikke til å stå på
kapasiteten hos oss, sier Nygård.
I Mosjøen arbeides det også med
å sikre seg utskipingen av produktene fra Rönnbäcken.
– Vi arbeider sammen med Normin Mine og Mosjøen & Omegn
Næringsselskap om å få denne
transporten til Mosjøen, sier
havnesjef Kurt Jessen Johannson
til Næringsrapport. Han medgir
imidlertid at Mosjøen har et handikap i forhold til Mo i Rana. For
det første har byen ikke klart et
utskipningsanlegg som det Rana
Gruber har på Mo. For det andre
er det lengre vei for svenskene
til Mosjøen enn til Mo i Rana.
Normin Mine ønsker å utvinne
en dolomittforekomst noen kilometer fra havneområdet. Dette
selskapet har felles interesser med
Nickel Mountain om å få til et utskipningsanlegg.
SVENSK MALM TIL MO
ELLER MOSJØEN?:
Det er disse tre
områdene som utgjør
Rønnbacken-prosjektet. Beregninger viser
at funnene her kan ha
en salgsverdi på mellom 100-150 milliarder
kroner.
– Synergieffekten ligger først og
fremst i et felles utskipningsanlegg, sier havnesjefen i Mosjøen.
Ettersom Mosjøen har mindre
infrastruktur på plass enn Mo i
Rana, arbeider gode krefter i byen
med å finne områder der Mosjøen
er bedre enn Mo. Mosjøen ligger
litt nærmere farleden langs kysten
enn Mo i Rana, men havnesjefen
sier at denne fordelen ikke er veldig stor.
Gold-copper mining at Bidjovagge in northern Norway
Arctic Gold AB a Swedish company active in exploration and mine development are looking for a reopening of the historic mine site at Bidjovagge in northern
Norway. Historic production from Bidjovagge has sofar reached 6,500 kg (215,000 oz) of gold and 30,000
tons of copper. Arctic gold has drilled since 2010 and
estimations of the Indicated Mineral Resources gives
3,800 kg (126,000 oz) and 25,000 tons of copper.
LEDER KJEMPEPROSJEKT: Sjefen i Nickel Mountain Resources AB
Fredrik Bratt
Investigations by Arctic Gold indicate great opportunity for profitable production of copper and gold and
work continues for a decision 2013 if reopening would
be preferred.
Other assets in the portfolio of Arctic Gold contains
targets for gold, copper and diamonds in northern
Sweden.
Arctic Gold AB | Box 275, 751 05, Uppsala Sweden | Telphone: +46 18-15 64 23 | Mobile: +46 70-673 32 94 | E-mail [email protected]
18
DE ETABLERTE
Nr. 2 – 2012
De etablerte i gruve og mineralindustrien:
To i vekst, en med tilbakegang
Giganten Store Norske
Spitsbergen Kullkompani
ser slutten, men i Kirkenes og på Mo ser det ut til
å bli kraftig vekst de neste
årene.
Geir Bjørn nilsen
Kullproduksjonen på Spitsbergen
går mot slutten. Svea Nord, som er
den ressursen som selskapet har
drevet på siden årtusenskiftet, er
tom i 2013/2014. Da fases produksjonen på Lunckefjellet inn. Forberedelsene til denne produksjonen
er i gang.
Denne ressursen er på åtte millioner tonn. Svea Øst og Svea
OMSTRIDT GRUVEEVENTYR: I 2008 startet Sydvaranger Gruve i Kirkenes opp igjen, etter å ha vært nedlagt i 13 år. Ledelsen vil ha dobling av
produksjonen, og naturvernerne stritter i mot. Gruveområdet er stort og dekker rundt 22 kvaderratkilometer. Sydvaranger Gruve ble etablert
i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane-og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Produserer jernkonsentrat
av jernmalm. Har rundt 300 ansatte. AS Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 og startet eksport av jernmalm i 1910. Malmbrytingen ble innstilt i
1996 og produksjonsmidlene solgt. Totalt ble det produsert ca. 170 millioner tonn råmalm. Foto: Camilla Aadland.
Nord (randsonen) skal deretter
inn i produksjon. Disse feltene har
henholdsvis tre millioner tonn og
fire millioner tonn. I tillegg skal
produksjonen ved Gruve 7 tas noe
opp fra 75.000 tonn i året til 90.000
tonn i året. Kullet i Ispallen skal
også hentes ut, men her er tallene
ennå usikre.
Etter dagens planer har Store
Norske produksjon til 2026-2027
med en årlig produksjon på 1,7-
1,8 millioner tonn. Det betyr at
produksjonen på Svalbard nådde
sitt høydepunkt i 2007/2008 med
en årsproduksjon på over fire millioner tonn.
Dersom vi legger til grunn en dollarpris på seks kroner, en kullpris
på 150 dollar per tonn og et årlig
uttak på 1,7 millioner tonn per år
i 15 år er det resterende kulluttaket
verdt 22 milliarder kroner. 200 dol-
LØNNSOMME MINERALER: Bildet viser
ferdigprossesert jernmalmkonsentrat blir
lastet i fartøy som kan
ta ca. 65 000 tonn last og
skipet ut til stålverk i Europa. Dette er jernmalm
med 63-64 prosent jern.
Jernmalmen utvinnes i Ørtfjell nord om
Storforshei i Mo i Rana.
Malmen transporteres
på Nordlandsbanen ned
til havna på Mo.
Foto: Rana Gruver
lar per tonn gir en verdi på cirka 30 suksess etter at de ansatte overtok
milliarder kroner. Brutto.
selskapet. I 2011 omsatte Rana
Gruber for 700 millioner kroner.
Store Norske sitt årsresultat for Eierne satt igjen med et par hun2011 var ikke klart før Nærings- dre millioner kroner. Det betyr at
rapport gikk i trykken. Ryktene i omsetningen steg med i underkant
markedet sier at tallene skal være av 100 millioner kroner fra 2010,
mens resultatet stort sett ble uforsvakere enn i 2010.
andret fra 2010.
Rana Gruber
Rana Gruber, også det en gang Rana Gruber eies av Leonard Nilet statlig selskap, har gjort stor sen & Sønner AS. Dette oppkjøpet
er trolig et av de beste oppkjøpene
som noen sinne er gjort i NordNorge. LNS betalte et par hundre
millioner kroner for selskapet. Legger vi inntjeningen de to siste årene
til grunn og bruker en multippel
på 6-9 er Rana Gruber verdt 1-2
milliarder kroner, men dette kan
være konservativt i en verden som
forbruker ikke-fornybare råstoffer.
Det betyr at LNS minst har tatt
«fem-gangeren» på investeringen
sin siden 2008.
– I år tar vi sikte på en produksjon
på 1,4 millioner tonn. For å nå dette målet, trenger vi en bergfangst
på 3,5 millioner tonn, sier Gunnar
Moe, administrerende direktør i
Rana Gruber.
De etblerte bergvergsselskapene i nord
Driftsinnt.
Driftsres.
Selskap (Tall i 1000 kr)
2010
2010
STORE NORSKE SPITSBERGEN GRUBEKOMPANI AS
1 496 852
336 804
297 686
394 064
1 548 133
65,9
RANA GRUBER AS
617 356
193 397
144 152
49 410
215 065
37,4
BRØNNØY KALK AS
153 890
9 994
3 753
- 459
17 983
18,3
NORWEGIAN CRYSTALLITES AS
134 990
36 539
26 370
5 506
74 714
53,3
SYDVARANGER GRUVE AS
105 858
- 47 911
- 28 758
- 54 244
34 676
9,6
ELKEM TANA AS
89 280
24 989
18 180
5 779
10 054
14,5
GABBRO NOR AS
51 278
3 983
2 776
1 774
4 119
20,6
HAMMERFALL DOLOMITT AS
44 283
3 944
2 761
2 496
16 493
61,2
19 899
- 12 907
- 11 490
- 4 900
5 559
6,8
2 713 686
548 832
455 430
399 426
1 926 796
51,7
SKALAND GRAPHITE AS
Totalt
Kilde: Proff Forvalt
Årsresultat
2010
Egenkap.
2009
2010
Egenkap.
andel
Rana Gruver har så langt kartlagt
at det er ressurser til minst 100 års
drift, men det kan godt være malm
til en enda lengre periode.
– Vi har boret til minus 100 meter
og funnet malm, men det kan godt
være at ressursen går til minus 250
meter, sier Gunnar Moe.
Selskapet satser på å vokse, men
tar sikte på en trinnvis vekst, sier
Gunnar Moe til Næringsrapport.
Nr. 2 – 2012
19
MOT REDUSERT PRODUKSJON:
Produksjonen på Svalbard har
antakelig vært på toppen om det
ikke blir funnet nye, store ressurser. På bildet kommer kull på
transportbånd fra Svea Nordgruven for mellomlagring før det
blir transportert videre til endelig lagring ved havnen på Kapp
Amsterdam og skipet ut med båt
til blant annet Rotterdam, hvor
mestparten av kullet fra Svalbard
blir fraktet.
Foto: Store Norske Spitsbergen
Kullkompani
«Store Norske»
MOT OVERSKUDD I KIRKENES:
Northern Iron melder om overskudd i Sør-Varanger. Einar Berg
har vært i Sydvaranger Gruve
i nesten hele sitt yrkesliv. Han
jobbet aktivt for oppstart i mange
år og var en av de første som ble
ansatt ved reåpningen av Sydvaranger Gruve i 2008.
Sydvaranger Gruve
Staten var også lykkelig eier av Sydvaranger ASA inntil gruvene ble
nedlagt midt på 1990-tallet etter
dårlige pris og jernfattig malm. Nå
kan det se ut som om private eiere
fra Australia skal få til driften. For
endelig viser tallene overskudd i
Kirkenes.
Regnskapet til Northern Iron, som
eier Sydvaranger, viser et resultat
før skatt på 2,2 millioner amerikanske dollar for 2011. I 2010
meldte selskapet til sammenligning om et underskudd før skatt
på 30,4 millioner amerikanske dollar. Selskapet solgte jernmalm og
andre produkter for 193 millioner
amerikanske dollar i fjor opp fra
102 millioner amerikanske dollar
i 2010.
Northern Iron, et australsk børsnotert selskap ble eier av den gamle
jernmalmvirksomheten i Sydvaranger kommune etter at Felix
Tschudi Shipping solgte deler av
selskapet mot at Northern Iron
finansierte utbyggingen til 700
millioner kroner. Tschudi kjøpte
selskapet i 2006 for 102 millioner
kroner. Tschudi valgte Australia
fordi det var dårlig med investorer
i Norge på den tiden som var villig til å ta risikoen i Sør-Varanger.
Tschudi solgte nylig 14 millioner
aksjer i selskapet. Bladet Kapital
skriver at Tchudi kan ha et papirtap på 600 millioner kroner som
følge av fallende aksjekurs i Northern Iron. Kursen har vært oppe
i fire australske dollar per aksje,
men har i lengre tid blitt omsatt til
under en dollar per aksje. Tschudi
eide 89 millioner aksjer, 24 prosent,
før han solgte seg ned i mars. En
australsk dollar koster cirka seks
norske kroner.
Det australske selskapet har bokført eiendommene sine i Norge til
318 millioner amerikanske dollar, bortimot to milliarder norske
kroner, men har til nå svidd av
107 millioner amerikanske dollar, ifølge 2011-regnskapet.
15. juli 1916 fires ”Stars and
Stripes” og ingeniør Sigurd
Westby heiser det norske flagget.
Dette markerer den norske overtakelsen av kullgruvevirksomheten på Svalbard. Store Norske
Spitsbergen Kullkompani overtar
da etter amerikanske Arctic Coal
Company. Siden den gang, med
et lite unntak for krigen, da befolkningen i Longyearbyen ble
evakuert til Skottland, har Store
Norske utvunnet kull.
Men nå ser det ut til at det snur
for Northern Iron. Ifølge den siste
oppdateringen fra selskapet, mener
ledelsen at det er påvist 441.7 millioner tonn med jernholdig malm
som – gitt at forurensingsmyndighetene gir tillatelse – kan gi raskt
økende produksjon. Jerngehalten
i malmen er på drøyt 30 prosent.
Store Norske-historien er til
dels blodig og fylt med politiske
forviklinger. I 1920 døde 26 personer i en kullstøveksplosjon. I
1943 angrep «Scharnhorst» og
to jagere Longyearbyen.
Målet på kort sikt er å produsere og
selge 2,8 millioner tonn konsentrat
per år. Det vil med en dollarpris på
seks kroner og en jernmalmpris på
136 dollar per tonn, gi inntekter i
størrelsesorden to milliarder kroner per år.
SORTE GULL: Vi ser på bildet arbeiderne samlet ved «strossa», kuttemaskinen som kutter opp kulla i Svea Nord.
De store
Rana Gruber
Sydvaranger
Økende priser i verdensmarkedet har ført til at en rekke selskaper over hele verden leter etter
nye områder hvor det kan utvinnes mineraler.
Jernmalmressursen i Dunderlandsdalen har vært kjent siden
1700-tallet. Gruvevirksomheten
ble startet opp sent på 1800-tallet
av herr Pehrsson, en svenske. På
begynnelsen av 1900-tallet ble
gruven solgt til The Edison Ore
Milling Syndicate, et selskap som
ble stiftet av Thomas Alva Edison.
Rana Gruber AS ble stiftet i 1937
av Sydvaranger og Vereinigte
Stahlverke. Etter krigen overtok
staten de tyske aksjene. Fra 1951
eide staten selskapet helt.
Sydvaranger var en spydspiss
i norsk gruvevirksomhet i flere mannsaldre, men midt på
1990-tallet ble gruven bestemt
nedlagt og eiendelene solgt på
auksjon.
Jonas Gahr Støre-vennen Felix
Tschudi var kjøperen. I april 2007
ble Sydvaranger Gruve stiftet.
Selskapet er heleid av børsnoterte Northern Iron. Northern
Iron Ltd. Blir verdsatt til om lag
2,1 milliarder kroner i det australske markdet.
Felix Tschudi eier 20,31 prosent
av dette selskapet, noe som
dermed gir en verdi på hans
aksjepost på om lag 430 milioner kroner. Kritikerne mener at
selskapet har truet med tap av
arbeidsplasser for å få utslippstillatelser.
Samtidig ser aktørene på kjente
ressurser hvor det allerede er
tatt ut betydelige mengder mineraler. Ett eksempel på dette er
Biddjovagge, hvor det i flere tiår
ble utvunnet gull og kobber. Det
mest kjente eksempelet i Norge
er likevel Sydvaranger, som ble
stengt på 1990-tallet, men som i
2011 tjente penger for første gang
siden reåpningen.
Samtidig har 40 aktører samlet
seg i Arena-programmet,
Deltakerne representerer relevante næringsaktører i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og – prosessering, samt FoU,
utdanning og offentlig sektor.
Næringsminister Trond Giske
har etter hvert blitt en stor pådriver for å få i gang mer leting
etter mineraler.
Virksomheten ble gradvis utbygget, men i 1991 overtok de
ansatte selskapet da staten ville
ut av virksomheten.
I 2008 overtok Leonard Nilsen
& Sønner virksomheten etter en
kort kamp om hvem som skulle
få kjøpe selskapet.
Siden har alle piler pekt oppover. I 2010 og 2011 tjente selskapet et par hundre millioner
kroner. Det betyr at LNS`s 100
millioners investering i dag er
verdt minst 1-2 milliarder kroner
basert på konservative multipler.
Rana Gruber har trolig ressurser til minst 100 års drift til.
Siden den gang har eierne fått
de nødvendige tillatelsene til å
starte opp virksomheten på nytt.
Økende priser på verdensmarkedet har gjort investeringen lønnsom og i 2011 tjente Northern
Iron penger for første gang.
Det skal brytes 280 millioner
tonn gråberg i løpet av 20 år, som
vil gi 50 millioner tonn jernmalmkonsentrat og 80 millioner tonn
mineralavfall.
I 1944 brennes Svea til grunne
av personell fra en tysk undervannsbåt. I 1949 forliser «Don»
og «Ingertre» på nordsiden av Isfjordmunningen uten at menneskeliv går tapt. I 1952 omkommer
seks personer i en eksplosjon i
gruve 2. Ni mennesker døde da
«Venny» forliser 31. juli 1969
nord for Andøya.
Gjennom 1970-årene er fremtiden til Store Norske gjenstand
for flere debatter. I 1976 overtar
staten Store Norske.
I 1980-årene legger selskapet
ned kontorene sine i Harstad og
Bergen.
I 1990-årene konsentrerer
Store Norske seg om kjernevirksomheten og selger ut Svalbard
Samfunnsdrift og Svalbard Næringsutvikling.
I 1999 vedtar Stortinget fullfinansiering av undersøkelsene
i Svea Nord. I 2001 bestemmer
Stortinget at det skal være permanent drift av Svea Nord. I 2002
går selskapet for første gangen
siden begynnelsen av 1970-tallet
med overskudd.
I 2005 brenner Svea Nord.
Arbeidene med å hente ut kull
gjenopptas året etter. 2007 blir
et rekordår med en produksjon
på nesten 4,1 millioner tonn. I
oktober alene blir det produsert
542.000 tonn.
I perioden 2002-2010 hadde
Store Norske et samlet resultat
før skatt på 2,4 milliarder kroner.
Nær halvparten, 1,14 milliarder
kroner, ble tjent i 2008!
Kilde: Store Norske
Annonse
Mot en god forvaltning
av mineralske ressurser
– Om å bygge stein på stein
Trælen
Bergvesenet som er forgjengeren til Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard (Direktoratet) kom til verden som en
sammenslåing av de ulike bergmesterdistriktene. Det var en erkjennelse av at man i et moderne forvaltningsregime hadde behov for både et
bredere sammensatt fagmiljø og et større arbeidsmiljø. I 1994 ble det siste selvstendige bergmesterdistriktet innlemmet i Bergvesenet og
landet var samlet. I 2003 ble Bergmesteren for
Svalbard en del av Bergvesenet.
politikken på sitt område i forhold til blant annet
plan- og verneforslag. Dette er krevende all den
tid mineralpolitikken ikke har stått i sentrum de
siste tiårene. Derfor er det med stor forventning
og glede jeg ser frem til den kommende mineralstrategien som regjeringen jobber med. Jeg har
både håp og god tro på at strategien vil gi signaler
fra regjeringen om at viktige mineralske
ressurser må sikres mot annen bruk og nedbygging slik at de kan danne grunnlag for framtidig
uttak av mineralske ressurser.
Helt fra starten var det klart at det nye Bergvesenet burde spille en rolle ikke bare for statens
mineraler (mutbare) men også for grunneiers
mineraler (ikke mutbare). Problemet var at
Bergvesenet «sin» lov (bergverksloven) ikke omhandlet grunneiers mineraler.
Vi fikk myndighet etter kalkloven og kvartsloven
og med hjelp av vilkår i konsesjonsmeddelelsen
fikk vi kontroll og tilsyn med disse uttakene.
Ellers fikk vi, etter avtale med Landbruksdepartementet, standardvilkår inn i alminnelige
konsesjoner gitt på avtaler som omhandlet
mineralske ressurser og vi fikk ofte inn vilkår
som en del av reguleringsbestemmelser i reguleringsplaner. Ofte var det ingen hjemmel å få og
mange brudd drev utenfor vårt tilsyn.
2011 var et godt år for mineralnæringen i Norge.
Interessen for Norske mineraler har ført til en
økning i prospekteringsaktiviteten. Fremdeles
brukes det bare litt mer enn en tiendedel av det
våre naboland bruker på prospekteringsvirksomhet i Norge. Men det er en økning fra en førtiendedel, og det er bra. Siste halvdel av fjoråret og i
første kvartal i år har vi opplevd en formidabel
økning i områder som det er tatt ut undersøkelsesrettigheter på, tilbakemeldinger fra
selskaper som leter etter mineraler i Norge er at
de ønsker å øke aktiviteten til sommeren, også i
Nord-Norge. Jeg har godt håp om at 2012
kommer til å bli et enda bedre år enn 2011.
Det ble som det måtte bli, et lappeteppe med
mange hull.
Samtidig var det hele tiden klart at man ønsket en
felles etat for samtlige mineralske ressurser og
det ble med noen avbrekk jobbet for å få en ny
minerallov.
Den nye mineralloven ble gjort gjeldende 1.1.2010.
Bergvesenet skiftet navn til Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.
Med mineralloven tok vi et stort steg i retning av
et godt forvaltningsregime for mineralske ressurser. En felles lov for alle uttak, ingen gratispassasjerer. Driftskonsesjon for både statens og
grunneiers mineraler, krav om driftsplan for alle
og krav om avsetninger til sikkerhet for opprydning og sikring. En god lov som sikrer like vilkår
for industrien uavhengig av mineral eller hvilken
kommune virksomheten skjer i. En lov som gir
Direktoratet gode vilkår for å drive tilsyn og
kontroll av industrien. Slik skal vi sikre en industri som har samfunnets aksept for sin virksomhet.
Direktoratet har for å si det mildt hatt hektiske
dager etter 1.1.2010. Det er inspirerende men
også utfordrende. Etter navneendringen merker
vi en markant økning i saker fra kommunene.
En kommune kunne nok glemme bort et
(Berg)vesen i ny og ne, men et Direktorat må man
høre. Dette er en utvikling som setter oss i posisjon til å spille en viktig rolle også for ressursene i
bakken som ennå ikke er utbygd.
Direktoratet er statens fagorgan for mineralske
ressurser. Fagorganet skal forvalte den statlige
Nord-Norge har hatt og har spesielle utfordringer når det gjelder å drive mineralvirksomhet i områder som er viktige for samisk næring
og kultur. Det er klart fra flere steder i verden at
naturinngrepene fra gruveindustri kan skape
konflikt med urbefolkningers næringsgrunnlag.
Jeg er sikker på at dette vil la seg løse i årene
framover. Jeg opplever både Sametinget og
reindriften som konstruktive i dialogen og dette
gjelder også industrien. Vårt råd til industrien er
klart. Det kan ikke bli for mye dialog og jo før jo
bedre. Sameksistens mellom samisk næringsvirksomhet og mineralindustri er mulig. Mineralloven gir Direktoratet en viktig rolle i forholdet
mellom samisk kultur, næring og bergindustrien.
Vi står gjerne til disposisjon med råd, dersom
aktører skulle ønske dette.
Et postindustrielt samfunn bor ikke i luftslott,
kjører ikke imaginære biler på imaginære veier.
Grønn teknologi kan ikke realiseres uten mineralske ressurser. I Asia står minst to milliarder
mennesker på terskelen til et urbant forbruksmønster som bare kan realiseres dersom
en har tilgang til tilstrekkelige mineralske
ressurser. Prisene på alle viktige metaller har
mye mer enn doblet seg de siste 10 årene. Prognoser over kjente ressurser av de viktigste
metallene sammenholdt med prognoser for
framtidens behov viser at denne trenden vil holde
på lang sikt. Aktiviteten i mineralbransjen
kommer derfor til å øke i årene som kommer,
også i Norge og ikke minst i Nord-Norge.
Behovet for et godt forvaltningsregime er derfor
absolutt til stede. En god minerallovgivning er på
plass og et direktorat med gode fullmakter likeså.
Når vi nå får en mineralstrategi blir dette veldig
bra, og enda bedre hvis vi får ressurser til å ivareta
fullmaktene og politikken på en best mulig måte.
Sydvaranger
Stjernøya
Brønnøy Kalk
PORTRETTET
Nr. 2 – 2012
21
Jens Uwe Radloff
Baader-fikseren
som hele kysten kjenner
Jens Uwe Radloff intervjuet for NæringsRapport av Geir Johansen
For fire- fem år siden kom Jens
Uwe Radloff over en filetmaskin
på et lite fiskemottak i Langesund;
en Baadermaskin som var satt
sammen i Tyskland rundt 1965.
– Maskinen så ut som splitter ny.
Du må jo ha stelt med maskinen
minst like godt som du har stelt
med kona, sa jeg til den eldre mannen som drev fiskemottaket. Da
lo han godt, og jeg så at han var
litt stolt også.
71 år gammel er Jens Uwe Radloff fortsatt på farta. Han drar til
fiskebruk, oppdrettsanlegg og er
ombord i trålere. Til alle steder
hvor det fins Baader filet- og flekkemaskiner som trenger reparasjon, ettersyn, oppgradering. I fjor
hadde han nesten 300 reisedager .
skip som drev med salting av fisk
i 1930-årene.
Tidlig i 1940-årene fisket britiske
fabrikkskip rundt Grønland, og
maskiner fra Baader ble benyttet
til å filetere fisken ombord. På
1940-tallet fikk Trondheim og
Bodø sine første maskiner til filetering av sild, og i 1951 ble den
første storfiskfiletmaskinen, ved
navn Baader 99, levert til Findus
sin fabrikk i Hammerfest. Denne
maskinen er utstilt i Lübeck i Baader-musèet. I 1961 fikk Fosnavåg
sin første flekkemaskin, ved navn
Baader 440, og utover på 1960-tallet ble stadig flere flekke- og filetmaskiner tatt i bruk rundt om på
fiskebruk i Lofoten. Nå lå veien
åpen for stadig større produksjon
av Baader-maskiner. Om få år
skulle også stadig flere maskiner
tas i bruk langs Finnmarkskysten
og i Troms.
– I snitt har jeg hatt mellom 270
og 300 reisedager i året i alle disse
årene som jeg har holdt på. Det
er kanskje det som har berga faFAGMANNEN: Jens Uwe Radloff understreker hvor viktig det er å være ytterst nøye; i innstilling av maskimilielivet; at jeg har vært såpass nene som benyttes i fiskeindustrien. Målet er å nå fram til «drømmebeinet»; det fiskebeinet som ikke har Til Kræmer i Tromsø
I 1957 begynte da 16 år gamle
mye borte...
fnugg av rester av fisk. Da er maskinen riktig fininnstilt, og da får man det optimale ut av det verdifulle
Jens Uwe som lærling ved Baaderråstoffet, fastslår han.
Historien
fabrikken i Lübeck. Han gikk sin
Men først til historien. Jens Uwe
læretid i tre og et halvt år, og etter
Radloff er nemlig også fra tidligere at maskinen skal kunne fungere miliene til brødrene drev. På den tikkfabrikk som laget falsemaski- det utdannet han seg til montør.
tider sterkt knytta til Baader – som optimalt.
tiden var det vanlig at man solgte ner som hermetikkfabrikkene som – Etter den tid har jeg reist rundt
i dag er verdens suverent største
fisken rund. Brødrene tenkte at drev med sild er trengte. Han var gjennom alle år. Jeg var ombord
produsent av flekke- og filetmas- Første filetmaskin
man kunne få bedre pris for fis- fra starten av med på å bygge opp i polske trålere, og jeg dro til fiskiner. Han redegjør selv – med Beretningen går tilbake til 1919 ken dersom den ble solgt som filet. og utvikle Baader-fabrikken. I be- kebruk på land; rundt om i flere
imponerende nøyaktighet – for de i Lübeck i Tyskland, hvor to brø- Den første Baader filetmaskin var gynnelsen leide man ut maskiner land, fastslår han. I 1967 ble han
historiske fakta. Årstall og hendel- dre av slekten Baader begynte å en realitet tidlig i 1920-årene.
– til et selskap i Lübeck som im- innkalt til Kræmer i Tromsø – som
ser blir like korrekt gjengitt som fundere over hvordan de kunne
porterte sild fra Norge. Selskapet hadde problemer med en maskin.
om de skulle inngå som viktige konstruere en maskin som sørget Utviklingen
begynte å filetere sild. De første Jeg skulle egentlig bli i Tromsø i 14
deler i en Baadermaskin – hvor for filetering av fisk som de fikk Onkelen til Jens Uwe Radloff, Jo- flekkemaskinene ble blant annet dager, men så var det noen
hver liten detalj er like viktig for inn i fiskehandelen som en av fa- hannes Radloff, kom fra en herme- benyttet ombord i russiske fabrikk- som hadde problemer med
22
PORTRETTET
Nr. 2 – 2012
en maskin i Hammerfest, siden
noen i Svolvær – og så flere andre
steder. Oppholdet i Nord-Norge
ble derfor på fire og en halv måned,
sier han.
Til Berlevåg
Det ble flere turer til Nord-Norge.
– På den tida var jo alle nybegynnere når det gjaldt filet- og flekkemaskiner. Derfor var det stadig
behov for hjelp. Når det gikk rykter om at det var en tysk maskinist
og montør ifra Baader-fabrikken i
nærheten, så falt det seg jo naturlig
at jeg ble kontaktet. Turen gikk
også til Berlevåg. Her traff jeg på
Toril Sivertsen, som arbeidet hos
Berlevåg Fiskeindustri. Hun skulle
bli min kone, og siden har vi fått
tre barn i lag. Skjebnen ville det
derfor slik at Berlevåg skulle bli
mitt bosted. For fabrikken i Tyskland var det helt greit at jeg arbeidet her oppe ifra, fordi så mange av
maskinene befant seg nettopp her.
for at Jens Uwe fortsatte å reise –
fra Mandal i sør til Vardø i nord.
Overalt var han villig til å stille
opp, dersom det oppsto problemer
med en Baader filet- eller flekkemaskin.
– En gang sto jeg på kaia i Fiskebøl. Jeg skulle hjem til Berlevåg
på påskeferie. Da var det en som
hadde en Baader-maskin i Sund i
Lofoten som ringte. Han trengte
hjelp. Jeg snudde der på fergeleiet.
Jeg prioriterte det å fikse maskinen
framfor det å dra hjem til påske,
sier han.
Viktig motivasjon
Jens Uwe Radloff snakker med
tyngde og klar bevissthet om viljen
til å stille opp – når det trengs hjelp
til en maskin.
– Jeg har alltid hatt den innstillingen at arbeidet mitt er langt
viktigere enn ferie og fritid. Filet- og flekkemaskiner har blitt
så viktige for produksjon av fisk;
både hvitfisk og oppdrettslaks, at
Prioriterte arbeidet
omtrent alt kan gå i stå dersom en
Men det å stifte familie maskin med ett ikke fungerer som
ble ikke til hin- den skal. Da blir det fort snakk
der
om store tap av penger for de som
skal produsere. Om jeg da kan
bidra til at produksjonen
holdes
gå-
VIDEN KJENT: Jens Uwe Radloff er viden kjent langs hele kysten; blant folk som
driver innen fiskeri. Som hittil eneste utlending ble han kåret til «Årets navn i
norsk fiskerinæring» i 1995. 71 år gammel reiser han fortsatt rundt i stort tempo
for å reparere og fininnstille Baader-maskiner. Foto: Leiv Berg.
Nr. 2 – 2012
ende, så gjør jeg selvsagt min innsats. Dette har vært viktig motivasjon for meg opp gjennom alle
disse årene. Dessuten er jeg alltid
blitt møtt med positive holdninger
på alle steder som jeg har kommet.
Folk har visst at jeg har vært villig
til å stille opp, og det har de også
tydelig vist at de har satt pris på,
sier Radloff.
«Årets navn»
Jens Uwe Radloff er forlengst viden kjent langs hele kysten; blant
folk som driver med fiskeforedling
– og innen hele bransjen forøvrig.
I 1995 ble han; som første og hittil
eneste utlending, kåret til «Årets
navn i norsk fiskerinæring» under fiskermessa i Trondheim – en
kåring han selv sier seg ganske så
stolt over.
– Det viste at folk setter pris på det
arbeidet som jeg utfører, og det ga
meg motivasjon til å stå videre på,
sier han.
og hans kone skulle i et bryllup i
Harstad – og selvsagt måtte hunden være med.
– Jeg var fortsatt tysk statsborger
og jeg kjørte en tyskregistrert gul
Mercedes. Vi hadde betalt forskriftsmessig hundeskatt, så hunden hadde halsbånd som klart viste
dette. Vi skulle overnatte i Skibotn, og vi merka oss at hun som
drev pensjonatet så mistenkelig på
oss – der vi bar hunden (Chow
– Chower har for stive bakbein
til å gå i trapper) opp den bratte
trappa. Den skulle selvsagt sove på
hotellrommet sammen med oss.
Så – etter et par timer, så banka
det resolutt på døra: – Politi! fikk
vi forkynt.
Tysker i Norge
Og – han setter pris på at han
alltid har blitt varmt mottatt her i
landet; til tross for at han er tysker.
– Ut fra alt det forferdelige som
skjedde under siste verdenskrig,
så har jeg forståelse for mange folk
sin skepsis til tyskere; ihvertfall de
første tiårene etter krigen. Jeg har
imidlertid ikke fått merke noen
form for skepsis, og det er jeg glad
for. Jeg føler meg i dag da også som
nesten halvt norsk, til tross for at
jeg enda har tysk statsborgerskap.
Jeg har gått bak lensmannen i 17.
maitoget i Berlevåg som flaggbærer, påpeker han.
Rabiesfaren
En kar fra det lokale lensmannskontoret troppet opp:
– Det hær e strængt ulovlig, sa han.
Du har ikke lov tell å ta en hund
med fra Tyskland – på grunn av rabiesfaren! Radloff hadde full forståelse for dette, og han viste fram
halsbåndet og forklarte at hunden
jo var – norsk. Lensmannsbetjenten sa han skulle dra til kontoret for
å undersøke registeret og slikt nærmere, og vi trodde dermed at saken
var i orden. Men nei, da vi var på
vei til Bardufoss dagen etter hørte
vi med ett i lokalnyhetene på radio
at en gul tyskregistrert Mercedes
med en hund i skulle stanses av
politiet – på grunn av rabiesfaren!
Og like etterpå: Politisperring. Vi
stanset, og igjen forklarte jeg at
hunden var norsk. Omsider fikk
vi nødvendig tillatelse til å kjøre
til bryluppet.
Politi!
Apropos tysker. Det har oppstått
episoder av litt mer underfundig karakter – og en av
dem er nøye knyttet til
en Chow- Chow med
navn Faiko. Hunden
med perfekt løvefarge ble kjøpt
fra Kristiansand
mot slutten av
1970-tallet.
Jens Uwe
Radloff
Dyr
Jens Uwe Radloff snakker med
innlevelse og kjærlighet om dyr
– som både han og kona har et
nært forhold til. I familien har
det vært flere katter; innbefattet
en blå perser som var så sur at han
fikk navnet «Khomeini», flere hunder, samt marsvin. Han forteller
at Chow-Chowen Faiko en gang
lå ute på altanen; hunden lå borti
et jerngelender som lynet slo ned i.
– Han kom seg etter det. To år
senere skulle han imidlertid til
operasjon hos dyrlegen. Han fikk
bedøvelsessprøyte og våknet aldri
mer. Dyrlegen forklarte hvor syk
han egentlig var, så det var vel best
at han bare døde der og da. Vi
gravla Faiko i Sandfjord ved Berlevåg, og hver gang vi kjører forbi der
så tenker vi på den fine hunden...
sier Jens Uwe.
Å være ytterst nøye
Hva er så det aller viktigste i arbeidet hans?
– Det å være ytterst nøye! fastslår
han kontant. Jeg har alltid hatt
en levende interesse for det arbeidet som jeg utfører. For at en
Baadermaskin skal fungere best
mulig er det selvsagt viktig at alle
deler i maskinen er nøye tilpasset
hverandre. Maskinen skal under
produksjon alltid fungere optimalt.
Men det nytter ikke at maskinen
er i topp stand – dersom de slurves med sløyinga. Derfor er det så
viktig at man går nøye gjennom
alle ledd i produksjonen: At den
som fisker fisken tar tilstrekkelig
godt nok vare på den, at den blir
levert til mottaket på riktig måte,
at sløying og øvrig behandling av
fisken på land skjer slik den bør.
Først om alt dette er som det skal
være oppnår man den effektivitet
og kvalitet som markedet i dag
krever, sier Jens Uwe Radloff.
Drømmebeinet
Han benytter begrepet «drømmebein» for å illustrere hvor viktig det
er å ha en optimalt innstilt maskin.
– Drømmebeinet er fiskebeinet
som er helt, helt fritt for fisk. Det
skal ikke være fnugg av fiskerester
igjen på drømmebeinet. Om man
oppnår dette, så er filetmaskinen
perfekt innstilt. Og da er det snakk
om fininnstilling. Det er dette jeg
bedriver, og det er hva jeg lærer
andre maskinister. I dag stilles det
nemlig så sterke kvalitetskrav at
kun drømmebeinet er godt nok.
Japanere, for eksempel, de – ser
med det samme om de vil kjøpe
filet eller ikke. Fileten må være
perfekt. Om den har rifter eller
slintrer, så kjøper de den ikke, forklarer Radloff.
Aldri sykemeldt
Opp gjennom årene har han ikke
vært sykemeldt en eneste gang.
– Jeg og kona skulle reise i vår
sønns bryllup i Afrika, og da
skulle vi vaksineres på sykestua i
Berlevåg. Men meg fant de ikke i
papirene der – fordi jeg ikke hadde
vært innom. Jeg er så takknemlig
for at jeg har fått være så frisk som
jeg har vært. Kanskje har all denne
reisinga til vidt forskjellige steder,
samt arbeid ute i vær og vind, også
bidratt til å styrke immunforsvaret
mitt? Det er ihvertfall noe jeg selv
har tenkt på, sier han.
23
fryselagre, før den sendes til Kina
for videreforedling. Dette er en
utvikling som jeg misliker sterkt –
fordi den river livsgrunnlaget bort
for mindre kystsamfunn, sier Jens
Uwe Radloff.
Å slutte?
I år har han arbeidet i 55 år for
Baader-konsernet.
– Jeg har nå snakket om å gi meg
de siste fire-fem årene, og ved inngangen til 2012 sa jeg til meg selv
at jeg skulle slutte når dette året
utløp. Nå har jeg imidlertid satt
fristen til 1. april 2013. Etterhvert
har de som betjener BaadermaskiTøffe tak
nene rundt om blitt svært så flinke
For det har også vært tøffe tak. maskinister. Noen av dem har opp
Jens Uwe Radloff kan fortelle om til 30 års erfaring. De har mindre
at tærne hans har vært blåfrosne, bruk for min assistanse,
etter å ha arbeidet i timesvis på
gulv med is på fiskemottak. Om å – Og det er gledelig at vi får flinke
oppholde seg i fuktige lokaler med folk til å sørge for at maskinene
iskald trekk utenfra gjennom hele fungerer optimalt. Jeg har merket
arbeidsdager.
meg at jeg nå i langt større grad
– Men det har vært en del av helhe- kan gi assistanse over telefon; uten
ten i arbeidet mitt. Mens det i dag å behøve å være fysisk til stede.
fins moderne datastyrte maskiner
i gode, tette lokaler – så kunne – Men, selv om jeg velger å slutte
de gamle maskinene være plassert og gå over til å bli pensjonist, så vil
nær sagt hvor som helst. Og de jeg fortsatt være tilgjengelig for å
maskinene måtte man ofte legge bistå; om det nå skulle være behov
seg under for å sjekke og reparere. for det, sier Jens Uwe Radloff.
Da ble man selvsagt skitten også.
Men det har jeg aldri vært redd for
å bli i min arbeidskarriere, fastslår
Baaderveteranen.
Ny teknologi
Han mener at det er viktig at ny
teknologi nå fører til bedre og mer
effektiv produksjon.
– De nye datastyrte maskinene
utfører arbeid som man før måtte
ha mennesker til å gjøre. Kameraer overvåker prosessen, og roboter går inn og retter på fisk
som ligger feil. Dersom vi
skal kunne opprettholde
bosettingen langs kysten, så må vi bli mer
effektive innen vår
fiskeproduksjon.
I dag legges alt
for mye av fisken som tas
opp utenfor
kysten inn på
BAADER: Baader-maskinene
som benyttes i fiskeindustrien
ble til noe av det viktigste i livet
til Jens Uwe Radloff. Hans onkel var
med på å starte opp Baader-fabrikken i
Lûbeck i Tyskland på 1920-tallet.
HVITFISKINDUSTRIEN
24
Nr. 2 – 2012
Krisen for nordnorsk hvitfiskindustri:
Solgte for 96 milliarder,
Nordnorsk fiskeindustri
solgte fisk for 96 milliarder kroner i perioden 19932010 og gikk på et samlet
tap på hele 297 millioner
kroner. Fiskeindustrien i
nord er i ferd med å råtne
på rot.
Geir Bjørn nilsen
Samtidig med at torsken strømmer
tilbake til Norges kyst i det største
antall siden andre verdenskrig, sliter den nordnorske fiskeindustrien
tungt. Tall som forsker Bjørn Inge
Bendiksen ved Nofima har gitt til
Næringsrapport gir en elendighetsbeskrivelse av dimensjoner:
• I perioden 1993-2010 har den
nordnorske fiskeindustrien solgt
fisk for drøyt 96 milliarder kroner. Bedriftene tjente i perioden
1,2 milliarder kroner på driften,
men rapporterer om et underskudd før skatt på 834 millioner
kroner. Det samlede årsresultatet
er rapportert til å være minus 294
millioner kroner for perioden,
som gir en negativ resultatmargin
på 0,3 prosent.
TAPER PENGER: Fiskeindustrien i Nord-Norge har tapt penger på grunn av for høge minstepriser, forretningsregler, internasjonale konjukturer og det særnorske kostnadsnivået mener Einar Giæver (innfelt til venstre), Hagbart Nilsen (innfelt til høyre) og Ole Karl Rostad.
• Antallet bedrifter er gått ned Foto: Norsk Fiskerinæring og Terje Jensen, Fiskeribladet/Fiskaren
fra 150 til 107. Gjelda til disse
bedriftene økte fra 636 millioner
kroner i 1993 til 1,3 milliarder
kroner i 2010. Egenkapitalen har
imidlertid også steget fra 302 til
822 millioner kroner.
Sliter
Næringsrapport har snakket med
tre nåværende og tidligere fiskeindustrieiere. De tegner et heller dystert fremtidsbilde av den
nordnorske fiskeindustrien. To
problem adresseres særlig tungt:
Råfiskloven og det særnorske kostnadsnivået.
– Problemet med fiskeindustriens
manglende lønnsomhet er praktiseringen av råfiskloven, sier Einar
H. Giæver (67), største aksjonær i CIF-prisen på fisken havner hos
Johs. H. Giæver på Havnnes.
fiskeren.
– Det er «husmora» et eller annet
Giæver er ikke i mot råfiskloven, sted i Europa som bestemmer hvor
men han er uenig i praktiserin- mye fisken skal koste. Blir vår fisk
gen av loven. Dette gjelder både for dyr, velger «husmora» noe anminsteprisfastsettelsen og forret- net, sier Giæver.
ningsreglene.
Han peker på at praktiseringen
– Som eksempel kan jeg nevne at av råfiskloven ikke tar hensyn til
Norges Råfisklag holder auksjoner, dette. Når den norske kronen blir
men om du har høyeste budet på for sterk eller når markedet svikter,
en auksjon, er det likevel ikke sik- er minsteprisen den samme. Det
kert at du får fangsten. Selgeren – gir fiskeindustrien tapet, mens fisfiskeren – kan be om ny auksjon kerne blir vinnerne.
om han ikke er fornøyd. På den – Fiskerne har råd til å kjøpe seg
måten har du etablert et system nye båter til 85 millioner kroner,
for å jekke opp prisen, sier Giæver. mens fiskeindustrien ikke kan forHan mener at opptil 85 prosent av svare et bygg til to millioner kroner.
Lønnsomhet
Nordnorsk hvitfiskindustri
Bunnfiske - kyst
Tallene for fiske gjelder båtgruppen kystfiske, fiske av bunnfiskarter.
7
5
De nye båtene er dessuten mer fleksible. De har så gode kjølesystemer
at de kan frakte fisken et døgn uten
at det går ut over kvaliteten. Det
betyr at en båt i Troms kan velge å
levere på Sørvær i Finnmark eller
på Myre i Vesterålen, mens en båt
som ligger i Vesterålen, kan gå helt
til Reine i Lofoten med fangsten.
Han peker på et annet fenomen i
tiden. Flere kommuner har gått inn
og kjøpt fiskeindustrianlegg, som
leies ut til andre aktører. Dette kan
være konkurransevridende, mener
fiskekjøperen på Havnnes.
– For å bruke Nord-Troms som eksempel. Der er det bare vi som eier
anlegget selv. De øvrige aktørene
er leietaker hos kommunene. De
har en fordel i forhold til oss ettersom nødvendig vedlikehold må
betales av byggeieren, sier Giæver
til Næringsrapport.
til fordi de håndfileterer fisken og
får et langt bedre filetutbytte enn
produsentene i Europa, som maskinproduserer filetene.
Han etterlyser større fleksibilitet i
prissettingen av fisken.
– Råfiskloven må gjerne være der,
men må praktiseres annerledes,
fremholder han.
Han synes det er en skam at fiskeindustrien tjener så lite penger.
Særlig når man ser på hvor stor
innsats fiskeindustribedriftene SOLGTE FOR 96 MILLIARDER,
langs kysten legger ned.
TAPTE 300: Nordnorsk fiskein-
4
2
0
-2
-4
-5
-7
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Kilde: Nofima, lønnsomhetsundersøkelsen og Fiskeridirektoratet.
STORE TAP: Slik gikk den for den nordnorske hvitfiskindustrien i perioden 1998-2010. Samtidig vises
lønnsomheten til kystfiskerne i Norge.
Det går i retning av at Norge blir
en ren råvareleverandør stikk i
strid med det politikerne sier at de
ønsker?
– Ja, og den utviklingen har vi allerede sett i lang tid. Det koster 2,5
kroner kiloet å sende ett kilo torsk
til Kina og ytterligere 1,50 per kilo
å sende torsken tilbake til Europa
som ferdigvare. Kineserne får dette
dustri solgte fisk for 96 milliarder
kroner i perioden 1993 – 2010
og gikk på et samlet tap på 297
millioner kroenr. Fiskeindustrien
i nord er i ferd med å råtne på rot.
Bildet viser forsker Bjørn Inge
Bendiksen ved Nofima som har
gitt NæringsRapport tallene omkring en elendighetsbeskrivelse
av dimensjoner for nordnorsk
hvitfiskindustri. Foto: Frank Gregersen, Nofima
Nr. 2 – 2012
25
r, tapte 300 millioner
– Skyld på oss selv
– Det er harde forhandlere både
i Tromsø, Italia og Portugal, men
vi har noe skyld selv også, sier Ole
Karl Rostad, en av Norges eldste
fiskekjøpere.
30. desember i år fyller Rostad 80
år. Han har drevet med fiskeindusrti siden 1958. Det vil si i 54
år. Det betyr at Rostad, som ennå
er i sving på Hamnøy ved Reine,
har vært med på mange opp- og
nedturer.
Rostad mener at fiskerne de siste
årene klart er vinnerne. De har
tjent penger, mens industrien har
tapt. Den erfarne fiskeindustrieieren sier imidlertid at det ikke bare
er råfisklaget og markedet som må
ta skylden for manglende lønnsomhet.
– Noe av skylden må vi selv ta. Ta
2011-sesongen som et eksempel.
Det var ”kul på havet” av fisk på
innersiden av Lofoten. Hva gjorde
fiskekjøperne da? Jo, vi bød opp
prisen fra 16 til 18 kroner kiloet,
sier Rostad.
Følger man markedets «lover» burde prisen falt ned mot minstepris
når tilbudet av fisk var så stort.
– Dette har med misunnelse å
gjøre. Vi fiskekjøpere tåler ikke å
se at naboen har noen kilo mer fisk
Nå er det fire igjen i Nord-Norge. på «hjellene», sier Rostad.
Manglende lønnsomhet er årsaken
Rostad peker på at rammevilkårene
til nedleggelsene.
– Da vi drev med fiskeindustri for fiskeindustrien er dårligere enn
hadde vi cirka to prosent avkast- hos konkurrentene. For eksempel
kan kineserne ha tilsettingsstoffer
ning på 25 år, sier Nilsen.
i fileten slik at det øker filetutbytHan er klar på ett punkt: Monopo- tet. Disse stoffene kan ikke brukes
i Norge, men er lovlige på Island
let til salgslagene må bort.
– Da lakseindustrien etablerte seg og andre steder i verden.
FISKE OG PRODUKSJON ADSKILT: Ett av de selskapene som har slitt mest med å få lønnsomhet ut av produksjon med hvitfisk er Aker Seafoods. Det endte opp med at fangst og foredling ble splittet ved at Aker Seafoods skilte lag med Norway Seafoods, som har drevet med
videreforedling av fisk. Aker Seafoods-aksjonærene fikk aksjer i Norway Seafoods, som nå står for produksjonen på anlegg de leier av Aker
Seafoods. Illustrasjonsfoto fra Akers anlegg i Stamsund. Foto: Norsk Fiskerinæring
Råfiskloven
– Tillitsvalgte fiskere kan ikke sitte
i Troms å bestemme hva matvarene
skal koste i Tyskland og Frankrike,
sier Hagbart Nilsen (72). Nilsen
har arbeidet siden 1962 med fisk og
har hatt en rekke tillitsverv innenfor fiskeindustrien. Han har klare
tanker om hvorfor fiskeindustrien
ikke har lyktes.
– Jeg har til og med skrevet bok
om saken, sier Nilsen.
Stikkordene til Nilsen er råfiskloven, internasjonale konjukturer
og det særnorske kostnadsnivået.
Disse har over tiår gjort det vanskelig å drive med fiskeindustri i
Nord-Norge.
Nilsen peker på at industrien slites
mellom monopolbedriften Norges
Råfisklag på den ene siden og det
frie markedet på den andre siden.
Råfisklaget – det vil si fiskerne – bestemmer hva industrien skal betale
for fisken, mens det frie markedet
bestemmer prisen på produktene.
Midt i mellom sitter fiskekjøperne
på hvert sitt nes rundt om kring
i landsdelen og blir stadig færre
og fattigere. I tillegg skrus prisen
på arbeidskraften opp fordi Norge
er en oljenasjon som har råd til å
betale høge lønninger.
– Vi lever i en global verden og
politikerne og råfisklaget tar ikke
hensyn til det enkle, at folk skal ha
råd til å betale for produktene vi
lager. Så enkelt og så vanskelig er
saken, sier Nilsen.
Han ser ingen vei ut av uføret og
spår at den trenden vi allerede
har sett i noen tiår vil tilta: - Når
det gjelder filetindustri og konvensjonell produksjon så er den
arbeidsintensiv. Jeg tror at stadig
mer av denne industrien vil bli
eksportert til utlandet. Fisk vil bli
tatt i mot på kaiene, men kjørt ut
i andre enden av fiskebruket uten
at noen bearbeider den, sier Nilsen. Han bruker Aker Seafoods
som eksempel. – De har bygget
en trålerflåte for å selge fisken ute
i markedet i stedet for å bearbeide
fisken i Norge, sier båtsfjordingen.
Nilsen sier at utviklingen ikke er
overraskende. For noen tiår siden
var det 170 fryserier langs kysten.
i Norge skjønte de at de måtte forholde seg til prisene som markedet
var villige til å betale, ellers kom
industrien til å dø ut. Lakseoppdretterne slapp å forholde seg til
en monopolist som kjøper og har
tjent på det.
Også Rostad viser til at rammevilkårene er vanskelig. Valutakursene
er ett eksempel. I februar/mars var
kronekursen rekordsterk mot euroen. Det var en klar ulempe for
eksemportørene, men forholdet
reflekteres ikke i endret minstepris.
flekking og fjerning av nakkeblod
Integrert
forvask
og
børste
l
Hver fisk blir målt
l
Forhånds-definerte program
l
System for nakkerensing
l
Skånsom behandling
l
Enkle og fleksible
justeringsmuligheter
l
God kapasitet
l
Stabil drift
l
Fullt ut elektronisk styrt
l
Delt prosessone og styringssone
l
Hygienisk design
l
Storfiskmaskin eller standardmaskin
BAADER 541
Hovedkontor i Ålesund
BAADER NORGE AS
Vasstrandv. 71
Boks 8019
6022 Ålesund
Tlf.: 70 16 98 20
Fax: 70 16 98 21
E-post: [email protected]
www.baader.com
26
HVITFISKINDUSTRIEN
Nr. 2 – 2012
Fiskerne om krisen i nordnorsk hvitfiskindustri:
– Må samarbeide mer
Fiskerne er svært lite innstilt på å gi fra seg retten til
å bestemme minsteprisen
og forretningsregler for
øvrig. I stedet oppfordrer
fiskerne industrien om å
samarbeide mer.
Geir Bjørn nilsen
industrien har mot minsteprissystemet (ut over at prisene alltid er
for høge) er manglende fleksibilitet. Når markedsforholdene endrer
seg, fanges ikke dette opp av minsteprisen. Einar Helge Meløysund
sier at denne innvendingen ikke
har nok kraft ettersom råfiskloven
åpner for nye prisforhandlinger når
som helst. I praksis skjer det imidlertid svært sjelden. Et unntak var
vinteren 2009. Da ble minsteprisen
satt ned i mars måned etter to måneder med svært store uroligheter
i markedet.
– Jeg skulle gjerne sett at fiskeindustrien hadde tjent mer penger,
men veien for å få dette til går via
mer samarbeid ikke via å fjerne
råfiskloven, sier Einar Helge Meløysund, leder av Nordland fylkes
fiskarlag, Norges største distrikts- Meløysund sier at han synes det
er rart at fiskeindustrien ikke klafiskarlag.
rer å tjene penger og stiller seg litt
Meløysund sier at det ikke er lett å spørrende.
peke på en sammenheng mellom – Jeg ser at fiskeindustriens eiere
minsteprisen og fortjeneste hos har flotte biler og dyre cabincruisere. Hvor er de fra disse pengene
industrien.
om de ikke har tjent dem? spør
Taper
han.
– De har tapt penger når de har betalt 25 kroner kiloet og de har tapt Hovedpoenget til Meløysund er
penger når minsteprisen har vært imidlertid dette:
10 kroner lavere, sier Meløysund. – Fiskeindustrien må samarbeide
Den viktigste innvendingen fiske- mer for å få opp marginene. For
noen år siden var det et samarbeid i
Lofoten om tørrfisk. Da dette samarbeidet pågikk, fikk industrien
bedre betalt for fisken. Det var også
bra for fiskerne, som fikk bedre
betalt. Men noen stod utenom
samarbeidet og skapte uroligheter
i markedet slik at samarbeidet brøt
sammen, sier Meløysund.
nalitet fra ytterst på kaikanten til
øverst på kontoret, sier Meløysund.
Meløyfiskeren sier at han har sett
mye rart og han sier at fiskeindustrien må se litt kritisk på hvordan
de organiserer virksomheten sin.
– På Bulandet er det en lønnsom
fiskeindustribedrift som leverer av
å selge sei i blokk. Der er de mange
i produksjonen og en til to på kontoret. Enkelte steder i Finnmark
har jeg sett skrekkeksempler på det
motsatte; mange på kontoret, få i
produksjonen. At disse bedriftene
ikke har klart seg i konkurransen,
skjønner jeg godt, sier han.
Naboen
Han sier at han får inntrykk av at
fiskeindustrieierne betrakter naboen som den argeste konkurrenten.
– Holdingen synes å være at prisene skal presses slik at bedriften
klarer seg selv, bare det går ut over
konkurrenten, sier lederen av fylkesfiskarlaget.
De siste tiåret har det blir borte
en rekke fiskeindustribedrifter.
Han mener at bedrifter som Jan- Meløysund medgir at frafallet av
gaard, Fjordlaks og Nergård, i bedrifter er et problem også for
stedet for å slåss mot hverandre i fiskerne, men er likevel ikke enig i
markedet , burde samarbeide for at alt løses med lavere minstepriser.
å få bedre betalt for fisken. Meløy- – Dessuten er dette noe som går i
sund etterlyser profesjonalitet og bølgedaler. I Lofoten har det vært
bruker Lofoten Viking på Værøy mange år med nedgang på grunn
som eksempel. Bedriften har tjent av lite innsig og «Henningsværgode penger i mange år.
boksen» (et havområde ved Hen– I den bedriften er det profesjo- ningsvær har vært stengt i flere år
GIR IKKE VED DØRENE: Einar
Helge Meløysund er – på vegne
av fiskerne – ikke villig til å sette
ned minsteprisene.
for å verne kysttorsken). I år har
torsken seget inn og «boksen» er
fjernet. I Henningsvær er det i år
tre-fire nye kjøpere av fisk, påpeker
Meløysund.
Meløysund er også enig med fiskeindustrien i at kostnadsnivået i
Norge er høyt, men dette er noe
som rammer all eksportindustri,
ikke bare fiskeindustrien.
Forskerne om krisen i fiskeindustrien:
Bruker 22 mill. på å finne svar
Det er mer politisk «støy»
omkring hvitfisknæringen
enn i pelagisk industri og
i lakseindustrien. Et stort
team med forskere på Nofima i Tromsø forsøker å
trenge igjennom «støyen»
og finne ut hvordan næringen kan bli mer lønnsom.
skulle fiske 40 prosent av fangsten
om høsten, men det vil føre til at
den minste flåten – sjarken – ville
få problemer med å ta sine torskekvoter, påpeker Dreyer.
Disse konfliktområdene skal studeres nærmere.
Geir Bjørn nilsen
Gruppen ledes av forskningssjef
Bent Dreyer. Cirka 15 forskere er
så langt involvert i prosjektet «Økt
lønnsomhet i torskesektoren». Det
er satt av drøyt 22 millioner kroner
til prosjektet, som startet 1. mars
i fjor og skal være ferdig i 2015.
Nofima og forgjengeren Fiskeriforskning har hatt større budsjett
på forskningsoppdrag tidligere,
men det har vært innen teknologi
og produkt.
Dette er det største forskningsprosjektet Nofima har hatt innen
samfunnsvitenskapen. Bent Dreyer
er stolt over at organisasjonen har
fått et så stort oppdrag og han lover å levere varene i henhold til
bestillingen fra oppdragsgiverne,
som er Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, som eies
av fiskeri- og havbruksnæringen
i fellesskap.
– Vi kommer til å levere forslag
til hvordan næringen skal bli mer
lønnsom, lover Bent Dreyer.
LETER ETTER SVAR: : Nofima
leter etter svar på hvorfor hvitfiskindustrien ikke klarer å tjene
penger. På bildet forskningssjef
Bent Dreyer.
Finanskrisen
Dreyer sier at bakgrunnen for at
prosjektet kom i stand, var observasjoner gjort utover 2000-tallet og
finanskrisen i 2008/2009.
– Vi så en sjømatnæring som vokste. Det ble satt eksportrekorder
hvert eneste år fra 2004 til 2010.
Samtidig observerte vi at det var
oppdrettsnæringen og pelagisk
industri som stod for veksten,
mens hvitfiskindustrien slet. Da
finanskrisen rammet i 2008 og
2009, rammet den først og fremst
hvitfiskindustrien, beretter Dreyer.
DE SISTE FILETSKJÆRERE: Gunnar Klo AS har nærmere 100 ansatte.
De fleste jobber med å skjære filet, men noe særlig med penger tjener ikke bedriften. Nord-norges mest lønnsomme filetbedrift, tjente
alle pengene på laks i 2010, det forteller sitt.
ringen sliter og hva må endres for
at næringen skal bli mer lønnsom?
Svaret vil komme gjennom en rekke rapportert. Flere er publisert,
flere kommer senere.
kemidler. På den ene siden står
for eksempel flåtens ønske om å
fange fisken når den er størst og
mest verdifull. Det vil si når den
er på gytevandring om vinteren.
Bent Dreyer sier at forskerne vil gå
igjennom alle virkemidler som har
vært brukt for å bedre lønnsomheten og evaluere virkningen av
dem. Han sier det er en innebygForskerne stiller seg spørsmålet: get konflikt mellom «store, tunge
Hva er årsaken til at hvitfisknæ- økonomiske lover» og ulike vir-
På den andre siden står industriens
ønske om å få råstoffet jevnt levert
hele året.
– Leveringsplikt, distriktskvoter,
bifangst og periodisering har vært
forsøkt som virkemidler. Man
kunne for eksempel si at fiskerne
Politikk
Dreyer peker på at hvitfisknæringen mer enn annen fiskeindustri
er politisert.
– For eksempel er sesongfisket i
pelagisk sektor mer markant enn
i hvitfisksektoren uten at dette skaper problemer. Lakseindustrien
har omorganisert slakteristrukturen uten at det har vært mye
debatt om det, men så snart det
blir snakk om torskesektoren, blir
det sterke debatter. Det er store
politiske ambisjoner med sektoren,
påpeker Dreyer.
Han og forskerteamene ønsker å gi
svaret på hvorfor det har blitt slik
og hva som er løsningen.
Dreyer sier at de største utfordringene ligger på industrileddet.
Fiskerne tjener penger fordi de
har fått økte kvoter de siste årene.
Torskebestanden er rekordhøg,
samtidig er fiskeindustrien utsatt
for en global konkurranse der det
er lønnsomt å flytte produksjonen
til det fjerne Asia.
Nr. 2 – 2012
27
LO om krisen i fiskeindustrien:
– Siste tog er i ferd med å gå
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
(NNN) mener at det siste
toget for fiskeindustrien er
i ferd med å forlate stasjonen. Blir det ikke lønnsomhet snart, forsvinner hele
industrien.
Geir Bjørn nilsen
Fra sitt kontor i Tromsø styrer
Hans Johan Dahl cirka 3.500 fagorganiserte fiskeindustriarbeidere.
Dahl ser at medlemsmassen blir
mindre og mindre. Etter årtusenskiftet er antallet ansatte i fiskeindustrien redusert fra nesten 14.000
til under 10.000. Samtidig har andelen utlendinger økt. I fjor var
nærmere 40 prosent av dem som
jobber i fiskeindustrien utlendinger. 15 prosent var fra Øst-Europa.
Mangler verktøy
Hans Johan Dahl medgir åpent
overfor Næringsrapport at verken
han eller LO har verktøy i verktøykisten som kan bøte på frafallet av
fiskeindustriarbeidsplasser.
– Hadde jeg visst hvilke virkemidler som måtte tas i bruk for å snue
fiskeindustrien fra underskudd til
overskudd, hadde jeg ikke sittet
på dette kontoret, sier Dahl. Han
medgir at det er krise for fiskeindustrien og at noe må gjøres.
På grunn av at fagorganisasjonen
ikke helt vet hva de skal foreslå
for politikerne for å gjøre fiskeindustrien mer lønnsom, har NNN
bestemt seg for å åpne pengeboken.
Det skal brukes en større sum penger til forskning for å finne ut hva
som kan gjøres for å få industrien
mer lønnsom. Fagforeningen øn-
PROBLEMFYLT NÆRINGSGREN: En fagarbeider med mer enn fem års ansiennitet tjener 163,50 kroner i minstelønn. Selv om de fleste i industrien har høyere timelønn enn dette, har organisasjonen som mål å få opp lønnsnivået. På grunn av at industrien ikke tjener penger, varsler
Dahl at årets lønnsoppgjør bli lavt for hans medlemmer. Illustrasjonsfoto fra Båtsfjordbruket, fyrtårnselskapet til vesterålingen Kjell Olaf
Larsen.
sker lønnsomme industribedrifter Vikarene
slik at lønnsevnen til industrien NNN er sterkt i mot det mye omstridte vikardirektivet, som splittet
kan økes.
regjeringen tidligere i år. Sp og SV
En fagarbeider med mer enn fem slo seg på lag med LO, mens Ap
års ansiennitet tjener 163,50 kroner søkte støtte med opposisjonen for
i minstelønn. Det gir et årsverk til å få direktivet vedtatt.
318.000 kroner.
Snart er hver annen sysselsatte i
Selv om de fleste i industrien har fiskeindustrien utlending, og svært
en høyere timelønn enn dette, har mange av dem er vikarer til langt
organisasjonen som mål å få opp dårligere betaling enn de norske
lønnsnivået. På grunn av at indus- minstelønnssatsene.
trien ikke tjener penger, varsler – Svært mange av dem som er sysDahl at årets lønnsoppgjør blir lavt selsatt i fiskeindustrien er innleide
vikarer. Disse betales med 130 krofor hans medlemmer.
ner timen eller mindre. Vi har sett
eksempel helt ned mot 80 kroner
timen, sier Dahl. Han understreker
at NNN ønsker alle utlendinger
velkommen, men på de samme
vilkår som norske ansatte har.
– Vår motpart viser til at de forholder seg til vikarbyråene, sier Dahl.
INDUSTRI I KRISE: Hans Johan
Dahl i NNN medgir at fiskeindustrien er i krise.
TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab
AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden
av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen.
TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene
og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser
er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller.
Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å
sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø.
Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt,
kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.
www.toslab.no
To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f :
77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: [email protected]
vargen.no
Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne
28
HVITFISKINDUSTRIEN
Politikerne om krisen i nordnorsk hvitfiskindustri:
– Vil endre råfiskloven
VIL ENDRE:
Harald Tom
Nesvik, Frp,
og Frank
Bakke-Jensen
vil endre –
ikke oppheve
– råfiskloven.
Dersom Frp og Høyre får Skattefunn slik at bedriften kan objektivitet når prisene fastsettes.
flertall etter valget i 2013, beholde mer penger til forskning
og utvikling. Nesvik sier at bedre I likhet med Frp, går Høyre inn for
blir råfiskloven endret.
veier også er et sentralt element
for å gjøre fiskeindustrien mer
Geir Bjørn nilsen
lønnsom. Partiet vil også endre
Det sier fiskeripolitisk talsmann fiskernes muligheter til å fiske flere
Harald Tom Nesvik, Frp, og Frank kvoter på færre fartøy.
Bakke-Jensen, Høyre, til Næringsrapport. Begge er enige i at fiske- De minste båtene som kan fiske fleindustrien tjener for lite penger. re kvoter, bør få samme rett som de
Begge vil ha endringer, men har største båtene. Det vil si at båtene
litt forskjellig forslag til løsning. kan fiske inntil tre torskekvoter og
Råfiskloven
– Vi vil at det skal legges til rette
for langsiktige avtaler mellom fiskerne og fiskeindustrien. I tillegg
vil vi ha en vurdering av oppgjørsformen, sier Harald Tom Nesvik
til Næringsrapport. Langsiktige
avtaler betyr at fiskerne og fiskeindustrien blir enige om vilkår for
leveranse av fisk før fisket tar til.
Når det gjelder oppgjørsformen,
ønsker Fremskrittspartiet debatt
med næringen.
– Vi har ikke alle detaljer klare,
men vi ser for oss et opplegg der
det er en grunnpris for fisken, men
der endelig pris ikke blir fastsatt
før man har sett hvordan markedet utvikler seg, sier Nesvik. Han
understreker at dette er et spørsmål
som skal drøftes med næringen.
Årsaken til at Frp ønsker å drøfte
spørsmålet, er gjentatte klager
på råfisklovens praktisering. Når
minsteprisen først er satt, er det
svært vanskelig å endre prisen når
det skjer uventede ting i markedet.
tre sildekvoter på ett fartøy.
Frp har også tatt til orde for at
banklineflåten bør kunne få hevet
kvotetaket innenfor egen gruppe.
Det betyr at båtene bør få fiske
enda flere kvoter på ett fartøy så
lenge de henter kvotene fra sin
egen gruppe.
Partiet har ikke konkludert når
det gjelder båter under 11 meter,
men er på «gli» fordi nye båttyper
er mer effektive enn den gammeldagse sjarken.
Også Høyre
Frank Bakke-Jensen tar også til
orde for endringer i råfiskloven.
Han stiller spørsmål om råfiskloven – slik den praktiseres i dag
– er i stand til å fange opp store
endringer i markedet raskt nok.
Han stiller også spørsmål ved om
en «politisk satt pris» bidrar til
at bedriftene får ut merprisen i
markedet. Bakke-Jensen vil også
vurdere formen på auksjon, som
Norges Råfisklag har (forretningsreglene).
– Høyre er et konservativt parti. Vi
vil derfor ikke revolusjon, men vi
vil modernisere råfiskloven, sier
Bakke-Jensen.
at de minste båtene med rett til å
fiske flere kvoter, skal få samme rettigheter som de største båtene. Det
vil si retten til å fiske tre torskekvoter og tre sildekvoter på ett fartøy.
Partiet har ikke konkludert når
det gjelder båter under 11 meter.
Bakke-Jensen har et dokument
8-forslag liggende i Stortinget om
leveringsforpliktelsene.
I 2004 endret daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen reglene
slik at leveringsplikten ikke gjaldt
ett anlegg. I stedet fikk båtene med
leveringsplikt en tilbudsplikt der
de måtte utby sine fangster til bedriftene i et område.
– Årsaken til dette var at noen av
de bedriftene som var tilgodesett
med leveringsplikt var opphørt å
eksistere. Dessuten fikk sjømannsforbundet kjent ordningen tariffstridig ettersom fiskerne om bord i
båter med leveringsplikt bare fikk
minstepris, mens fiskere på frie
trålere fikk markedspris, påpeker
Bakke-Jensen.
Bakke-Jensen forsøkte å få Stortinget til å vedta følgende: «Stortinget
ber regjeringen fremme sak for
Stortinget der leveringsforpliktelsene gjennomgås med sikte på å gi
industri og flåte større fleksibilitet
i utnyttelsen av fiskeråstoffet, for
slik lettere å oppfylle formålet med
forskrift om fartøy med torsketråltillatelse.
I saken bør det vurderes forslag
som at industri kan leie ut deler av
kvotene med leveringsforpliktelser
til kystfartøy, samtidig som slumpfiskordningen utvides».
Nesvik peker på at de tre største
salgslagene opptrer veldig forskjellig.
– Norges Sildesalgslag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi)
har begge auksjoner, mens Norges
Råfisklag har minsteprissystemet, Han stiller et særlig spørsmål ved
påpeker Nesvik.
prisfastsettelsen. I dag skjer pris- Forslaget fikk bare Frps og Høyres
fastsettelsen ved at Norges Råfisk- stemmer.
Han vil ellers at fiskeindustrien lag bestemmer minsteprisen etter å
skal få bedre FoU-ordninger via ha hørt partene. Han etterlyser mer
DE BESTE FISKERNE I NORD
Nr. 2 – 2012
29
Dette er Nord-Norges beste fiskere
De fleste fiskeriene i Norge er
regulert med kvoter og med
den store tilgjengeligheten
av fisk som er for tiden, har
de færreste båtene problemer
med å fiske opp kvotene sine.
Dette gjelder i alle fall den som
fisker etter torsk. Noen er minBåt
dre flinke til å fiske sei og hyse,
som det også er kvote på. Men
i tillegg er det en rekke fiskearter som det ikke er kvoter
på. Det vil si: Det er kvoter
på artene, men disse er ikke
fordelt som kvoter på fartøy.
Det vil si at alle som fisker etRangering i
Nord-Norge
Rangering
i Norge
ter artene kan fortsette å fiske
inntil totalkvoten er oppfisket.
For ivrige fiskere kan disse
kvotene være verdt millioner
av kroner.
Geir Bjørn nilsen
Type
båt
Registrert
Kvantum
i kilo
Barentshavreke
HERMES
1
6
Tråler
Loppa
814.840
OLE ARVID NERGÅRD
2
7
Tråler
Harstad
767.328
VESTTIND
3
8
Tråler
Hadsel
671.016
SUNDERØY
4
10
Tråler
Øksnes
238.480
DANIEL-ANDRE
5
11
Kyst
Tromsø
61.013
ØRAFISK
6
12
Kyst
Lyngen
50.757
SARA KARIN
7
13
Kyst
Lyngen
50.360
ARIAN
8
14
Kyst
ARCTIC SWAN
1
Forsøl-båten «Bjørnson»
var Norges beste breiflabbfisker i fjor og «Johan P»
fra Bergsfjord i Loppa var
Norges nest beste kveitefisker i fjor.
Skjervøy
38.407
Ålesund
30.408.646
Vi har sett nærmere på hvilke
nordnorske fiskere som er gode
til å fiske «frifisk-artene«.
En på topp
De nordnorske fiskerne kommer ut
på topp bare på en av fiskeartene:
Breiflabb. Den aller beste båten
i fjor var 27 meter lange «Bjørnson» fra Hammerfest. Båten eies
av Bjørn Kåre Kristiansen (36).
Han er i ferd med å bygge seg tungt
opp som fisker.
I år budsjetterer han med fiskeinntekter på 8-10 millioner kroner.
I 2011 fisket «Bjørnson» 76 tonn
breiflabb til en verdi på cirka 1,5
millioner kroner.
– Vi satset tungt på breiflabbfisket
i fjor og hadde 500 garn i fiske (500
garn er det meste som er lov å bruke i breiflabbfisket), sier Bjørn Kåre
Kristiansen til Næringsrapport. Han var ukjent med
at han hadde fisket mest
Brosme
TROMSØY
1
24
Kyst
Tromsø
195.304
ÅSTA B.
2
29
Kyst
Tromsø
165.964
1
Tråler
Herøy
735.406
KORALEN
Lange
18. NESHOLMEN
1
LORAN
18
Kyst
Måsøy
279.719
1
Autoline
Giske
657.378
24
Snurper
Lødingen
313.154
Hestemakrell
KANSTADFJORD
1
SELVÅG SENIOR
2
28
Snurper
Meløy
288.571
INGRID MAJALA
3
29
Snurper
Måsøy
277.016
1
Snurper
Bergen
1.393.522
HAVDRØN
Uer
LANGØY
1
6
Tråler
Øksnes
93.067
K.ARCTANDER
2
7
Tråler
Stamsund
89.941
SUNDERØY
3
8
Tråler
Øksnes
89.780
TØNSNES
4
10
Tråler
Harstad
84.839
VESTTIND
5
11
Tråler
Hadsel
83.583
1
Tråler
Herøy
462.116
HAVBRYN
Lysing
LANGENES
1
2
Tråler
Øksnes
79.953
HERMES
2
3
Tråler
Loppa
68.811
VESTTIND
4
STORVIG
6
Tråler
Hadsel
61.475
1
Kyst
Lindesnes
96.364
29.160
Steinbit
Brimøy
1
10
Autoline
Nordkapp
Tromsøy
2
22
Kyst
Tromsø
4.457
TØNSNES
3
24
Tråler
Harstad
4.005
M. Solhaug
4
28
Kyst
Båtsfjord
1.718
1
Autoline
Selje
83.946
2
Kyst
Loppa
42.943
Kyst
Tromsø
23.649
VESTFISK
Kveite
JOHAN P
1
ÅSTA B
2
6
SOLSKJÆR
3
8
NORDLYS
4
11
Kyst
1
Autoline
TORITA I
20.338
16.234
Ålesund
43.965
Rødspette
SANDVIKNES
1
6
Kyst
Havøysund
33.967
IDA THERESE
2
7
Kyst
Tromsø
32.555
SIVERTSEN JUNIOR
3
8
Kyst
Vågan
15.769
OSVALDSON
4
10
Kyst
Hammerfest
13.313
1
Tråler
Flekkefjord
NOORDVAERDER
1.171.828
Breiflabb
BJØRNSON
1
1
Kyst
Hammerfest
76.130
CHARLOTTE
2
6
Kyst
Alta
67.753
BESTE FISKER I NORGE: Bjørn Kåre Kristiansen og «MK«Bjørnson»
var Norges beste briflabbfisker i 2011. Foto: Terje Jensen, Fiskeribladet/Fiskaren
BÅT &
BYGGSTÅL AS
PLATE, SVEISE OG MASKINERINGSVERKSTED
Reparasjon/sveising
av stål og metaller
Produksjon av rekkverk
og trapper
Stålbygg
Industrirørlegging
og Hydraulikk
Slitebelegg trålblokkskiver
Telefon: 77 69 81 80 • Fax: 77 69 81 89
Mobil: 99 48 60 90 • Mobil verksted: 99 48 60 88
Skattøraveien 52, Postboks 3650, 9278 Tromsø
www.batogbyggstal.no
30
DE BESTE FISKERNE I NORD
Nr. 2 – 2012
FISKET 43 TONN KVEITE: Brødrene Odd, Fritz og Bjørn Fossmo driver 14 meter lange «Johan P», som
eies av de to førstnevnte med 50 prosent hver. I 2011 var det bare en båt i Norge som fisket mer kveite enn
brødrene i Bergsfjord i Loppa.
«flabb» av alle i fjor, men visste
at han var blant de beste båtene.
Kristiansen er rene ungdommen
i forhold til mange andre fiskere,
men han har drevet fiske allerede
i 20 år og har eid båt i 10 år.
husker kanskje at Alta-båten «Kaisa Eilin» fisket mest i 2010. «Kaisa
Eilin» hadde 110 tonn. Det betyr
at «Bjørnson» i 2011 fisket 34 tonn
mindre enn «Kaisa Eilin» i 2010.
ha båten i fiske hele året. Derfor
satser jeg på andre arter også, sier
Kristiansen. På sommeren og høsten er det et kombinasjonsfiske av
blåkveite, breiflabb og andre arter
som er viktig. I år er Kristiansen
så godt som ferdig med torskekvoten. Da vi snakket med han i
mars, var båten på vei sørover for
å fiske etter sei.
I 2011 ble det totalt fisket 5.692
tonn breiflabb til en førstehåndsverdi på 123 millioner kroner. I
2010 ble det fisket 6.364 tonn til
en førstehåndsverdi på 133 millioner kroner.
– Vi er syv mann om bord om
vinteren og fem om sommeren.
Forsøl-fiskeren fra Vevelstad har Mannskapslottene ligger på rundt
gjort det veldig bra som fisker de en halv million kroner for mannsiste årene. Så sent som i 2010 skap som går i et 2-1-skift, sier
omsatte han bare for 4,6 millio- Kristiansen.
ner kroner.
– Nylig kjøpte vi mer kvoter slik at Det betyr at mannskapet er to
jeg økte kvotegrunnlaget med en perioder på sjøen og en på land.
Trofaste lesere av Næringsrapport million kroner, men vi satser på å Mannskapet består av finnmarBåten eies via selskapet M/K Bjørnson AS, som han eier 100 prosent
alene. Kristiansen er fra Vevelstad,
men har giftet seg i Finnmark og
bosatt seg der.
– Breiflabbfisket startet 1. juni i fjor
og vi holdt på til1. november. Vi
fisket med utgangspunkt i Forsøl
og hadde fiskeområde fra Hjelmsøya til Sørvær, beretter Kristiansen.
Han sier at fisket har vært variabelt
og noe svakere enn i 2010.
kinger og øst-europeere.
– Det er ikke lett å finne gode fiskere i «olje-land», konkluderer
Kristiansen.
bifangstreglene endret. Nå er det
lov å ha inntil en prosent bifangst
av kveite. Tidligere var det forbudt
å fiske kveite om vinteren. Dermed
blir det en jevnere tilførsel av kveite
Nummer to
i markedet. Det er dermed ikke noe
I Bergsfjord i Loppa er det tre brø- «sug» etter kveite. Det har sendt
dre som priser kveita høgt. Brø- prisene nedover, sier Fritz Fossmo
drene Odd, Fritz og Bjørn Fossmo til Næringsrapport.
driver 14 meter lange «Johan P«,
som eies av de to førstenevnte med Han sier at fjorårets fiske var veldig
50 prosent hver. I fjor var det bare godt. For «Johan P» var fisket en
èn båt i Norge som fisket mer kvei- velsignelse. Han er mer usikker når
te enn brødrene. Til sammen fisket det gjelder 2012.
«Johan P.» nesten 43 tonn kveite til – Vi har bare fisket på Bergsfjorden
en samlet verdi av drøyt 1,2 mil- i fjor. Det var god tilgjengelighet
lioner kroner. For syv-åtte år siden på kveita og kjøperen (Roy Arne
ville samme fangsten vært verdt Pettersen) hadde god avsetning på
cirka en halv million kroner mer. fisken nesten helt opp mot nyttår. I
– Det er blitt mer kveite tilgjengelig år er det usikkert om det blir kveibåde fra oppdrett og fangst, særlig tefiske, sier Bergsfjord-fiskeren.
utenfor Nord-Norge. Samtidig er
Rederiet PR MS Perlemor DA
fisket i 2010 for nærmere tre millioner kroner og hadde et resultat
før skatt på nesten 600.000 kroner.
I 2011 ble det fisket 1.971 tonn
kveite mot 1.881 tonn i 2010. Førstehåndsverdien var 70 millioner
kroner mot 61,6 millioner kroner
i 2010.
PRISFALL: Fritz Fossmo opplevde i 2011 å fiske 43 tonn kveite
til en verdi av drøyt 1,2 millioner
kroner. For syv-åtte år siden ville
samme fangsten vært verdt cirka
en halv million kroner mer.
FISKET 76 TONN BREIFLABB:
Vi er syv mann om bord om
vinteren og fem om sommeren.
Mannskapslottene ligger på
rundt en halv million kroner for
mannskap som går i et 2-1-skift,
sier Kristiansen. På bildet ser vi
Kristiansen til venstre sammen
med to av mannskapsmedlemmene på «MK Bjørnson» Foto:
Terje Jensen, Fiskeribladet/
Fiskaren
Flere storfiskere
i nord
I fjor fisket båten «Bernt Oskar»
fra Sørvågen i Lofoten nesten
1.700 tonn hyse. Båten er en
kystbåt på 36 meter. «Arnøytid» fra Skjervøy og «Kildin»
fra Båtsfjord fisket henholdsvis
1.570 tonn og 1440 tonn. Begge
er store kystbåter.
«Bernt Oskar» eies av familien
Kransvik fra Sørvågen. «Arnøytind» eies av familien Karlsen.
Norfra er en stor minoritetsaksjonær. «Kildin» eies av Bjørnar
Jonassen. Bare trålerflåten fisket mer hyse enn disse båtene.
«Vesttind» fisket mest hyse av
alle i fjor.
Kystbåten «Lurøybas» fisket
nesten 2.500 tonn sei. Det var
mest av alle i Norge. Båten eies
av Johansen-familien i Lurøy.
Bodø-båten «Kvannøy» fisket
nest mest sild av alle båter i
Norge i fjor. Båten kontrolleres
av Birger Dahl & co.
Våre kunders suksess – vårt mål
kunnskap og kompetanse er forutsetninger for å oppnå gode resultater. eWOs har en klar målsetting om å være en viktig
bidragsyter for at våre kunder skal oppnå sine produksjonsmål. Gjennom tett samarbeid, rådgivning, produksjonsanalyser
og benchmarking bidrar vi til å sette ambisiøse og oppnåelige mål i produksjonen på de enkelte lokaliteter.
Dette er imidlertid kvotebelagte
fiskerier der kvotene bestemmes av båtens rettigheter.
Vårt mål er å oppleve våre kunders suksess – Knowledge makes the difference!
32
NÆRINGSMIDLER
Nr. 2 – 2012
SKAL tjene penger på filet
Vesteraalens går motstrøms og satser der resten
av næringen sliter tungt.
Selskapet investerer tungt
i å etablere en filètindustri
på Sortland.
sjonen. I år bygger vi ut for å skape
bedre plass til «hermetikken«, oljeproduksjonen (eks: Maritex) og vi
legger ned 60 millioner kroner i en
ny fabrikk. Bare cirka 10 prosent
av denne kostnaden er knyttet til
filetfabrikken, sier Wold.
Geir Bjørn nilsen
Selskapet bruker cirka 160 millioner kroner på å nå målet.
Egentlig skulle Vesteraalens gjort
utbyggingen på Sortland for femseks år siden, men en dansk finansskandale (se egen sak) stanset planene. Vesteraalens ledes av Geir
Wilhelm Wold (48) fra Andenes.
Vesteraalens står på flere ben.
Den eldste er hermetikkproduksjon, som fyller 100 år i år. Den
sist oppkjøpte er eiendelene etter
Maritex, oljeprodusenten på Sortland som Tine sved av flere hundre
millioner kroner på. Den tredje SATSER PÅ MERKEVARER: Geir Wilhelm Wold og Vesteraalens satser tungt på å bygge egen merkevare.
er fiskeindustribedriften Andenes Foto: Geir Bjørn Nilse
Fiskemottak, som er utradisjonelt
organisert. Den fjerde blir en ferdigvarefabrikk på Sortland med
handler om organisering og bruk per produsert kilo ned på samme som brukes i den produksjonen.
byggestart i år.
av maskiner.
nivå som emballasjekostnadene
– Det vil ikke være lønnsomt å hvis vi setter fabrikken opp med Det andre stikkordet er å utnytte
Visjon
– Jeg kan ikke begripe at det ikke produsere filet med 40 ansatte per riktige maskiner. Hvis vi klarer hele fisken. Alt.
skal være mulig å tjene penger på å skift, men dersom vi klarer å sette dette, må noen vise meg regne- – Første leddet i vår verdikjede er
lage filet i Norge, sier Geir Wilhelm sammen en produksjonslinje med stykket som dokumenterer at det Andenes Fiskemottak. Hos oss leWold til Næringsrapport. Han sier åtte ansatt, mener jeg det skal være ikke er lønnsomt å produsere filet verer fiskerne hele fisken. Vi sløyer
i Norge, sier Wold. Han peker på den og tar vare på alt fra fisken.
dette med god bakgrunn. Wold mulig å tjene penger, sier Wold.
at «hermetikken» produserer alle Noe av fisken blir saltet, ikke av
er født inn i fiskerinæringen som
sønn av fiskeskipper Thor Wold. Det er to stikkord for Wold: Mas- sine produkter med skift på seks oss, men av portugisiske Rui Costa,
som bruker våre lokaler på AnHan sier han vil tjene penger på kinell effektivisering og utnyttelse ansatte.
– Ved å ta ut «loinsen» (indrefile- denes. Noe av fisken selges fersk.
å lage filet med god kunnskap av hele fisken.
om at filetprodusentene ikke tje- – Våre kalkyler sier at det skal ten av fisken) får «hermetikken» Resten av fisken tas til Sortland,
ner penger i dag. Han mener det være mulig å få lønnskostnaden automatisk tilgang på avskjæret, hvor vi i dag har fiskebolleproduk-
Han ser på Vesteraalens som en
logistikkbedrift der råstoffet – hele
fisken – fordeles til ulike deler av
produksjonen fra den fineste fileten til det minste enzymet.
– Vesteraalens, med Andenes Fiskemottak, og samarbeidet med
blant annet Rui Costa og Lysi, kan
benytte råvarene i flere verdikjeder.
Ferskfisk, saltfisk (splittet), filet,
fiskeboller og ingredienser (oljer,
proteiner og mineraler). Dette
sammen med stor grad av automatisering og verdikjede som går
helt fram til forbruker, gir en helt
annen verdiskapning og langt lavere kostnader i produksjonen enn
salg av råvarer og halvfabrikata,
sier Wold. Wold har en visjon for fisken.
– Norsk landbruk og norsk fiskerinæring har i dag omtrent like stor
verdiskapning. Dette til tross for at
norsk fiskerinæring er seks ganger
større. Det betyr at merkevarene til
norsk landbruk genererer seks ganger større verdi enn fisken. Etter
min mening er det ingenting som
ikke tilsier at norsk fiskerinæring
skal kunne ta seksgangeren i verdiskapning på sin fisk, sier Wold.
Det er en av grunnene til at Vesetraalens satser tungt på merkevarbygging.
Danske på fisketur i nord:
Gikk dundrende konkurs
Danske Carsten Berger
var eier av Vesteraalens
Hermetikkfabrikk. I 2007
sparket han styret. I 2009
kjøpte Geir Wilhelm Wold &
co. fabrikken tilbake. Etter
den tid er Carsten Berger
gått dundrende konkurs.
TAPTE STORT: Carsten Berger var milliardær i Danmark, men gikk
konkurs. Faksimile: www.business.dk
tikkfabrikk gjennom investeringsselskapet Rudersdal. I juni 2007
kom Berger på kant med styret i
selskapet. I juni avsatte han styret. I
juli ble det kjent at selskapet var til
salgs. I oktober meldte lokale nyhetsmedier at penger skulle komme til utbyggingen på Sortland.
Da var Tromsø-advokaten Ørjan
Nilsen innsatt som styreleder i selGeir Bjørn nilsen
skapet. På en generalforsamling
For seks år siden skulle Vesteraa- ble det opplyst at Rudersdal hadde
lens Hermetikkfabrikk bygge ut en overtatt 34 millioner kroner i lån
sentrumstomt på Sortland, men fra Harstad Sparebank.
planene stanset opp. I ettertid er
det lett å skjønne hvorfor. Pengene Ingen utbygging skjedde til tross
fra den danske eieren dukket aldri for at Ørjan Nilsen på generalforopp på Sortland. Dansken Carsten samlingen fortalte at åtte millioner
Berger er senere gått dundrende kroner var på vei fra Danmark.
konkurs. Vesteraalens AS gjennomfører i år utbyggingen som I stedet fikk Berger problemer. I
april 2009 ble det kjent at RudersBerger aldri klarte å løfte.
dal hadde tapt en halv milliard
Dominerte
kroner i 2008. I mai 2009 trakk
Carsten Berger eide på et tidspunkt styret for Vesteraalens Hermetikk82 prosent av Vesteraalens Herme- fabrikk seg og i juli ble det kjent at
Geir Wilhelm Wold hadde kjøpt
selskapet sammen med Eivind
Sundstein. De kontrollerer ennå
selskapet.
Konkurs
I juni 2009 hadde Carsten Berger
meget store økonomiske problemer og i april 2010 ble Rudersdal slått konkurs. Danske medier
meldte da at det var 700 millioner
danske kroner i underdekning.
Carsten Berger er et kjent fjes i
dansk næringsliv. Han var kjent
som investor i Mols-Linen, som
han eide 17 prosent av da han og
Rudersdal gikk konkurs. MolsLinen er et fergeselskap som går
mellom Jylland og Sjælland slik at
bilistene slipper å kjøre over Fyn.
Rudersdal eide også en stor aksjepost i et grønlandsk mineralselskap. Til danske aviser har Berger
opplyst at tap på aksjer og eiendom
var bakgrunn for konkursen.
Nr. 2 – 2012
BYGGER UT: Vesteraalens bygger
ut denne tomten i år. Dette blir
Norges første nye filetfabrikk
siden Øystein Jørgensen & co.
bygde fabrikken i Mehamn i 1999.
På bildet Geir Wilhelm Wold nærmest. Foto: Geir Bjørn Nilsen
Maritex
Geir Wilhelm Wold var med fra
starten da danske Aarhus Olie
etablerte oljefabrikken Maritex,
som senere ble et tapssluk for
Tine. Wold takket av som sjef
da Tine kom inn. I 2011 ble det
kjent at Tine ønsket å selge ut all
forretningsvirksomhet som ikke
var knyttet til kjerneproduktene
(melk) og Wold var i markedet
for å kjøpe selskapet, men kom
ikke i posisjon. Selskapet ble solgt
til Lysi HF, et islandsk selskap i
fjor høst, men etter bare en uke
ble det kjent at Vesteraalens kjøpte
Maritex-innmaten fra Lysi.
Wold vil ikke kommentere denne
transaksjonen nærmere, men opplyser til Næringsrapport at han har
gode relasjoner til ledelsen av Lysi.
Maritex består som eget selskap
i Oslo. Den fremste verdien i
Maritex AS er et fremførbart underskudd, men det er ikke Vesteraalens som eier Maritex AS. I
mellomtiden har Wold & co. snudd
driften på Sortland.
– Vi hadde i overskudd etter de to
første månedene i år med fiskebolle
og oljeproduksjon, opplyser Geir
Wilhelm Wold.
Vesteraalens har en egenkapital på
85 millioner kroner og kontrolleres av Geir Wilhelm Wold, Eivind
Sundstein og Andersson Invest.
Det hører med til historien at Forstæderens Bank i 2008 ble oppkjøpt
av giganten Nykredit (totalbalanse
på 1.392.905 millioner danske kroner).
Carsten Berger var en stor kunde
i Forstædernes Bank og via danske medier har Nykredit uttalt at
tapene i oppkjøpte Forstædernes
Bank var betydelig større enn regnet med. Så sent som i januar i år
omtalte danske medier Carsten
Berger på nytt. Denne gangen fordi
Bella Center – et luksushotell og
konferansesenter – måtte selges.
Rudersdal var medeier i Bella
Center.
Fjordbank Mors var en av bankene
som hadde lånt ut penger til Bella
Center. Denne er senere overtatt
av Finansiell Stabilitet, selskapet
som sikrer innskyternes penger når
finansinstitusjoner får økonomiske
problemer.
33
34
FISKEFÔRFABRIKKENE
Nr. 2 – 2012
En milliard kroner per
Fiskefôrprodusentene i
Nord-Norge produserte fôr
for mer enn fem milliarder
kroner i fjor. Det er ny rekord. I 2012 blir det atter
satt nye rekorder.
Geir Bjørn nilsen
Fiskefôr er den aller viktigste innsatsfaktoren i fiskeoppdrett. I 2010
utgjorde fiskefôrkostnaden cirka
10 kroner per kilo oppdrettet laks
av en totalkostnad per kilo på 24,2
kroner kiloet i Troms og Finnmark
og 21,76 kroner kiloet i Nordland.
Alle selskap ruster seg for videre
vekst i Nord-Norge.
Vokser
Biomar, som har sin nordnorske
fabrikk på Myre i Vesterålen – avsluttet i fjor en større utbygging.
– Det kostet 400 millioner kroner
å utvide kapasiteten, sier produksjonsdirektør Arne-Otto Olsen til
Næringsrapport.
Den nye fabrikken ble satt i full
produksjon tett før høsten. Det
er da fôrbehovet er størst hos alle
oppdretterne i Norge. I fjor produserte Biomar 173.000 tonn.
– Den nye fabrikken har en kapasitet på 230.000 til 250.000 tonn,
litt avhengig av produktspekteret,
sier Olsen.
Satser i år
Ewos, som eies av statseide Cermaq, har to fabrikker i Nord-Norge, en på Halsa og en på Bergneset
i Balsfjord.
I fjerde kvartals rapporten til Cermaq opplyses det at fabrikkene i
Norge er i ferd med å utvide kapasiteten med 75.000 tonn på årsbasis. Investeringene skal være gjort
før topp-sesongen til høsten.
– Det gjøres oppgraderinger ved
alle våre tre fabrikker i Norge,
opplyser Endre Sæther. Han er
salgs- og markedsdirektør i Ewos.
Ewos er den største aktøren i NordNorge med sine to fabrikker og en
VIKTIGST AV ALT: Fiskefôret er
den desidert viktigste innsatsfak- samlet produksjon på over 300.000
tonn.
toren i fiskeoppdrett. Foto: Geir
Bjørn Nilsen
Han sier at hele investeringen ikke
gikk til øke å produksjonskapasiteten. En god slump penger ble
brukt til miljøtiltak. Blant annet
er det installert ny renseteknologi
for å hindre at myreværingene blir
unødvendig plaget med lukt. Videre er det bygget nye råvaresiloer
og oljetanker. Fabrikken er også
tilpasset bulk-utsending. Det vil si
at fôret pumpes rett fra fabrikk til
båt uten å gå omveien via sekker.
Produksjon av fiskefôr i Nord-Norge
Selskap
Produksjon
i 2011
Verdi
cirka*
Fabrikksted
Biomar
173.000
1.418.600 Myre i Vesterålen
Skretting
172.000
1.376.000 Stokmarknes i Vesterålen
Ewos
120.000
Ewos
180.000
960.000 Bergneset - Balsfjord i Troms
1.440.000 Halsa på Helgeland
Totalt
645.000 5.194.600
* Gjennomsnittlig fôrpris=8,2 kr/kilo
UTVIDES I 2017-2018: Skrettings fabrikk på Stokmarknes kan
bli utvidet i 2017 eller 2018. Foto: Geir Bjørn Nilsen
Sæther er lite lysten på å fortelle
hva Ewos gjør nytt på sine tre fabrikker.
– Våre konkurrenter følger veldig godt med på hva vi gjør, jeg
har derfor ikke lyst til å fortelle
hva oppgraderingene består i, sier
Sæther. Av samme grunn vil han
ikke opplyse hvor store investeringer Ewos gjør i de tre fabrikkene. NY FABRIKK: Arne-Otto Olsen foran fabrikken på Myre, som stod ferdig i fjor
sommer. Foto: Geir Bjørn Nilsen
– Vi er godt i gang med arbeidet.
For tiden har vi stillstand på Berg- syner våre nordligste kunder fra
neset. På vinteren – når det er liten Halsa, opplyser Sæther.
etterspørsel etter fiskefôr – stenger
vi fabrikken på Bergneset og for- Stokmarknes
Skretting, som er eid av nederlandske Nutreco, er i tenkeboksen når
det gjelder sin satsing i Nord-Norge, sier administrerende direktør
Eier
Viggo Halseth til Næringsrapport.
Schouw - børsnotert dansk selskap
– Vi er i gang med å oppgradere
Nutreco - børsnot. nederlandsk selskap
vår fabrikk på Averøy. OppgradeCermaq - børsnotert norsk selskap
ringen er ferdig sommeren 2013.
Cermaq - børsnotert norsk selskap
Da kan vi produsere 140.000 tonn
mer enn vi kan i dag, sier Halseth.
Oppgraderingen vil koste 66 mil-
lioner euro, nærmere en halv milliard kroner.
Gitt at Skretting-ledelsen ser videre vekst i Norge, vil ytterligere
èn utvidelse bli vurdert.
– Da står valget mellom Averøy og
Stokmarknes, sier Halseth. Han
antyder at det kan bli Stokmarknes
neste gang.
– Neste utvidelse kommer først
om fire-fem år, men ettersom det
tar tre år å planlegge og bygge en
fabrikk, kan vi ikke vente så veldig
Nr. 2 – 2012
fabrikk
lenge med å ta en beslutning, sier på 2,7 millioner tonn, hvorav lakHalseth til Næringsrapport.
sefôr vil utgjøre 45 prosent mot 72
prosent i 2010.
Vokser videre
Mye rart skal skje om ikke den Ewos vokste med 20 prosent på
nordnorske fôrindustrien skal verdensbasis i fjor og passerte for
vokse videre også de kommende år. første gang en produksjon på en
Det vil antakelig ta veldig kort tid million tonn fiskefôr. For 2012
før den nordnorske produksjonen anslår Ewos veksten i Norge til å
passerer seks milliarder kroner.
bli 4-6 prosent.
Skretting økte omsetningen med
12 prosent i 2011 og forventer en
total fôrproduksjon i verden i 2016
PÅ BÅT: Moderne oppdrettsteknologi, som består av fôrflåter,
krever større båter. Her seiler Ewos sin fôrbåt på vei fra nord.
Foto: Geir Bjørn Nilsen
35
30 milliarder i omsetning
De tre store fiskefôrpro- Skretting/Nutreco er den stør- driften. Omsetningen steg med to
dusentene solgte for over ste aktøren på markedet. Basert milliarder fra 2010, mens driftsre30 milliarder kroner i fjor. på Nutrecos tall, anslår vi deres sultatet «bare» ble 100 millioner
omsetning i fjor til å være på
nærmere 13 milliarder kroner,
Geir Bjørn nilsen
basert på en eurokurs på åtte
Det viser en rask gjennomgang kroner. Fiskefôr utgjør drøyt en
av 2011-regnskapene. Danskeide tredjedel av inntektene til børsBiomar, nederlandsk eide Skret- noterte Nutreco.
ting (Nutreco) og norskeide Ewos
har cirka 99 prosent av markedet Ewos og Biomar har begge rapfor laks- og ørretfôr, men er i til- portert egne tall. Børsnoterte
legg store på andre typer fiskefôr Cermaq, som er eid av skattebetaogså.
lerne via Næringsdepartementet,
Skretting kjøpte i fjor for eksem- meldte at Ewos i fjor omsatte for
pel en fabrikk i Kina, som har en 9,4 milliarder kroner. Eierne satt
kapasitet på 150.000 tonn.
igjen med 625 millioner kroner på
kroner bedre.
Skretting AS omsatte i 2010 for
4,9 milliarder kroner og meldte
om drøyt 150 millioner kroner i
resultat før skatt.
Biomar, som eies av et børsnotert
dansk selskap, Schouw, solgt i fjor
fiskefôr for 7,6 milliarder danske
kroner og tjente drøyt 360 millioner danske kroner.
36
OPPDRETTSNÆRINGEN
Nr. 2 – 2012
2012 blir veldig viktig år for oppdretterne:
En milliard kroner duns
Syv av de største oppdrettsbedriftene
som
operer i Nord-Norge fikk
et driftsresultat i 2011 som
var én milliard kroner svakere enn i 2010. 2012 kan
bli svært viktig for nordnorsk havbruksnæring.
Geir Bjørn nilsen
Næringsrapport har sett på regnskapstallene for fjerde kvartal 2011
til syv børsnoterte havbruksselskaper som har virksomhet i NordNorge. Samtlige selskap har – i
mer eller mindre grad – rapportert
hvordan året endte for de nordnorske enhetene.
2010 var ett av de beste oppdrettsårene noen sinne. 2011 ble
et godt år, men mye svakere enn
2010. Ser vi samlet på selskapene,
viser nøkkeltallene for selskapene
Norway Royal Salmon (NRS),
Salmar, Grieg, Lerøy Auroa og
Mainstream at omsetningen falt
med 400 millioner kroner fra 2010
til 2011 fra 3,6 til 3,2 milliarder
kroner. Driftsresultatet falt med
nesten 700 millioner kroner fra
1,3 milliarder kroner til 577 millioner kroner. Inkluderer vi Nova
Sea, hvis resultat kan beregnes via
fjerde kvartalsrapporten til Marine
Harvest og Jøkelfjord Laks, som
Morpol har rapportert et veldig
lavt driftsoverskudd på, er driftsresultat for de syv selskapene senket
fra 1,7 milliarder kroner til drøyt
700 millioner kroner fra 2010 til
2011.
Viktig år
Årsaken til at oppdrettsselskapene
tjener mye mindre penger i 2011
enn i 2010 er at Chile er kommet
tilbake som produsent av laks etter
å ha vært plaget med laksesykdommer i en rekke år. Produksjonen
ble nær radert ut. Etter påske i fjor,
stupte lakseprisen brått. Med fallende priser, falt også verdien av
lakseselskapene på børsen. I oktober var ukeprisen på laks helt
nede i 18 kroner kiloet.
På slike nivå taper alle oppdretterne penger. I 2010 kostet det drøyt
24 kroner å oppdrette ett kilo laks
i Troms og Finnmark. I Nordland
var prisen 21,76 kroner kiloet og
for Norge som helhet kostet det
22,84 kroner kiloet. Etter to måneder med salg er gjennomsnittsprisen drøyt 24 kroner. Det betyr at
det blir lite eller ingen fortjeneste
i 2012 om lakseprisen holder seg
på dette nivået året ut.
Og forventningene er at prisene
skal holde seg lave hele året.
Hos råvarebørsen Fishpool er det
forventninger om en laksepris på
tett under 25 kroner kiloet for hele
året. I noen perioder stiger prisen
UTVIDER I NORD: Salmar kjøpte
10 nye konsesjoner på skuddårsdagen. Bildet viser Salmars
investorkontakt, Trond Tuvstein
TJENER ENNÅ: Nova Sea hadde et driftsresultat på nesten 190 millioner kroner i fjor. Foto: Geir Bjørn
Nilsen
til 26 og mot slutten av året er det Salmar – som et børsnotert selinngått avtaler på nivå på 27 kro- skap – spår ikke lakseprisen, men
ner kiloet.
hvis vi legger til grunn de prisene
Fishpool opererer med, blir 2012
Tøft år
et tøft år, sier Trond Tuvstein, an– Det vil alltid være en viss usik- svarlig for Salmars kontakt med
kerhet omkring lakseprisen og vi investorer til Næringsrapport.
– Med en laksepris på 26 kroner,
klarer vi oss, men tjener bare litt
penger, sier han. Tuvstein peker på
at mot slutten av 2012 avtar veksten
i den norske produksjonen. For at
havbruksnæringen skal vokse videre, må det da gjøres regulatoriske
grep, sier Tuvstein. Havbruksnæringen begrenser produksjonen via
Maksimal tillat biomasse (MTB).
Denne er på 900 tonn i Troms og
780 tonn i resten av landet. Det
betyr at hver tillatelse til enhver tid
ikke kan ha en samlet biomasse ut
Oppdrett i Nord-Norge - børsnoterte selskap
Omsetning
Tall i millioner
2011
LERØY AURORA
MAINSTREAM
Driftsresultat*
2010
2011
Driftsmargin
2010
2011
Ebit/kg 11
2010
2011
Volum i 1000 tonn
2010
2011
2011
621,0
738,0
155,0
264,0
25,0
35,8
8,6
13,1
18,1
20,3
1183,0
1411,0
215,0
507,0
18,2
35,9
5.4-5.8**
11.6-15,3
38,0
37,0
20,7
GRIEG FINNMARK
500,0
733,0
55,5
216,0
11,1
29,5
3,4
10,4
16,1
NRS NORD
348,0
209,0
46,1
73,4
13,2
35,1
3,6
12,2
12,8
6,0
SALMAR NORD
544,0
506,0
106,0
211,0
19,5
41,7
5,7
15,5
18,7
13,6
-
245,0
6,2
113,0
JØKELFJORD
NOVA SEA***
1156,0
186,0
376,0
* Tall før biomassejustering
** Cermaq rapporterer både for Nordland og Finnmark, Nordlands tall er høyest.
*** Marine Harvest har rapportert slaktet kvantum og EBIT-margin for 2011. Tallet er et anslag basert på disse tallene.
Pris
40
0,7
-
5,6
-
7,4
16,3
25,2
27,2
Laksepriser NOC-FCA Oslo
Gjennomsnitt 2010
Gjennomsnitt 2011
30
20
10
0
Q1
Q2 Q3
2006
Q4
Q1
Q2 Q3
2007
Q4
Q1
Q2 Q3
2008
Q4
Q1
Q2 Q3
2009
Q4
Q1
Q2 Q3
2010
Q4
Q1
Q2 Q3
2011
Q4
Q1
2012
Nr. 2 – 2012
stet bort i fjor
37
Kontantløs regnskapssmell i 2011
Mange oppdrettsbedrifter
kommer til å rapportere
svært mye dårligere tall i
2011 enn i 2010, men man
må holde tungen rett i
munnen for å skjønne hva
som står i regnskapene.
Mange bedrifter vil tilsynelatende
gå på en smell i 2011. For noen
vil denne smellen være så stor at
kanskje kommer til å rapportere
om et underskudd før skatt.
kedsprisen rundt 40 kroner kiloet. Ved utgangen av 2011 var
markedsprisen rundt 26 kroner
kiloet. Det betyr at mange oppdrettere må nedskrive verdien av
fisken i havet.
Disse opp- og nedskrivingene er
kjent for alle som er i oppdrettsbransjen. Analytikerkorpset vurderer selskapene eksklusiv disse
opp- og nedskrivingene.
Det er også grunn til å minne
Årsaken til dette er vurderingen om at nedskrivingene for 2011
av den fisken som stod i sjøen ved ikke påvirker kontantstrømmen
nyttår. Ifølge regnskapsreglene i selskapene.
skal verdien av fisken verdsettes
ut i fra markedspris ved nyttår.
Ved utgangen av 2010 var marHÅVER INN: Aino Olaisen & co. tjente bra med penger i 2011 også.
Foto: Geir Bjørn Nilsen
Kostnader per produsert kilo
2008
2009
2010
Troms og Finnmark
21,38
21,68
24,20
Nordland
20,73
20,35
21,76
Norge
21,04
20,15
22,84
over disse grensene. I praksis betyr på at den lave prisen er et resultat
grensene at hver bedrift kan produ- av høge kostnader i de 10 finnsere mer enn 1.000 tonn laks per år. markskonsesjonene. Han peker
på at Villa bruker 32 kroner for å
Bra år
produsere ett kilo laks i Finnmark.
Ørjan Jensen, som er sjef for Salmar Nord, sier til Næringsrapport Salmar må dermed snu opp-ned på
at han synes 2011 ble et greit år. hele virksomheten for å få kostnaJensen sitter på Stonglandseidet dene ned under produksjonskost.
og leder en bedrift som omsetter
for en halv milliard kroner.
– 2011 var ikke like bra som 2010,
men likevel et bra år, konstaterer
Jensen.
På skuddårsdagen ble det kjent at
Salmar hadde kjøpt 10 oppdrettstillatelser fra Villa Organic i Finnmark. Jensen vil dermed være sjef
for 23 oppdrettstillatelser i år mot
13 i fjor.
– I 2011 produserte Salmar Nord
tett under MTB-grensen hele året.
Antakelig satte vi ny norsk rekord
i MTB-utnyttelse, sier Trond Tuvstein.
I 2011 produserte Salmar Nord
15.800 tonn laks. Når alle konsesjonene i Finnmark er like gode utnyttet som dem i Troms, vil Salmar
12.000-14.000 tonn ekstra, altså
over 30.000 tonn samlet.
Din leverandør
av stål og metaller
Kontakt : Ruukki Norge avd Fauske
Adresse: Sjøgata 86
8200 Fauske
www.ruukki.no
Marel supporterer fiskeindustrien
i Nord-Norge
Servicekontorene våre finner du i Tromsø og Harstad
Vi tilbyr service og serviceavtaler tilpasset dine behov for forebyggende vedlikehold og stabil drift
Salmar betalte per 11 millioner
kroner per konsesjon. Dette er betydelig mindre enn markedsprisen
for slike tillatelser. Mot slutten av
fjoråret solgte for eksempel NRS en
48 prosent eierandel i et oppdrettsselskap på Helgeland (Larssen Seafood) for 24 millioner kroner, som
indikerer en konsesjonspris på 50
millioner kroner.
Senioranalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets peker
Tlf:
75 60 09 50
Fax: 75 60 09 60
Mail: [email protected]
Ta kontakt på 64 83 80 00, [email protected] eller www.marel.no
HVA SKJER NÅR
BEDRIFTENS
RYGGRAD FÅR
PROLAPS?
Det er ikke en selvfølge å få rask behandling
for en ryggskade, men hvis du er kunde hos oss
gjør vi alt vi kan for at du skal slippe å vente. På
den måten kan du raskt være tilbake på beina og
fortsette å leve livet ditt. Vi kaller det skadeoppgjør slik det burde være.
Jostein Melby jobber som produktsjef i Eltel
Networks AS og rett før påskeferien i fjor fikk han
www.if.no/bedrift
02400
sterke ryggsmerter. Etter et legebesøk viste det
seg å være en skiveprolaps. Jostein ringte oss
og vi fikk fremskyndet både MR-undersøkelse,
utredning og operasjon. I stedet for å måtte
vente rundt ett år på operasjon slik som er
vanlig, var Jostein operert, restituert og tilbake
på jobb under 3 måneder etter at han kontaktet
oss.
TORSKEPRISENE
Nr. 2 – 2012
39
11 kroner lavere enn i 2007
Pris
30
Torskepriser (gjennomsnitt til norske fiskere)
Inflasjonsjuster
Nominell pris
Vil du være i en næring som
«svinger»? Bli fisker!
Se nøye på tabellen ved siden av
denne artikkelen. Den viser hvilken pris fiskerne (norske) har fått
per kilo fisk fra 1996 til 2012.
Ser vi på løpende priser, fikk fiskerne drøyt 24 kroner kiloet i
2007 og 2008, men regner vi om
til 2012-priser, var prisen i 2007
faktisk over 27 kroner kiloet.
23
15
Så langt i år har fiskerne fått 16,19
kroner i gjennomsnitt, ifølge tallene til Norges Råfisklag.
8
Fiskerne har effektivisert driften
sin voldsomt. Det er stadig færre
fiskere som fisker kvotene. Likevel
er fiskeprisen i 2012 lavere enn den
var for 10-15 år siden.
0
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Kilde: Norges Råfisklag
Hvorfor?
Svaret er etter min mening at detaljistene har stukket av med effektene av fiskernes effektivisering, sier
Geir Wilhelm Wold i Vesetraalens.
SVINGER MYE: Torskeprisen har svingt mye i perioden 1996-2012. Kilde: Norges Råfisklag.
vizuelli.no
Løsningsorientert og fleksibel
samarbeidspartner på gruvedrift
LNS er driftsentreprenør i flere sentrale gruveselskaper. Vi har langsiktige kontrakter
med gruveselskaper fordi vi har fokus på å være en løsningsorientert og fleksibel
samarbeidspartner. Rana Gruber og Skarland Graphite er heleide selskaper av
LNS Eiendom AS og inngår som en viktig del av LNS-gruppen.
www.lns.no
40
«NARVIK-PAKKEN»
Nr. 2 – 2012
Gigantinvesteringer i bygg og anlegg:
Mot ny gulltid i Narvik
Narvik tapte penger på
Terra-skandalen, men
kan vinne «jackpot» på sin
isfrie havn, gode naboer,
svenske og finske mineralog malmressurser, samt
høytrykk i verdensøkonomien. Narvik ligger an til
å bli vekstvinneren i nord
de neste tiårene.
Geir Bjørn nilsen
Næringsrapport har vært i Narvik. Byen koker av optimisme. Det
ene storprosjektet etter det andre
skal realiseres. Sentralt står Narvik
havn og svenske gruveselskaper. På
grunn av stor pågang fra svenske
og finske selskap, vurderer byen
en havneutbygging til cirka to milliarder kroner.
Illustrasjon: Viggo Danielsen/www.vargen.no
I gang
Mye skal skje i Narvik Havn.
Northland Resources, som bygger ut gruvevirksomhet i Pajalaområdet, er i gang med å bygge en
midlertidig havn i Narvik sentrum.
Dette er en investering på hele 900
millioner kroner. Peab har hovedentreprisen. Den nye malmterminalen ligger på Narvikterminalen,
Fagernes (hvor containergodset til/
fra Narvik havner), men er altså
bare midlertidig.
Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene:
Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo
Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64
E-post : [email protected]
Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3
Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering
• Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter
• Tilslag
• Asfalt
• Armeringsstål, sement og murmørtel
• Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong
• Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier
Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av :
• Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer
V i
e n g a s j e r e r
o s s
Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant
annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte
virksomheter. Mer enn 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger.
n a s j o n a l t
o g
TIL FJELLS: Stein-Hugo Steffensen er ansvarlig for utbyggingen
av jernbaneprosjektene i Narvik
og på fjellet. Foto: Geir Bjørn
Nilsen.
Peab er i full gang med å pæle opp
en ny kai, som skal kunne ta båter
opp mot 200.000 tonn. Northland
gjør en gigantinvestering i Sverige
i Tapuli og Sahavaara ved Pajala.
Ifølge planene skal produksjonen
være i gang i slutten av dette året
i Tapuli.
Neste år skal malmterminalen i
Narvik være ferdig og etter planen
skal det skipes ut en million tonn
i løpet av 2013. I 2014 settes Sahavaara i produksjon og fra 2015
skal produksjonen gå for fullt. Etter planene til Northland skal det
produseres om lag fem millioner
tonn jernmalm i året i en lang periode. Imidlertid har Northland
bare avtale med Narvik havn i 10
år i det området selskapet legger
ned store summer.
i n t e r n a s j o n a l t
Europas mest
avanserte lysbjelkeserie
www.egilverne.no
EGIL VERNE AS
Prof. Birkelandsvei 26B, Oslo
Telefon 22 30 68 00
ROTERENDE
62332501.indd 1
22.10.10 12.56
LYSBJELKER
ARBEIDSLAMPER
MARKERINGSLYS
Nr. 2 – 2012
konkludert i spørsmålet. Hensynet
til boligbygging veier – forstår vi
Arnøy rett – ikke veldig tungt.
– Når Hålogalandsbrua er ferdig,
får byen nærhet til et areal på Øyjord-siden som er 1,2 ganger størrelsen til Narvik. Disse tomtene vil
være sjønære. Øyjord er dessuten
Havnedirektør Rune J. Arnøy det mest solrike området Narvik
sier til Næringsrapport at byen har, påpeker havnedirektøren.
gjerne vil videreutvikle det området Northland skal bruke som Han vil gjerne ha en avgjørelse i
containerhavn. Han vil derfor at år om hvilke alternativer som skal
Northland skal skipe ut malm fra utredes. Som vanlig handler det
om penger.
et annet område nært byen.
– Vi har per i dag to alternative for
Northland. Vi kan enten bygge en LKAB
fjellhall tett sør for Veteranplas- Motoren i mye av det som skjer i
sen (krigsminnesmerka fra andre Narvik er imidlertid LKAB. Det
verdenskrig tett nord for byen), statseide svenske gruveselskapet
eller så kan vi bruke området der har etablert prosjektet LKAB 37,
flyplassen ligger, sier Arnøy til Næ- som har som mål å bringe proringsrapport. Fjellhallen er grovt duksjonen opp fra 26-28 millioner
kostnadsberegnet til to milliarder tonn til 37 millioner tonn.
– Økningen på cirka 10 milliokroner.
ner tonn må gå over Narvik, sier
Noen i Narvik mener at området prosjektsjef Bjørnar Bendiksen i
der flyplassen ligger, kanskje bør LKAB til Næringsrapport.
ANDRE SIDEN: Northlands midlertidige terminal ligger rett over
sundet fra LKABs terminal. Også
denne skal bygges tungt ut. Foto:
Geir Bjørn Nilsen.
mende år. Den første beslutningen
skal tas allerede i august. Da skal
styret i LKAB beslutte om det skal
bygges en ny kai på LKABs store
sentrumstomt i Narvik. Totalt er
dette prosjektet kostnadsberegnet
utvikles til boligområde, men havnedirektøren avviser at han har Han varsler at det kan bli heftige
investeringer i Narvik de kom-
Tidkontroll over IP
til cirka en milliard kroner, men
det hefter stor usikkerhet omkring
hvor store investeringer som skal
gjøres. Årsaken til dette er at prosjektet kan bli større.
– Det er dem som i dag snakker om
41
50 millioner tonn i året, påpeker
Bendiksen.
Han opplyser at ut i fra de planer
som foreligger nå, skal LKAB totalt
investere cirka to milliarder
kroner i Narvik havn. Fra
RadonSafe
Sikkerheten ligger i utførelsen
Myndighetenes skjerpede krav til radonmengden i nybygg og
eksisterende bygninger trådte i kraft den 01.07.2010.
Protan RadonSafe er et membransystem som installeres av
fagfolk opplært av Protan. Protan RadonSafe sveises med
varmluft, og har egne løsninger for kantavslutninger, oppstikk
og øvrige detaljer.
Sluttnote
.02. 2010
12
Sintef
donSafe
«Da Protan Ra
vil lufttettheten
er
jøt
sk
te
eis
sv
Proff har
enn for
betraktelig bedre
normalt være
dukter.»
ikke-sveiste pro
Kontakt oss i dag på
telefon 32 22 16 00 så
gjør du et sikkert valg.
Les mer på protan.no
Med RFID-kort, fingeravtrykk eller PIN-kode
Administrasjon fra PC via Ethernet
Kan kombineres med adgangskontroll
Programvare for inntil 200 000 ansatte
Programvare gratis for inntil 20 terminaler
Lagrer ikke fingeravtrykk, men kryptert kode
www.nord-kran.no
Slireveien 4, 1164 Oslo
41 75 10 10 - www.id-kort.as
www.fassi.com
Maria Dehlisvei 40 - 1083 Oslo | Tlf.: 22 80 34 60 | Fax: 22 80 34 61
42
«NARVIK-PAKKEN»
Nr. 2 – 2012
før har selskapet lagt ned to milliarder kroner. Mye av disse pengene
var malmsiloer nedsprengt i fjell.
– Det skal bygges flere siloer, men
denne gangen «i dagen». Størrelsen
og antallet på disse vil avgjøre hvor
mye LKAB vil investere, sier Bendiksen til Næringsrapport.
milliarder kroner. I mellomtiden
arbeider Jernbaneverket med å
oppgradere Fagerneslinja (linja fra
Narvik stasjon til Northlands utskipningsterminal i Narvik Havn)
samt å bygge to nye krysningsspor
på fjellet.
– I alt skal det investeres 1,5 milliarder kroner, sier prosjektleder
Jernbane
Stein-Hugo Steffensen i JernbaneFør malmen kommer til havna, verket til Næringsrapport.
må den fraktes på jernbane fra Kiruna. Det er kapasitetsproblemer Mye skal gjøres, både i Narvik og
allerede i dag.
oppe på fjellet. Allerede i juni/juli
Den store drømmen er et dobbelt- blir arbeidene i Narvik sentrum
spor fra Kiruna til Narvik. Dette vil sendt ut på anbud. Dette er arbeid
trolig koste et sted mellom 15 og 18 som må gjøres for å få Northland
Resources malmtrafikk gjennom
byen på en god måte.
NY BRU: Statens vegvesen kan starte byggingen
av Hålogalandsbrua allerede i høst. Illustrasjon:
Statens Vegvesen
Etter planen skal arbeidene i sentrum være ferdig første april neste
år. Terminalen skal være ferdig 1.
september neste år. Tre bygg innløses. Det etableres en ny bilterminal og trailerparkering og det skal
bygges en ny bru i Narvik sentrum
(Sjøbakken).
Brua skal bygges i løpet av 14 dager
og skal samkjøres med planlagt
stopp på fjellet. I den perioden må
tog-godset sendes til Narvik med
bil i perioder.
Varmekabler for alle behov!
LKAB
Luossavaara Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB) har vært kontrollert av den svenske stat siden
1957, 100 prosent eid av staten fra
1976. Selskapet ble stiftet i 1890.
I fjor produserte selskapet 26
millioner tonn jernmalm. Selskapet omsatte for 31,1 milliarder
svenske kroner, en økning fra
28,5 milliarder svenske kroner i
2010. Før skatt meldte selskapet
om et overskudd på 14,8 milliarder svenske kroner. Det var
knappe 2,5 milliarder mer enn
i 2010.
LKAB hadde ved utgangen av
fjoråret en totalkapital på 53,7
milliarder kroner. 15,5 milliarder
svenske kroner var gjeld, hvorav
11,37 milliarder var langsiktig
gjeld.
Kontantbeholdningen var ved
årsskiftet på 8,7 milliarder svenske kroner.
LAVTBYGGENDE LØSNINGER
SNØFRIE UTENDØRSAREALER
MILLIMATTM - varmekabelmatte som bygger kun 4,5 mm. Kan legges
i alle typer gulv, enten dekket med avrettingsmasse eller rett i fliselim.
Matten kan legges både på brennbart og på støpt gulv.
SNOWMATTM - varmekabelmatte for rask installasjon. Dimensjonert
for kostnadseffektiv snøsmelting av utendørsarealer som oppkjørsler,
gårdsplasser etc. Kan benyttes i arealer med asfalt, betong, heller
eller stein.
MILLICABLE/MILLICLICKTM - aluminiumsbelagt trinnlydsplate og
varmekabel som totalt bygger kun 8 mm. Her er det ikke behov for
støping. En ideell løsning for parkett og laminatgulv, for bruk i både
nybygg og rehabiliteringsprosjekter.
ISFRIE TAKRENNER
Varmekabler er svært velegnet til å sikre is- og snøfrie takrenner og
nedløp. Frostsikring av takrenner og nedløp er også et spørsmål om
sikkerhet i forhold til personer som oppholder seg på bakken under.
Nexans Norway har varmekabler som passer for de fleste løsninger - nye bygg og rehabilitering, innstøpning i
tradisjonell støp, kabler med lav byggehøyde og kabler som kan legges rett under parkett eller laminat. Ønsker du
en isfri gårdsplass eller isfrie takrenner, så har vi løsninger for det også. Varmekabler gir en jevn innetemperatur, har
lang levetid og ingen vedlikeholdsutgifter. Styres anlegget med en programmerbar termostat, får du et svært energiøkonomisk varmesystem med både dag- og nattsenking.
Ta kontakt med din lokale elektroinstallatør for mer informasjon!
www.nexans.no/varme
LKAB har store planer om vekst
via programmet Plus 35 prosent.
Innen 2015 har selskapet som
mål å levere 35-40 millioner tonn
i året.
Terminalen i Narvik har i dag
kapasitet til å håndtere 20 millioner tonn. LKAB skiper også ut
malm via Luleå havn.
LKABs største gruve er i Kiruna. Selskapet arbeider med å
komme til et nytt hovednivå i gruven. Fire millioner kubikkmeter
berg skal brytes. Den skal tas i
drift neste år og det vil koste hele
12,4 milliarder svenske kroner
for å komme til malmen.
For øvrig har selskapet gruvevirksomhet på Malmberget, verdens nest største jernmalmgruve
etter Kiruna. Selskapet ekspanderer også mye i Svappavaara.
Nr. 2 – 2012
43
Northland
Selskapet ble opprinnelige stiftet i Britisk Colombia i Canada
i 2003.
I 2004 inngikk selskapet en avtale om å overta stor eiendommer
i Pajala-regionen i Sverige, som
inkluderer Sahavaara og Tapuliprospektene i Sverige.
I 2005 begynte Northland å bore
i området.
I 2009 varslet selskapet om positive funn etter studier i Finland,
i Kaunisvaara.
I 2010 flyttet Northland til Luxumburg.
I mars 2011 fikk selskapet tillatelse til å bygge ut i Kaunisvaara.
I mai i fjor ble logistikkplanene presentert. Narvik ble valgt.
Malmen skal kjøres med bil den
svenske jernbanelinjen.
EI MALMHAVN TIL: Havnesjefen i Narvik vurderer å be om utbygging av en ny malmhavn nord for Narvik. På «haugen» midt i bilden ligger
campingplassen ved innkjøringen til Narvik. En fjellhall kan bli bygget i fjellet til innenfor vika før haugen. Bildet er tatt fra Veteranplassen.
Foto: Geir Bjørn Nilsen.
Fagerneslinja – strekningen Narvik
stasjon til Northlands utskipningsterminal – skal oppgraderes til å
tåle 30 tonns aksellast. Arbeidene
vil koste flere hundre millioner
kroner.
Bjørnfjell har stasjonen tre spor et nytt snøoverbygg på 195 meter
á 500 meter samt et sidespor på og det skal bygges en rednings130 meter.
plass.
Det skal også bygges en kulvert
Etter utbyggingen skal det være under sporene slik at linja kan pastre spor á 1100 meter. 33.000 ku- seres uten at den blir krysset. I dag
bikkmeter med masse skal fjernes. har Jernbaneverket utfordringer
Bjørnfjell krysningsspor
Plattformen skal heves og forlen- med det de omtaler som ulovlig
På fjellet skal det skje mer. På ges. Det skal bygges ny adkomstvei, krysning av jernbanesporet.
Rombak krysningsspor
Stasjonen på Rombak har krysningsspor på 511-568 meter. Etter
at oppgraderingen er ferdig vil spor
1 og 2 bli 900 meter mens spor 3 vil
være 1.300 meter. Sidesporet økes
fra 120 til 180 meter. Det skal bygges et nytt rasoverbygg, ny plattform og ny driftsvei samt en turvei
fra anleggsvei via kulvert for å sikre
sikker krysning av sporet. 19.000
kubikkmeter masse skal fjernes og
det skal bygges en redningsplass
ved stasjonen.
Selskapet er børsnotert Oslo,
Toronto og Frankfurt med en
markedsverdi på cirka 1,4 milliarder kroner.
I tillegg planlegger Jernbaneverket
en ny fjernledning, som også vil
koste over 100 millioner kroner
hvis den blir finansiert av staten.
Livsnødvendig
Svært mange i Narvik er av den
oppfatning at det burde være
dobbeltspor på hele linjen mellom Bjørnfjell og Narvik. Havnedirektør Rune Arnøy er klar i talen:
– Dobbeltspor er livsnødvendig
for hele Nordkalotten og
Barentsregionen, sier han.
r.FLBOJTLFUKFOFTUFS
r4UÇMLPOTUSVLTKPOFS
r"SNFSJOHTUÇM
I Nord Norge er Helitrans AS representert i Kirkenes, Alta, Narvik og Mo i Rana. Vi tilbyr helikopter i regionen som
kan løfte alt fra 350 kg til 3200 kg. Kontakt oss gjerne for uforpliktende tilbud.
Helitrans AS er en leverandør av helikoptertjenester og flytransport. Vi er et av Skandinavias ledende
helikopterselskap. I tillegg til helikoptertjenester driver vi med persontrafikk med 3 stk. 19-seters
Jetstream 32. Helitrans AS har en flåte på 23 helikopter beregnet til ulike oppgaver. Vi har alt fra lette
helikopter-oppdrag til tunge løfte-oppdrag med Bell 214 som har en løftekapasitet på 3200 kg. Vi utfører
oppdrag for både bedriftsmarkedet og privatkunder hvor terreng eller fremkommelighet gjør helikopter til
det beste alternativet.
Vi utfører følgende tjenester:
FAKTA
XXXJNPTWFJTOP
BEDRIFT
• Tungløft
• Persontransport
• Betongtransport
• Materielltransport
• Mastemontering
• Linjebefaring
• Brannslukking
• Reindriving
• Film og foto
PRIVAT
• Hyttebygging
• Persontransport
• Turistflyging
• Jakt og fiske
Helitrans as er lokalisert i Kirkenes,
Alta, Narvik, Mo i Rana, Stjørdal,
Kjeller, Stavanger og Sogndal.
Helitrans AS
Trondheim Lufthavn Værnes
7200 Stjørdal
Telefon: 48 31 30 00
Telefax: 74 82 76 25
[email protected]
www.helitrans.no
44
«NARVIK-PAKKEN»
Nr. 2 – 2012
Årsaken til den markante uttalelsen er at Narvik Havn forbereder seg på en svært stor økning
i malmtrafikken. Tett før påske
besøkte den finske ambassadøren
Maimo Henriksson Narvik. Hun
ba byen om å forberede seg for å
bli et mulig utskipingsområde av
finske bergressurser også.
– I 2020 skal det produseres 70
millioner tonn i året, fortalte ambassadøren til havnedirektøren
i Narvik, ifølge Fremover. Den
finske ambassaden ønsker ikke å
verifisere dette som sin uttalelse,
men sier at det skal bygges ut store
gruveprosjekter i Nord-Finland.
Dersom noe av denne malmen
skal ut over Narvik havn, må det
bygges nytt.
AKTIVITET PÅ HAVNA: Northland er godt i gang med byggingen i
Narvik. Peab har entreprisen. Taket på Lundbergsjakta i rød farge
skimtes på andre siden av sundet. Foto: Geir Bjørn Nilsen .
– I dag har vi en kapasitet på 20
millioner tonn i Narvik. LKAB vil
fordoble. Northland kommer inn
med fem millioner tonn og finnene
har behov for å skipe ut 70 millioner tonn. Selvsagt vil de forsøke å
få ut mest mulig via egne havner,
men en del av malmen kan også bli
sendt ut via Narvik, sier Arnøy til
Næringsrapport.
liarder kroner. Brua skal gå over
Rombaksfjorden.
På Narvik-siden vil den starte tett
nord for krigsminnesmerket ved
Veteranplassen og passere Rombakfjorden over til Øyjord.
– Veien mellom Narvik og Evenes
blir forkortet med 18 kilometer
som følge av brua, beretter prosjektleder Einar Karlsen i Statens
Det har vært tatt til orde for en
Vegvesen til Næringsrapport.
jernbanelinje mellom Kolari i Finland og Svappavaara i Sverige. Her
Vegvesenet er allerede på plass
kan den finske malmen bli sendt
med seks personer i Narvik. Ytmed «malmbanen» til Kiruna og
terligere et par ansatte skal på plass
Narvik.
før hele prosjektorganisasjonen er
på plass.
Finnene vurderer også andre alternativ slik at det ikke er sikkert
Brua over fjorden er på 1533 meter,
at Narvik får denne malmen. Et
hvorav 1145 meter henger mellom
annet alternativ kan være å bygge
to spenn. På «Narvik-siden» går
en jernbane fra Rovaniemi til Kirbrua inn i en tunnel på 200 meter.
kenes via Ivalo og Pasvik.
På Øyjord-siden skal det anlegges
Et tredje alternativ kan være å
3,5 kilometer med vei for å nå E6.
bygge fra Kolari til Skibotn med
En del av prosjektet gjelder en rassidespor til Tromsø.
sikringstunnel ved Trældal.
Det svenske trafikkverket – som
– Denne jobben skjer ikke på
rådgir myndighetene i utbyggingsparsellen som bygges ut, men
saker – opplyser til Næringsrappå naboparsellen. Rassikringen
port at så langt er vurderingene
er kostnadsberegnet til 160 milat malmen fra Northlands gruve
skal fraktes med bil. Distansen er
i underkant av 150 kilometer.
Denne beslutningen kan få stor
betydning for Mo i Rana og Mosjøen, som gjerne vil ha nikkel
over havnene sine (se egen sak).
Foreløpig er det gitt tillatelse til
å frakte 60 tonn på hver bil, men
Northland håper å få lov til å kjøre
med 90 tonn last.
lioner kroner. Det betyr at selve
bruprosjektet er på 2,34 milliarder
kroner, sier Einar Karlsen til Næringsrapport.
– Prosjektet er oppdelt i to anbud,
ett for selve brua og ett for vei og
tunneler. Vi antar at selve brua vil
koste 1,9 milliarder kroner og at
de øvrige delene, rassikringen ved
Trældal inkludert, vil koste 600
millioner kroner, sier Einar Karlsen til Næringsrapport.
Et viktig poeng med investeringen
er å forkorte reisetiden til Evenes
flyplass. Flyplassen i Framneslia
skal etter planen legges ned når
brua er ferdig.
– Distansen fra Narvik sentrum
til Evenes reduseres fra cirka 75
kilometer til 58 kilometer med brobyggingen, opplyser Einar Karlsen.
sentrum. Dette er imidlertid et
prosjekt som ligger litt lengre fram
i tid. Foreløpig er dette kostnadsberegnet til cirka en halv milliard
kroner.
Byen venter også på nytt sykehus.
Ifølge eksisterende planer blir dette
realisert i 2017. Det vil gi ytterligere
èn milliard kroner i investeringer
Vegvesenet har for øvrig planer om i Malmbyen.
å oppgradere E6 gjennom Narvik
BLIR AVISINGSBYGG: Det gamle Nako-bygget skal brukes til å avise Northlands malmtog.
Foto: Geir Bjørn Nilsen.
LITT AV ET BYGG
Vi produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg - fra
enkle haller og verksteder til større kjøpesentre. Bruk av
betongelementer gir stor fleksibilitet, høy brannsikkerhet og en
rasjonell montasje. Betongen har lang levetid og lagrer også
energi som gir reduserte energikostnader.
Vi bygger for fremtiden.
I midten av april ble det for øvrig
kjent Peab har fått avtalen med å
frakte malm fra Kaunisvaara til
Pitkäjärvi med bil.
Som stor fasadeprodusent kan vi nå
tilby glattslipte overflater.
Hålogalandsbrua
Narvik vil få andre store utbygginger. En kan være klar for anbud
allerede i år. Hålogalandsbrua kan
bli vedtatt utbygget som et bompengeprosjekt i vår. Det åpner for
en investering på cirka 2,5 mil-
Takk - Berre BRA as..
Savage Rail har fått transportoppdraget med tog til Narvik og Grieg
Logistikk har fått oppdraget med å
håndtere malmen ved Narvikterminalen, Fagernes i Narvik.
www.elementnor.no – 9050 Storsteinnes –[email protected] – Tlf: 47 46 98 50
www.ocem.no – Bjørnes, 7863 Overhalla – [email protected] – Tlf: 74 28 06 00
www.nordland-betongelement.no – 8590 Kjøpsvik – [email protected] – Tlf: 75 77 53 00
Nr. 2 – 2012
45
Vesterålingene vil kjappere til Ofoten
DISTRIKTSSAMFERDSEL: Statens Vegvesen foreslår å bygge en seks
kilometer lang tunnel mellom Kanstadbotn og Fiskefjord. I tillegg er
en tunnel under Tjeldsundet ønsket. Det vil innkorte reiseavstanden
til Narvik med 18 kilometer. Når den nye Hålogalandsbrua står ferdig,
vil reiseavstanden, fra Sortland til Narvik bli redusert med cirka 50
minutter.
lom Kanstadbotn og Fiskefjord. I
tillegg er en tunnel under Tjeldsundet ønsket. Det vil innkorte
reiseavstanden til Narvik med 18
kilometer. Når den nye Hålogalandsbrua står ferdig, vil reiseavstanden, fra Sortland til Narvik
bli redusert med cirka 50 minutt.
Lofoten og Vesterålen heier også på Ofoten. De vil ha
kortere reisetid til Evenes
og Narvik.
Flaskehalsen heter Kåringen
Når du kommer til et kryss før Lødingen, må du svinge nordover for
å komme til Lofoten og Vesterålen.
Da må du passere et fjellparti på
cirka 10 kilometer for å komme til
Vegvesenet
har
foreslått
en
løsGeir Bjørn nilsen
ning, som hvis den blir vedtatt, Kanstadbotn.
Da forslaget til ny Nasjonal Trans- vil gi over tre milliarder i anleggs- Statens vegvesen foreslår å bygge
portplan ble lagt fram i slutten investeringer.
en seks kilometer lang tunnel mel-
Kjell Hansen
Shipping Eftf. ble
etablert i 1979, og
fremstår idag som
et selskap i vekst
med en omsetning
på 116 mill. kroner.
Selskapet har 45
ansatte med hovedkontor i Oslo og
avdelingskontorer
i Bjerkvik og
Mo i Rana.
av januar måned, ble det kjent at
Statens vegvesen går inn for å forkorte reisetiden mellom Lofoten
og Vesterålen og Evenes/Narvik.
Oslo:
Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo,
Tlf.: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44
Bjerkvik:
Sletta, 8530 Bjerkvik,
Tlf.: 76 96 30 50, Fax: 76 96 30 55
Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana
Tlf.: 75 14 32 20, Fax: 75 14 32 21
Kontaktmail: [email protected]
www.khshipping.no
Selskapets arbeidsområder ligger innen
containertrafikk, linjetrafikk, lagring,
spedisjon og stevedoring, og omfatter også
ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling.
Markedstilpassing av produktet betyr idag at
det benyttes biltransport til en stadig større del
av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger
som f.eks. ro-ro/linjetransport.
Selskapet har utviklet spesialkompetanse
innen Nordkalott-området og kyst-Norge.
Vi kan tilby en meget bred dekning av NordNorge med hyppige avganger som sikrer
raske leveranser til sluttmottager.
Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses
etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam.
S ki psm e g l i ng • B i l m e g l i ng • L i nj e spe di sj o n
S pe di tø re r • F o r to l l i ng
Sortland og Lødingen, eksempelvis
veien mellom «Lofoten-krysset» i
Gullesfjorden til Hinnøysenteret
(i krysset hvor man kan velge å
kjøre til Sortland, Kvæfjord eller
Lødingen).
Olsen kommer fra Lødingen, som
kan miste en del trafikk om tunnelen mellom Kanstadbotn og
Fiskefjord blir bygget. Veien mellom Lødingen og Sortland blir 11
kilometer lengre.
Dette vil særlig fiskeri- og havbruksnæringen tjene godt på ettersom svært mye av fisken fra
Lofoten og Vesterålen fraktes
med tog fra Narvik eller kjøres
over Bjørnfjell.
Politikerne i Vesterålen Regionråd
har gått inn for løsningen, men
I god nordnorsk ånd er det selv- løsningen ligger antakelig langt
sagt ikke enighet om planene. Fyl- fram i tid. Det må legges betydelig
kestingspolitiker Dagfinn Olsen mer penger om dette vegprosjektet
omtaler milliardplanene som et skal komme inn i nasjonal trans«luftslott» ettersom prosjektet først portplan på kort sikt.
blir realisert om det blir tilført betydelig mer midler til vegprosjekter. Han ønsker derfor å bruke penger på å ruste opp veien mellom
UTFØRENDE INNEN:
•BETONGREHABILITERING
•INDUSTRIBELEGG (epoxy, polyurethan, ucrete)
ØST-/SØR-NORGE (OSLO)
Schultz gt. 4A, 0365 Oslo
Tlf. 23 20 15 80 - Mob. 90 82 14 20
Fax 23 20 15 81
E-mail: [email protected]
NORD-NORGE (MÅLSELV)
Rundhaug, 9334 Øverbygd
Tlf. 77 83 75 44 - Mob. 48 25 92 59
Fax 77 83 74 80
E-mail: [email protected]
www.betongconsult.no
46
BYGG OG ANLEGG
Nr. 2 – 2012
Tor Nordstrøm, styrelder i EBA Hålogaland:
– Gode tider for anleggsnæringen
– Anleggsnæringen i NordNorge har gode tider og
vil ha gode tider i flere år
fremover, men konkurransen er tøff – også fra utlandet, sier Tor Nordstrøm,
styrelder i EBA Hålogaland.
Geir Bjørn nilsen
EBA Hålogland– Entreprenørforeningen Bygg og anlegg – styres i
det daglige av Knut Wilhelmsen
fra Tromsø. Tor Nordstrøm, som
i det daglige er regionsjef for NCC,
er styreleder. Han sitter i Narvik.
Ifølge Nordstrøm har bygg- og anleggsbransjen gode tider. Det er
god tilgang på jobber å regne på,
men konkurransen er blitt tøffere.
Utenlandske selskaper tar jobber i
Nord-Norge.
vilkår. En del av de utenlandske
entreprenørselskapene tar med seg
arbeidere fra andre deler av Europa, hvor lønnsnivået er betydelig
lavere enn i Norge.
– Kostnadene per arbeidstime kan
i noen tilfeller være 150 kroner timen lavere per time enn hva vi har
i Norge, hvor vi har et generelt høyt
lønnsnivå. På en bro, hvor arbeidstimene er mange, kan differansen
i arbeidskostnadene utgjøre 5-10
prosent av totalsummen i anbudet,
beretter Nordstrøm.
Svaret på denne utviklingen kan
bli – spår Nordstrøm – at de norske selskapene må inngå allianser eller arbeidsfellesskap med de
utenlandske selskapene for å vinne
kontrakter i Nord-Norge.
– Jeg tror det vil tvinge seg fram
nye samarbeidsformer, spår Nordstrøm.
Tøffere
– Konkurransen er blitt tøffere. Vi
har økende konkurranse fra uten- En vesentlig del av forklaringen
landske selskaper, sier Nordstrøm. på denne utviklingen er – merkelig nok – å finne i en helt annen
Alpine Bau fikk for eksempel kon- bransje, nemlig hos verdens flytrakten på å bygge Skråstagbrua selskaper. Etter terroranslaget mot
over Kåfjord (ny E6 vest for Alta) tvillingtårnene i New York i 2001,
og danske Phil & Sønn vant kon- har konkurransen i mellom flyseltrakten med å bygge Talvik- og skapene hardnet kraftig. Dette har
Kåfjordtunnelen. Samme selskap sendt prisene på billetter nedover.
konkurrerer også på sjøsiden med – Kostnadene ved å sende en arbeiblant andre Secora, den gamle der fra Hammerfest til Tyskland er
anleggsavdelingen til Kystverket. nå bare en brøkdel av hva prisene
Selskapet har hatt store oppdrag var for 10-15 år siden. Dermed kan
i Stamsund og i Torsken samt på utenlandske entreprenører konMelkøya.
kurrere om oppdrag selv i Finnmark, påpeker Nordstrøm.
Ifølge Tor Nordstrøm konkurrerer ikke selskapene alltid på like Han sier at utenlandske selskap
UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT: Asgeir Loftsson fra det islandske selskapet Istak HF (Iceland Construction
LTD), norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) foran inngangen til Talviktunnelen på E6 vest for Alta.
Det er danske E. Pihl & Søn sitt datterselskap Istak som bygger Talviktunnelen. Foto: Marte Lindi.
nå snuser på jobber i Nord-Norge mange på at vegvesenet skal sende
med kontraktssummer så lave som Hålogalandsbrua ut på anbud (se
sak om Narvik). Det er en jobb på
50-100 millioner kroner.
cirka 2,5 milliarder kroner.
I utvikling
EBA Hålogaland-styrelederen sier Helgelandspakken, jobber for cirka
til Næringsrapport at det offent- tre milliarder kroner, er satt på venlige er en stødig kjøper av tjenester telisten fordi kommunene ikke er
fra entreprenørselskapene. Statens enige om bompenger. Nordstrøms
vegvesen er svært viktig for mange selskap – NCC – vant i fjor høst
av selskapene. For tiden venter kontrakten om tunnel gjennom
industrier a.s
Velkommen innom våre
nye lokaler i Evjenvegen!
.no
der
.spi
www
Våre arbeidsområder:
• Sentral driftskontroll (SCADA) og automatikk
• Sikkerhets-, overvåkings- og alarmsystemer
• Kommunikasjon
• Elektriske installasjoner
Innen følgende områder:
• Bygg • Vann og avløp • Samferdsel
• Forskning • Havbruk • Industri
Tlf.77 60 62 60 - Fax: 77 60 62 69
Evjenvegen 134, 9024 Tomasjord
Ballesvik-skaret ved Gryllefjord.
Det er ventet anbud om ei bru over
fjorden, som skal gi enda kortere
reiseavstand. I Finnmark arbeides
det med ny E6 ved Alta, og i Lofoten pågår det og vil bli igangsatt
flere større oppdrag med rassikring
av stamveiene.
– Vi venter at vegvesenet vil holde
høgt trykk videre fremover også,
sier Tor Nordstrøm.
Grønne sertifikater
Nordstrøm sier at bygg- og anleggsbransjen også venter seg en
del oppdrag fra kraftbransjen i
landsdelen de kommende år. Årsaken til dette er «grønne sertifikater». Kraftselskapene får finansiert
en del av kostnadene ved å bygge
ut mer vannkraft via denne ordningen. Det har gjort at kraftpro-
EBA Hålogaland
21 bedrifter med 35 enheter er
medlemmer, cirka 2300 ansatte.
Anslått omsetning: 6,5 milliarder kroner.
Dekker Nordland, Troms og
Finnmark.
Daglig Leder: Knut Wilhelmsen
Formann: Tor Nordstrøm, NCC
(Narvik).
Viseformann: Arild Østgård, Bjørn
Bygg (Tromsø).
Styremedl.Robert Ueland, NBS
(Reipå), Ronny Myhre, Veidekke
(Fauske) og Jørn Vidar Johansen,
Gunvald Johansen As (Bodø).
Varamedl.: Grete Rolandsen
(Skanska), Arne-Roald Larssen
(Mesta).
Samlokalisert med NHO i
Tromsø.
Nr. 2 – 2012
47
GODT MED OPPDRAG: Landsdelens entreprenørbedrifter har mye å gjøre. Det er en situasjon som vil
fortsette også de neste årene, spår Tor Nordstrøm. Her fotografert i Narvik, hvor mye skal bygges nytt de
neste årene. Foto: Geir Bjørn Nilsen
UTLENDINGER BYGGER: Her ser vi fra byggingen av Skråstagbrua
over Kåfjorden som oppføres av det østerriske selskapet Alpine Bau
GMBH. Foto: Marte Lindi
dusentene ser på prosjekter som
tidligere har vært vurdert som
ulønnsomme.
– Dette er et vindu som lukker seg
i 2020, beretter Nordstrøm.
anleggsbransjen. Statoil flytter sin
nordområdeavdeling til Harstad.
Det vil kreve plass. Aker Solutions
skal etter hvert inn i et nybygg i
Tromsø. Videre vil utbyggingsplanene til Statoil på Melkøya føre til
store oppdrag i Hammerfest.
Tor Nordstrøm. Det bygges skoler,
sykehjem og sykehus (Stokmarknes og Bodø). I Bodø bygges det
òg et stort kulturhus.
– Prognosene sier at det vil være
god og stigende ordretilgang de
neste to årene, sier EBA Hålogland- styrelederen.
Infrastruktur – eksempelvis tilfør- Bygg
selsveier- og fundamentarbeidene Innenfor byggebransjen er det ofBransjen har størst forventninger
er interessante for landsdelens en- fentlige en stødig utbygger, påpeker
til utviklingen i Hammerfest-regitreprenører.
Han peker videre på at Statnetts
utbygging av overføringsnettet fra
Ofoten til Hammerfest – som vil
koste mer enn 10 milliarder kroner
– er oppdrag som bransjen venter
skal komme etter hvert.
onen. Den andre store utbyggingen
vil skje i Ofoten-regionen der det
blant annet skal gjøres gigantiske
investeringer i Narvik.
– Når det gjelder boligmarkedet
har jeg et inntrykk av at det er en
avventende holdning i Bodø og
en del prosjekter i Tromsø er «på
vent», sier Nordstrøm.
HeatWork 02.2012
Han sier at anleggsbransjen jakter etter disse prosjektene. Spesielt der det må bygges tunnel og
større kraftstasjoner for å realisere
prosjektene. Nordstrøm forventer også at kraftselskapene skal Og apropos energi: Oljeselskapegi anleggsbransjen nye oppdrag nes innmarsj til Nord-Norge vil
når flere vindkraftverk bygges ut. trolig gi mye jobb for bygg- og
En solid aktør innen bygg
og anlegg i Nord-Norge
I Nord-Norge utfører NCC Construction varierte
oppdrag innen anlegg og bygg. Dette omfatter blant
annet kaier, skolebygg, hotell, næringsbygg og veier.
NY STANDARD
PÅ BETONGARBEID
MED HEATWORK
Vår lange erfaring og brede kompetanse gjør at vi
skaper nye, spennende og mer kostnadseffektive
løsninger som kommer våre kunder til gode.
Rimelig forsikring og kontroll på herdeprosessen
• Rør i betong • Slanger utenpå forskaling
• Slanger på gulv eller dekke etter støping
Tatt i bruk av Svevia på broprosjekt E4/E20 i Stockholm og
flere vindmølleprosjekt i Sverige.
HeatWork sikrer fremdrift, kvalitet og økonomi. Vi leverer
komplette løsninger og materiell til herdeprosesser,
små eller store prosjekt. Kontakt oss.
Produsent/salg:
Telefon 76 96 58 90.
Produktansvarlig:
Tommy Larsen, 909 25 048
www.heatwork.com
Les mer på www.ncc.no
BYGG OG ANLEGG
48
Nr. 2 – 2012
Se alle milliardutbyggingene som er på gang:
– Veiarbeider er «motoren»
Statens, fylkenes og kommunes arbeid på stamveier, riksveier, fylkesveier
og kommuneveier er viktigste bidragsyter til å
holde nordnorske maskinentreprenører i arbeid.
(MEF) i Finnmark.
En oversikt Næringsrapport har
fått laget med god hjelp fra Statens
vegvesen viser at veioppdrag for
17 milliarder kroner er vedtatt eller kan bli vedtatt de kommende
årene. Det får Arne Berg til å nikke
gjenkjennende på hodet.
keskommunens arbeid på riks- og
fylkesveiene og kommunenes arbeid på kommunale veger er den
viktigste motoren i oppdragene til
våre medlemmer, sier Arne Berg
til Næringsrapport.
Han sier til Næringsrapport at staten, fylkene og kommunene har et
Geir Bjørn nilsen
Vei og vei
stort etterslep i sine prosjekter og
Det sier distriktssjef Arne Berg i – Statens vegvesens arbeid på at det derfor er viktig at Stortinget
Maskinentreprenørenes forbund stamveiene (eksempelvis E6), fyl- gir fylkeskommunene mye penger
Store investeringsprosjekt i nord
Kostnad
i mrd kr
Prosjekt
Utbygger
Anbud
Hålogalandsbroa
Stat/fylke
2,5 2012
Nordkjosbotn-Kirkenes**
Stat/fylke
2,3 Pågår
Bypakke Bodø
Stat/fylke
2,2 Fra 2013
Kai og siloer i Narvik
LKAB
Bodø sykehus
Helse Nord
1,8 Løpende
Fagerneslinja*
Jernbaneverket
1,5 2012
Halsøya-Leirosen
Stat/fylke
Nytt sykehus Kirkenes
Helse Nord
1,2 2015
Ny flyplass Helgeland
Avinor
1,2 2016/2017
Ny flyplass Lofoten
Avinor
1,2 Usikkert
Kulturhus i Bodø
Bodø kommune
1,2 Pågår
Brenna-Brattås-Lien
Stat/fylke
1,1 Høring ferdig 1. April
Nytt sykehus i Narvik
Helse Nord
Harstadpakken
Stat/fylke
A-fløy Tromsø
Helse Nord
0,9 Løpende
Mosjøen-Osen
Stat/fylke
0,9 2013?
Stokmarknes sykehus
Helse Nord
0,7 Løpende
Bjarkøyforbindelsen
Stat/fylke
0,7 Usikkert, mangler finansiering
Sommerset-Ulsvåg
Stat/fylke
0,7 I fremtiden
Tjeldsund-Gullesfjorden***
Stat/fylke
0,7 Mange år til
Indre Nordnes-Skardalen
Stat/fylke
0,58 Nær fremtid
Langsundforbindelsen
Stat/fylke
0,45 Utsatt
Ifjord-Soursjohk
Stat/fylke
0,45 Ferdig 2015
E6 Narvik sentrum
Stat/fylke
0,45 I fremtiden
Finnsnespakken
Stat/fylke
0,4 Usikkert
Sørbotn-Laukslett
Stat/fylke
Rassikring Vest-Lofoten
Stat/fylke
Nytt pasienthotell i Tromsø
Helse Nord
Spildra-Glomfjord
Stat/fylke
Skarvbergtunnelen
Stat/fylke
2 Fra 2012
1,46 2010-2014
1 2017
1 Usikkert
også de kommende årene. Berg
sier han ikke har indikasjoner på
at en annen regjering etter 2013
vil gi mindre penger enn den sittende og understreker at han som
MEF-leder ikke har noen mening
i regjeringsspørsmålet.
Gode år
– Bygg- og anleggsbransjen har
hatt flere år med mye oppdrag og
slik vi ser det, blir det mange oppdrag å kjempe om også de neste
årene, sier Berg.
sjonene planlegger de kommende
år. Så godt som alle prosjektene
er avhengig av at Stortinget bevilger penger. I alle saker der det
skal innføres bompenger på en vei,
må disse godkjennes av Stortinget.
Aftenposten skrev i midten av april
at en ny rapport fra Vista Analyse
viste at mange samferdselprosjekt
tar for lang tid fordi Stortinget får
styre for mange detaljer. Vista peker på at vei- og jernbaneetatene
bør få mer makt på bekostning
av Stortinget og at det må settes
frister for når prosjektene skal være
ferdig.
Han peker imidlertid på at lønnsomheten er varierende, noe som
avspeiler at konkurransen i bran- Vista har utarbeidet rapporten for
sjen er tøff.
Byggenæringens Landsforening.
I likhet med organisasjonskollega
Tor Nordstrøm i EBA (se annen
sak i dette nummeret) medgir Berg
at konkurransen fra utlandet er
merkbar. Også han peker på at
dansk-islandske selskap har tatt
tunnel og brujobber i Finnmark.
– For å møte denne konkurransen må vi bli flinkere, enda mer
effektive, sier Arne Berg til Næringsrapport.
Mye på gang
Svært mye er på gang i «det offentlige». Næringsrapport har
samlet en del av prosjektene i en
egen tabell. Den er sikkert ikke helt
komplett, men gir et nokså godt
innblikk i hva de største institu-
Forsinkelser
Listen vår viser at etatene og Stortinget får mye å bryne seg på også
de kommende år. Næringsrapport
skriver et annet sted i denne utgaven at Narvik-området er vinneren
når det gjelder bygg og anlegg de
kommende år.
En del av prosjektene er ennå svært
usikre. Ny flyplass på Helgeland
begynner å nærme seg en politisk
avklaring etter at kommunene har
kranglet om lokalisering i årtier.
Avinor foreslår å bygge Polarsirkelen flyplass i Mo i Rana med en
rullebane på 2.200 meter. Den nye
flyplassen vil ligge cirka syv minutters kjøring fra Mo i Rana sentrum.
0,4 Utsatt
0,35 Ferdig 2014
0,3 2012
0,3 Etter 2015
0,28 2013?
Røytvika-Kilboghamn
Stat/fylke
0,27 2014?
* Inkluderer to kryssningsspor.
** Heri inngår E6 Alta Vest, som er i gang og skal være ferdig til 2015.
*** Lokalpolitikerne i Vesterålen ønsker en større utbygging til tre milliarder kroner.
MANGE OPPDRAG PÅ GANG: Denne listen er satt opp i samarbeid med Statens vegvesen og etter innhenting av opplysninger fra Helse Nord, Avinor, fylkeskommunene, Forsvaret og andre etater.
Planlegg
vårens uterom
mini exclusive mur
Ønsker du deg en
flott gårdsplass eller
hage, bør du begynne
forberedelsene
allerede nå.
gå inn på asak.no og
la deg inspirere.
relieff
Herregårdstein
nordland Betong bygger ny og moderne fabrikk på
langstranda. I vår nye fabrikk skal vi lage enda flere
flotte produkter for asaK miljøstein.
Bruk vinteren til å planlegge våren!
Nordland Betong as / Langstranda, 8041 Bodø / www.nordlandbetong.no / Du finner oss også på Facebook!
VEIER FLAKSEHALS I NORD-NORGE : Det er vegvesenet og
fylkeskommunene som sørger for at maskinentreprenørene
har gode tider. Mange steder er det behov for bedre veier for
at gods og folk som komme trygt fram. Foto: Geir Bjørn Nilsen
FOTO: TORFINN HANSEN, FOSNA-FOLKET
a
Vi utfører alt av:
i det området Avinor vil anlegge
ny flyplass. For å få til en ny flyplass må et område «av-vernes»,
noe som aldri har skjedd før. Dermed ligger alt til rette for at også
denne prosessen vil ta tid. Avinor
opplyser til Næringsrapport at det
dessuten må gjennomføres et par
år med værmålinger på den aktuelle eiendommen.
• Betongsaging
• Kjerneboring
• Rivningsarbeider
• Sliping av betonggulv
Følges imidlertid Avinors forslag
legges flyplassene på Leknes og i
Svolvær ned, mens Stokmarknes
får en lengre rullebane, nesten
1.200 meter.
Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33
Mail: [email protected]
www.nordlandbetongsag.no
Tørre bygg
Alle som opererer i
bygg- og anleggsbransjen ønsker
trygghet og
forutsigbarhet
for fremdrift og
kvalitet.
NOK Å GJØRE: Arne Berg i MEF
mener det er et godt tilfang av
jobber i nord for hans medlemsbedrifter.
MEF
Dagens flyplass på Røssvoll ligger
ved E6 nord for Mo i Rana, mens
den nye flyplassen vil ligge ved E12
øst for Mo i Rana.
sammen har cirka 3.000 ansatte.
Utfordrer oss!
Flest bedrifter
opererer
Vi er
der for å i kategodekke deg.
riene veibygging,
masseforflytning, tomtegraving,
vinterisoleFor ideer og
prospekter ta
ring og anlegg.
kontakt på
Flyplassene på Kjærstad (Mosjøen)
og Røssvoll (Mo i Rana) legges ned.
Sandenessjøen – Stokka - får forlenget sin flyplass til nesten 1200
meter.
I et arbeidstelt fra
O.B.Wiik kan et
bygg oppføres eller
rehabiliteres upåvirket av naturkref- ForMaskinentreprenørenes
tene. Arbeidet kan
bund (MEF) fortsette
har 230
medlemsuten
å
avbryte når vinteren
bedrifter i Nor-Norge,
som til
er over oss
64 83 55 00
En viktig del
av MEFs innsats er
www.obwiik.no
å administrere en lærlingordning.
MEF-bedriftene har for tiden 110
lærlinger i arbeid i landsdelen.
MEF Nord ledes fra Tromsø av
Stig Kjærvik. Arne Berg er distriktssjef og har kontor i Alta.
I Lofoten ønsker Avinor å bygge
en ny flyplass på Gimsøya (melMEF har avdelingsstyrer i hvert
lom Leknes og Svolvær). Det har av de nordnorske fylkene. Jan
vært tatt til orde for en flyplass på Erik Opgård. I det daglige leder
Since og
1912han Jan Opågård AS i Alta. Tore
Hadselsand, mellom Svolvær
Killi ved Brødrene Killi i Harstad
Stokmarknes i stedet, men forsla- er styreleder i Troms. Berit Siget så ut til å være dødfødt inntil vertsen er leder for foreningens
arbeid dukket
gjennom
styre i Nordland. Hun er til daglig
etTørt
nytt moment
opp hele
mot året
Vi kan tilby løsninger for ulike typer bro og anleggsarleder for Alstad Maskinbedrift
slutten
avvinter
aprilisolerte
måned.
Da ble
det på skinner.
beider, fra
til mobile
løsninger
AS i Bodø.
nemlig
at sangsvaner
hekker• Tel 64 83 55 00
O.B.Wiik ASkjent
• Industriveien
13 • 2020 Skedsmokorset
WiikHall
Værbeskyttelse
LONGSEAL 100
Importør PM-kraner:
Forhandler i Nord-Norge:
PTO Teknikk AS
Professor Birkelands vei 36D
Postboks 14 Leirdal, 1008 Oslo www.pm-norway.no
Tlf.: 40 00 21 46
63 90 57 57
Fax: 63 90 57 58
GODT DEKKET MED
SELVKLEBENDE VANNTETT
ASFALT/GUMMI MEMBRAN.
Beisfjordveien 10, 8514 Narvik
Epost: [email protected]
www.taraldsvik.no
Tlf.: 40 00 43 18
WiikHall modell Vision
WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer
og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og
endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre.
Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.
Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.
ua
g
able.
ordan
sett
.
Bulklager for gjødsel i Sirevåg.
Bruksområde:
KULVERT, MILJØTUNNEL, PORTALER,
BRUDEKKE, TANKANLEGG. ETC.
www.obwiik.no
TÅLER OPP TIL 6 BAR. 25 ÅR I NORGE.
Leverandør:
Gulv og Tak AS
7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport.
Solbergveien 5, 4050 Sola
Telf 51 64 64 94 – 906 70 117
E-mail: gulvogtak@ gulvogtak.no
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark.
Internett: www.gulvogtak.no
06 2010
57
50
INNOVASJON NORGE
Nr. 2 – 2012
85 millioner tildelt
Innovasjon Norge har delt
ut 85 millioner kroner i lån
og tilskudd i januar og februar til bedrifter i NordNorge. Her finner du en
kort oversikt over hvem
som har fått pengene.
Geir Bjørn nilsen
De 85 millionene fordeler seg på
ulike områder. 22,4 millioner kroner har gått til ulike fiskeriprosjekter. Åtte av disse er på mer enn èn
million kroner. Ett prosjekt i Loppa
(MS Perlemor DA) og ett prosjekt i
Berg (Juda Ben Hur) har fått store
beløp, henholdsvis 5,4 og 5,6 millioner kroner. En fisker i Steigen
(John-Eric Pettersen) har fått tildelt drøyt tre millioner kroner.
Bonden Odd Hansen på Hemnesberget er den som har fått mest
penger så langt. Hansen har til
sammen fått drøyt åtte millioner
kroner. 4,1 millioner kroner er
landbrukslån. I tillegg har Han-
sen fått drøyt 4,4 millioner kroner
i bygdeutviklingsmidler.
– Jeg skal utvide produksjonsbygningen slik at jeg kan produsere
220 tonn melk i året mot 130 tonn
i fjor. Noe av melkekvotene har
jeg allerede kjøpt, sier Hansen til
Næringsrapport.
Investeringstilskudd
Innovasjon Norge har gitt drøyt
10 millioner i investeringstilskudd
Landbruk
Innovasjon Norge-styrene i NordNorge har tildelt drøyt 20 millioner
kroner i ulike lån og tilskuddsordninger gjennom såkalte bygdeutviklingsordninger. I tillegg er det
bevilget drøyt 5,5 millioner kroner
i landbrukslån.
SKILLER SEG UT: Lofoten Golfbane har fått 4,35 millioner kroner i investeringstilskudd. Det utgjorde 40
prosent av alle investeringstilskudd som Innovasjon Norge tildelte bedrifter i Nord-Norge i årets første
to måneder. Bildet viser arbeid med det som ble hull 1 på 18-hullsbanen. Golfbanen ligger på Gimsøy,
midt mellom Svolvær og Leknes. Foto: Frode Hov
NæringsRapport er Nord-Norges eneste næringslivstidskrift. Vi har 20.000 lesere og sammenhengende
drift siden 1989.
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
Februar 2012
BØKS AS
ØKSNES
Omstilling og nyskaping
FUNN IT AS
NARVIK
Bedriftsutviklingstilskudd
127500
Markedskonsulent
OFFERSØY CAMPING AS
ALSTAHAUG
Nasjonale tiltak for regional utvikling
238000
SEA-PRO AS
ØKSNES
Investeringstilskudd
750000
WHITEFOX AS
FAUSKE
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Arbeidsoppgaver
KNA BODØ
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
97500
RØST SJØMAT AS
RØST
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
225000
STELLA POLARIS AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
750000
INDUSTRIVISUALISERING AS
GILDESKÅL
Bedriftsutviklingstilskudd
120000
INDUSTRIVISUALISERING AS
GILDESKÅL
Investeringstilskudd
736000
NIC HAUG AS
VESTVÅGØY
Investeringstilskudd
2000000
Vi søker
• Salg av annonser til bedriftsmarked og
offentlig sektor
• Budsjett og resultatansvar
• Markedsovervåking og planlegging
Egenskaper
• Trives med salgsarbeid og kundekontakt
• Ønske å nå resultat gjennom fornøyde kunder
• Sterk på presentasjon og kommunikasjon
• Fordel med erfaring fra annonsesalg
Vi tilbyr interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, spennende portefølje og god lønn.
Som salgsstøtte får du Synovates fagpresseundersøkelse med eget filter for Nord Norge.
Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til ansvarlig redaktør, Leiv Berg på
tlf. 917 37 089
Søknadsfrist: Senest innen 18.05.2012.
Søknad sendes: [email protected] - eller til:
NæringsRapport AS
Postboks 1166, 9262 Tromsø
www.nrapp.no
60000
44000
SINTEF BEDRIFTSUTVIKLING AS
NORDLAND
Bedriftsutviklingstilskudd
1700000
BUTIKK 0697 Marion Frantzen
VESTVÅGØY
Bedriftsutviklingstilskudd
60000
OFFERSØY FERIESENTER AS
LØDINGEN
Bedriftsutviklingstilskudd
NORDSKOT BRYGGE AS
STEIGEN
Investeringstilskudd
HILDURS URTERARIUM AS
BRØNNØY
Fylkesvise BU-midler
LOFOTEN GOLFBANE AS
VÅGAN
Investeringstilskudd
60500
1500000
70000
4350000
Januar 2012
OFFERSØY FERIESENTER AS
LØDINGEN
Bedriftsutviklingstilskudd
60000
JOBBNORGE AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
60000
POWEROFFICE AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
60000
VOLLEN KYSTFISKE AS
VÅGAN
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
1600000
SAGA FISK AS
VÅGAN
Bedriftsutviklingstilskudd
S T INTERIØR AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
VOLLEN KYSTFISKE AS
VÅGAN
Etablerertilskudd
SELSTAD HOLDING AS
VÅGAN
Lavrisikolån
60000
400000
100000
6000000
TANGVÅG AS
VESTVÅGØY
Investeringstilskudd
250000
HELNESSUND AS
STEIGEN
Investeringstilskudd
495000
HEPRO AS
SALTDAL
Bedriftsutviklingstilskudd
JOHN-ERIC PETTERSEN
STEIGEN
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
KJERRINGØY MARKEDSRÅD BA
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
TORGAR NÆRINGSHAGE AS
BRØNNØY
Bedriftsutviklingstilskudd
175600
HEPRO AS
SALTDAL
Bedriftsutviklingstilskudd
215000
NORGES RÅFISKLAG
NORDLAND
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
300000
400000
3140000
99000
51
Nr. 2 – 2012
VAKKERT I LOFOTEN: Fra green hull 8 – på eksisterende 9 hulls bane.
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
ORTHOGENICS AS
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
700000
ARENA NORGE AS
TROMSØ
Off. forsknings- og utviklingskontrakter
216000
BOREAL OPPLEVELSER AS
NORDREISA
Bedriftsutviklingstilskudd
200000
BUVIK BRYGGE V/TOR ARNE NILSEN
TROMSØ
Investeringstilskudd
200000
S. SØRENSEN DIN TAXI AS
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
ARCTIC TRAVEL GUIDES AS
NORDREISA
Landsdekkende programmer
FERSK FILM ØYVIND OPSHAUG
TROMSØ
Nasjonale tiltak for regional utvikling
JUDA BEN HUR AS
BERG
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
KUNNSKAPSPARKEN NORD AS
HARSTAD
Bedriftsutviklingstilskudd
400000
D’LIVER AS
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
700000
FRØYDIS AS
SKJERVØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
800000
MAWA PLAST V/MAGNAR WAAGE
KVÆNANGEN
Etablerertilskudd
180000
OLE-PETTER PEDERSEN
SKJERVØY
Investeringstilskudd
200000
ANNY MORTENSEN
KVÆNANGEN
Etablerertilskudd
135000
SCANDINAVIAN DERMAL INNOV.
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
650000
SHH SOL HELSE AS
LYNGEN
Nasjonale tiltak for regional utvikling
BIOTEC PHARMACON ASA
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
ORION SYSTEMS AS
LENVIK
Bedriftsutviklingstilskudd
STUDIESENTERET FINNSNES AS
LENVIK
Bedriftsutviklingstilskudd
TROPAS AS
LENVIK
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
NORD NORSK HESTESENTER AS
MÅLSELV
Fylkesvise BU-midler
STENBAKKEN OPPIPULS
MÅLSELV
Nasjonale tiltak for regional utvikling
FESTSPILLENE I NORD-NORGE
HARSTAD
Bedriftsutviklingstilskudd
SAFEECOM AS
TROMSØ
Etablerertilskudd
TROMSØ FISKEINDUSTRI 2 AS
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
LØKSFJORD AS
TROMSØ
Distriktsrettede risikolån
LØKSFJORD AS
TROMSØ
Investeringstilskudd
Februar 2012
til bedrifter i Nord-Norge i januar
og februar. Ett prosjekt skiller seg
klart ut. Lofoten Golfbane har
fått hele 4,35 millioner kroner i
tilskudd. Det utgjør 40 prosent
av alle investeringstilskudd som
Innovasjon Norge tildelte bedrifter i Nord-Norge i årets to første
måneder. Fiskeindustribedriften
Nic Haug på Ballstad har fått et
investeringstilskudd på to millioner og er dermed nest største
tilskuddsmottaker i perioden.
som bosatt i Oslo. Selskapet har to
andre deltakere, den ene er ifølge
to ulike registre bosatt i Oslo, den
andre i Alta. Magasinet er åpenbart
skrevet for de som er superinteresserte i fluefiske. Toppsaken 19. april
var: Meget bra om C&R. Så får vi
som ikke er fluefiskere bare lure
på hva C&R er!
Tromsøselskapet Safeecom har
fått 330.000 kroner i etableringstilskudd. Dette er et programvareselskap. Ingvestra As eier ifølge
registeropplysninger 100 prosent
av Safeecom. Dette er et oslobasert
selskap. Lars Jevningen Valdermo
er daglig leder i Safeecom.
Industrivisualisering AS i Gildeskål har fått 736.000 kroner i
tilskudd. Industrivisualisering er
et ingeniørfirma som jobber med
datamodellering i tre dimensjoner
(3D) samt 3D-visualisering og 3D- Leveranalyse
I Tromsø har D’Liver fått 700.000
måling.
kroner av de såkalte RDA-midleBedriftsutvikling
ne, som er kompensasjon for økt
25 bedrifter har til sammen fått arbeidsgiveravgift. Selskapet eies
5,7 millioner kroner i bedriftsutvi- blant annet av Norinnova, fondene
klingstilskudd i januar og februar. som forvaltes av Karl Johan JakSintef har fått mest, 1,7 millioner kola & co.
kroner, som utgjør 30 prosent – D’Liver er en biofarmasøytisk
av støtten som er utdelt i denne tjenesteleverandør som leverer lakategorien. Hepro As på Rognan boratorieanalyser på hvordan ulik
er blant dem som har fått mest – moderne – medisin virker på
utenom Sintef. Hepro, som blant leveren. Professor Bård Smedsrød
annet produserer ulike elektriske og doktor Kjetil Elvevold gjør anastoler under mottoet – Lett liv lysene, mens jeg sitter på kontoret,
(Easy life) – har fått 615.000 kro- beretter Mari Nilsen i selskapet til
ner av Innovasjon Norge gjennom Næringsrapport.
to ulike vedtak. Rognanbedriften
har de tre siste årene (2008-2010) Medisinanalysene blir gjort på
omsatt for drøyt 100 millioner forsøksdyr, eksempelvis rotter.
kroner per år og har rapportert et Biotec Pharmacon (èn million
resultat før skatt til sammen med kroner) og Orthogenics (700.000
28 millioner kroner.
kroner) er to andre tromsøselskaper som har fått penger fra RDASolli Trappefabrikk på Silsand er potten. Etter januar og februar var
et annet firma som har fått be- det utdelt 4,7 millioner kroner.
driftsutviklingstilskudd. Bedriften har fått 210.000 kroner. Solli Konflikt
har drevet med mindre overskudd Innovasjon Norge har for øvrig tilsiden 1999 med unntak av perio- delt penger til flere mindre prosjekden 2003-2005 da selskapet hadde ter. Blant annet er det tildelt drøyt
500.000 kroner til åtte ulike promillionoverskudd før skatt.
sjekter som skal redusere konflikStøtte til magasin
ten mellom reindrift og landbruk.
Innovasjon Norge har til sammen Det er tildelt 165.000 kroner til to
gitt 1,8 millioner kroner i etable- ulike prosjekt innenfor programringstilskudd. Ett av disse tilskud- området «Verdiskapningsprogram
dene har havnet i Alta og er på for reindrift». To bedrifter har til
500.000 kroner. Vak Magasin pu- sammen fått cirka en halv million
bliserer nyheter på nett om flu- kroner i tilskudd til marint innoefiske og livsstil. Selskapet eies av vasjonsprogram.
Even Sehested, som står oppført
50000
400000
50000
4500000
55000
1000000
880000
Januar 2012
125000
1000000
156000
55000
75000
330000
219000
1000000
250000
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
Februar 2012
DAVVI SIIDA AS
LEBESBY
Distriktsrettede risikolån
1000000
FINNMARK KYSTFISKE AS
HAMMERFEST
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
2500000
VAK MAGASIN DA
ALTA
Etablerertilskudd
500000
HASVIK MARITIME SENTER AS
HASVIK
Bedriftsutviklingstilskudd
300000
JORRA SAMDRIFT DA
ALTA
Fylkesvise BU-midler
466000
MÅRØYFISK AS
LEBESBY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
500000
BERLEVÅG KOMMUNE
BERLEVÅG
Omstilling og nyskaping
45000
LEBESBY KOMMUNE
LEBESBY
Omstilling og nyskaping
370000
BEDRIFTSFORBUNDET
ALTA
Bedriftsutviklingstilskudd
390000
HASVIK HOTEL AS
HASVIK
Bedriftsutviklingstilskudd
60000
VISIT SØRØYA AS
HASVIK
Nasjonale tiltak for regional utvikling
HAVA AS
MÅSØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
FYLKESMANNEN I FINNMARK
FINNMARK
Fylkesvise BU-midler
106150
GLØD Trygve Nygård
ALTA
Bedriftsutviklingstilskudd
233420
A PEDERSEN KYSTFISKEBÅT AS
VADSØ
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
IN Finnmark
SØR-VARANGER Nasj tiltak reg. utvikling - i Finnmark
FYLKESMANNEN I FINNMARK
FINNMARK
Fylkesvise BU-midler
28119
FYLKESMANNEN I FINNMARK
FINNMARK
Lokalmatprogrammet
600000
HAMMERFEST ENTREPRENØR AS
HAMMERFEST
Nasjonale tiltak for regional utvikling
155000
HASVIK KOMMUNE
HASVIK
Bedriftsutviklingstilskudd
200000
SØRØYA HAVFISKESENTER 3D AS
HASVIK
Investeringstilskudd
168000
ALTA IF FOTBALLGRUPPA
ALTA
Bedriftsutviklingstilskudd
33000
FINNMARK FYLKESKOMMUNE
FINNMARK
Bedriftsutviklingstilskudd
300000
PRO BARENTS AS
HAMMERFEST
Nasjonale tiltak for regional utvikling
100000
STIFT. BARENTSHAVKONFERANSER
HAMMERFEST
Bedriftsutviklingstilskudd
ROGER BRODIN RIST
DEATNU TANA
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
1200000
PARTREDERIET MS PERLEMOR DA
LOPPA
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
5300000
KAIZIT AS
HAMMERFEST
Bedriftsutviklingstilskudd
55000
1300000
Januar 2012
600000
130000
100000
250000
52
UTGAVENS PROSJEKT: Troms Landverksted
Nr. 2 – 2012
Troms Landverksted er siste ferdigstilte prosjekt i utbygging for 2,5 milliarder:
– Har prioritert nordnorske selskaper
Troms Landverksted; som
er et spesialverksted for
Hærens aller tyngste kjøretøyer, er siste ferdigstilte prosjekt av en foreløpig total forsvarsutbygging
for 2,5 milliarder kroner
på Setermoen. – Rundt 80
prosent av disse utbyggingene har nordnorske selskaper stått for, sier senior
prosjektleder i Forsvarsbygg, Torfinn Nilsen.
Tor Arne Fagerheim i Forsvarsbygg har vært prosjektleder for
Troms Landverksted. Bjørn
Bygg AS har stått for oppføringen av nybygget, som består av
et verkstedsbygg på 1850 kvadratmeter, samt et driftslager
på 500 kvadratmeter. Nybygget
har kostet 76 millioner kroner.
Stridsvogner
– Vi tok nybygget i bruk i november i fjor, og det har vist seg
å fungere helt etter forventningene. Hærens største stridsvogner, Leopard 2, er kun lokalisert
på Setermoen og på Rena. Med
Troms Landverksted kan vi nå
utføre gode reparasjons- og
servicetjenester overfor disse
stridsvognene. Men også annet
tung forsvarsmateriell vil kunne
tas hånd om her, opplyser Tor
KRAFTIGE SAKER: Det er 4 løftebukker i verkstedet. De går tre meter under bakken og har løftekapasitet på 70 tonn.
Vi har utført grunn -og utenomhusarbeidene på Troms Landverksted.
Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til!
Målselv Maskin & Transport AS • Rossvoll • 9322 KARLSTAD
Telefon: 77 83 28 80 • E-post: [email protected]
www.mmt-as.no
Vi gratulerer TLV
med nytt verksted og lager
Vi utvikler Norge
Multiconsult har bidratt med følgende
prosjekteringsarbeider:
•
•
•
•
Brannteknikk
Utenomhus
Akustikk
El-anlegg
• Byggeteknikk
• Ventilasjonsanlegg
• Rør- og sanitæranlegg
www.multiconsult.no
UTGAVENS PROSJEKT: Troms Landverksted
Nr. 2 – 2012
PRAKTISK ANLAGT: Bildet viser
Troms Landverksted (gamle
Setermoen tekniske verksted)
med carport til venstre og hovedinngang til administrasjon/kontorer til høyre. I midten ser vi så
vidt porten inn til smøregraven.
Stridsvognen kan fra smøregraven kjøre tvers gjennom verkstedet og ut på andre siden.
Arne Fagerheim.
Støydemping
Han sier at behandling av så
tungt utstyr resulterer i flere
spesielle løsninger.
– Inne i verkstedshallen har vi
blant annet fire store løftebukker som hver kan ta en tyngde
på 70 tonn. Da det pågår arbeid
med tungt utstyr inne i hallen
blir det også mye støy. I nybygget er det derfor lagt stor vekt
på å få inn støy- absorberende
materialer i himling og vegger,
opplyser Fagerheim.
Plan for utbygging
Torfinn Nilsen begynte som
senior prosjektleder for Forsvarsbyggs utbygging på Setermoen i 1999. Leiren, som den
gang gikk under navnet «Lille
Murmansk», var i heller skral
forfatning. Det var i realiteten tre forskjellige leirer, og de
fleste av bygningene var reist
på 1950-tallet.
– I 2003 forelå en samlet plan
for den videre utbyggingen på
Setermoen, og siden den gang
er det bygd ut for 2,5 milliarder
kroner tilsammen. Det er blant
annet bygd fire nye flerbrukshaller, en rekke nye boliger, nytt
utdanningsbygg med kjøkken
og forvaltningsarealer – samt
en mengde med veier, bruer og
annen infrastruktur.
– Målet i vår plan var å bygge
100.000 kvadratmeter med
nybygg – og samtidig redusere
leirens areal med 30 prosent,
opplyser Nilsen.
Videre utbygging
Samtidig som den storstilte utbyggingen har foregått er også
Setermoen skytefelt blitt kraftig
VI GRATULERER FORSVARSBYGG
MED NYTT STRIDSVOGNSVERKSTED
Bjørn Bygg AS er en av regionens største private
arbeidsgivere, heleid av PEAB som er et av nordens
største entreprenørselskaper med ca. 13 000 ansatte.
Vi tar alle bygg- og anleggsprosjekter.
Ta kontakt med [email protected] eller 941 70 000
53
54
DISTRIKTSUTBYGGING
UTGAVENS PROSJEKT: Troms Landverksted
Nr. 2 – 2012
53
Fakta
Eiere av Element Nor AS:
Overhalla Cementvare AS
Nordland Betongindustri AS
Nordland Betongelement AS
50 %
25 %
25 %
Lokalisering:
Balsfjord kommune i Troms. 40 mål på
Stormoen Øst, et par km utenfor kommunesenteret Storsteinnes.
Størrelse:
5 000 m2
Kostnader ca 60 millioner kroner
Produksjon:
Forspente og slakkarmerte produkter bl.a.
hulldekkere, isolerte og uisolerte vegger,
søyler og bjelker, balkonger, trapper og gjødselkummer.
Hjørnesteinsbedrift i Balsfjord: I oktober 2007 startet byggingen av Element NOR, som nå huser Troms fylkes første og eneste betongelementfabrikk. Den er lokalisert på Stormoen i Balsfjord.
Bygget er 200 meter langt og 24 meter bredt. Bak etableringen står Nordland Betongelement AS, Nordland Betongindustri As og Overhalla Cementvare AS som tilsammen har mer enn 130 ansatte og omsetter årlig for rundt 250 millioner kroner.
HÆRENS TYNGSTE KJØRETØYER: Det er 7 verkstedporter i bygningmassen, hvilket betyr at man kan ha sju stykk Leoparder inne i verkstedet samtidig.
utvidet. Troms Landverksted hvor store utbyggingene kom- Nordnorske selskaper
er altså det siste bygget som er mer til å bli, og når de kommer, Han sier at man fra Forsvarsferdigstilt, men det pågår for ti- står det opp til den politiske le- bygg sin side har lagt stor vekt
på benytte nordnorske selskadelsen i Forsvarsdepartementet for
den ogsåVi
bygging
av nye
boliger totalentreprenør
har
vært
å ta stilling til, sier senior pro- per gjennom hele utbyggingsi tilknytning til leiren.
prosjektet og takker for tilliten!
prosessen. Rundt 80 prosent av
– Det er klart at det blir videre sjektleder Torfinn Nilsen.
Huurre Norway AS - www.huurre.no
utbyggingene har nordnorske
utbygging
på Setermoen, men
Oslo 66 77 50 00 - Bergen 55 59 94 90 - Trondheim 73 52 30 61 - Tromsø 77 66 69 60
Isolering og taktekking
Vi gratulerer med
ferdigs�llelsen
er utført av oss!og takker for
oppdraget!
Vi har u�ørt:
• Malingsarbeid
• Beleggsarbeid
• Flisarbeid
• Oppmerking
Moan 33 • 9151 Storsle�
Telefon: 90 19 00 64
[email protected]
Trollvikveien 1 • 9300 Finnsnes • Tlf.: 77 84 04 20 • www.tromstak.no
www.mmlovoll.no
selskaper stått for. Mange av
disse selskapene har også lokal
tilhørighet, sier Nilsen. Storegga Entreprenør fra Bardufoss er et av selskapene som har
hatt mange oppdrag gjennom
flere år i forbindelse med disse
utbyggingene.
– Vi bygde den første nye brua
i den nye leiren, og siden har
vi stått for oppføring av det
nye kjøkken/messebygget, av
flerbrukshall nummer 2, samt
av det nye ledelses- og undervisningbygget, opplyser daglig
leder Eivind Olsen i Storegga
Entreprenør AS.
Verdifull kompetanse
Helt siden Thor Olsen startet
opp firmaet; da som selskapet
Thor Olsen AS i 1979, har man
hatt Forsvaret som en av de
aller viktigste oppdragsgiverne.
– Den utbyggingen vi har fått ta
del i på Setermoen bestyr selvsagt veldig mye for oss økonomisk. Vi har også fått mulighet til å stå for realiseringen av
store og ofte kompliserte bygg,
og dette gir oss verdifull kompetanse for oppdrag i framtiden,
sier Eivind Olsen.
Første element: Dette er det første elementet som ble produsert hos Elementnor i
Balsfjord
Vi har tømreroppdrag
og levering
Vi har levert og montert
lett-tak
og
taktekkingen
på
Troms
Landverksted
av byggevarer på prosjektet
Nysted AS
Havneveien • Postboks 1135 • 9504 ALTA
9050
Storsteinnes
• Telefon: 77 72 85 00
TLF: 78
44 40 70 • www.takservice.as
Vi har levert 1 stk. 10 tonns og 2 stk.
25 tonns traverskraner, samt strømtilførsel.
Vi gratulerer med ferdigstillelsen
og takker for oppdraget!
5000 Bergen • Telefon: 55 59 80 00
www.munck-cranes.no
Ett av de første produktene fra Element Nor: På bildet ser vi støpeformen for takbjelkeproduksjon. Her produserer man en 22 meter lang bjelke som veien 20 tonn. Den leveres
Bjørn Bygg AS i forbindelse med bygging av flerbrukshaller til Forsvaret på Setermoen.
NæringsRapport Nr. 3-2008 - 53
UTGAVENS PROSJEKT: Tromsø Havn Kai 7 og 8
Nr. 2 – 2012
55
Ren havn og nye kaier i mål som planlagt:
Miljøfarlig sjøbunn ble
til nytt kaiområde
Rensingen av Tromsø Havn
kom ikke bare i mål til rett
tid, men endte også opp
fem millioner kroner under
budsjettet. – Det har vært
et komplekst prosjekt med
mange ting å forholde seg
til, men vi har lykkes i å avslutte det på en god måte,
sier Åge Alexandersen i Faveo prosjektledelse, som
var ansvarlig for både miljøprosjektet og bygging av
ny kai.
ETABLERTE CELLESPUNTER: 25
slike sylinderformede celler er fylt
med miljøfarlig masse fra sjøbunnen
rundt Tromsø sentrum og kapslet
inn. Innvendig er cellene dekt med
en filtduk for å hindre forurensende
masser fra å sive ut. Det er deponert
100 000 kubikk i cellene.
Selv har Alexandersen stått midt
i prosjektet og vært bindeledd og
katalysator mellom ulike interesser.
Her har miljømyndighetene hatt
sin agenda, mens vernemyndighetene har hatt andre interesser. I
tillegg kommer planmyndighetene
inn med sin rolle.
God dialog med fylkesmannen
– Det har vært en god dialog hele
veien og vi har lykkes godt i å forene partenes interesser. Videre har
vi hatt flere finansieringspartnere
inne, som alle har hatt ulikt behov for dialog underveis. Mest
krevende har kanskje Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif)
vært, med sine strenge krav til
måloppnåelse og rapportering. Her
har dialogen blitt ført med Fylkesmannens miljøvernavdeling, som
har representert Klif lokalt.
– Jeg vil berømme Fylkesmannen for et veldig godt samarbeid.
Dialogen har vært løpende og det
har hele tiden vært vist stor vilje
til å komme igjennom de utfor-
dringene vi har stått overfor, sier der forurenset masse mudret opp i
Alexandersen.
havna og fylt opp i de til sammen
25 stålcellene som har blitt bygget.
25 stålceller
Til sammen 100 000 kubikk masse
I løpet av prosjektet er store meng- er kapslet inn i stålsynlindrene og
Vi har levert armeringsstålet til prosjektet.
Vi takker for oppdraget og
ønsker lykke til!
Som underleverandør for Skanska
har vi levert dykkertjenester samt legging av sjøledninger.
www.norskstaal.no
Vårt firma hadde transport og utlegging av masse til Prostneset.
Gratulerer til alle med nytt og bedre kaianlegg i Tromsø Sentrum!
Vi utvikler, bygger og renoverer
alle typer kai- og havneanlegg.
www.skanska.no/marine
56
UTGAVENS PROSJEKT: Tromsø Havn Kai 7 og 8
Nr. 2 – 2012
forseglet. 320 000 kvadratmeter
av havna er systematisk saumfart
og ryddet for miljøgifter. På utilgjengelige steder som eksempelvis under kaier har det vært gjennomført tildekking av tilsvarende
forurensing.
Ikke bare har man gjennomført
prosjektet i Tromsøs indre havn
til den tid som var antydet på forhånd og til en kostnad som ligger
under budsjettet. Man har også
gjort et litt større arbeid enn det
som opprinnelig var tenkt.
Ekstra kapasitet
– Ja, det stemmer. Plassen i deponiene var holdt litt i overkant og
det viste seg at de teoretiske beregningene stemte godt med de
faktiske forhold. Dermed hadde
vi noe kapasitet til overs og har
utnyttet det til mudring utenfor
kaiene i Hansjordnesbukta og Imes
AS i Tromsdalen. I tillegg har vi
gjennomført tildekking i sjøen
utenfor Nansenplassen, forteller
Alexandersen.
Arbeidet er nå sluttført, og det
gjenstår nå bare noe prøvetaking
før prosjektet ansees som sluttført.
– Vi tror vel at vi har tatt de områdene med sterk forurensning,
men det kan fortsatt være områder
der det fortsatt finnes miljøgifter.
Det vil eventuelt komme fram når
målinger foretas i fremtiden.
250 000 KVM MUDRET: Masse hentet
opp fra sjøbunnen blir overført fra
mudderpram og over i sylinderformede stålceller langs den gamle
kaifronten.
450 METER NY KAI: En «vinn-vinn»-situasjon for miljøet og Tromsø
havn. Store mengder miljøfarlig bunnslam har blitt kapslet inn
og fungerer som fundament for 13 dekar nytt kaiområde. Tromsø
Havn øker det totale kaiarealet fra 3000 til 15 000 kvaderatmeter.
I havn tross forsinkelser
– Har det vært store praktiske utfordringer underveis?
– Det er klart det har vært utfordringer når vi har holdt på med
så omfattende arbeider i ei havn
som fortsatt har vært i drift. Disse
utfordringene var vi klar over på
forhånd, slik at vi hele tiden har
kunnet forberede oss best mulig.
Det meste har gått etter planen,
og vi avslutter prosjektet som forutsatt.
– Generalentreprenøren Skanska
var noe forsinket, har det påvirket
framdriften av prosjektet?
– At Skanska var forsinket har flere
årsaker. Dels var det fordi planarbeidet tok lengre tid enn forutsatt,
og at de derfor fikk en forsinket
oppstart. Videre har de vært noe
forsinket i byggefasen, og årsaken
til det er sammensatt og skyldes
kompleksiteten i prosjektet. Blant
annet med trafikken som har
vært i havna i anleggsperioden,
sier Alexandersen, som gjentar at
prosjektet likevel ble sluttført til
den tid som var forutsatt da man
gikk i gang.
Stålsylinderene der det giftige avfallet er betryggende lagret tjener
i dag som fundament for de nye indre havn ren og klar, og fartøyer
kaiene, kai 7 og kai 8. Dermed har som anløper byer har fått nye og
prosjektet gavnet byen og havna bedre fasiliteter.
på mer enn en måte. I dag ligger
UTGAVENS PROSJEKT: Tromsø Havn Kai 7 og 8
Største sjøbaserte
miljøprosjekt
Det største sjøbaserte miljøprosjektet i landet er i ferd med å
avsluttes i Tromsø Havn. Miljøgifter samlet på sjøbunnen
gjennom mange tiår er enten
tatt opp og lagt i deponi, eller
tildekket. Etter å ha brukt 235
millioner har ikke resultatene
latt vente på seg; vannet har
blitt klart, livet på havbunnen er
allerede i ferd med å ta seg opp
og nye fiskearter strømmer til.
Renseprosjektet i Tromsøysundet viser
at det er mulig å ta fatt på selv «umulige»
oppgaver og lykkes. Til alt hell ligger det
penger i systemene slik at det er mulig å
komme i gang.
Sterkt forurenset
Tromsø Havn var en av flere havner som
fikk pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)om å undersøke sjøbunnen og muligheter for spredning av
miljøgifter. Undersøkelsene konkluderte
i 2005 med at deler av Tromsøs indre
havn var sterkt og til dels meget sterkt
forurenset. Helsemyndighetene gikk
derfor ut med kostholdsråd der det ble
frarådet å spise fisk og skjell fanget mellom Tromsøya og fastlandssiden.
Inntil for få år siden gikk all kloakk
urenset ut i Tromsøysundet. I tillegg
har byen tidligere hatt sentrumsnære
søppelfyllinger der all slags avfall har
blitt dynget utover sjøkanten. Aktører
i sentrum av byen forutsetter en også
har stått for gamle synder, i tillegg til at
skipstrafikken har lagt igjen både utslipp
og bunnmaling full av miljøgifter. I følge
Klif var det snakk om miljøgifter som
bl.a. PCB, PAH og TBT.
– Slik kan vi ganske enkelt ikke ha det!
sa havnedirektør Halvar Pettersen før
han brettet opp skjorteermene og tok
grep. – Verken våre barn eller byens
mange turister bør tilbys et så forurenset
sund. Vår ambisjon er at det om noen år
skal være mulig å bade på Skansen og
fiske i Tromsøysundet.
innvilget 40 millioner kroner. Samtidig
åpnet Klif for at de kunne utvide sin
støtte på en ny søknad, når omfanget
av arbeidet for å fjerne forurensning og
hindre videre spredning av miljøgifter
var klart. Tromsø Havn sendte ny søknad
der Klif innvilget en tilleggsbevilgning
på drøyt 38 millioner kroner. Det var
langt mindre enn Tromsø Havn i utgangspunktet hadde søkt om. En del av
årsaken til at man ikke nådde helt opp
med finansieringen fra Klif var at de bare
ønsket å være med på den miljømessige
delen og ikke det som vedrører ny kai
for Tromsø Havn
Dermed måtte Tromsø Havn og Tromsø
kommune ta en større del av finansieringen selv, i tillegg til at RDA Tromsø
er inne med en betydelig sum til den
nye kaien.
Gamle synder
Det er mye «gamle synder» som nå er
fjernet fra sjøbunnen. En del av dette antar man kan ha kommet fra skipsverftet i
indre havn. Andre ting fra båter som for
lengst har passert. Det, sammen med at
forurensingen har skjedd over så lang tid
har gjort at myndighetene denne gang
har dispensert fra sitt usvikelige krav om
at forurenser skal betale. Imidlertid er
Tromsø Skipsverft havnet i den situasjonen i ettertid at fylkesmannen ikke
er fornøyd med rensesystemet til verftet
og har gitt bedriften en tvangsmulkt på
en million kroner som dermed truer
verftets eksistens. I Tromsø-avisenes leserbrevspalter kommenteres saken som
«et gufs fra middelalderen» og at Norges
konger har endret seg siden den gang,
hirdmennene likeså.
– Vi har et klart krav om at det er forurenser selv som må ta kostnadene for
opprydning. Når det gjelder gammel
forurensning og uklare ansvarsforhold
så har vi nå laget en handlingsplan der
vi går inn og dekker en betydelig del av
kostnadene til opprenskningen i 17 prioriterte havner, sier seksjonssjef Ingvild
Marthinsen i Klima- og forurensningsdirektoratet.
Tromsø er altså en av disse 17 havnene,
Statlige midler
men den havna som har gjennomført det
Stortinget hadde satt av penger til miljø- største opprenskningsprosjektet.
opprenskning, midler som forvaltes av
Klif. Tromsø Havn søkte og fikk i 2008
Vi takker Skanska for opppdraget med
leveranser av stein og pukk til prosjektet
og ønsker Tromsø Havn til lykke med
det nye kaianlegget!
Artic Pukk & Grus
Tyttebærvika
9068 Nord-Lenangen
[email protected]
Tlf.: 90 51 32 70
Nr. 2 – 2012
57
Faveo er Nordens største selskap innen
profesjonell prosjektledelse. Vi tilbyr
planlegging, styring og gjennomføring
av komplekse prosjekter - hovedsaklig
innen utbygging, virksomhetsutvikling
og energi. Faveo er sertifisert i henhold
til standard ISO 9001 og ISO 14001. Vi
har 320 ansatte fordelt på 12 kontorer i
Norge og Sverige
Vi deler gjerne vår kunnskap og erfaring
Grønnegata 78-80
9253 Tromsø
Tlf. 77 60 73 80
www.faveoprosjektledelse.no
FERDIGBETONG
SAND OG PUKK
SALTPRODUKTER
UTLEIE
STAKKEVOLLV. 1 POSTBOKS 477 9255 TROMSØ
TLF 776 47 120 FAKS 776 81 640
[email protected]
Decom
Vi har utført
rivearbeidene
afgruppen.no
58
UTGAVENS PROSJEKT: Harstad Fjernvarmesentral
Nr. 2 – 2012
Harstad Fjernvarme er åpnet:
Milepæl for fjernvarme i nord
– Det er som et viktig ledd i vår
økte satsing på fornybar energi;
både her i landet og i Europa, at
vi nå velger å bygge fjernvarmeanlegg, sier Grannes. I samarbeid
med Skagerak Varme har Statkraft
Varme fra før av bygget fjernvarmeanlegg i Trondheim, Klæbu,
Porsgrunn, Horten, Jalsbø og
Tønsberg. I Sverige produserer
Statkraft Varme AB årlig rundt 320
Gwh med varme i fem fjernvarmeanlegg.
Kortreist biobrensel
I mai 2010 ble det fattet beslutning
om at Statkraft sitt første fjernvarmeanlegg i Nord-Norge skulle bygges i Harstad.
– Her fant vi at vi hadde godt med
kortreist biobrensel og øvrige lokale ressurser som trengs. Dette er
KJENNMERKE I HARSTAD-BYEN: Her ser vi bygningsmassen til Harstad Varmesentral. Flislageret er bygget med brunfarge til venstre og kan viktig for å kunne bygge ut miljøromme mer enn 2000 kubikkmeter med flis. Midtpartiet i bildet inneholder bio- og gasskjeleanlegget. Det mindre bygget til høyre er admivennlig energi – og også kunne få
nistrasjonsbygget. Pipa hvor røyken fra forbrenningen kommer ut er 40 meter høy. Bygget har gjennomsiktige glassfasader og man kan se
økonomi i et prosjekt som dette,
kjeleanlegget inne i bygget på god avstand.
Harstad Fjernvarme; som påpeker Grannes.
Vi har levert yttervegg
PAROC AS Panel System
Nils Hansens vei 2, 0667 Oslo, Norge
Tlf. 99 53 02 70
www.paroc.no
ble offisielt åpnet 22. mars,
er det nyeste - og dermed
mest moderne fjernvarmeanlegget til Stakraft. –
Bruk av ny teknologi sørger
for lavest mulige utslipp og
best mulig varme-effekt. I
tillegg har vi vektlagt arkitekturen; til et anlegg som
er så sentralt plassert i
Harstad, sier Arnt Birger
Grannes – som har vært
prosjektleder for anlegget
på vegne av Statkraft. Statkraft planlegger nå bygging av fjernvarme-anlegg
også i Bodø og Narvik.
Anlegget
Til nå har Statkraft brukt rundt 200
millioner kroner på anlegget. Utbygging av rørtrasèer kom igang i
juni 2010, mens byggingen av selve
varmesenteret ble igangsatt i januar
2011. Anlegget består en av en
kjelhall på rundt 450 kvm; med
to kjeler – en til flis og en til gass.
– Gasskjelen vil vi helst ikke ta i
bruk. Den fungerer som «backup» om noe skulle svikte med fliskjelen, sier Grannes. Flislageret
i anlegget er på rundt 640 kvm,
mens administrasjonsbygget er på
390 kvm. Til nå er det bygd 7,5
kilometer med varmerørtrasèer.
IT-FUNKSJONEN:
Hele prosessen i
anlegget styres og
overvåkes av datamaskinene vi ser på
bildet
Vi takker for oppdraget, og gratulerer med anlegget!
Postboks 153, 8201 Fauske
Tlf. 900 60 213 • 911 31 108 • Org.nr. 994 301 896 NO
Epost: [email protected] • [email protected]
www.sa-anlegg.no
Vi har utført sterk- og svakstrømsinstallasjonene
ved Harstad Fjernvarmesentral
Seljestadveien 30, 9406 Harstad - Tlf. 77 01 89 50
www.elinstallatoren.no
Vi har levert og montert
stålbygget og veggelementene
Tlf.: 75 60 08 60 • www.finneidsveis.no
UTGAVENS PROSJEKT: Harstad Fjernvarmesentral
– Men vi akter å bygge ut rørsystemet langt mer i årene framover
– da vi satser på å levere fjernvarme
til langt flere bygg enn vi nå leverer
til i Harstad, sier Grannes.
Ved oppstarten mottar begge rådhusene i Harstad, Grottebadet,
samt Harstad Stadion varme fra
Harstad Fjernvarme.
Prosessen
Flisen som blir til biobrensel hentes
inn og leveres fra lokale skogdrivere i Harstad-regionen; gjennom
det lokalt eide selskapet Nordnorsk
Bioenergi, tidligere Hålogaland
Bio. Flisa fraktes så i bil til anlegget, hvor egne transportbånd fører
flisa inn i kjelen. Her blir vannet
varmet opp, og det sendes så ut
til kundenes egne varmeanlegg
via rørtrasèene. Etterhvert som
vannet her blir lunkent, føres det
tilbake i rør; som retur, til fjernvarmeanlegget.
Nytt varmt vann sendes så til kundene. Røyk fra kjelen går gjennom
en totrinns renseprosess. Aske tas
ut og leveres til godkjent mottak.
Ved anlegget vil det være behov
for rundt 5000 tonn med flis første
driftsår. Ved full drift regner man
med at det vil være behov for rundt
25.000 tonn med flis – eller to-tre
fulle biler med flis i døgnet.
Redusert CO2-utslipp
Gjennom å unngå bruk av oljekjeler til oppvarming regner man med
å kunne spare inn årlig utslipp av
rundt 8000 tonn med CO2 – når
anlegget i Harstad er ferdig utbygd.
Da skal det kunne levere rundt 50
Gwh med varme-energi årlig. Det
tilsvarer rundt halvparten av det
samlede varmeforbruket til samtlige større næringsbygg i Harstad
sentrum.
Nøye rørkontroll
Prosjektleder Grannes medgir at
det har bydd på visse utfordringer
å få etablert fjernvarme-anlegget
midt i Harstad sentrum.
– Spesielt gjelder dette byggingen
av rørtrasèene. For å få mest mulig effektiv varmetransport er det
nødvendig med grundig arbeid
med rørene; med røntgentest av
sveisene for stålrør og tetting av
deler som består av plast. I motsetning til vann- og kloakkrør, så
innebærer dette mange operasjoner utført av flere forskjellige
fagfolk; noe som innebærer at
FLISA VARMER OPP
I HARSTAD: Det er
Nordnorsk Bioenergi på
Evenskjer som leverer
flismassene til varmesentralen i Harstad. For
tiden forbrennes det
5-6 tonn flis i døgnet i
anlegget, som kjører på
minimum kapasitet foreløpig. Bildet viser tipping
fra lastebil til tippsilo.
Nr. 2 – 2012
59
grøftene holdes åpne over lengre
tid, sier Grannes.
Mer miljøvennlige anlegg
Nå vil Stakraft bygge flere fjernvarmeanlegg i Nord-Norge.
– Ja, vi har slike anlegg under planlegging også i Bodø og i Narvik,
og vi håper på å kunne realisere
dem innen få år. Etterhvert som
ny teknologi utvikles, så gjøres
fjernvarme-anleggene stadig mer
miljøvennlige. Lukt fra anlegget vil i praksis ikke forekomme
i Harstad. Røykgassen fra anlegget
vil i hovedsak bestå av vanndamp
fra fuktighet i trevirket. Dampen
vil være mer eller mindre synlig
avhengig av utetemperatur og
luftfuktighet. I tillegg vil anlegget
slippe ut noe NOx og CO2, sier
Grannes.
Pris
Hva med prisen for vannbåren
varme?
– Norsk VVS har undersøkt kostnadene ved å installere energifleksible løsninger i boliger. Reelle
merkostnader for installasjon av
vannbåren varme er langt lavere
enn det som enkelte har hevdet,
sier Arnt Birger Grannes.
BIO- OG GASSKJELETEKNOLOGI: På bildet ser vi til venstre gasskjelen som tjener som backup og spisslast. Hvis biokjelen ikke greier å levere tilstrekklig med varme har man gasskjelen som erstatter for
biokjelen, til høyre i bildet. Biokjelen har en kapasitet på 8 Megawatt og da klarer den å forbrenne ca. 100
tonn biomasse i døgnet. Vann sirkulerer gjennom biokjelen og varmes opp før det sendes ut i ledningsnettet til kundene i Harstad som benytter varme fra Harstad Varmesentral.
Gradvis utbygging
Leif B. Pedersen fra Borkenes er
ansatt som driftsleder ved Harstad
Fjernvarme. Han skal ha hovedansvaret for teknisk drift og vedlikehold av anlegget. Foreløpig
er det to heltidsansatte og to deltidsansatte i Harstad Fjernvarme.
– Men antall ansatte vil bli utvidet,
etterhvert som vi leverer til stadig
flere større bygg i Harstad sentrum.
Rørtrasèeene skal bygges videre ut,
og gradvis skal vi levere til flere
bygg. De aller fleste større offentlige bygg og næringseiendommer
i Harstad sentrum har etablert
anlegg for å ta imot fjernvarme,
påpeker Pedersen.
Etter planene
Harstad Fjernvarme begynte med
å levere i begynnelsen av februar.
reklambild_125x85.pdf 1 2011-06-22 08:14:29
– Så langt har alt av leveranser gått
VARMT VANN PÅ TUR UT AV ANLEGGET: Vannet sirkulerer gjennom rørene på vei ut til kundene
helt etter planene. Vi har ikke hatt
noen innkjøringsproblemer med
anlegget, og kundene har sagt seg
godt fornøyde med leveransene,
sier Pedersen – som er utdannet
Med den dynamiska trippelvågen väger och registrerar
maskiningeniør.
du fordonets vikt under rörelse, utan att stanna!
Världens mest avancerade fordonsvåg!
C
Öka din produktivitet, effektivitet och noggrannhet
med en dynamisk trippelvåg från Wånelid!
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
1924
ISO/IEC 17025
ISO/IEC 17020 (C)
www.wanelid.se
SKARA - VALLENTUNA
0511 - 305 00
60
UTGAVENS PROSJEKT: Harstad Fjernvarmesentral
Nr. 2 – 2012
For å få enda mer fjernvarme:
– Vi bør selv ta hånd om a
Det første fjernvarmeanlegget i Nord-Norge ble
etablert i Tromsø på begynnelsen av 1990-tallet
– for å gi vannbåren oppvarming til Universitet og
UNN. Før realiseringen av
nyanlegget i Harstad er det
kun etablert fjernvarmeanlegg i mindre målestokk i
landsdelen. – Det er svært
positivt at man nå får til et
avfallsforbrenningsanlegg
i Bodø, sier daglig leder
for organisasjonen Norsk
Fjernvarme, Heidi Juhler.
Norsk Fjernvarme er en interesseorganisasjon for norsk fjernvarmebransje. Foreningen har som
hovedmål å fremme utviklingen
av fjernvarme og vannbåren varme
og representerer i dag 47 selskaper
innen produksjon og distribusjon
av fjernvarme.
Bodø og Narvik
– Det er svært positivt at Statkraft
nå viser vilje til økt satsing på fjernAvfall til Sverige: – Det er
et problem at mye norsk avfall
varme, og nyanlegget i Harstad er
som kunne ha vært benyttet til
en klar markering av den nye satproduksjon av fjernvarme nå
singen. Statkraft samarbeider også
fraktes til Sverige, sier daglig
leder for foreningen Norsk Fjern- med Narvik Energi om fjernvarmvarme, Heidi Juhler. Hun mener
anlegg i Narvik, samt med Bodø
det er svært positivt at man nå få Energi Varme om avfallsforbrenetablert et avfallsforbrenningsningsanlegg som vil gi fjernvarme
anlegg i Bodø.
i Bodø. Fjernvarme vil med dette
bli vesentlig styrket i Nord-Norge,
sier Heidi Juhler.
Vi har levert
og prosjektert
gassforsyningsanlegget
på 34 MW
Mindre forurensing
Fra før av fins det kun et fåtall mindre anlegg som leverer fjernvarme
i landsdelen. I Alta har Finnmark
Glass- og aluminiumsarbeider er utført av oss
www.nna.no
Vi leverer brenselflis til fjernvarmeanlegget i Harstad.
Ren, fornybar energi fra skogen!
Vi har levert leddheisporter,
foldeporter, dukporter og ståldører
til Harstad Varmesentral
Tlf.: 91 78 64 53 - Epost: [email protected] - www.windsor.no
Harstad fjernvarmeanlegg
Norsk Energi har vært med i utførelsen av varmesentralen i Harstad helt fra
utarbeiding av forespørsler til overtakelse av anlegget. Vi har utarbeidet forespørsler for alt elektromekanisk utstyr knyttet til prosessanlegget i Harstad, og
fulgt opp kontraktene fra prosjektering til bygging og idriftsettelse. Leveransene
har vært fordelt på 3 kontrakter; totalanlegg elektromekanisk inkludert 8 MW
3
skogsflis anlegg og 16 MW gasskjel, gasstankanlegg på 200 m , og vektanlegg for
brensel. Vi har også bidratt med myndighetsavklaringer og beregninger for ytre
miljø og teknisk sikkerhet.
Norsk Energi
nnbio.no | [email protected] | Tlf. 91111949 | Postboks 41, 9439 Evenskjer
Hoffsveien 13 – Pb 27 Skøyen - N-0212 OSLO
tel +47 22 06 18 00
www.energi.no
UTGAVENS PROSJEKT: Harstad Fjernvarmesentral
avfallet
Miljøvarme et anlegg, og Statkraft
er involvert i et mindre anlegg i
Kirkenes.
– Anlegget i Harstad er blitt møtt
med en del skepsis, fordi folk ser
den høye pipa og frykter forurensning. Sannheten er imidlertid at
fjernvarmeanlegget gjør det mulig
å kutte ut flere mindre anlegg for
oppvarming med olje og ved. Disse
ses ikke – men skaper samlet sett
langt større utslipp en hva det nye
fjernvarmeanlegget gjør, påpeker
Heidi Juhler.
Avfall til Sverige
Fjernvarme er langt mer utbygd i
Sverige enn i Norge – og mye norsk
avfall fraktes i dag til Sverige; hvor
avfallet benyttes til å produsere
fjernvarme. I juli 2009 ble det innført forbud mot deponi av avfall
her i landet.
– Langt mer avfall burde vært
nyttet her i Norge til å skape
fjernvarme. Det er et problem at
Nr. 2 – 2012
61
Aldri dyrere enn strøm
Kostnaden ved å bygge ut
fjernvarme varierer mye,
avhengig av hva slags anlegg som bygges. Prisen
kundene må betale skal
likevel aldri være høyere
enn det kunden ville betalt
for elektrisk strøm.
Sverige tar så mye av det norske
avfallet. Siden fjernvarme er så
mye mer utbygd i nabolandet har
norske mottakere av avfall problemer med å konkurrere i pris
med svenske mottakere. Derfor
er det positivt at man nå får til et
avfallsforbrenningsanlegg i Bodø, Av Kari Toreskås Aasheim, Norsk
Fjernvarmeforening
sier Heidi Juhler.
Vekst
Utbygging av fjernvarmeanlegg har
hatt en jevn vekst her i landet siden
begynnelsen av 1980-tallet. Men
det var først etter tusenårsskiftet at
utbyggingen skjøt fart. Mens årsproduksjonen i 2001 var på 1 Twh,
så var produksjonen av fjernvarme
på 5,2 Twh i 2010. Regjeringens
mål er produksjon av 10 Twh innen
2020. Harstad er by nummer 38
av de 45 største byene her i landet
som har fjernvarmeanlegg.
produsere fjernvarme fordeler
seg på tre hovedposter: Bygging
av fjernvarmesentralen, graving
og legging av fjernvarmenettet og
kostnadene for brensel til anlegget.
– Samtidig er det større kundegrunnlag i byene, og mulig å hente
inn de høyere nettkostnadene i
byene gjennom flere kunder, sier
Juhler.
Disse kostnadene varierer mye fra
anlegg til anlegg, avhengig av hva
slags fjernvarme det er snakk om.
Brenselskostnaden for skogflis er
mye høyere enn brenselskostnaden for sortert avfall. Samtidig er
det tilsvarende mindre kostbart å
bygge selve fjernvarmesentralen
for skogflis enn for avfall. Den
endelige produksjonskostnaden
avgjøres til syvende og sist av kostnadene for fjernvarmenettet.
Ikke dyrere enn vindkraft
Utbyggingskostnaden for fjernvarme ligger som regel et sted mellom 50 øre og 80 øre per kWh,
avhengig av størrelse på anlegg
og dekningsområde for nettet.
Utbyggingskostnaden for landbasert vindkraft, medregnet nettkostnader, ligger på ca. 85 øre per
kilowattime.
Prisen til fjernvarmekundene er
regulert i Energiloven, og skal ikke
overstige prisen på strøm. Derfor er det ofte lav lønnsomhet i
fjernvarmeselskapene i starten, og
fjernvarmen får støtte av Enova for
utbygging tilsvarende ca. 3 øre per
solgt kilowattime.
– Det avgjørende for å få til lave
priser for fjernvarme er å knytte
Til sammenligning er den indi- til seg mange kunder innenfor et
rekte støtten til fornybar kraft fortettet område der det ikke er
gjennom grønne elsertifikater på veldig dyrt å legge fjernvarmenett,
rundt 15 øre per kilowattime.
sier daglig leder i Norsk Fjernvarme, Heidi Juhler. Store avfallsanlegg er dyrest
Kostnadene ved å bygge ut og
Juhler forteller at det er mer kostbart å bygge fjernvarmenett i sentrum i byer, der man må grave opp
gater og trenger flere godkjennelser enn i for eksempel åpen mark
uten asfalt.
– Fjernvarme er sjelden dyrere å
bygge ut enn elektrisk kraft, men
dette er vanskelig å sammenligne
på generelt nasjonalt nivå, fordi
prosjektene skiller seg så fra sted
til sted, sier Heidi Juhler.
– Heldigvis er fornybar kraft og
fornybar varme to supplementære
løsninger, som gir best samfunnsøkonomi hvis de ses på og satses på
i sammenheng, avslutter Juhler.
Gjør som Statkraft i Harstad!
Vi har vært hovedentreprenør for den
nye varmesentralen i Harstad
Sats miljøsmart og driftssikkert på ett
bioanlegg fra Jernforsen Energi.
Vi leverer anlegg med kapasitet
fra 1 til 20 MW.
Vi har utført utført grunn-, betong- og tømrerarbeider,
samt maling, fasade, taktekking, flis, elektroog VVS-arbeider.
Veidekke Entreprenør AS
www.veidekke.no
www.jernforsen.com | [email protected] | +46 35-17 75 50
Vi gratulerer Statkraft Varme
med ny varmesentral i Harstad
Vi utvikler Norge
Multiconsult har i samarbeid med PW Arkitekter
bidratt med følgende prosjekteringsarbeider:
•
•
•
•
•
Geoteknisk kartlegging og miljøvurderinger
Arkitektur, arkitektonisk utforming og design
Byggeteknikk
Ventilasjonsanlegg, rør- og sanitæranlegg, VA-anlegg
Elektriske anlegg, brannteknikk
www.multiconsult.no
62
UTGAVENS PROSJEKT: Båtsfjord Sentralfryselager
Nr. 2 – 2012
«Sentralfrysa» i Båts
PÅ GRENSEN MELLOM GAMMELT OG NYTT:
Slik ser det nye sentralfryselageret ut fra sjøsiden. Ser man bygget som tre deler, ligger den gamle delen til venstre i bildet. Denne ble berget under brannen, reparert og satt i
drift. Delen i midten er der mottak og sortering foregår, og inneholder blant annet grensestasjonen. Til høyre i bildet ligger det nye fryselageret. Samlet framstår Båtsfjord Sentralfryselager som et topp moderne fryselager med en rekke servicefunksjoner. Båtsfjord Sentralfryselager vil få en kapasitet for lagring av frosset råstoff for cirka 9 500 tonn.
Dette gjør lageret til det største i Finnmark og det nest største i Nord Norge, bare Troms Fryseterminal i Tromsdalen har større kapasitet. Foto: Inge Wahl
Vi har utført de
elektrotekniske
installasjonene
Tlf.: 78 98 57 50 - Epost: [email protected] - www.haugsnes-elektro.no
Vi har levert stålkonstruksjoner, hulldekker,
yttertak, utvendig og innvendige vegger
av sandwitchplater, og takker for oppdraget
www.huurre.no
Vi har levert luftbehandlingsanlegget
og gratulerer med nybygget
Nord-Klima a.s.
Evjenveien 144, 9024 Tomasjord
Postboks 5305, 9286 Tromsø
Tlf. 77 75 73 00 - Fax: 77 75 73 01
www.nord-klima.no
UTGAVENS PROSJEKT: Båtsfjord Sentralfryselager
sfjord opp av asken
I januar i fjor ble store deler av Båtsfjord Sentralfryselager lagt i aske. Nå har
ny bygningsmasse kommet
på plass og «Sentralfrysa»
fremstår mer moderne enn
noen gang. – Dette gir oss
økt effektivitet og langt
bedre arbeidsforhold for
de ansatte, sier en stolt
daglig leder Per Arvid Richardsen.
Det er ikke bare et nytt fryselager,
men «Sentralfrysa» har også fått
status som grensestasjon og ble
inspisert og godkjent av ESA allerede i februar. Mattilsynet har
også fått sine fasiliteter for kontroll
og godkjenning. Dermed var alt
klart slik at fiskeriminister Lisbeth
Berg Hansen kunne foreta offisiell
åpning av grensestasjonsdelen i
midten av mars.
Nå pågår arbeidet med å sette i
stand kjølerommene inne i bygget
og 1. juli er det meningen at fryselageret skal vært fullt operativt.
Totalt vil det ha vært investert
40 millioner kroner når lageret
står ferdig. Da vil så vel kapasitet
som effektivitet være optimal i et
fryselager som også vil tjene som
grensestasjon.
80 prosent utenlandske
kunder
– 80 prosent av det som landes her
vil være fra utenlandske fartøyer,
i all hovedsak russiske. Derfor vil
det være helt nødvendig med en
grensestasjon, sier Richardsen,
som gleder seg over gode fasiliteter, så vel for Tollvesenet som
Mattilsynet, som også vil foreta
sine inspeksjoner av landingene.
Etter brannen i fjor ble det arbeidet iherdig med skadebegrensning
og for å få den delen av fryseriet
som ikke var omfattet av brannen,
Nr. 2 – 2012
63
begrensning og til å få frysa opp
og gå. Senere fikk vi også totalentreprisen ved oppbyggingen av
anlegget.
Stram tidsplan
– Den største utfordringen har
vært å holde tidsplanen. Men det
begynner vi etter hvert å bli vant
med, smiler Henriksen. – Det har
vært et utfordrende prosjekt, men
vi har heldigvis hatt gode samarbeidspartnere som har bidratt til
at vi har kommet i mål, sier han.
NYTT OG MODERNE: Per Arvid
Richardsen er både glad og stolt
over å kunne lede, ikke bare et
sentralt fryseri i Båtsfjord, men
også en grensestasjon. Foto: Inge
Wahl
Nybygget er ført opp med stålkonstruksjoner, sandwich-elementer
og noe leca. Henriksens selskap
har på det nærmeste sluttført sitt
arbeid. Nå gjenstår bare det innvendige arbeidet med å sluttføre de
kuldetekniske arbeidene.
Det fiske selskapet Huurre har vært
med på å bygge opp fryselageret.
Det var også Huurre som førte
opp lageret første gang, for 30
år siden. Videre har Nord-Klima
hatt ventilasjonen og flere lokale
håndverkere har bl.a. utført rør
og elektrisk arbeid.
igangsatt. Det gikk greit, og frem
til 1. juli i år vil fryseriet drive med
begrenset kapasitet.
– Vi har tapt mye omsetning i perioden med begrenset drift, og det
vil synes av resultatene til aksjeselskapet. Men nå håper vi å komme Fra lokale behov til frysehoi gang for fullt og får også økt ka- tell
pasitet, sier Per Arvid Richardsen. Båtsfjord Sentralfryselager AS ble
startet av fiskeindustribedriftene
Helautomatisk isanlegg
i Båtsfjord, sammen med komHan legger til at det nye anlegget munen. Utgangspunktet var å ha
også er utstyrt med helautomatisk et sentralt fryselager som kunne
islevering. I dag drar skipperen avhjelpe bedriftene med deres frykortet og får den isen han tren- sebehov. I dag er «Sentralfrysa» i
ger ombord og betalingen skjer Båtsfjord, som så mange andre fryautomatisk over bank. Det nye selager langs kysten, mest benyttet
isanlegget representerer en inves- som frysehotell for landinger av
tering på 7 millioner kroner og kan frosset råstoff fra trålere.
produsere så mye som 60 tonn is – Men det er viktig å få med at vi
i døgnet. Dette anlegget er levert først og fremst er en servicefunkav Karstensen Kuldeteknikk AS. sjon for bedriftene, sier Per Arvid
Richardsen som innrømmer at det
Trond Henriksen i Bygg og In- er godt økonomi å drive hotell for
dustriservice AS i Båtsfjord har fisk på lager.
arbeidet med «Sentralfrysa» helt
siden brannen; – Vi ble engasjert
av forsikringsselskapet til skade-
Vi har vært
totalentreprenør
for prosjektet
Båtsfjord 78 94 90 00 • Vadsø 90 91 96 89
Leverandør av næringsbygg
VI HAR DET I BLODET
XL-BYGG er din lokale faghandel. Med fagfolk bak disken
som bryr seg veldig, veldig mye om jobben sin. Så uansett
hva du lurer på, kan du være trygg på at vi gir gode råd
basert på lang erfaring og god kunnskap.
XL-BYGG.NO
DIN LOKALE FAGHANDEL