Transcript NæringsRapport rangerer Nord-Norges største bedrifter

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD !
Løssalg kr. 20,-
NR. 6, 2000
RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ
Godt Næringslivsår ønskes fra NæringsRapport
Hans Olav Karde, Sparebank1 NordNorge.
Arvid Jensen, Bedriftskompetansegruppen.
Nils Moe, NordlandsBanken.
Jon Øverås, Ernst & Young/Cap
Gemini.
Lederne om 2001
Ole Lund Rieber, Nordtrafikk-.gruppen.
Harald Mellerud , Salten Kraftsamband.
Jens Kr. Lundeland, Troms Kraft.
Emisjonær
på heltid
Atter engang står gründeren Leif Erik Knutsen i
Tromsø fram og forkynner
at "mitt liv er ødelagt". Det
er de ansatte i Produkt Databasen as som ikke lengre
vil tygge verdi-løse aksjer
til middag, og derfor har
gått til skifteretten og
begjært selskapet konkurs.
s. 23
Kamp om
frikjenning
Kåre Bjørn Kongsnes, Itet.
NæringsRapport rangerer
Nord-Norges største bedrifter
Det er ikke lett å komme
videre etter at en har
kommet på kant med
påtalemyndighetene. Det
har Bjørn Martinsen
smertelig fått erfare.
s.26
LESERINNLEGG
2
Vi leverer masser til:
• Vegbygging
Artikkel i
Næringsrapport
nr 5 vedr. REFA
• Drenering
• Ballbaner
• Hagepukk
• Betongtilslag
Åpningstider:
Man-Tors: kl. 07.00-16.00
Fre:
kl. 07.00-14.30
Tlf.: 77 67 00 13
Fax: 77 67 36 41
KURS•KONTROLL•TRUCKER
•
•
•
•
•
•
Truckførerkurs (påbudt)
Sakkyndig kontroll (påbudt)
Service, reservedeler, utstyr
Alle typer trucker
Brukttrucker
Jekketraller
TA KONTAKT!
Tlf. 77 63 16 11, faks 77 63 96 70
[email protected]
Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø
JÆGER TRUCKIMPORT AS
Info: www.truckimport.no
NæringsRapport Nr. 5-2000
Det vises til artikkel i
Næringsrapport
nr 5-2000 "Nye Refa-eiere
etter millionunderskudd".
Vi beklager at det i artikkelen
fremstilles som at Helgeland
Holding AS er gått inn på eiersiden i Refa AS. Dette er
direkte feil og har aldri vært
tema i de forhandlinger som
foregår mellom Refa Holding
AS og Helgeland Holding AS.
Forhandlingene baseres på
at vi skiller ut våre respektive havbruksaktiviteter
som legges inn i et nytt
selskap. Produksjonsvirksomheten
mot
havbruk vil fortsatt
ligge igjen hos hhv. HH
og RH. Aktiviteten ved
Helgeland Betong AS,
PolarCirkel Boat AS
og basisaktiviteten ved
Helgeland Plast AS berøres
derfor ikke.
Videre peker artikkelen på
at Helgeland Holding AS
hadde millionunderskudd i
1999. Underskuddet relaterer
seg til ekstraordinære avskrivinger av fordringer og kunne
med en kort telefonsamtale til
oss vært vinklet på en mere
positiv måte.
Alt innen
asfaltering/grunnarbeid
Kvalitet til faste priser
Postboks 345,
8601 Mo i Rana
Telefon 75 12 76 70
Telefaks 75 12 76 80
Vi ber om at det i senere artikler tas kontakt med oss i saker
som berører oss så direkte som
tilfellet er i overnenvte artikkel.
Vennlig hilsen
Johan Roger Smith-Nilsen
Spekulasjon
- ikke
påstand
Næringsrapport har aldri
hevdet at Helgeland Holding AS har gått inn på eiersiden i Refa AS. Men vi tillot å spekulere da store eierposter i Refa AS skiftet eier
kort tid før samarbeidet
mellom Refa/Helgeland ble
kjent, og at Refa ikke ville
opplyse hvem de nye eierne
var. Refas konserndirektør
uttalte nemlig til Troms
Folkeblad følgende: "...de
nye investorene i sterkere
grad enn de gamle vil ha
hovedfokus på strategisk
tenking innafor fiskeredskaper og teknologi til
havbruk – både nasjonalt og
globalt."
Det gikk klart fram av
artikkelen at dette var en
spekulasjon!
Forøvrig bestrider ikke
Smidt-Nilsen underskuddet
fra 1999, men gir oss en forklaring på hva det skyldes.
Vi ønsker forøvrig både Refa
Holding AS og Helgeland
Holding AS tillykke med
samarbeidet. Nord-Norge
trenger selskaper med
tyngde som ka n hevde seg
som teknologileverandører
til en voksende havbruksnæring – både nasjonalt og
internasjonalt.
Red.
LEDERSIDEN
3
Kraftbransjens ledere:
Motvillige krigsherrer
Politikerne ansvarlig
Visjonært og entusiastisk var det lagt et løp for et tett samarbeid
Nå har det politiske miljøet i Bodø blandet seg
mellom Salten Kraftsamband og Troms Kraft – ett samarbeid
inn i forretningsordenen. De påtar seg dermed
basert på likeverd og parter som passet meget godt samm-
også et meget stort ansvar ved å endre ret-
en. Men navlebeskuende politikere har gjort kraftlederne
til
kraftgeneraler
i
ningen på det to meget oppegående led-
kamp.
ere hadde lagt et grunnlag for. I første
De kjemper mot hverandre i markedet frem-
rekke har de knust en visjon om
for å jobbe frem de visjonære og frem-
å få til en nord-norsk selskap
tidsrettede løsninger basert på gode
med nasjonal betydning.
forretningsmessige avgjørelser –
- Jeg synes det er van-
med dannelsen av et nord-norsk
skelig å ha visjoner når uten-
selskap som kunne hatt nasjonal
forstående med vikarierende motiv-
betydning.
er blander seg inn i en prosess, sier
Det kom som et sjokk på de fleste da poli-
administrerende direktør Harald Mellerud
tikerne blandet seg inn i prosessen Salten
i Salten Kraftsamband. –Vi var fullstendig ufor-
kraftsamband og TromsKraft hadde påbegynt. Sel-
beredt på at dette skulle skje. Styret hadde allerede
skapenes ledere hadde staket ut et løp og en kurs som
besluttet en kurs som vi arbeidet etter. Så måtte dette
de fleste som har fulgt utviklingen i kraftbransjen, regnet
arbeidet legges på is.
med ville ende i en fusjon. Styrene i de to selskapene applauderte intensjonsavtalen og gikk
enstemmig inn for at en skulle gå videre. Det var
til å begynne med.
PÅ IS: Politisk innblanding har foreløpig hindret det mest spennende og visjonære prosjektet i nord-norsk næringsliv å bli en realitet.
Hvordan går med samtalene med Bodø Energi?
- Det kan jeg ikke uttale meg om, sier Mellerud. – Vi skal ha en utredning klar innen første juli
Så fikk de som representerte den største eier-
neste år. Det finnes dessuten også andre kraftsel-
en i Salten Kraftsamband kalde føtter, Bodø kom-
skap i midtregionen Salten/Midt-Nordland som
mune eier 42 prosent. De snudde på hælen og ønsket i stedet at
har vist interesse for et nærmere samarbeid med oss. Et nærmere samarbeid
Salten Kraftsamband innledet samtaler med Bodø Energi.
med Troms Kraft er heller ikke uaktuelt, men det kan først taes frem igjen
etter at forholdet til Bodø Energi er ferdig utredet og behandlet.
INNHOLD NR. 6–2000:
Leserinnlegg ................................................2
Ledere om 2001: Arvid Jensen ...................15
Industrisatsning betyr færre
Motvillige krigsherrer ..................................3
Ledere om 2001: Nils Moe .........................16
industriarbeidsplasser................................22
Kraftig vekst ............................................4/5
Ledere om 2001: Jon Øverås .....................17
Emisjonær på heltid ...................................23
Fisk - en taper ..........................................6/7
Ledere om 2001: Ole Lund Riber ................18
Partner for fremtiden .................................24
Eierne tar mer ..............................................8
Ledere om 2001: Harald Mellerud..............19
Serviceløft for innbyggerne ........................25
En vinner .....................................................9
Ledere om 2001: Jens Kr. Lundeland..........20
Dømt til det motsatte er bevist ...................26
Tall og tull i Brønnøysund ..........................10
Ledere om 2001: Kåre Bjørn Kongsnes ......21
Bjørn Martinsen i gang ..............................26
Mest til Nord-Norge ...................................11
Rolla+Andørja landfast med
Tusenårs-rike? ...........................................27
Ledere om 2001: Hans Olav Karde ............14
resten av verden........................................21
Oppdrett - en vinner ..................................14
Bogen vil ha færre kommuner ...................22
NæringsRapport
REDAKTØR: Leiv Berg
Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00
Fax : 77 68 65 30 - e-mail: [email protected] - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen, Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Knut Ørjasæter, Odd Nikalsen, Jonas Ellingsen, Geir Gisnås, Arnt Ryvold
Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende
Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år
NæringsRapport Nr.5-2000
NORD NORGES
4
STØRSTE BEDRIFTER
De 500 største bedriftene i Nord-Norge:
Kraftig vekst
Samlede tall for de 500 største bedriftene i Nord-Norge
viser at det går fremover med stormskritt. Det er kraftig
Nå vil det normalt være slik at
bedriftene som representerer de
500 største viser gode tall
sammenliknet med tilsvarende
tall om alle bedrifter i regionen
hadde vært inkludert. Men likevel er dette klart i overkant av det
en kan forvente. Les bare;
Disse driver best
Driftsmargin i prosent for 1999 av 500 største
Bedriftene i Nord-Norge (Inntjening i øre per omsatt krone )
SELSKAP
LOKALISERING
RASMUSSEN HOLDING AS
Napp
PYRAMIDEN AS
Tromsø
TROMSLAND AS
Finnsnes
EASTERN NORGE KOBBELV AS
Bodø
EASTERN NORGE SVARTISEN AS
Bodø
CHRISMA AS
Tromsø
EIENDOMSDRIFT AS
Tromsø
FINNMARK ENERGIVERK AS
Alta
SELVÅG SENIOR AS
Halsa
NORDKRAFT AS
Storjord
NORD-SALTEN KRAFTLAG AL
Ulvsvåg
LOFOTKRAFT AS
Svolvær
TROMS KRAFT NETT AS
Tromsø
SL-FJORD AQUA AS
Leifjord
NORDKAPP SJØFARM AS
Honningsvåg
FINNMARK STAMFISKSTASJON AS Korsfjorden
SISOMAR AS
Straumen
ALTA KRAFTLAG AL
Alta
KVÆNANGEN KRAFTVERK AS
Kvænangen
LANGFJORDLAKS AS
Talvik
vekst i alle nøkkeltall; omsetning, driftsresultat, resultat
før skatt og resultat etter skatt.
D R.MARGIN
99,8
87,7
76,7
61,1
56,6
56,3
49,4
49,3
48,1
38,7
34,0
33,2
32,3
29,9
27,1
26,7
24,9
24,9
24,7
24,3
Vekst fra 1998 til 1999
Omsetning
Driftsresultat
Res. før ekstraord.
poster og skatt
Resultat etter skatt
7%
13 %
26 %
13 %
I våre store tabelloversikter har
vi valgt å ikke ta med alle 500
bedrifter. Vi har gjort det av hensyn til leserne. Skulle alle bedriftene vært inkludert ville det knapt
vært annet enn tabeller i denne
utgaven av NæringsRapport. For
øvrig er rankeringstabellene
© NæringsRapport
også laget med utgangspunkt i
de 500 største bedriftene.
Kort oppsummert omsatte
de 500 største bedriftene i
Nord-Norge for til sammen
57.048 millioner kroner i 1999
mot 53.119 millioner kroner
året før. Selskapene hadde et
samlet driftresultat på henholdsvis 3.156 millioner kroner og 2.798 millioner. Resultatet før skatt gikk opp fra
2.118 millioner kroner i 1998
til 2.678 millioner kroner i 1999.
Etter skatt gikk det samlede
resultatet opp fra 1.786 til 2.016
millioner kroner.
Det kommer neppe som en
overraskelse at Norges Råfisklag
er den største bedriften i NordNorge målt etter omsetning.
Bedriften troner suverent på toppen av listen med mer enn 6,6 milliarder kroner i omsetning. Det er
nesten tre ganger mer enn Sparebank1 Nord-Norge som er på en
solid andre plass. Plassene deretter med Nordlandsbanken, OVDS
og TFDS er heller ikke særlig
overraskende.
Ellers er det handel, fisk og
kraft som dominerer listen over
de største selskapene i NordNorge.
Forskjeller
Sparebanken Nord-Norge har
nylig har offentliggjort tall i forbindelse med en undersøkelse de
har gjort av nord-norske bedrifter. De har sett på i alt 8.439 aksjeselskaper i landsdelen. Tallene
fra Sparebanken viser en
reduksjon i omsetning på 2,6
prosent fra 1998 til1999 hvis en
tar med alle bedriftene. Vi finner tallene noe merkverdige og
de står i motsetning til våre tall.
De 225 største bedriftene i Nord-Norge
N R. FIRMA
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
Norges Råfisklag
Sparebank1 nord-norge (morbank)
Nordlandsbanken Asa
Ovds Asa
Tfds Asa
Tine Nord-Norge Ba
Forbrukersamvirket Nord
Biomar As
Elkem Rana As
Nergård As
Sambo - Samvirkelaget, Bodø
Macks Ølbryggeri As
Asko Nord As
Helgeland Kraftlag A/L
As Salten Kraftsamband
Fundia Profiler As
North Cape Minerals As
Troms Kraft Nett As
Troms Kraft Marked As
Scanfish As
Finnfjord Smelteverk As
Helgelandske As
Arvid Nergård As
Kinnarps Kontormøbler As
Finnmark Fylkes. og Rutes.As
Northern Seafood As
Uniprawns As
As Melbu Fiskeindustri
Norfra Eksport As
Atlantis Group As
Dåfjord Laks As
Hålogaland Kraft As
Bjørn Bygg As
Vanna Mar As
Seafood Service As
Havprodukter As
Varanger Kraft As
Hr Tromsø Sea Products As
Bodø Energi As
Storbukt Fiskeindustri As
Fiskeprodusentenes Fellessalg As
Refa As
Lofoten Fish Export As
Seafarm Invest As
As Nilsson Vvs
D RIFTSINNTETER
1999
1998
6636495
2490000
1966725
1171960
1081332
1069439
858298
778076
604264
571464
567804
550681
539952
504122
494459
442877
428328
402144
372087
368230
359163
351136
343967
322807
315740
311840
304170
297685
262785
259986
259434
250977
246990
234567
211866
210024
201010
196812
191954
190083
189471
188841
182360
180096
179142
NæringsRapport Nr. 5-2000
6140296
2072000
1477780
1158510
987529
1179043
806340
907572
695216
525366
473120
341270
537721
487582
452058
730795
430428
365085
463186
360637
304159
327328
258232
360968
301190
320700
289299
381474
254647
227559
173290
227299
213663
222664
38514
205666
197452
179860
213687
202140
190988
185883
164368
170498
158344
D RIFTSRESULTAT
1999 1998
O RD RES F/ SKATT
RSRESULTAT
1999 1998
1999 1998
U TBYTTE
1999 1998
LOKALISERING
D AGLIG LEDER
TELEFON
V IRKSOMHET
13457
396000
293980
88432
76724
4102
31637
63610
-39953
4265
16128
19756
4397
79191
67626
-14533
93795
129779
9398
2961
9201
19097
25540
-56
21570
2833
1364
-27501
3177
2570
-18448
37186
12484
498
214
-4996
43890
9622
26876
5388
436
-1679
382
39488
305
52956
396000
293980
63939
73999
659
38315
53503
-40992
4727
13311
14642
4680
89785
58818
-14123
96800
97182
13614
1823
-15574
9198
42209
61
11140
-36
9764
-26494
3835
-379
-30100
29749
12247
477
172
-7825
48234
4756
24612
2764
1268
-7708
223
37224
95
0
110000
68379
11090
15581
0
16635
0
0
0
9103
0
1100
23244
22736
0
0
0
0
0
0
1922
0
0
1000
0
8920
0
0
0
0
12250
0
0
0
0
15000
5045
10000
0
0
0
0
9931
0
Tromsø
Tromsø
Bodø
Narvik
Tromsø
Harstad
Tromsø
Myre
Mo I Rana
Tromsø
Bodø
Tromsø
Tromsø
Mosjøen
Fauske
Mo I Rana
Rud
Tromsø
Tromsø
Hammerfest
Finnsnes
Sandnessjøen
Senjahopen
Stokmarknes
Hammerfest
Myre
Tromsø
Melbu
Tromsø
Herøy
Tromsø
Harstad
Tromsø
Vannvåg
Tromsø
Båtsfjord
Vadsø
Tromsø
Bodø
Honningsvåg
Tromsø
Finnsnes
Ballstad
Lovund
Bodø
Trygve S. Myrvang
Hans Olav Karde
Nils Moe
Jan Skaar
Bjørn Kaldhol
Kåre A. Markussen
Kjell O. Pettersen
Svein A. Abelsen
Trond Sæterstad
Truls R. Fredriksen
Per H. Danielsen
Harald Bredrup
Jim H. J. Møllnes
Ove A. Brattbakk
Harald Mellerud
Hans P. Jæger
Birger Solberg
Eivind J. Steinholt
Knut E. Olsen
Kjell G. Mikalsen
Edgar A. Bjørkbom
Frode H. Nilsen
Gunnar Hansen
Kai Sjøvold
Stig Solheim
Kjell T. Ramberg
Bjørnar J. Karlsen
Claus J. Schive
Steinar Eliassen
Steinar Furu
Harald A.Hansen
Svein K. Heide
Johnny Albertsen
Wiggo Pettersen
Hilde Elvik
Øystein Jørgensen
Johannes Sønstebø
Tor-Harry Marthinsen
Leif W. Finsveen
Bjørn R.Olsen
Steinar Hansen
Alf E. Andersen
Randi Bolstad
Yngve Myhre
Ragnar H. Johansen
77660100
77622000
75558500
76967600
77648100
77058000
77609500
76119200
75136700
77667500
75508000
77624500
77681066
75178700
75644200
75136500
67152200
77601100
77601100
78427580
77840233
75048923
77859900
76152255
78407000
76132000
77654010
76160900
77602400
75059000
77747400
77042500
77661030
77748540
77629890
78983431
78962600
77662330
75545000
78476960
77664750
77850500
76081739
75091900
75565000
Andre Interesse-Organisasjoner
Sparebank
Forretningsbank
Sjøfart og kysttrafikk
Innenlandske kystruter
Produksjon av meierivarer
Dagligvare, detalj
Produksjon av for til husdyrhold
Prod. av Ferrolegeringer og halvfabrikata av jern og stål ellers
Engroshandel med fisk og skalldyr
Butikkh.
Produksjon av øl
Engrosh. med br. utvalg av nær.- og nytelsesmidler
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Produksjon av jern og stål
Bryting og utv. av kjem. min. og gjødselsmineraler
Distribusjon Av Elektrisitet
Energimegling
Engroshandel med fisk og skalldyr
Prod. av Ferrolegeringer og halvfabrikata av jern og stål ellers
Godstransport på vei
Management-holdingselskap
Engroshandelmed kontormøbler
Innenlandske kystruter
Engroshandel med fisk og skalldyr
Engroshandel med fisk og skalldyr
Bearbeiding Og Konservering Av Fisk Og Fiskevarer
Engroshandel med fisk og skalldyr
Produksjon av matfisk og skalldyr
Fiskeoppdrett og klekkeri
Management-Holdingselskap
Oppf. av bygninger og andre konstruksjoner
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Forr.messig tj.yting ikke nevnt annet sted
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Produksjon og distribusjon av wlektrisitet
Bearbeiding og konservering av fisk og fskevarer
Engroshandel med fisk og skalldyr
Engroshandel med fiskeredskap
Engroshandel med fisk og skalldyr
Management-holdingselskap
Butikkhandel med interiører og tilbehør
13794
253000
196308
97629
117669
1023
42473
14400
18145
3356
11725
-14228
1904
68511
117497
39096
94725
115770
21538
3511
5502
16500
16520
23259
11382
2206
3434
3589
2000
16045
18515
-9695
12817
8364
37
9515
42854
7308
29505
8969
421
-2096
773
32411
8303
34762
253000
196308
34704
48862
-756
47555
5681
13992
2956
9961
-16873
2635
52050
113141
37658
82665
84129
22944
3626
-14726
5200
9321
22538
4600
1006
6279
3530
-2164
5804
7502
-12209
12181
8365
48
8010
46088
3459
21742
6773
856
-8939
510
28587
8803
37252
294000
217165
53238
48795
-5883
32466
37875
-28605
3351
11832
11890
3319
64292
42243
-9266
71796
69959
9619
1313
-11322
6566
36262
216
1217
-26
7070
-19077
2755
1135
-23384
23153
8736
344
135
-7813
34455
3401
19465
2715
1005
-5620
153
27385
56
38011
184000
147509
27169
60913
477
36107
62376
10912
2105
9731
-12335
-1707
31383
87264
38809
59448
66332
16155
2645
-10501
2300
7070
20806
3306
831
5623
114936
-2164
5485
-11500
-12837
11398
8542
31
8010
34371
2757
14799
6249
801
-8939
372
20695
7479
0
97000
51160
10740
15581
0
15824
0
0
0
7903
0
0
16092
40015
0
0
0
0
0
0
0
4000
0
950
0
892
0
0
2200
0
10000
0
0
0
0
11000
0
9000
3500
0
0
0
6000
0
NORD NORGES
Forskjellen er merkverdig fordi
de største bedriftene veier så mye
mer enn små. Det skal med andre
ord veldig mange små til for å
veie opp for utviklingen i de store.
En bedring i omsetning og resultat i de store vil derfor vanligvis
dominere. Med de 500 største
bedriftene i Nord-Norge kommer en ned til bedrifter med
mellom 32 og 33 millioner kroner i omsetning.
En forklaring kan være at enkelte av de store bedriftene vi har
med ikke er kommet med i
beregningene gjort av Økonor på
vegne av Sparebank1 NordNorge. Vi har inkludert bedrifter som ikke er aksjeselskaper som
for eksempel Norges Råfisklag
5
STØRSTE BEDRIFTER
og Sparebank1 Nord-Norge.
Økonor har bare tatt med aksjeselskaper. Når store virksomheter som Norges Råfisklag og
Sparebank1 Nord-Norge som
begge har kraftig vekst ikke er
med, får underskogen av små selskaper større betydning. Disse to
bedriftene alene har en omsetningsvekst på mellom 800 og 900
millioner kroner. I tillegg har vi
tatt med Tine Nord-Norge BA og
Forbrukersamvirket som heller
ikke er aksjeselskaper. Vi anser
imidlertid dette som viktige virksomheter og ønsker å ha dem med
i våre oversikter.
I fiske og oppdrett er de fleste
virksomhetene aksjeselskaper.
Det er derfor meget interess-
ant at oppdrettsnæringen i
Nord-Norge i følge Økonor
hadde en vekst på vel 30 prosent i 1999. Videre hadde fiskeflåten en vekst på 20 prosent.
Det er høyere vekst rate enn
disse bransjene hadde i resten
av landet. n
Disse driver dårligst
Driftsmargin i prosent for 1999 av 500 største bedriftene
i Nord-Norge (Tap i øre per omsatt krone )
VEKST OG UTVIKLING:
Pilene peker oppover både
for omsetning, driftsresultat
og årsresultat i Nord-Norge.
SELSKAP
EIDET FISK AS
SYDVARANGER ASA
SAMSKIP AS
BERLEVÅG FISKEINDUSTRI AS
MEHAMN FISKEINDUSTRI AS
AARNES BÅTSFJORD AS
HR SØRVÆR SEA PRODUCTS AS
MYRE FISKEINDUSTRI AS
HAGB KRÆMER AS
VARDØFISK NORWAY AS
AS MELBU FISKEINDUSTRI
RICA HOTEL KIRKENES AS
GUNNAR KLO AS
BERNT HANSENS EFTF AS
SKJERVØYFISK AS
AS NILSSON EFTF.
JUL NØTNES AS
ARCTIC LAST OG BUSS AS
LOPPA FISK AS
DÅFJORD LAKS AS
BOHUS INTERIØRSENTER AS
LOKALISERING
Tromsø
Kirkenes
Bodø
Berlevåg
Mehamn
Båtsfjord
Sørvær
Myre
Tromsø
Vardø
Melbu
Kirkenes
Myre
Sommarøy
Skjervøy
Bodø
Stokmarknes
Svolvær
Tromsø
Tromsø
Bodø
D R.MARGIN
-34,3
-25,9
-20,5
-19,1
-18,1
-17,8
-13,1
-11,4
-10,7
-9,7
-9,2
-9,2
-9,1
-8,5
-8,3
-8,3
-8,2
-8,1
-7,8
-7,1
-6,9
© NæringsRapport
De 225 største bedriftene i Nord-Norge
N R. FIRMA
D RIFTSINNTETER
1999
1998
D RIFTSRESULTAT
1999 1998
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
176918
172282
168337
165794
165401
165142
164559
161767
161661
158604
156102
152166
150999
150910
146442
145687
140755
140085
138512
135088
134516
132713
132006
131944
131942
131399
131354
131247
130530
128687
126790
125068
124851
124432
123302
122102
121318
120976
120337
118672
118422
117765
117292
117048
114556
3674
-19574
-153
3685
6224
18236
63716
-2901
6948
1879
407
4261
8702
17583
3453
28752
4329
3676
2106
3110
-1195
478
18592
15977
3888
2350
-960
4275
13511
32091
4408
12335
70705
1098
3929
14107
11899
7876
-2064
5144
-9790
1348
11279
22263
6481
Arne Mathisen As
Myre Fiskeindustri As
Trenor Gruppen As
Aarsæther Båtsfjord As
Atlantis Filetfabrikk As
Ishavskraft As
Nordkraft As
Bodø Sildoljefabrikk As
Rapp Hydema As
As Normotor
Karsten J. Ellingsen A/S
Teknisk Bureau As
Mosjøen Veveri As
Nord Norsk Hotelldrift As
Tromsø Reker As
Eka Chemicals Rana As
Nordnorsk Engros As
Fjord Seafood Leines As
Troms Kraft Produksjon As
M.Nordvik A/S
Fauske Samvirkelag
As Bilco
Mo Industripark As
Bladet Nordlys As
Kraftinor As
Farvemiljø Nord As
Aarsæther Kjøllefjord As
Nordic Last Og Buss As
Per Strand As
Sisomar As
Tromsbuss As
Narvik Energi As
Eastern Norge Svartisen As
Norwegian Russian Trade As
Nordic Management As
As Havfisk
Uniprawns Industrier As
Lofoten Trålerrederi As
J M Johansen As
Byggmester Gunvald Johansen As
As Nilsson Eftf.
Havøysund Fisk & Industri As
Lenvik Fiskeindustri As
Torghatten Trafikkselskap Asa
Chr Falch As
264349
189537
173199
162552
88104
178601
192117
201252
130461
152610
155663
144094
148068
147425
169189
92583
133680
88156
181830
128469
138486
144960
117248
124357
0
145808
120550
93450
124368
83974
120918
147932
8083
93113
125287
104615
117158
134632
128500
99669
73205
100776
87899
113202
100261
4040
2853
-256
9591
1113
20413
86333
22558
5436
353
2260
2554
6359
13836
10702
12800
2949
-3668
46672
3272
-528
-740
14806
9564
-1563
3613
7010
1888
10778
19741
5247
11766
4115
1742
2667
14248
5378
13654
6181
4560
2859
1669
7367
19607
5098
O RD RES F/ SKATT
RSRESULTAT
1999 1998
1999 1998
797
-9053
29
903
2823
20835
31965
-5182
6335
654
-958
3119
6139
18597
1014
18946
4426
1390
-15001
822
-2191
-1919
16027
17773
4463
513
-5252
1390
15157
28430
2669
1104
-39914
1475
3081
4073
9212
8036
-2736
1164
-9847
125
8866
22570
5522
1267
-1467
11
7532
-739
21974
26794
20639
4899
-646
1411
1842
3848
11470
8152
12393
2955
-6488
21187
1370
-970
-2458
12014
10684
-1513
585
3506
56
12500
14294
2400
-566
-7001
1742
1738
9341
3431
12002
3597
1598
3161
771
5585
15858
5155
583
-8868
0
650
2025
14975
23028
-3751
4513
598
-691
2476
4402
12390
728
13918
3187
992
-9177
290
-2219
-1275
11488
12773
3208
509
-3785
952
11116
21032
2200
862
-28738
935
2191
3093
6629
5701
-1616
873
-7115
90
6470
17606
4140
994
-1467
28
7532
-739
16624
18544
15905
3875
-646
5175
1483
2761
7655
6550
13546
2024
-6488
3854
1524
2297
-2458
8627
8559
-1513
585
3506
56
8577
13240
2328
5601
-7001
1686
915
7187
3308
9094
3597
1674
3160
656
4249
13145
3782
U TBYTTE
1999 1998
LOKALISERING
D AGLIG LEDER
TELEFON
V IRKSOMHET
0
0
0
0
0
2175
40000
1500
0
0
0
0
5000
0
0
0
1500
0
0
0
1156
2300
0
750
0
0
0
0
4000
7000
0
4800
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1500
2685
600
Værøy
Myre
Hemnesberget
Båtsfjord
Herøy
Alta
Storj. i Tysfj.
Bodø
Bodø
Tromsø
Skrova
Tromsø
Mosjøen
Alta
Kvaløysletta
Mo I Rana
Sortland
Leirfjord
Tromsø
Bodø
Fauske
Tromsø
Mo I Rana
Tromsø
Narvik
Bodø
Kjøllefjord
Svolvær
Harstad
Straumen
Tromsø
Narvik
Bodø
Myre
Harstad
Melbu
Nord-Lenangen
Stamsund
Stamsund
Bodø
Bodø
Havøysund
Finnsnes
Brønnøysund
Svolvær
Arne N. Mathisen
Ken S.Schønningsen
Arne Østlie
Jan Roger Eriksen
Per Kristian Nordøy
Harriet Hagan
Anders Sæter
Johannes Torrissen
Thor Andersen
Alf Kåre Gerhardsen
Ulf Ellingsen
Oddvar S. Antonsen
Jørgen Weel
Knut Sigurd Pettersen
Hermod Steinar Berg
Thore Michalsen
Rune Steiro
Matthias Gardarsson
Odd Andreas Haldorsen
Morten Mikalsen
Arne Magne Jensen
Rune Kufaas
Bjørn Bjørkmo
Kjell N. Marin Olsen
Kristian A. Johansen
Jon Øyvin Larsen
Arild Olsen
Svein Erik Drechsler
Per Halvard Strand
Per Jørgen Haugan
Alfred Aksnes
Olaf Andreas Larsen
Adv. Jon Sten Holm
Ståle Ovald Nilsen
Sverre Christian Utvåg
Jan Steffensen
Roger Nilsen
Henry Odd Sletten
Claus Jacob Schive
Gunnar Hugo Johansen
Edvard Jarl Jakobsen
Torleif J.Mathisen
Hans-Ove Semmingsen
Bjørn Johansen
Erling Santi Falch
76051900
76132000
73530353
78985020
75059000
78449650
75775200
75588150
75550100
77609900
76066710
77607800
75111175
78482700
77695105
75126900
76110550
75050200
77601100
75529100
75643100
77663900
75136100
77623500
76961105
75582900
78499330
76067500
77018550
75698500
77677500
76961000
75520558
76119400
77012200
76160900
77711060
76064210
76055210
75541930
75127880
78423155
77850777
75018100
76068800
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Produksjon av bygningsartikler
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Produksjon av raffinerte oljer og fett
Produksjon av skipsmotorer
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Veving av tekstiler
Hotellvirksomhet
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Produksjon av andre kjemiske produkter
Engroshandel med sukker, sjokolade og drops
Bearbeiding og kons. av fisk og fiskevarer ellers
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Butikkh. m/ br. vareutv. m/ h.vekt på nærings- og nytelsesmidler
Detaljhandel Med Motorkjøretøyer
Damp- Og Varmtvanns-Forsyning
Forlegging av aviser
Distribusjon av elektrisitet
Engroshandel med fargevarer
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Agentur- og wngroshandel med motorkjøretøyer
Engrosh. med tømmer, trel., byggev. og sanitærutstyr
Fiskeoppdrett og klekkeri
Rutebiltransport
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Engroshandel mednærings- og nytelsesmidler
Hotellvirksomhet
Hav- Og kystfiske
Fiskeoppdrett og klekkeri
Rederivirksomhet
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Oppføring av bygninger
Vvs-arbeid
Utleie av egen fast eiendom
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Management-holdingselskap
Engroshandel med fisk og skalldyr
0
0
0
0
0
2175
10125
9071
0
0
0
0
0
0
0
0
1200
0
0
0
1207
0
0
500
0
0
0
0
2000
1750
0
4800
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1000
2485
2000
NæringsRapport Nr.5-2000
NORD NORGES
6
STØRSTE BEDRIFTER
Fisk - en taper
Det er spesielt interessant å se hvilke grupper
bedrifter som ligger på
toppen av de ulike
rankerings-tabellene.
Det gir klare indikasjoner over hvilke
bransjer som er i vekst
og hvilke som sliter.
Fiskeforedling var en
taperbransje i 1999 og
bransjen sliter fortsatt.
Av de 10 bedriftene som topper
taperlisten, det vil si bedrifter som
har dårligst driftsmargin, er åtte
De tjener mest
fiskeribedrifter som driver med
foredling av fisk. Dette viser med
all tydelighet hvilke problemer
bransjen sliter med. Lave kvoter
og dårlig tilgang på råvarer, er en
viktig faktor. Tilgang på russer
fisk hjelper på råstofftilgangen,
men det er likevel vanskelig å få
marginer som gir lønnsomhet for
det arbeidet som gjøres.
I det siste har i tillegg juks
med rapportering av mottatt fisk
bidratt til å svekke hele bransjens rennomé. Det kan jo være slik
at all juksingen nettopp er en
årsak til problemene.
Islendinger rømmer
Netto fortjenestemargin i prosent i 1999 av 500 største
bedriftene i Nord-Norge (Resultat etter skatt per omsatt krone)
SELSKAP
LOKALISERING
TROMS KRAFT AS
RASMUSSEN HOLDING AS
BÅTSFJORD HAVFISKESELSKAP AS
PYRAMIDEN AS
TROMSLAND AS
CHRISMA AS
LOFOTKRAFT AS
SELVÅG SENIOR AS
VESTERÅLSKRAFT NETT AS
ANDØYA RAKETTSKYTEFELT AS
FINNMARK ENERGIVERK AS
NORD TROMS KRAFTLAG AS
ALTA KRAFTLAG AL
TFDS OFFSHORE AS
AS RØDØY-LURØY KRAFTVERK
TROMS KRAFT NETT AS
NORD-SALTEN KRAFTLAG AL
VARANGER KRAFT AS
Tromsø
Napp
Båtsfjord
Tromsø
Finnsnes
Tromsø
Svolvær
Halsa
Sortland
Andenes
Alta
Storslett
Alta
Tromsø
Tjungsfjorden
Tromsø
Ulvsvåg
Krikenes
FORTJENESTE
MARGIN .
166,8
76,8
69,4
57,9
55,6
37,0
33,1
31,1
31,0
26,3
26,1
24,9
22,7
19,6
18,9
17,4
17,2
17,1
© NæringsRapport
GÅR GODT: Kraftselskapene
er en årlig vinner.
De 225 største bedriftene i Nord-Norge
N R. FIRMA
D RIFTSINNTETER
1999
1998
D RIFTSRESULTAT
1999 1998
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
114406
113162
112539
110266
109640
109393
109317
109118
108953
106938
106756
106589
105702
104414
104034
104019
103727
102625
102381
101605
100964
100883
100784
100723
98624
98432
95758
95584
94905
94755
94445
94254
93930
93832
93650
93278
93159
91701
90837
90780
89473
89243
89240
88074
87463
4097
7859
-4596
4008
14553
4084
3410
278
460
11498
4462
-2081
-669
2904
1246
-4455
1590
4357
1881
8305
33474
16496
1287
3740
2148
1506
11305
-4195
185
2961
8326
1061
6493
146
8108
9185
3263
18363
2726
-9739
897
13026
43953
3000
18346
Joh H Pettersen As
Elektro As
Aarsæther Vardø As
Nils H Nilsen As
Troms Sjøfarmer As
J M Hansen As
Leonhard Nilsen & Sønner As
Dåva As
Vanna Fiskeindustri As
Polarfeed As
Arktisk Marin As
Nikkel Og Olivin A/S
Sif Norway As
As Båtsfjordbruket
Tobø Fisk As
Gigante Sild As
Paul Arne Anthonsen As
Nikita Frisør As
As Tirb-Rutene
Skjervøy Rekeindustri As
Lofotkraft As
Senja Sjøfarm As
Gryllefjord Fryseri As
Kuraas & Sønner As
Prestfjord Seafood As
Kjell Arnesen As
Nordtrafikk As
Rana Gruber As
Euro-Pharma As
Automarin Personbiler As
Sas Royal Hotel A/S
Bilhuset As
North Export As
Vifra As
Sas Royal Hotel As
Olav Aakre As
Harstad Tidende Gruppen As
Tfds Offshore As
Seafood Vardø A/S
Hagb Kræmer As
Saltens Bilruter As
Høllalaks As
Finnmark Energiverk As
Brødr Harila Tromsø As
Viking Sjøfarm As
NæringsRapport Nr. 6-2000
31213
125667
124968
104852
70527
103704
141426
126350
135278
78281
70570
112484
159022
91554
87273
69227
89668
27602
91528
96908
101499
45966
122279
74716
53057
103572
90169
119670
6017
84638
91042
95342
65710
79816
95184
80166
87005
87396
80659
133409
81183
77029
109991
109355
32802
3857
11344
4356
3622
8016
1717
1863
14636
14271
3837
2262
-32924
256
6751
3750
-10190
1632
1240
-1209
6003
-70091
684
10952
2412
592
2766
9092
538
-134
2707
4862
941
6378
6207
8546
6050
1005
17523
3432
23895
2110
-4426
37981
3824
5971
O RD RES F/ SKATT
RSRESULTAT
1999 1998
1999 1998
4766
9000
-6109
3944
7329
4461
2909
89
46
7694
4077
-2755
-31614
2548
-937
-3001
1971
3574
1897
6293
45617
15559
321
2827
1622
260
8437
-7240
-265
1956
8394
219
6165
-77
6898
8830
5107
15988
751
-1484
-822
7195
35797
1470
18205
3534
13070
3132
2405
2205
5949
1345
14537
13995
729
2316
-33358
-351
6151
2062
-11526
1850
990
-1202
4101
-66874
-4626
9835
1529
99
1432
6722
-830
-187
1517
4828
286
6260
5905
7394
5526
-875
14844
2007
24717
470
-11116
29877
2576
5263
3542
6593
-3285
15095
5534
3369
2066
-95
33
5540
3110
-2755
-31614
1889
-682
-2177
1412
2510
1361
4519
33371
11762
407
2032
1192
159
6044
-6404
-301
1378
6004
149
4361
-56
4953
6338
3697
17979
751
1647
552
5177
23315
1036
13103
2542
9652
3132
1340
3717
4576
1345
14527
14024
524
1497
-33358
-351
4646
1499
-11526
1320
934
-1202
4051
-66928
-4452
7253
1089
99
1425
5909
1792
-187
1335
4776
58
4467
5960
7455
4009
-546
8694
2007
18716
294
-3531
18298
2523
5372
U TBYTTE
1999 1998
LOKALISERING
D AGLIG LEDER
TELEFON
V IRKSOMHET
300
1500
0
2000
0
5000
0
0
0
0
1000
0
0
500
0
0
1400
1590
0
0
16000
0
0
462
0
0
0
224
0
684
0
0
3372
0
0
0
1525
0
0
0
398
0
16300
0
0
Kvaløysletta
Bodø
Vardø
Båtsfjord
Florø
Tromsø
Risøyhamn
Hansnes
Vannvåg
Tromsø
Tromsø
Ballangen
Tromsø
Båtsfjord
Havøysund
Bodø
Harstad
Bodø
Finnsnes
Skjervøy
Svolvær
Finnsnes
Gryllefjord
Narvik
Sortland
Tromsø
Sortland
Mo I Rana
Leknes
Svolvær
Tromsø
Mo I Rana
Gjesvær
Vannvåg
Bodø
Tromsø
Harstad
Tromsø
Vardø
Tromsø
Bodø
Skrova
Alta
Tromsø
Nordfold
Steinar Johan Pettersen
Ivar Karl Jørgensen
Willy Wilhelmsen
Hagbart Henry Nilsen
Steinar H. Midtbø
Odd Erik Hansen
Malvin Meyer Nilsen
Roy Arne Pettersen
Per Åsmund Pettersen
Ole Sevald Hansen
Trond S. Mathisen
Vidkun Henriksen
Robert Ottesen
Kjell-Olaf Larsen
Tor-Bjarne Stabell
Kjell Lorentsen
Paul Arne Anthonsen
Ellen Nicolaisen
Einar Sverre Seljevoll
Per Magne Johansen
Arnt Marelius Winther
0
Oskar Herulf Høgstad
Kjell Oddmund Kuraas
0
Ketil Arnesen
Ole Lund Riber
Egil Nordvik
Jim Roger Nordly
Karl E. Aagaard-Nilsen
Lars Ola Solstad
Per Gunnar Hjorthen
0
Frank Harry Pettersen
Knut Næsvold
Jan Egil Sørbøe
Rolf Asgeir Erstad
Bjørn Kaldhol
Ole Klaudiussen
Helge Alfon Kræmer
Wilhelm G. Hunstad
Line Ellingsen
Tor Arne Pedersen
Tormod Harila
Martin Sivertsen
77665222
75503700
78989830
78983411
57751600
77665500
76148602
77747710
77748900
78458000
77601470
76928800
77612550
78985080
78424855
75552002
77040120
69143710
77852100
77760555
76067606
77851850
77856600
76924010
76110330
77663600
76111111
75198300
76080930
76074401
77600000
75127600
78475800
77749302
75524100
77686550
77018000
77648100
78987361
77663500
75509010
76066710
78443600
77679800
75776946
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Butikkhandel med elektriske og elektroniske artikler
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Fiskeoppdrett og klekkeri
Butikkh. medel. hush.app., radio og fjernsyn
Maskinentreprenør
Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Produksjon av for til husdyrhold
Rederivirksomhet
Bryting og utv. av kjem. min. og gjødselsmineraler
Engroshandel med fisk og skalldyr
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Fiskeengros, oppkjøp, pakking
Dagligvare, detalj
Frisør
Rutebiltransport
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Management-holdingselskap
Fiskeoppdrett og llekkeri
Frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr
Pølsefabrikker, -makere, røkerier
Utleie av egenfast eiendom ellers
Datamaskiner og utstyr
Transport med rutebil, sporvei og forstadsbane
Bryting av jernmalm
Management-holdingselskap
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Hotellvirksomhet
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Engroshandel med fisk og skalldyr
Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk
Hotellvirksomhet
Engroshandel med frukt og grønnsaker
Management-holdingselskap
Sjøtransport
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Management-Holdingselskap
Rutebiltransport
Fiskeoppdrett og klekkeri
Produksjon av elektrisitet
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Fiskeoppdrett og klekkeri
6000
2000
0
1000
0
2000
0
0
0
0
1664
0
0
700
0
0
1319
0
0
0
0
0
2500
462
0
0
0
0
0
360
0
0
4030
0
0
4000
1100
0
0
1500
0
0
9982
0
0
NORD NORGES
Det islandsk SIF konsernet er
blant de som har tapt stort på
engasjementet i norsk fiske industri – Eidet Fisk som topper taperlisten er ett av selskapene til
SIF. Islendingene er for øvrig i
ferd med å trekke seg ut av Norge
etter gigant tap. Samlede tap på
Norges – eventyret til islendingene er anslått il et sted mellom 50
og 100 millioner kroner og nærmere 100 enn 50. Loppa Fisk som
også er å finne på taperlisten er
også en del av SIF konsernet.
Salgsgevinster på vinnerlisten
På den annen side viser listen over
de som driver best, at det stort sett
er spesielle situasjoner som bidrar
til at bedriftene topper listen. For
det første er det salgsgevinster
som bidrar til å trekke drifts- og
fortjenestemarginene opp. Dette
7
STØRSTE BEDRIFTER
gjelder alle de tre som topper listen over de som driver best. Rasmussen Holding solgte eksempelvis eierandelen selskapet hadde i
Lofoten Trafikklag og fikk en
kjempe gevinst i 1999. Videre
solgte bedriften også andre verdipapirer som også bidro til å trekke
resultatene opp. Pyramiden og
Tromsland tjente også stort på
salgsgevinster i henholdsvis eiendom og fartøy.
Eastern kommer høyt opp på
listen gjennom regnskapstekniske forhold etter at selskapet har
leid Kobbelv for 50 år.
Ser er en på bedrifter der det
ikke ligger spesielle forhold bak
de gode tallene er det kraft/energiselskapene som driver med
best lønnsomhet. Holdingselskapet til Troms Kraft hadde
sogar høyere resultat enn omsetning. Dette skyldes gevinster og
regnskaps-tekniske forhold. I tillegg sniker en og annen lakseprodusent seg inn på listen over
de mest lønnsomme selskapene.
n
Abonnér på
NæringsRapport
De taper mest
Netto fortjenestemargin i prosent for 1999 av 500 største
bedriftene i Nord-Norge (Tap etter skatt per omsatt krone )
SELSKAP
SLITER: For
øyeblikket er
det lite penger
å tjene på foredling av fisk
LOKALISERING
EIDET FISK AS
SIF NORWAY AS
BERLEVÅG FISKEINDUSTRI AS
EASTERN NORGE SVARTISEN AS
MEHAMN FISKEINDUSTRI AS
SAMSKIP AS
VARDØFISK NORWAY AS
AARNES BÅTSFJORD AS
BERNT HANSENS EFTF AS
HR SØRVÆR SEA PRODUCTS AS
LOPPA FISK AS
JUL NØTNES AS
ARCTIC LAST OG BUSS AS
SKJERVØYFISK AS
DÅFJORD LAKS AS
ELVENES TRANSPORT & MASKIN AS
RANA GRUBER AS
TROMS KRAFT PRODUKSJON AS
Tromsø
Tromsø
Berlevåg
Bodø
Mehamn
Bodø
Vardø
Båtsfjord
Sommarøy
Sørvær
Tromsø
Stokmarknes
Svolvær
Skjervøy
Tromsø
Elvenes
Mo i Rana
Tromsø
FORTJENESTE
MARGIN .
-35,3
-29,9
-28,9
-23,0
-22,8
-21,5
-20,7
-20,2
-16,1
-11,5
-11,3
-10,7
-9,5
-9,4
-9,0
-7,2
-6,7
-6,6
© NæringsRapport
De 225 største bedriftene i Nord-Norge
N R. FIRMA
D RIFTSINNTETER
1999
1998
D RIFTSRESULTAT
1999 1998
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
87073
86519
86266
86153
85928
85114
83293
83191
83107
82899
82786
81726
81610
81430
80966
80827
79756
79375
79153
78567
78498
78026
77544
77132
76730
76690
76349
76284
75150
73493
72703
72051
71900
70841
70528
70103
69875
69771
69645
68578
68195
68048
68028
67958
67820
2061
9161
7988
470
388
-1223
2653
8741
965
15975
-7
8270
-3104
-7389
8693
-6292
993
-5
285
-536
1076
-6329
1257
-51
521
911
2022
-3524
1000
-226
4152
3161
484
2592
24011
4966
7272
1889
495
13344
1302
2523
11900
1273
1188
Norsk Inst. for fiskeri og havbruksf.
Uni-Bygg As
Balder Utbygging As
Byggtorget As
E A Smith Harstad As
Kaarbøverkstedet As
Lofotentreprenør A/S
Torris Products Ltd As
Arne Johnsens Bilverksted As
Torgnes Fiskefarm As
Modolv Sjøset Pelagic As
Øijord & Aanes Entrprenr.forr. As
Malmtrafikk As
Gunnar Klo As
Gigante Fiskekroken As
Loppa Fisk As
Jakhelln Bil As
Julius Jakhelln As
Arbor-Trading As
Odd Berg As
Torleif Steiro As
Arctic Last Og Buss As
Norsk Marmor As
Multimaskin As
Forsølfisk As
Bodø Bil As
Widding Bil As
Nordlands Framtid As
Jan Tore Sørensen As
A/S Bindalsbruket
Mo Industritransport As
Sortland Entreprenør As
Byggspesialisten As
Rapp Bomek As
Nord-Salten Kraftlag Al
Johs. H. Giæver A/S
Rana Trevarefabrikk As
Alsvåg Fiskeprodukter As
Benjamin Jensen As
Elkem Tana As
Brødrene Harila As
Asbjørn Pedersen Engros As
Voldens Fiskeoppdrett As
Rema 1000 Ranenget
Polar Gruppen As
83166
87717
19424
81621
68258
78872
90725
87672
90989
15910
84184
78737
91859
130470
64449
75359
85485
86574
85852
63110
80145
117985
67367
70985
80677
83236
66940
77267
73581
81651
75437
63976
85783
79321
74435
54850
69350
73736
119422
63140
63150
59917
55134
67179
1267
1930
-2323
1096
1984
795
2327
8686
1696
2622
4414
5881
612
2054
7199
2432
980
-236
-227
2656
2019
720
5429
5356
3149
2207
2200
-114
900
1413
675
1572
2467
4119
29069
4816
7130
501
1008
12866
815
2570
1765
373
O RD RES F/ SKATT
RSRESULTAT
1999 1998
1999 1998
3652
9399
5017
554
211
-2569
2681
3401
76
12483
-3875
3588
-3613
-6933
8083
-9339
341
-1133
662
12077
1663
-9739
490
-10
-843
-827
1560
-4417
1181
-172
1492
3191
-1521
3009
16927
2059
9026
1657
485
15345
1358
2508
7075
1476
-700
3036
1948
-5034
1182
1605
83
2481
3940
592
-67
1133
3208
-147
1391
6544
1474
234
-1021
239
1275
2090
-2045
3736
5691
2456
637
1681
-1534
1083
1349
-1896
1601
1100
4937
21088
3272
6473
600
952
14176
-199
2479
1969
-897
3652 3122
12301 1479
3604 -3636
391
809
138
1087
-1877
83
1928 1784
2444 9540
37
527
9078
-67
-3875 1133
2527 3064
-2363 -131
-3515 939
5812 6544
-9095 1470
1816
199
-834
-969
477
168
9708 1885
1205 2914
-7389 -2045
352
4087
97
4806
-491 1768
-630
457
263
1499
-3209 -1534
842
806
-161
966
-221 -1896
2298 1476
-1101 760
2139 4831
12130 16255
1914 1979
7559 4376
1223
454
345
686
11011 9909
1067 -685
1644 1610
5105
1051 1339
-532
-897
U TBYTTE
1999 1998
LOKALISERING
0
0
0
0
0
0
900
0
0
8200
0
290
0
0
0
0
0
0
0
1000
600
0
0
369
0
0
0
0
0
86
0
0
0
0
0
300
300
300
89
10000
1000
1644
3315
1048
0
Tromsø
Ola Rasmus Valvåg
Harstad
Kåre Dale
Tromsø
John Arne Johnsen
Vadsø
Jon Harald Oldernes
Harstad
Bjørnar Dragøy
Harstad
Jan Oddvar Olsen
Leknes
Alf Lie
Halsa
Einar Arne Torrissen
Harstad
Jan Alfons Johnsen
Brønnøysund Arnfinn Torgnes
Træna
Geir Anders Sjøset
Grubhei
Odd Steinar Pedersen
Narvik
Halvdan A. Eliassen
Myre
Gunnar Henry Jarl Klo
Bodø
Johan E. Andreassen
Tromsø
Björgvin Gestsson
Bodø
Morten Chr. Jakhelln
Bodø
Carl Johan Jakhelln
Hattfjelldal
Anders K. Jarmund
Tromsø
Tore O. Andreassen
Sortland
Terje Steiro
Svolvær
Svein Erik Drechsler
Elnesvågen
Stein Sturla Steinsvik
Mo I Rana
Atle Arctander
Hammerfest
Ketil Johnsen
Bodø
Tony Gunnar Pedersen
Tromsø
Jan Arne Martinsen
Bodø
Thor Olav Woje
Tromsø
Jan Tore Sørensen
Terråk
Bjørn Inge Sørhøy
Mo I Rana
Nils Harald Øyjord
Sortland
Helge Edvin Jensen
Brønnøysund Walter Kristian Monsen
Bodø
Geir Thuv
Ulvsvåg
Asbjørn E J Hansen
Havnnes
Einar Giæver
Hemnesberget Odd Erik Larsen
Alsvåg
Torstein Jarl Karlsen
Napp
Jørn Arne Benjaminsen
Tana
Rune Martinussen
Vestre Jakobselv Dag Håkon Evjen
Harstad
Jørn Knut Johansen
Alta
Håkon Volden
Selfors
Torild Normann
Rognan
Jørn Hermann Johansen
0
400
0
0
120
0
900
0
250
0
0
135
0
0
0
0
0
0
0
1000
3500
0
0
0
500
250
0
0
805
86
0
0
304
0
0
300
300
139
500
5000
1600
2000
600
0
D AGLIG LEDER
TELEFON
V IRKSOMHET
77629000
77002300
77662020
78942090
77057400
77043020
76054100
75750620
77018600
75007350
75095700
75120700
76923800
76133402
75751370
76122286
75521070
75505900
75184026
77621550
76111950
76067500
75024407
75135400
78407110
75507300
77679400
75505000
77602670
75034800
75136900
76111250
75009700
75591600
75771000
77764400
75190400
76131285
76094900
78926140
78954560
77002240
78449595
75150666
75691810
Forskning og utviklingsarbeid
Oppf. av bygninger og andre konstruksjoner
Produksjon av monteringsferdige hus
Butikkhandel med trelast
Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted
Bygging og rep. av skip og skrog over 100 bruttotonn
Oppf. av bygninger og andre konstruksjoner
Fiskeoppdrett og klekkeri
Detaljhandel Med Motorkjøretøyer
Fiskeoppdrett og klekkeri
Engroshandel med fisk og skalldyr
Maskinentreprenør
Jernbanetransport
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Engrosh. med jernv., rørl.-artikler og oppvarmingsutstyr
Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted
Sjøfart og kysttrafikk
Butikkhandel med fargevarer
Agentur- og engroshandel med motorkjøretøyer
Bryting av kalkstein, gips og kritt
Mekanisk verksted
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Forlegging av aviser
Dagligvare, detalj
Produksjon av bygningsartikler
Godstransport på vei
Oppføring av bygninger
Oppf. av bygninger og andre konstruksjoner
Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Fiskeengros, oppkjøp, pakking
Produksjon av bygningsartikler
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Engroshandel med fisk og skalldyr
Annen bryting og utvinning
Management-holdingselskap
Engrosh. med br. utvalg av nær.- og nytelsesmidler
Fiskeoppdrett og klekkeri
Dagligvare, detalj
Produksjon av plastemballasje
NæringsRapport Nr.6-2000
NORD NORGES
8
STØRSTE BEDRIFTER
Eierne tar mer
Når det går godt tar
eierne gjerne ut mer
penger fra selskapene. Det skjedde
også i Nord-Norge
der eierne av de 500
største bedriftene tok
ut til sammen 676
millioner kroner i
utbytte. Penger de
fikk utbetalt i år
2000.
Utbytteutbetalingene gikk opp
med 14,9 prosent sammenliknet
med året før da eierne tok ut 588
millioner kroner. Det overrasker
neppe mange at listen helt domineres av banker og kraftselskaper.
Kraftselskapene har stort sett fattige kommuner eller fylkes-
kommuner som eiere. Disse
benytter anledningen til å spe på
en slunken lommebok med så
store utbytter som mulig fra eierandelene i kraftselskaper. Det som
er betenkelig med dette er at
utbyttefastsettelsen skjer ut fra
eiernes behov for midler. Norm-
Utbytte toppen
GA MEST: Det ble betalt ut 110 millioner kroner til grunnfondsbevis
eierne i Sparebank1 Nord-Norge.
Utbytte i 1000 NOK for 1999 av 500 største bedriftene i Nord-Norge
SELSKAP
LOKALISERING
SPAREBANK1 NORD NORGE
NORDLANDSBANKEN ASA
NORDKRAFT AS
HELGELAND KRAFTLAG A/L
AS SALTEN KRAFTSAMBAND
L A MEYER HOLDING AS
TROMS KRAFT AS
FORBRUKERSAMVIRKET NORD
FINNMARK ENERGIVERK AS
LOFOTKRAFT AS
TFDS ASA
NORSK JERN EIENDOM AS
VARANGER KRAFT AS
FJORD SEAFOOD ASA
HÅLOGALAND KRAFT AS
OVDS ASA
BODØ ENERGI AS
ELKEM TANA AS
SEAFARM INVEST AS
SAMBO - SAMVIRKELAGET
alt ville utbytte bli bestemt også
ut fra hva som er best for kraftselskapet det dreier seg om
og/eller ut fra en strategi for
hvordan en skal utvikle kraftselskapet fremover. Kommunene
opptrer på denne måten verre enn
det noen super kapitalist ville
gjort. n
U TBYTTE
Tromsø
110000
Bodø
68379
Storjod
40000
Mosjøen
23244
Fauske
22736
Mo i Rana
20340
Tromsø
20000
Bodø
16635
Alta
16300
Svolvær
16000
Tromsø
15581
Mosjøen
15000
Kirkenes
15000
Sortland
14068
Harstad
12250
Narvik
11090
Bodø
10000
Tana
10000
Lovund
9931
Bodø
9103
© NæringsRapport
NæringsRapport
holder deg
informert om
Nord-Norge.
Nyttig
informasjon
for kun
kr. 400,- pr. år.
Bli abonnent
du også
De 225 største bedriftene i Nord-Norge
N R. FIRMA
D RIFTSINNTETER
1999
1998
D RIFTSRESULTAT
1999 1998
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
67706
67271
66993
66946
66374
66263
66155
65952
65813
65653
65153
65020
64926
64899
64876
64859
64824
64673
63994
63906
63853
63692
63610
63028
63006
62625
62515
62386
62350
61622
61566
61562
61335
61115
60753
60643
60627
59628
59535
59525
59243
58906
58257
57971
57942
6682
6165
1645
1343
-786
867
1542
998
4169
3625
15058 10129
1159
1801
16396 19710
-1056
-696
-3471
566
-2257
-5401
6556
10374 3192
-3925
920
4546
1983
-475
1070
6382 -26100
1436
1013
291
328
11522 11160
614
2294
55831 10271
48761 4254
-1409
-240
1227
1706
6700 14743
-75
454
2845
2251
-11934 6862
-376
3502
2321
1485
5088
1590
6589
6952
4933
2430
4618 10277
795
1055
2174
2922
1910
12370 8902
-383
8095
-712
-1916
1883
2110
-2864 -2685
7685
6935
652
448
Olaf Olsens Snekkerfabrikk As
Tromsø Trevare As
Rica Ishavshotel Tromsø As
Lians Caravan & Fritid As
Hepro As
Hydro Seafood Bolga As
Alta Motor As
Alta Kraftlag Al
Hammerfest Industrifiske As
Norfish As
Nettbuss Helgeland As
Skjervøyfisk As
Balder Sjøfarm As
As Sjøbruk
Troms Stamfiskstasjon As
Saltdal Samvirkelag
Altinex Asa
Brødr Harila Alta As
Media Nor As
Båtsfjord Havfiskeselskap As
Antonsen & Krutå As
Pyramiden As
Tromsland As
Aarsæther Supply As
Arbor-Eiendom As
Framnes Fiskeindustri As
Horns Slakteri As
Nova Sea As
Berlevåg Fiskeindustri As
Brødrene Karlsen As
Tromsø Bilpartner As
Bodø Industri As
Nordasfalt As
Nordbohus Bodø As
Nordlaks Oppdrett As
Lofoten Fisk As
Tromsø Skipsverft As
Fokus Bil As
Vesterålskraft Nett As
As Andenes Havfiskeselskap
As Tirb Bilservice
Reidar Wulfsberg As
Rica Hotel Hammerfest A/S
As Fauske Lysverk
Fagerthun Bil As
NæringsRapport Nr. 6-2000
73869
45538
64051
48122
57215
61144
75014
86090
57580
60826
66810
23319
76764
25731
81456
70080
76131
65909
64382
66679
19148
21751
120095
95919
63766
52414
61441
66399
86035
49250
59972
57578
31327
63977
87968
62634
54243
64404
72459
60249
54785
68882
69187
O RD RES F/ SKATT
RSRESULTAT
1999 1998
1999 1998
8553
1144
-694
1625
4572
14424
1398
19836
-1056
-3777
-1677
-8454
10300
-3293
3115
-960
4158
340
584
8697
340
51258
49152
-1457
-502
7837
-220
2115
-18080
3516
1362
2515
6178
4249
3664
580
2391
2904
22062
1413
-722
2082
-2755
10372
224
7586
574
961
1081
2582
9107
1891
21902
-696
-4115
5543
3186
-145
-1841
726
-28669
-64
534
11754
2106
4552
3419
-99
129
17661
338
1660
6064
2805
834
-655
6379
2274
8846
434
1951
9871
2595
-1931
2316
-2582
8478
-276
6059
824
-512
1155
3256
10413
1006
14985
-760
-3777
-1349
-6085
7411
-1732
2256
-361
4158
241
124
44379
213
36854
35389
-1051
-361
5825
-159
1769
-17991
4069
844
2436
4421
3103
2677
416
1714
2088
18479
993
-722
1531
-1987
5741
152
5299
398
684
713
1825
6552
1442
17291
-501
-1539
4114
2293
-145
-1841
827
-28669
-57
185
12678
1578
3273
1769
-99
20
12813
243
1845
5502
2758
581
-1754
4566
1981
7844
291
1298
7637
1856
-1934
2227
-2582
5528
-261
U TBYTTE
1999 1998
LOKALISERING
D AGLIG LEDER
TELEFON
V IRKSOMHET
2000 2000
0
0
0
0
1000 600
500
756
0
0
0
1250
0
0
35
35
0
0
0
0
900
0
0
0
0
0
0
501
546
0
0
0
0
0
0
950
0
400
150
1500 600
5000 1600
0
0
0
0
3000 10000
0
240
0
916
0
0
300
500
800
580
0
0
3000 2500
1978 1500
0
0
0
0
0
2250 1000
5000 2000
632
527
0
0
0
0
0
0
5000 2500
0
0
Grubhei
Tromsø
Tromsø
Bardufoss
Rognan
Bolga
Alta
Alta
Hammerfest
Tromsø
Mosjøen
Skjervøy
Nordfold
Bø I Vesterålen
Stonglandseidet
Rognan
Harstad
Alta
Bodø
Ålesund
Mo I Rana
Tromsø
Finnsnes
Ålesund
Hattfjelldal
Andenes
Leknes
Lovund
Berlevåg
Husøy I Senja
Tromsø
Bodø
Bodø
Bodø
Stokmarknes
Ballstad
Tromsø
Tromsø
Sortland
Andenes
Finnsnes
Mo I Rana
Hammerfest
Fauske
Narvik
Edel Lønnum
0
Fredrik Utheim
Arild Lian
Per Arne Amundsen
Yngve Myhre
Rolf Gunvald Pedersen
Tor Emaus
Jan Audun Fredriksen
Stig Inge Johansen
Arve Lein
Ingolf Johan Skallebø
Martin Sivertsen
Jon Aanesen
Jonny Nikolaisen
Ludvig Alfred Olsen
Nils Olav Digre
Odd Inge Harila
Oddleif Hågensen
Einar Dag Standal
Asgeir Krutå
Kjell Pettersen
Svein-Tore Jørgensen
Jan Roger Eriksen
Bjørn Michael Jarmund
Rolf Eliot Røsnes
Ernst Kay Horn
Torleif Arne Olaisen
Kjell Arne Andersen
Roar Karlsen
Frank Otto Gjerdrum
Claus Arvid Johansen
Ove Gunnar Andreassen
Hans Beyer
Tor Anders Elvegård
Rune Simon Stokvold
Åge Jonny Hansen
Inge Sjøvik
Willy Max Bowitz
Arnljot Haugen
Jan Terje Jakobsen
Johan Erik Wulfsberg
Ørjan Ketil Bock
Hans Henrik Holmvik
Thor Fagerthun
75124800
77606760
77666400
77830630
75694700
75751080
78444050
78450900
78412411
77648730
75119750
77777555
75776020
76114660
77854697
75681000
77059300
78445606
75505170
70126770
75126500
77602050
77845635
70118600
75185000
76141311
76080801
75094606
78982880
77851300
77677900
75542100
75584750
75582260
76118100
76088220
77662610
77607676
76112500
76115550
77852100
75127500
78411333
75600100
76965000
Produksjon av bygningsartikler
Butikkh. med byggevarer ikke nevnt annet sted
Hotellvirksomhet
Camping og biltilhengere
Produksjon av sittemøbler
Produksjon av matfisk og skalldyr
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Sjøfart og kysttrafikk
Engroshandel med fisk og skalldyr
Rutebiltransport
Hav- og kystfiske
Fiskeoppdrett og klekkeri
Fiskeengros, oppkjøp, pakking
Fiskeoppdrett og klekkeri
Butikkh. med br. vareutv. med h.vekt på nær. og .nytelsesm.
Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Annonseekspedisjon
Hav- og kystfiske
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Omsetning og drift av egen fast eiendom
Rederivirksomhet
Fiskeengros, oppkjøp, pakking
Prod. av finer,lamelltre, spon-, fiber- og andre plater av tre
Fiskeengros, oppkjøp, pakking
Slakting og produksjon av kjøtt
Fiskeoppdrett og klekkeri
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
Engroshandel med fisk og skalldyr
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Sosialtjenester utenfor institusjon ellers
Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg
Oppføring av bygninger
Fiskeoppdrett og klekkeri
Engroshandel med fisk og skalldyr
Bygging og rep. av skip og skrog over 100 bruttotonn
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Management-holdingselskap
Management-holdingselskap
Detaljhandel med motorkjøretøyer
Butikkh. med bredt utv. av jernv.,fargev.og andre byggevarer
Hotellvirksomhet
Produksjon og distribusjon av elektrisitet
Detaljhandel med motorkjøretøyer
NORD NORGES
9
STØRSTE BEDRIFTER
Roger Rasmussen:
En vinner
Rasmussen Holding
topper suverent listen
over vinnere i våre
rankingtabeller.
- Det som ga en topp i 1999 var
salg av flere aksjeposter , sier Roger Rasmussen til NæringsRapport.
– Vi solgte våre 60 prosent i Lofoten Trafikklag med en hyggelig
gevinst. Videre ble andeler i flere
fond også solgt.
Til daglig leder Roger Rasmussen godsvirksomhetene til
Nordtrafikk gruppen. Dette var en
jobb han har hatt etter at Lofoten
Trafikklag ble overtatt av Nordtrafikk. Hva han fikk for eierandelen vil verken han eller ledelsen i Nordtrafikk ut med. Begge
parter virker fornøyd med handelen som er gjort.
- Jeg kan si at summen på 35
millioner kroner som har stått enkelte steder er feil, sier Rasmussen.
Dette er imidlertid bare en liten del av det han driver med. I tillegg eier han Rasmussen Holding.
I dette selskapet finnes det en rekke
mindre virksomheter samt store
summer som er investert i ulike
fond og verdipapirer.
betegnes som sikre rentebærende
papirer eller i ulike fond med
begrenset risiko.
- Jeg ser helst at jeg kan være
med på å utvikle næringslivet
her i Lofoten, sier Roger Rasmussen. - Vi har investert i
Lofoten Golf og Napp Fisk for å
bidra til at det lokale næringslivet skal kunne overleve og
utvikle seg. Jeg var i sin tid redd
for at de som konkurrerte om å
overta Napp Fisk ville gjøre dette
for å legge ned virksomheten.
Det ønsket ikke jeg skulle skje.
Om kort tid vil et topp moderne
mottak stå klart.
Flere av virksomhetene Roger Rasmussen har kjøpt seg inn i
har vært i krisesituasjoner der han
har kommet med hardt tiltrengt
kapital. Senere har han kunnet
selge med god gevinst. Dette gjelder eksempelvis for eierandelen i
Lofoten Trafikklag som nå er blitt
en del av Nordtrafikk gruppen.
Gir ikke råd – gir råd likevel
Roger Rasmussen lar seg ikke
Ramussen Holding i tall (i MNOK)
I porteføljen til Rasmussen
Holding finner en;
- Lofoten Terminalen som er eid
100 prosent. Dette selskapet har
driftansvaret for Lofoten sentralfryseri. Årlig omsetninger mellom 5 og 6 millioner kroner.
- Rasmussen Holding eier for øvrig
52 prosent av Lofoten Sentralfryseri.
- Napp Fisk er eid 100 prosent og
vil i løpet av januar åpne et nytt
og topp moderne fiskerimottak i
Napp. Det er investert i overkant
av 20 millioner kroner i mottaket.
- Rasmussen Anlegg som er et
heleid entreprenørselskap. Årlig
omsetning er på mellom 5 og 6
millioner kroner.
- 20 prosent av Lofoten Golf
- 40 prosent i et kystfiskefartøy
- Diverse investeringer i fond og
verdipapirer. Roger Rasmussen
er eksempelvis den 10. største
eieren av grunnfondsbevis i
Sparebak1 Nord-Norge. Eierandelen i disse grunnfondsbevisene
ga alene utbytte på vel 2 millioner kroner.
Det er med et nødskrik Rasmussen Holding kommer med på
våre oversikter. Selskapet lå på
494. plass målt etter omsetning i
Nord-Norge.
Satser lokalt
Millioner av kroner i banken til
tross, Roger Rasmussen har et
meget edruelig forhold til pengene
han og hans familie disponerer.
Formuen er plassert i det som
imponere over finans og aksje
meglere i Oslo.
Jeg har fra min utpost her i
Lofoten gjort bedre investeringer
der jeg har tatt selvstendige beslutninger enn jeg ville gjort basert på
råden fra meglere, sier Rasmussen.
Kan du gi noen gode råd til
våre lesere om hvor de skal plassere pengene sine i disse turbulente
tider på verdens børser?
- Jeg gir ikke anbefalinger, sier
Rasmussen.
Etter litt tid sier han imidlertid.
- Det er spesielt to papirer jeg
finner interessante på Oslo Børs.
Det ene er Sparebanken Nor.
Denne banken blir den første sparebanken som vil bli omgjort til
aksjeselskap. Det vil i neste
omgang bety større interesse fra
utlandske investorer som i dag har
problemer med å forstå hva grunnfondsbevis er. Dernest finner jeg
Orkla som en rimelig aksje det er
verd å plassere noe penger i. n
Omsetning
Driftsresultat
Resultat før skatt
Årsresultat
1999
33,4
33,3
34,4
25,7
1998
0,15
0,05
0,7
0,7
IMPONERENDE: Det er Roger Rasmussen har fått til fra sitt tilholdsted i
Napp er imponerende.
De som øker mest i Nord-Norge
Vekst i omsetningen av de 500 største bedriftene i Nord-Norge
i prosent fra 1998 til 1999
SELSKAP
RASMUSSEN HOLDING AS
EURO-PHARMA AS
EASTERN NORGE SVARTISEN AS
PRIMA NOR AS
MYRE HAVFISKE AS
AS OPPEGAARD & MOE
EUROSPAR BODØ AS
BLOMSØ HAVBRUK AS
SEAFOOD SERVICE AS
HERØY SJØFARM AS
KURAAS AS
TORGNES FISKEFARM AS
SELØY SJØFARM AS
BALDER UTBYGGING AS
BRØDR. JOHANSEN BILVERKST. AS
NORDKAPP SJØFARM AS
NIKITA FRISØR AS
JOH H PETTERSEN AS
PYRAMIDEN AS
LOKALISERING
Napp
Leknes
Bodø
Tromsø
Myre
Tromsø
Bodø
Leirfjord
Tromsø
Herøy
Narvik
Brønnøysund
Herøy
Tromsø
Bodø
Honningsvåg
Bodø
Kvaløysletta
Tromsø
V EKST I %
22164,0
1477,3
1444,6
1220,4
1142,3
1081,3
491,0
474,3
450,1
430,7
422,2
421,0
399,9
344,1
331,8
306,0
271,8
266,5
232,6
© NæringsRapport
Nord-norske konsern med omsetning over 60 mill.kroner
FIRMANAVN
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
Norges Råfisklag
Sparebank 1 nord-norge
Nordlandsbanken Asa
Ofotens Og Vesteraalens Dampskibsselsk. Asa
Troms Fylkes Dampskibsselskap Asa
Gadus As
Torghatten Trafikkselskap Asa
Troms Kraft As
Asko Nord As
Nordic Sea Holding As
As Salten Kraftsamband
North Cape Minerals As
Fjord Seafood Asa
Bernhard Wedding As
Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap As
Scanfish Holding As
Dåfjord Laks As
Wigo As
Helgelandske As
Atlantis Group As
Rapp Marine As
Myregruppen As
Uniprawns As
Hr Sea Products Group As
Ludwig Mack As
Norfra As
Harstad Tidende Gruppen As
Bjørn-Gruppen As
Varanger Kraft As
Hålogaland Kraft As
Langøen As
Brødrene Harila As
Gigante Holding As
Aarsæther Båtsfjord As
Per Strand As
As Tirb
O MSETNING
1999
D RIFTSRES.
1999
FflR SKATT
O RD
RESULTAT
6640002
2503000
2047265
1385590
1336488
914022
777419
741892
693491
643000
551101
460774
434537
391524
383438
379545
372472
359163
353932
351344
338239
334769
311690
307620
297305
278019
271715
262465
258308
256853
250962
237402
231679
229700
226400
225474
14487
400000
293614
94958
102159
78149
87972
142844
9669
-29000
91044
92885
79954
-2602
16828
2548
-11636
10569
19867
17202
17974
-11359
27125
5288
28727
8946
-3001
17087
42097
36954
21931
8955
11963
15207
15628
13468
53127
400000
293614
65900
98271
66665
56566
112623
5664
-47400
75775
97465
57792
-10104
16672
-2000
-27908
-16679
9402
-308
18076
-7529
31713
-4222
22895
5949
-1576
14163
55897
29303
18931
1967
8151
9599
15845
12620
37252
294000
217165
53239
71606
50616
30641
82942
867
-44400
49463
71796
41820
-8776
6757
-821
-23384
-12990
6752
-4285
12213
-7553
23515
-3117
19909
4373
-3638
10147
39889
23153
13699
1081
6165
45426
11463
8572
RES
RS-
SUM
EGEN -
EIENDELER
KAPITAL
637319
356657
28629000 1853000
21598635 1260459
2278877 609832
2087176 531014
750977
176686
941893
150546
3368370 2052876
247017
88640
636600
101500
1292083 688929
543171
354886
547508
179155
333627
39861
330012
111965
64187
6521
558917
84316
460451
94052
321426
80674
321667
23999
223307
64018
193440
-3048
202326
72036
190789
22278
417427
206409
95006
20087
235432
85544
223703
54162
898228
532031
1084364 460000
359198
15561
137607
18120
187275
33313
305708
73488
104726
43651
212977
111149
K OMMENTAR
Holdingsselskapet til Nergård gruppen
Kinnarps Gruppen
Del av Pettersen gruupen, overtatt av Roy Arne Pettersen
Eier og driver Finnfjord smelteverk
Overtatt av Fjord seafood per 2000
Eies av Nordic Sea Holding
Schibsted eier vel 40 %
Eier Nordtrafikk gruppen
Toyota forhandler
Domstein er i ferd å overta sildeproduksjonen i Bodø
Eid av Westfish i Ålesund
Driver Byggmakker i Harstad
NæringsRapport Nr.6-2000
NORD-NORGES
10
STØRSTE BEDRIFTER
Tall og tull i Brønnøysund
Hvert år er alle norske selskaper pålagt
å sende inn sine årsrapporter og årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Men det er
store mangler og mye
meningløs informasjon som havner i
arkivene. Og vi lurer
på hvilken nytte villedende informasjon
har?
Det er et møysommelig arbeid
hvert år å lageoversikt over de
største bedriftene i Nord-Norge.
Til dette arbeidet baserer vi oss
i det alt vesentligste på informasjon som selskapene sender inn
til Brønnøysund-registrene.
Men disse registrene gir ikke
alltid det offentlige det innsyn
i norsk næringsliv og i enkelt
selskaper som er intensjonen
bak opprettelsen av registrene.
noe de etter norsk lov er
pålagt, sier Andres Rønningen
hos Dun & Bradstreet som er
Nærings-Rapports samarbeidspartner ved utarbeidelsen av tabellmaterialet i denne utgaven av
NæringsRapport. – Det er derfor vanskelig å lage meningsfulle oversikt over utviklingen
lederlønningene i stor skala basert på Brønnøysund materiale.
Eksempel 1
- Vel 40 prosent av alle selskapene som sender inn
informasjon oppgir ikke daglig leders lønn og godtgjørelse,
Eksempel 2
For egen del vil vi påpeke at det
hersker full forvirring om hva
de enkelte selskapene sender inn
av informasjon vedrørende
antall ansatte. Eksemplene nedenunder sier i grunn det meste:
de etter vår oppfatning ikke
burde. Vi har likevel tatt dem
med for å illustrere nettopp
mangelen i Brønnøysund-
registrene. n
De grådigste eierne
Utbytte i prosent av overskudd etter skatt for 1999
av 500 største bedriftene i Nord-Norge
Selskap
SELSKAP
LOKALISERING
NARVIK ENERGI AS
BILSENTER AS
HAVNA SERVICE AS
MULTIMASKIN AS
PER GUNNAR ELLEFSEN AS
ROAR OLSEN AS
SAMA MAT AS
STORMYRA BILISTSENTER AS
ANTONSEN & KRUTÅ AS
TVERLANDET VEISERVICE AS
NORDKRAFT AS
BAKEHUSET AS
YNGVE STEIRO AS
BYGG - GROS AS
RUNE NILSEN AS
J M HANSEN AS
HR TROMSØ SEA PRODUCTS AS
U TBYTTE
Narvik
Storkmarknes
Sortland
Mo i Rana
Harstad
Tromsø
Harstad
Bodø
Mo i Rana
Tverlandet
Storjord
Tromsø
Sortland
Brønnøysund
Narvik
Tromsø
Tromsø
%
AV OVERSK .
556,8
485,4
485,1
380,4
301,0
285,7
239,0
208,3
187,8
177,6
173,7
173,3
170,4
165,8
161,0
148,4
148,3
I
Ant.ans.rapp
Br.øysund
OVDS
69
TFDS
876
Troms Kraft
52
Konsern?
Helgeland Kr.lag 266
Faktisk ant.
ansatte
1270
1077
386
290
I Norge er antallet konsern er
gått ned fra over 10.000 i 1998
til vel 3.500 i 1999. Likevel er
det mye dobbelt regning av konserner. I oversikten basert kun
på Brønnøysund-registrene vil
Rapp-gruppen eksempelvis
være registrert med to nærmest
identiske konsern. Som det
fremgår av vår tabell over de
største nord-norske konsernene
blir delkonsern i Westfish gruppen fra Ålesund regnet med, noe
FORVIRRER: I OVDS årsberetning er antall ansatte i konsernet oppgitt til
1.270. I Brønnøysund er tilsvarende tall oppgitt til 69.
© NæringsRapport
Nord-norske konsern med omsetning over 60 mill.kroner
FIRMANAVN
Dyno Nobel leverer et komplett spekter av sprengstoff, lade- og tennsystemer samt nødvendig tilbehør for fjellsprengning. Vi arbeider kontinuerlig for å kunne tilby optimale løsninger for fjellsprengningsbransjen.
Ingeniørene i Teknisk Avdeling bistår daglig våre kunder med tekniske
konsultasjoner. I dette arbeidet inngår bl.a.veiledning i bruk og valg av
produkter, utarbeidelse av salve- og tennplaner, retningskontroll av borehull og rystelsesmålinger. Det nære samarbeidet med kundene skaper
engasjement. Vår kunnskap står til din disposisjon.
Dyno Nobel Europe
Marked Norge
Postboks 614, 3412 Lierstranda
Tlf: 32 22 80 00, Fax: 32 22 81 83
NæringsRapport Nr. 6-2000
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
Fiskeprodusentenes Fellessalg As
Teknisk Bureau Engros As
Refa Holding As
Seafarm Invest As
Hagb Kræmer As
Storbukt Fiskeindustri As
Sif Norway As
Follalaks Holding As
Norsk Jern Eiendom As
M.Nordvik A/S
Dagligvare Gruppen Tromsø As
Aarsæther Kjøllefjord As
Øijord & Aanes As
Saltens Bilruter As
As Tromsø Automobilcomp. - As Taco
Elektro As
Se Eiendom As
Nord Norsk Hotelldrift As
M C Jakhelln As
Nordic-Hotellene As
Harstad Skipsindustri As
Cetho Eiendom As
Norut Gruppen As
Bladet Nordlys As
Leonh. Nilsen & Sønner - Eiendom As
Tromsbuss As
Narvik Energi As
Lofotkraft As
Joh Løvold As
Rana Invest A/S
Miras As
Nordnorsk Sjømat As
Aarsæther Vardø As
Kjell Arnesen As
Rana Gruber As
O MSETNING
1999
D RIFTSRES.
1999
SUM
EGEN -
FflR SKATT
O RD
RESULTAT
EIENDELER
KAPITAL
225055
207331
204625
201916
201710
200317
197852
193468
190593
187288
187248
183027
167293
159019
158779
153797
151949
150910
144173
143570
143053
138857
137964
137922
129869
126180
125039
123957
123955
122524
122326
122102
120068
114588
112296
348
5577
2702
47044
765
4860
-23206
45207
36529
4276
-2091
-26
16385
2626
10819
8219
9744
19666
4316
8346
4316
7307
2821
15666
6504
5487
12403
38111
2467
-5124
-2478
8445
-3724
1611
-4685
1227
2057
-3796
43709
-2727
596
-32657
45860
42275
1214
-5564
-8947
7133
-2239
3798
9591
7040
18350
2212
2285
5949
1676
5499
17251
3747
2442
1067
48644
-660
6514
-1978
-5083
-5738
29
-7962
876
1559
7177
29824
1451
408
-31613
32661
30267
812
-7962
-6014
3366
552
2454
7299
5065
13172
3131
1752
7501
1087
3522
12252
2407
1966
864
36741
-756
5777
-988
-3031
-3035
-9
-7176
17344
59340
187663
194461
246751
66118
117905
243644
361219
59400
55441
144808
194387
145936
163098
81048
78337
209061
54940
176341
73979
78376
84894
92505
77380
118719
417332
634159
75644
181647
75384
280642
54784
44712
102529
12619
1298
64080
65853
80182
16310
-7641
96760
307846
4120
-6843
16993
33039
46974
20792
46453
13149
49722
8784
17783
17140
7480
35207
50384
16005
35383
141912
517122
7521
134655
33678
5336
12749
2191
41159
RES
RS-
K OMMENTAR
Merchedes forhandler
Nylig fusj. m/ Helgeland Holding
Toyta forhandler
Eid av Westfish i Ålesund
Volvo forha.og eiend.drift
Volvo forhandler
Eid av Westfish i Ålesund
NORD-NORGES
11
STØRSTE BEDRIFTER
Øremerkede SND midler:
Mest til Nord-Norge
SND gir milliardstøtte til utviklingen av norsk næringsliv – en vesentlig del av midlene er øremerket til
distriktsutviklingsformål. Av en total ramme inneværende år 2000 på 4,8 milliarder kroner er mellom 20 og
25 prosent øremerket.
Mottakertoppen av øremerkede distriktstilskudd
og risiko lån (1999)
Fylke
Dette betyr ikke at også andre
midler SND disponerer brukes
til utvikling av næringslivet i
distriktene. Snarer tvert om.
SND har distriktsutvikling som
overordnet formål.
Det er de såkalte distriktsutviklingstilskuddene og risiko lånene som er øremerket.
Tall for 1999 viser at vel 13,5
prosent av samlede distriktsutviklingstilskudd og risiko
lån gikk til utkantkommuner
med kraftig befolkningsnedgang.
Til sammenlikning utgjorde
befolkningen i disse områdene
ca. åtte prosent av Norges
befolkning. Vi har satt opp hvor
mye hvert fylke har fått per innbygger og vi lar tallene tale for
seg selv. n
Distr. tilskudd
Risiko l n
Totalt
per innbygger
per innb.per innb.
Finnmark
Sogn og Fjordane
Troms
Nordland
Nord Trøndelag
Møre og Romsdal
Hedmark
Sør Trøndelag
Oppland
Telemark
Aust Agder
Buskerud
Hordaland
Østfold
Rogaland
Vest Agder
1057
666
878
650
407
164
159
148
145
134
54
40
44
10
16
17
726
959
392
400
197
170
103
76
76
77
13
14
18
10
4
0
1783
1625
1270
1050
604
334
262
224
221
211
67
64
62
20
20
17
Nord-norske konsern med omsetning over 60 mill.kroner
FIRMANAVN
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
As Andenes Havfiskeselskap
Bygg Gruppen As
Brødr Harila Tromsø As
Itet Bodø As
Helgeland Holding As
Nikita Gruppen As
Barlindhaug As
Gunnar Klo As
Itet Tromsø As
Arne Johnsens Bilverksted As
Bilhuset Eiendom As
Seafood Vardø A/S
Nordlaks Holding As
Kuraas & Sønner As
Martin Nilsen As
Le-Gruppen As
Modolv Sjøset As
Berg & Co As
Terje Steiro Eiendom As
Bilinvest As
A/S Bindalsbruket
Jarel As
Odd Berg As
Johansen Eiendom As
Vico Holding As
Sande & Monsen As
Brødrene Johansen Bilverksted As
Altinex Asa
Berlevåg Fiskeindustri As
Tromsfisk As
Bernt Hansens Eftf As
Kristian Holst As
Hjalmar Johansen & Co As
Pyramiden As
Alta Kraftlag Al
Bernhard Olsen Eiendom A/S
Natech As
As Sjøbruk
Hansen Dahl Holding As
Ytre Rolløya As
O MSETNING
1999
112078
107816
107204
104979
104821
102625
99998
98651
97666
97030
94255
91056
90473
87040
86061
83751
82786
81289
81220
81215
80497
78608
78395
77471
77018
76230
74697
73942
73618
71814
71653
70036
68562
67876
67702
66195
64391
63443
62691
60383
D RIFTSRES.
1999
5662
9735
6217
-3443
-2955
4357
5043
-5868
5230
887
2482
3001
10023
4675
2666
4201
316
1360
4822
1889
280
1432
-742
3054
-1511
5013
1534
251
-12301
-4241
-1766
4984
1651
55628
12273
2418
-1399
-1026
17832
6896
O RD
RES
FflR SKATT
1651
6643
1292
-4366
-4675
3574
8083
-6628
5004
-9
1312
883
7109
2326
674
3697
-3527
-787
5176
1603
433
439
11963
1416
-1681
-849
1995
-2492
-18976
-9098
-10722
3627
1037
51194
24194
1483
-3283
-2234
11576
5978
RSRESULTAT
1145
4208
796
-3680
-3615
2510
5365
-4643
3440
-24
950
883
4473
1757
-967
2644
-3443
-655
3716
1136
558
235
9636
1017
-1146
-660
1446
-2492
-17992
-543
-7660
1905
916
36854
20210
1054
-3283
-1732
-1477
4380
SUM
EIENDELER
287820
59396
86260
35683
67218
39706
103005
40531
40078
33616
32407
54273
179395
44539
84834
32684
65041
39959
55600
36406
61884
69998
266831
59625
79686
94829
42045
39482
70469
106263
78504
37785
44997
81138
330919
32733
42849
40514
131640
63024
EGEN -
K OMMENTAR
OFFENTLIG: Odelstingsproposisjon nr. 2 har passert justiskomité, odelsting
og lagting, og øyeblikkelig er positive SND-vedtak ikke unndratt fra offentlighet. Se NæringsRapport nr. 5, side 2.
De som krymper mest
Selskaper i Nord-Norge av de 500 største bedriftene
som har størst reduksjon i omsetningen i prosent fra 1998 til 1999
SELSKAP
LOKALISERING
T APT
OMSETN
.
%
-71,6
-60,2
-58,8
-45,1
-43,7
-41,7
-40,9
-40,8
-39,4
-37,6
-36,8
-34,3
-33,9
-33,5
-33,1
-33,1
-32,7
-32,0
-31,1
I
NORSK LOTTERIDRIFT N.-NORGE AS
TROMS FISKEEKSPORT AS
HARSTADVERFTET AS
BARLINDHAUG UTBYGGING AS
ROLF JENTOFT AS
BENJAMIN JENSEN AS
NORDVÅGEN AS
NORDHAV AS
FUNDIA PROFILER AS
GUNNAR KLO AS
AARNES BÅTSFJORD AS
ARBOR-EIENDOM AS
ARCTIC LAST OG BUSS AS
SIF NORWAY AS
KIMEK AS
ARNE MATHISEN AS
SCANBRIDGE AS
HAGB KRÆMER AS
LOFOTEN FISK AS
Harstad
Tromsø
Harstad
Tromsø
Ballstad
Napp
Tromsø
Tromsø
Mo i Rana
Myre
Båtsfjord
Hattfjelldal
Svolvær
Tromsø
Kirkenes
Værøy
Sandnessjøen
Tromsø
Ballstad
© NæringsRapport
KAPITAL
37391
5599
9777
4501
13730
3950
41023
14445
10486
8379
2218
9852
40614
6716
8174
7964
3567
5262
6792
20089
44910
13157
68799
15815
-7508
9012
29664
8271
-10549
9349
3738
9666
12747
48104
282422
8704
9662
9246
17614
27474
Toyota forhandler
Tidligere NordlandsData
Fusjonert med Refa
NæringsRapport Nr.6-2000
BRUK DAGEN TIL DET DU KAN
OG DET DU TJENER PENGER PA!
Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet. Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om
likviditet og lønnsomhet. La profesjonelle ta hånd om dette
slik at du kan konsentrere deg om den daglige driften.
150.000 bedrifter benytter N.A.R.F. - medlemmer
Nesten 150.000 norske små og mellomstore bedrifter har
valgt å overlate regnskapsføringen til autorisert N.A.R.F.medlem. Det gir trygghet.
Lov om autorisasjon av regnskapsførere
Autorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse,
erfaring og ajour-føring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas opp som medlemmer i Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening - N.A.R.F.
Fra 01.01.2000 må alle regnskapsførere være autoriserte.
Alle i N.A.R.F. har denne kompetansen.
Vil du vite mer om N.A.R.F
kan du gå inn på
www.narf.no
Er din regnskapsfører autorisert
og medlem av Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening?
UTVALG AV MEDLEMMER I NORD-NORGE
Båtsfjord Regnskapsbyrå AS
9991 Båtsfjord
Tlf: 78 98 35 30
Fax: 78 98 42 93
Havøysund Samdrift AS
9690 Havøysund
Tlf: 78 42 47 10
Fax: 78 42 47 15
Consis Båtsfjord
9991 Båtsfjord
Tlf: 78 98 56 10
Fax: 78 98 56 19
Freda v. Tore Turi
9525/9520 Maze/Kautokeino
Tlf: 78487588/78485007
Fax: 78487639/78485501
Hammerfest Regnskapstjenester AS
9615 Hammerfest
Tlf: 78 41 41 08
Fax: 78 41 41 09
m
a
n
r
n
i
k
Jakobsens Regnskapskontor
9915 Kirkenes
Tlf: 78 99 24 50
Fax: 78 99 24 50
John Sigv. Henriksen AS
9730 Karasjok
Tlf: 78 46 74 20
Fax: 78 46 60 12
Kontor- & Regnskapstjenester AS
9616 Hammerfest
Tlf: 78 41 41 43
Fax: 78 41 43 39
Regnskapsbyrået Pluss AS
9915 Kirkenes
Tlf: 78 99 20 74
Fax: 78 99 37 27
Regnskapsservice Alta AS
9503 Alta
Tlf: 78 43 38 06
Fax: 78 43 40 02
SABO Regnskap og Økonomitjenester AS
Trygve Iversen
9800 Vadsø
Tlf: 78 94 22 80
Fax: 78 94 22 81
Wiik's Regnskapskontor AS
9790 Kjøllefjord
Tlf: 78 49 97 90
Fax: 78 49 97 91
Økonomiservice AS
9990 Båtsfjord
Tlf: 78 98 34 54
Fax: 78 98 31 53
Økonomiservice Hammerfest AS
9615 Hammerfest
Tlf: 78 42 82 50
Fax: 78 42 82 51
Økonor Hammerfest AS
9616 Hammerfest
Tlf: 78 40 79 00
Fax: 78 40 79 10
Økonor Kirkenes AS
9915 Kirkenes
Tlf: 78 99 27 81
Fax: 78 99 10 90
Bratteng Regnskap & Økonomi AS
9404 Harstad
Tlf: 77 07 22 67
Fax: 77 07 55 68
Consis Tromsø - Økonomihuset AS
9292 Tromsø
Tlf: 77 66 32 50
Fax: 77 66 32 51
Dønlands Regnskapsservice AS
9256 Tromsø
Tlf: 77 60 69 30
Fax: 77 60 69 31
EDB Regnskap AS
9485 Harstad
Tlf: 77 04 01 00
Fax: 77 04 01 10
H. Solheim AS
9189 Skjervøy
Tlf: 77 77 71 40
Fax: 77 77 71 45
Harstad Regnskapskontor
9483 Harstad
Tlf: 77 06 23 70
Fax: 77 06 79 31
IBA Økonomiservice
9270 Tromsø
Tlf: 77 65 29 40
Fax: 77 65 29 41
Inko AS
9487 Harstad
Tlf: 77 04 29 00
Fax: 77 04 29 25
JH-REGNSKAP AS
9060 Lyngseidet
Tlf: 77 71 04 14
Fax: 77 71 07 00
KA Regnskapsservice AS
9305 Finnsnes
Tlf: 77 84 06 09
Fax: 77 84 14 12
Lieng Økonomi og Regnskap
9259 Tromsø
Tlf: 77 68 92 24
Fax: 77 61 35 13
Mari-Ann's Regnskapskontor
9365 Bardu
Tlf: 77 18 20 22
Fax: 77 18 21 70
Merkantilservice AS
9010 Tromsø
Tlf: 77 66 33 60
Fax: 77 66 33 70
Midt-Troms Data AS
9305 Finnsnes
Tlf: 77 84 07 70
Fax: 77 84 19 01
Mikalsens Regnskapsbyrå AS
9262 Tromsø
Tlf: 77 68 33 08
Fax: 77 68 30 57
Nor Regnskap Tromsø AS
9008 Tromsø
Tlf: 77 68 66 88
Fax: 77 68 94 49
Norco AS
9486 Harstad
Tlf: 77 00 18 50
Fax: 77 00 18 65
Nor-Regnskap AS
9189 Skjervøy
Tlf: 77 76 07 00
Fax: 77 76 00 03
Rederikontoret Nord AS
9305 Finnsnes
Tlf: 77 85 07 10
Fax: 77 85 07 11
Regnskapscentralen Nord AS
9482 Harstad
Tlf: 77 00 19 30
Fax: 77 00 19 31
Reisa Regnskap AS
9152 Sørkjosen
Tlf: 77 76 77 98
Fax: 77 76 76 55
RE-KO AS
9489 Harstad
Tlf: 77 06 21 11
Fax: 77 06 11 92
Senja Maritime Kompetanse AS
9386 Senjahopen
Tlf: 77 85 97 60
Fax: 77 85 97 70
Stein Bergan AS
9251 Tromsø
Tlf: 77 68 53 12
Fax: 77 61 07 96
Sundstrøms Økonomi & Regnskap
9355 Sjøvegan
Tlf: 77 17 16 40
Fax: 77 17 17 87
Trofi Kontor & Edb-Tjeneste
9404 Harstad
Tlf: 77 06 47 23
Fax: 77 06 47 92
Tromsø Regnskapslag AS
9257 Tromsø
Tlf: 77 68 02 74
Fax:77 68 02 76
Trygg Økonomi AS
9016 Tromsø
Tlf: 77 67 00 15
Internett: www.trygg.as
Tøco AS
9486 Harstad
Tlf: 77 06 06 10
Fax: 77 06 06 11
Vigdis Regnskap AS
9316 Brøstadbotn
Tlf: 77 18 84 46
Fax: 77 18 82 25
ØkonomiConsult AS
9498´Harstad
Tlf: 77 00 10 70
Fax: 77 00 10 79
Økonor Bardufoss AS
9326 Bardufoss
Tlf: 77 83 04 00
Fax: 77 83 04 01
Økonor Tromsø AS
9265 Tromsø
Tlf: 77 60 93 50
Mail: [email protected]
F
Regnskap og Kontorservice
9811 Vadsø
Tlf: 78 95 34 55
Fax: 78 95 20 21
TL-Regnskap AS
9503 Alta
Tlf: 78 43 60 99
Fax: 78 43 48 65
Merkantil-Konsult A/S
9404 Harstad
Tlf: 77 01 90 90
Fax: 77 01 90 99
Moens Regnskapskontor AS
9008 Tromsø
Tlf: 77 68 17 00
Fax: 77 68 39 46
NæringsRapport Nr. 6-2000
m
o
s
r
T
9811 Vadsø
Tlf: 78 95 14 77
Fax: 78 95 14 18
Abacus Regnskap AS
8503 Narvik
Tlf: 76 94 09 09
Fax: 76 94 09 08
Ajour AS
8610 Grubhei
Tlf: 75 13 09 90
Fax: 75 15 41 22
Andøy Regnskapsservice AS
8484 Risøyhamn
Tlf: 76 11 54 70
Fax: 76 11 54 71
Antonsen Regnskapsbyrå AS
8140 Inndyr
Tlf: 75 75 74 34
Fax: 75 75 74 86
Bedriftsrådgiver I. E. Gjerstad
8376 Leknes
Tlf: 76 08 21 66
Fax: 76 08 19 63
Bokholderiet Bodø AS
8001 Bodø
Tlf: 75 54 82 40
Mail: [email protected]
Consis Bodø AS
8001 Bodø
Tlf: 75 52 27 15
Fax: 75 52 55 29
Consis Brønnøysund AS
890 Brønnøysund
Tlf: 75 00 97 90
Fax: 75 00 97 95
Consis Narvik - EDB & Regnskapsservice AS
Gladstad Regnskapsbyrå
8981 Vega
Tlf: 75 03 55 22
Fax: 75 03 55 20
Handelens Regnskapskontor AS
8508 Narvik
Tlf: 76 96 70 30
Fax: 76 96 70 31
Henningsvær Regnskapsservice AS
8312 Henningsvær
Tlf: 76 07 47 12
Fax: 76 07 47 12
Hobas Økonomisenter AS
8502 Narvik
Tlf: 76 97 78 88
Fax: 76 97 78 80
K.S. Finans AS
8001 Bodø
Tlf: 75 50 71 70
Fax: 75 50 71 79
Kjerstad Regnskapskontor ANS
8551 Lødingen
Tlf: 76 93 14 93
Fax: 76 93 20 49
Knudsen Regnskap AS
8022 Bodø
Tlf: 75 56 06 71
Fax: 75 56 06 71
Larsen Victor M.
8432 Alsvåg
Tlf: 76 13 12 85
Fax: 76 13 14 66
Leknes Regnskap AS
8376 Leknes
Tlf: 76 08 32 00
Fax: 76 08 24 66
Madsen Regnskapskontor AS
8251 Rognan
Tlf: 75 69 12 40
Fax: 75 69 32 29
MB Regnskap Skutvik AS
8290 Skutvik
Tlf: 75 77 11 33
Fax: 75 77 13 52
Mercantilia AS
8370 Leknes
Tlf: 76 05 43 60
Fax: 76 08 20 06
Nord Økonomi AS
8038 Bodø
Tlf: 75 51 95 60
Fax: 75 51 95 70
Paulsens Regnskapsservice
8591 Kjøpsvik
Tlf: 75 77 40 60
Fax: 75 77 40 61
Regnskap & Forretningsførsel AS
8001 Bodø
Tlf: 75 58 17 06
Fax: 75 58 17 07
Regnskap & Kontorservice
8285 Leines i Steigen
Tlf: 75 77 86 90
Fax: 75 77 87 20
Regnskapsservice AS
8648 Korgen
Tlf: 75 19 73 33
Internet: www.regnskap.no
Regnskapsservice, J. Pettersen
8508 Narvik
Tlf: 76 92 22 22
76 92 22 29
Rystad Råd & Regnskap AS
8089 Bodø
Tlf: 75 54 40 60
Fax: 75 54 40 65
Saltdal Økonomiservice AS
8250 Rognan
Tlf: 75 68 24 40
Fax: 75 68 24 41
Sentrum Regnskap AS
8651 Mosjøen
Tlf: 75 17 57 00
Fax: 75 17 60 70
Slettvolls Regnskapskontor AS
8281 Leinesfjord
Tlf: 75 77 60 70
Fax: 75 77 60 71
Total-Regnskap AS, Tore Johansen
8752 Konsvikosen
Tlf: 75 09 27 65
Fax: 75 09 27 25
Vassbotn Regnskap
8378 Stamsund
Tlf: 76 08 92 84
Fax: 76 08 93 35
Waages Regnskapskontor
8001 Bodø
Tlf: 75 52 26 71
Fax: 75 52 10 87
Ytterstad Magnus
8550 Lødingen
Tlf: 76 93 34 00
Fax: 76 93 34 01
Økonor Bodø AS
8001 Bodø
Tlf: 75 50 69 70
Fax: 75 50 69 71
Økonor Fauske AS
8201 Fauske
Tlf: 75 60 08 30
Fax: 75 60 08 31
Økonor Meløy AS
8151 Ørnes
Tlf: 75 72 02 20
Fax: 75 72 02 30
Økonor Rana AS
8601 Mo i Rana
Tlf: 75 13 46 00
Fax: 75 13 46 10
Økonor Svolvær AS
8301 Svolvær
Tlf: 76 06 61 80
Fax: 76 06 61 81
Økopartner AS
8901 Brønnøysund
Tlf: 75 02 25 01
Fax: 75 02 20 79
Øko-Senteret Vika AS
8622 Mo i Rana
Tlf: 75 12 74 95
Fax: 75 12 74 96
8508 Narvik
Tlf: 76 96 50 90
Fax: 76 96 50 96
l
a
d
r
n
o
d
N
Mo i Rana
Tromsø
Tlf. 75 19 87 50 Faks 75 19 87 69
Besøksadresse; Sørlandsveien 26/28
Postadresse: Postboks 1233, 8602 Mo i Rana
Tlf: 77 75 26 00
Besøksadresse: Kløverveien 17
Faks 77 75 26 01
Postadresse: Postboks 2166, 9267 Tromsø
PricewaterhouseCoopers DA
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA
• Revisjon og rådgivning
• Styring og kontroll
• Omstillingsprosesser
• Selskapsrett og kontraktrett
• Skatt og avgift
• Bistand innenfor det forretningsjuridiske området
Kontaktpersoner Mo i Rana:
Kontaktpersoner Tromsø
Kontaktpersoner Tromsø
Statsautorisert revisor Per-Erik Pedersen
Statsautorisert revisor Morten Helseth
Statsautorisert revisor John Giæver
Statsautorisert revisor Bjørn Sælen
Statsautorisert revisor Ronny Moan
Advokat/dr.juris Ole-Martin Andreassen
Advokat Espen Johannessen
Advokat Dagfinn Strønstad
www.pwcglobal.com
Datterselskap av NordlandsBanken
Moloveien 16, 8002 Bodø
NæringsRapport Nr.6-2000
NORD-NORSKE LEDERE
14
OM
2001
Hans Olav Karde:
Sparebank1 Nord -Norge
dessuten store forventninger til veksten i
oppdrett av nye marine arter. Det investeres mye i denne delen av oppdrettsnæringen for øyelikket og utviklingen kan
gå raskere enn mange regner med.
3.Hvilkebransjer risikerer tilbakegang?
- Det har vært tøffe år for fiskeindustrien.
Jeg ser fortsatt problemer for bedrifter som
ensidig er basert på fiske kvoter og pris.
4. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være spesielt oppmerksom
på? (strukturendringer og liknende)
- Vi må være oppmerksom på effekten av
konjunkturavgiften. Eiendom er for eksempel mer marginal i Nord-Norge enn ellers
i landet. Alternativ verdien av forretningseiendommer er derfor ofte liten.
Sammen med høy rente kan konjunkturavgiften bidra til en svekkelse av hele eiendomsmarkedet.
Hans Olav karde er toppleder i Sparebank1 Nord-Norge
1.Hvordan er de økonomiske utsiktene
for Nord-Norge for 2001?
- Generelt sett er utsiktene meget gode.
2. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du
vil ha størst vekst? Og hvor stor?
- Oppdretts næringen vil fortsatt ha en
meget god utvikling. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste veksten i prosent. Jeg har
5.Hva er de viktigste ressursene du mener en finner i Nord-Norge og hvorfor?
- Kysten er vår viktigste ressurs. Fisk er
en ren og ettertraktet matvare som bare vil
få større verdi. Nord-Norge er dessuten et
område som har ledig kapasitet for økt
produksjon. Videre vil utbyggingen av
Snehvit-feltet bidra til å trekke ny og viktig kompetanse til Nord-Norge. Denne
utbyggingen vil gi store ringvirkninger.
Det har vi sett tidligere på sør-vestlandet.
6. Hvordan er utsiktene for 2001 i din
bransje?
Økonomiske utsikter
- Meget gode, men vi har utfordringer i
fiske industriene vi må bidra til å løse.
Konkurranseforhold
- Konkurransen blir bare hardere, blant
annet på grunn av den teknologiske utviklingen og gjennom nye distribusjonskanaler av finanstjenester som internett.
Strukturelle forhold
-Det vil ikke skje store strukturelle endringer i nord-norsk finansnæring.
7. Vil det bli flere eller færre ansatte i din
bransje (i Nord-Norge) i løpet av året?
- I vår bransje må vi fortsatt regne med at
det blir færre, men ingen dramatiske endringer. Igjen er det teknologiutviklingen
som bidrar til at kundene selv gjør mer
av jobben våre ansatte tidligere utførte.
Oppgavene for våre ansatte endres.n
Du får også kjøpt
NæringsRapport
hos Narvesen
År 2001:
Oppdrett - en vinner
Vi har spurt en rekke
næringslivsledere i
Nord-Norge om hva
de mener om året
som kommer. Konklusjonene er entydig.
Oppdrett blir vinnerbransjen i NordNorge neste år .
Ledere i nord-norsk næringsliv er
meget optimistiske til utviklingen
av næringslivet i landsdelen neste
år. Det kommer neppe som en stor
overraskelse at det fortsatt eksisterer en sterk tro på oppdrettsnæringen i landsdelen. En viktig
årsak er at det skal deles ut nye
konsesjoner som vil bidra til vekst.
NæringsRapport Nr. 6-2000
Nord-Norge er for øvrig den
landsdelen som har størst potensial for videre vekst i produksjon
av oppdrettsfisk.
Dessuten er oppdrett av andre
marine arter i en startsfase og næringslederne i vår enquête forventer
at dette er noe som vil ta seg kraftig opp selv om effekten i 2001 ikke
gir de store utslag i statistikkene.
Omstruktureringen i oppdrettbransjen med større grupperinger
og mer rasjonell logistikk, bidrar
også til at produsentene får en sterkere posisjon i markedet. Det betyr
i neste omgang at det investeres
mer i utstyr. Det gir ringvirkninger
til andre deler av industrien i landsdelen.
Mulig oppstart med utbyggingen av Snøhvit-feltet er en
annen begivenhet de fleste mener vil få stor betydning fremover.
Det gir mange arbeidsplasser og
store penger vil strømme inn i
landsdelen.
Blant taperbransjene er det
mer tradisjonell industri som
verft, og kraftintensiv industri
som peker seg ut.
Dette er det nord-norske
leder ser i sin glasskule for året
som kommer. Nå vil virkeligheten om få dager begynne og
de fleste nordlendinger har
grunn til å se lyst på det neste
året. n
TRO PA OPPDRETT: Blir oppdretts-Martin til venstre og Tarald Sivertsen
å finne i vinnerbransjen i Nord-Norge neste år?
NORD-NORSKE LEDERE
OM
2001
15
Arvid Jensen
Bedriftskompetanse
1. Hvordan er de økonomiske utsiktene
for Nord-Norge for 2001?
- Generelt er utsiktene for nord-norsk
næringsliv bra. Det blir spennende å se
om problemene i filet industrien og hvitfisk sektoren fortsetter eller om de er
over det verste.
2. Hvilke bransje i Nord-Norge mener
du vil ha størst vekst? Og hvor stor?
- Oppdrett. Jeg håper myndighetene får
fart på tildeling av nye konsesjoner, næringen trenger dette. Jeg tør imidlertid
ikke tallfeste veksten. Videre er det en
spennende utvikling innen oppdrett av
nye arter. De kystnære områdene har fått
igjen verdi. Oljeindustrien vil også oppleve sterk vekst med en gjennomføring
av Snøhvit utbygging.
Arvid Jensen er toppleder i Bedriftskompetanse-gruppen
3. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang?
- Vi risikerer at det innføres en kunstig
særavgift på bygg. Det kan kanskje være
riktig i enkelte sentrale strøk, men slår
helt feil i distriktene. Byggebransjen er
utsatt for myndighetenes særtiltak. Dessuten er filet industrien sterkt utsatt for
konkurranse fra lavkostland.
4. Er det spesielle begivenheter eller
forhold en skal være spesielt oppmerksom på? (strukturendringer og liknende)
- Blir Snøhvit bygget ut blir det den
største investeringen som noensinne er
gjennomført i Nord-Norge. Til sammen
skal det investeres vel 30 milliarder kroner og etter at anlegget står ferdig vil det
representere en omsetning på mellom 6
og 7 milliarder kroner årlig.
5. Hva er de viktigste ressursene du
mener en finner i Nord-Norge og hvorfor?
- Ressursene en har tilgjengelig ved å
være et kystnært område. I tillegg vil jeg
trekke frem de menneskelige ressursene. Folk er fleksible og er villige til å
ta i et tak når det gjelder. Nå er befolkningen nordpå også i ferd med å bli godt
utdannet og gir landsdelen en unik ressurs posisjon.
6. Hvordan er utsiktene for 2001 i din
bransje?
- Jeg venter ikke større endringer i min
bransje sammenliknet med i år. Det er
konkurranse fra store internasjonale konsulentselskaper. Vi som et sterkt lokalt
alternativ vil likevel klare oss godt i denne
konkurransen.
7. Vil det bli flere eller færre ansatte i
din bransje (i Nord-Norge) i løpet av
året?
- Det vil bli gradvis flere, men uten de
store hopp.n
NæringsRapport Nr.6-2000
16
NORD-NORSKE LEDERE
OM
2001
Nils Moe
NordlandsBanken
Nils Moe er toppleder i NordlandsBanken
1. Hvordan er de økonomiske
utsiktene for Nord-Norge for
2001?
- Generelt vil det gå godt for nordnorsk næringsliv neste år. Jeg er
imidlertid litt bekymret for fiskeriene på grunn av den vanskelige
situasjonen de har hatt og usikkerheten også neste år.
2. Hvilke bransje i Nord-Norge
mener du vil ha størst vekst? Og
hvor stor?
- Oppdrettsbransjen har vært inne
i en fin periode. Det er likevel
ikke gudegitt at vi skal fortsette
å ha laksepriser på mellom 35 og
39 kroner kiloen. Vi må ikke være
historieløse. Det er under 10 år
siden oppdrettsnæringen var i
krise. Utsiktene ser bra ut også
neste år, men bransjen bør gjøre
som Josef sa i det gamle testamentet og legge til side i de sju
fete år.
3. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang?
- Verftene har slitt og svikter fisket så gir det ringvirkninger for
hele bransjen. Fiskerne tjener
mindre, det blir mindre til mottakene og mindre til eksportørene.
Det gir mindre penger til folk
flest. Fisket er en viktig næring
for landsdelen.
4. Er det spesielle begivenheter
eller forhold en skal være spesielt oppmerksom på? (strukturendringer og liknende)
- Snøhvit og utviklingen av en
oljenæring i nord. Ellers er infrastrukturen i landsdelen som veier og jernbanen nedslitt. Dette er
rammevilkår der en er prisgitt
politikerne.
5. Hva er de viktigste ressursene
du mener en finner i Nord-Norge
og hvorfor?
- Fiskeriene, et rent hav, ren luft
og menneskene. Naturen har gitt
store muligheter til å produsere
fornybar og høyt verdsatt mat.
Videre har den også gitt oss fornybar energi.
6. Hvordan er utsiktene for 2001
i din bransje?
- Det vil være en hard konkurranse om kunder og marginer fra
dag til dag. Denne konkurransen
blir ikke mindre. Likevel regner
jeg ikke med at det skjer de store
endringene i min bransje og vi
skal klare oss godt. I Norge er
eksempelvis rentemarginen til
bankene ca. to prosent. I Sverige
er den vel fire.
- Det blir fortsatt to store nord-norske banker. Vi vil i hvert fall kjempe
mot det jeg kaller matrosisering,
eller fjernstyring i fra en sørnorsk
kommandosentral.
7. Vil det bli flere eller færre
ansatte i din bransje (i NordNorge) i løpet av året?
- Det går i retning av stadig færre
ansatte som forvalter stadig mer
penger. Eksempelvis var det i vår
bank 100 flere ansatte da vi forvaltet 10 milliarder kroner enn
det er nå når vi forvalter 24 milliarder kroner.n
NæringsRapport Nr. 6-2000
NORD-NORSKE LEDERE
OM
2001
17
Jon Øverås
Cap Gemini, Bodø
synligvis med 5 – 10 % i økt forvaltningskapital.
Oppdrettsnæringen som de siste ukene
har opplevd fallende priser, vil nok også
i 2001 vise vekst. De fallende prisene er
spådd å være kortsiktige svingninger.
Veksten vil likevel bli lavere enn de siste
årenes vekst på 5 - 10 %.
3)Hvilke bransjer risikerer tilbakegang?
- Jeg vil være veldig forsiktig med å spå
noens begynnende død.
Jon Øverås er partner i Ernst & Young/Cap
Gemini
1) Hvordan er de økonomiske utsiktene
for Nord-Norge for 2001?
- Jeg tror vi går inn i et år som ikke vil bli
særlig forskjellig fra år 2000. Presset mot
renten synes å ha avtatt og vi kan få rentenedsettelse. Det vil i så fall også komme
Nord-Norge til gode. Optimismen er tilbake, og aksjemarkedet "glemmer" utbytteskatten med ny oppgang. Dette vil bety at
mange i Nord-Norge vil investere i eksisterende og ny virksomhet. Industrimiljøet
i Glomfjord kan fremstå som et eksempel
på en "juvel" i denne forbindelse.
- Men vi kan ikke overse skyene i horisonten. Noen næringer og sektorer kan
møte en usikker utvikling. Med debatt om
kvoter, opprydding i "fiskejuks", og fallende laksepriser, kan fiskerinæringen være
en av disse. Innenfor typisk industri ser
vi at den mekaniske verkstedindustrien
sliter. Behovet for effektivisering av offentlig sektor med forsvar m.m. kjenner vi
også.
2) Hvilke bransje i Nord-Norge mener
du vil ha størst vekst? Og hvorfor?
- Mitt tips her er at IT-næringen som en
ny næring med høy gründer-aktivitet vil
være en av disse. Videre vil bank og
finansnæringen vise solid vekst, sann-
4) Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være spesielt oppmerksom
på (strukturendringer og liknende)?
- Vi ser at næringer som laks, transport,
el-kraft og handel kan bli utsatt for betydelig strukturendringer. Også enkelte industribransjer er utsatt, f.eks innenfor næringsmiddel. Det pågår utredningsarbeid
og sonderinger innenfor alle disse næringene for å søke lokale løsninger før eksterne kjøpere melder seg konkret på banen.
- Når oppkjøpene kommer, kan det
være vanskelig å vurdere konsekvensene
for de lokalsamfunn det dreier seg om.
Oppkjøp med nye eiere kan også ha positive virkninger, skaper innovasjon og fornyelse med økt aktivitet.
i denne sammenheng. Det kan gi ringvirkninger til industrien på Helgeland. Men vi
vil aldri se de forventningene til olje- og
gassindustrien som ble skapt på 1970 og
80-tallet bli realisert. Det er likevel viktig
å sørge for å organisere virksomheten slik
at de områder som utsettes for belastning,
også kan høste av godene. Den dårligste
løsningen for landsdelen vil være at oljeindustrien i nord fjernstyres fra sør.
- Jeg har ikke satt kompetanse på topp.
Kompetanse er viktig og det har NordNorge masse av, men landsdelen må "slite
og slåss" for å holde på de kandidater som
utdanner seg i landsdelen. Nord-Norge
kan neppe påberope seg å ha en kompetanse som er særegen i forhold til andre.
6) Hvordan er utsiktene for 2000 i din
bransje?
- De økonomiske utsiktene for vår bransje
anser jeg som gode. Vi arbeider med støtte
til strategiske utviklings- og endringsprosesser, et behov vår verden er full av. Her
trenges bistand over hele spekteret.
Vi ser dog en endring i konkurranse-
forholdene i bransjen. De nasjonale og
internasjonale miljøene er mer til stede
også lokalt. Fordelen ved å være etablert
lokalt kan synes å avta. Markedet er mer
innstilt på å betale høye timerater for den
beste kompetansen, og ekstra kostnader
til "innflyging" av denne kompetansen på
toppen. Pris per tidsenhet for innleie av
rådgivere vil gå opp. På den annen side
vil markedet og kundene bli nådeløs dersom resultatet ikke står i forhold til forventningene.
- Strukturelt vil de store bli større. Kontorene vil også øke i størrelse hver for seg.
Parallelt vil tilgangen på mindre firma (ofte
enkeltpersoner/grundere) øke, og derved
legge grunnlag for nye utviklingsmuligheter.
7) Vil det bli flere eller færre ansatte i din
bransje(i Nord-Norge) i løpet av året?
- Det vil bli flere når vi kobler typisk
Management Consulting med IT-rådgivning. n
5) Hva er de viktigste ressursene du mener du finner i Nord-Norge - og hvorfor?
- Fisk, reiseliv og el-kraft er de viktigste
for meg - de alle er fornybare. De er samtlige også distriktsorientert og viktig for
mange kommuner i vår landsdel.
- Olje og gass vil i fremtiden bety mer for
landsdelen enn hva vi hittil har sett. Dette
blir mer synlig når utviklingen utenfor
Helgeland og Nordland utvikler seg videre
og utbyggingen av Snøhvit blir i gangsatt.
Gasskraftverket på Skogn bør også medtas
Ta kontakt på telefon 77 61 18 50
NæringsRapport Nr.6-2000
LEDERE
18
OM
2001
Ole Lund Rieber
Nordtrafikk
1. Hvordan er de økonomiske utsiktene
for Nord-Norge for 2001?
- Det vil ikke bli de store endringene neste
år sammenliknet med år 2000, men jeg
ser likevel generelt en forsiktig vekst.
Ole Lund Rieber er toppleder i Nordtrafikk.gruppen
noe som har bidratt til å svekke inntjeningen i vår bransje.
2. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du
vil ha størst vekst? Og hvor stor?
- Havbruk vil bli en vinner der vi fortsatt
får vekst.
4. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være spesielt oppmerksom
på? (strukturendringer og liknende)
- Snøhvit er viktig. Videre vil politiske
vedtak vedrørende forsvaret på sikt kunne
slå kraftig ut for økonomien i deler av
Nord-Norge.
3. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang?
- I rutebilbransjen satses det lite fra det
offentlige. Det får selskapene til å holde
igjen på egne investeringer. Nå har høye
driftstoffpriser belastet økonomien år 2000,
5. Hva er de viktigste ressursene du mener en finner i Nord-Norge og hvorfor?
- Kompetanse og naturgitte forutsetninger for enkelte næringsgrener som havbruk
og fiske.
6. Hvordan er utsiktene for 2001 i din
bransje?
Med stort press på lønnsomheten i bransjen er det fortsatt behov for omstilling i
rutebilnæringen.. Jeg forventer flere sammenslåinger, eventuelt overtakelser, som
kan være med på å gjøre transportbedriftene mer effektive og samtidig gi disse
større konkurransekraft.
7. Vil det bli flere eller færre ansatte i din
bransje (i Nord-Norge) i løpet av året?
- Sannsynligvis en svak nedgang, men uten
at det skjer dramatiske endringer.
Bedriftsprofil
Catch Communications gjør Telenors kobber om til gull:
Bredbånd blir «turbo» for næringslivet
De færreste av oss har tatt det helt på
alvor, men bredbånd vil revolusjonere
måten vi arbeider og gjør forretninger på.
Bodø–selskapet Catch Communi-cations
tilbyr tjenesten i 32 byer gjennom Telenors
nett, og satser på å bli Nordens ledende
tilbyder av bredbånds IP-tjenester til
bedriftsmarkedet.
SDSL-teknologien som selskapet tilbyr baserer seg på Telenors eksisterende og stabile
kobberlinjer. Med en hastighet på opptil 2,3
megabit per sekund er en SDLS-linje 35
ganger raskere enn dagens ISDN-linjer.
Høy hastighet er en betingelse for å utnytte
nye muligheter som videokonferanser,
e-handel og såkalte ASP- tjenester.
Sistnevnte innebærer at bedriften leier
programvare og IT-tjenester via internett –
og slipper investeringer og egne ansatte til
dette formålet.
NETTVERK
Catch tilbyr en rekke forskjellige bredbåndstjenester, der døgnåpen tilknytning
mot Internett bare er ett av tilbudene.
Fast nettverkstilnytning mellom kontorer i
samme by eller døgnåpne linjer mellom
avdelinger i ulike byer gir bedrifter nye og
kostnadseffektive muligheter. Med-arbeideres hjemmekontor kan selvsagt knyttes opp
i slike nettverk, med tilnærmet samme
hastighet som på kontoret. Prisene på
tjenestene vil ligge betraktelig under nivået
til Telenor. Eksempelvis vil det koste ca 1000
kroner per installasjon for hjemmekontorer
som tilknyttes bedriftens nettverk.
FASTE KOSTNADER
Og i motsetning til ISDN gjør vår teknologi
det enkelt å få infrastrukturen på arbeidsplassen til å fungere. I mange tilfeller er heller ikke ISDN tilstrekkelig for å møte bedriftens behov, understreker Larsen.
NæringsRapport Nr. 6-2000
STRATEGI
Med representasjon i 32 norske byer har
allerede 70 prosent av SMB-markedet tilgang til tjenestene i dag.
Catch Communications har investert ca 7 millioner kroner i år, og har satt av 70-80 millioner kroner til investeringer i året som kommer. Dette betinger en vellykket emisjon
første kvartal 2001. Selskapets mål er å ha
2000 kunder ved utgangen av 2001.
Forretningsutvikler Trond Larsen lover fortløpende lansering av nye og spennende
tjenester basert på IP (Internet protocol) som
plattform. - IP-telefoni er en tjeneste som
kommer for fullt, men vi mener teknologien
er for lite utviklet til å forsvare en satsing nå.
Vi legger stor vekt på at våre tjenester er
pålitelige og av høy kvalitet, samtidig
som de skal være lette å forstå og bruke,
avslutter Larsen.
Det sier forretningsutvikler og medgründer
Trond Larsen i Catch Communications. Han
tror imidlertid det er andre sider av teknologien som vil sikre etterspørsel og omsetning i starten.
Døgnåpen linje til faste, budsjettbare kostnader vil nok tiltale bedriftsledere og økonomisjefer som har opplevd at kostnadene
løper løpsk med dagens løsninger.
Catch har tatt mål av seg til å bli en av
Nordens/Nord Europas ledende leverandører av bredbånds IP tjenester til SMBmarkedet. Selskapet leier seg inn i Telenors
nett og installerer teknisk utstyr i telefonsentraler landet rundt.
BAKGRUNN
Catch Communications ble stiftet i 1999 av
tidligere ansatte i Telenor, og de første
tjenestene ble lansert i mai 2000. Selskapet
har 23 ansatte fordelt på hovedkontoret i
Bodø og en avdeling I Oslo. Kistefos
Venture Capital (Christen Sveaas) og
selskapets gründere er hovedaksjonærer.
kundeservice: 75 55 99 75
e-post: [email protected]
NORD-NORSKE LEDERE
OM
2001
19
Harald Mellerud
Salten Kraftsamband
2. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du
vil ha størst vekst? Og hvor stor?
- Selve bærebjelken i nord-norsk økonomi er kraft og havbruk. Det ligger godt
til rette for å høste fra disse ressursene i
år 2001. Jeg forventer betydelig vekst i
havbruks næringen neste år, men det er
vanskelig å kvantifisere. Det krever også
stor innsats fra næringen selv for å følge
opp muligheten som ligger i å kunne tilby rene matvarer av høy kvalitet.
Harald Mellerud er toppleder i Salten Kraftsamband og styreleder i NordlandsBanken
1. Hvordan er de økonomiske utsiktene
for Nord-Norge for 2001?
- Landsdelen vil oppleve hyggelig
vekst også neste år.
3. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang?
- Kraftintensiv industri vil være utsatt
på grunn av rammebetingelsene bransjen
har fått fra politiske myndigheter. Det legges opp til en stadig reduksjon av bransjen. Gruve industrien var eksempelvis en
gang en betydelig basisnæring. Denne
industrien er nå knapt nok eksisterende i
Norge. Kraftintensiv industri risikerer det
samme om ikke skatte trykk og avgifter
reduseres.
4. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være spesielt oppmerksom
på? (strukturendringer og liknende)
- Vi må evne å samordne ressursene
for ikke å miste kompetanse i Nord-Norge.
Det må etableres kompetanse baser og ressursbaser under nord-norsk kontroll. Det
er blant annet derfor jeg har ivret for å få
til en samordning av kraftressursene i
landsdelen. En samordning av de store
kraftselskapene vil gi et grunnlag som også
resten av næringslivet i landsdelen vil nyte
godt av.
5. Hva er de viktigste ressursene du mener en finner i Nord-Norge og hvorfor?
- Kraft, havbruk, natur og humankapitalen. Det er meget ressurssterke folk
i Nord-Norge som er vant til å ta i et tak
når det er nødvendig.
press. For egen del vil vi komme gjennom på anstendig vis, men en rekke kraftselskaper kan få det vanskelig. Marginene
på salg til kunder blir mindre og konkurransen hardere. Da blir det lite å leve av
for kraftselskaper som må basere seg på
å kjøpe kraft fra andre.
- Vi må for øvrig få til en strukturendring i nord-norsk kraftbransje dersom
kontrollen med de store kraftselskapene
fortsatt skal forbli i landsdelen.
7. Vil det bli flere eller færre ansatte i din
bransje (i Nord-Norge) i løpet av året?
- Det er fortsatt l et rasjonaliserings
potensial i kraftbransjen. Det betyr at
antallet ansatte går ned, men ikke dramatisk. Dessuten finnes det alternative
oppgaver i flere kraftselskaper siden flere
selskaper har utvidet virksomhetsområdene sine. n
6. Hvordan er utsiktene for 2001 i din
bransje?
-Kraftprodusentene vil oppleve pris-
Landsdelsutvalget (LU) er et regionalpolitisk organ for de fire nordligste fylkeskommunene. De 22 medlemmene er oppnevnt av de fire fylkestingene blant fylkestingenes medlemmer og eventuelle fylkesrådsmedlemmer.LUs overordnede formål er å identisere, samordne og løse oppgaver av fellesinteresse i nord. Regionalpolitikk er Landsdelsutvalgets hovedarbeidsområdesammen med regionalt basert næringsutvikling.
EUROARKTISK PETROLEUMS KONFERANSE
Rica Arctic Hotell, Kirkenes - 5. og 6. februar 2001
Arrangert av Landsdelsutvalget med Storvik & Co. AS som teknisk tilrettelegger.
Visjoner for utvikling av Euroarktisk område • Russisk olje- og gassindustri
Ressursgrunnlag, funn og utbyggingsplaner • Erfaringer fra feltutbyggingen og drift
Miljøutfordringer, risiko og beredskap • Leveranser av varer og tjenester
Det foreligger planer om store investeringer innen olje- og gass på russisk side i Euroarktisk område,
produksjonsanlegg, rørledninger, terminaler m.m.
På konferansen vil du møte fremtredende representanter fra russiske og internasjonale oljeselskaper,
samt fra myndigheter og tjenesteytere både fra norsk og russisk side.
Gjennom foredrag, debatter og sosialt samvær vil du få en unik sjanse til å være med på starten av en ny
epoke når det gjelder utbygging av infrastrukturen i nordområdene.
Statsminister Jens Stoltenberg og den russiske visestatsminister V.B.Khristenko
samt politikere, forskere, byråkrater og næringslivsfolk kommer. Kommer du?
Begrenset antall plasser.
Program fås hos, og påmelding gjøres til: Storvik & Co.AS, tlf: 78 99 49 10, e-mail: [email protected].
NæringsRapport Nr.6-2000
20
NORD-NORSKE LEDERE
OM
2001
Jens Kr. Lundeland
Troms Kraft
tallfeste veksten. Videre vil utbygging av
Snøhvit bidra til vekst og utvikling av en
nord-norsk oljeindustri.
3. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang?
- Jeg har ingen sterke oppfatninger om
hvilke bransjer som vil få problemer neste
år. Jeg ser imidlertid at rammebetingelsene
for flyplasser og flytransport er under vurdering. Effektiv transport er viktig for næringslivet og for en positiv utvikling i NordNorge.
Jens Kr. Lundeland, toppleder i Troms Kraft.
1. Hvordan er de økonomiske utsiktene
for Nord-Norge for 2001?
- Meget gode.
2. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du
vil ha størst vekst? Og hvor stor?
- Oppdrett står i en særstilling og nye konsesjoner vil kunne bidra til ytterligere vekst
og utvikling av bransjen. Jeg tør ikke å
NæringsRapport Nr. 6-2000
4. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være spesielt oppmerksom
på? (strukturendringer og liknende)
- For vår del gjelder det eiernes vurdering av sitt eierskap. Eierne setter rammer for hvordan vi kan drive fremover. Samtidig er vi hele tiden ute og kjemper i et
stadig mer konkurranseutsatt kraftmarked.
- For øvrig følger vi den generelle næringslivsutviklingen nøye. Utviklingen har
stor betydning for oss. Økt aktivitet betyr
økt forbruk av strøm. Den generelle utviklingen smitter dermed over på oss. For
eksempel blir det fast arbeid til vel 150
etter at Snøhvit er bygget. Videre bidrar
Snøhvit til i alt nærmere 500 nye arbeidsplasser om leverandør industriene også
inkluderes. Alle disse trenger strøm og det
har betydning for kraftbransjen.
5. Hva er de viktigste ressursene du mener en finner i Nord-Norge og hvorfor?
- Vi har en rekke ressurser i landsdelen.
Kysten med mulighetene for fiske/oppdrett
er en viktig ressurs. Det gir mat som smaker godt og som samtidig er sunt. Videre
har vi fornybare ressurser i kraftbransjen
og olje/gass som står foran en spennende
fremtid med Snøhvit. Innenfor turisme har
vår landsdel muligheter om kreativiteten
brukes. For eksempel kommer det mange
japanere i mørketiden midt på vinteren.
De er her for å se nordlyset.
6. Hvordan er utsiktene for 2001 i din
bransje?
- Marginene mellom ulike markedspriser
vil krympe på samme vis som rentemarginene har krympet i finansmarkedene.
Dette skjerper konkurransen. Det er derfor viktig at den helt nødvendige strukturelle prosessen i nord-norsk kraftbransje
kommer gang. For eget selskap har vi lagt
opp en intern strategi og gjennomført flere
tiltak for å bli mer kostnadseffektive.
Effekten vil vi se i løpet av de neste 2 til
3 årene gjennom lavere driftsutgifter. Vi
trenger å få til en bedre struktur i nordnorsk kraftbransje generelt for å kunne stå
i mot konkurransen både nasjonalt og internasjonalt
- For egen del operer vi med et utvidet næringsbegrep i Troms Kraft. Vi har
investert og vært aktive i forbindelse med
etableringen av selskaper som Enitel, Nord
Invest og etablering av avfallshåndteringsselskap. Dette er fordi at skal vi ønsker å bidra til en positiv næringsutvikling i
regionen. Vi har dessuten finansielle muligheter til å delta.
7. Vil det bli flere eller færre ansatte i din
bransje (i Nord-Norge) i løpet av året?
- Det vil ikke skje dramatiske endringer.
Men vi må nok regne med at det i kjernevirksomheten blir noe reduksjon. Vi kan
imidlertid utvikle annen virksomhet som
kan bidra til å opprettsholde antall ansatt.
Telekommunikasjon er eksempelvis et
slikt området vi allerede er inne i.
NORD-NORSKE LEDERE
OM
2001
21
Kåre Bjørn Kongsnes
Itet
Kåre Bjørn Kongsnes, toppleder i Itet
1. Hvordan er de økonomiske
utsiktene for Nord-Norge for
2001?
- De fleste økonomiske parametere peker oppover.
2. Hvilke bransje i Nord-Norge
mener du vil ha størst vekst? Og
hvor stor?
- Jeg har ikke spesielle forutsetninger for å vurdere dette, men
fisk og oppdrett ser fortsatt ut til
å være en vinnerbransje i vår
landsdel.
3. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang?
- De som har virksomhet med tilknytning til militær infrastruktur
er spesielt sårbare, som kjent skal
forsvare spare store penger og
aktiviteten reduseres.
4. Er det spesielle begivenheter
eller forhold en skal være spesielt oppmerksom på? (strukturendringer og liknende)
- Det blir veldig interessant å følge
med på det som skjer rundt Snøhvit og Hammerfest. I tillegg har
jeg store forventninger til utbygningen av bredbånd og det som
følger i kjølvannet av dette.
5. Hva er de viktigste ressursene
du mener en finner i Nord-Norge
og hvorfor?
- Fisk og kompetanse. Jeg mener vi har et unikt miljø med universitet, høyskoler og forskningsinstitutter her i Nord-Norge.
Denne kompetansen blir viktig
for den videre utviklingen i regionen.
6. Hvordan er utsiktene for 2001
i din bransje?
- Utsiktene i vår bransje er sær-
deles positive. Uro på internasjonale børser og fall i kursene til
teknologiselskaper har lite med
vår hverdag å gjøre. År 2000 var
er konsoliderings år for bransjen,
neste år blir det vekst igjen.
7. Vil det bli flere eller færre
ansatte i din bransje (i NordNorge) i løpet av året?
- Det blir helt klart flere ansatte.
Rolla + Andørja landfast med resten av verden
Astøingene har ikke lenger bare hav rundt seg. nå
er de også kommet på
nettet med resten av
verden. Åpninga av Ibestadtunnelen mellom
øyene Rolla og Andjøra
gjorde at et nytt stykke
distriks-Norge ble landfast med resten av verden.
.
Tre timer før Terje Mo Gustavsen offisielt åpnet ferdselen under havet, la elleve
hundre øyværinger i øykommunen ut på
den historiske spaserturen gjennom kommunenes nye livsnerve "Ibestad-tunnelen.
De startet på hver sin side av den vel
tre kilometer lange tunnelen. Midtveis
møttes de til stempling av beviset som sa
at de hadde gått under havet mellom de
to øyene som til sammen har 1700 innbyggere.
- Se på denne folkefesten. Det sier
alt om hva kommunens innbyggere mener om tunnelen, sier ordfører Arne
Ekmann. Han var rørt og glad over at Ibestad kommune i helga fikk fastlandsforbindelse.
- Med Mjøsundbrua og tunnelen, har
kommunen fått om lag 300 millioner
kroner til samferdsel, - eller vel 250 000
pr innbygger. Har dere brukt pengene
rett?
- Ja, så avgjort. Å satse på samferdsel som en del av infrastrukturen er riktig. Både for næringslivet, folket i kommunen og regionen er det viktig å satse på
gode veiforbindelser, sier Ekmann som
minner om at reiseavstanden mellom
byene Finnsnes og Harstad kortes ned
med nærmere 12 mil.
Vi har i forbindelse med anlegget vært engasjert
av Statens Vegvesen, Troms Vegkontor med, på
det
meste, 4 maskinenheter. Og har utført tipparbeid
og Plastring på Molofylling i Hamnvik, samt det
meste av graving-lasting-tipparbeid-muring og
skråningspuss på tilførselsveier.
- DET BESTE FOR OSS: Ved siden av Mjøsundbrua, er tunnelen noe av det
største og mest gledelige som har hendt Ibestad. Dette er en utfordring som
skal løfte kommunen, sa ordfører Arne Ekman før han startet på folkemarsjen
gjennom den 3.4 kilometer lange tunnelen. (Foto: Odd Mikalsen)
Ettermiddagen og lørdagskvelden
ellers var preget av feststemning og høy
sigarføring på samfunnshuset i Hamnvik.
De eneste som var en smule anspent
på den historiske dagen, var ordfører
Arne Ekmann. Men da samferdselsminister Terje Mo Gustavsen forlot øya
med hurtigbåt til Harstad, senket også
ibestadordføreren skuldrene i visshet
om at alt gikk slik de hadde planlagt.
- Ved siden av Mjøsundbrua, er
tunnelen noe av det største og mest
gledelige som har hendt Ibestad. Dette
er en utfordring som skal løfte kommunen, sa ordfører Arne Ekman før han
startet på folkemarsjen gjennom den
3.4 kilometer lange tunnelen.
Vi takker oppdragsgiver for oppdraget og et
meget godt samarbeid på anlegget, og gratulerer
Andslimoen, 9326 Bardufoss, Telefon: 77 83 32 27, 77 83 34 80
Tollef: 900 33480, Frode: 905 47780. Telefaks: 77 83 34 02
Folkefesten
Den første delen av folkefesten var lagt til
Sørvik på Andørja. Her foregikk den offisielle åpningen like før avspark i tippekampen.
Forut hadde Ibestad hornmusikk og
barn med tunnelluer, markert dagen slik
at de som ikke hadde kommet i skikkelig i feststemning, fikk følelsen at dette
virkelig gjaldt alle.
Og for å markere at kommunen var landfast med Salangen, hadde man altså valgt
å legge åpninga fra fastlandssida og "inn
til kommunen".
NæringsRapport Nr.6-2000
RANA
22
Nå starter kampen for tilværelsen:
Bogen vil ha færre kommuner
Ranaordfører Svein
Bogen banner i kirka
igjen: - Vi må satse på
de 8 – 10 livskraftige
sentraene vi ennå har i
Nordland, mener Bogen. Han ser det som den
eneste redningen, OGSÅ
for utkantene.
er fra 0 – 19 år i dag. Hvis vi taper den
- kampen om ungdom med fagutdanning og høyere utdanning, så er vi
ferdige, sier Svein Bogen.
- Ungdomskullene går radikalt
ned, og vi må se på hva vi kan tilby
for å trekke kompetent arbeidskraft til
landsdelen, sier Ranaordføreren, som
tross alt er optimist. Han tror kampen vil vinnes, under forutsetning av at
vi har de rette våpnene å kjempe med.
Bogen har framholdt dette synet i flere
år, og det har ikke vært populær musikk for små utkantskommuner. Men nå
virker det som om man etter hvert endrer standpunkt til dette, også i utkantkommunene.
Svein Bogen viser som et eksempel til forholdet mellom Hemnes og
Rana. Det er over 320 hemnesværinger som har sitt daglige virke i
Rana kommune. Hvis Rana ikke
hadde jobbtilbud ville det medført
at 1000 hemnesværinger måtte
flytte, til Oslo, Bodø eller andre steder. Slik er det over alt i Nordland,
eller Nord-Norge for den saks skyld.
- I årene som kommer vil dette bli
enda vanskeligere. Nå starter kampen om internettgenerasjonen, de som
Det komplette samfunn
- Det viktigste våpenet vårt er tilbudet om "det komplette samfunn". Flere
og flere etterspør omgivelser og tilbud, hvor barnehage, skoler, service,
tjenesteyting og all infrastruktur er
like viktig som jobbtilbudet. I tillegg
har to-jobbs-utfordringen som
kommer sterkere og sterkere; Vi
får ikke arbeidskraft til å reise hit
hvis vi ikke også kan skaffe arbeid
til kjæresten, forteller Bogen.
- Slike utfordringer klarer ikke de
små utkantene alene. Vi må samarbeide om dette, organisere oss. Det
vil også utkantene tjene på. Det er
faktisk den eneste måten de kan overleve på, mener han.
Eldrebølgen
- Det bor 450.000 innbyggere i
Nord-Norge Hvor stor del av
befolkningen tror du vil være over
60 år om 20 år? I dag reiser nordnorsk ungdom til Bali for å ta Examen Philosoficum, en niåring har
kanskje en epost-venn i Australia. Tidene skifter, og synet på verden - og
forventninger til det som skal finnes
rundt deg av infrastruktur, service og
tjenesteyting - har også nådd fram til
utkantene.
Resultatet ser vi flere steder,
fraflytting fører til eldre lokalbefolkning og en stadig skjevere kjønnsfordeling. Slik kan det komme til å
gå her også, hvis vi ikke tar sats for
å møte denne utfordringen.
Færre kommuner
Måten å møte utfordringen på er å
organisere seg, få utkantkommunene
til å samarbeide med de få livskraftige
sentraene for å skape "det komplette
samfunn". På den måten kan man
opprettholde bosetting i utkantene,
mens man reiser til vekstsentraene for
å arbeide.
Svein Bogen mener det finnes en
åtte – ti steder i Nordland som har
Bogens liste
Brannfakkel: Svein Bogen er ordfører i Mo i Rana
forutsetning for å takle denne utfordringen. For å unngå avfolkning på
sikt blir de andre nødt til å samarbeide med de store og sterke. Gjør
de ikke det vil ikke de som ser ut til
å være mest livskraftig i dag heller
ha all verdens sjanse til å klare seg,
tror Bogen.
- Rana er et vekstkraftig samfunn
på en kritisk størrelse. Kommunen er
såpass stor at den går for egen motor.
Likevel bør vi opp til minimum
30.000 innbyggere i årene som kommer, sier Rana-ordføreren. n
- Bodø
- Brønnøysund
- Fauske
- Mo
- Mosjøen
- Narvik
- Sandnessjøen
- Vågan/Kabelvåg
- Om det er åtte eller elleve
spiller ingen rolle. Det kan
kanskje komme et par i tillegg. Men det er omtrent slik
jeg tror Nordlands sterke
steder vil være fordelt, sier
Svein Bogen, som mener at
de andre må innstille seg på
å organisere seg SAMMEN
med sine vekstsentra.
Geir Gisnås
Industrisatsning betyr færre industriarbeidsplasser
Selv om Rana fortsatt vil satse på industri, så vil det bety færre industriarbeidsplasser i kraftkommunen i framtida. Kravet til effektivisering vil
rasjonalisere bort mange av de tradisjonelle industriarbeidsplassene. Service- og tjenesteyting blir satsningsområdet i Rana, men industrien vil
uansett ha stor betydning.
Om tjue år ser vi en helt annen
industriarbeider i Rana og andre industrisamfunn enn i dag, tror Asbjørn
Karlsen ved Nordlandsforskning i
Bodø. Karlsen tror også at sysselsettingsbildet, og det vi tilbys av varer og
tjenester vil være vesentlig annerledes en i dag.
- Vi vil få en stor pensjonistklasse
som vi skal fø på. Det innebærer mye
omsorgsarbeid, og siden dette ikke
kan automatiseres betyr det at det må
folk inn for å gjøre disse jobbene. Det
blir færre arbeidsplasser i industrien,
men den som blir vil representere en
høyere kompetanse. Tilgangen på billig kraft vil ikke være det store komparative fortrinnet lenger. Rana må
konkurrere på vilkår med andre,
men likevel ha en kunnskapsbase
innenfor prosessindustri og
relevante næringer som er et komparativt fortrinn. Men arbeidsplassene i industrien blir mer overvåkningsbasert, tror Asbjørn Karlsen,
som imidlertid understreker at det å
spå om framtida ikke er det enkleste.
- Et fantastisk utgangspunkt
- Vil det bo folk i Rana om 20 år?
- Å hoi, hoi, hoi! Vi har et fantastisk
utgangspunkt. Vi er langt bedre rustet enn de fleste til å møte den utfordringen. Vi er et stort, kreativt samfunn,
et stort viktig marked. Vi er interessante for etablere og investorer. Rana
Utviklingsselskap får stadig henvendelser utenfra, sier Steinar Høgaas,
Rana Utviklingsselskap.
RU-direktøren er imidlertid enig
i at framtida ikke gir seg sjøl i Rana.
Det er utfordringer som er mer enn
store nok, og samfunnet kommer til
å endre seg mye i de neste ti-årene.
- Derfor blir vi mer og mer
avhengig av å få de tusen blomster til
å blomstre, sier Høgaas.
- Det som er det fantastiske er det
store IT-miljøet her. Vi har en bredere kompetanse enn noen gang før.
Jeg ser slett ikke mørkt med tanke på
å utvikle nye næringer med den basis
vi har i dag. Mer utdanning og kompetansepåfyll gjør oss enda sterkere
rustet framover.
- Men de store industrielle aktørene er viktige, selv om antallet industriarbeidsplasser kan komme til å bli
lavere. Ringvirkningene av lokale innkjøp for flere hundre millioner kroner er ekstremt viktige. MEN de skaper en stor avhengighet. Derfor må vi
holde jevnt trøkk i arbeidet med næringsutvikling. Vi har ennå mye som
vi kan utvikle for å bli et enda bedre
regionsenter, sier en optimistisk Steinar Høgaas. n
Vi takker for oppdraget som
leverandør av fjellsikringsutstyr
til Ibestad-tunnelen!
Vi har utført
sprøytebetong
og brannsikring
Leonhard Nilsen
og Sønner AS
Postboks 143, 8201 Fauske • Telefon: 75 60 11 00 • Telefaks: 75 60 11 01
E-post: [email protected] • Internett: www.galvano.no
NæringsRapport Nr. 6-2000
Strandland
8484 Risøyhamn
Telefon: 76 11 57 00
Telefaks: 76 11 57 01
av PE-skum
i Ibestadtunnelen
IT
23
Emisjonær på heltid
Atter engang står
gründeren Leif Erik
Knutsen i Tromsø fram
og forkynner at "mitt
liv er ødelagt".Det er
de ansatte i Produkt
Databasen as som
ikke lengre vil tygge
verdiløse aksjer til
middag, og derfor har
gått til skifteretten og
begjært selskapet konkurs. Knutsen hadde
frist til 22.desember
med å skaffe penger,
og deretter står kemneren m.fl.i kø.
Konkurs
For 11 år siden sto samme Knutsen
frem i lokalavisene og klagde sin
arme nød over de personlige tap han
hadde i forbindelse med kjempekonkursen i Audioengros as. Hovedsaken i denne konkursen var bobestyrers mangel på midler til å ferdigbehandle boet. Dermed fikk en
aldri svar på hvor 64.mill. kroner
hadde tatt vegen. Istedet fikk kreditorer og offentligheten en klagesang fra Knutsen som mente at
konkursen egentlig bare var på
skarve 3.mill.kroner, samt en
banebrytende glitrende konklusjon fra bobestyrer Darbo :"
Årsaken til denne konkursen er at
utgiftene var større enn inntektene". Bare for å ha sagt det, dette er
jo ikke en direkte uvanlig situasjon
ved konkurser.
Konkursjonær
Avisa Nordlys har knyttet Knutsen
opp til flere morsomme konkurser
gjennom de 10 siste år. Selv til-bakeviser Knutsen dette, og hevder at han
hadde avsluttet sitt arbeide i disse selskapene lenge før konkurs ble et faktum. Det er uansett slik at Knutsen
har hatt en tendens til å arbeide med
og i selskaper som har hatt løpende
inntekter og galopp-erende utgifter.
Unntaket er dette siste stuntet, for i
selskapet Produkt-databasen as er det
bare utgiftene som har galopert. Inntektene har uteblitt, og det samme har
investorene. Knutsen hevdet i et avisintervju 12.11.99 at investorene sto i
kø, men at han prøvde å få til en "korrekt" geografisk spredning av aksjonærene.
PDB
Produktdatabasen skulle være en
"missing link" mellom kunder og
leverandører. Det har ikke manglet
på store kontrakter. Med brask og
bram har Troms Fylkeskommune og
Kværner vært lansert som store nye
kunder. Etableringer i utlandet har
stått i kø. Det har altså ikke hjulpet
noe særlig. Ei heller har Knutsens
stadige utspill om vellykkede emisjoner innbragt penger. Ifølge avisene har selskapet levd i konstant emisjonsrus. Allikevel har selskapets
aksjekapital bare rukket opp i drøye
2 mill.kroner. Knutsen skal være
største aksjonær.
Svarte penger
Ved siden av utspill om ødelagt liv
osv, forteller Knutsen også til en ukritisk journalist i Nordlys om sitt personlige økonomiske tap ved nedleggelse av Produktdatabasen. Rundt
1,6 millioner kroner mener
Knutsen at han kommer til å tape.
Disse pengene er både tapt aksjekapital og lån som er gitt selskapet. 1,6 millioner kroner altså. Denne
påstanden kommer fra en mann
som ifølge ligningsprotokollen har
hatt en gjennomsnittlig inntekt på
drøye 280.000 kroner de siste fire
år. Det er dermed en viss mulighet
for at dette tapet kan være konstruert med rimelig imaginære
penger.
Emisjonær
KONKURS: Leif Erik Knutsen havarerer på nytt med en av sine drømmer.
Å skaffe penger til IT-bransjen har
ikke vært helt enkelt siste halvår.
Skepsisen til fiktive og manglende
inntekter er økende. Sånn sett kan
en si at Knutsen var litt for sent ute
med sitt prosjekt. Nå er det vel også
slik at en gründer som tidligere
har vært beskyldt for bruk av
fiktive fakturaer kanskje ikke helt
møter den store entusiasmen i
investormarkedet. Investorer liker heller ikke å komme som reddende engler i skakkjørte prosjekter.
Og dette var rimelig skakkjørt. Ved
ansettelse av medarbeidere tidligere i år hadde selskapet lite annet
enn minimal aksjekapital og en
gründer som da framsto som en
blanding av emisær og misjonær,
nemlig emisjonær, eller sær og nær
om en vil. Når dette skrives vet vi
ikke resultatet av skifterettens møte
den 22/12-00. Det ville forbause
mange om resultatet ble fortsatt drift
sittende på pappesker i Tromsø.På
selskapets telefon er det hvertfall
ingen som svarer i dag. n
GuLi
Bravida Nord AS skal som en distriktsvennlig bedrift
skape nærhet og vekst for mennesker og næringsliv ved å
prioritere tilgjengelighet og service
Våre produkter og tjenester består av:
IKT
Telefoni
Videokonferanse
Data
NETT
ELEKTRO
Feilretting
Installasjon
Utbygging
Svakstrøm
Sterkstrøm
Sikkerhet
Salg, rådgivning
og prosjektering
VVS
GEOMATIKK
Vann
Ventilasjon
Sanitær
Installasjon og
implementering
Kart-tjenester
Landmåling
Elektronisk arkiv
Service/vedlikehold
driftstjenester
Bravida Nord AS
Representert på 45 steder fra Trøndelag til Finnmark
Tlf: 81 00 10 20 - www.bravida.no
-vi f r fremtiden til
NæringsRapport Nr.6-2000
IT
24
Partner for fremtiden
"Lukk salget og bli
kvitt kunden", er
mottoet i mange IT
bedrifter. NORIT
Partner AS går motsatt vei og har
bygget opp nære
kunderelasjoner
siden starten i
1997. Nå fremstår
selskapet som
landsdelens ledende
tilbyder av IP-telefoni.
- Så vidt jeg vet har vi ikke konkurrenter på dette området i NordNorge i dag, sier styreleder og konsulent i selskapet, Wiggo Marthinussen til NæringsRapport.
PC-nettverk basert på IPplattformen (Internet protocol)
er utpekt som morgendagens løsning for kommunikasjon. I høst
startet omleggingen til IP-telefoni
ved Stokmarknes Sykehus, der
datanettet "på huset" blir transportvei for både tale, video og data.
Reduserte kostnader, større effektivitet og en fremtidsrettet plattform er momentene sykehuset har
vektlagt ved satsingen (se forrige
nr. av NRapp s. 38)
Ny kontrakt
Men NORIT Partner hviler ikke på
sine laurbær. 12 desember la
Vågan kommune om til IP-telefoni, som første kommune i
Norge (se egen sak). I likhet med
sykehuskontrakten trakk samarbeidspartnerne NORIT Partner og
Cisco Systems det lengste strået
om oppdraget, i sterk konkurranse
med Telenor Alcatel og Siemens.
- Et godt samarbeid med Vågan
over tid, og det faktum av vi har
den mest fremtidsrettede teknologien, gjorde nok utslaget, mener
Wiggo Marthinussen.
Trofast partner
Han mener selskapet har tjent på å
"gå mot strømmen" og satse i
distriktene, med avdelinger i Lødingen, Sortland, Svolvær og
Leknes. Nærhet til kundene, dialog og oppfølging har gitt varige
kunderelasjoner, samtidig som
trenden i bransjen har vært engangssalg.
Driftsavtaler sto imidlertid ikk
i fokus da Wiggo Marthinussen og
medgründerne Stein Inge Borch og
Rune Farstad stiftet NORIT Partner
AS i april 1997.
Bakgrunnen var at jobbene
deres ved Telenor Bedrifts avdeling i Lødingen ble flyttet til Bodø
og Tromsø. Enten måtte de flytte
etter - eller finne på noe selv. Troen på en livskraftig IT-bedrift i
den folketette regionen LofotenVesterålen gjorde utslaget.
Totalleverandør
- Fra starten av satset vi på PC-nettverk, med salg av hardware og tjenester. Vi var ikke så opptatt av å
drifte nettverkene for kundene, siden vi kom fra et driftsmiljø og visste
hvilke utfordringer og krav dette
stilte til vår egen struktur, forteller
Marthinussen.
Nokså raskt innså gründerne at
kundene ønsket en totalleverandør som tok ansvaret også etter
installasjonen. I dag har NORIT
Partner en stor portefølje av faste
kunder – og det er her de beste
relasjonene ligger. Staben er nå
utvidet fra tre til syv ansatte.
Rask utvikling
Næringslivets
finansielle
samarbeidspartner
i Rana
Ta gjerne kontakt med oss for en prat:
Telefon: 75 13 53 50
Telefax: 75 13 53 70
Postadresse:
Kontor:
Internett:
8607 Mo i Rana
Furuholmgården,
Sørlandsvn. 26/28
www.ranainvest.no
NæringsRapport Nr. 6-2000
MILEPÆL: Oppdraget med å legge om til IP-telefoni ved Stokmarknes sykehus var en milepæl for NORIT Partner.
Selskapet satser på den nye IP-teknologien, og tror dette vil stå for 70 prosent av omsetningen neste år. Bjørn Jensen
(Cisco, Norge), Pål Fondevik (Stokmarknes sykehus) og Rune Farstad (NORIT Partner).
Det siste året har et stort antall nye
og gamle kunder valgt å knytte opp
sine nettverk mot omverdenen i
form av internettaksess og andre
WAN-løsninger (Wide Area
Network). Men i IT-bransjen skjer
utviklingen raskt. Forbedringer og
innovasjon av hardware for IP-
plattformen har introdusert neste
generasjon kommunikasjonsløsninger. Ett års erfaring med IPtelefoni har allerede gitt NORIT
partner unik kompetanse og forsprang på området. Selskapet har
ambisiøse mål i forhold til videre sertifisering , og har satt av
1,2 million kroner til kompetanseheving neste år. Det burde
bidra til å sikre ledelsen. n
Jonas Ellingsen
Rask vekst i spennende marked
NORIT Partner AS tredoblet omsetningen i 1999.
I 1998 omsatte selskapet for vel 4,5
millioner kroner, og endte opp ca
90.000 i minus på bunnlinjen. – Pris
var et aktivt virkemiddel for å få innpass på markedet, er styreleder
Wiggo Marthinussens kommentar.
I fjor passerte inntektene 13, 4
millioner og driftsresultatet ble på
rundt 577.000 kroner – tilsvarende
ca 4,5 % av omsetningen. Årsresultatet endte på drøyt 440.000
kroner
I likhet med resten av ITbransjen opplevde NORIT Partner
sterk nedgang i salget første halvår
i år. Årets omsetning er estimert
til 10 millioner kroner, og årsresultatet vil så vidt gå i pluss.
Internt løft
- Vi brukte den labre starten på året
til intern kompetanseheving rundt
IP-løsninger og har blant annet tatt
skrittet fra Windows NT til
Windows 2000-plattformen, forteller Marthinussen.
Som en hyggelig effekt av IPleveransene siste halvår, drar selskapet med seg en ordrereserve
på tre millioner kroner inn i det
nye året. Omsetningen er på ny
stigende, og styrelederen ser positivt på tiden som kommer.
- 60-70 prosent av omsetningen vår neste år vil være
relatert til IP-løsninger, tror
Wiggo Marthinussen. n
Nøkkeltall
1999
2000
(estimat)
Omsetning 13.439
Driftsresultat
577
Res. før skatt
579
Årsresultat
440
10.000
90
70
IT
25
Vågan Kommune:
Serviceløft for
innbyggerne
TELEFONI FOR FREMTIDEN: Telefoni integrert i datanettet gir Vågan kommunen helt nye muligheter til kundebehandling og service overfor innbyggerne.
Fra venstre: Siv Breivik Thorkildsen, Cisco Systems, Jan Dag Ottemo, IT-sjef
Vågan kommune og Wiggo Marthinussen, Seniorkonsulent NORIT Partner AS
Når innbyggerne
i Vågan for fremtiden tar kontakt
med rådhuset vil
de samtidig
benytte seg av
den fremste
teknologien som
finnes innen telefoni.
Telefonløsningen levert av NORIT Partner og Cisco Systems
innebærer at talen overføres på
datanettverket, såkalt IP-telefoni. Nå vil kommunens innbyggere raskere kunne nå
egen saksbehandler, uten å
måte gå gjennom diverse sentralbord. Er ikke saksbehandler tilstede vil man likevel kunne legge beskjed i den
personlige talepostkassen til
hver ansatt.
Når kommunen samtidig
etablerer et Servicetorg med fire
operatører, er målet at det skal
bli lettere for kommunens innbyggere å komme i direkte kontakt med kommunens ansatte.
Gjennom et internt internett – et
såkalt intranett – vil operatørene
ha rask tilgang til store mengder informasjon fra datasystemet.
NORIT Partner med Cisco
som produsent skal også bistå
med teknologisk løsning til
kommunens interne Internett.
Den nye telefonløsningen gjør
Vågan kommune rustet til å
utnytte fremtidens muligheter.
Et eksempel på IP-baserte
teletjenester er konferanser der
lydog bilde blir sendt direkte
mellom møtedeltakerne via
Internett. Her er det utvilsomt
rom for å spare tid og penger. n
NæringsRapport Nr.6-2000
ØKOKRIM
26
OG AKTØRENE
Bjørn Martinsen:
Dømt til det motsatte er bevist
Det er ikke lett å
komme videre etter at
en har kommet på
kant med påtalemyndighetene. Det
har Bjørn Martinsen
smertelig fått erfare. I
praksis gjelder ikke
lovenes grunnprinsipper om at du er
uskyldig til det motsatte er bevist. Så
lenge etterforskningen
eller saken sirkulerer i
rettsapparatet, er en i
praksis dømt – enten
du er uskyldig eller
skyldig.
- En sitter ikke innesperret, men en
er fratatt alle muligheter til å drive
normal forretningsvirksomhet, sier
Bjørn Martinsen. – I tillegg til at en
er påført enorme økonomiske tap og
at en må bruke nesten all energi til
å forsvare seg, er det den menneskelige siden. Ved å være uthengt
som en forbryter inntil retten sier
det motsatte er det nærmest umulig å bruke tid på forretninger –
få ønsker dessuten å ha noe med
deg å gjøre. I praksis føler en seg
på forhånd dømt og er fullstendig rettsløs.
Industribyggeren og gründeren Bjørn Martinsen har vært gjennom et helvete siden politiet kom og
pågrep ham og hans økonomisjef i
februar for snart tre år siden. Det
ble foretatt full ransakning på kontorene og i hjemmene deres. De
begynte med en siktelse om skatteunndragelse og feil skatteførsel.
Deretter var det ulovligheter i forbindelse med forretninger i Russland. Da saken kom opp til herredsretten var det hele redusert til
feil i forbindelse med bokføring og
forhold vedrørende bank transaksjoner.
Bjørn Martinsen ble i våres
dømt til en bot på 25.000 kroner og
14 dagers betinget fengsel. Denne
dommen har han anket
-Bokføringen har vært godkjent
av revisor og banken har påtatt seg
ansvaret for banktransaksjonene,
sier Bjørn Martinsen.
Saken skal opp i lagmannsretten
i løpet av januar/februar neste år.
Problemer til tross:
Bjørn Martinsen i gang
Kamp for å bli frikjent. Store økonomiske tap – og en paralysert virksomhet som ikke kunne operere. Det har
ikke stoppet Bjørn Martinsen. Han er i
full gang igjen. Nå med produksjon av
halvfabrikata stein fra Nordkalotten til
resten av verden.
NæringsRapport Nr. 6-2000
PÅ BANEN IGJEN: Bjørn Martinsen nekter å la seg knekke av Økokrim som har bidratt til å senke et av de mest
lovende samarbeidsprosjektene mellom russisk og norsk næringsliv.
NAKO drept av Økokrim
Uavhengig av det gale Bjørn
Martinsen måtte ha gjort eller ikke
gjort, og hva rettsvesenet endelig
kommer frem til, ble konsekvensen katastrofal for prosjektet NAKO.
- Vi er i ferd med å finansiere opp
Artic Stein Industri A/S, sier Bjørn
Martinsen. – Ideen er å ta råstoff fra
de store råstoffleverandørene i NordNorge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Vi har allerede sikret avtaler med
de største.
Den nye fabrikken skal plasseres i Narvik på grunn av de gunstige
kommunikasjonsforholdene. Narvik
har jernbane, vei, havn og fly. Det er
nødvendig med ca 35 millioner kroner for å finansiere fabrikken. Den tar
ca. ett år å bygge og krever en bygningsmasse på ca. 3.000 kvadratmeter.
Bedriften gikk konkurs. NAKO
var et prosjekt der det er investert 90 millioner kroner og der en
hadde mellom 25 og 30 ansatte.
Ser en på det saken er redusert
til, virker det helt uforståelig at
påtalemakten og Økokrim skal ødelegge ett av de få norsk-russiske
samarbeidsprosjektene med potensial til å lykkes. Påtalemakten hadde
kjennskap til den sårbare situasjonen
NAKO befant seg i da de slo til i
februar 1998. Om ikke etterforskerne er helt amatører må de derfor
også ha forstått konsekvensen av
både måten de gikk frem på og tidspunktet de valgte å slå til på.
NAKO var inne i en meget kritisk fase da politiet slo til. Selskapet trengte kapital for å komme i
normal drift og var i avsluttende forhandlinger om ytterligere finansiering. Den japanske industrigiganten
Mitsui deltok i disse avsluttende forhandlinger og hadde ønske om å
kjøpe seg inn i selskapet. Det ville
i så fall tilføre NAKO den kapitalen selskapet trengte. Da etterforskningen ble kjent trakk Mitsui seg.
Den russiske partneren som skulle
levere råvarer ble også skeptisk og
nølende. NAKO gikk følgelig konkurs etter kort tid.
For Bjørn Martinsen og selskapet BM Trading innebærer
påtalemyndighetenes aksjon og
framgangsmåte ytterligere tap
enn aksjene i NAKO. Aktivitetene til BM Trading er også paralysert og så godt som ikke-eksisterende som følge av det som
har skjedd.
Når en ser på konsekvensene
og de store tapene Økokrims aksjon
har bidratt til og det saken nå er
redusert til, kan det for en utenforstående virke som om påtalemakten desperat leter etter punkter der de kan ta Bjørn Martinsen.
På den måten kan påtalemakten få
redusere et eventuelt erstatningskrav. Slike holdninger og Økokrims tilsynelatende bevisste tidspunkt for å slå til, kan ikke tjene
rettstaten Norge – i hvert fall tjener det ikke næringslivet og samfunnet påtalemyndigheten er satt
til å passe.
- Et dette måten politikerne
har forutsatt at påtalemakten
skal virke?, spør Bjørn
Martinsen. – Jeg etterlyser at det
fra politisk hold blir tatt fatt i
problemet.n
Steinprodusentene kommer med
blokker på mellom 20 og 25 tonn.
Disse blokkene blir deretter kappet
opp i steinplater på 20, 30 og 120
millimeters tykkelse. Før de går videre til kundene poleres også steinene. Kunden kutter platene opp i
ønsket størrelse tilpasset sluttkunde.
- Faller de siste brikkene på plass
regner vi med å være i produksjon
på denne tiden neste år, sier
Martinsen. – Det all vesentlige av
produksjonen vil bli solgt ut av landet.
Foruten å planlegge stein-indus-
tribedriften har Bjørn Martinsen
holdt seg i livet de siste årene ved å
importere teglstein og keramiske
fliser gjennom Narvik Steinsenter
A/S. Det er en virksomhet som sysselsetter tre personer og som har en
omsetning på vel fem millioner
kroner. Bjørn Martinsen er på ingen måte en mann som har latt seg
knekke av den motgang han har
hatt.n
Knut Ørjasæter
Knut Ørjasæter
ARNTS
27
KRONIKK
Tusenårs-rike?
Blir vi rikere nå, har
vi ikke lenger råd til å
betale rentene. Blir vi
rikere nå, har vi snart
ikke råd til Det
Offentlige Norge. Blir
vi rikere nå, har vi
ikke lenger råd til
hverandre. Så rike er
vi blitt. Og derfor har
vi aldri hatt så mange
fattige i Norge.
Så rike er vi blitt at regjeringen
ikke vil gi skattelette fordi økonomien ikke tåler mer forbruk.
Paradoksene står i kø idet vi går
inn i det nye tusenåret. (År 2000
har vært etslags år null, nå kommer år ett, det første). Ved forrige århundreskifte var den store
utfordring kampen mot fattigdommen. Ved dette skiftet er
problemet snarere fraværet av
kamp mot fattigdommen. Skyldes det at fattigdommen er
avskaffet? Svar: 90.000 barn i
Norge lever i fattige familier. I
verdens nest rikeste land har vi
i moderne tid aldri hatt så mange
fattige som nå
.Men ingen bryr seg. Er det
merkelig? Ikke det minste. Det
er helt logisk, fordi vi har snudd
opp-ned på våre forestillinger
om samfunn, fellesskap og individets rett. Det har skjedd et paradigmeskifte, en nesten total
utskifting av tenkemåte, fra
fokus på fellesskapet har vi flytta
fokus over på individet. Sånt blir
det både penger og fattigdom av.
Før var fokus på samfunnets ansvar for individet. Offentlig omsorg og tjenester til alle,
likt for alle, var samfunnets
grunnide og oppgave.
Denne holdning gjennom-
syret alt offentlig og preget indviidets tanker om fellesskapet.
Samfunnet engasjerte seg også i
næringsvirksomhet,
særlig
industri og bergverk, fordi det
ga arbeidsplasser til mange.
Kraftutbygging og -produksjon
var en samfunnsoppgave, og
prisnivået skulle gjøre strøm tilgjengelig for alle, - telegraf og
telefon likeså. Betalingen skulle
bare dekke mest mulig av samfunnets utgifter.
Fortjeneste var ikke målet.
Målet var tjenster til beste for
alle. Hjørnesteinsbedrifter fikk
lov å gå med underskudd som
samfunnet dekket, for å unngå
at lokalsamfunn gikk tapt. Slik
ble vi "jamsi’es og like". Det
sosialdemokratiske
kardemommeland fylte hele Skandinavia.
Så kom oppbruddet, for-
siktig og gradvis, liberaliseringen
het det. Nå sydde vi puter under armene på folk. Nå ble det god
latin å si at samfunnet ikke skulle
drive
næringsvirksomhet.
Bedrifter skulle gå med overskudd, ellers hadde de ingen
berettigelse. Det nye fokus på
overskudd som prinsipp, fortjeneste , ga nytt handlingsrom
for eierne og deres kapital, til
maksimering av overskudd. Det
var ikke lenger samfunnet, men
eierne som skulle skape og sikre
arbeidsplassene. Dette skjedde i
takt med nye, verdensøkonomiske perspektiver, et blikkløft
fra lokale og nasjonale foretak
til internasjonale. Verden ble
økonomisk arena.
I denne globalisering ble det
viktig å være stor nasjonalt for
å beholde kontroll og ekspansjonsmuligheter internasjonalt.
Gamle samfunnsetater som post
og telegraf ble privatisert, og stat,
kommune og fylkeskommune
ble stadig mer målt med bedriftsøkonomiske mål. Med det nye
fokus på omstilling, overskudd
og økonomisk effektivisering av
det offentlige – mer tjeneste for
hver krone – startet jakten på
arbeidstakerne – "vår viktigste
ressurs", som det het i festtalene. De beste nå var de som bidro
best til bedriftens mål, maksimert overskudd, eller effektiv saksbehandling. De beste ble kjøpt
og betalt etter resultater, individuelle avlønninger ble gradvis
akseptert i arbeidslivet, også i
det offentlige. Individualiseringen brer om seg. Det enkelte menneske blir sin egen lykkes smed.
Det nye fokus på individet ble
også hjulpet fram av et endret
menneske-syn også i kunst, litteratur, kultur. Det overformynderske syn på mennesket
som verdiforankret i sosialt fellesskap, ble erstattet av et mer
"frigjort" menneske-syn, verdirelativisert, der enkeltindividet
er sitt eget mål, der intet er mer
høyverdig enn noe annet, der alt
er like godt eller dårlig som alt.
Postmoder-nisme kalles det
gjerne som epokebetegnelse. Og
vi fikk du-og-din-journalistikk.
Det er lett å se at dette menneskesynet er svært tjenlig for
moderne, global økonomi. Shit i
regler, shit i arbeidsmiljøloven,
- jobb når du gjør det, fordi du
tør det, - i egen interesse. Ja, i et
konkurransemiljø
med
ustoppelig omstilling, er det
"frie" menneske, individet uten
bindinger, en nødvendighet.
Enda mer nyttig er dette for
reklame og produktlansering.
Konseptet "det frie mennesket"
er ideellt for den som skal kommunisere individualisme via levevis og varer du trenger for å
virkeliggjøre "dine" drømmer.
Oppskriften er denne: Å skape
idealfigurer som målestokk, å
formidle at du mangler litt på å
være det, men kan lokkes til å
tro du blir det, hvis du kjøper
vårt produkt. Jag etter ting, jag
på arbeidsplassen, skvis mellom
hjem og jobb, rett i tidsklemma.
Individets opprør mot systemer,
regler og konvensjoner ender
altså opp med å fore konkurranse-økonomien til vi havner i
samme grøfta. Vi ender som en
konvensjon, som et ufritt menneske, innesperret i krav, og blir
kopi av alle andre.
Men det produserer økonomiske overskudd, en økonomi så
het at vi ikke har råd til den. I den
blir det lite til skoler og helse,
mindre til bredbånd og veger på
våre kanter, til forsvar og flyplasser, - selvfølgelige satsninger
i den økonomi vi forlot. Joda, vi
er blitt rikere av det. Og mange
blir fattigere, mennesker og
distrikter. Mange føler seg også
lurt av at arbeidet de gjorde for å
gjøre bedriften lønnsom, har skapt
en økonomi som rentebelastes
hverdagen, for at fortjenesten ikke
skal brukes. Av hensyn til økonomien! Litt av et paradoks i en
verden der begrunnelsen for å
avskaffe gammel samfunnsøkonomi, var å få en bedre. Det ble
den, men nå er løsningen blitt problemet. n
(Førjuls ettertanker)
Arnt Ryvold
NæringsRapport Nr.6-2000
FOTO: Ola Røe/Røe Foto
Motstandskraft
Kanskje er det den barske naturen som
har formet oss. Kanskje ligger det bare i
vår kultur.
Nordnorske bedrifter i dag markerer
seg – uansett hvor tøff motstanden er.
Visjonære ildsjeler har gjennom hardt
arbeide bidratt til å bygge opp et variert
og energisk næringsliv som lykkes.
Fremtiden er i nord.
Vi skal være en del av den.
I 1999 kjøpte Troms Kraft varer og tjenester for 367 millioner kroner, hvorav en stor andel av
dette er fra nordnorske bedrifter. I tillegg bidro vi med skatteinntekter på nærmere 50 millioner
kroner til stat, fylke og de 15 kommunene i vårt konsesjonsområde. Dette er inntekter som igjen
bidrar til verdiskapning på andre områder i samfunnet. Totalt bidro Troms Kraft med en netto
verdiskapning på 267 millioner kroner i 1999. Også fremover skal vi spille en aktiv rolle i
utvikling av positiv virksomhet i landsdelen. Lykkes vi med våre mål – lykkes også andre!
www.troms-kraft.no