Transcript Monica Alvestad Reime_14

Fra institusjon til ettervern
Hvordan skape kontinuitet i overgangen?
Ettervernskonferansen i Stavanger 2014
Monika Reime, Høgskulen i Sogn og Fjordane
1
Motsetning og spenninger i en krevende overgang
2
Der utfallet formes i en uforutsigbar kontekst
Trekk ved
ungdommen
Politiske føringer
Kontinuitet i overganger
Relasjon
Samhandling
Deltakelse
Planlegging
Trekk ved
Institusjonen
3
4
Bakgrunn
• Regjerningens bostedsløshetsstrategi,
”På vei til egen bolig” (2006)
• ”Ingen skal utskrives fra institusjon til midlertidig bolig”
• Undersøkelsen var initiert av Kommunal – og
regionaldepartementet
• Kompetansetilskudd fra Husbanken
• Lite forskning om ungdom med rus og atferdsproblemer
plassert etter Barnevernsloven § 4-24 (tvang) og 4-26
5
• Å flytte ut fra institusjon er en sårbar fase.
Brudd og nye spilleregler
• Overgangen blir ofte en kritisk og turbulent fase, med
store konsekvenser for det voksne livet
• Hva gjør at overgangene så ofte svikter?
• Behov for mer kunnskap om hvordan arbeide med
utflytting på institusjonen og hvordan tilrettelegge for
tilværelsen etter institusjon
• Men: Det å mestre den selvstendige tilværelsen, handler
om mer enn bare bolig
6
En helhetlig forståelse
Nettverk
Bolig
Bomiljø
Rus - Atferd
Kompetanse
Praktisk
Sosial
Storsamfunnet
Den
selvstendige
tilværelsen
Psykisk
helse
Økonomi
Oppfølging
Forberedelse
Fritid
Dagtilbud
Skole/ Arbeid
7
En brukersentrert undersøkelse
• Dybdeintervjuer av 13 ungdommer fra fire ulike
barnevernsinstitusjoner på Vest – og Østlandet, høsten 2007.
Utskrevet fra institusjon fra ½ - 5 år siden
• 10 ungdommer plassert etter § 4-24 eller 4-26, og tre
ungdommer plassert etter omsorgsparagrafer
• Tre intervjuer med ansatte fra tre forskjellige institusjoner
• Tverrfaglig referansegruppe
8
Noen interessante tall
• 9 av ungdommene hadde erfaring med oppfølging i ulike former
• Alle 13 fikk tilbud, men noen takket nei.
• 9 av ungdommene flyttet tilbake til ”hjemstedet” etter institusjonen,
7 av disse bodde på samme sted på intervjutidspunktet
• 5 hadde erfart bostedsløshet i kortere perioder
• 2 hadde erfart utkastelse
• Ustabilitet. Ungdommer med alvorlige rusproblem ved utskriving flytter
hyppig
• 6 av informantene fortalte om ikke fullførte behandlingsopplegg
Inntekt/arbeid/skolegang
• En stor andel avhengig av offentlig stønad
• Ingen med fullført videregående utdanning, men tre var i ferd med å gjøre
det/hadde slike planer.
9
Funn 1
Motivasjon er vanskelig,
særlig for de med rus/atferdsproblemer
”Jeg var så innstilt på slutten, at med en gang jeg er 18 så skal jeg
flytte ut. At det var ingen ting som kunne fått meg til å tenke
annerledes tror jeg” (Tone)
”Jeg ville ikke helt se sannheten i det heller på en måte. Jeg ville ikke
se realiteten. Jeg bare lukket øynene for hva som kunne skje
egentlig. Jeg bare tenkte på å reise hjem til kamerater og ha det
gøy. Det var det eneste som stod i hodet på meg” (Viggo)
”Jeg ville bare ut. Var litt møkk lei. Jeg hadde ikke lyst, hadde vært
ett år mot min vilje, og det eneste jeg tenkte på var å komme meg
hjem. Da er det kanskje ikke så mye du kan gjøre, når det er det
eneste som står i hodet ditt” (Thomas)
10
Funn 2
Forberedelse er vi ikke så opptatt av, MEN en gradvis overgang
• Varierende grad av struktur og omfang av praktisk trening og
samtaler hos institusjonene
• Ungdommene er ikke så opptatt av dette
• Men praktisk trening, rutiner og struktur vektlegges av noen
• Økonomistyring en utfordring for mange. Ungdommene får
ofte ikke nok trening i dette (Taksdal m.fl 2006)
• Viktig: Treningsboliger og utflyttingsavdelinger
Tilrettelegging av dagtilbud
• ”Forberedelsesarbeidet” blir først viktig når ungdommer har
flyttet for seg selv.
11
Funn 3
Ettervern avgjørende for vellykkede overgangsforløp
• Det nødvendige støtteapparatet
”De var der hele tiden, de hadde liksom en hånd i mørket som
jeg kunne ta visst jeg trengte det” (Kari)
• Relasjon avgjørende
• Når forventningene brister
• Mulighet for reversibilitet
”Egentlig ville jeg ikke holde på sånn som jeg gjorde, egentlig
så ville jeg bare bli hentet inn igjen. Så da gjorde de det. Så
pakket jeg ned hele leiligheten og flyttet tilbake igjen” (Ole)
12
Ulike institusjonstyper – ulike forutsetninger
«Det er jo kjekt å vite at jeg kan komme tilbake til kollektivet når
jeg vil.. Sånn på besøk og sånn. Det er liksom alltid noen her som
har tid til deg liksom» (Helen, 17 år)
Institusjonen som «familie» vs instrumentell forståing
«Engangsbehandlingsinstitusjon»
og
Teamabasert oppfølging
13
Oppsummert
• Utålmodighet og høge forventninger til livet etterpå
• Store ulikheter i økonomiske støtteordninger etter
utflytting fra institusjon.
• Ungdommer plassert på omsorgsparagrafer
gjennomfører de mest planlagte og forberedte
utflyttingene.
• Ungdom i aktiv rus flytter oftere som følge av avbrudd i
behandlingen, og har større problem med å holde på et
ordinært boforhold.
• Hospits som første eller eneste løsning når
sosialtjenesten skal bistå med bolig for denne gruppen.
”Det er sånn med sosialtjenesten, visst du ikke er rusfri,
så får du ikke noe gode tilbud. Da får du bare sånne
hospitsrom, bofellesskap, sånn som det der” (Viggo)
14
To illustrerende historier
LISE, 19 år – planlegging og forutsigbarhet
15
Tone, 18år – brudd og bråe overganger
16
Kjernefaktorer
«Den sårbare overgangen» oppsummert
•
•
•
•
•
En planlagt, forutsigbar og GRADVIS utflytting
Treningsbolig eller utflyttingsavdeling
Et tilrettelagt og meningsfullt innhold i dagen (arbeid/skole)
Støttende nettverk der ungdommen flytter (familie)
En bolig med grei standard, og en husvert som bor i nærheten
og bryr seg
• Velfungerende ettervern, ”organisering teller, men relasjon
avgjør”
• At institusjonen ikke slutter å bry seg
Ungdom i aktiv rus utfordrer arbeidet med
kjernefaktorene
17
Medvirkning i overgangen
Fontene Forsking 2- 2010
18
Artikkelen tar for seg:
• Balansen mellom institusjonens
målsetninger og ungdommens medvirkning
• Tvang versus autonomi
• Tvang i «myndighetspresang»
• Hvor lenge er det realistisk at ungdommen «blir»?
• Hvordan involvere ungdommen i egen prosess?
• Gjennom tillit – lojalitet – anerkjennelse – tilknyttning relasjon
• Og tilgjengelige strukturer /kanaler for medvirkning
• Forutsetter nødvendig kognitive og språklige ferdigheter
19
«Doing citizenship or citizens in the making?»
• Intervju med 17 ungdommer plassert i ulike kollektiver etter
barnevernlovens § 4-24 vinteren 2012-2013
• Barn og unge kan også være borgere
• Barn kan konstruere seg selv gjennom forhandlinger i relasjonelle
kontekster
• Men: «forberedelse til borgerskap» er det som først og fremst
kjennetegner kollektivene sin kjerneaktivitet.
• Ungdommene beskriver få muligheter for reell medbestemmelse
under oppholdet
20
«Jeg har gjerne lyst til å være med på å bestemme sånn hva vi
skal gjøre om dagene og sånn, men det funker jo ikke sånn på
kollektivet (..) Her er det sånn at altså vi får komme med forslag
og sånt, om hva vi vil gjøre, og så sitter voksne seg ned og så
bestemmer alle de voksne seg. Jeg skulle ønske vi fikk være med
på sånne møter, ikke sånn som handlet om andre ungdommer
da, men sånn hva vi skal gjøre og hvor vi skal gå på feire og
sånne ting. For det synes jeg er litt viktig. Hva vi skal gjøre i
arbeidsdagen og sånt» (Helen, 17år)
21
Men ungdommene har ulike strategier for å skape en
opplevelse av selv-kontroll/ autonomi
•
•
•
•
Motstand
Etterlevelse
Ansvar / Å gjøre omsorg
Felles handling
(Se også Goffman, 1966 og Polvere, 2014)
22
Hvorfor er dette viktig for ettervern?
• Opplevelse av selv-kontroll og mestring viktig for
identitetsutvikling
• Hvordan gjøre ungdommene mest mulig robuste for tiden
etter institusjonen?
• Lytte til ungdommenes målsetninger og ideer om fremtiden
og ta de på alvor!
23
Ivan 16 år, 11 dager før vedtaket går ut:
«Nå har de jo ikke klar plass til meg en gang, hvor jeg skal flytte.
Det er jo bare helt på trynet. For når barnevernet har omsorgen
for folk. De har hatt omsorgen for meg siden jeg var tre år. Så må
de jo ha en plass ledig når du går ut. Så må du ha en ny plass til å
bo. Kan ikke forvente at en ungdom som ikke vil være der, skal gå
over på frivillig, til han får noe annet sted å bo, som han har lyst
å bo. Det er jo bare helt på trynet»
24
Hvordan skape kontinuitet i overganger?
–
–
–
–
–
Langvarige relasjoner
Planlegging sammen med / myndiggjøring
Avklare mål / mål konflikter
Være forberedt på brudd i behandlingen
Samhandling – Individuell plan
25
26