Transcript HiH- studenten - Høgskolen i Harstad

HiHstudenten
Nøkkelinformasjon om Høgskolen i
Harstad
Studieåret 2011/2012
Havnegata 5
9480 HARSTAD
Telefon: 77 05 81 00
Telefax: 77 05 81 01
Internett: http://www.hih.no
Kjære student!
Velkommen til et nytt studieår. Vi håper du vil får et lærerikt og trivelig år ved
Høgskolen i Harstad
Dette heftet inneholder viktig informasjon for deg som student. Her finner du:
- praktisk informasjon om regelverk og rutiner ved høgskolen
- lovverk som er viktig for at du skal kunne følge opp dine egne rettigheter og
plikter som student
Oppdateringer av informasjon i dette heftet vil du finne på høgskolens
hjemmesider. Viktig informasjon til studentene underveis i semesteret vil bli lagt
ut fortløpende på Fronter, dette kan f.eks. være endringer i regelverk. Fag/studieplanen for studiet du følger, med pensumoversikt og andre detaljer, kan du
laste ned fra høgskolens hjemmesider.
Om du er ”gammel” eller ny student er det derfor viktig at du tar deg tid til å sette
deg inn i det som står her.
Spør hvis det er noe du lurer på. Servicetorget og de andre i
Studieadministrasjonen svarer gjerne på spørsmål eller viser deg videre til noen
som kan svare. Vi holder til i 2. etasje i Havnegata 1. Stikk gjerne innom, eller
kontakt våre folk i Servicetorget i hovedbygget.
All informasjon i dette heftet betraktes som gitt hver enkelt student personlig.
Lykke til med studiene!
Marina Trogen Hansen
Studiesjef
3
INNHOLD:
Nyttig første informasjon
Praktiske opplysninger
4
Kvalitetsreformen /HiH
Kvalitetsutvikling
Skikkethetsvurdering i helse- og sosialfagutdanningene
Organisasjonsstrukturen ved HiH
Studieledelse og koordinatorer
Bibliotek – Data - Multimedia
8
8
9
10
11
Sjekk dette
Eksamensavvikling
Har du husket…? (Nyttig sjekkliste)
Praksis ved helse- og sosialfag-utdanningene
13
16
18
Lover - regler - retningslinjer
Forskrift om avsluttende vurdering/eksamen ved Høgskolen i Harstad
Forskrift om tildeling av Bachelor-grad ved Høgskolen i Harstad
med utfyllende regler
Lov om universiteter og høgskoler (UH-loven)
Instruks for eksamenskandidater
20
33
35
59
Oppdatering av HiH-studenten – se nettversjonen!
Arbeidet med denne papirversjonen av HiH-studenten ble avsluttet relativt tidlig. Vi må
derfor ta forbehold om endringer. Nettversjonen av HiH-studenten blir imidlertid
fortløpende oppdatert. Vi anbefaler derfor aktiv bruk av høgskolens hjemmeside
www.hih.no
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
4
Informasjonskanaler
PRAKTISKE
OPPLYSNINGER
I fellesområdet, i foajeen, under trappa,
finner du bl.a. oppslag om romplassering
ved skoleeksamener og gruppeinndeling
ved muntlig eksamener.
ÅPNINGSTIDER VED HØGSKOLEN
Mandag-fredag:
Nøkkelkort ma-fr:
Nøkkelkort lø-sø:
kl 07.00-17.00
kl 17.00-24.00
kl 07.00-24.00
Studieseksjonen
De fleste henvendelser om studieadministrative saker skal rettes til studieseksjonen.
Studieseksjonen holder til i trivelige
lokaler i 2. etasje i Havnegata 1. Bygget
ligger nederst i Havnegata – på
bryggekanten, med inngang både fra
Havnegata og fra brygga.
Studieseksjonens oppgaver er bl.a.
- opptak av nye studenter
- eksamensavvikling
- behandling av søknader om
permisjoner, overflyttinger,
innpassing av tidligere
utdanning, klager
- gi veiledning om regelverk,
lover og forskrifter mm
- studieveiledning
Normal ekspedisjonstid i Studieseksjonen:
Mandag – fredag kl.: 09:00-14:30
- eller etter nærmere avtale.
Til daglig befinner de fleste studentene seg
i hovedbygget i Havnegata 5. Der kan du ta
kontakt med Servicetorget i 1. etasje, om
du lurer på noe. Du vil få hjelp og vil bli
veiledet til noen som kan gi råd eller svare
på dine spørsmål. (Se nærmere omtale av
Servicetorget under).
Praksis
Tilrettelegging av praksis under studiet,
administreres av instituttene. De har egne
praksiskonsulenter. Hos disse får du
nærmere informasjon.
Ellers benyttes elektroniske informasjonskanaler i stadige større grad i kommunikasjonen mellom høgskole og student. De
viktigste informasjonskanalene er webbaserte:
- HiHs hjemmeside: her finner du blant
annet detaljert fag- /studieplan for ditt
studium, med pensumliste etc. Se nyttig
info ved å gå videre til Studentportal .
- StudentWeb: passordbeskyttet tjeneste
med opplysninger for deg – se nærmere
omtale under.
- Fronter: nettbasert
kommunikasjonsverktøy for klassen med
bl.a. informasjon og meldinger fra
studieadministrasjonen og
instituttadministrasjonen, faglige
meldinger fra lærere, forelesningsnotater,
diskusjon og kommunikasjon mellom
studenter osv.
- din tildelte HiH e-post adresse: bruk den
aktivt og sjekk regelmessig for viktige
beskjeder.
- SMS: Dersom du registrerer mobilnummeret ditt på StudentWeb, vil du motta
viktige fellesmeldinger via en egen smstjeneste. NB! Meldingene kan ikke
besvares.
Alle studenter får nærmere veiledning om
bruk av de viktigste informasjonskanalene
på innføringskurs i IKT.
Servicetorget
Åpningstid: 08:00-15:45 (til kl 15:00 i
perioden 15.05-14.09)
Telefon: 770 58 100
Telefax: 770 58 101
Epost: [email protected]
Servicetorget er en del av Studieseksjonen,
og er høgskolens informasjonssenter for
studenter, ansatte, og eksterne som tar
kontakt med Høgskolen i Harstad.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
5
Her kan du få informasjon og studierelatert
veiledning, enten direkte eller ved at du
vises videre til andre som kan hjelpe deg.
Det er salg av HIH-artikler, påfyll av
kopier på studentkortet, og et enkelt utvalg
av kontorrekvisita.
Du kan også få kopiert fra originaler og få
kopiene bekreftet. I tillegg kan du få
karakterutskrift og bekreftelse på at du er
student og har betalt semesteravgift, samt
hjelp hvis du har problemer med Fronter
og StudentWeb og hvordan benytte det
trådløse nettverket. Informasjon/post m.m.
videreformidles til rette vedkommende
/institutt.
Parkeringskort
Du trenger parkeringskort for å benytte
høgskolens parkeringsplass (10 kr dagen)
Parkeringskort bestilles via Servicetorgets
rom i Fronter. Selve kortet får du utlevert
på Servicetorget.
StudentWeb: Web-basert verktøy
StudentWeb er et web-basert verktøy for
kommunikasjon med HiHs
studieadministrative system. Via
StudentWeb skal du selv registrere og
vedlikeholde dine adresseopplysninger,
samt finne studieadministrativ informasjon
med betydning for å gjennomføre ditt
studium.
Informasjonen er kryptert gjennom et
såkalt sikkerhetssertifikat etter samme
standard som for eksempel benyttes ved
banktjenester over nett. Dette sikrer at
andre ikke får innsyn i dine adresse- og
karakteropplysninger via internett eller fra
høgskolens eget nett.
StudentWeb benytter du bl.a. til å:
- betale semesteravgift
- godkjenne utdanningsplan
- melde deg opp til/av eksamen
- finne sensur og statistikk for de ulike
eksamener du har tatt
- finne opplysninger om godkjente
praksisperioder og prosjektoppgaver
- skrive ut karakterutskrift
- finne lenker til nyttige skjemaer
Påloggingen kan skje fra høgskolens
maskiner eller fra ekstern datamaskin.
Informasjonsbrev med brukernavn og
passord tilsendes i posten.
Utdanningsplaner
Det skal alltid opprettes en avtale mellom
høgskolen og den enkelte student på
studier av omfang min 60 studiepoeng.
Denne avtalen kalles en ”utdanningsplan”.
Utdanningsplanen i StudentWeb gir en
oversikt av studieplanen med periodisering
av emnene. Her kan du også plukke ut
eventuelle valgfag som du vil ta. I tillegg
ligger det lenker til informasjon om
rettigheter og plikter for studenten og
høgskolen. Sammen danner dette en avtale
mellom student og skole med fokus på
progresjon og mulighet for individuell
tilpasning.
Avtalen er ”justerbar”. Når endringer
oppstår som medfører at opprinnelig
studieplan ikke lenger kan/skal følges, kan
avtalen endres etter samtykke fra begge
parter. Endringer kan være at man ikke
ønsker å følge normal gjennomføringstid
ved at enkelte emner flyttes til senere
semester; får innpasning av emner på
bakgrunn av tidligere utdanning; eller at
man ikke gjennomfører hele
studieprogrammet.
Ta kontakt med Studieseksjonen dersom
du ønsker å endre den standard studieplanen som er lagt ut ved semesterstart.
I det elektroniske dokumentet på
StudentWeb finnes en ”knapp” hvor du
godtar utdanningsplanen for eget studium.
Utdanningsplanen skal godtas av både
student og høgskole ved hver
semesterstart. Frist for å godta er 25.09.
Studieopphold i utlandet?
Hva med delstudier eller praksis i utlandet?
Høgskolen er med i ulike nettverk med
stipendordninger for studentene. Gode
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
6
ordninger sikrer at du eksempelvis kan ta
deler av ditt HiH-studium ved en utenlandsk institusjon. Lånekassen gir også
ekstra støtte til studiepoenggivende studier
i utlandet, og ANSA tilbyr halvårsmedlemskap med gunstige forsikringsordninger.
beskjeder. Ved endring av adresse: Legg
straks inn oppdatering via StudentWeb.
Vitnemål sendes til den hjemmeadresse
som er registrert i StudentWeb ved fullført
studium.
Nærmere informasjon om de ulike mulighetene vil bli gitt til hvert kull.
Søknadsfrist for praksis/studier i utlandet i
vårsemesteret er 1. oktober.
Søknadsskjema er tilgjengelig på
http://www.hih.no/nor/forstudenter/internasjonal-utveksling/fellesinformasjon.
Kopiering, utskrift, skanning og telefaks
Diploma Supplement
Vitnemål og karakterutskrifter for fullførte
studier blir tilsendt automatisk til studenter
som fullfører studiene på normert studietid.
Sammen med vitnemålet utstedes vitnemålstillegget Diploma Supplement som er
tilgjengelig på engelsk. Dette er bare
gyldig sammen med det originale
vitnemålet. Formålet med Diploma
Supplement er å gi informasjon om
utdanningen til internasjonal bruk.
Utstedelse av Diploma Supplement er
gratis.
Grupperom
Grupperom kan reserveres til fellesarbeid
utenom timeplanfestet undervisning. Se
nærmere informasjon og reserver rom på
www.hih.no under “For studenter” i
hovedmenyen.
Studentskap
HiH har et visst antall skap til disposisjon
for studentene. Lås skaffes av studentene
selv. Skapene skal være tømt ved slutten
av hvert studieår – senest 1. juli. Etter
denne dato, vil evt. låste skap bli åpnet,
tømt og klargjort for bruk til studie-start.
Evt. spørsmål? Kontakt Servicetorget.
Studentenes adresse - hjem- og studiested
samt kontaktadresse
Høgskolen må til enhver tid kjenne til
studentenes adresser, av hensyn til viktige
Høgskolen har maskiner som kan brukes
av studentene for utskrift,kopiering og
skanning.
Studentene bruker nøkkelkortet til å
identifisere seg på maskinene, og sidene
som skrives ut belastes en egen konto. Alle
studenter får 500 gratis kopier hvert
studieår. Kortene kan etterfylles på
Servicetorget.
Studenter med funksjonshemming
Høgskolen skal yte et likeverdig tilbud til
alle studenter, uavhengig av funksjonsnivå.
Studenter med funksjonshemming har rett
til spesiell tilrettelegging.
Funksjonshemming inndeles gjerne i seks
grupper: hørselshemming,
bevegelseshemming, synshemming, leseog skrivevansker, skjulte
funksjonshemminger (f.eks. astma,
epilepsi, psykiske lidelser) og psykisk
utviklingshemming. Kontaktperson for
studenter med funksjonshemming som har
behov for tilrettelegging, er Anita Johnsen
i Studieseksjonen. [email protected]
mailto:Tlf 770 58158
Vedr. behov for særordning til eksamen, se
egen omtale.
Studentsamskipnaden i Harstad – SiHa
Tlf. 77 05 81 50 www.siha.no [email protected]
Studentsamskipnaden skal ivareta
studentenes velferd. Styret har flertall av
studenter. Deler av semesteravgiften går til
drift av samskipnaden. Administrasjonen i
samskipnaden holder til i den gule
trebygningen vegg i vegg med høgskolens
hovedbygg. Ta gjerne kontakt. Noen av
studenttjenestene fra samskipnaden:
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
7
- møblerte hybler og leiligheter av meget
god standard med bredbånd
- boligformidling i privat marked
- studenthytte
- refusjonsordninger for lege- og tannlege
- studentlege/studenttannlege
- sosial rådgivningstjeneste
- jobbsøkerkurs
- kurs i eksamensmestring
- kantinedrift med frokost/lunsj/middag
Sosialrådgiverens tjenester
Rådgiveren tar imot alle typer henvendelser, fra trygdespørsmål til mer personlig
relaterte spørsmål. Treffes hver onsdag kl.
08:00 – 15:00 i 2. etasje i Samskipnadens
bygg. Kan nås i treffetiden på tlf 77 05 81
52, e-post: [email protected] evt. via SiHa
for avtale på tlf 77 05 81 50.
Sosialrådgiveren har taushetsplikt.
Ludo Bar og Scene
Tlf. 77 05 81 87 www.ludo-bar.no
”Studentkroa”, eller Ludo Bar og Scene,
ligger vegg i vegg med skolen - møtested
på dag- og kveldstid. Ludo tilbyr konserter
og er hovedarena under arrangementene i
”fadderuka” . Her kan også klassen stelle i
stand eget treff, om de ønsker det. Ludo
har en daglig leder og drives for øvrig på
frivillig basis av studenter. Du kan altså
velge om du bare vil være gjest eller stå
som vert bak disken. Ta kontakt om du har
lyst til å jobbe som frivillig.
Studentparlamentet
Tlf.: 77 05 81 40
www.hih.no/parlamentet
E-mail: [email protected]
Studentparlamentet:
- Er det øverste studentpolitiske organ for
studentene ved Høgskolen i Harstad.
- Hjelper deg med rettighetsspørsmål du
måtte få i studiesammenheng.
- Følger opp viktige studentpolitiske
spørsmål lokalt og regionalt.
- Sørger for at du som student har mulighet
til å være med å påvirke studentpolitiske
saker.
- Fungerer som informasjonskanal via
tillitsvalgte ut i klassene om viktige
studentpolitiske saker.
- Foreslår studentrepresentanter til viktige
de råd og utvalg ved høgskolen
Studentparlamentet på høgskolen er også
medlem i Norsk Studentorganisasjon som
kjemper for studentenes rettigheter på
landsbasis.
Studentparlamentets leder er p.t.
økonomistudent Elisabeth Aspevoll. Sonja
Pedersen er parlamentets
organisasjonssekretær (i 50% stilling).
Studieåret 2011/12
Høstsemesteret 2011 slutter 20.
desember. Etter juleferien
starter semesteret 4 . januar og går
fram til 12. juni 2012.
Studentparlamentet er høgskolens øverste
studentpolitiske organ og studentenes egen
støttespiller når det gjelder saker som har
med selve studiesituasjonen å gjøre.
”Parlamentet” har en organisasjonssekretær som du kan treffe på kontoret. Se
oppslag på kontordøra og på parlamentets
hjemmesider. Lokalene ligger i etasjen
over Ludo.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
8
KVALITETSUTVIKLING
Kvalitetsarbeidet er en kontinuerlig prosess
som er forankret i høgskolens overordnede
strategier og målsettinger og som involverer alle ansatte og studenter. For å kunne
forbedre høgskolens studietilbud og
studentenes studiehverdag er vi helt avhengige av dine tilbakemeldinger. Se også
informasjon på høgskolens hjemmeside
www.hih.no Der finner du bl.a. en egen
tilbakemeldingsordning for ris og ros: ”Fra
mitt ståsted”.
Studiekvalitet er kvalitet slik den oppfattes
av studentene; slik den tilfredsstiller
anerkjente faglige mål; og slik den gir
studiene ved høgskolen samfunnsmessig
relevans i vid forstand. Kvalitetssikringssystemet
skal sikre kontinuerlige forbedringer
og utvikling av studiekvaliteten.
Kvalitetsrutiner for studier og læringsmiljø
er helt sentralt. Alle kvalitetsrutinene, slik
beskrevet i kvalitetshåndboken, skal ivaretas løpende, og er høgskolens viktigste
redskap for å oppnå tilfredsstillende
kvalitet i utdanningene.
Det er etablert et uavhengig
akkrediteringsorgan for høyere utdanning,
(NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen) som skal føre tilsyn med at
studietilbudene ved de enkelte lærestedene
holder høy kvalitet, og sikre at
institusjonene har gode interne systemer
for kvalitetssikring av sine tilbud. HiH fikk
godkjent sitt Kvalitetssikringssystem i
2007.
omfatter bl.a. vernepleier-, sykepleier- og
barnevernspedagogutdanningene. Dette
betyr at høgskolene skal foreta en
helhetsvurdering av en students faglige
og personlige forutsetninger for å kunne
fungere som helse- eller sosialpersonell.
Skikkethetsvurdering er et av flere
virkemidler som kan brukes i denne
helhetsvurderingen av om en student er
skikket for yrket. Vitnemål for fullført
utdanning forutsetter at studenten er
skikket for yrket.
Vedtak om at en student er uskikket for
yrket, eventuelt med en utestenging av
studenten fra utdanningen, vil bare være
aktuelt i helt spesielle tilfeller.
Muligheten til å vurdere en student som
ikke-skikket etter en særskilt
skikkethetsvurdering bare må benyttes i
helt spesielle tilfeller, når andre formelle
og uformelle virkemidler er utprøvd og
ikke har avhjulpet situasjonen.
Løpende skikkethetsvurdering skal skje
gjennom hele studiet for alle studenter,
men ikke alle skal vurderes av
skikkethetsnemnda. Den særskilte
skikkethetsvurderingen kommer som et
tillegg til (ikke erstatning for) andre
vurderinger og virkemidler.
Det vil bli gitt nærmere informasjon om
skikkethetsvurdering til de studentene som
omfattes av ordningen, ved studiestart.
Forskriften finner du i rundskriv F-14-06
fra Kunnskapsdepartementet, se
http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/r
undskriv/070041-250003/dok-bn.html
Dokumentasjon som gjelder høgskolens
kvalitetssikringssystem finner du på
www.hih.no.
SKIKKETHETSVURDERING
Ordningen med skikkethetsvurdering, jfr.
UH-loven paragraf 4-10, sjette ledd,
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
9
ORGANISASJONSSTRUKTUREN VED HIH
Det øverste styringsorganet ved HiH, er
Høgskolestyret. Rektor er styreleder.
Høgskolestyret har 11 medlemmer og ledes
av rektor. Fire av medlemmene er eksterne
representanter. Studentene er representert
med to medlemmer.
Direktøren innstiller i saker som behandles
av styret, men er ikke medlem av styret.
Rektor og prorektor er valgt av studenter og
ansatte for en funksjonsperiode på 4 år,
med mulighet for gjenvalg i en periode.
Ved hvert av de to instituttene er det et
instituttstyre. Studentene velger to
representanter til styret. I tillegg består
hvert instituttstyre av eksterne
representanter og faglige ansatte. Styret
velger selv sin leder. Instituttleder
innstiller i saker til styret og deltar på
møtene, men er ikke et formelt medlem av
styret.
Studentene er også representert i
følgende utvalg/nemnder oppnevnt av
Styret:
Kvalitetsutvalget koordinerer høgskolens
kvalitetsarbeid.
Studieutvalget behandler hovedsakelig
fag-/studieplaner og regelverksaker på
vegne av - eller rådgivende for - Styret.
Rektor (til 2015):
Bodil Olsvik
Prorektor (til 2015):
Svein Tvedt Johansen
Direktør: Karl Erik Arnesen.
HiH er inndelt i to institutter. Disse har
hver sin instituttleder som er instituttets
faglige og administrative leder:
Institutt for helse- og sosialfag.
Instituttet har tre seksjoner:
- Seksjon for vernepleierutdanning
- Seksjon for sykepleierutdanning
- Seksjon for barnevernspedagogutdanning
- Seksjon for etter- og videreutdanning
Institutt for Økonomi- og samfunnsfag
Instituttet har to seksjoner:
- Seksjon for LOS (ledelse, organisasjon,
styring): Master i ledelse
- Seksjon for Tjenesteyting: Advanced
Marketing, Handel, service og logistikk,
Revisjon og Økonomi og ledelse.
Læringsmiljøutvalget ledes vekselvis av
en student- eller ansattrepresentant.
Utvalget arbeider med oppfølging av
fysisk og psykisk arbeidsmiljø for studentene. Jfr. UH-loven paragraf 4-3 pkt. 4.
Klagenemnda ledes av ekstern jurist og
behandler klagesaker på vegne av Styret.
Jfr. UH-loven paragraf 5–1 og 5-2.
Skikkethetsnemnda ledes av instituttleder
ved Institutt for helse- og sosialfag og har
ansvar for skikkethetsvurdering.
Studentrepresentantene i de ulike
utvalgene oppnevnes etter forslag fra
Studentparlamentet.
Hvert kull på samtlige studier har en
kullkoordinator. Denne er studentenes
nærmeste kontaktperson når det gjelder
faglige og fagadministrative forhold ved
studiet.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
10
STUDIELEDELSE
INST. FOR HELSE- OG SOSIALFAG
Instituttleder: Marit Rustad
Seksjon Barnevernspedagogutdanning:
Seksjonsleder: Trude Løkholm
Seksjon Sykepleierutdanning:
Seksjonsleder: Ellinor Fredriksen
Seksjon Vernepleierutdanning:
Seksjonsleder: Kirsti Koppen
INST. FOR ØKONOMI- OG SAMFUNNSFAG
Instituttleder:
Viggo Andreassen
Seksjon LOS:
Seksjonsleder: Hilde Nordahl Pedersen
Seksjon for Tjenesteyting:
(Adv. Marketing, Handel-service-logistikk,
Revisjon, Økonomi og ledelse)
Seksjonsleder: Thomas Gressnes
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
11
BIBLIOTEK – DATA MULTIMEDIA
Høgskolen i Harstad legger vekt på å yte
optimal service innen IKT, multimedia og
bibliotek.
IKT-tjenesten
digitale kamera, minidiskspillere/digitale
diktafoner, prosjektører m.m. Se nærmere
detaljer på www.hih.no/utlan. Tjenesten
disponerer også videokonferanseutstyr.
Lyd- og bilderedigering kan gjøres på
Mac-ene på Datalaben. For spørsmål eller
reservasjon av multimediautstyr, send epost til: [email protected]
Bibliotektjenesten
www.hih.no/ikt
Datalaben i tredje etasje har følgende
åpningstider:
Alle dager: kl. 07:00 – 24:00. Adgang kun
med nøkkelkort. Egen inngang for
rullestolbrukere fra baksiden.
IT-vaktene på Datalaben yter brukerstøtte
til studenter, hverdager kl. 13:30 - 14:00.
Datalaben har 40 PC-er og 8 Mac-er. I
tillegg kan studentene bruke IKT-kursrom
ved biblioteket når dette er ledig. Her står
20 PC-er. Hver student får 200MB
lagringsplass på sitt hjemmeområde, pluss
500MB for e-post på høgskolens sentrale
tjenermaskiner.
Retningslinjer for bruk av Datalaben er
kunngjort med oppslag på rommet og på
www.hih.no/student-ikt
Studentenes e-postadresse er:
<studentnummer>@student.hih.no.
Postkassen kan nås utenfra her:
https://epost.hih.no, eller internt ved å logge
seg på en av maskinene på Datalaben.
Åpningstider:
Fra midten av september:
Mandag – torsdag
kl. 08:30 – 19:00
Fredag
.
kl. 08:30 – 15:00
Sommertid
kl. 08:30 – 15:00.
Telefon:
77 05 81 70
Telefaks:
77 05 81 75
E-post: [email protected]
Brukeropplæring
Biblioteket har obligatoriske kurs for nye
studenter ved studiestart.
Lånekort
Studentbeviset fungerer som lånekort. Før
du kan låne ved biblioteket, må du
registreres som låner. Har du nasjonalt
lånekort (http://www.lanekortet.no), kan du
bruke det i stedet for studentbeviset.
Lånekort vises ved alle lån fra biblioteket.
Se utlånsregler nedenfor. For mer
informasjon, se bibliotekets nettsider:
http://www.hih.no/lanekort
Bibliotekets samling
Alle filer og e-poster som studenten har
lagret slettes når studenten avslutter studiet.
Studenter har tilgang til det interne trådløse
nettet ved HiH. Det dekker hele høgskolen.
Veiledning fås i Servicetorget eller via våre
nettsider
Viktigste hjelpemiddel for å finne fram i
biblioteket, er BIBSYS-bibliotekbase, en
felles base/katalog for universitets- og
høgskolebibliotek i Norge. Du kan søke
etter bøker, tidsskrifter, elektroniske
ressurser eller multimedia via:
ask.bibsys.no/ask/action/resources
Bøker
Multimedia
IKT-tjenesten i samarbeid med Biblioteket
tilbyr utlån av utstyr som: videokamera,
Bøkene er oppstilt etter emne.
NB! Store bøker er merket q - plassert i
egne hyller. Referansebøker er i egne
hyller og er merket ”Ikke til hjemlån”.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
12
Ved lån til gruppearbeid, står én personlig
låner ansvarlig.
Pensumbøker
Et begrenset antall pensumbøker blir kjøpt
inn. De finnes sammen med øvrig faglitteratur. Ett eksemplar av hver bok er
merket ”Dagslån.”
Tidsskrifter
HiHs tidsskrifter er tilgjengelige i BIBSYS
bibliotekbase. Nyeste utgaver er oppstilt
alfabetisk. Tidligere nr. av årets og fjorårets
tidsskrifter ligger bak hyllene. For eldre
årganger: Spør personalet.
Elektroniske ressurser
Biblioteket abonnerer på flere elektroniske
ressurser: e-bøker, elektroniske tidsskrifter
og databaser. Disse er tilgjengelige på
skolens PC-er, enten via BIBSYS
bibliotekbase, ask.bibsys.no/ask/action/resources
eller bibliotekets sider på www.hih.no
Filmer
Filmer (VHS, DVD) er tilgjengelige for
utlån. Se nettside: http://www.hih.no/film
Utlånsregler
Lånetid
Lånetida er 4 uker for bøker, med mulighet
for forlengelse. Bøker innkalles etter to
uker, dersom andre lånere venter.
Tidsskrifter, offentlige publikasjoner,
filmer lånes ut i 1 uke.
Multimedia/datautstyr kan primært lånes 1
dag/1 uke. Annen lånetid avtales særskilt i
hvert enkelt tilfelle.
NB! Beskjeder fra biblioteket, samt 1.- og
2.-gangs innkalling sendes kun på e-post til
den e-postadressen studentene har oppgitt
til biblioteket. Reserverte/bestilte bøker må
hentes i biblioteket innen 7 dager.
Hentebeskjeder sendes enten på SMS eller
e-post. Man kan bruke ”Mine lån” i
BIBSYS bibliotekbase til å fornye sine lån
selv. Mer informasjon:
http://www.hih.no/fornye
Innlån
Materiale biblioteket ikke har, kan
bestilles fra andre bibliotek. Innlånt
materiale følger eierbibliotekets
låneregler. Purregebyr og erstatningskrav
fra andre bibliotek betales av låner.
Erstatningsansvar
Lånere som ikke reagerer etter 3. innkalling, vil få tilsendt erstatningskrav på
minimum kr 500.-. Tap eller skade medfører også erstatningsansvar.
Spesielt for multimedia/datautstyr
Låntaker har selv ansvar for det utstyret
han/hun har lånt fra det forlater
utlånsstedet. Det innebærer at lånetaker
må erstatte utstyret fullt ut i h. t. hva det
koster å kjøpe nytt, tilsvarende utstyr.
Utstyret er ikke forsikret. Låntaker plikter
selv å ordne med dette på en tilfredsstillende måte. Ved reiser til utlandet er
det låntakers ansvar å sørge for
reiseforsikring som dekker utstyrets verdi
ved tap. Uten forsikring godtar låntaker at
han/hun personlig må erstatte utstyret.
Låneretten blir inndratt, dersom utlånsreglene ikke overholdes.
For mer informasjon, se:
http://www.hih.no/laneregler
Lånerens plikter
Alt materiale som bringes ut av biblioteket,
registreres i skranken som lån. Lånt
materiale må ikke lånes videre til andre.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
13
EKSAMENSAVVIKLING
Her finner du informasjon om en del vanlige
spørsmål. Du må sette deg inn i Forskrift
om avsluttende vurdering /eksamen ved
Høgskolen i Harstad og instruks for
eksamenskandidater.
Henvendelser - spørsmål
Ved henvendelse til Servicetorget i
hovedbygget, får du hjelp med karakterutskrift, bekreftelser etc.
Dersom du lurer på fortolking av regler
eller for eksempel har spørsmål vedr.
eksamensavviklingen, bør du ta kontakt
med Studieseksjonen i Havnegt. 1, 2. etasje.
Eksamensplan
Eksamensdatoer for høstsemesteret vil være
fastsatt i første halvdel av september, og for
vårsemesteret i januar. Eksamensplanen
kunngjøres på StudentWeb og på
høgskolens hjemmeside.
Eksamensforskrift
Høgskolestyret har vedtatt Forskrift om
avsluttende vurdering/eksamen ved
Høgskolen i Harstad. Den finner du lenger
bak i HiH-studenten. Sett deg godt inn i
forskriften og instruks for
eksamenskandidater, og gjør deg kjent med
dine rettigheter og plikter.
Oppmelding til eksamen
Alle studenter melder seg opp til eksamen,
enten via StudentWeb – eller ved hjelp av
oppmeldingsskjema. Oppmelding
forutsetter betalt semesteravgift. Fristen for
å melde seg opp til eksamen:
høstsemesteret 1. oktober
vårsemesteret 1. mars.
NB! Det er svært viktig å overholde
oppmeldingsfristen i høst pga. omlegging til
nytt studieadministrativt system.
Ny/utsatt eksamen
Det er ikke automatisk oppmelding til ny/
utsatt eksamen på noe studium. Det er
studentens eget ansvar å melde seg opp til
ny/utsatt eksamen også når bestått eksamen
er nødvendig for å fortsette studiet. Be-
stemmelser om dette går fram av gjeldende
fag-/studieplan.
Det arrangeres normalt kun en ny eksamen
pr. fag i studieåret. Dersom kandidater
ikke består ny eksamen må kandidaten
vente til neste ordinære eksamen i faget.
Ny utsatt prøve for eksamener som ble
avviklet i vårsemesteret blir avholdt tidlig
i påfølgende semester.
Kontroll av oppmelding
Studenten er ansvarlig for å kontrollere at
de er oppmeldt til eksamen i rett fag,
emne, kurs. Dette kan kontrolleres i
StudentWeb, under “innsyn” og
“vurderingsmelding”.
Innpassing av tidligere utdanning
Det kan gis fritak for eksamener, prøver
eller praksis hvis studenten kan
dokumentere tilsvarende kunnskaper.
Slik dokumentasjon kan være vitnemål/
karakterutskrifter fra annen institusjon
sammen med fag-/studieplaner som
beskriver innholdet i det pensum som
eksamen dekker.
Fritak kan også gis på grunnlag av
realkompetanse. Det er studentens ansvar
å legge frem tilstrekkelig dokumentasjon
slik at søknaden kan behandles.
Søknaden skal inneholde navn, studentnummer, adresse, hvilken eksamen det
søkes fritak for og på hvilket grunnlag
man mener å kunne få fritak, underskrift
og dato. Send søknad til
[email protected]
For rask behandling av søknaden må den
være høgskolen i hende snarest mulig, og
senest 4 uker etter studiestart.
Se også Forskrift om avsluttende
vurdering/ eksamen ved Høgskolen i
Harstad.
Trekkfrist
En student som vil trekke seg fra en
eksamen, må gjøre det senest to uker før
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
14
den dagen eksamen avvikles. Hvis man
ikke møter på eksamen uten å ha trukket
seg innen fristen, eller ikke har gyldig
grunn til fravær, regnes det som om man
har vært oppe til eksamen en gang.
Antall ganger en kan avlegge
eksamen i ett emne
En student kan avlegge eksamen i et emne
maksimum 3 ganger. Det må søkes spesielt
for eventuelt å få avlegge eksamen en fjerde
gang. Slike søknader behandles i
Instituttstyret. Vær derfor tidlig ute med en
eventuell begrunnet søknad. Søknader skal
stiles til instituttstyret og leveres eller
sendes høgskolen.
Sensur - sensurfrist
Det er 3 ukers sensurfrist fra eksamensdato.
Sensuren er tilgjengelig på StudentWeb så
snart den er registrert. Det sendes ut
melding om sensurfall via SMS.
Mobilnummeret registreres i eget felt under
adr.opplysninger på StudentWeb.
Begrunnelse for sensurvedtak
Studenten har anledning til å be om
begrunnelse for sensurvedtak. Ved
muntlige eksamener skal evt. ønske om
begrunnelse fremsettes umiddelbart. For
andre eksamener er fristen: senest en uke
etter sensurfall. Krav om begrunnelse
fremsettes skriftlig. Send brevet til
Høgskolen i Harstad, Postmottak, 9480
Harstad.
E-post-henvendelser sendes til
[email protected].
Henvendelsen skal inneholde navn,
studentnummer, adresse, hvilken eksamen
det gjelder, eksamensdato og
kandidatnummer, underskrift og dato.
Det er sensor som avgjør om begrunnelsen
skal gis skriftlig eller muntlig.
Se også Forskrift om avsluttende vurdering/
eksamen ved Høgskolen i Harstad.
Klage på sensurvedtak
Høgskolen i Harstad.. Fristen er 3 uker
etter at sensuren har falt, evt. 3 uker etter
mottak av begrunnelse.
Klagen sendes Høgskolen i Harstad,
Postmottak, 9480 Harstad, og skal
inneholde navn, adresse, studentnummer,
kandidatnummer, hvilken eksamen det
gjelder, eksamensdato, underskrift og
dato. E-post-henvendelser skal sendes til
[email protected].
Besvarelsen blir da vurdert på nytt av nye
sensorer, som normalt ikke får vite noe om
din opprinnelige karakter. De får heller
ikke tilgang til noe annen informasjon enn
det de opprinnelige sensorene hadde.
Dersom studenten ber om at begrunnet
klage sendes de nye sensorene, skal få
tilsendt både studentens klage, sensurvedtak og evt. begrunnelse fra første
sensorpar.
Ny sensur kan være både til gunst og
ugunst for deg. Resultatet av ny sensur
er endelig og kan ikke påklages.
Se §20 i forskrift om avsluttende
vurdering/ eksamen ved Høgskolen i
Harstad, gjengitt lenger bak i HiHstudenten .
Oppmøte i eksamenslokalet
Skoleeksamener starter vanligvis
kl 09.00 – oppmøte i eksamenslokalet
senest 15 min. før oppstart.
Evt. oppmøte senere enn 15 min. før
oppstart innebærer at du må vente utenfor
eksamenslokalet til du får beskjed om å
komme inn.
Legitimasjon
Gyldig legitimasjon må forevises i
eksamenslokalet
Hjelpemiddelliste til eksamen
Hjelpemiddellisten er klar i god tid før
første eksamensdag. Den legges ut på websiden under Studentportal/eksamen:
http://www.hih.no/nor/forstudenter/eksamen
Studenten kan klage på karakterfastsettingen etter regler fastsatt i Forskrift
om avsluttende vurdering/eksamen ved
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
15
Egne eksamensbesvarelser
Eksamensbesvarelsene (skoleeksamen)
skrives på spesielle gjennomslagsark, i tre
eksemplarer. Du får selv beholde et
eksemplar, de to andre leveres inn.
Gebyr skal være betalt før avvikling av
eksamen.
Karakterutskrift
Karakterutskrift utstedes på forespørsel i
Servicetorget.
Hjemmeeksamener bør skrives på PC og
skal leveres i 3 eksemplarer sammen med
ett signert eksemplar av ”Erklæring om
eksamensbesvarelse”. Stift besvarelsen i
øvre venstre hjørne.
Pass på at du ikke har etterlatt navnet ditt i
forord, topp-/ bunntekst, eller andre steder i
oppgaven.
De eksemplarene du leverer inn, er ikke tilgjengelig for deg senere. Ta vare på ditt
eget eksemplar i tilfelle får bruk for det på
et senere tidspunkt.
Særordninger ved eksamen
Søknadsfrist knyttet til særordninger ved
eksamen:
1. mars/ 1. oktober.
I akutte tilfeller (skader, eller lignende) kan
søknad framsendes utenom disse fristene.
NB! Husk dokumentasjon. For nærmere
informasjon om retningslinjer
tilrettelegging av eksamen se:
http://ek.hih.no/EKNet/docs/pub/dok00691.
htm
Ekstern eksamensavvikling
For ekstern eksamensavvikling gjelder
følgende gebyrer:
Studenter som ønsker å avlegge eksamen
andre steder enn i Harstad, må betale et
ekspedisjonsgebyr på kr. 700,-. I tillegg må
studentene selv betale eventuelle kostnader
til den institusjonen der eksamen avvikles.
Studenter fra andre institusjoner som
ønsker å avlegge eksamen ved Høgskolen i
Harstad, må betale et ekspedisjonsgebyr på
kr. 700,-. I tillegg må studentene dekke
faktiske kostnader, for eksempel lønn til
eksamensvakter, dersom ikke HiH har egne
eksamensavviklinger samme dag.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
16
HAR DU HUSKET…?
Nyttig sjekkliste for studenter
Innbetaling av semesteravgift.
Frist: 5. september/17. januar
Evt. innpassing av tidligere utdanning
du har tatt ved andre institusjoner: send
søknad med bekreftet dokumentasjon
(karakterbekreftelse og fag-/studieplan)
som grunnlag for fritak fra kurs/emner i
studieprogram.
Frist: 4 uker etter semesterstart
Behov for særskilt tilrettelegging ved
eksamen: Det kan søkes om utvidet tid,
tekniske hjelpemidler eller alternative
eksamens-former. Søknaden må
dokumenteres.
Frist: 1. mars/1. oktober
Eksamensoppmelding: via
StudentWeb. Studenten har plikt til selv å
kontrollere at oppmeldingen er riktig.
Frist: 1. mars/1. oktober
Evt. avmelding fra eksamen du
tidligere er oppmeldt til.
Frist: Senest 14 dager før eksamen
Frammøte i eksamenslokalet til
skriftlig/muntlig eksamen: senest 15
minutter før eksamensstart. Den enkelte
skal kjenne til de lover og forskrifter som
gjelder for eksamensavvikling ved HiH. Ta
med gyldig legitimasjon/studentkort med
semestermerke. Bruk av hjelpemidler som
ikke er i henhold til hjelpemiddellisten,
regnes som forsøk på fusk og resulterer i
utestengelse fra eksamen.
Oppgavetekst til innleveringsoppgaver: legges ut på Fronter.
Innlevering av besvarelser:
Hjemmeoppgaver leveres i tre eksemplarer
– med signert ”Erklæring om
eksamensbesvarelse” (se kopi av
egenerklæring i eksamensforskriften bak).
Prosjektoppgaver/hjemmeeksamener skal
leveres i Servicetorget eller sendes pr.
post. Postforsendelsen skal attesteres av
postfunksjonær at oppgaven er levert
innen fristen. Det er ikke anledning til å
levere besvarelser pr. e-post.
Frist: Kl. 1400 innleveringsdagen for
hjemmeoppgaver.
Sykemelding: send den inn så snart
som mulig. For innleveringsoppgaver kan
det gis tilsvarende antall dager forlenget
frist for innlevering.
Frist: Senest to dager etter
eksamensdag/legebesøk
Klage på formelle feil ved
eksamensavvikling: Send begrunnet klage.
Medhold i klage medfører at
eksamensforsøket strykes. Ny prøve blir
arrangert.
Frist: Senest tre uker etter at begrunnelsen
for klagen er, eller burde vært, kjent.
Sensur: du er selv ansvarlig for å
innhente sensur for dine besvarelser.
Sensur kunngjøres på StudentWeb.
Sensurfrist: Tre uker etter
innleveringsfrist.
Evt. begrunnelse for karakter: send
inn skriftlig ønske om begrunnelse til HiH
evt. via e-post til [email protected].
Henvendelsen skal inneholde navn,
studentnummer, adresse, hvilken eksamen
det gjelder, eksamensdato, kandidatnummer, dato samt underskrift. Sensor
kan velge å gi begrunnelsen skriftlig eller
muntlig.
Frist: Senest 1 uke etter at man kunne
gjort seg kjent med karakteren, dog senest
tre uker etter sensurfall.
Evt. klage på karakterfastsetting:
send inn skriftlig klage med samme
opplysninger som for begrunnelse (se pkt.
over). Klagesensur gjennomføres av nye
sensorer som ikke kjenner den
opprinnelige karakter. Frist: Senest tre
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
17
uker etter sensurfall eller senest tre uke
etter mottak av begrunnelse.
Vitnemål for fullført og bestått
gradsstudium (høgskolekandidat, bachelor,
master) utstedes automatisk til alle som
fullfører på normert tid.
Det utstedes ”Karakterutskrift” for øvrige
fullførte og beståtte studier.
Dersom studiet fullføres utenom
ordinær periode, eller du ikke har fullført et
ordinært studieløp ved HiH: be om
utstedelse av vitnemål/”Karakterutskrift”.
Studentskap: Har du disponert
bokskap i studieåret? Husk å tømme det
ved vårsemesterets slutt – senest 1. juli.
For å bli registrert som student ved HiH, er
det tre aktiviteter som må være utført innen 15.
september:
betalt semesteravgift i StudentWeb
bekreftet riktig adresse / kontaktinformasjon i StudentWeb
godkjent utdanningsplan i StudentWeb
Brukerveiledning for registrering og
godkjenning av utdanningsplan er sendt ut til
alle nye studenter. Ta kontakt med
Servicetorget om du ikke har mottatt denne.
Du må være registrert student for å få tilgang
til aktuelle ”klasserom” i Fronter. Rommene
gjøres tilgjengelige når du har godkjent din
utdanningsplan. Ta kontakt med
Studieseksjonen dersom du ønsker å endre
utdanningsplanen eller det er andre rom i
Fronter du ønsker tilgang til.
NB! Dersom ikke kriteriene er oppfylt innen
fristen, vil adgangskort til Høgskolen, samt
tilgang til StudentWeb og Fronter automatisk
bli sperret.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
18
PRAKSIS VED HELSE- OG
SOSIALFAGUTDANNINGENE
Disse retningslinjene for praksis i
 Sykepleierutdanning
 Vernepleierutdanning
 Barnevernspedagogutdanning
 Psykisk helsearbeid
Praktisk tilrettelegging
Høgskolen har ansvar for praksisundervisningens tilrettelegging,
gjennomføring og evaluering. Høgskolen
skaffer et tilstrekkelig antall praksisplasser.
Innenfor disse faglig godkjente plassene
blir studentene utplassert. Praksis legges
fortrinnsvis til høgskolens nærområde og
der det foreligger avtaler om veiledet
praksis med kommuner. Praksisansvarlig
planlegger og tilrettelegger den enkelte
praksisperiode.
Arbeidstid
Arbeidstid knyttet til praksisstedet er 30
timer pr uke. Den fastsatte arbeidstiden i
praksisperiodene er obligatorisk.
Arbeidsplan (turnus) utarbeides i samarbeid
mellom student og veileder så snart som
mulig, og innen to uker etter at praksisen
starter. Studenten følger den arbeidstid som
er vanlig ved praksisstedet
Fravær
Sykemelding/egenmelding
Fravær på inntil 3 dager skal meldes til
praksissted. Fravær over 3 kalenderdager
skal dokumenteres med sykemelding.
Udokumentert fravær kan føre til at praksis
ikke blir godkjent.
Studentens rettigheter og ansvar på
praksisstedet
Studentens ansvar og rettigheter avklares
på første møte mellom student og veileder
på praksisstedet. Uklarheter, om f.eks.
arbeidstid, tas opp med kontaktlærer.
Taushetsplikt
Studenten er underlagt de samme
instruksene om taushetsplikt som de ansatte
på praksisplassen. Studenten skal skrive
under taushetsløfte på Høgskolen og
praksisplassen når praksisperioden
begynner.
Studentens rolle på praksisstedet
Studenten inngår ikke i praksisplassens
faste personale og kan ikke engasjeres i
arbeid som praksisstedet ellers måtte
engasjere annen arbeidshjelp til. Studenten
kan ikke ha lønnet vikararbeid eller
lignende på praksisstedet.
Tilgang til ulike opplysninger
Studenten er i en læresituasjon og skal ha
anledning til å samle, bearbeide og
fordype seg i praksisplassens rapporter,
observasjoner eller notater, og aktuell
litteratur på praksisplassen. Praksisstedet
må selv vurdere tilgang til konfidensielle
opplysninger.
Arbeidstøy
Studenter som skal ha sine praksisstudier i
sykehjem må påregne innkjøp av min. 2
sett med arbeidstøy. Alle studenter som
har undervisning ved klinisk læringssenter
må selv skaffe arbeidstøy. Høgskolen vil
være behjelpelig med det praktiske rundt
bestilling av arbeidstøy.
Informasjon vedr. fordeling av
praksisplasser
HiH fordeler praksisplass, slik at det blir
mulig for studenten å gjennomføre
praksisperioden på vanlig måte. Dette kan
innebære enten:
A. Fordeling av praksisplass så nær
høgskolen som mulig.
B. Fordeling av praksisplass så nær
hjemsted som mulig.
Fordelingen skal i alle tilfeller ivareta
ordinære krav til praksissted, veileder og
progresjon i studiet.
Særlige hensyn:
Studenter som på grunn av
omsorgsoppgaver eller av medisinske
grunner, vanskelig kan bo borte fra
hjemmet, kan etter gitte opplysninger få
tilbud om praksisplasser som gjør det
mulig for dem å gjennomføre praksis.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
19
Særlige hensyn kan være:
 personer med eneansvar for
mindreårige barn
 personer med andre tyngende
omsorgsoppgaver
 personer med spesielle medisinske
problemer
 leder og økonomiansvarlig i
Studentparlamentet
Grunnlaget for de gitte opplysninger må
kunne dokumenteres.
Fordeling av praksisplasser:
Opplysninger om praksisplass etter gitte
grunnlag/kriterier framsettes skriftlig til
praksiskonsulent på eget skjema. Studenten
må oppgi grunnlaget for opplysningene, og
hvilket geografisk område som er aktuelt.
Det kan ikke kreves praksis ved bestemte
avdelinger, omsorgsgrupper eller lignende
innenfor et geografisk område. Om
studenten oppfyller grunnlaget for å levere
skjema ”særlige hensyn” fordeler
praksiskontoret så langt som mulig,
praksisplass som ivaretar hensyn til
reiseavstand.
Høgskolen, ved praksiskonsulenten,
innhenter nødvendige opplysninger om
praksissted og veileder som danner
grunnlag for en eventuell godkjenning.
Studenter som får godkjent praksisplass
utenfor skolens område vil kunne påregne
å måtte dekke reise- og boutgifter selv.
Internasjonalt samarbeid og
studentutveksling knyttet til praksis
For å kunne gi et spennende tilbud om
praksis også i utlandet deltar høgskolen i
diverse nettverk og har i tillegg bilaterale
avtaler med ulike institusjoner. Dette gir
interessante muligheter for avvikling av
praksisperioden enten i et av de nordiske
land, Island, Grønland, Russland, USA
eller andre.
Søknadsskjema for utenlandsopphold kan
hentes ut fra Fronter. Disse sendes til
praksiskonsulent. Søknadsfrist for
høstsemesteret er 15. mars, og for
vårsemesteret 15. oktober.
Praksis i utlandet er utviklende og gir økt
kompetanse, internasjonal erfaring, bedre
språkkunnskaper og innsikt i andre
kulturer. Disse elementene vil kunne
verdsettes av en framtidig arbeidsgiver.
Fordeling av praksisplass utenom
skolens vanlige praksisplasser:
Om studenter ønsker å bruke andre
praksisplasser enn de høgskolen har til
rådighet, må slike opplysninger framsettes
skriftlig for Høgskolen ved
praksiskonsulent minst 2 måneder før
praksis skal starte. Høgskolen ved
praksiskonsulenten innhenter nødvendige
opplysninger om praksissted og veileder
som danner grunnlag for en eventuell
godkjenning.
Praksiskontoret gjør avtaler og fordeler
praksisplassene.
Fordeling av praksisplass utenom skolens
vanlige praksisplasser
Om studenter vil søke om å bruke andre
praksisplasser enn de høgskolen har til
rådighet, må slik søknad framsettes skriftlig
for Høgskolen ved praksiskonsulent minst
2 måneder før praksis skal starte.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
20
FORSKRIFT OM
AVSLUTTENDE
VURDERING/ EKSAMEN
VED HØGSKOLEN I
HARSTAD
Fastsatt av Styret for Høgskolen i
Harstad 5. mars 1996 Sak 15/96 med
hjemmel i Lov om universiteter og
høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Med
siste endringer fastsatt av Styret 17. juni
2010 med hjemmel i Lov om
universiteter og høgskoler av 20. juni
2009.
§ 1 Virkeområde.
1. Denne forskrift gjelder for alle
studenter som har rett til å fremstille
seg til avsluttende vurdering/eksamen
ved Høgskolen i Harstad.
2. Utfyllende bestemmelser til denne
forskriften kan fastsettes for bestemte
studier. Slike bestemmelser skal fremgå
av fag-/studieplanen.
3. Nasjonalt gitte rammeplaner er
overordnet denne forskriften.
§ 2 Definisjoner.
1. Loven er Lov om universiteter og
høgskoler av 12.mai 1995 med senere
endringer.
2. Student er en person som i henhold til
gjeldende regelverk har rett til å
fremstille seg til eksamen. Kandidat er
en student som er oppmeldt til
eksamen.
3. Rammeplan benyttes som betegnelse på
nasjonalt gitte planer.
4. Fag- og studieplaner er planer som
vedtas i Studieutvalget. Betegnelsen
fagplan nyttes når planen bygger på en
rammeplan. Betegnelsen studieplan
nyttes om plan for studier som ikke har
nasjonal rammeplan. Fag-/studieplaner
skal gi bestemmelser om vilkår, for
eksempel arbeidskrav og deltagelse i
undervisningen, som må oppfylles før
studenten skal kunne avlegge
eksamen.
5. Vurderingsordningene for det enkelte
studium skal fremgå av gjeldende fag/studieplan.
a) Eksamen er avsluttende vurdering,
eller vurdering av eksamensdel
som inngår i avsluttende vurdering
b) Eksamensdel: eksamen, som gis
karakter, som inngår i en større
eksamensenhet. Som eksamensdel
regnes også arbeidskrav/prøve som
gjennomføres etter reglene gitt i
denne forskriften.
c) Eksamensenhet: enhet med
avsluttende vurdering som føres på
vitnemålet. En eksamensenhet kan
bestå av en enkelt eksamen eller
flere deleksamener i
samlet/langsgående vurdering.
d) Avsluttende vurdering/eksamen:
vurdering av eksamensenhet med
karakter (bokstavkarakter eller
bestått/ikke bestått) som føres på
vitnemålet. Karakteren kan
påklages.
e) Innlevering med eksamensstatus:
avsluttende vurdering som alene
eller etter samlet vurdering føres
på vitnemålet. Endelig karakter
som skal føres på vitnemålet, kan
påklages, jfr. § 20 pkt. 2
f) Arbeidskrav: Innlevering eller
prøve, som forkrav for å kunne gå
opp til avsluttende
vurdering/eksamen. Vurderes til
godkjent/ikke godkjent og føres
ikke særskilt på vitnemålet. Ang.
fusk og klageadgang gjelder det
samme regelverket som for
eksamen, jfr. § 20 pkt. 2.
6. Studiepoeng er et mål for omfanget av
en faglig enhet eller eksamensenhet.
Ett års normert studietid, normalt 1600
timers arbeidsinnsats, tilsvarer 60
studiepoeng.
7. Emne: Studiepoenggivende enhet.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
21
8. Sluttdokumentasjon innbefatter
vitnemål, Diploma Supplement og
karakterutskrifter for fullført og bestått
studieprogram.
9. Utsatt eksamen er eksamen som
arrangeres for de studentene som har
hatt gyldig fravær, for eksempel
sykmelding, ved ordinær eksamen.
10. Ny eksamen er eksamen som arrangeres
for de studentene som ikke bestod
ordinær eksamen.
§ 3 Eksamensenheter
1. Minste eksamensenhet skal være
minimum 10 studiepoeng hvis ikke
annet er bestemt av Studieutvalget.
2. Alle eksamensenheter skal omfatte et
antall studiepoeng som er delelig med 5
hvis ikke annet er bestemt av
Studieutvalget.
§ 4 Vurderingsordninger
1. Vurderingsordningene skal være
beskrevet i gjeldende fag-/studieplan
og sikre at studentene kan prøves i
kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse slik dette er beskrevet som
mål for hele studiet og det enkelte
emne. Studieutvalget skal fastsette
nærmere bestemmelser for
beskrivelsene av læringsutbytte i tråd
med nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk.
2.
Instituttstyret fastsetter nærmere
retningslinjer for praksis.
3.
Instituttstyret selv kan, i særskilte
tilfeller, etter søknad fra en student, gi
dispensasjon fra fag-/studieplanens
bestemmelser om vurderingsordninger.
Instituttstyret kan delegere til
instituttleder og/eller seksjonsleder å
fatte slike vedtak vedrørende
arbeidskrav. Slik delegasjon skal
fremgå av gjeldende fag-/studieplan.
Særordning med tilpasset
eksamensordning iht. paragraf 17
omfattes ikke av dette.
§ 5 Adgang til eksamen.
1. Retten til å gå opp til eksamen er
fastsatt i Loven. Se også denne
paragrafens pkt 5 om elever i
videregående opplæring.
2. For å få adgang til eksamen må
studenten i tillegg være registrert som
student med eksamensrett og være
oppmeldt til eksamen innenfor de
frister som er fastsatt av høgskolen.
3. Der hvor gjeldende fag- eller
studieplan fastsetter arbeidskrav eller
andre spesielle forkunnskaper må slike
være gjennomført og godkjent for å
kunne gå opp til eksamen. I særskilte
tilfeller kan Instituttstyret selv, etter
søknad fra studenten, gi dispensasjon
fra fag-/studieplanens bestemmelser
om adgang til å gå opp til eksamen.
4. Det er ikke anledning til å framstille
seg til samme eksamen (inklusiv ny
eksamen) mer enn tre ganger. I
særskilte tilfeller kan Instituttstyret
etter søknad fra studenten gjøre unntak
fra denne bestemmelsen. Det samme
gjelder for prøve, arbeidskrav og
lignende som gjennomføres etter
retningslinjer som gjelder for eksamen,
for eksempel medikamentprøve. En
student kan kreve å få framstille seg til
eksamen etter samme
pensum/vurderingsordning i inntil ett
år etter at siste ordinære eksamen med
dette pensum/denne
vurderingsordningen, ble avviklet.
5. Elever i videregående opplæring uten
studiekompetanse kan gis mulighet til å
avlegge eksamener i enkeltemner og få
disse dokumentert med studiepoeng når
opptakskravet er oppfylt..
§ 6 Oppmelding til eksamen.
1. Eksamensdatoer for ordinære
eksamener skal kunngjøres senest 4
uker etter oppstart av semesteret. Det
tas forbehold om endringer. For
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
22
utsatt/ny eksamen skal tidspunktet være
kunngjort senest 2 uker på forhånd.
2. Oppmelding.
a) Alle registrerte studenter som har
betalt semesteravgift kan melde seg
opp til eksamen, dersom øvrige
forutsetninger gitt med hjemmel i
denne forskriftens § 5 er oppfylt.
Oppmeldingen skal skje skriftlig
eller via høgskolens StudentWeb,
innen fastsatte frister. Studiesjefen
kan bestemme andre ordninger for
bestemte studieprogram.
b) Dispensasjon fra krav om
oppmelding innen fastsatte frister
kan i særlige tilfeller gis av
studiesjefen.
c) Studenten har selv ansvar for at
vedkommende er oppmeldt til
riktige eksamener
3. Å trekke seg fra eksamen.
a) En kandidat som har meldt seg opp
til eksamen, har anledning til å
trekke seg. Dette skal da gjøres
skriftlig eller via høgskolens
student-web, og senest 14 dager før
eksamen starter. Den som trekker
seg fra eksamen kan ikke kreve å få
gå opp igjen før ved neste ordinære
eksamen.
b) Den som trekker seg kortere tid enn
14 dager før eksamen, eventuelt i
eksamenslokalet, og som ikke har
gyldig grunn til det, registreres med
”ikke møtt uten gyldig grunn” til
vedkommende eksamen. Med
gyldig grunn menes grunn som gir
rett til utsatt eksamen. ”Ikke møtt
uten gyldig grunn” medfører at
kandidaten får registrert et
eksamensforsøk i henhold til § 5
pkt. 4, og kandidaten kan ikke kreve
ny/utsatt prøve.
c) Kandidater som leverer en
besvarelse som ikke har faglig
relevans for den aktuelle eksamen,
oppfattes som trukket fra eksamen
og registreres med ”ikke møtt uten
gyldig grunn”. Studieutvalget kan
fastsette utfyllende regler.
§ 7 Fritak for eksamen
1. Studenter som dokumenterer at de har
bestått tilsvarende eksamen ved
institusjon under Loven, skal gis fritak
for angjeldende eksamen. Det kan også
gis fritak på grunnlag av annen
relevant utdanning på tilsvarende nivå,
eller realkompetanse etter gjeldende
regelverk. Studieutvalget kan fastsette
regler for fritak på grunnlag av
realkompetanse.
2. Søknader om fritak skal behandles av
et utvalg bestående av instituttleder
ved vedkommende institutt eller den
instituttleder bemyndiger,
seksjonsleder ved det studiet der
angjeldende eksamen inngår og
studiesjefen eller den studiesjefen
bemyndiger. Studiesjefen kan fatte
vedtak på grunnlag av tidligere
presedenser.
3. Fritak for eksamen skal framgå på
vitnemål og karakterutskrift, med
angivelse av på hvilket grunnlag fritak
er gitt.
4. Søknad om fritak for eksamen skal
fremsettes snarest etter studiestart, og
senest 4 uker etter at studieåret er
påbegynt.
5. Studenten har selv ansvar for å
dokumentere den kompetansen det
søkes fritak på grunnlag av, som er
nødvendige for at søknaden skal kunne
behandles.
§ 8 Reduksjon av omfang
Dersom en student avlegger eksamen i
forskjellige eksamensenheter hvis innhold
delvis dekker hverandre, skal dette
normalt føre til reduksjon i antall
studiepoeng på vitnemål eller
karakterutskrift. Reduksjonen skal komme
til uttrykk i antall studiepoeng for den
eksamensenheten som kandidaten sist har
avlagt eksamen i.
§ 9 Eksamen
1. Innenfor et studieprogram skal
individuelle eksamener normalt
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
23
2.
utgjøre minst halvparten av de
eksamensdelene som inngår i
avsluttende vurderinger. Studieutvalget
kan gjøre unntak for studieprogram av
omfang 30 studiepoeng eller mindre.
Omfang av eksamen skal være angitt i
gjeldende fag-/studieplan.
3. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal
være bestått/ikke bestått, eller en gradert
skala med fem trinn fra A til E for bestått
og F for ikke bestått. Se § 12, pkt. 2.
4. Det kan fastsettes i fag-/studieplanen at
kandidatene har plikt til å motta veiledning
ved bestemte eksamener
5. Ved samlet/langsgående vurdering
gjelder følgende hvis ikke annet er bestemt
i gjeldende fag-/studieplan:
a) Hver enkelt eksamensdel må bestås for å
få bestått eksamen.
b) De forutgående eksamensdelene må
være bestått før kandidaten kan gå opp til
avsluttende eksamen. Det skal arrangeres
minimum en ny/utsatt eksamen i
forutgående eksamensdel, for studenter
med ikke bestått/gyldig fravær, slik at
studenten kan avlegge avsluttende eksamen
senest 6 måneder etter ordinær avsluttende
eksamen.
c) For innleveringer med eksamensstatus
skal kandidaten gis anledning til å
omarbeide innleveringen 1 gang uten krav
på veiledning, dersom ikke annet er
bestemt i fag- /studieplanen. Studiesjefen
fastsetter frister i samråd med
seksjonsleder.
d) Dersom kandidaten stryker til
avsluttende eksamen etter å ha bestått de
forutgående eksamensdelene, er det
tilstrekkelig å avlegge avsluttende eksamen
på nytt.
e) Der hvor endelig karakter fastsettes ved
muntlig prøve etter forutgående skriftlig
prøve, skal den muntlige prøve arrangeres
tidligst 12 timer etter at sensuren ved den
skriftlige prøven er gjort kjent.
f) Ved fastsetting av endelig karakter på
grunnlag av karakterer i flere
eksamensdeler skal det foretas en
helhetsvurdering av de eksamensdelene
som inngår, dersom ikke annet er bestemt i
gjeldende fag-/studieplan. Når endelig
karakter skal fastsettes etter ”justerende
eksamen” kan endelig karakter avvike
med en karakter fra den karakteren som
var utgangspunktet for justerende
eksamen, eller kandidaten kan få
karakteren F for ”ikke bestått”
g) Studiesjefen kan gi utfyllende regler om
frister, innlevering, oppbevaring mv for
eksamensbesvarelser
6. For de utdanningene der
gjennomføringen av praksis er gjenstand
for en faglig vurdering gjelder følgende:
a) Høgskolens faglærer og veileder på
praksisstedet skal vurdere kandidaten til
bestått eller ikke bestått praksis. Disse skal
så langt mulig søke å bli enige om
fastsettelse av karakter. Dersom enighet
ikke oppnås, skal seksjonsleder trekkes
inn, og i samråd med faglærer og veileder
vurdere kandidaten til bestått eller ikke
bestått.
b) Studenten har krav på veiledning
underveis. Dersom en student får evaluert
sin praksisperiode til ”ikke bestått” skal
studenten i tillegg til avtalt veiledning ha
fått en skriftlig vurdering minimum 3 uker
før avsluttet praksis. Denne skriftlige
vurderingen skal klart kommunisere
hvorfor studenten står i fare for å få ”ikke
bestått”, og hva som kreves for at
studenten skal få ”bestått” praksis ved
sluttevalueringen. Det vises også til
rammeplanenes bestemmelser.
c) For hver praksisperiode skal det
avslutningsvis foretas vurdering i forhold
til målene for praksisperioden.
Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva
som er vurdert skal være underskrevet av
en representant for utdanningen, studenten
og veilederen. Studenten skal ha kopi.
d) Ved ikke bestått praksis ved
profesjonsstudier kan studenten ta praksis
om igjen. Ved andre gangs ”ikke bestått”
på samme praksisperiode har ikke
studenten krav på å fortsette studiet. I
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
24
særskilte tilfeller kan instituttstyret selv
etter søknad fra studenten gjøre unntak fra
denne bestemmelsen, jfr paragraf 5, pkt 3.
e) Når praksis inngår i samlet/langsgående
vurdering slik at innlevering med
eksamensstatus baseres på praksisperioden,
må praksis tas på nytt dersom innlevering
med eksamensstatus fortsatt ikke vurderes
til bestått etter omarbeiding(er). Andre
bestemmelser kan fastsettes i fag/studieplan. Studenten har samme rett til
omarbeidinger av innlevering med
eksamensstatus etter andre praksisforsøk
som etter første.
7. Studieutvalget kan fastsette utfyllende
bestemmelser for eksamensavviklingen.
8. Rektor bestemmer når det skal foretas
ekstern evaluering av enkelteksamener
eller av institusjonens gjennomføring
av eksamen
§ 10 Sensur
1. a) Instituttstyret for gjeldende studium
skal fastsette sensurordning og
oppnevne sensorer for alle eksamener
som inngår i avsluttende vurdering i
tråd med bestemmelsene i denne
forskrift samt bestemmelser i gjeldende
fag-/studieplan. Ved bestemmelse om
ekstern sensur skal det samtidig
bestemmes hvordan ekstern sensur skal
gjennomføres, jfr. pkt.5.
Oppnevningen av sensorer gjelder for
ordinær eksamen og utsatt/ny eksamen.
b) Rektor kan fastsette utfyllende
bestemmelser.
2. Ekstern sensur skal være en av, eller en
kombinasjon av følgende:
- ekstern sensor kontrollerer og godkjenne
eksamensoppgaver og fastsetting av
vurderingskriterier
- ekstern sensor deltar ved vurdering av
hele eller bestemte deler av besvarelsene
fra alle kandidatene
3. Klagesensorer oppnevnes samtidig med
ordinære sensorer. For alle emner med
karakterer som kan påklages skal det
oppnevnes et sensorpar med minimum
en ekstern sensor.
4. Ekstern sensor skal ikke være ansatt
eller ha ansvar for undervisning ved
høgskolen.
5. Ekstern sensor skal ha minst en av
følgende kvalifikasjoner:
a) Være ansatt på minimum
høgskolelektornivå ved annen
utdannings/forskningsinstitusjon
b) På annen måte ha dokumentert
vitenskapelig kompetanse på samme
nivå.
c) Gjennom yrkespraksis være særlig
kvalifisert innen vedkommende fag.
6. Ved to sensorer skal sensorene så
langt mulig søke å bli enige om
fastsettelse av karakter. Dersom
enighet ikke oppnås, skal en tredje
sensor, som skal være ekstern, trekkes
inn.
7. En ekstern sensor skal ikke være
sensor ved mer enn 3 påfølgende
ordinære eksamener innen samme
fagområde.
8. Sensuren skal foreligge innen 3 uker
etter innleveringsfristen. Instituttstyret
kan unntaksvis søke høgskolestyret om
utvidelse av den lovbestemte fristen
for enkelteksamener hvis spesielle
forhold tilsier det, jfr. Loven §50, pkt.
4. Frist for sensur skal gå fram av den
skriftlige avtalen mellom høgskolen og
sensor. Studentene skal informeres om
fristen for sensur samtidig med at
tidspunkt for eksamen gjøres kjent.
9. Unntak fra bestemmelsene i denne
paragrafen kan kun gjøres av
høgskolestyret selv, eller av rektor på
vegne av høgskolestyret. Ved søknad
om forlenget sensurfrist må vedtaket
fattes av Styret selv.
§ 11 Hjelpemidler
1. Instituttstyret for angjeldende fag/studieplan, bestemmer hvilke
hjelpemidler som er tillatt ved
skoleeksamener.
2. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved
skoleeksamener skal være angitt for
den enkelte eksamen og være
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
25
kunngjort for studentene minimum 3
uker før eksamen starter, samt tydelig
framgå på eksamensoppgaven.
3. Bruk av ikke tillatte hjelpemidler
betraktes som fusk. Besittelse av ikke
tillatte hjelpemidler etter at eksamen er
igangsatt, betraktes som forsøk på fusk.
§ 12 Vurdering av eksamensenheter
1. Vurderingsordningen for den enkelte
eksamensenhet skal fremgå av
gjeldende fag-/studieplan.
2. Ved avsluttende vurdering/eksamen
skal det normalt benyttes
bokstavkarakterer fra A til F med A
som beste karakter og E som dårligste
beståttkarakter.
3. Karakterbetegnelsen ”Bestått/Ikke
bestått” kan brukes i et visst omfang
som samlet ikke må overstige
halvparten av studieprogrammets
omfang når studieprogrammets samlede
omfang er mer enn 30 studiepoeng.
Karakteren ”Bestått” gis for
prestasjoner som tilsvarer karakteren E
eller bedre.
4. Resultatet fra skriftlige og muntlige
eksamener kunngjøres på høgskolens
studentweb. Sensuren er offisiell når
den er registrert i høgskolens
studieadministrative system.
Kandidatene er selv ansvarlig for å
gjøre seg kjent med sensuren.
Høgskolen er ikke ansvarlig for
eventuelle feil og misforståelser som
måtte oppstå ved muntlig beskjed om
eksamensresultatet.
5. Studenter som ikke har fullført og
bestått et studieprogram kan på
forespørsel få utstedt bekreftet
karakterutskrift som viser avlagte
eksamener. Karakterutskrifter skal
dokumentere alle eksamener en student
har avlagt og bestått. Dette gjelder også
deleksamener og praksis som skal inngå
i en langsgående vurdering på
vitnemålet.
§ 13 Sluttdokumentasjon
1. Høgskolen i Harstad utsteder vitnemål
om fullført grad. For utdanning/grad
som avsluttes i vårsemesteret dateres
vitnemålet normalt 20. juni, og for
utdanning/grad som avsluttes i
høstsemesteret dateres vitnemålet
normalt 20. desember. Det vises også
til bestemmelser om vitnemål gitt i
Forskrift om tildeling av bachelor-grad
ved Høgskolen i Harstad.
2. Vitnemålet skal omfatte eksamener
som inngår i graden. Dersom
kandidaten har avlagt eksamen i ekstra
fag som kan inngå i graden, skal
eksamen med best karakter føres på
vitnemålet. Overskytende eksamener
skal fremgå av karakterutskrift.
3. Høgskolen utsteder Diploma
Supplement med engelsk
karakterutskrift vedlagt, til samtlige
kandidater som får utstedt vitnemål.
4. Det utstedes normalt kun ett vitnemål
pr. kandidat. Dersom kandidaten
forbedrer karakterer som inngår på
vitnemålet, kan kandidaten kreve å få
utstedt nytt vitnemål. I slike tilfeller
skal det gamle vitnemålet
tilbakeleveres.
5. I særlige tilfeller hvor det kan
sannsynliggjøres/dokumenteres at
vitnemål er forsvunnet/destruert, kan
det utstedes nytt vitnemål.
6. Høgskolen utsteder karakterutskrift til
studenter som har fullført og bestått et
studieprogram som ikke gir grad.
7. Sluttdokumentasjonen skal gi
opplysninger om:
a) hvilket studieprogram som er
gjennomført
b) hvilken grad som evt. er oppnådd
c) navn, antall studiepoeng og
tidspunkt (semester/år) for de
eksamenene som går fram av
dokumentasjonen
d) tidspunkt for fullført studieprogram
e) innpassing av annen kompetanse,
og hvilke deler av studiet
kandidaten har fått fritak for på
grunnlag av innpassingen.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
26
f) tittel på større skriftlige arbeider
g) karaktersystemet som benyttes.
§ 14 Ny eksamen.
1. Det arrangeres normalt ny eksamen i
neste semester for de kandidatene som
avla forrige ordinære eksamen uten å
oppnå bestått karakter. Ny eksamen
skal arrangeres innen utgangen av mars
for ordinære eksamener avlagt i
høstsemesteret og innen utgangen av
oktober for ordinære eksamener avlagt
i vårsemesteret. Forøvrig gjelder
bestemmelsene i § 9 pkt 5
2. Dersom en student framstiller seg til ny
eksamen, gjelder det pensum og den
vurderingsordning som er fastsatt for
den ordinære eksamen. Instituttstyret
selv kan i særskilte tilfeller bestemme
at annen vurderingsordning skal nyttes.
3. Dersom det i gjeldende fag- eller
studieplan er forutsatt at aktuell
eksamen er bestått før videre
studieprogresjon kan påberopes, vil det
bli arrangert ny eksamen før eller i
forbindelse med oppstart av påfølgende
semester for den eller de kandidatene
som ikke bestod ordinær eksamen. For
eksamensdeler gjelder § 9, pkt. 4 d).
4. Frister for oppmelding kunngjøres via
høgskolens Student WEB.
§ 15 Utsatt eksamen.
1. Utsatt eksamen arrangeres for
kandidater som har godkjent grunn for
fravær (eks. sykemelding) ved ordinær
eksamen. Skriftlig dokumentasjon skal
leveres studieseksjonen så snart som
mulig og ikke senere enn 5 dager etter
at kandidaten ble klar over at eksamen
ikke kunne gjennomføres som planlagt.
Dokumentasjonen skal inneholde
opplysninger om hvilken
eksamen/hvilke eksamener den gjelder
for.
2. Utsatt eksamen og ny eksamen i
samme emne kan arrangeres som en og
samme eksamen. Det skal avvikles
minimum en utsatt eksamen for
kandidater med gyldig fravær.
Forøvrig gjelder § 5, pkt. 5 og frister
som i § 14, pkt. 1.
3. Dersom en student framstiller seg til
utsatt eksamen, gjelder det pensum og
den vurderingsordning som er fastsatt
for den ordinære eksamenen.
Instituttstyret selv kan i særskilte
tilfeller bestemme at annen
vurderingsordning skal nyttes.
§ 16 Forbedring av karakter
Kandidater med bestått karakter kan
framstille seg til eksamen på nytt for å
forbedre karakter.
1. Forbedring av karakter skal normalt
skje ved ordinære eksamener
2. Kandidater som har oppnådd bestått
karakter kan, hvis ny/utsatt eksamen
arrangeres, gis tilgang til ny eksamen
etter søknad. jfr. § 6 pkt. 2 b).
3. Karakterer for enkelte eksamensdeler
kan forbedres når disse skal føres
særskilt på vitnemålet. Ved forbedring
av karakter for innlevering med
eksamensstatus skal kandidaten
arbeide utfra ny problemstilling og
levere en helt ny besvarelse.
Kandidaten har ikke krav på
veiledning.
4. Forbedring av karakter for
enkeltkandidat i gruppe kan skje ved at
kandidaten tiltrer en gruppe ved senere
ordinær avvikling av
eksamensdelen/eksamensenheten.
Seksjonsleder avgjør hvilken gruppe
kandidaten skal tiltre.
§ 17 Særordninger ved eksamen.
1. Kandidater som har behov for
spesielle ordninger i forbindelse med
eksamen, må innen fastsatt frist søke
om særordning. Der behov for
spesialordning oppstår etter fristens
utløp, skal søknad likevel behandles.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
27
2. Studieutvalget kan gi utfyllende
bestemmelser om særordninger til
eksamen innenfor rammen av denne
forskrift og øvrig regelverk.
3. Det kan åpnes for alternative
vurderingsordninger for enkeltstudenter
som på grunn av varige/akutte lidelser
eller funksjonshemminger ikke kan gå
opp til eksamen med ordinær
vurderingsordning.
§ 18 Annullering av eksamen eller prøve
på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk.
1. Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen
medfører at eksamen for vedkommende
kandidat kan bli annullert. Fusk eller
forsøk på fusk ved eksamen kan
medføre bortvisning fra aktuell
eksamen. Tilgang til elektronisk
kommunikasjonsutstyr, for eksempel
mobiltelefon, som ikke er avslått under
eksamen, betraktes som forsøk på fusk
når dette ikke er et tillatt hjelpemiddel.
2. Kandidater som unnlater å følge
høgskolens bestemmelser i denne
forskrift med utfyllende bestemmelser
kan bortvises fra eksamenslokalet for
forsøk på fusk.
3. Klagenemnda kan annullere eksamen
etter denne paragrafens pkt. 1 og 2 og
utestenge studenten i henhold til
Lovens §42 pkt. 3.
4. Studieutvalget kan fastsette utfyllende
regler for behandling av saker om
mistanker om fusk.
§ 19 Annullering av eksamen eller prøve
for enkeltmedlem av gruppe
Kandidater som er oppe til gruppeeksamen
skal bidra aktivt i gruppens arbeide.
1. Kandidater som mener at
gruppemedlemmer ikke tar del i
gruppens arbeid på en tilfredsstillende
måte, og derfor ikke bør få besvarelsen
godkjent, skal meddele dette til veileder
og høgskolens studieseksjon så snart
som mulig og senest når halvparten av
eksamenstiden gjenstår..
2. Kandidater som er påklaget i henhold
til foregående punkt skal gis anledning
til å uttale seg før saken behandles.
3. Instituttstyret selv kan fatte vedtak om
at eksamen annulleres for ett eller flere
gruppemedlemmer og skal da fastsette
frister og vurderingsordning for
kandidaten(e).
§ 20 Begrunnelse og klage.
1. Kandidaten har på anmodning rett til
å få en begrunnelse for
karakterfastsettingen av sine
prestasjoner for eksamensdeler eller
når karakter som skal føres på
vitnemålet er fastsatt. Retten til å få
begrunnelse gjelder også ved omsensur
etter klage.
a) Krav om begrunnelse skal
framsettes innen 1 uke fra
kandidaten kunne gjøre seg kjent
med karakteren.
b) Begrunnelse skal normalt gis
innen 2 uker etter at kandidaten har
bedt om det.
c) Begrunnelsen kan gis muntlig eller
skriftlig etter sensors valg. Ved
mer enn en sensor avgjør
sensorene seg imellom hvem som
skal gi begrunnelsen. Dersom
sensoren(e) i arbeidet med
begrunnelsen finner at kandidaten
har fått ”ikke bestått” med urette,
skal karakteren endres til gunst for
kandidaten.
2. Kandidaten kan påklage
karakterfastsettingen når karakteren
skal føres separat på
vitnemål/karakterutskrift. Karakter for
eksamensdel som skal inngå i en
samlet karakter på vitnemålet kan ikke
påklages, med mindre
karakterfastsettingen medfører at
kandidaten ikke kan fremstille seg for
avsluttende eksamen.
a) En kandidat kan klage skriftlig
over karakterfastsettingen innen 3
uker etter at sensuren for
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
28
b)
c)
d)
e)
f)
f)
avsluttende vurdering har falt og
eksamensresultatet er kunngjort.
Dersom kandidaten har bedt om
begrunnelse er klagefristen 3 uker
etter at begrunnelsen er gitt
kandidaten.
Klage på eksamenskarakter skal
forelegges klagesensorer for ny
sensur. Klagesensorene skal normalt
ha tilgang til samme informasjonen
som sensor(ene) ved ordinær
eksamen. Resultatet av ny
sensurering er endelig og kan ikke
påklages.
Klager kan be om at begrunnelse
for klagen oversendes
klagesensorene. I slike tilfeller skal
også begrunnelse fra sensor for
opprinnelig karakter følge klagen.
Ved klage over karakterfastsetting
av gruppeeksamen må alle
medlemmer av gruppen undertegne
klagen før den kan behandles av
høgskolen.
Karakterfastsetting av muntlig
prestasjon, eller annen bedømmelse
som på grunn av
vurderingsordningens art ikke lar
seg etterprøve, kan ikke påklages.
Klage på formelle feil må framsettes
innen 3 uker etter at studenten er,
eller burde vært, kjent med det
forhold som begrunner klagen. Det
kan fremsettes klage over formelle
feil ved alle typer eksamener og
eksamensdeler som inngår i
vurderingsordninger gitt i gjeldende
fag-/studieplaner. Klage over
formelle feil skal behandles av
Klagenemnda.
Dersom det er gitt skriftlige
retningslinjer for bedømmelsen,
skal disse gjøres tilgjengelig for
kandidater som ber om det, etter at
karakterer er fastsatt.
§ 21 Klagenemnda
1. Klagenemnda er oppnevnt av Styret og
behandler saker på delegasjon fra Styret.
Jfr. Loven og retningslinjer for
Klagenemnda.
2. Vedtak fattet med hjemmel i denne
forskrift, med unntak av vedtak etter
§20, 2b), kan påklages til Styrets
klagenemnd. Vedtak etter §18 fattes av
Klagenemnda som førsteinstans og kan
påklages til Felles klagenemnd for
behandling av klagesaker etter lov om
universiteter og høyskoler §§ 4-7 til 410 (forskrift av 10. oktober 2005 nr.
1192). Vedtak etter §20, 2b) er endelige
og kan ikke påklages.
3. Saker som er delegert skal behandles
på nytt av underinstansen før eventuell
behandling i
klagenemnda. Slik klagebehandling kan
ikke delegeres, selv om opprinnelig
vedtak ble fattet etter delegasjon.
§ 22 Ikrafttredelse og
overgangsordning.
a) Denne forskrift trer i kraft 1.8.2010
b) For studenter som har framstilt seg to
eller flere ganger til prøve, arbeidskrav
og lignende som gjennomføres etter
retningslinjer som gjelder for eksamen,
gjelder en overgangsordning hvor de
gis anledning til å fremstille seg til den
aktuelle prøve to ganger til, etter at § 5
pkt. 4 trådte i kraft 17. juni 2003..
c) Studenter som har fått innvilget
særordninger til fremtidige eksamener
skal beholde disse særordningene uten
hensyn til §17, men ikke for lengre tid
enn normert studietid for det
studieprogrammet studenten er tatt opp
til.
d) T.o.m. studieåret 2001/02 ble begrepet
vekttall benyttet for å beskrive
omfanget av et emne. 20 vekttall
tilsvarer 60 studiepoeng.
e) Endringer som følge av denne forskrift
med betydning for inneværende kulls
fag-/studieplaner skal vedtas av
Instituttstyret innen 1.10.2010 og
foreligge i et vedlegg til gjeldende fag/studieplan som skal kunngjøres for
alle studenter som omfattes av
endringen.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
29
Vedlegg 1
-
Utfyllende bestemmelser til
paragraf 9, pkt 6
Oppmelding til eksamen
Eksamensdatoer kunngjøres på StudentWeb
og på høgskolens hjemmeside. Frist for
oppmelding er 1. oktober for
høstsemesteret og 1. mars for
vårsemesteret, dog senest tre uker før
eksamen starter. Studenten må selv melde
seg opp til eksamen. Oppmelding via
StudentWeb krever at studenten ikke
tidligere har avlagt eksamen tre ganger i
samme emne. Se også forskriftens paragraf
6, pkt 2.
Arbeidskrav
Når fag-/studieplanen har fastsatt
arbeidskrav (innleveringer, prøver eller
obligatorisk tilstedeværelse), må disse være
godkjent senest 14 dager før eksamen
starter. Manglende godkjenning av
arbeidskrav medfører tap av eksamensrett
og oppmeldingen strykes.
Trekkfrist
- Trekkfristen fra eksamen er senest
14 dager før eksamen starter. Man
kan selv melde seg av eksamen,
skriftlig eller i StudentWeb.
- For større innleveringer uten
fastsatt startdato er fristen 4 uker
før innleveringsdato.
- Etter fristens utløp regnes
avmelding som ett forsøk i emnet.
Sykdom
Dersom man blir syk like før eksamen eller
forhindret fra å møte, skal det så snart som
mulig gis beskjed til høgskolen.
- Blir man syk under skoleeksamen,
leveres en blank besvarelse med
utfylt heading. Dokumentasjon på
sykdom samt opplysning om
-
studentnummer og hvilken
eksamen det gjelder, leveres skolen
senest 5 dager etter eksamensdag.
For sykdom ved hjemmeeksamener
gjelder spesielle regler, se pkt
Spesielt for hjemmeeksamener
Godkjent grunn for fravær gir rett
til utsatt eksamen senere. Dato for
utsatt eksamen kunngjøres på
StudentWeb.
Kandidatnummer
Høgskolen benytter tresifret
kandidatnummer.
- Ved skoleeksamen tildeles
kandidatnummeret i
eksamenslokalet mot kvittering og
fremvisning av studentkort med
gyldig semestermerke eller annen
godkjent legitimasjon. Etter
kvittering for kandidatnummer er
det ikke tillatt å forlate sin plass
før eksamensstart.
- Ved hjemme-eksamener er
kandidatnummeret tilgjengelig på
StudentWeb.
Sensur
Det sendes ut SMS om sensurfall til de
som har registrert mobilnummeret sitt i
Arena. Sensuren offentliggjøres på
StudentWeb. På forespørsel gis sensuren
også til student e-postadresse eller på
SMS til registrert nummer.
Retten til begrunnelse og klage på
karakter fremgår av forskriftens § 20.
Frist for å be om begrunnelse/klage
regnes normalt fra fastsatt sensurfrist, ved
forsinket sensur regnes fristen fra den
dagen studenten kan gjøre seg kjent med
sensuren.
Forbedring av karakter
Forbedringsforsøk kan gjennomføres ved
ordinær eksamensavvikling.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
30
Spesielt om skriftlige skoleeksamener:
1. Oppmøte og oppstart
- Kandidatene skal være på plass i
eksamenslokalet senest 15 minutter før
eksamensstart. Døren stenges med skilt før
hovedvaktens orientering samt utdeling av
kandidatnumre og oppgaver. Kommer man
etter at døren er lukket men før
eksamensstart, venter man utenfor til
hovedvakten kommer ut og gir
orienteringen på utsiden. Man skal raskt
legge fra seg klær, veske/ sekk og
mobiltelefon og finne en ledig plass i
lokalet så stille som mulig. Det gis ikke
tillegg i tid.
- Før hovedvaktens orientering starter, skal
vesker, sekker o.l samt yttertøy plasseres på
anvist sted. Mobiltelefon slås av og legges
på eget bord. Det er kun tillatt å ha
legitimasjon, skrivesaker, godkjente
hjelpemidler, mat og drikke på plassen.
- Kandidater som ankommer etter
eksamensstart, må kontakte Servicetorget,
og kan tiltre eksamen hvis ingen kandidater
har levert og forlatt eksamenslokalet. Det
gis ikke tillegg i tid.
2. Hjelpemidler og særordning
- Hjelpemidler som er tillatt brukt under
eksamen, fremkommer av hjelpe-middelliste
og eksamensoppgaver. Lån av hjelpemidler
under eksamen fra andre
eksamenskandidater, er ikke tillatt.
- Spesielle hjelpemidler kan innvilges etter
søknad innen frist for å søke særordning.
Man må selv ta med hjelpemidlene dersom
ikke annet er bestemt fra høgskolen.
- Eksamensvaktene har til enhver tid rett til
å kontrollere alle hjelpemidler.
3. Gjennomføring
- Alle besvarelser skal skrives på
høgskolens eksamenspapir med
gjennomslag. Bruk blå eller sort kulepenn
og kontroller at det blir gjennomslag.
Rettelser foretas med overstryking eller
henvisning/fotnote. Alle rettelser må gjøres
før arkene separeres. Man må ikke legge
flere ark oppå hverandre da det kan bli
gjennomslag i alle sett. Alle ark skal
påføres dato, kurskode, kandidat-nummer
og sidenummer. Første ark skal også
opplyse om totalt antall ark som leveres.
- Etter å ha kvittert for kandidatnummeret,
er det ikke tillatt å kommunisere med
andre kandidater eller personer utenfor
eksamenslokalet. Alle henvendelser rettes
til eksamensvakt.
- Det er kun tillatt å forlate lokalet i følge
med en eksamensvakt. Ved behov for
pause, kontaktes en av vaktene og man blir
sittende til vakten gir klarsignal. Under
pauser er det ikke tillatt å snakke med
andre studenter. Man kan handle i
kantinen. Det er ikke tillatt å forlate
skolens område.
Pauser skal være kortest mulig, normalt
ikke over 5 minutter. Det er ikke tillatt å ta
pause de siste 15 minutter av
eksamenstiden.
Ved ammepauser skal eksamensvakt være
tilstede.
- Det oppfordres til å lage minst
mulig støy og uro i lokalet under
eksamen. Unngå matpapir og
lignende samt begrens antall turer
ut. Luftepauser/toalettbesøk bør
be-grenses til maksimalt 5
minutter.
- Alle eksamensark som innleveres,
skal ha en korrekt utfylt heading.
Det gis 15 minutter etter eksamens
slutt til utfylling av heading på
arkene og atskillelse av settene.
Arkene sorteres og settes sammen
med utdelte splittbinders etter
farge og i stigende sidetall. Det er
ikke tillatt å levere kladd.
Ubenyttede ark og
kladd/makulatur legges i separate
bunker.
4. Innlevering
- Det er tillatt å levere før tiden er ute.
Kandidater som leverer blankt eller blir
syke under avviklingen, leverer ett ark
med utfylt heading. Ubenyttede ark, kladd
samt oppgavetekst skal også innleveres.
- Det er ikke tillatt å forlate lokalet før 30
minutter etter eksamensstart. Unntak gis
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
31
for akutt sykdom. Når man leverer før
eksamenstiden er ute, er det ikke tillatt å
oppholde seg rett utenfor eksamenslokalet.
- Det er ikke tillatt å levere i løpet av de
siste 15 minutter før eksamensslutt av
hensyn til de andre kandidatene. Man skal
bli sittende på sin plass til alle papirer er
kontrollert og levert og hovedvakten gir
tillatelse til å gå. Eksamenslokalet forlates
deretter umiddelbart.
- Det er ikke tillatt å levere ytterligere ark
etter at vakten har samlet inn besvarelsen.
- Det er ikke tillatt å ta med eksamensark
unntatt egen kopi ut av levert besvarelse ut
av eksamenslokalet.
Spesielt om hjemmeeksamener
1. Oppstart
Dersom eksamen tar utgangspunkt i en gitt
tekst eller oppgave, skal denne være
tilgjengelig på Fronter og i Servicetorget
fra kl. 0900 første eksamensdag.
2. Gjennomføring
- Besvarelsen skal utarbeides i
henhold til oppgavetekniske krav og
retningslinjer gitt i fag-/studieplan
og/eller oppgavetekst.
- Ved individuelle besvarelser er det
tillatt å samarbeide med andre. I
besvarelsen skal det opplyses hvilke
andre kandidater man har
samarbeidet med (oppgis med
vedkommendes kandidatnummer)
for kopiert/sammenfallende tekst
mellom oppgavene.
- Ved sykdom eller andre spesielle
forhold som hindrer kandidaten fra
å overholde fristen for innleveringer
med eksamensstatus, kan
kandidaten søke om utsatt frist.
Slike søknader skal være
dokumenterte og avgjøres av
studiesjef i samråd med
instituttleder eller av studiesjef på
grunnlag av bestemmelser gitt med
hjemmel i gjeldende regelverk. Ved
sykemelding innvilges normalt
utsatt frist med like mange dager
som sykemeldingen, men normalt
ikke mer enn 1 uke.
3. Innlevering
- Innlevering skal skje senest kl. 14:00
på innleveringsdagen.
- Besvarelsen skal være heftet med en
stift og leveres i papirform.
- Besvarelsen skal leveres i
Servicetorget eller sendes i posten.
Hvis den sendes i posten, må
tidspunkt for innlevering
dokumenteres/påføres av
postfunksjonær.
- Det skal leveres inn 3 eksemplarer av
besvarelsen med standard forside
utfylt. Sammen med besvarelsene
skal kandidatene levere ett
eksemplar av signert ”Erklæring
om eksamensbesvarelse”. Ved
gruppeeksamener skal erklæringen
være signert av alle
gruppemedlemmene. Dersom
denne erklæringen ikke leveres
skal eksamen annulleres.
- Kandidatene har selv ansvar for at
besvarelsene ikke inneholder
opplysninger som svekker egen
anonymitet.
- Studiesjefen kan i samråd med
instituttleder fastsette andre
ordninger for enkelteksamener.
Spesielt om muntlige eksamener,
praktiske prøver og andre
vurderingsordninger som ikke kan
etterprøves
- Så langt mulig gjelder generelle
regler for eksamen og spesielle
regler for skriftlig skoleeksamen.
Dette gjelder for eksempel
oppmelding, frammøte og
særordninger.
- Tidspunkt for eksamen kunngjøres
på Fronter og ved oppslag i
foajeområdet.
- Karakterfastsettingen kan ikke
påklages, jfr. forskriftens paragraf
20, punkt 2d)
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
32
-
-
Krav om begrunnelse for
karakterfastsettingen skal fremsettes
umiddelbart etter at sensuren er
tilgjengelig for kandidaten og
seinest 24 timer etter sensurfall.
Evt klage over formelle feil skal
fremsettes umiddelbart, og seinest
tre uker etter at eksamen er
gjennomført.
Utfyllende bestemmelser til paragraf
17, pkt 2:
1. Søknad om særordning skal
sendes/levereshøgskolen innen
fristen for oppmelding til eksamen.
2. Søknad skal normalt være vedlagt
nyere dokumentasjon fra sakkyndig
som inneholder en anbefaling om
innvilgelse av særordning
- Dokumentasjon på spesifikke
lese-/skrivevansker skal være av
nyere dato og inneholde en klar
anbefaling om
hjelpemidler/utvidet tid i forhold
til høyere utdanning
- Kroniske lidelser som for
eksempel astma, allergi skal
inneholde dokumentasjon som
tydeliggjør hvilke perioder
studenten normalt er redusert
og har behov for ekstra tid til
eksamen
- Studenter med annet morsmål
enn norsk kan få innvilget
særordning med ordbok og
utvidet tid på grunnlag av
opptaksgrunnlag der det
fremgår at norsk ikke er
førstespråk.
- Ekstra tid for amming kan
innvilges på grunnlag av
fødselsattest
som får innvilget ekstra tid kunne
få inntil:
30 minutter ekstra tid for
skoleeksamener som varer 4
timer.
45 minutter ekstra tid for
skoleeksamener som varer 6
timer
1 dag ekstra for
hjemmeeksamener på 5 dager
eller mer.
Andre ordninger kan innvilges
etter søknad så langt det er
praktisk gjennomførbart og
forenlig med den kompetansen
kandidaten skal prøves i.
4. Når særordning innvilges pga
kroniske lidelser kan særordning
innvilges for hele utdanningen, dog
begrenset til normert studietid for
det studieprogrammet studenten
følger.
5. Kandidater med dysleksi eller
andre lese-/skrivevansker kan etter
ønske få vedlagt sine besvarelser
en attest som bekrefter dette.
3. Det kan innvilges ekstra
eksamenstid for kandidater som
dokumenterer behov for slik
særordning. Normalt vil kandidater
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
33
FORSKRIFT OM
TILDELING AV
BACHELOR-GRAD VED
HØGSKOLEN I HARSTAD
Vedtatt av Styret for Høgskolen i Harstad i
mai 2002 med siste endringer av 24.
februar 2005.
§ 1 Virkeområde
Forskriften omhandler krav til
bachelorgraden ved Høgskolen i Harstad.
§ 2 Definisjoner
a) emne: studiepoenggivende enhet
b) fagområde: samling av beslektede
emner som er samlet under en
fagbetegnelse
c) studieenhet: studium eller del av
studium der det er gitt avsluttende
vurdering i henhold til forskrift
d) fordypning: et antall studiepoeng
innenfor samme fagområde
e) rammeplanfestet yrkesrettet
studium: utdanning med plan,
vedtatt av styret for Høgskolen i
Harstad, som bygger på nasjonalt
fastsatt rammeplan
f) integrert studium: utdanning med
plan, vedtatt av styret for Høgskolen
i Harstad, med innhold fra flere
ulike fagområder
§ 3 Krav til bachelorgraden
Bachelorgraden oppnås på grunnlag av:
a) 3-årig yrkesrettet studium (180
studiepoeng) med nasjonalt fastsatt
rammeplan.
b) 3-årig integrert studium (180
studiepoeng) med plan fastsatt av
styret for Høgskolen i Harstad.
Studiet skal inneholde en faglig
fordypning av omfang minimum 80
studiepoeng.
c) Tre års normert studium (180
studiepoeng). Studiet skal omfatte
høgskolekandidatutdanning eller ett
fagområde av omfang minimum 80
studiepoeng og ett fagområde av
omfang minimum 30 studiepoeng.
Et selvstendig arbeid av omfang
minimum 15 studiepoeng skal
inngå i graden.
Graden kan omfatte 10 studiepoeng
tilsvarende examen philosophicum og
10 studiepoeng examen facultatum.
§ 4 Studieenheter
Studieenheter som kan inngå i grunnlaget
for graden under § 3c) er fullførte enheter
på minimum 15 studiepoeng. Mindre
enheter innenfor samme fagområde kan
godkjennes dersom de samlet vurderes til
å utgjøre minimum 15 studiepoeng.
§ 5 Fritak for fag – faglig overlapping
Det kan gis fritak for fag/emner som
forutsettes å inngå i graden på grunnlag av
fag/emner fra annen høgre
utdanningsinstitusjon eller dokumentert
realkompetanse. Søknader om fritak for
fag/emner eller del av grad, behandles i
henhold til gjeldende regler i
Delegasjonsreglement for Høgskolen i
Harstad og Forskrift om avsluttende
vurdering ved Høgskolen i Harstad.
Bachelor-graden kan inneholde faglig
overlapping av totalt omfang inntil 15
studiepoeng.
§ 6 Vitnemål
Høgskolen i Harstad utsteder vitnemål for
oppnådd bachelor-grad i henhold til denne
forskriftens § 3a) eller b) når kandidaten
avslutter utdanningen ved Høgskolen i
Harstad.
Høgskolen i Harstad utsteder vitnemål for
oppnådd bachelor-grad i henhold til denne
forskriftens § 3c) når minimum 60
studiepoeng som inngår i graden er avlagt
ved Høgskolen i Harstad eller institusjoner
som Høgskolen i Harstad har
samarbeidsavtale med. Studieutvalget kan
gi dispensasjon fra dette kravet for
enkeltstudenter etter innstilling fra
studiesjefen.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
34
Vitnemål for oppnådd bachelor-grad etter
denne forskrifts § 3a) eller b) utstedes
automatisk for de som oppfyller kravene.
Vitnemål for oppnådd bachelor-grad etter
denne forskrifts § 3c) utstedes etter søknad.
Søkeren må selv dokumentere at kravene til
grad er oppfylt.
§ 7 Klagebehandling
Klage over avslag på tildeling av bachelorgrad i henhold til denne forskrift behandles
av styrets klagenemnd. Klagenemndas
vedtak er endelig.
§ 8 Utfyllende regler
Styret for Høgskolen i Harstad kan fastsette
utfyllende regler til denne forskriften.
Styret fastsetter hvordan gradens faglige
innhold skal fremkomme på vitnemålet.
§ 9 Overgangsordninger
Kandidater som er tildelt vitnemål for 3årig yrkesutdanning eller cand. mag.-grad,
kan ikke tildeles bachelor-grad på grunnlag
av utdanning som inngår i grunnlaget for
det andre vitnemålet. Kandidater som
påbegynte studiet i 2000, 2001 eller 2002
og som har fullført og bestått 3-årig
utdanning etter en kombinasjon av
daværende og senere vedtatte fag/studieplaner for integrerte utdanninger kan
tildeles bachelor-grad i henhold til
forskriftens paragraf 3b). Slikt vedtak fattes
av studiesjef i samråd med instituttleder
innenfor rammene av gjeldende regelverk.
Bachelor-grad ved Høgskolen i Harstad” av mai
2002 med siste endringer av 24.02.2005, § 8.
1. For 3-årig yrkesrettet studium etter
nasjonal rammeplan, gjelder ingen
krav utover de som er bestemt i
rammeplanen. (Jfr. § 3a)
2. For studieløp der høgskolen har
godkjent innpassing av delstudier
fra andre institusjoner i godkjent
plan for integrert studium som fører
fram til bachelor-grad, tildeles
graden i henhold til § 3b) uten
ytterligere krav til innhold og
fordypning.
3. Som ”selvstendig arbeid” i henhold
til forskriftens § 3c) regnes en
eksamensenhet der omfanget av
innlevert arbeid alene eller
omfanget av metode og innlevert
arbeid til sammen, utgjør minimum
15 studiepoeng. (Jfr. § 3c)
4.
Graden kan omfatte inntil 15
studiepoeng faglig overlapping uten
at disse må kompenseres med andre
eksamener. Ved faglig overlapping
utover 15 studiepoeng må
overlapping kompenseres med
fullførte studieenheter i henhold til
§ 4. (Jfr. § 5, siste setning)
§ 10 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft umiddelbart.
Utfyllende regler for tildeling av
Bachelor-grad ved Høgskolen i
Harstad
Vedtatt av Styret for Høgskolen i Harstad
23.06.2005 i henhold til ”Forskrift om tildeling av
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
35
LOV OM UNIVERSITETER
OG HØGSKOLER (UH-loven)
Del I. Fellesbestemmelser
Kapittel 1. Lovens formål og
virkeområde
Lov om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven).
Lovens tittel endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft
1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340). - Jfr. tidligere
lov 12 mai 1995 nr. 22 om universiteter og høyskoler,
lov 11 juli 1986 nr. 53 om private høyskoler.
Del I. Fellesbestemmelser
Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde
§ 1-1. Lovens formål
Denne lov har som formål å legge
til rette for at universiteter og høyskoler
a) tilbyr høyere utdanning på høyt
internasjonalt nivå.
b) utfører forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt
internasjonalt nivå.
på grunnlag av en faglig vurdering fra
Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (NOKUT).
(3) Kongen kan på grunnlag av en
faglig vurdering fra NOKUT bestemme
at enkelte av lovens regler skal gjelde
tilsvarende for andre institusjoner.
(4) Departementet kan, etter innstilling
fra styret, vedta at det kan gjøres avvik
fra loven og forskriftene til loven i
forbindelse med tidsavgrensede
pedagogiske eller organisatoriske
forsøk.
(5) Loven gjelder for universiteter og
høyskoler med virksomhet i riket.
Loven gjelder for Svalbard og Jan
Mayen for så vidt ikke annet fastsettes
av Kongen. Kongen kan fastsette
særlige regler under hensyn til de
stedlige forhold.
(6) Loven gjelder ikke for virksomhet
som utføres utenfor riket. Kongen kan
bestemme at slik virksomhet likevel
skal omfattes helt eller delvis av
lovens bestemmelser.
c) formidler kunnskap om
virksomheten og utbrer forståelse
for prinsippet om faglig frihet og
anvendelse av vitenskapelige og
kunstneriske metoder og resultater,
både i undervisningen av studenter,
i egen virksomhet for øvrig og i
offentlig forvaltning, kulturliv og
næringsliv.
(7) Etter avtale med fremmed stat eller
internasjonal organisasjon kan lovens
virkeområde utvides eller innskrenkes
på avgrensede saksområder.
Endret ved lov 14 des 2007 nr. 117 (i kraft 1 jan 2008
iflg. res. 14 des 2007 nr. 1440).
a) tilby høyere utdanning som er
basert på det fremste innen
forskning, faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid og
erfaringskunnskap.
§ 1-2. Lovens virkeområde universiteter og høyskoler
(1) Loven gjelder for universiteter og
høyskoler som gir utdanningstilbud
akkreditert etter denne lov eller som har
oppnådd akkreditering, jf. § 3-1, som
a) universitet,
b) vitenskapelig høyskole eller
c) høyskole.
(2) Hvilken kategori den enkelte
institusjon tilhører avgjøres av Kongen
§ 1-3. Institusjonenes virksomhet
Universiteter og høyskoler skal
arbeide for å fremme lovens formål
ved å:
b) utføre forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid.
c) forvalte tilførte ressurser effektivt og
aktivt søke tilføring av eksterne
ressurser.
d) bidra til å spre og formidle resultater
fra forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
36
e) bidra til innovasjon og
verdiskapning basert på resultater
fra forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid.
f) legge til rette for at institusjonens
ansatte og studenter kan delta i
samfunnsdebatten.
g) bidra til at norsk høyere utdanning
og forskning følger den
internasjonale forskningsfronten og
utviklingen av høyere
utdanningstilbud.
h) samarbeide med andre universiteter
og høyskoler og tilsvarende
institusjoner i andre land, lokalt og
regionalt samfunns- og arbeidsliv,
offentlig forvaltning og
internasjonale organisasjoner.
i) tilby etter- og videreutdanning
innenfor institusjonens virkeområde.
§ 1-4. Særlig ansvar for enkelte
institusjoner
(1) Universiteter og høyskoler har et
særlig ansvar for grunnforskning og
forskerutdanning innenfor de områder
der de tildeler doktorgrad.
(2) Universitetet i Bergen, Universitetet
i Oslo, Universitetet i Tromsø, Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet
og Universitetet i Stavanger har et
særskilt nasjonalt ansvar for å bygge
opp, drive og vedlikeholde museer med
vitenskapelige samlinger og
publikumsutstillinger. Departementet
kan gi nærmere forskrift om samarbeid
og arbeidsdeling mellom universitetene
på dette området.
(3) Departementet kan gi enkelte
institusjoner et særskilt nasjonalt
ansvar for forskning eller undervisning
på bestemte fagområder. På samme
måte kan departementet gi enkelte
institusjoner et særskilt nasjonalt
ansvar for å bygge opp, drive og
vedlikeholde forskningsbiblioteker,
kunnskapsbanker og databaser samt
museer med vitenskapelige samlinger
og publikumsutstillinger for særskilte
fagområder.
(4) Departementet kan i samråd med
institusjonen legge driften av en
nasjonal fellesoppgave til en bestemt
institusjon, uten at institusjonens egne
styringsorgan har ansvaret for den
faglige virksomheten.
Endret ved lover 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan
2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340), 19 juni 2009 nr.
96 (i kraft 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 1-5. Faglig frihet og ansvar
(1) Universiteter og høyskoler skal
fremme og verne akademisk frihet.
Institusjonene har et ansvar for å sikre
at undervisning, forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid holder et
høyt faglig nivå, og utøves i
overensstemmelse med anerkjente
vitenskapelige, kunstfaglige,
pedagogiske og etiske prinsipper.
(2) Universiteter og høyskoler har
ellers rett til å utforme sitt eget faglige
og verdimessige grunnlag innenfor de
rammer som er fastsatt i eller i
medhold av lov.
(3) Universiteter og høyskoler kan ikke
gis pålegg eller instrukser om
a) læreinnholdet i undervisningen og
innholdet i forskningen eller i det
kunstneriske og faglige
utviklingsarbeidet
b) individuelle ansettelser eller
utnevnelser.
(4) Den som gir undervisning ved
institusjon under denne lov har et
selvstendig faglig ansvar for innhold
og opplegg av denne innenfor de
rammer som institusjonen fastsetter
eller som følger av lov eller i medhold
av lov.
(5) Den som er ansatt i stilling hvor
forskning eller faglig eller kunstnerisk
utviklingsarbeid inngår i
arbeidsoppgavene, har rett til å velge
emne og metode for sin forskning eller
sitt utviklingsarbeid innenfor de
rammer som følger av
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
37
ansettelsesforholdet eller særskilt
avtale.
(6) Universiteter og høyskoler skal
sørge for åpenhet om resultater fra
forskning eller faglig eller kunstnerisk
utviklingsarbeid. Den som er ansatt i
stilling som nevnt i femte ledd har rett til
å offentliggjøre sine resultater og skal
sørge for at slik offentliggjøring skjer.
Det relevante forskningsgrunnlaget skal
stilles til rådighet i overensstemmelse
med god skikk på vedkommende
fagområde. Styret kan samtykke til
utsatt offentliggjøring når legitime
hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales
eller fastsettes varige begrensninger i
retten til å offentliggjøre resultater
utover det som følger av lov eller i
medhold av lov.
Endret ved lov 14 des 2007 nr. 117 (i kraft 1 jan 2008
iflg. res. 14 des 2007 nr. 1440).
§ 1-6. Kvalitetssikring
(1) Universiteter og høyskoler skal ha
et tilfredsstillende internt system for
kvalitetssikring. Studentevalueringer
skal inngå i systemet for
kvalitetssikring.
(2) Departementet kan gi nærmere
bestemmelser om krav til
kvalitetssikringssystem i forskrift.
§ 1-7. Ansvar for vedlikehold og
videreutvikling av norsk fagspråk
Universiteter og høyskoler har
ansvar for vedlikehold og
videreutvikling av norsk fagspråk.
Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
kvalitetsutvikling som sikrer et høyt
internasjonalt nivå i
utdanningstilbudene ved
institusjonene. NOKUTs arbeid skal
bidra til at samfunnet kan ha tillit til
kvaliteten i norsk høyere utdanning,
fagskoleutdanning og godkjent høyere
utenlandsk utdanning.
(3) I NOKUTs tilsynsarbeid etter denne
lov skal NOKUT evaluere
institusjonenes system for
kvalitetssikring, akkreditere
institusjoner og studietilbud og
revidere gitt akkreditering. NOKUT
skal også gi generell godkjenning av
høyere utenlandsk utdanning.
(4) NOKUT kan benytte seg av andre
virkemidler og gjennomføre andre
tiltak enn de som fremgår av tredje
ledd, som er i tråd med formålet med
NOKUTs virksomhet.
(5) I sitt arbeid skal NOKUT søke å
bistå institusjonene i deres
utviklingsarbeid.
(6) NOKUT skal gjennomføre
evalueringer av betydning for å kunne
bedømme kvaliteten i høyere
utdanning. Departementet kan
pålegge organet å foreta slike
evalueringer.
(7) Alle evalueringer som foretas av
NOKUT er offentlige, og NOKUT skal
bidra til at disse gjøres kjent.
(8) NOKUTs vedtak overfor private
institusjoner kan i forskrift unntas fra
bestemmelsene om klage i
forvaltningsloven kap. VI.
Kapittel 2. Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen - NOKUT
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 2-1. NOKUTs oppgaver og myndighet
§ 2-2. NOKUTs styre
(1) NOKUT er et faglig uavhengig
statlig forvaltningsorgan.
(1) NOKUT ledes av et styre som har
det overordnede ansvar for
virksomheten og de beslutninger som
NOKUT treffer.
(2) Formålet med NOKUTs virksomhet
er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere
utdanning og fagskoleutdanning, gi
generell godkjenning av utenlandsk
høyere utdanning, og å stimulere til
(2) Styret oppnevnes av Kongen og
består av åtte medlemmer. Ett medlem
skal være student. Ett medlem skal
oppnevnes blant NOKUTs ansatte og
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
38
skal ha stemmerett i saker som angår
de ansattes forhold. Det skal
oppnevnes varamedlemmer, herunder
personlige varamedlemmer for de
ansattes og studentenes medlemmer.
Departementet oppnevner styrets leder.
(3) Styrets funksjonstid er fire år.
Studentmedlemmer oppnevnes for to
år.
graden eller yrkesutdanningen gir rett
til. Departementet kan gi forskrift om et
nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og
om institusjonenes adgang til å gi
grader og yrkesutdanninger i
samarbeid med andre institusjoner.
Departementet kan gi forskrift om krav
til høyere grad og om omfang av
selvstendig arbeid i høyere grad.
(4) Medlemmer av styret kan ikke
inneha ledende stilling eller verv ved
institusjoner under denne lov.
(2) Departementet kan fastsette
nasjonale rammeplaner for enkelte
utdanninger.
(5) Styret ansetter daglig leder for
NOKUT på åremål. Åremålsperioden
skal være seks år.
(3) Departementet kan fastsette at
bestemte emner inntil 20 studiepoeng
skal inngå i en grad.
Kapittel 3. Faglige bestemmelser akkreditering
(4) En institusjon som har rett til å gi
doktorgrad eller tilsvarende, kan på de
samme fagområder tildele graden
æresdoktor (doctor honoris causa) for
betydningsfull vitenskapelig eller
kunstnerisk innsats, eller fremragende
arbeid til gavn for vitenskapen eller
kunsten.
§ 3-1. Akkreditering av studietilbud og
institusjoner
(1) Akkreditering forstås i denne lov
som en faglig bedømming av om en
høyere utdanningsinstitusjon og de
studier denne tilbyr, fyller et gitt sett av
standarder. Akkrediteringen skal
baseres på evaluering foretatt av
eksterne sakkyndige oppnevnt av
NOKUT. Akkreditering er en
forutsetning for at en institusjon kan
tilby utdanninger som er etablert med
hjemmel i §§ 3-2 og 3-3.
(2) Departementet kan gi forskrift om
saksbehandling og fastsetting av
standarder som skal legges til grunn for
akkrediteringen.
(3) Hvis NOKUT finner at en institusjon
ikke lenger oppfyller vilkårene for
akkreditering, skal det gis en frist for å
rette forholdene. Hvis vilkårene for
akkreditering fortsatt ikke er til stede,
skal NOKUT trekke akkrediteringen
tilbake.
§ 3-2. Grader, yrkesutdanninger og
titler
(1) Kongen bestemmer hvilke grader og
yrkesutdanninger en institusjon kan gi,
den tid det enkelte studium skal kunne
gjennomføres på, og hvilken tittel
(5) Departementet kan, ved forskrift
eller enkeltvedtak, forby bruk av titler
som uriktig gir inntrykk av å være av
samme karakter som titler som er
beskyttet etter første eller fjerde ledd,
eller som på en misvisende måte er
egnet til å forveksles med disse.
(6) Den som forsettlig eller uaktsomt
tildeler eller bruker en tittel, alene eller
som del av en annen tittel, uten å ha
rett til dette etter første eller fjerde
ledd, eller i strid med bestemmelse gitt
i medhold av femte ledd, straffes med
bøter.
Endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009
iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340).
§ 3-3. Faglige fullmakter
(1) Institusjoner som er akkreditert
som universitet, har fullmakt til selv å
bestemme hvilke fag og emner
institusjonen skal tilby, og som skal
inngå i grunnlaget for en grad eller
yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i
§ 3-2.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
39
(2) Institusjoner som er akkreditert som
vitenskapelig høyskole eller høyskole,
har fullmakt til selv å bestemme hvilke
fag og emner institusjonen skal tilby, og
som skal inngå i grunnlaget for lavere
grad eller yrkesutdanning fastsatt med
hjemmel i § 3-2. Innenfor de
fagområder der de kan tildele
doktorgrad eller tilsvarende, bestemmer
de selv hvilke fag og emner
institusjonen skal tilby, og som skal
inngå i grunnlaget for øvrige grader
eller yrkesutdanninger fastsatt med
hjemmel i § 3-2. For fagområder der de
ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter
departementet slike bestemmelser.
studiepoeng i den utstrekning de
oppfyller de faglige krav for en
bestemt eksamen, grad eller
utdanning ved institusjonen.
Vedkommende institusjon skal påse at
det ikke gis dobbel uttelling for samme
faginnhold.
(3) Styret fastsetter studieplan for det
faglige innholdet i studiene, herunder
bestemmelser om obligatoriske kurs,
praksis og lignende og om
vurderingsformer.
(3) Universiteter og høyskoler som er
akkrediterte etter denne lov avgjør
selv søknader fra enkeltpersoner om
godkjenning av annen høyere
utdanning som faglig jevngod med
utdanning som tilbys ved den enkelte
institusjon. Godkjenning etter denne
bestemmelsen gir rett til å bruke den
tittel som er fastsatt for den
utdanningen det er jevnført med.
(4) Fullmakter etter første og annet ledd
kan trekkes tilbake av departementet
dersom institusjonene ikke har et
tilfredsstillende internt system for
kvalitetssikring, jf. § 1-6.
§ 3-4. Generell godkjenning
NOKUT avgjør, etter søknad fra
enkeltpersoner, om utdanning fra
utenlandsk høyere
utdanningsinstitusjon eller norsk
institusjon som ikke går inn under
loven, skal gis generell godkjenning slik
at utdanningen i nivå og omfang
godkjennes som likestilt med
akkreditert norsk høyere utdanning.
Departementet kan gi forskrift om
saksbehandling og klageadgang etter
denne bestemmelsen.
Endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009
iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340).
§ 3-5. Godskriving og faglig
godkjenning
(1) Universiteter og høyskoler som
tilbyr akkrediterte studier etter denne
lov, skal godskrive beståtte emner, fag,
eksamener eller prøver fra andre
universiteter og høyskoler som tilbyr
akkrediterte studier med samme antall
(2) Universiteter og høyskoler som
tilbyr akkrediterte studier etter denne
lov, kan gi fritak for deler av utdanning
på grunnlag av annen velegnet
eksamen eller prøve. Dokumentasjon
av realkompetanse kan også gi
grunnlag for fritak. Departementet kan
pålegge institusjonene å samordne sin
praksis.
(4) I særlige tilfeller kan godkjenning
etter tredje ledd gis helt eller delvis på
grunnlag av kunnskaper som er
dokumentert på annen måte enn ved
eksamen. Prøve til kontroll av de
dokumenterte kunnskaper eller
tilleggsprøve kan kreves avlagt.
(5) NOKUT har ansvar for å formidle
informasjon om institusjonenes vedtak
om godkjenning av høyere utdanning
etter tredje ledd og skal legge til rette
for en samordnet nasjonal praksis.
Departementet kan i forskrift gi regler
om NOKUTs ansvar og myndighet.
(6) For vurdering av utenlandsk
doktorgrad i andre tilfeller enn ved
søknad på utlyst stilling ved
institusjonen, kan styret ved
institusjonen fastsette at søkeren skal
betale et vederlag som dekker
institusjonens utgifter for vurderingen.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
40
(7) Departementet kan gi forskrift om
saksbehandling og klageadgang etter
denne bestemmelsen.
Endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009
iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340).
§ 3-6. Krav for opptak til høyere
utdanning
(1) Det generelle grunnlag for opptak
som student (generell
studiekompetanse) er fullført og bestått
norsk videregående opplæring med de
krav til fagsammensetning og
timefordeling som departementet
fastsetter. Departementet kan fastsette
at også annen høvelig utdanning eller
kombinasjon av utdanning og
yrkespraksis skal være generelt
opptaksgrunnlag. Institusjonen skal
vurdere om søkere har kvalifikasjoner
likeverdig med de fastsatte krav for
opptak.
(2) Institusjonene kan gi søkere som er
25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til
enkeltstudier dersom de på grunnlag av
realkompetanse har de nødvendige
kvalifikasjoner for vedkommende
studium. Departementet kan gi
nærmere regler om dokumentasjon,
saksbehandling og eventuell
samordning.
(3) Departementet kan i forskrift
fastsette at institusjonene i særskilte
tilfeller kan gjøre unntak fra
bestemmelsen om generell
studiekompetanse for søkere under 25
år.
(4) Departementet kan i forskrift unnta
enkelte studier eller fag fra kravene til
generell studiekompetanse.
(5) Departementet kan i forskrift
fastsette spesielle opptakskrav når
hensynet til gjennomføringen av studiet
gjør dette nødvendig.
(6) Den som er tatt opp som student
ved en institusjon under loven, har
adgang til åpne studier ved de øvrige,
så fremt opptakskravet er generell
studiekompetanse og søkeren ikke er
tatt opp med hjemmel i andre, tredje
eller fjerde ledd.
(7) Styret kan fastsette faglige
minstekrav ved opptak til høyere grads
studier.
§ 3-7. Studentopptak
(1) Departementet kan gi forskrift om
nasjonal samordning av opptak.
(2) Departementet kan gi forskrift om
klagebehandling og rangering av
søkerne.
(3) Det skal være eget opptak til
høyere grads studier.
(4) Departementet kan fastsette
adgangsregulering når det er
nødvendig etter en samlet vurdering
av utdanningen i landet.
(5) Når kapasitetshensyn eller
ressurshensyn krever det, kan styret
selv regulere adgangen til det enkelte
studium eller deler av det, innenfor de
rammer og mål som gis av
departementet.
(6) Bruk av falske vitnemål eller andre
falske dokumenter er forbudt.
Tilsvarende gjelder for dokumenter
utstedt fra falske institusjoner.
Departementet kan i forskrift gi
utfyllende bestemmelser om hva som
anses som falske vitnemål, falske
dokumenter og dokumenter utstedt fra
falske institusjoner etter denne
bestemmelsen.
(7) Dersom en institusjon under denne
lov, NOKUT eller Samordna opptak
oppdager at en søker har levert falskt
vitnemål eller andre falske dokumenter
eller dokumenter utstedt fra falske
institusjoner, skal de gjensidig
informere hverandre etter at forholdet
er anmeldt til politiet. Departementet
kan i forskrift gi utfyllende
bestemmelser om
informasjonsutvekslingen mv.
(8) Den som har søkt opptak eller
godkjenning etter §§ 3-4 og 3-5 ved
bruk av falskt vitnemål eller andre
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
41
falske dokumenter eller dokumenter
utstedt fra falske institusjoner, vil få
nevnte papirer inndratt og vil ikke gis
opptak eller få godkjent utdanning i
inntil ett år. Vedtak om inndragning og
vedtak om karantenetid etter denne
bestemmelse treffes av styret selv eller
institusjonens klagenemnd med to
tredels flertall. Departementet eller
særskilt klageorgan oppnevnt av
departementet, jf. § 5-1 sjuende ledd,
er klageinstans.
(9) Dersom en institusjon har rekruttert
utenlandske studenter ved å benytte
eksterne formidlingstjenester, har
institusjonen ansvar for
a) at studentene har fått
tilfredsstillende informasjon om de
studier vedkommende er opptatt til,
herunder om studiets oppbygging,
hvilken tid studiet er normert til og
hvilke faglige krav som stilles.
b) at studenten har fått tilfredsstillende
informasjon om lærestedet,
herunder om institusjonens ulike
tilbud til studenter.
c) å være informert om på hvilken
måte studenten er rekruttert og på
hvilke betingelser tjenesten er
tilbudt studenten.
Endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009
iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340).
§ 3-8. Undervisning
(1) Studieåret er normalt 10 måneder.
Styret fastsetter
undervisningsterminene. Et fullt
studieår er normert til 60 studiepoeng.
(2) Forelesninger er som hovedregel
offentlige. Når forelesningenes art tilsier
det, eller det er fastsatt egenbetaling
for det aktuelle fag eller studium, kan
styret likevel bestemme at visse
forelesninger bare skal være for
institusjonens studenter eller visse
grupper av studenter.
§ 3-9. Eksamen og sensur
(1) Universiteter og høyskoler skal
sørge for at kandidatenes kunnskaper
og ferdigheter blir prøvet og vurdert på
en upartisk og faglig betryggende
måte. Vurderingen skal også sikre det
faglige nivå ved vedkommende
studium. Det skal være ekstern
evaluering av vurderingen eller
vurderingsordningene.
(2) Styret oppnevner sensor ved
eksamen, prøve, bedømmelse av
oppgave eller annen vurdering når
resultatet inngår på vitnemålet eller
innregnes i karakter for vedkommende
studium. Det skal være minst to
sensorer, hvorav minst én ekstern,
ved bedømmelse av kandidatenes
selvstendige arbeid i høyere grad.
(3) Den muntlige del av eksamener og
prøver skal være offentlig med mindre
hensynet til gjennomføringen av
eksamenen eller prøven tilsier noe
annet. Styret kan gjøre unntak fra
regelen om offentlig eksamen i det
enkelte tilfelle etter ønske fra
vedkommende eksamenskandidat, når
tungtveiende hensyn taler for det.
(4) Sensuren skal foreligge innen tre
uker hvis ikke særlige grunner gjør det
nødvendig å bruke mer tid. Styret selv
kan gjøre unntak for enkelteksamener
og kan i midlertidig forskrift etter
sjuende ledd fastsette en lengre frist
når det ikke er mulig å skaffe det antall
kvalifiserte sensorer som er nødvendig
for å avvikle sensuren på tre uker.
Styret selv kan i forskrift etter sjuende
ledd fastsette lengre frist for
avhandlinger og tilsvarende større
skriftlige arbeider.
(5) Ved ny sensurering etter §§ 5-2 og
5-3 benyttes minst to nye sensorer,
hvorav minst én ekstern. Endring kan
gjøres både til gunst og ugunst for
klager. Hvis den endelige karakter er
fastsatt på grunnlag av både skriftlig
og muntlig prøve og klager får
medhold i klage på sensuren over den
skriftlige del av eksamenen, holdes ny
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
42
muntlig prøve til fastsetting av endelig
karakter.
(6) Vurderingsuttrykket ved eksamen,
prøve, bedømmelse av oppgave eller
annen vurdering skal være bestått/ikke
bestått eller en gradert skala med fem
trinn fra A til E for bestått og F for ikke
bestått.
(7) Styret selv gir forskrift om
avleggelse av og gjennomføring av
eksamener og prøver, herunder vilkår
for å gå opp til eksamen eller prøve på
nytt og for adgang til ny praksisperiode
og bestemmelser om oppmelding og
vilkår for oppmelding. For utdanninger
med nasjonale rammeplaner fastsatt
etter § 3-2 annet ledd må forskriften ta
utgangspunkt i de eventuelle generelle
bestemmelser om eksamen og sensur
som gis i rammeplanen. Styret kan
delegere til avdeling eller grunnenhet å
gi utfyllende regler om forhold som er
særegne for den enkelte eksamen.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 3-10. Rett til å gå opp til eksamen
(1) Den som oppfyller kravene til
opptak, jf. § 3-6, og andre krav for å gå
opp til eksamen i vedkommende fag
eller studium, har rett til å gå opp til
eksamen. Dette gjelder også studenter
som ikke er opptatt ved faget eller
studiet.
(2) Oppmelding etter denne paragraf
kan nektes dersom kandidaten ikke har
fulgt obligatorisk undervisning eller
gjennomført obligatorisk praksis.
(3) Styret gir forskrift om adgangen til å
gå opp til eksamen, og kan fastsette
særskilt oppmeldingsfrist for kandidater
som går opp til eksamen uten å være
tatt opp som student.
(4) Styret kan fastsette at
eksamenskandidater som ikke er tatt
opp som studenter til vedkommende
studium, skal betale et vederlag som
dekker institusjonens merutgifter ved å
holde eksamen for denne gruppen eller
eventuell egenbetaling fastsatt for
studiet eller faget. Departementet kan
gi forskrift om egenbetaling etter
denne bestemmelsen.
§ 3-11. Vitnemål
(1) Institusjonen utferdiger vitnemål
om fullført utdanning. Samtidig skal
det utferdiges Diploma Supplement.
NOKUT kan gi retningslinjer for
innholdet i Diploma Supplement.
(2) Den som ikke har avsluttet
utdanning, skal på anmodning gis
karakterutskrift for de eksamener eller
prøver som han eller hun har bestått.
(3) For en kandidat som går opp til
eksamen etter § 3-10 første ledd
annet punktum, skal det angis på
vitnemål eller karakterutskrift dersom
kandidatens kunnskaper og
ferdigheter er prøvet på en annen
måte enn for studenter som er tatt opp
ved studiet.
(4) Det skal fremgå av vitnemålet
dersom utdanningen er gitt i
samarbeid med andre institusjoner, jf.
§ 3-2 første ledd.
(5) Institusjonen skal tildele
autorisasjon for helsepersonell i
forbindelse med utstedelse av
vitnemål, i den utstrekning det er
fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov
2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell
m.v.
Kapittel 4. Studentenes rettigheter og
plikter
§ 4-1. Studentorgan
(1) Studentene ved universiteter og
høyskoler kan opprette et
studentorgan for å ivareta studentenes
interesser og fremme studentenes
synspunkter overfor institusjonens
styre. Tilsvarende kan studenter ved
den enkelte avdeling eller grunnenhet
opprette studentorgan for denne.
(2) Ved valg til organ som nevnt i
første ledd skal det avholdes urnevalg
blant studentene, med mindre det i
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
43
allmøte enstemmig er bestemt noe
annet. Et vedtak om annen valgordning
enn urnevalg gjelder kun for første
påfølgende valg.
(3) Institusjonen skal legge forholdene
til rette slik at studentorganene kan
drive sitt arbeid på en tilfredsstillende
måte. Omfanget av tilretteleggingen
skal spesifiseres i en avtale mellom
institusjonen og det øverste
studentorgan.
(4) Studentorganene skal høres i alle
saker som angår studentene på det
aktuelle nivå.
§ 4-2. Utdanningsplan
Mellom institusjonen og studenter
som tas opp til studier av 60
studiepoengs omfang eller mer, skal
det utarbeides en utdanningsplan.
Utdanningsplanen skal inneholde
bestemmelser om institusjonens ansvar
og forpliktelser overfor studenten, og
studentens forpliktelser overfor
institusjonen og medstudenter.
Departementet kan gi forskrift om
innhold i utdanningsplan.
§ 4-3. Læringsmiljø
(1) Styret har det overordnede ansvar
for studentenes læringsmiljø. Styret
skal, i samarbeid med
studentsamskipnadene, legge
forholdene til rette for et godt
studiemiljø og arbeide for å bedre
studentvelferden på lærestedet.
(2) Styret har ansvar for at
læringsmiljøet på institusjonen,
herunder det fysiske og psykiske
arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en
samlet vurdering av hensynet til
studentenes helse, sikkerhet og
velferd. I utformingen av det fysiske
arbeidsmiljøet skal det, så langt det er
mulig og rimelig, sørges for
a) at lokaler, adkomstveier, trapper
mv. er dimensjonert og innredet for
den virksomhet som drives.
b) at lokalene har gode lys- og
lydforhold og forsvarlig inneklima og
luftkvalitet.
c) at lokalene blir vedlikeholdt og er
rene og ryddige.
d) at lokalene er innredet slik at
uheldige fysiske belastninger for
studentene unngås.
e) at virksomheten er planlagt slik at
skader og ulykker forebygges.
f) at tekniske innretninger og utstyr er
forsynt med verneinnretninger og blir
vedlikeholdt slik at studentene er
vernet mot skader på liv og helse.
g) at lokaler, adkomstveier,
sanitæranlegg og tekniske
innretninger er utformet på en slik
måte at funksjonshemmede kan
studere ved institusjonen.
h) at læringsmiljøet er innrettet for
studenter av begge kjønn.
i) at læringsmiljøet er utformet etter
prinsippet om universell utforming.
Departementet kan i forskrift gi
utfyllende bestemmelser om krav til
læringsmiljøet.
(3) Ved institusjonen skal det være et
læringsmiljøutvalg som skal bidra til at
bestemmelsene i første og annet ledd
blir gjennomført. Utvalget skal delta i
planleggingen av tiltak vedrørende
læringsmiljø, og nøye følge utviklingen
i spørsmål som angår studentenes
sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge
utvalget også andre oppgaver.
Læringsmiljøutvalget skal holdes
orientert om klager som institusjonen
mottar fra studenter vedrørende
læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget
kan gi uttalelser om disse forholdene.
Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent
med pålegg og andre enkeltvedtak
som Arbeidstilsynet treffer.
Læringsmiljøutvalget rapporterer
direkte til styret, og skal hvert år avgi
rapport om institusjonens arbeid med
læringsmiljø. Studentene og
institusjonen skal ha like mange
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
44
representanter hver i utvalget. Utvalget
velger hvert år leder vekselvis blant
institusjonens og studentenes
representanter.
(4) Institusjonens arbeid med
læringsmiljøet skal dokumenteres og
inngå som en del av institusjonens
interne system for kvalitetssikring etter
§ 1-6.
(5) Institusjonen skal, så langt det er
mulig og rimelig, legge
studiesituasjonen til rette for studenter
med særskilte behov. Tilretteleggingen
må ikke føre til en reduksjon av de
faglige krav som stilles ved det enkelte
studium.
(6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at
kravene i annet ledd overholdes.
Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn
og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende
så langt det passer. Departementet kan
gi forskrift med utfyllende
bestemmelser om tilsyn og
tvangsmidler for å fremme overholdelse
av denne paragraf.
Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (i kraft 1 jan 2006).
§ 4-4. Studentenes representasjon i
institusjonens organer
(1) Studentene skal ha minst 20
prosent av medlemmene i alle
kollegiale organ som tildeles
beslutningsmyndighet. Der dette ikke
utgjør mer enn ett medlem, skal
studentene ha rett til å møte med
ytterligere en student med tale- og
forslagsrett.
(2) Bestemmelsen i første ledd kan
fravikes dersom det delegerende organ
enstemmig bestemmer noe annet.
§ 4-5. Rett til fødselspermisjon
(1) En student som får barn under
studiene, skal gis rett til permisjon fra
studiene under svangerskap og til
omsorg for barn. I permisjonsperioden
har studenten fortsatt status som
student ved institusjonen og har rett til
å gjenoppta sine studier på tilsvarende
nivå som før permisjonen.
Departementet kan gi forskrift om
studenters adgang til utsatt eksamen i
forbindelse med fødsel.
Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§
12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt
de passer.
(2) Universiteter og høyskoler skal
legge til rette for at studenter som er i
permisjon etter første ledd, kan
gjenoppta sine studier så raskt som
mulig etter endt permisjon.
Endret ved lover 21 des 2005 nr. 121 (i kraft 1 jan
2006), 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res.
12 des 2008 nr. 1340).
§ 4-6. Studentenes taushetsplikt
En student som i
studiesammenheng får kjennskap til
noens personlige forhold, har
taushetsplikt etter de regler som
gjelder for yrkesutøvere på
vedkommende livsområde.
Institusjonen skal utarbeide
taushetsplikterklæring som må
underskrives av de studenter dette er
aktuelt for.
§ 4-7. Annullering av eksamen eller
prøve
(1) Styret selv eller institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere
eksamen eller prøve eller godkjenning
av kurs hvis kandidaten
a) ved hjelp av falskt vitnemål eller
annen form for uredelig opptreden
har skaffet seg adgang til å gå opp
til vedkommende eksamen eller
prøve, eller til å delta i
vedkommende kurs, eller
b) har forsøkt å fuske eller forsettlig
eller grovt uaktsomt har fusket ved
avleggelsen av, eller forut for
endelig sensur av, vedkommende
eksamen eller prøve, eller under
gjennomføringen av vedkommende
kurs.
(2) Styret selv eller institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere
godskriving eller godkjenning av
utdanning, eller fritak for eksamen
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
45
eller prøve, hvis kandidaten har
oppnådd dette ved hjelp av falskt
vitnemål eller annen form for uredelig
opptreden.
(3) Vedtak om annullering etter første
og annet ledd kan påklages til
departementet eller særskilt klageorgan
oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende
ledd.
(4) Adgangen til annullering foreldes
ikke.
(5) Etter avgjørelse om annullering
pliktes eventuelt vitnemål eller
karakterutskrift tilbakelevert
institusjonen. Blir ikke vitnemålet eller
karakterutskriften tilbakelevert
institusjonen i rett tid, kan denne kreve
namsmannens hjelp til tilbakelevering i
samsvar med reglene i
tvangsfullbyrdelseslovens kap. 13.
(6) Hvis vitnemålet kan danne grunnlag
for autorisasjon for yrkesutøving, skal
institusjonen gi melding om
annulleringen til vedkommende
myndighet.
(7) Andre institusjoner under denne lov
kan informeres om annullering av
eksamen eller prøve. Departementet
kan gi nærmere regler om
informasjonsrutiner mv.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 4-8. Utestenging og bortvisning
(1) En student som tross skriftlig
advarsel fra styret gjentatte ganger
opptrer på en måte som virker grovt
forstyrrende for medstudenters arbeid
eller for virksomheten ved institusjonen
ellers, kan etter vedtak av styret selv
eller institusjonens klagenemnd, jf. § 51, bortvises fra nærmere bestemte
områder ved institusjonen for inntil ett
år. Hvis en student etter skriftlig
advarsel fra styret fortsatt ikke
respekterer slik bortvisning, kan styret
selv eller institusjonens klagenemnd, jf.
§ 5-1, utestenge ham eller henne fra
studiet og fratas retten til å gå opp til
eksamen ved institusjoner under
denne lov i inntil ett år. Andre
universiteter og høyskoler under
denne lov skal informeres om
vedtaket.
(2) En student som grovt
klanderverdig har opptrådt på en slik
måte at det er skapt fare for liv eller
helse for pasienter, klienter,
barnehagebarn, elever eller andre
som studenten har å gjøre med som
del i klinisk undervisning eller
praksisopplæring, eller som gjør seg
skyldig i grove brudd på taushetsplikt
eller i grovt usømmelig opptreden
overfor disse, kan etter vedtak av
styret selv eller institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra
studier med klinisk undervisning og
praksisopplæring og fratas retten til å
gå opp til eksamen i disse studiene
ved institusjoner under denne lov i
inntil tre år. Andre universiteter og
høyskoler under denne lov skal
informeres om vedtaket. Institusjonen
skal informere Sosial- og
helsedirektoratet om utestenging etter
dette alternativ når det gjelder
studenter som følger utdanninger som
kan utløse rett til autorisasjon etter
helsepersonelloven § 48 første ledd.
(3) En kandidat som har opptrådt slik
som beskrevet i § 4-7 første eller
annet ledd, kan ved vedtak av styret
selv eller institusjonens klagenemnd,
jf. § 5-1, utestenges fra institusjonen
og fratas retten til å gå opp til
eksamen ved institusjoner under
denne lov i inntil ett år. Slik adgang til
utestenging gjelder ikke for
stipendiater ansatt ved institusjonen
ph.d.-graden avlegges ved. Andre
universiteter og høyskoler under
denne lov skal informeres om
vedtaket. Departementet gir nærmere
regler om informasjonsrutiner mv.
(4) Vedtak om bortvisning eller
utestenging treffes med minst to
tredels flertall. Vedtak om slik reaksjon
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
46
kan påklages av studenten etter
reglene i forvaltningsloven.
Departementet eller særskilt
klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1
sjuende ledd, er klageinstans.
(5) Kandidaten har rett til å la seg bistå
av advokat eller annen talsperson fra
sak om bortvisning eller utestenging er
reist, eventuelt fra skriftlig advarsel
etter første ledd er gitt. Utgiftene til
dette dekkes av institusjonen.
Endret ved lover 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009
iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340), 19 juni 2009 nr. 96 (i
kraft 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 4-9. Utestenging grunnet straffbare
forhold - politiattest
(1) I studier der studenter kommer i
kontakt med pasienter, klienter,
barnehagebarn, elever eller andre som
del av klinisk undervisning eller
praksisopplæring, kan det kreves at
studentene legger frem politiattest ved
opptak til, eller underveis i studiet.
(2) Politiattesten skal vise om
vedkommende er siktet, tiltalt eller
dømt for seksuelle overgrep, grove
voldsforbrytelser eller straffbare forhold
vedrørende besittelse og bruk eller
omsetning av narkotiske stoffer eller
medikamenter. Hvis det er gitt særlige
regler om politiattest for bestemte typer
yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende
for studenter som deltar i
praksisopplæring eller klinisk
undervisning.
(3) Den som er dømt for forhold som
innebærer at hun eller han må anses
som uskikket til å delta i arbeid med
pasienter, klienter, barnehagebarn,
elever eller andre, kan utestenges fra
praksisopplæring eller klinisk
undervisning hvor slik deltakelse må
anses som uforsvarlig på grunn av den
kontakt studenten får med disse i
denne forbindelse.
(4) Den som er siktet eller tiltalt for
straffbart forhold som omtalt i annet
ledd, jf. åttende ledd, kan utestenges
fra praksisopplæring eller klinisk
undervisning til rettskraftig dom
foreligger eller saken er henlagt, hvis
dette er nødvendig av hensyn til
sikkerhet eller behandlingsmiljø for
pasienter, klienter, barn, elever eller
andre som studenten vil komme i
kontakt med i denne forbindelse.
(5) En nasjonal nemnd oppnevnt av
departementet avgjør, etter uttalelse
fra styret selv eller institusjonens
klagenemnd, om studenten skal
nektes retten til å delta i klinisk
undervisning eller praksisopplæring.
Forvaltningsloven § 42 gjelder
tilsvarende. Nemnda skal ha fem
medlemmer. Lederen skal fylle de
lovbestemte kravene til lagdommer, og
to av medlemmene skal oppnevnes
etter forslag fra studentenes
organisasjoner.
(6) Departementet eller særskilt
klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1
sjuende ledd, er klageinstans for
nemndas vedtak.
(7) Studenten har rett til å la seg bistå
av advokat eller annen talsperson fra
sak om utestenging fra klinisk
undervisning eller praksisopplæring er
reist i den nasjonale nemnda.
Utgiftene til dette dekkes av
institusjonen.
(8) Kongen gir forskrifter om hvilke
studier som skal omfattes av første
ledd, om hvilke straffbare forhold som
kan føre til utestenging, og om
saksbehandlingen.
§ 4-10. Utestenging etter
skikkethetsvurdering
(1) Kongen kan fastsette at i enkelte
utdanninger skal institusjonen vurdere
om den enkelte student er skikket for
yrket. Skikkethetsvurdering skal foregå
gjennom hele studiet.
(2) Vitnemål for fullført utdanning
forutsetter at studenten er vurdert som
skikket for yrket.
(3) Styret selv eller institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, kan etter
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
47
innstilling fra en egen
skikkethetsnemnd vedta at en student
ikke er skikket for yrket. En student
som ikke er skikket for yrket, kan
utestenges fra studiet.
for leder skal fylle de lovbestemte krav
for lagdommere. Leder og
varamedlem for leder skal ikke være
ansatt ved institusjonen. To av
medlemmene skal være studenter.
(4) Vedtak om at en student ikke er
skikket og om utestenging, treffes med
minst to tredels flertall. Vedtak kan
påklages av studenten etter reglene i
forvaltningsloven. Departementet eller
særskilt klageorgan oppnevnt av dette,
jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans.
(3) Representanter for institusjonens
eier eller medlem av institusjonens
styre kan ikke være medlem av
klagenemnda.
(5) Studenten har rett til å la seg bistå
av advokat eller annen talsperson fra
sak er reist i skikkethetsnemnda.
Utgiftene til dette dekkes av
institusjonen.
(5) Klagenemndas vedtak i klagesaker
kan ikke påklages.
(6) Departementet gir forskrift om
skikkethetsvurdering i de enkelte
utdanninger.
(7) Departementet kan opprette
særskilte nasjonale klageorgan som
skal behandle klager over
enkeltvedtak for bestemte områder.
§ 4-11. Domstolsprøving av vedtak om
bortvisning eller utestenging
(1) Studentene kan bringe vedtak om
bortvisning, utestenging og
skikkethetsvurdering inn for prøving
ved tingretten i den rettskrets
institusjonens administrasjon har sitt
sete. Slikt søksmål må reises innen tre
måneder etter at endelig vedtak
foreligger.
(2) Forliksmegling foretas ikke.
Institusjonen dekker alle omkostninger
ved søksmålet, herunder også honorar
til saksøkers advokat.
(3) Retten kan prøve alle sider av
vedtaket.
Kapittel 5. Klage
§ 5-1. Klagenemnd og særskilte
nasjonale klageorgan
(1) Universiteter og høyskoler skal
opprette en klagenemnd som skal
behandle klager over enkeltvedtak og,
etter styrets bestemmelse, andre
klagesaker for kandidatene.
(2) Klagenemnda skal ha fem
medlemmer med personlige
varamedlemmer. Leder og varamedlem
(4) Klagenemnda er vedtaksfør når
lederen eller varamedlem for leder og
to andre medlemmer er til stede.
(6) Departementet kan gi forskrift om
saksbehandlingen i klagesaker.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 5-2. Klage over formelle feil ved
eksamen
(1) Den som har vært oppe til
eksamen eller prøve, kan klage over
formelle feil innen tre uker etter at han
eller hun er eller burde være kjent med
det forhold som begrunner klagen. Slik
klage avgjøres av styret selv eller
institusjonens klagenemnd.
(2) Hvis det er begått feil som kan ha
hatt betydning for kandidatens
prestasjon eller bedømmelsen av
denne, skal sensurvedtaket oppheves.
Hvis feilen kan rettes opp ved ny
sensur av innleverte arbeider, foretas
ny sensurering. I motsatt fall holdes ny
eksamen eller prøve med nye
sensorer. Karakterfastsetting ved ny
sensurering etter denne paragraf kan
påklages etter reglene i § 5-3.
(3) Er krav om begrunnelse for eller
klage over karakterfastsettingen
fremsatt, løper klagefristen etter denne
paragraf fra kandidaten har fått
begrunnelsen eller endelig avgjørelse
av klagen foreligger.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
48
(4) Finner styret eller klagenemnden at
det er begått formelle feil, og det er
rimelig å anta at dette kan ha hatt
betydning for en eller flere kandidaters
prestasjon eller bedømmelse av denne,
kan det bestemmes at det skal foretas
ny sensurering eller holdes ny eksamen
eller prøve.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 5-3. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse
(1) Kandidaten har rett til å få en
begrunnelse for karakterfastsettingen
av sine prestasjoner. Ved muntlig
eksamen eller bedømmelse av
praktiske ferdigheter må krav om slik
begrunnelse fremsettes umiddelbart
etter at karakteren er meddelt. Ved
annen bedømmelse må krav om
begrunnelse, dersom kandidaten får
meddelt karakteren elektronisk og kan
fremsette krav om begrunnelse på
tilsvarende måte, fremsettes innen én
uke fra karakteren ble kunngjort. Ved
annen type kunngjøring må krav om
begrunnelse fremsettes innen én uke
fra kandidaten fikk kjennskap til
karakteren, likevel ikke mer enn tre
uker fra karakteren ble kunngjort.
(2) Begrunnelse skal normalt være gitt
innen to uker etter at kandidaten har
bedt om dette. I begrunnelsen skal det
gjøres rede for de generelle prinsipper
som er lagt til grunn for bedømmelsen
og for bedømmelsen av kandidatens
prestasjon. Begrunnelse gis muntlig
eller skriftlig etter sensors valg.
formelle feil ved oppgavegivning,
eksamensavvikling eller
gjennomføring av vurderingen
fremsatt, løper klagefristen etter denne
paragraf fra kandidaten har fått
begrunnelsen eller endelig avgjørelse
av klagen foreligger. Ved bruk av
løpende vurdering kan institusjonen
bestemme om kandidaten skal
fremsette klage etter vurdering av
separat prøve, oppgave eller annen
vurdering, eller om klage skal
fremsettes når resultatet fra fag, emne
eller emnegruppe er kunngjort.
(5) Bedømmelse av muntlig prestasjon
og vurdering av praksisopplæring eller
lignende som etter sin art ikke lar seg
etterprøve, kan ikke påklages.
Forprøver kan bare påklages når
prøven ikke er bestått.
(6) Karakterfastsetting ved ny
sensurering etter denne paragraf kan
ikke påklages.
Endret ved lover 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan
2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340), 19 juni 2009 nr.
96 (i kraft 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
Kapittel 6. Ansettelse
§ 6-1. Generelt
Ved ansettelser m.m. ved
institusjoner under denne lov gjelder
de alminnelige regler i
arbeidsmiljøloven og lov 4. mars 1983
nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.,
med de særregler som følger av
denne lov.
Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (i kraft 1 jan 2006).
§ 6-2. Likestilling
(3) Hvis det er gitt skriftlige
retningslinjer for bedømmelsen, skal
disse være tilgjengelige for
kandidatene etter at karakterer er
fastsatt.
Universiteter og høyskoler skal
arbeide aktivt, målrettet og planmessig
for likestilling mellom kjønnene for
samtlige kategorier av stillinger ved
institusjonen.
(4) En kandidat kan klage skriftlig over
karakteren for sine egne prestasjoner
innen tre uker etter at eksamensresultat
er kunngjort. Ny sensurering skal da
foretas. Er krav om begrunnelse for
karakterfastsetting eller klage over
§ 6-3. Utlysing av og ansettelse i
undervisnings- og forskerstillinger
(1) Ansettelse i undervisnings- og
forskerstillinger foretas av styret, eller
etter styrets beslutning av underordnet
organ eller ett eller flere
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
49
ansettelsesutvalg. Styret selv fastsetter
sammensetningen av
ansettelsesutvalget. Studentene skal
være representert i ansettelsesorganet,
hvis ikke styret enstemmig bestemmer
noe annet.
(2) Ansettelsesorganet utlyser selv
undervisnings- og forskerstillinger. Hvis
det ene kjønn er klart underrepresentert
innen den aktuelle stillingskategori på
vedkommende fagområde, skal de som
er av dette kjønn spesielt inviteres til å
søke.
(3) Ansettelse i undervisnings- og
forskerstillinger skjer på grunnlag av
innstilling. Innstilling skjer ut fra
sakkyndig bedømmelse etter den
stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing
og betenkning. Ansettelsesorganet kan
avgjøre at det i tillegg skal
gjennomføres intervju,
prøveforelesninger eller andre prøver.
Ansettelsesorganet kan i særskilte
tilfeller bestemme at kravet om
sakkyndig bedømmelse kan fravikes for
undervisnings- og forskerstillinger som
ikke er førstestillinger eller
professorstillinger. Når det foretas
sakkyndig bedømmelse, skal begge
kjønn være representert blant de
sakkyndige. Det skal legges vekt på
likestillingshensyn ved ansettelse. I
stillinger hvor det stilles krav om
pedagogiske kvalifikasjoner, skal det
foretas en særskilt vurdering av om
søkerne oppfyller disse. Styret gir
nærmere regler om bedømmelsen, jf.
likevel sjette ledd.
(4) Når særlige grunner taler for det,
kan styret foreta ansettelse i
undervisnings- og forskerstillinger uten
forutgående kunngjøring. Slik
ansettelse kan ikke foretas hvis mer
enn ett medlem av styret motsetter seg
dette.
(5) Styret selv bestemmer hvem som
skal innstille og fastsetter nærmere
regler om innstilling m.m.
(6) Departementet kan gi forskrift om
fremgangsmåte og kriterier for
ansettelse eller opprykk i
undervisnings- og forskerstilling.
§ 6-4. Ansettelse på åremål
(1) Ansettelse på åremål kan benyttes
for:
a) rektor
b) administrerende direktør
c) prorektor
d) leder for avdeling og grunnenhet
e) - - f) postdoktorstillinger
g) stipendiater
h) vitenskapelige assistenter
i) spesialistkandidater
j) undervisnings- og forskerstillinger
når skapende eller utøvende
kunstnerisk kompetanse inngår som
et vesentlig element i
kompetansekravet
(2) Åremålsperioden etter første ledd
bokstavene a, c og d, skal være fire
år. Ingen kan være ansatt på åremål
etter bokstavene a og c i en
sammenhengende periode på mer
enn åtte år, og ikke mer enn tolv år
etter bokstav d. Når særlige grunner
taler for det, kan departementet, etter
forslag fra styret, fastsette en annen
åremålsperiode enn fire år.
(3) Åremålsperioden for ansatte nevnt
i første ledd bokstavene b og j, kan
være fire til seks år. Ingen kan være
ansatt på åremål etter denne
bestemmelsen i en sammenhengende
periode på mer enn tolv år.
(4) For stillinger etter første ledd
bokstavene f til i gir departementet
forskrift om varighet, arbeidets omfang
og innhold og om adgangen til å
fornye ansettelsesforholdet.
Endret ved lov 1 des 2006 nr. 66 (i kraft 1 jan 2007 iflg.
res. 1 des 2006 nr. 1328).
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
50
§ 6-5. Midlertidig ansettelse i
undervisnings- og forskerstillinger
ansettelsesperioden etter denne
paragraf.
(1) Dersom det til fast undervisningsog forskerstilling ved en høyere
utdanningsinstitusjon ikke har meldt
seg søker som etter fastsatte vilkår
eller ansettelsesmyndighetens
vurdering er klart kvalifisert for fast
ansettelse, og det ikke er sannsynlig at
kvalifisert søker vil melde seg ved ny
kunngjøring, kan likevel en søker
ansettes for begrenset tid når:
Endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009
iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340).
a) muligheten for tidsbegrenset
ansettelse er nevnt i kunngjøringen,
og
b) vedkommende, etter
ansettelsesmyndighetens vurdering,
har forutsetninger for å skaffe seg
de nødvendige kvalifikasjoner i
løpet av ansettelsesperioden.
Ansettelsesmyndigheten fastsetter
ansettelsesperioden, som ikke må vare
over tre år. Ansettelsesperioden kan
dog forlenges med den tid det tar å få
gjennomført en forsvarlig vurdering av
vedkommendes kvalifikasjoner, men
ikke ut over seks måneder. Tidsrommet
kan deretter ikke forlenges, og ny
tidsbegrenset ansettelse av
vedkommende kan heller ikke skje. Ved
utløpet av ansettelsesperioden har
vedkommende krav på å bli vurdert for
fast ansettelse før stillingen kunngjøres
på ny.
(2) Dersom det ikke har vært mulig å få
søkere som tilfredsstiller
kompetansekravene for ansettelse etter
første ledd, og det på grunn av
undervisningssituasjonen er helt
nødvendig å foreta ansettelse, kan det
foretas midlertidig ansettelse for inntil
tre år og seks måneder i lavere stilling
som vedkommende tilfredsstiller
kompetansekravene til.
(3) Permisjoner som vedkommende har
krav på etter lov eller tariffavtale, skal
ikke medregnes ved beregning av
§ 6-6. Særregler for visse typer
bistillinger
Det kan nyttes midlertidig
ansettelse i inntil 20 prosent av
undervisnings- og forskerstilling.
Departementet kan gi forskrift om
varighet og vilkår for fratredelse.
§ 6-7. Enerett til bruk av visse
stillingstitler
(1) Stillingsbetegnelsen professor kan
bare benyttes om stillinger på høyeste
vitenskapelige eller kunstneriske nivå
ved universiteter og høyskoler som
har akkreditering som institusjon eller
for enkeltstudier etter denne lov.
Departementet kan bestemme at
andre titler på undervisnings- og
forskerstillinger skal gis tilsvarende
beskyttelse.
(2) Såfremt NOKUT bekrefter at annen
institusjon, som ikke kommer inn
under denne lov, tilbyr høyere
utdanning og utfører forskning eller
kunstnerisk utviklingsarbeid av
tilsvarende nivå på ett eller flere
fagfelt, kan departementet bestemme
at professortittelen og annen beskyttet
tittel kan benyttes ved slik institusjon.
Bedømmelsen av kvalifikasjonene skal
i det vesentlige være den samme som
ved institusjon som går inn under
denne lov.
(3) Den som har hatt stilling med
vernet tittel etter første ledd i minst ti
år, eller som etter kortere tjenestetid
blir pensjonert fra slik stilling, har rett til
å bruke tittelen.
(4) Den som er avskjediget eller
fradømt sin stilling, har ikke rett til å
bruke vernet tittel.
(5) Den som forsettlig eller uaktsomt
bruker en vernet tittel, alene eller som
del av tittel, kan straffes med bøter.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
51
§ 7-1. Egenbetaling
forveksles med en betegnelse nevnt i
annet ledd.
(1) Statlige universiteter og høyskoler
kan ikke kreve egenbetaling fra
studenter for ordinære utdanninger
som fører frem til en grad eller
yrkesutdanning. Departementet kan i
særskilte tilfeller, etter søknad,
godkjenne unntak fra denne
bestemmelse.
(4) Departementet kan etter søknad gi
dispensasjon for etablerte
sammensatte betegnelser som ikke er
egnet til å forveksles med
betegnelsene nevnt i annet ledd.
Departementet bestemmer hvilke
betegnelser institusjonene skal
benytte på andre språk.
(2) Private universiteter og høyskoler
skal la statlige driftstilskudd og
egenbetaling fra studentene komme
studentene til gode. Institusjoner som
mottar statstilskudd, kan ikke gi
økonomisk utbytte eller på annen måte
overføre overskudd til eier eller dens
nærstående.
(5) Betegnelsen universitetssykehus
kan bare benyttes av virksomhet som
er godkjent som universitetssykehus
etter nærmere regler fastsatt med
hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven
§ 4-1.
Kapittel 7. Diverse bestemmelser
(3) Departementet kan fastsette forskrift
om universiteter og høyskolers adgang
til å ta egenbetaling fra studenter og
om adgangen til å kreve inn andre
utgifter knyttet til studiene.
§ 7-2. Beskyttelse av universiteters og
høyskolers egennavn
(1) Kongen fastsetter navn for statlige
universiteter og høyskoler. Private
universiteter og høyskoler fastsetter
selv sitt navn. Universiteters og
høyskolers egennavn skal beskrive
hvilken institusjonskategori
institusjonen tilhører. Institusjonens
egennavn skal registreres i
Enhetsregisteret.
(2) Bare institusjon som er akkreditert
som vitenskapelig høyskole eller
universitet kan benytte slik betegnelse.
Betegnelsen høyskole kan bare
benyttes av institusjoner som er
akkreditert som høyskole eller som er
akkreditert for å tilby enkeltstudier etter
denne lov.
(3) Departementet kan, ved forskrift
eller enkeltvedtak, forby bruk av
institusjonsbetegnelse eller navn som
uriktig gir inntrykk av å ha slik
godkjenning, eller som er egnet til å
(6) Den som i strid med
bestemmelsene i denne paragraf
forsettlig eller uaktsomt bruker en
vernet institusjonsbetegnelse, kan
straffes med bøter.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 7-3. Bevilling som statsautorisert
translatør
(1) Departementet gir bevilling som
statsautorisert translatør.
Departementet kan gi forskrifter om
vilkårene knyttet til slik bevilling.
Tittelen statsautorisert translatør kan
bare benyttes av den som er gitt
bevilling i henhold til denne
bestemmelse.
(2) Den som i strid med bestemmelsen
i første ledd forsettlig eller uaktsomt
bruker slik tittel, alene eller som del av
tittel, kan straffes med bøter.
§ 7-4. Ansatte i vitenskapelig samling
Den som er ansatt ved
vitenskapelig samling må ikke uten
samtykke fra styret holde egne
samlinger av samme eller lignende art,
eller for egen regning drive handel
eller bytte med saker som hører til slik
samling.
§ 7-5. Grunnlagsmateriale for
almanakker
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
52
Universitetet i Oslo skal utarbeide
det astronomiske grunnlagsmateriale
som trengs for utgivelse av almanakker
og kalendere i Norge.
§ 7-6. Forholdet til annen lovgivning
(1) Bestemmelsene om taushetsplikt i
forvaltningsloven §§ 13 til 13e gjelder
for universiteter og høyskoler.
(2) Avgjørelse om godkjenning og
godskriving av utdanning etter § 3-4,
fritak for eksamen eller prøve etter § 35, opptak av studenter etter §§ 3-6 og
3-7, rett til å gå opp til eksamen etter §
3-10, annullering av eksamen eller
prøve etter § 4-7 og bortvisning og
utestengning etter §§ 4-8 til 4-10
regnes som enkeltvedtak etter
forvaltningsloven. Det samme gjelder
avgjørelse i sak om klage over formelle
feil ved eksamen etter § 5-2.
(1) Alle beslutninger ved private
universiteter og høyskoler truffet av
andre enn styret, treffes etter
delegasjon fra styret og på styrets
ansvar.
(2) Styret kan delegere sin
avgjørelsesmyndighet til andre ved
institusjonen i den utstrekning det ikke
følger av denne lov at styret selv skal
treffe vedtak, eller det er andre særlige
begrensninger i adgangen til å
delegere.
§ 8-3. Statstilskudd
(1) Private universiteter og høyskoler
som tilfredsstiller de krav som
oppstilles i denne lov, kan etter
søknad til Kongen kjennes berettiget til
statstilskudd til dekning av
driftskostnader for utdanninger som er
akkreditert av NOKUT.
(3) Universiteter og høyskoler skal
regnes som offentlige organer etter lov
9. juni 1978 nr. 45 om likestilling
mellom kjønnene (likestillingsloven) §
21.
(2) Styret ved private universiteter og
høyskoler skal hvert år avlegge
årsregnskap med redegjørelse for
resultatene av virksomheten og
budsjett for kommende år.
Del II. Private universiteter og høyskoler
Kapittel 8. Diverse bestemmelser - private
institusjoner
(3) Departementet fører tilsyn med
private universiteter og høyskoler som
mottar statstilskudd. Departementet
kan gi nærmere bestemmelser om
årsregnskap og tilsyn i forskrift.
§ 8-1. Institusjonens ledelse - styret
(1) Private universiteter og høyskoler
under denne lov skal ledes av et styre
som øverste organ.
(2) Styret skal ha representanter fra
studenter og ansatte. Styret skal ha en
sammensetning på minst fem
medlemmer. Hvis styret har mer enn ti
medlemmer, skal hver av gruppene
studenter og ansatte ha minst to
medlemmer hver. Kravene i
likestillingsloven § 21, jf. § 7-6 tredje
ledd, om representasjon av begge
kjønn, skal være oppfylt innen den
enkelte valgkrets.
(3) Det skal være størst mulig åpenhet
om styrets arbeid.
§ 8-2. Delegasjon
Del III. Statlige universiteter og
høyskoler
Kapittel 9. Styret
§ 9-1. Ansvar for institusjonens
virksomhet
(1) Styret er det øverste organet ved
institusjonen. Det har ansvar for at den
faglige virksomheten holder høy
kvalitet og for at institusjonene drives
effektivt og i overensstemmelse med
de lover, forskrifter og regler som
gjelder, og de rammer og mål som gis
av overordnet myndighet.
(2) Alle beslutninger ved institusjonen
truffet av andre enn styret, treffes etter
delegasjon fra styret og på styrets
ansvar. Styret kan delegere sin
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
53
avgjørelsesmyndighet til andre ved
institusjonen i den utstrekning det ikke
følger av denne lov at styret selv skal
treffe vedtak, eller det er andre særlige
begrensninger i adgangen til å
delegere.
§ 9-2. Styrets oppgaver
(1) Styret skal trekke opp strategien for
institusjonens utdannings- og
forskningsvirksomhet og annen faglig
virksomhet og legge planer for den
faglige utvikling i samsvar med de mål
som er gitt av overordnet myndighet for
sektoren og institusjonen.
(2) Styret skal fastsette mål og
resultatkrav og har ansvaret for at
institusjonens økonomiske ressurser og
eiendom disponeres i
overensstemmelse med bestemmelser
om dette gitt av overordnet myndighet,
og etter forutsetninger for tildelte
bevilgninger eller andre bindende
vedtak.
(3) Styret skal føre tilsyn med den
daglige ledelse av virksomheten. Styret
skal fastsette instruks for institusjonens
daglige ledelse.
(4) Styret selv fastsetter virksomhetens
interne organisering på alle nivåer.
Organiseringen må sikre at studentene
og de ansatte blir hørt.
(5) Styret skal hvert år, etter nærmere
retningslinjer gitt av departementet,
avgi årsregnskap med redegjørelse for
resultatene av virksomheten og legge
frem forslag til budsjett for kommende
år.
(6) Det skal i størst mulig grad være
åpenhet om styrets arbeid.
§ 9-3. Styrets sammensetning
(1) Styret har elleve medlemmer og
består av styreleder, tre medlemmer
valgt blant ansatte i undervisnings- og
forskerstilling, ett medlem valgt blant de
teknisk og administrativt ansatte, to
medlemmer valgt blant studentene og
fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er
valgt etter § 10-1, er rektor styrets
leder. Hvis rektor er ansatt etter § 104, erstattes rektor av ett medlem valgt
blant ansatte i undervisnings- og
forskerstilling, og departementet
utpeker ett av de eksterne
medlemmene til å være styrets leder.
(2) Styret selv kan fastsette annen
styresammensetning enn bestemt i
første ledd. Slikt vedtak må treffes
med tilslutning av minst to tredeler av
styrets medlemmer. Ansatte i
undervisnings- og forskerstilling,
teknisk og administrativt ansatte,
studenter og eksterne skal være
tilfredsstillende representert i styret.
Ingen av disse gruppene skal ha
flertall alene. § 4-4 første ledd gjelder
tilsvarende.
(3) Styret selv kan fastsette at styret
skal ha et flertall av eksterne
medlemmer. Slikt vedtak må treffes
med tilslutning av minst to tredeler av
styrets medlemmer. Ansatte i
undervisnings- og forskerstilling,
teknisk og administrativt ansatte og
studenter skal være tilfredsstillende
representert i styret. § 4-4 første ledd
gjelder tilsvarende.
(4) Styremedlemmer og rektor har krav
på en rimelig godtgjøring for vervet,
etter regler fastsatt av styret.
Departementet kan fastsette
retningslinjer for godtgjøring til
styremedlemmer og styreleder.
(5) Departementet kan i særlige tilfeller
fastsette annen styresammensetning
eller styreordning enn bestemt i første
ledd eller fastsatt etter andre eller
tredje ledd.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 9-4. Valg og oppnevning av styret
(1) Styremedlemmer som er ansatt
ved institusjonen, og varamedlemmer
for disse, velges for fire år. Valget
foretas særskilt for de to gruppene
ansatte i undervisnings- og
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
54
forskerstilling og ansatte i teknisk eller
administrativ stilling.
(2) Hvis de midlertidig ansatte i
undervisnings- og forskerstilling utgjør
mer enn 25 prosent av de ansatte i
undervisnings- og forskerstilling ved
institusjonen, skal denne gruppen velge
ett av styremedlemmene fra de ansatte
i undervisnings- og forskerstilling. Det
skal foretas særskilt valg for denne
gruppen. Slikt styremedlem velges for
ett år.
(3) Styremedlemmer fra
studentgruppen, og varamedlemmer for
disse, velges for ett år.
(4) Et styremedlem blir stående inntil
nytt styremedlem er valgt selv om
tjenestetiden er utløpt. Når særlige
forhold foreligger, har et styremedlem
rett til å tre tilbake før tjenestetiden er
ute. Styret og gruppen som har valgt
styremedlemmet, skal gis rimelig
forhåndsvarsel.
(5) Departementet kan i særlige tilfeller
forlenge styrets funksjonsperiode og
styremedlemmenes tjenestetid.
(6) Forslag til eksterne
styremedlemmer og varamedlemmer
for disse, fremmes av institusjonens
styre. Det samme gjelder forslag til
styreleder når rektor er ansatt. For
kunsthøyskolene fremmes forslag av
høyskolens styre og av Norsk kulturråd.
Sametinget oppnevner på fritt grunnlag
to av de eksterne styremedlemmene og
personlige varamedlemmer for disse
ved Samisk høgskole.
Fylkeskommunene oppnevner på fritt
grunnlag to av de eksterne
styremedlemmene og personlige
varamedlemmer for disse ved de øvrige
statlige høyskolene. Departementet
oppnevner på fritt grunnlag øvrige
eksterne medlemmer og personlige
varamedlemmer for disse for fire år. For
institusjoner som har ansatt rektor,
utpeker departementet styreleder blant
de eksterne medlemmene, jf. § 9-3.
(7) Styret selv kan bestemme at visse
stillinger ikke er valgbare til
institusjonens styre.
(8) Kravene i likestillingsloven § 21 om
representasjon av begge kjønn skal
være oppfylt innen den enkelte
valgkrets.
(9) Styret selv fastsetter nærmere
regler om valgene.
Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676), 9 jan 2009 nr. 4 (i kraft
1 jan 2010).
§ 9-5. Plikt til å ta imot og utføre
tillitsverv
(1) En ansatt som blir valgt til styret
eller andre tillitsverv ved institusjonen,
har plikt til å ta imot vervet. Den som
har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett
til fritak fra gjenvalg til dette i like lang
tid som vedkommende har fungert i
vervet. Varamedlem som har møtt
som medlem minst halve
valgperioden, kan kreve seg fritatt for
valg som medlem i neste periode.
(2) Innehaver av tillitsverv skal fratre
når valgbarheten opphører.
§ 9-6. Styremøter
(1) Styret skal behandle saker i møte,
med mindre styrets leder finner at
saken kan forelegges skriftlig eller
behandles på annen betryggende
måte.
(2) Styrets leder sørger for at styret
holder møter så ofte som det trengs.
Medlem av styret og rektor eller
administrerende direktør kan kreve at
styret sammenkalles. Innkalling til
møte skal skje med rimelig varsel.
(3) Medlem av styret har plikt til å
møte hvis ikke vedkommende har
gyldig forfall.
(4) Medlem av styret har plikt til å delta
i forhandlingene og avgi stemme. Det
kan ikke stemmes blankt annet enn
ved valg.
(5) Om ikke styret for enkelte tilfeller
bestemmer noe annet, har ansatt
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
55
rektor eller administrerende direktør rett
og plikt til å være til stede og til å uttale
seg på styremøtene.
(6) Styrets møter skal holdes for åpne
dører. Styret kan vedta at møtene skal
holdes for lukkede dører, eller at
bestemte saker skal behandles for
lukkede dører. Behandling av sak etter
andre punktum skjer for lukkede dører.
(7) Styremøtene ledes av styrelederen,
eller i dennes fravær av den styret
utpeker som møteleder.
(8) Det skal føres møtebok for styret.
§ 9-7. Vedtaksførhet og flertallskrav
(1) Styret er vedtaksført når mer enn
halvparten av medlemmene er til stede
og avgir stemme.
(2) Vedtak treffes med alminnelig flertall
av de avgitte stemmer hvis ikke annet
er fastsatt i denne lov. Ved
stemmelikhet i andre saker enn valg er
møteleders stemme avgjørende. Ved
stemmelikhet ved valg avgjøres dette
ved loddtrekning.
(3) Avstemning i andre saker enn valg
og ansettelse skjer ved stemmetegn.
Avstemning ved valg og ansettelse skal
skje skriftlig hvis ett av de møtende
medlemmer krever dette.
§ 9-8. Adgang til å avsette styret
Hvis styret ved sine disposisjoner
bringer institusjonens videre virksomhet
i fare, kan Kongen i statsråd avsette
styret og oppnevne et midlertidig styre
inntil nytt styre er valgt og oppnevnt.
Kapittel 10. Rektor. Administrerende
direktør
dennes sted, prorektor, har rett til å
delta i møter i alle institusjonenes
styrer og utvalg.
b) Rektor avgjør saker i det omfang
disse ikke kan utsettes til styret kan
komme sammen i møte. Rektor kan
også gis fullmakt til å avgjøre
løpende saker som bør avgjøres før
neste ordinære styremøte, og som
ikke anses som viktige nok til at
ekstraordinært møte innkalles. I sak
om avskjed eller suspensjon kan
rektor bare beslutte kortvarig
suspensjon i tjenesten, i påvente av
styrets behandling.
§ 10-2. Valg av rektor
(1) Med mindre styret har truffet
vedtak i medhold av § 10-4, utpekes
rektor ved valg. Både institusjonens
ansatte og eksterne kandidater er
valgbare som rektor. Styret kan
fastsette nærmere regler om
nominasjon av eksterne kandidater.
(2) Valgperioden er normalt fire år.
Ingen kan gjenvelges som rektor hvis
vedkommende vil ha fungert i dette
verv i et sammenhengende tidsrom på
åtte år ved den nye valgperiodens
begynnelse.
(3) Den som blir valgt som rektor, trer
inn i en åremålsstilling hvis ikke hun
eller han allerede er fast ansatt ved
institusjonen.
(4) Ved opptelling skal stemmene
vektes etter en fordelingsnøkkel
fastsatt av styret, innenfor følgende
rammer:
§ 10-1. Rektor
a) ansatte i undervisnings- og
forskerstilling 51-71 prosent
Med mindre styret har truffet
vedtak i medhold av § 10-4, gjelder
følgende regler om rektor:
b) teknisk og administrativt ansatte 525 prosent
a) Rektor er styrets leder. Rektor har
på styrets vegne det overordnede
ansvar for og ledelse av
institusjonens virksomhet og fører
tilsyn med denne. Rektor, og i
c) studenter 15-30 prosent.
Foretas valget i særskilt
valgforsamling, skal denne ha en
tilsvarende sammensetning.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
56
(5) Styret selv fastsetter nærmere
regler om valget.
§ 10-3. Institusjonens administrerende
direktør
(1) Med mindre styret har truffet vedtak
i medhold av § 10-4 skal det ved hver
institusjon være en administrerende
direktør.
(2) Direktøren er øverste leder for den
samlede administrative virksomhet ved
institusjonene, innenfor de rammer
styret fastsetter.
(3) Direktøren er sekretær for styret og
skal, etter samråd med rektor,
forberede og gi tilrådning i de saker
som legges fram for dette. Direktøren
er også, personlig eller ved en av sine
underordnede, sekretær for de øvrige
styringsorganer ved institusjonen.
(4) Direktøren er ansvarlig for
iverksetting av de vedtak som treffes i
institusjonens styringsorganer, og for
disponering av ressurser og eiendom i
samsvar med de vedtak som er gjort av
styret.
(5) Direktøren er ansvarlig for at den
samlede økonomi- og
formuesforvaltning skjer i samsvar med
departementets generelle
bestemmelser om
økonomiforvaltningen og forutsetninger
for tildeling av bevilgninger. Direktøren
utarbeider og legger fram for styret
budsjettforlag og årsregnskap, og
holder rektor løpende orientert om
regnskapets stilling i forhold til
budsjettet og om andre forhold av
betydning for institusjonenes
virksomhet.
institusjonenes eiendommer, jf. § 12-3,
så langt ikke annet følger av lov eller
fremgår av vedkommende
hjemmelsdokument.
§ 10-4. Ansettelse av rektor
(1) Styret kan vedta at rektor skal
ansettes på åremål. Slikt vedtak må
treffes med tilslutning av minst to
tredeler av styrets medlemmer. Styret
selv foretar utlysing og ansettelse av
rektor. Ansettelsesprosessen må sikre
at rektor har faglig og ledelsesmessig
legitimitet, og at studentene og de
ansatte blir hørt. Styret bestemmer om
det skal foretas innstilling og hvem
som skal innstille. Vedtak om at rektor
skal ansettes på åremål kan omgjøres
gjennom vedtak med tilslutning av
minst to tredeler av styrets
medlemmer.
(2) Ansatt rektor er daglig leder for
institusjonens faglige og administrative
virksomhet i samsvar med de rammer
og pålegg som styret fastsetter.
(3) Ansatt rektor er sekretær for styret
og skal, i samråd med styrets leder,
forberede og gi tilråding i de faglige og
administrative saker som legges frem
for dette. Ansatt rektor har rett til å
delta i møter i alle institusjonens
styrer, råd og utvalg.
(4) Ansatt rektor er ansvarlig for
iverksetting av de faglige og
administrative vedtak som treffes i
styret, og for disponering av ressurser
og eiendom i samsvar med de vedtak
som er truffet av styret.
(6) Er styret, rektor eller
administrerende direktør i tvil om et
styrevedtak vil ligge innenfor
bestemmelser eller forutsetninger for
bevilgningene m.m., skal
departementet avgjøre tvilsspørsmålet.
(5) Ansatt rektor skal på styrets vegne
påse at den samlede økonomi- og
formuesforvaltning skjer i samsvar
med departementets generelle
bestemmelser om
økonomiforvaltningen og
forutsetninger for tildeling av
bevilgninger.
(7) Direktøren har generell
anvisningsmyndighet og er legitimert til
å utferdige bindende dokument om
(6) Ansatt rektor utarbeider og legger
frem for styret budsjettforslag og
årsregnskap og holder styret løpende
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
57
orientert om regnskapets stilling i
forhold til budsjettet og om andre
forhold av betydning for institusjonens
virksomhet.
Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (i kraft 1 aug 2009
iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676).
§ 10-5. Rektors fratreden
(1) Hvis rektor fratrer før funksjonstiden
er ute, skal ny rektor ansettes eller
velges.
(2) Hvis institusjonen har en prorektor,
kan styret selv fastsette at denne
overtar hvis rektor har forfall eller fratrer
vervet i løpet av det siste året av
funksjonstiden.
Kapittel 11. Ansettelsesforhold
§ 11-1. Særskilte
ansettelsesbestemmelser for statlige
universiteter og høyskoler
(1) Styret ansetter avdelingsledere og
administrativ leder dersom styret vedtar
å opprette slike stillinger.
(2) Styret kan fastsette at
avdelingsleder skal ansette leder for
grunnenhet, hvis denne skal ansettes.
(3) Ansettelse av prorektor, leder for
avdeling og grunnenhet og
administrerende direktør etter § 10-3
skal skje på grunnlag av innstilling fra
et innstillingsutvalg. Styret selv
fastsetter innstillingsutvalgets
sammensetning og nærmere regler om
innstilling m.m. Studentene skal være
representert i innstillingsutvalget, hvis
ikke styret enstemmig bestemmer noe
annet.
(4) Når særlige grunner taler for det,
kan styret selv foreta ansettelse i stilling
som prorektor eller leder for avdeling
og grunnenhet uten forutgående
kunngjøring.
(5) Ansettelse i teknisk eller
administrativ stilling skjer i
ansettelsesråd oppnevnt etter reglene i
tjenestemannsloven. Styret bestemmer
om det skal være ett eller flere
ansettelsesråd ved institusjonen.
(6) Hvis styret ansetter i annen
administrativ lederstilling enn nevnt i
tredje ledd, skal dette skje på grunnlag
av innstilling fra administrerende
direktør eller rektor når rektor er ansatt
som daglig leder.
Endret ved lov 12 des 2008 nr. 105 (i kraft 1 jan 2009
iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340).
§ 11-2. Saksbehandlingsregler ved
ansettelse
Når styret ansetter, gjelder ikke
tjenestemannsloven § 4 nr. 5 tredje
punktum og § 5 nr. 3. Når et annet
organ ansetter, bringes saker etter
disse bestemmelsene inn for styret til
avgjørelse. Krav etter
tjenestemannsloven § 5 nr. 3 må
fremsettes i det møte hvor
ansettelsessaken behandles.
§ 11-3. Avskjed, oppsigelse,
suspensjon eller ordensstraff
(1) Ansettelsesorganet selv avgjør sak
etter tjenestemannsloven § 17 nr. 3
om avskjed, oppsigelse, suspensjon
eller ordensstraff.
(2) For saksbehandlingen i styret
gjelder ikke tjenestemannsloven § 18
nr. 2. Når vedtaket skal fattes av et
annet organ enn styret, kan saker etter
tjenestemannsloven § 18 nr. 2 bringes
inn til styret selv for avgjørelse. Krav
om dette må fremsettes i det møte
hvor vedtaket skulle treffes.
(3) Klage over vedtak om avskjed,
oppsigelse, suspensjon eller
ordensstraff avgjøres av
departementet når vedtaket er fattet
av styret, og ellers av styret selv.
Kapittel 12. Forskjellige bestemmelser
§ 12-1. Forhold utad
(1) Styret representerer institusjonen
overfor offentlige myndigheter.
(2) Rektor er institusjonens rettslige
representant, stedfortreder og
institusjonens talsperson overfor
offentlige myndigheter og
allmennheten. I den enkelte sak kan
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
58
rektor oppnevne stedfortreder i sitt
sted.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg.
res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007
nr. 3.
§ 12-2. Partsforholdet
(1) Staten ved departementet er part i
søksmål som vedrører institusjonens
forhold, hvis ikke annet følger av annet
ledd.
(2) Staten ved institusjonen er part når
gjenstanden for tvisten skriver seg fra
institusjonens enkeltvedtak etter
forvaltningsloven, og det ikke er
adgang til å påklage vedtaket til
departementet eller annet organ
utenfor institusjonen.
(3) Departementet kan bestemme at
staten ved institusjonen skal være part
også i andre saksforhold som vedrører
institusjonen.
§ 12-3. Eiendomsforvaltning
(1) Styret ved en institusjon som har
forvaltningsansvar for egne
eiendommer, kan selv avhende fast
eiendom med departementets
samtykke eller etter generelle regler gitt
av departementet.
pålegge institusjonen å tre ut av slikt
samarbeid hvis dette anses nødvendig
av hensyn til institusjonens
primæroppgaver.
Del IV. Diverse bestemmelser
Kapittel 13. Sluttbestemmelser
§ 13-1. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
I kraft 1 aug 2005 iflg. res. 1 april 2005 nr. 271.
§ 13-2. Overgangsbestemmelser
Kongen kan gi nærmere
overgangsbestemmelser.
§ 13-3. Endringer i andre lover
Fra lovens ikrafttredelse gjøres
følgende endringer i andre lover: - - § 13-4. Opphevelse av eldre lover
Fra lovens ikrafttredelse
oppheves følgende lover:
Lov 12. mai 1995 nr. 22 om
universiteter og høyskoler
Lov 11. juli 1986 nr. 53 om private
høyskoler.
Databasen sist oppdatert 19. jan 2010
(2) Departementet kan gi regler om leie
og bortleie av fast eiendom.
§ 12-4. Samarbeid og deltakelse i
andre tiltak
(1) En institusjon kan, innenfor
generelle retningslinjer fastsatt av
departementet, opprette eller delta i
selveiende tiltak eller i selskap når slik
deltakelse er av interesse for
institusjonens faglige virksomhet og til
nytte for samfunnet. Institusjonen må
ikke begrense sin selvstendighet i
faglige spørsmål og kan ikke skille ut
sine ordinære undervisnings- og
forskningsoppgaver.
(2) Departementet skal gis årlig
melding om institusjonens deltakelse i
slikt samarbeid og om den betydning
dette har for institusjonens øvrige
virksomhet. Departementet kan
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
59
Instruks for
eksamenskandidater
A) Individuell eksamen under tilsyn
(skoleeksamen) Gjeldende fra 1. aug. 2007
Alle eksamenskandidater plikter å gjøre seg
kjent med instruksen før man har sin første
eksamen. Kandidater som unnlater å følge
instruksen, kan bortvises fra
eksamenslokalet. Brudd på instruksen
vurderes i hvert enkelt tilfelle og kan bli
ansett som forsøk på fusk.
Oppmelding til eksamen
Eksamensdatoer kunngjøres på
StudentWeb og på høgskolen hjemmeside.
Frist for oppmelding til skoleeksamen er 1.
oktober for høstsemesteret og 1. mars for
vår-semesteret dog senest tre uker før
eksamensdag. Man må selv melde seg opp
til eksamen. Oppmelding via StudentWeb
krever betalt semesteravgift og at man ikke
tid-ligere har oppnådd ”ikke bestått” tre
ganger eller forbedret karakter i samme
emne.
Ved for sen oppmelding vil godkjennelse
av oppmeldingen avhenge av tilgjengelige
plasser i eksamenslokalet.
Særordninger
Særordning i form av spesielle hjelpemidler eller tilrettelegging kan innvilges
etter dokumentert søknad. Søknadsfristen
er innen oppmeldingsfristen for eksamen.
Ved akutt oppstått behov, må søknad
sendes så snart man ser at det er behov for
særordning
Obligatoriske arbeidskrav
I kurs som etter studieplanen har definert
obligatoriske arbeidskrav, må disse være
bestått senest 14 dager før innleveringsdato. Arbeidskravene godkjennes av kursansvarlig. Manglende godkjennelse av
arbeidskrav medfører tap av eksamensrett
og oppmeldingen vil bli strøket.
Trekkfrist
Trekkfristen fra eksamen er senest 14
dager før innleveringsdato. Man kan selv
melde seg av eksamen i StudentWeb. Etter
fristens utløp regnes avmelding som ett
forsøk i emnet.
Oppmøte
Man skal være på plass i eksamenslokalet
senest 15 minutter før eksamensstart.
Døren stenges med skilt før hovedvaktens
orientering samt utdeling av kandidatnumre og oppgaver. Kommer man etter at
døren er lukket men før eksamensstart,
venter man utenfor til hovedvakten kommer ut og gir orienteringen på utsiden.
Man skal raskt legge fra seg klær, veske/
sekk og mobiltelefon og finne en ledig
plass i lokalet så stille som mulig. Det gis
ikke tillegg i tid.
Kandidater som ankommer etter
eksamensstart, må kontakte Servicetorget.
Det gis ikke tillegg i tid.
Sykdom
Dersom man blir syk like før eksamen
eller forhindret fra å møte, skal det så snart
som mulig gis beskjed til høgskolen. Det
er til-strekkelig med muntlig beskjed. Blir
man syk under eksamen, leveres en blank
besvarelse med utfylt heading.
Dokumentasjon samt opplysning om
studentnummer og hvilken eksamen det
gjelder, leveres skolen senest 5 dager etter
eksamensdag. Godkjent grunn for fravær
gir rett til utsatt eksamen senere. Dato for
utsatt eksamen kunngjøres på
StudentWeb.
Forberedelser til eksamensstart
Før hovedvaktens orientering starter, skal
vesker, sekker o.l. samt yttertøy plasseres
på anvist sted. Mobiltelefon slås av og
legges på eget bord. Det er kun tillatt å ha
legitimasjon, skrivesaker, godkjente
hjelpemidler, mat og drikke på plassen.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
60
Hjelpemidler
Generelle hjelpemidler som er tillatt brukt
under eksamen, fremkommer av hjelpemiddelliste og eksamensoppgaver.
Spesielle hjelpemidler innvilges etter
søknad og innen frist for å søke. Man må
selv ta med hjelpemidlene dersom ikke
annet er bestemt fra høgskolen. Lån av
hjelpemidler under eksamen fra andre
eksamenskandidater, er ikke tillatt.
Eksamensvaktene har til enhver tid rett til å
kontrollere hjelpemidlene.
Kandidatnummer
Høgskolen benytter tresifret kandidatnummer som tildeles i eksamenslokalet mot
kvittering og fremvisning av student-kort
med gyldig semestermerke eller annen
godkjent legitimasjon. Etter kvittering for
kandidatnummer er det ikke tillatt å forlate
sin plass før eksamensstart.
Vis hensyn
Det oppfordres til å lage minst mulig støy
og uro i lokalet under eksamen. Unngå
matpapir og lignende samt begrens antall
turer ut. Luftepauser/toalettbesøk bør begrenses til maksimalt 5 minutter.
Skriving
Alle besvarelser skal skrives på høgskolens
eksamenspapir med gjennomslag. Bruk blå
eller sort kulepenn og kontroller at det blir
gjennomslag. Rettelser foretas med overstryking eller henvisning/fotnote. Alle
rettelser må gjøres før arkene separeres.
Man må ikke legge flere ark oppå hverandre da det kan bli gjennomslag i alle sett.
Ferdig skrevne ark legges til side. Alle ark
skal påføres dato, kurskode, kandidatnummer og sidenummer. Første ark skal
også inneholde totalt antall ark som leveres.
Kommunikasjon
Etter å ha kvittert for kandidatnummeret, er
det ikke tillatt å kommunisere med andre
kandidater eller studenter. Alle henvendelser rettes til eksamensvakt.
Ved behov for å ringe under eksamen,
kontaktes Eksamenskontoret.
Pauser
Det er kun tillatt å forlate lokalet i følge
med en eksamensvakt. Ved behov for
pause, kontaktes en av vaktene og man blir
sittende til vakten gir klarsignal. Under
pauser er det ikke tillatt å snakke med
andre studenter. Man kan handle i kantinen. Det er ikke tillatt å forlate skolens
område.
Pauser skal være kortest mulig, normalt
ikke over 5 minutter. Det er ikke tillatt å ta
pause de siste 15 minutter av eksamenstiden.
Ved ammepauser skal eksamensvakt være
tilstede.
Ferdiggjøring
Alle eksamensark som innleveres, skal ha
en korrekt utfylt heading. Det gis 15
minutter etter eksamens slutt til utfylling
av heading på arkene og atskillelse av
settene. Arkene sorteres og settes sammen
med utdelte splittbinders etter farge og i
stigende sidetall. Det er ikke tillatt å levere
kladd. Ubenyttede ark og kladd/makulatur
legges i separate bunker.
Innlevering
Det er tillatt å levere før tiden er ute.
Kandidater som leverer blankt eller blir
syke under avviklingen, leverer ett ark
med utfylt heading. Ubenyttede ark, kladd
samt oppgavetekst skal også innleveres.
Det er ikke tillatt å forlate lokalet før 30
minutter etter eksamensstart. Unntak gis
for akutt sykdom. Når man leverer før
eksamens-tiden er ute, er det ikke tillatt å
oppholde seg rett utenfor eksamenslokalet.
Det er ikke tillatt å levere i løpet av de
siste 15 minutter før eksamensslutt av
hensyn til de andre kandidatene. Man skal
bli sittende på sin plass til alle papirer er
kontrollert og levert og hovedvakten gir
tillatelse til å gå. Eksamenslokalet forlates
deretter umiddelbart. Det er ikke tillatt å
prate med andre kandidater før man har
forlatt eksamens-lokalet.
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
61
Det er ikke tillatt å levere ytterligere ark
etter at vakten har samlet inn besvarelsen.
Det er ikke tillatt å ta med eksamensark
unntatt egen kopi av levert besvarelse ut av
eksamenslokalet.
Sensur
Sensurfrist er 3 uker fra eksamensdato for
skriftlige eksamener. Det sendes ut SMS
om sensurfall til de som har registrert
mobilnummeret sitt i StudentWeb.
Sensuren offentliggjøres på StudentWeb og
i eksamens-protokoll i Studieseksjonen. På
forespørsel gis sensuren også til student epostadresse eller på SMS til registrert
nummer. Det gis ikke karakteropplysninger
på telefon eller til annen e-postadresse.
Ikke bestått
Dersom man ikke oppnår bestått karakter
på besvarelsen, har man rett til ny eksamen
i emnet. Dato for ny eksamen kunngjøres
på StudentWeb.
Retten til begrunnelse og klage på karakter
fremgår av Eksamensforskriftens § 20.
Forbedring av karakter
Man har rett til ett forbedringsforsøk i hver
eksamensdel. Unntak gjøres for eksamener
med karakterkrav for registrering eller
autorisasjon. Forbedringsforsøk kan kun
gjennomføres på en ordinær eksamensavvikling.
B) Innleveringer med eksamensstatus (hjemmeeksamen, prosjektoppgave o.l.) Gjeldende fra 1. aug. 2007
Alle eksamenskandidater plikter å gjøre seg
kjent med instruksen før man har sin første
innlevering med eksamensstatus. Brudd på
instruksen vurderes i hvert enkelt tilfelle og
kan bli ansett som forsøk på fusk.
Oppmelding til eksamen
Eksamensdatoer kunngjøres på
StudentWeb og på høgskolen hjemmeside.
Frist for oppmelding til eksamen er 1.
oktober for høstsemesteret og 1. mars for
vårsemesteret dog senest tre uker før
innleveringsdag. Man må selv melde seg
opp til eksamen. Oppmelding via
StudentWeb krever betalt semesteravgift
og at man ikke tidligere har oppnådd ”ikke
bestått” tre ganger eller forbedret karakter
i samme emne.
Særordninger
Særordning i form av spesielle
hjelpemidler eller tilrettelegging kan
innvilges etter dokumentert søknad.
Søknadsfristen er innen
oppmeldingsfristen for eksamen. Ved
akutt oppstått behov, må søknad sendes så
snart man ser at det er behov for
særordning.
Obligatoriske arbeidskrav
I kurs som etter studieplanen har definert
obligatoriske arbeidskrav, må disse være
bestått senest 14 dager før
innleveringsdato. Arbeidskravene
godkjennes av kursansvarlig. Manglende
godkjennelse av arbeidskrav medfører tap
av eksamensrett og oppmeldingen vil bli
strøket.
Trekkfrist
Trekkfristen fra eksamen er senest 14
dager før innleveringsdato. For større
oppgaver uten definert startdato
(prosjektoppgave, avsluttende oppgave og
lignende), er trekkfristen 1 måned før
innleveringsdato. Man kan selv melde seg
av eksamen i StudentWeb. Etter fristens
utløp regnes avmelding som ett forsøk i
emnet.
Utlevering
Dersom innleveringen tar utgangspunkt i
en gitt tekst eller oppgave, vil denne være
tilgjengelig på Fronter, i Servicetorget og i
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012
62
Studieseksjonen fra kl. 0900 første
eksamensdag.
Tresifret kandidatnummer finnes på
StudentWeb senest tre uker før
innleveringsfrist under ”Oppmeldte
eksamener”.
Retningslinjer
Dersom det er utarbeidet retningslinjer for
skriving av oppgaven, plikter man å følge
disse. Retningslinjene gjøres tilgjengelige
av kullkoordinator.
Samarbeid
Ved individuelle besvarelser er det tillatt å
samarbeide med andre. I besvarelsen skal
det opplyses hvilke andre kandidater man
har samarbeidet med. Det skal leveres
separate besvarelser hvor det ikke er
kopiert/sammenfallende tekst mellom
oppgavene.
Sykdom
Dersom man blir syk eller på annen måte
eller forhindret fra å arbeide med oppgaven
i skriveperioden, skal det så snart som
mulig og før eksamensslutt sendes søknad
om ny innleveringsfrist til høgskolen.
Søknaden må inneholde opplysning om
studentnummer og hvilken eksamen det
gjelder samt dokumentasjon fra lege eller
annen offentlig instans. Ved innvilgelse av
søknad gis tilsvarende dager utsatt frist
begrenset oppad til maksimalt ti
kalenderdager av hensyn til sensorenes
arbeid. Ved sykdom/fravær over ti dager,
regnes oppgaven som ikke levert med
gyldig grunn og kandidaten gis rett til utsatt
eksamen.
”Egenerklæring om eksamensbesvarelse”
som er underskrevet av alle deltagere i
skrivingen. Egenerklæring og forside
finnes i Fronter og under
Studentportal/Eksamen på høgskolens
hjemmeside.
Oppgaven innleveres i Servicetorget eller
sendes med post.
Dersom oppgaven postlegges, skal
innleveringstidspunktet være dokumentert
enten ved stempel og signatur på
konvolutten av posttjenestemann eller ved
bruk av rekommandert sending.
For sent innlevert besvarelse uten gyldig
grunn, kan innleveringen bli underkjent og
regnes som ett eksamensforsøk.
Sensur
Sensurfrist er 3 uker fra innleveringsdato.
Det sendes ut SMS om sensurfall til de
som har registrert mobilnummeret sitt i
StudentWeb. Sensuren offentliggjøres på
StudentWeb. På forespørsel gis sensuren
også til student
e-postadresse eller på SMS til registrert
mobilnummer. Det gis ikke
karakteropplysninger på telefon eller til
annen e-postadresse.
Innlevering
Frist for innlevering er kl.1400 siste
eksamensdag/innleveringsdagen.
Besvarelsen skal leveres i tre eksemplarer
som er stiftet, heftet eller innbundet hver
for seg. Det er tillatt å bruke egendefinert
forside som inneholder minimum de
samme opplysninger som finnes på
høgskolens standard forside. Det skal
medfølge ett eksemplar i original
HiH-Studenten – Studieåret 2011/2012