Transcript Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Forskningskunnskap om ettervern
Elisabeth Backe-Hansen
Generelt
Norsk og internasjonal forskning viser
at unge som har vært under offentlig
omsorg
- Er i høy risiko for marginalisering på en
rekke viktige livsområder
- Er i høy risiko for dårlig psykisk og
somatisk helse, rusmisbruk og
kriminalitet
Hvorfor så opptatt av ettervern?
Innholdet i presentasjonen
Tall om
ettervernet i Norge
Hva kan vi gjøre?
Tall om ettervern
Tross alt mer ettervern?
Det var økning på over 12
prosent fra 2010 til 2011 i tallet på
unge i aldersgruppa 18-22 år med
tiltak fra barnevernet
I løpet av 2011 var det i overkant
av 6 200 unge med ettervernstiltak
– av i alt mer enn 50.000 barn og
unge med barnevernstiltak
(Kilde: Statistisk sentralbyrå)
Forskjeller ut fra alder (tall fra 17/2008)
Antall ettervernsklienter i 2005 etter alder
 Det var primært 19- og 20-åringene som mottar etterverntiltak,
de utgjør nesten 85 % av alle som mottar slike tiltak
 Det var nesten dobbelt så mange 19-åringer som 20-åringer
 Sannsynligvis er det fortsatt slik
Antall
1200
1000
800
600
Antall
400
200
0
19 år
20 år
21 år
22 år
23 år
Landbakgrunn?
 I 2005 hadde vel 7 av 10 klienter mellom 0 og 18 år
norsk landbakgrunn
 Ikke mer enn knapt 6 av 10 av de som var over 18 år
var norske
 Mens vel 45 % av de som var 15 år eller eldre da de
debuterte i 2005 var norske, gjaldt dette nesten to
tredjedeler av ”debutantene” fra Asia og nesten fire
av fem debutanter fra Afrika
 Andelen innvandrerbarn og norskfødte barn med
innvandrerforeldre i barnevernet økte fra 16 til 21
prosent fra 2004 til 2009 (kilde: SSB rapport 39/2011)
 I løpet av årene 2007-2010 hadde ca. 30 % av de
som var på institusjon, annen landbakgrunn enn
norsk. Flesteparten var fra asiatiske land
Hjelpetiltak 2007-2011
18-22år, i løpet av året
2500
2000
Økonomisk hjelp
1500
Fritidsaktivitetar
1000
Besøksheim/avlastning
sheim
Utdanning/arbeid
500
0
2007
2008
2009
2010
2011
Bolig, fosterhjem, institusjon 2007-2011
 18-22 år, i løpet av året
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
2007
2008
2009
2010
2011
Antall unge i barnevernet 17-18 år, 2011
Antall med tiltak: 3.443 17-åringer og
3.023 18-åringer
Andel med hjelpetiltak: 78,6 % av
17-åringene og 76,7 % av 18-åringene
Med andre ord var så vidt over en
femtedel av 17-og 18-åringene under
omsorg
I tall utgjør det 736 17-åringer og 704
18-åringer
Hvor de bodde i 2005 (tall fra 17/2008, prosent)
Vanligste boform: For seg selv
Nest vanligst: Hos fosterforeldre
Adoptert
Institusjon
Mor og/eller far
Serie1
Fosterforeldre
Annet/for seg selv
0
10
20
30
40
50
Utdanning og ettervern (Fra 10/09)
Ikke ettervern
Ettervern
(n=15.936)
(n=1.582)
Ungdomsskolen
eller lavere
16.5
10,3
VGS trinn 1
49,5
47,8
VGStrinn 2
26,6
33,3
Universitet 1
6,4
7,6
Universitet 2
1
1
Noen variasjoner
- 36 % større sjanse for å gjennomføre vgs og
høyere utdanning hvis man hadde mottatt
ettervernstiltak
- Større sannsynlighet for at kvinner
gjennomførte vgs og høyere utdanning enn
menn
- Hvis ungdommene hadde vært i fosterhjem
som ettervernstiltak, ble sjansen for minst
gjennomført vgs fordoblet
Helseforhold og ettervern (fra 10/09)
 Vesentlig lavere rater for uførepensjon blant de som
hadde mottatt ettervernstiltak enn blant de som ikke
hadde gjort det
 Spesielt høye rater blant gruppen med norsk
landbakgrunn som ikke hadde mottatt ettervernstiltak
(nesten 90 promille)
 Unge voksne med ettervernstiltak hadde generelt noe
lavere dødelighet sammenliknet med personer som
ikke hadde mottatt ettervernstiltak i perioden 19962005
 Generelt: Både de med og uten ettervernstiltak var
veldig forskjellige fra sammenlikningsutvalget, men
de som hadde mottatt ettervernstiltak skåret likevel
bedre enn de som ikke hadde gjort det
Hva hjelper?
Mike Steins sentrale poeng Unge som har vært under
offentlig omsorg må
forholde seg til en
komprimert og
akselerert
overgangsfase
sammenliknet med
ungdom flest
Bare elendighet?
Det er helt
sentralt å
lære mer
om de som
greier seg!
1. Satsing på relasjoner
Relasjoner er alfa og omega i arbeidet
med og for ettervernsungdom
Stabilitet og kontinuitet i private og
profesjonelle relasjoner
Independence og interdependence
”Utsatt ungdom 17-23”, LOS-prosjektet
2. Satsing på utdanning
Satsing på utdanning må skje fra
barneskolen av
Man må bestrebe seg på å unngå for
mange skolebytter
Skoletilhørighet kan godt være et viktig
kriterium for valg av
plasseringsalternativ
”Sammen for læring”
3. Satsing på bolig
En stabil bosituasjon er ett av fire
normative kriterier på mestring av
overgangen til voksen alder
Husbanken og satsing på boligsosialt
arbeid
4. Satsing på arbeid
Stabilt arbeid forutsetter
utdanning i dagens samfunn
Stabilt arbeid forutsetter
samarbeid mellom NAV og
arbeidsgivere
Stabilt arbeid forutsetter
muligheter for prøving og feiling
5. Satsing på nødvendig profesjonell hjelp
Unge voksne kan ha psykiske og
somatiske plager, eller rusproblemer,
som gjør det vanskelig for dem å
fullføre en utdanning, stå i arbeid, eller
mestre egen bolig
Selv unge voksne som etablerer seg
og fungerer, kan ha langvarige
psykiske og somatiske plager
6. Satsing på praktisk og økonomisk hjelp
Unge trenger å lære å administrere
egen økonomi, og egen bolig
Unge trenger hjelp til å manøvrere i et
komplisert offentlig system
Unge trenger hjelp til å håndtere kriser,
løse opp i vanskeligheter som oppstår
7. Entry og exit
Tiltak må planlegges
slik at de bringer
ungdommen framover
og bidrar til at de kan
fungere på egen hånd,
ikke bare settes i gang
på kortsiktig basis
8. Forlenge oppfølgingstiden?
I Slovenia kan unge motta ettervernstiltak til
de er 26 år gamle
I Storbritannia argumenteres det nå for at
unge skal kunne motta ettervernstiltak til de
er 25 år
Kan vi argumentere for at ettervernsalderen
for eksempel utvides til 25 år for de som har
vært under omsorg? På hvilket grunnlag?
9. Endre strukturene?
 Per i dag kan Staten betale utgifter til en del
ettervernstiltak til ungdommen fyller 20 år. Dette tror
vi er en viktig årsak til at andelen med ettervernstiltak
synker drastisk blant de eldste. Er det et alternativ å
kreve statlig refusjon over en lengre periode?
 Hvordan kan samarbeidet mellom NAV og
barnevernet struktureres?
 Fordeler og ulemper med å forbli i barnevernet til
man er 23 eller 25 versus å være en del av andre
tjenester for voksne
Et uløst spørsmål
I hvor stor grad snakker vi om
seleksjon til ettervern, med andre ord: I
hvor stor grad er det Matteusprinsippet
som fungerer? Eller tilfeldigheter?
Skal vi i så fall også øke innsatsen for å
nå de som har det aller vanskeligst, i
tillegg til det vi ellers gjør?
Et godt ettervern
begynner lenge før
18-årsdagen!
Helhetlig tenkning
og et
livsløpsperspektiv
De unge involveres
Hvis det var mitt
barn.......
Takk for oppmerksomheten!