Transcript Trener 1 frittstående
Plassering i NGTFs trenerutdannelse Dette kurset i frittstående, inngår i trener 1 utdannelsen i tropps gymnastikk.
Kurset har 8 skoletimers varighet – og består av 2 moduler a 4 skoletimer.
Målgruppe
Alle som bruker frittstående på trening, i konkurranse og/eller i undervisning på skole e.a.
Krav til deltakerne
Alder
Man kan delta på kurset det året man fyller 16 år.
Obligatorisk litteratur
* Heftet trener 1 og trener 2 i troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Reglement troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Elementer til reglement troppsgymnastikk (utgitt av UEG/NGTF) For å få godkjent kurs må deltakerne være aktivt med på alle modulene, det er ikke anledning til å bare sitte og observere.
Mål med kurset
Deltakerne skal:
• Vite hvordan troppsgymnastikken er organisert • Kjenne til reglementet i troppsgymnastikk og kunne bruke reglementet i forhold til konkurranser • Kunne teknikken til grunnleggende vansker • Kunnskap om overganger og forbindelser mellom formasjoner og bevegelser • Kunne analysere og bruke musikk, og sette sammen bevegelser til et enkelt frittståendeprogram
Overganger forbindelser og formasjoner
Nasjonale klasser
o Frittstående o o Tumbling Trampett
TeamGym
o o o Kvinner Menn Miks
Frittstående Tumbling Trampett
Aldersinndeling
Overganger forbindelser og formasjoner
Gjelder fra og med det året en fyller:
Alder 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år Og eldre Rekrutt
Junior Senior
Reglement og frittstående
Overganger forbindelser og formasjoner
• Koreografert program til musikk • Musikken må være instrumental, men kan ellers velges fritt • Konkurranseflate: Programmet utføres på et felt som er 14 x 20 meter for junior- og seniorklassen • Smykker, dekorerte hårklemmer og lignende er ikke tillatt
Reglement
Overganger forbindelser og formasjoner
• Programmets varighet regnes fra musikkens start og slutter når siste bevegelse er utført.
• Reglementet i frittstående er delt i tre deler; vanskelighet, utførelse og komposisjon. • Det er tre ulike panel som dømmer • Etter utførelsen av frittståendeprogrammet legges panelenes karakterer sammen til en endelig karakter.
Fordelingen av poeng:
Vanskelighet : Åpen verdi • Dømmes av A panelet, som evaluerer vanskegraden på oppsatte vansker, i henhold til reglementets regler
Overganger forbindelser og formasjoner
Utførelse: Maksimalt 10.0 poeng • Dømmes av B panelet, som evaluerer teknisk utførelse av programmet
Komposisjon: Maksimalt 4.0 poeng • Dømmes av C panelet, som evaluerer programmets sammensetting
Overganger forbindelser og formasjoner
Utførelsestrekk
• • • • •
Presisjon i formasjoner
– 0.1 hver gang per gymnast
Synkronisering
– 0.1, 0.2, 0.3 hver gang per gymnast
Utførelse utenfor feltet
– 0,1 hver gang per gymnast
God teknikk i vanskene
– Fra 0.05 til 0.2 hver gang per gymnast
Lik utførelse
– Fra 0.05 til 0.2 hver gang per gymnast
Overganger forbindelser og formasjoner
• • • • • •
Dynamisk utførelse
– 0.05 hver gang per gymnast
Utslag og utstrekning
– 0.05 eller 0.1 hver gang per gymnast
Balanse/kontrollert utførelse
– Fra 0.05 til 0.3 hver gang per gymnast
Artistisk presentasjon
– 0.2 en gang
Forstyrrelse av program
– 0.5 per gymnast
Feil antall gymnaster
– 1.0 en gang per tropp
Komposisjon
• Tid: Overhold krav om programmets varighet • Musikk: Må være instrumental • Valg av elementer: Variert, involvere hele kroppen, dynamisk verdi. Unngå enkle isolerte arm og beinbevegelser • Begrensninger i akrobatiske element: Trekk dersom det er flere akrobatiske elementer enn fire, og/eller de ikke flyter naturlig inn i programmet
• Formasjoner: Det må være minst 6 ulike
formasjoner, en stor, en kompakt, to kurvede • Overganger: Rytmisk og gymnastisk kvalitet og være en naturlig del av programmet. Endring av formasjonene ved bruk av gåing og løping vil medføre trekk
• Flytende forbindelser: Flyt, naturlig, ingen pauser eller stopp • Bruk av gulv, plan og retninger: Hele feltet må benyttes i utførelsen, alle plan og fronter. Gymnastene må bevege seg i alle retninger i en sekvens som inneholder minst to bevegelser, mellomskritt er tillatt. • Unødvendige repetisjoner av bevegelser: Hvis det samme elementet eller bevegelsen blir gjentatt mer enn 3 ganger medfører det trekk • Effektivt lagarbeid: Soloer og suksessive sekvenser kan nyansere koreografien men skal ikke dominere. Minst 2/3 av programmet må uføres synkront. • Bevegelser i forhold til musikk: Det skal være forhold mellom bevegelser og musikk • Variasjon i tempo: Sekvenser av elementer eller bevegelser må variere i tempo
Vanskelighet
• For å få en utgangskarakter i frittstående må en ha ulike vanskeelement med i programmet. • Det krever mye arbeid med teknikken for å mestre disse elementene. • Det er viktig å presisere at selv om piruetten godkjennes kan utførelsesdommerne trekke for tekniske feil.
Vansker
Vanskelighets grupper:
• Klasseelementer - Maks 0,5 poeng
Overganger forbindelser og formasjoner
Åpen verdi på følgende: • Piruetter • Hopp/sprang • Balanse/kraftelementer • Akrobatiske elementer • Kombinasjon
Overganger forbindelser og formasjoner
• Troppen må utføre minst to ulike vansker i hver gruppe • Teknikken må samsvare med beskrivelse i code of points • Alle utøverne må få elementet godkjent dersom det skal telle i troppens vanskeverdi • Det samme elementet kan kun være tellende en gang i løpet av et program.
Piruett
Definisjon piruett
• ”Balanse på tå på en fot samtidig som man gjør en fiksert og kontrollert dreining på minimum 360 grader”.
Overganger forbindelser og formasjoner
Utførelsen av piruett krever
• Balanse på tå på ett bein • Senter/fiksering
Viktig å tenke på
• Vekten godt på ståfot når en satser • Spenning, fiksering i mage og rygg • Fot raskt på plass, armer inn i posisjon • Strekk kneet på ståfoten
Vanlige feil i utførelsen av piruett
Overganger forbindelser og formasjoner
• Sats på tå • Ikke holder spenning • Roter med armer/bein • Helen kommer i bakken • Hopper rundt. • Fri fot kommer for tidlig ned i bakken • Feil kraftbruk
Balanse og kraft elementer
Definisjonen på balanse er
• ”Når kroppen fryses i en 2 sekunders posering uten annen bevegelse”
Overganger forbindelser og formasjoner
Utførelsen av balanse krever:
• Balanse i den valgte stillingen og over understøttelsesflaten • Stabilitet og styrke i den aktuelle posisjonen • Bevegelighet
Overganger forbindelser og formasjoner
Viktig å tenke på
• Sterke posisjoner, tenk kraft og ”stål”/”betong” • Rolig opp sånn at en ikke begynner balansen ufiksert • Hold senter/fiksering i magen
Vanlige feil i utførelsen av balanser
• Bøy på kne, vrist, arm • Ikke bevegelig nok • Ikke nok stabilitet eller balanse • Utilstrekkelig styrke
Definisjonen på et kraftelement er
• ”En kontrollert bevegelse med dynamisk styrke. Posisjonen før og etter elementet må være klar men må ikke holdes i to sekunder”
Utførelsen av kraftelementer krever:
• Kontroll, styrke og bevegelighet
Overganger forbindelser og formasjoner
Viktig å tenke på
• Ikke start bevegelsen for fort, da kan en falle ut og miste kontrollen
• Tenk kraft og energi, ”stål”/”betong”
Vanlige feil i utførelsen av kraftelementer
• Ikke tilstrekkelig styrke eller bevegelighet til å komme kontrollert opp i posisjon
Hopp
Definisjon hopp
• ”En gjenkjennelig figur i luften gjennom et svev, med spesifikke krav til bevegelsesutslag og/eller rotasjoner”
Overganger forbindelser og formasjoner
Utførelsen av hopp krever
• Spenst i satsen og spenning i mage/rygg • Bevegelsesutslag og styrke til å løfte beina • Skruteknikk
Viktig å tenke på
• Fart i chasse eller annen sats, særlig satsfoten • Eksplosivt inn i hoppet, hurtighet i beina • Fiksering • Ingen veiving med armer
Overganger forbindelser og formasjoner
Vanlige feil i utførelsen av hopp
• Manglende bevegelsesutslag • Ikke nok fart i satsen • Ikke spenning i kroppen • Strekker ikke på knær og vrister • Hard og ukontrollert landing • Ufiksert skruteknikk, eller utilstrekkelig vending • Kommer ikke innom den posisjonen de skal i hoppet • Manglende høyde på hoppet
Klasseelement
• Klasselementet for kvinner er kroppsbølge, for menn sving og for mix parøvelser.
Overganger forbindelser og formasjoner
• Troppen må utføre to ulike klasseelement • Gjør de ingen får de 0 i verdi, gjør de ett får de 0,2, og gjør de to får de 0,5
Kroppsbølge
Overganger forbindelser og formasjoner
”Bevegelsen skal gå igjennom hver kroppsdel som en bølge gjennom kroppen. Alternativt fra en strak/kroppert posisjon med en sammentrekning/utstrekning. Bevegelsen skal inkludere hoften og hodet”
Overganger forbindelser og formasjoner
Sving
”Det skal utnyttes en bevegelsesimpuls og tyngdepunktsforskyvning for å få en eller flere deler av kroppen til å utføre en pendelbevegelse. Bevegelsen skal avspent tilta i fart med tyngden for så langsomt avta mot tyngden. Bevegelsen skal inkludere brystkassen og hodet”
Parøvelser
Overganger forbindelser og formasjoner
”En bevegelse med kroppskontakt mellom kvinnelige og mannlige gymnaster hvor den ene må påføres tyngde”
Overganger forbindelser og formasjoner
Overganger, forbindelser og formasjoner
• Bindetrinn ligger mellom andre trinn for å skape harmoniske overganger, avslutninger, satser, forberedelser eller starter. • Trinnene kan virke enkle, men er den viktigste forutsetningen for å få til mange av de store hoppene, binde sammen bevegelsene i programmet samt å forflytte seg variert rundt på feltet.
Overganger forbindelser og formasjoner
Overganger
• Overganger og forflytninger sier noe om en forflytning på feltet. • Hvordan formasjonene og utøvernes bevegelser bindes sammen til en helhet • Hvordan utøverne beveger seg på gulvet. • Det er viktig å variere bruken av forflytningssteg, slik at ikke programmet blir kjedelig og monotont.
Forbindelser
Overganger forbindelser og formasjoner
• Hvordan bevegelsene er bundet sammen til en logisk sekvens • Energien er konstant, og stopper ikke opp • Det skal ikke se ut som om utøverne må jobbe for å komme gjennom tellingene. • Jevn flyt og naturlig sammenheng mellom bevegelsene
Overganger forbindelser og formasjoner
Noen eksempler…
• Pas de bourrèe • Chasse • Heng ned på en fot • Heng • Heng over • Små hopp • Rulle • Akrobatiske element
• Slide • Steg med gymnastisk verdi • Len ut til siden • Snurr rundt, på tå, sleng rundt • Store hopp
Overganger forbindelser og formasjoner
• Uansett hvilke måte en velger å binde både bevegelser og formasjoner sammen er variasjon det viktigste nøkkelordet! Det skal være logiske sammensetninger som flyter sammen til en helhet om som har gymnastisk verdi.
Overganger forbindelser og formasjoner
Formasjoner
• Hvordan troppen danner en figur på frittståendefeltet. • Unngå for mye akrobatikk samt løping, gåing for å komme seg fra en formasjon til en annen. • Unngå å benytt samme øvelse i alle byttene mellom formasjoner, eksempelvis chasse • Det er viktig at overgangene mellom formasjonene har gymnastisk verdi og er en del av programmet.
• Det er negativt dersom utøverne på en måte må ”stoppe” for å komme seg til neste formasjon, for deretter å komme inn igjen i programmet igjen. • Overgangene er en minst like viktig del av programmet som bevegelsene og vanskene.
Overganger forbindelser og formasjoner
Hvordan forflytter man seg i formasjoner?
– Alle må ha noenlunde lik vei å gå – Boks prinsippet – Viktig med gymnastisk verdi – Test ut med ”mini gymnaster”
Hvordan lage et frittstående
Overganger forbindelser og formasjoner
På bakgrunn av rammebetingelser:
• Reglement • Utøvernes ferdigheter – Teknikk i vansker – Fysisk kapasitet – Musikkforståelse – Timing og presishet i tellinger – Spenning, utstrekning og kontroll – Artistisk uttrykk, overbevisning
Innholdet i programmet
• Variert utvalg av øvelser, hovedvekt på gymnastiske bevegelser med dynamisk verdi.
Overganger forbindelser og formasjoner
• Utfordringen ligger i å sette sammen gymnastiske og akrobatiske elementer samt vanskeelementer på en måte som er tilpasset utøverne og musikken samt tar hensyn til reglementets krav.
Praktiske tips
Overganger forbindelser og formasjoner
Byggesteiner i frittstående:
• Vanskeelement • Overganger og forbindelsesøvelser • Gymnastiske bevegelser • Akrobatiske bevegelser
En ide om:
Overganger forbindelser og formasjoner
Idebok
• Vansker • Formasjoner • Musikk • Bevegelser
Vansker
Overganger forbindelser og formasjoner
• Vanskene må tilpasses utøvernes nivå, både når det gjelder teknikk, styrke og bevegelighet. • Disse er det lurt å begynne å øve tidlig på • Hensiktsmessig å tenke taktisk på hvor en plasserer vanskene – Når i programmet – Etter hvilke bevegelser – I hvilke type formasjon
Overganger forbindelser og formasjoner
• Det kan også være lurt å finne musikk tidlig, for det tar tid å kutte og analysere • Kan være lurt å lære utøverne bevegelser eller små sekvenser • Dette vil lette arbeidet når en skal lære vekk hele programmet
Innstudering
Overganger forbindelser og formasjoner
• Skriv ned program og gi ut • Brenne ut cd • Formasjoner med farger eller navn • Gå nøye gjennom telling for telling • Veksle mellom uten/med musikk, lengre og kortere sekvenser • Kjøre med og uten trener
Veien videre…
Overganger forbindelser og formasjoner
• Kjøring til lav musikk med tilbakemelding • Videofilming med tilbakemelding • Kjøre kortere deler av programmet • Kjøre takter uten musikk • Kjøre med kun armer, bein, hode • Kjøre halve troppen, og se på hverandre
Overganger forbindelser og formasjoner
Finne bevegelsesmateriale
• Sette på musikken og la seg inspirere • Gi seg selv konkrete arbeidsoppgaver, eksempelvis i forhold til reglementets krav • Ta utgangspunkt i formasjon, velge retning og deretter finne mulige måter å løse dette på • Ta utgangspunkt i stillinger, og bevege seg inn og ut av disse • Finne bevegelser og inspirasjon i filmer, tv serier eller lignende.
Hva er et bra frittstående
En internasjonal dommer ble spurt om hva hun synes var definisjonen på et bra frittstående program.
Overganger forbindelser og formasjoner
Hun svarte følgende:
”Et programmer som består av flyt og forandringer, dvs mye som skjer og ikke så veldig forutsigbart.
Forts…
Overganger forbindelser og formasjoner
De programmene jeg synes er virkelig bra er de programmene hvor et menneske ikke alene klarer å gjennomføre koreografien bra, men når alle utøverne blir satt på gulvet så skaper de liv av relasjoner, formasjoner og egen kropp. Slik blir det en helhet ut av programmet, og ikke bare bevegelser som like gjerne kunne vært en solodans.
Kriteriene en legger til grunn spiller også inn på definisjonen. Er det et godt frittståendeprogram å lage et program som skal få; høy karakter eller et ha en god koreografi?
Overganger forbindelser og formasjoner
Et program kan være bedre koreografisk enn et annet, men vanskeligere å utføre. Et lettere program kan være lettere koreografisk samt oppfylle alle krav, å være lettere å utføre, noe som oftest resulterer i en høyere karakter.
Lagene som gjør vanskelig koreografi får desverre veldig lite igjen for det i forhold til det de presterer, utfra reglementets krav.
Overganger forbindelser og formasjoner
Kravene til koreografien er ikke så store, og dersom en oppfyller minstekravene, kan i teorien resten gjøres så enkelt som mulig.
Det er tre nøkkelord som kjennetegner gode program; flyt, logiske bevegelser og bruk av hele kroppen i dynamiske bevegelser.
Overganger forbindelser og formasjoner
Slik blir det varierte og spennende program. Forutstigbart er kjedelig, og isolert er kjedelig!
I tillegg til dette kommer selvsagt utførelse, og selvtillitt i fremføringen av programmet.
Overganger forbindelser og formasjoner
Musikk teori
• Musikkens karakter skal passe til gymnastene og være variert slik at den skifter mellom ulike partier og dermed virker spennende. • Musikken skal hjelpe utøverne i fremførelsen av komposisjonen til programmet • Musikken bør tillate flere typer dynamikk og endring i tempo og hastighet.
Overganger forbindelser og formasjoner
• Tempoet i musikken må passe til tempoet i bevegelsene • Musikken bør være relativt enkel å telle • Musikken må gjenspeile kvaliteten i bevegelsene og underbygge disse, samt passe til gymnastenes uttrykk, kvaliteter og ferdigheter.
Overganger forbindelser og formasjoner
Musikkanalyse
• Musikk deles inn i grunnrytme og melodirytme. • Grunnrytmen er den rytmiske pulsen i musikken, den jevne strømmen av slag. • Slagene danner takter som sier noe om taktarten i musikken. • Melodirytmen i et musikkstykke har sin egen rytme, og dens toner har forskjellige lengder slik at de sammen lager en melodi. • Selv om tonene går sine egne veier, innretter de seg etter grunnrytmen sitt forløp. • Skaper liv og gjør musikken spennende og variert
Overganger forbindelser og formasjoner
• For å kunne definere taktarten må en identifisere eneren blant alle pulsslagene. • Det slaget som er tydeligst, mest tyngde og er markert med en sterkere impuls. • En begynner å telle når en hører denne impulsen, og ser hvor langt en kommer før neste impuls begynner. • I troppsgymnastikk ønsker en ofte å telle til åtte, for å lette arbeidet med tellinger både for seg selv og for utøverne. Mest vanlig er det å bruke musikk som går i 2/4 eller 4/4 takt, og telle til 8 uansett.
Praktisk analyse
Overganger forbindelser og formasjoner
• Hør igjennom musikken og skriv ned antall mange takter • Del taktene inn i deler, ofte etter kvalitet • Alltid kontroller at tellingene er riktige, og tell gjennom flere ganger. • Når en har en grovskisse av musikken, kan en gå dypere og definere kvaliteten til musikken i de ulike delene. • Noterer om det er ting i musikken en kan fremheve og forsterke ved bevegelser.
Overganger forbindelser og formasjoner
• Krav til endring i tempo og dynamikk • Hensiktsmessig om musikken inspirerer og understøtter variasjon. • Ulikt tempo og rytme kan hindre at programmet blir monotont • En bør bruke både grunnrytmen og musikkrytmen når en lager bevegelser, for å sikre variasjon og unngå at programmet blir ensformig.
Overganger forbindelser og formasjoner
• Tempoet trenger ikke være fort selv om musikken er rask. • Veksling mellom både rolige bevegelser med mye kraft og forlenget energi og raskere bevegelser med tyngde, kraft eller flyt kan være virkningsfullt. • Musikkens melodikutt må danne en harmonisk enhet.
Oppvarming
Overganger forbindelser og formasjoner
• Alt fra 20-60 minutter • Bør inkludere gjennombevegelse av alle kroppens ledd og aktivering av muskler. • Ved en god oppvarming klargjør en kroppen til trening, hindrer skader og bygger opp generell fysisk kapasitet. • En kan også legge inn teknikk og forøvelser i oppvarmingen, noe som effektiviserer treningen. • Når det gjelder å få inn rytme og musikk i oppvarmingen er det bare kreativiteten som setter grenser.
Overganger forbindelser og formasjoner