Klikk her - rena ungdoms

Institusjonens navn Postadresse, postnummer og -sted Besøksadresse til administrasjonen Telefonnummer E-postadresse Telefaks Fylke(r) Selskapsform Foretaksnummer Eier Leder for institusjonen Leders stedfortreder

Rena Møre og Romsdal Post- og Fakturamottak, Julsundvein 4. 6412 Molde Granlia 4, Spjelkavik Telefon nr 40147818 [email protected] Møre og Romsdal A/S 984469322 Odd Arne Moen Øysteien Dalberg Tor – Aanen Kallekleiv

1.1. Organisasjonskart

Se vedlegg 1

1.2. Visjon, menneskesyn og verdier

Verdisyn og visjon RUFS ideologiske utgangspunkt er det humanistiske menneskesynet som lovverket avspeiler. Oppfatningen om at alle mennesker er likeverdige og respekten for menneskeverdet er grunnleggende. Alle mennesker har rett til oppvekstsvilkår som sikrer dets mulighet til å bli et ansvarlig medlem av samfunnet. Alle mennesker har et potensiale som muliggjør ending og utvikling. Dette er også i tråd med vår primære oppgave som sier

RUFS skal bidra til en forandring for barnets og ungdommens beste gjennom å utnytte dets fulle potensiale mot selvstendighet». RUFS har tro på at barn og ungdom som kommer til oss har et ubrukt potensiale som vi skal hjelpe de med å finne. Visjon RUFS -

En forandring til barnets beste

Dette er ment å si noe om hva vi faktisk driver med på RUFS. En slags rettesnor for den aktiviteten som finner sted, som er forankret hos alle de ansatte. Dette skal være fundamentet for hva vi egentlig skal drive med. Visjonen skal også være motiverende fordi det virker samlende for alle i bedriften. Vi ønsker å skape en forandring hos alle de barn og unge som blir plassert hos oss. I et system der mange instanser har sine meninger om hvilke tiltak som skal iverksettes for hver enkelt ungdom, ønsker vi å beholde fokus på at alt vi gjør, skal være til barnets beste. 4

Verdier

Omsorg, kreativitet og engasjement

Med dette ønsker vi å få frem at det vi driver med handler om å yte omsorg for andre mennesker. Det gjelder både overfor våre ungdommer, men også kollegaer og samarbeidsparter. Vi skal være kreative og tenke smarte løsninger som er til barnets beste, fremfor å tenke at dette ikke vil fungere. Som uavhengig privat barnevernsinstitusjon står vi fritt til å finne kreative løsninger i hver enkelt situasjon, gitt at vi holder oss innenfor gjeldene lovverk og avtaler. Og vi ønsker også å fremstå som engasjerte i det vi gjør. Vi jobber med unge mennesker som ofte har fått en vanskelig start på livet, og derfor er det utrolig viktig at alle på RUFS er 100% engasjert i å skape en forandring til barnets beste! Disse tre ordene skal gå igjen i alt RUFS foretar seg i sin kommunikasjon både eksternt og internt i organisasjonen. Dette skal gi RUFS sin identitet som våre samarbeidspartnere skal forbinde med oss når de tenker på RUFS. Vi er i gang med et omfattende arbeid med å implementere disse verdiene i den daglige virksomheten. Vi ønsker at alle våre ansatte, også som privatpersoner, kommuniserer omsorg, kreativitet og engasjement når de nevner RUFS i ulike sammenhenger. Kultur

Samhold, lidenskap og optimisme

Kulturen på RUFS støtter opp under våre verdier og hjelper oss til å skape et godt arbeidsmiljø. Vi ønsker at alle som besøker oss skal få inntrykk av at vi har et godt samhold, har en lidenskap for det vi driver med og tenker positivt. Institusjonen er delt inn i 2 avdelinger som alle ligger i tett beliggenhet til hverandre, noe som gjør at samholdet er viktig. Alle nyansatte får utdelt veilederen ”Velkommen som nyansatt ved RUFS”. Denne sikrer opplæring. RUFS har minst en årlig teambuildingstur med fokus på RUFS kultur og verdier. 5

2. Målgruppe, målsetting og metodikk 2.1.

Målgruppe

RUFS tar i mot barn og unge fra 13 til 18 (20) år etter funksjon omsorg og funksjon akutt. RUFS skiller ikke på kjønn. Rufs sin målgruppe kjennetegnes også med tilleggsproblematikk som psykiske vansker, atferds avvik og sosiale tilpasningsproblemer. Målgruppen er §§ 4-4 5. ledd og 4-12. RUFS granlia er godkjent for 2 plasser.

2.2. Målsetting

RUFS primære oppgave og målsetting er definert slik: “RUFS skal bidra til en forandring for barnets og ungdommens beste gjennom å utnytte dets fulle potensiale mot selvstendighet. Dette skapes gjennom tydelige og definerte mål, en kompetent personalgruppe, forutsigbare strukturer, motivasjon, gode relasjoner, aktivitet og mestring.

RUFS mål er alltid gjøre institusjonsplasseringen kortest mulig enten med tilbakeføring til hjemmet eller ut i andre tiltak.

2.3. Metodikk

RUFS har et eklektisk utgangspunkt, og benytter seg av ulike metoder, virkemidler og aktiviteter i prosessen. Metodikken under går på tvers av de ulike målgruppene. Rufs beskriver til slutt hvordan det arbeides spesifikt med målgruppen barn 7 til 12 år.

Utviklingspsykologi

gir oss en forståelse av menneskers utvikling og behov i forhold til alder og historie. Utvikling i et normativt perspektiv er kunnskap i forhold til hva som er normal fungering og utvikling i ulike alderstrinn. Dette er viktig kunnskap når det gjelder å forstå hva som er avvik, og hva en bør kunne forvente på ulike alderstrinn. En slik forståelse åpner for miljøterapeutiske tiltak i den daglige omsorgssituasjonen, som kan bidra til å fremme utvikling for den enkelte.

Systemtilnærmingen

minner oss om at ungdom og barn som sliter med psykiske vansker og/eller er i konflikt med familie og samfunn også er i en stadig interaksjon med sine omgivelser, og at endringer i disse omgivelsene – forstått som mønstrene og strukturene i de sosiale systemene – også kan virke til å løse problemene. Vårt mål er at denne forståelsen skal gjenspeiles i de tiltakene som inngår i prosessene ved omsorgsbasen ved RUFS – det er i dette at prinsippet om helhet og differensiering i vår omsorgsmodell kommer best til utrykk, ved at problemene forsøkes løst parallelt på ulike nivåer i de sosiale systemene hvor våre ungdommer inngår. 6

Rufs ønsker å ha et

traumebevisst fokus,

og jobbe etter traumebevisst omsorg (TBO). Dette er en forståelsesramme som tar høyde for barn og unges livsbetingelser, med spesiell vekt på opplevelser tidlig i barndom. Det er påvist at sentrale områder i hjernen påvirkes og endres av tidlig og vedvarende traumebelastning. Dette gjelder tilknytningssystemet, systemet for krisehåndtering, emosjonssystemet, hukommelse og evnen til refleksjon og selvforståelse. Vansker i disse områdene viser seg i generelle reguleringsproblemer, vansker med å regulere eller styre egne følelser, vansker i forhold til andre mennesker, vansker med å styre aktivering og vansker med å forstå seg selv og andre mennesker. Dette vises i atferdsvansker, relasjonsvansker, avhengighet, uro, somatiske plager, engstelse osv. RUFS ønsker å søke å forstå det enkelte barn og eller ungdom som er plassert på RUFS; Er atferden er forsøk på å regulere redsel og sinne? Hva er selvskadingen et utrykk for? Hva trenger barnet / ungdommen for en mer hensiktsmessig håndtering av sin indre smerte? Traumebevisst fokus er som nevnt en forståelsesramme og de ulike metoder og intervensjoner som følger av denne rammen. Trygghet, relasjon og affektregulering er de tre pilarene for traumebevist omsorg. Moderne hjerneforskning viser at traumatiserte barn ofte har hypersensitivt nervesystem hvor alarmen går hele tiden på tidspunkt og i situasjoner som kan virke helt uforståelig på de som står rundt. Barn som har opplevd traumer i tidlig alder har i liten mulighet til å regulere egne følelser. I TBO vil direkte metodikk være knyttet til ungdommens relasjonsutfordringer, regulering av følelser, regulering av sinne og hjelp til å forstå seg selv. Under vil det beskrives metodikk og verktøy RUFS benytter seg av for endre dette. Forståelse er også viktig. I tillegg til å beskrive metodikk og verktøy beskrives også hvordan barn utsatt for traumer kan forståes. Toleransevinduet og den tredelte hjerne Den øverste delen av hjernen kan kalles ”kaptein”, den midterste ”maskinist” og den nederste ”fyrbøter”. Kapteinen er fornuftig, kan tenke konsekvenser, mens maskinist og fyrbøter har ikke disse funksjonene. Fyrbøter står for energi i form av stresshormoner når det er behov for det, men maskinisten formidler denne energien gjennom følelser og tilknytningsmønstre. Når trykker i fyrkjelen blir for høyt, forlater kapteinen broen og skuta er helt uten styring. Toleransevinduet er en beskrivelse for når kapteinen er tilstede. Når barnet eller ungdommen er i innenfor sitt toleransevindu er det mottagelig for læring og utvikling. Når det er utenfor toleransevinduet har det ikke kontakt med kapteinen og styres av de smertefulle erfaringer som ligger lagret i maskinrommet. 7

Rufs sine metoder og verktøy i den faglige miljøterapi går ut på å styrke ”kapteinen”, dette gjøres blant annet ved å utvide toleransevinduet. Når kapteinen er på plass og barnet/ ungdommen er innenfor toleransevinduet er det rom for endring og utvikling. I første omgang er alltid fokuset på RUFS å skape trygghet, danne relasjoner og arbeide med affektregulering. Rufs jobber etter omsorgstrakten, modellen tar utgangspunkt i at omsorg må rettes mot hjernen som helhet, og spisse mot de systemer som er mest angrepet av traumehendelser (se art. i «verktøykassen» fra RVTS), trakten består fra av: 8

- trygghet, omsorg og stressredukasjon - koregulering og stabilisering - kjærlighet, støtte og positive erfaringer - bearbeiding, eksponering - veiledning, kunnskap og tilrettelegging

Kognitv miljøterapi

Første trinn i utvikling og for all målrettet forandring er

erkjennelse.

For å forandre egne tanker, atferd, kroppsfornemmelser og føelser må man ha kunnskap om hvordan faktorerer henger sammen og innbyrdes påvriker hverandre. Kognitiv miljøterapi anvender kognitive og atferdsterapeutiske behandlingsprinsipper i det miljøterapeutiske arbeidet, med vekt på refleksjon over tenkning, følelser og handlinger i sosiale situasjoner. Utgangspunktet er en normalpsykologisk forståelse av mennesket som aktivt utforskende. Det legges til rette for at ungdommen hjelpes til å reflektere over sine erfaringer og teste ut egne antakelser. Dette skjer gjennom en kombinasjon av terapeutisk utnyttelse av dagliglivets spontane situasjoner, undervisning og målrettede og strukturerte behandlingsprogrammer. Metoder fra kognitiv terapi benyttes for å avhjelpe problemer som for eksempel angstplager, depresjon, sosial tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, sinneproblemer, rusmiddelproblemer, spiseforstyrrelser, suicidalitet, selvskading, vrangforestillinger og hallusinasjoner.

  I miljøterapien samles det inn informasjonen om sammenhenger mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger i problemsituasjoner, og denne informasjonen gir utgangspunkt for utforming av en kognitiv kasusformulering og en kognitiv behandlingsplan. Behandlingstilbudet innebærer trening i å se sammenhenger mellom situasjon, tanker og følelser, ferdigheter i problemløsning og kompetanse i uttesting av antakelser gjennom individuelt tilrettelagte atferds eksperimenter, reflekterende observasjon og erfaringslæring. Ungdom plassert på RUFS kan slite med å forstå forskjell på tanker, følelser og handlinger. Alt er et sammensurium og de trenger hjelp til å identifisere negative tanker slik at de lettere kan kontrollere sine følelser og da sin atferd og handlinger. RUFS har som institusjon de senere årene opparbeidet bred erfaring med arbeid med Ungdom med tilleggsproblematikk som noe kriminalitet, manglende impulskontroll, vagabondering og vold. Dette kan være en utfordring da det ikke er lett å forstå hvorfor denne atferden kommer til syne. Det er lettere å jobbe med disse hvis man har et traumebevisst fokus og benytter seg av verktøy fra KMT. Basert på de senere års forskning, og sentrale anbefalinger i barnevernet, har RUFS utviklet metodikk/kompetanse for å møte denne målgruppen basert på kognitiv miljøterapi. Rufs bruker kognitiv miljøterapi i det daglige miljøarbeidet som metode for å skape endring. Ved å kartlegge, utrede og avdekke ungdommens tankemønster (den kognitive diamanten og ABC skjema) skapes et godt utgangspunkt for bruk av psykoedukasjon som metode – en metode som er godt dokumentert i forhold til det å bidra til at ungdom selv kan oppleve aktiv mestring i forhold til det å lære seg å endre tanker og atferd. De grunnleggende negative 9

levereglene jobbes kontinuerlig med i form av de faglige prinsippene på Rufs. Det jobbes med kartlegging og refleksjon av dette både under individuelle samtaler, husmøter og andre samlinger. Videre bidrar konseptualiseringsskjema etter vårt skjønn til en av institusjonens viktigste målsettinger i arbeidet med ungdommen; nemlig brukermedvirkning. Vår erfaring er at det blir lettere for ungdom å ta tak i egne problemer hvis de ser hvordan problemene henger sammen. Bruk av diverse verktøy fra KMT sikrer oss dessuten – i samarbeid med ungdommene – en mulighet for å evaluere behandlingsløp underveis, da metoden tydeliggjør ungdommens og omgivelsenes opplevelse av situasjonen her og nå, samt hvilke mål som ønskes oppnådd over tid – og hvordan man skal nå disse. RUFS’ metodikk og måte å tenke på er forankret i Erik Larsens (Organisasjonen som terapeut, 2004) syn på miljøterapi og kognitiv miljøterapi. RUFS har barn og ungdom med ulike behov og utfordringer. Dette krever ulike metoder, tilnærminger og tiltak. For oss så er differensiering av tiltakene en forutsetning for gode resultater. RUFS har fire ulike bygninger og inndelt i flere enheter. Dette gjør differensiering mulig. RUFS er svært opptatt av å ikke blande ulike målgrupper da vi vet at dette kan få uheldig smitteeffekt som hindrer oss i å nå den primære oppgaven. Vårt metodiske arbeid er underordnet det organisatoriske, våre metoder er basert på vårt verdigrunnlag og vår teoretiske forankring. RUFS som organisasjon danner rammen om og skaper muligheter for det miljøterapeutiske arbeidet. Organisasjonen RUFS representerer en særskilt oppgave og en særskilt organisasjon for å få oppgaven løst. Ledelsen må hele tiden jobbe med å tydeliggjøre den primære oppgaven, samt hvordan denne skal løses. Organisasjonen RUFS er avhengig av en operativ miljøterapeutrolle for at ungdom skal kunne jobbe med sin forandring og utvikling. Det er organisasjonen RUFS sitt ansvar å muliggjøre rollen som operativ miljøterapeut. Dette er en organisatorisk utfordring, og RUFS mener at organisasjonen må fungere som terapeut.

2.3.1.

Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling

RUFS har som institusjonsplanen viser tilegnet seg mye kunnskap på kognitiv miljøterapi. Deler av personalgruppen tar videreutdanning i kognitiv miljøterapi i regi av Norsk forening for kognitiv miljøterapi. Per Josteins Marte og Roberth Jensen underviser. Materialet som omhandler KMT i denne planen er hentet fra dette kurset, og er noe av det samme som er under implementering i statlige institusjoner i region nord. En erfaring er endring i målarbeid. Vi erfarer at beboerens får større eieforhold til mål når de er mindre og mer konkrete. Det er derfor innført mini planer som evalueres av primærkontakt etter 10 dager. Vi erfarer også større mulighet for endring og utvikling når de tar mer del i endringsarbeidet. Her kommer diverse verktøy fra KMT inn. Traumebevisst omsorg er forståelsesrammen RUFS forsøker å implementere i organisasjonen. Rufs benytter seg av flere ulike metoder og verktøy basert på kunnskapsgrunnlaget. Rufs sine metoder og verktøy går på å skape trygghet, relasjoner og regulere affekter. Rufs skaper endring og utvikling, samt utvidelse av toleransevinduet ved ulike verktøy fra kognitiv miljøterapi og metoder som aktivitetsbasert tilnærmingsmetode. Disse metodene og verktøyene bidrar til å gjøre institusjonsoppholdet så kort som mulig. Fokus på botrening og 10

ADL ferdigheter gjør ungdommene i større grad rustet til en tilværelse uten institusjonen som ramme. Rufs er opptatt av å hele tiden oppdatere oss faglig slik at vi kan gjøre en forandring til barnets beste som er vår visjon. Vi har hatt flere samarbeidspartene på dette. Tutte Olsen fra Diakonhjemmet hadde en lengre veilednings – og utviklings prosess med Rufs i 2011 og 2012. I 2013 og 2014 samarbeider vi som nevnt med Per Jostein Martre og Robert Jensen.

2.3.2.

Institusjonens faglige samarbeid

Beskriv institusjonens formelle og uformelle samarbeid. Gi en oversikt over de ulike samarbeidsfora, hva samarbeidet består av:

RUFS samarbeider med det øvrige hjelpeapparatet. Vi søker også samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, samt arbeidslivet i Ålesund (arbeidstrening) . De fleste bedrifter er svært positive til å ta inn ungdom i dagtilbud. RUFS samarbeider tett med Per Jostein Martre og Robert Jensen som er tilknyttet Norsk forening for kognitiv terapi. Videre har vi etablert et samarbeid med SMISO (senter mot incest og seksuelle overgrep). SMISO tar også utgangspunkt i nyere hjerneforskning og traumeforståelse i sitt arbeid. RUFS er på utkikk etter ny ekstern veileder. Målet er å få denne plass fra høsten 2014.

2.3.3.

Metoder

Beskriv hvordan metodene som benyttes ved institusjonen har sammenheng med kunnskapsgrunnlaget, målgruppens behov og problematikk. Det må videre beskrives hvordan metodene brukes inn i institusjonens omsorgsarbeid

Rufs målgruppe er som nevnt barn og ungdom med tilleggsproblematikk hvor krenkelser og psykologiske traumaer har påvirket deres utvikling og fungering. Rufs benytter seg av flere motoder og verktøy:

Samregulering

Samregulering handler om å møte barnet på følelsen som ligger under atferds uttrykket. Personalet hjelper beboeren til å roe seg ned slik at kapteinen igjen kommer på plass. Det motsatte av samregulering er å korrigere eller straffe barnet fordi det bruker banneord eller formidler f.eks sjalusi på en urimelig måte.

Grunnstrukturer

RUFS som organisasjon tilbyr ungdommene tilbakevendende strukturer som kan romme deres problemer og vanskeligheter. Strukturene representerer også normalforventninger, og muligheter for å gjøre nye og mer hensiktsmessige erfaringer. Personalet ved RUFS representerer strukturen ved å benytte seg av blant annet miljøterapiens ressurser som er tilgjengelighet, tid og territoriet. Miljøterapeutene og miljøarbeiderne ved RUFS må i utførelsen av sin rolle, og gjennom reguleringene av tilgjengeligheten, representere så vel territoriale som tidsmessige grenser. 11

Grunnstrukturen representerer både en utfordring og en støtte for denne ungdomsgruppen. I arbeid med ungdom med atferdsproblemer trengs det en enorm ytre struktur for å strukturere det indre. Indre strukturer er en forutsetning for økt selvstendighet tilknytning og frihet. Selvstendighet er et må i RUFS’ primær oppgave, og det er derfor svært nødvendig å ha kontinuerlig fokus på grunnstrukturer. Grunnstrukturen får en hjelpefunksjon for ungdom som sliter med indre strukturer. Det er også viktig å påpeke relasjons rolle når personalet representerer grunnstrukturen. Struktur uten relasjon blir rigid og formålsløst, relasjon uten struktur blir utflytende og formløst. Ungdom som kommer til Rufs sliter med å sortere de indre strukturene og da å forstå forskjell på tanker, følelser og handlinger. Dagtilbud er en del av RUFS sin grunnstruktur. Dagtilbud på RUFS varer fra 08:30 - 14:30 med lunsjpause fra 11:30 – 12:00. Dagtilbud er klart når ungdommen kommer på RUFS og utformes i ukeplan. ALLE ungdommer på RUFS skal ha noe å gjøre på dagtid. Hva dagtilbudet er kan være tilpasser hver enkelt beboer. Det er alt fra verkstedjobbing til hybeltreningsferdigheter. RUFS har en forventning om at ungdom skal opp etter grunnstruktur hver dag og gjøre seg klar til dagtilbud.

Samlinger og individuelle samtaler:

Rufs har under samtaler fokus på anerkjennende kommunikasjon for å trygge ungdommen/barnet og for å skape endring og utvikling. Planlagte individuelle samtaler er et viktig metodisk verktøy i arbeidet med den enkelte ungdom, både for å tilrettelegge for trygg tilknytning mellom ungdom og miljøarbeider, og fordi slike samtaler er en forutsetning for å tilrettelegge for den enkelte ungdoms individuelle behov ved institusjonen. Hver ungdom har minst to (mandag og torsdag) planlagte samtaler med en voksen pr. uke. Det er blant annet denne ukentlige samtalen som danner grunnlaget for RUFS tilbakemelding til foreldre/foresatte ukentlig, i tillegg til observasjoner og mer uformelle samtaler i løpet av dagen og uka. Den planlagte samtale har ofte fokus på punkter som har utgangspunkt i handlingsplan. Under de planlagte samtalene benytter også verktøy fra KMT som den kognitive diamanten og ABC skjema. 12

På Rufs jobber ofte med visuelle ABC A Jeg er trøtt og vil ha sjokolademelk. B Hva tenker jeg, hva skjer? C Jeg føler meg: Jeg får ikke sjokolademelk. og jeg slår en ansatt. meg ikke. De forstår eller eller ABC hjelper ungdommen/barnet å forstå seg selv, samt finne sine triggere. Det er viktig at traumatiserte barn og unge utvikler en forståelse for at traumene tilhører fortiden, og at det er nødvendig å forstå sammenhengen mellom sine følelsesmessige reaksjoner og vonde følelsers eller minner som setter reaksjonene i gang. Ved å hjelpe de til å finne sine triggere, vil de kunne utvikle en forståelse for egen atferd og egne reaksjoner, og på sikt se at disse reaksjonene ikke lenger er en nødvendighet for å overleve. Ungdommene er vel innforstått med de voksnes taushetsplikt samtidig som de gjøres oppmerksom på at det en voksen på RUFS vet blir delt med de andre voksne. Hver onsdag gjennomføres husmøte hvor alle ungdommene stimuleres til innspill og hvor det skapes en mulighet til å ha medbestemmelse på oppholdet ved RUFS. Husmøte kalles ungdommens time. Det styres likevel av de voksne for å kunne ivareta alles rettigheter for å bli hørt. På møtene kan ungdommene komme med ønsker fra mat til aktiviteter, forslag til endring av regler, ting de liker og ting de ikke er fornøyd med. Referat skrives på en whiteboard som står i stua. RUFS har som mål at ungdom selv kan skrive referat og være ordstyrere.

Relasjon:

Hvordan klienten opplever sin relasjon til terapeuten, oppfattes som den viktigste delen av det som virker i terapi. Traumeutsatte barn og unge har ofte lært å forbinde voksne med mistenksomhet, unnvikelse eller uvennlighet. Personalet ved Rufs har kunnskap om dette, og skal møte barnet/den unge med respekt, være anerkjennende og sensitive i forhold til barnet/den unge. I relasjonsarbeid med ungdom er det vesentlig å ha kjennskap til tilknytningsteori, og videre hvordan ungdom med tilknytningsproblematikk reagerer på relasjoner. Relasjonen er for en del ungdommer farlig og utrygt, og ungdommene velger da å avvise. Relasjoner er noe av det 13

viktigste i miljøterapi, og uten relasjoner blir de fleste metoder uvesentlige. Kunnskap om relasjoner og relasjonsbygging er derfor en viktig del av RUFS’ metode for å løse den primære oppgaven. Relasjoner henger som nevnt tett opp mot struktur. En relasjon uten struktur blir utflytende og formålsløst. Det er de miljøterapeutene som representerer strukturen som oppnår gode relasjoner fordi ungdommene opplever at de er til å stole på. Relasjoner representerer for en del ungdommer nye muligheter for avvisning, utstøting eller invadering. Ungdommene velger da ofte å realitetsteste relasjonen. Ungdommene er usikre på om de kan tro på denne relasjonen og trenger å finne ut om den er reell. I perioder hvor ungdom realitetstester er det viktig med veiledning og kompetanse på relasjonsarbeid og tilknytningsproblematikk slik at miljøterapeuter og miljøarbeidere forstår og holder ut relasjonen.

Motivasjon

Ungdom plassert på RUFS er ikke alltid like motivert for institusjonsplassering. Personalet har derfor en stor oppgave i forhold til å få ungdommen til å spille på lag. Dette er en lang prosess, og relasjonsarbeid spiller en viktig rolle i forhold til dette. Rufs bruker også aktivitet og mestring for å skape motivasjon hos våre ungdommer. Motivasjon handler også mye om samtaleteknikk, og hvordan kommunikasjon mellom ungdom og ansatte foregår.

Aktivitetsbasert tilnærmingsmetoder (motorsport) og turer

Å betrakte innlemming av ungdommer i tilrettelagte aktiviteter, som eksempelvis motorsport, som en metode for endring, følger naturlig av den sterke forankringen RUFS har i virksomhetsteori og systemteori. 14

RUFS har to faste turer hvert år hvor alle ungdommene skal delta. Turene planlegges tidlig slik at alle vet hva som skal skje. RUFS satser på å bruke friluftsliv som en miljøterapeutisk metode. Sett bort fra mindre og mer spontane turer i nærområdet arrangerer RUFS to faste turer i året. En tur på fjelltur på sommeren som kan eksempelvis være en tur opp på Galdhøpiggen eller en fottur i Rondane. Den andre turen er en vintertur med overnatting i lavvo eller gapahuk. Grunnen til at RUFS tilbyr friluftsliv som aktivitet er at vi ser at dette er en fin måte å bygge relasjoner og skape mestring på. På disse turene gis det mange muligheter for å skape mestring. Dette igjennom alt fra å lage leirplass, tenne bål, gå toppturer og overnatte ute. ”Mestring er en prosess, ikke en egenskap hos individet. Det er prosessens resultater i form av egenverd og motstandskraft som avgjør om noe kan kalles mestring” (Germundsson 2006). Begrepet mestring er et vidt begrep som kan forklares med ulike ord. Vi forbinder følgende ord med begrepet mestring: Selvtillit, god selvfølelse, glede, prestere, stolthet, klare noe, takle noe, ha kontroll og lykke. Mestring kan også forklares med en modell der man tar utgangspunkt i at all aktivitet har som hensikt å gi følelsen av mestring til deltakerne. Selvopplevelse = positiv selvfølelse Nærhet= gi-få

MESTRING

Duglighet= det vi får til Denne modellen er hentet fra avvik til ansvar skrevet av Erik Larsen og Barbro Selnes. (Larsen og Selnes 1983). Vi har lagt føyet til stikkordene nederst i de tre boksene da vi tenker disse stikkordene supplerer modellen. 15

Når ungdom kommer til RUFS vil de få tilbud om ulike aktiviteter på institusjonen. Ungdommene deltar i aktiviteter både inne og ute. Innaktivitetene kan være undervisning og husholdning etc. Aktiviteter ute består av deltagelse i dag og fritidstiltaket, praktisk arbeid påinstitusjonen, samt utplasseringer på et arbeidssted på Rena eller omegn. I samarbeid med ansvarlig kommune, kan RUFS tilrettelegge et alternativ skoletilbud. Ungdommene jobber sammen med og veiledes av de voksne. Ungdommene får tilbud om motorsportopplæring (motocross, eller ATV (firhjuling). Konkurransekjøring og trening er et viktig mål i dette teamarbeidet. Aktivitetene tilrettelegges fortrinnsvis ute i nærmiljøet. For øvrig vil ungdommen bli knyttet opp til aktiviteter gjennom lag og foreninger i nærmiljøet. Et samarbeid med enkelt personer i ungdommens hjemmemiljø kan ved enkelte tilfeller være svært verdifullt å tilrettelegge, dette med tanke på en tilbakeføring av ungdommer. Aktivitetene er med på å gi ungdommene fine naturopplevelser, samt opplevelsen av mestring og tilhørighet til et positivt miljø. Men først og fremst gir fellesskapet som oppstår rundt aktiviteter og arbeid et godt grunnlag for samtaler omkring den enkeltes utvikling. Motorsport tiltaket ved RUFS RUFS Møre og Romsdal har et tett samarbeid med Rufs Hedmark. Her kan nevnes motorsportavdelingen som organiserer mye av sine aktiviteter i Ålesund. Ungdommene ved Rufs er forskjellige, men de fleste har det til felles at de liker aktiviteter som gir handling, spenning og mestring. ATV (firhjuling) er slike aktiviteter. Gjennom motorsportstiltaket ved RUFS tiltaket ønsker vi å gi et tilbud til ungdommene ved RUFS- både på dag og kveldstid. Vi etablerer et nært samarbeid med foreldrene til alle ungdommene i tiltaket. Den overordnede målsettingen med motorsportstiltaket – som med andre tiltak – er å skape varige endringer i ungdommens atferd, følelsesliv og tanker. Vårt arbeid er handlingsorientert, og vi forsøker å engasjere ungdommene i meningsfulle aktiviteter. Vi oppfordrer også foreldrene og eventuelt søsken til å være med på noen av aktivitetene som arrangeres på RUFS, f.eks. være med i på turer og i konkurranser etc. Motorsportstiltaket innebærer ikke bare kjøring av motorsykler etc. Sykler og utstyr skal vedlikeholdes. Det stilles store krav til det tekniske utstyret for å få optimal kjøreglede og for å oppnå god sikkerhet. De unge bruker derfor mye tid på verkstedet, både til reparasjonsarbeid og annet mekanisk arbeid. Det vektlegges å få til en god dialog mellom 16

ungdommene og de ansatte. Det er ofte her de ”gode samtalene” finner sted. Mange av de situasjonene som oppstår mellom miljøarbeidere og ungdommer i forbindelsen med utøvelsen av motorsport, egner seg også godt som grunnlag for faglige refleksjoner. Det er mye gøy og det vektlegges at ungdommene skal trives med det de gjør. Dagene blir organisert og nøye planlagt. Alle vil få individuelle og felles oppgaver. Målsettingen er at både ungdommer og ansatte skal utvikle evnen til å finne løsninger på det som oppleves som vanskelig, om det gjelder tekniske utfordringer eller mellommenneskelige problemer. Samtalene i forbindelse med en aktivitet som motorsport kommer som regel spontant, men det tilrettelegges også for mer planlagt og strukturerte fellesmøter i etterkant av aktiviteten – hvor vi prater om alvorlige ting, finner løsninger og planlegger fremover. Turer alene Av og til har barnet eller den unge behov for å komme seg litt vekk. Rufs drar ofte på turer. Dette kan være til Hardangervidda, Hedmark , Lillehammer eller Savalen. Dette kommer litt an på vær og vind. Målet er å komme seg litt vekk fra Rufs og alt annet. Barnet eller den unge senker da ofte skuldrene og kapteinen er på plass. Det er større rom for samtaler og ungdommen er roligere. Rufs bruker turer for å holde barnet/den unge innenfor toleransevinduet og for å hjelpe barnet/den unge til å få ”kapteinen” på plass igjen. Vi bruker da turen og ekstra personale for å skape en positiv opplevelse i alt det vonde slik at det er lettere å komme i posisjon. Rufs opplever at ungdommen lander på slike turer og åpner seg mer.

Botrening/hybeltrening og ettervern

RUFS Møre og Romsdal har egne botreningsleiligeheter i Ålesund. Når det er aktuelt med egen bolig på sikt, lages det er plan for dette fra dag en etter inskrvning. Ungdommer som skal kunne nyttiggjøre seg våre bottreningstilbud må være fortrolig med det å skulle bo alene og være moden for de utfordringer som dette innebærer. RUFS setter dette som mål allerede ved inntak hvis planen er at de skal bo hos oss til etter fylte 18 år. I botreningsavdelingen får ungdommene øve på å klare seg på egen hånd. Vi tilstreber å gjøre denne botreningen så realistisk som mulig. Vi fokuserer på de ressursene ungdommene har, og prøver å se muligheter ut fra disse.

Ungdommene blir fulgt tett opp i starten. Målet er at de skal klare seg selv, derfor avtar hjelpen i takt med at vi ser mestring på de forskjellige områder. De får den friheten de trenger innenfor de rammer som er satt og med hjelp og veiledning fra miljøpersonalet i avdelingen. Ungdommene her har også handlingsplan de skal følge opp. Ungdommene får individuell veiledning minimum en gang pr. Uke, men dette varierer stort ut i fra behov. Miljøpersonalet har da samtaler med ungdommen vedrørende områder i handlingsplanen. Det jobbes for bevisstgjøring av ungdommene på hvor de står i forhold til egne målsettinger og planer fremover. På denne måte samarbeider vi med ungdommene for at de skal nå sine mål. Personalet er tilstede som samtalepartnere og rådgivere for ungdommene. I tillegg hjelper vi på områder som ungdommene ennå ikke fullt ut mestrer. Ungdommene går enten på skole eller har en jobb. RUFS tenker at et meningsfylt dagtilbud er en svært vesentlig del av en selvstendig tilværelse. I den første fasen er dette derfor et område som får høy prioritet. Vi inngår samarbeid med oppfølgingstjenesten for videregående opplæring og NAV for å sikre at ungdommen får tilbud på skole, i ordinært arbeid eller en praksisplass. Under hele oppholdet samarbeider vi tett med skole/arbeid for å sikre at ungdommen klarer å følge opp tilbudet. 17

En del av selvstendighetstreningen er å orientere seg i samfunnet generelt. Dette kan være å ta kontakt med offentlige kontorer som NAV, opprette en bankforbindelse, hvordan bruke nettbank, søke om studielån, skoleplass eller lignende. Vi arbeider derfor for at ungdommene skal få slike erfaringer i denne treningsfasen. De får hjelp og veiledning fra personalet. Ungdommen har husregler ut i fra hva en normal huseier ville satt som regler. Husreglene kan også endres ut i fra ungdommens behov. Ungdommer som bor i treningsleiligehter, har muligheten for å flytte tilbake til institusjonen i Granlia hvis det er behov for det. Målet blir da ofte å hjelpe ungdommen tilbake til sin treningsleilighet. Mot avslutning av et opphold i en av disse treningsleilighetene, etablere vi ungdommen ut i egen boligsituasjon – her får ungdommen selv være ansvarlig for sutt leieforhold til huseier. Ungdommen skriver da under sin egen leiekontakt . Ungdomen skrives ut av institusjonen. RUFS tilbyr ettervern, men da er dette å betrakte som et eksternt tilbud som organiseres i tett samarbeid med det lokale hjelpeapparatet.

Beskriv videre hvordan institusjonen sikrer beboerne forsvarlig omsorg

Ifølge Per Nygren kan barneomsorg best beskrives ved en tredeling av omsorgsbegrepet: Behovsomsorg som dekker barnas mest grunnleggende behov som mat, søvn, hus, varme osv.

Dette dekkes på Rufs ved ha strukturer som viser når barnet/den unge skal stå opp, spise et. Vi har utarbeidet en vedlikeholdsplan for å sørge for at husene alltid er i god stand. Utviklingsomsorg

som gir retningslinjer for hvordan vi tilrettelegger hverdagen, slik at barnet kan tilegne seg kompetanse i forhold til alder og utviklingsnivå. Arbeidsverktøy for dette er bruk av ukeplan, beboersamtaler med barnet og felles miljøregler/husregler. Her kommer også de andre metodene og verktøyene som bidrar til å utvikle barnet/den unges toleransevindu. Kunnskap om den tredelte hjernen hjelper Rufs for å forstå når barnet/den unge er mottagelig for endring og utvikling. Oppdragelsesomsorg som innebærer regulering av atferd, innføring i hvilke regler og normer som gjelder i samfunnet gjennom grensesetting, forutsigbarhet og trygge voksne.

Dersom det benyttes ulike metoder, må institusjonen beskrive når og hvordan de ulike metodene brukes

Rufs har begynt å bruke flere ulike standardiserte kartleggingsverktøy. Det er viktig å presisere at dette benyttes i all hovedsak i arbeid med funksjonen akutt. Kartleggingsverktøy som Globalt intervju og hjelpeverktøy (finne triggere) kan være hensiktsmessig å bruke på langvarige plasseringer for å få et bredere bilde på barnet/den unge. Dette gjelder også verktøy som kartlegger angst, traumer og depresjoner. Hvis like kartlegginger er gjort før plassering på Rufs er det selvsagt ikke nødvendig å gjøre dette om igjen. Vært inntak må derfor behandles individuelt, og særkontaktteamet må sammen med leder vurdere hvilke verktøy som kan være nyttig

Rufs skiller også på langvarige plasseringer og akutt med tanke på metodikk. På akutt er målet å holde barnet innenfor toleransevinduet, ikke utvide eller gjøre noe som kan gi barnet/den unge en re traumatisering. Dette vil beskrives nærmere under punktet som beskrives akuttmetodikk.

Beskriv hvordan institusjonen arbeider metodisk med å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt oppholdstid

Handlingsplanen er vårt viktigste verktøy for å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt oppholdstid. Planen skal være så konkret og god at måloppnåelse er mulig. Erfaringsmessig er omsorgsplaner og tiltaksplaner fra barneverntjenestene så vide at måloppnåelse kan virke umulig. Rufs har derfor endret planarbeidet til å i tillegg til handlingsplaner har miniplaner. Dette er også med på å sikre brukermedvirkning samt å gjennomføre oppholdet innenfor planlagt oppholdstid. Utfordringen kommer når det er urealistiske forventninger til hva ungdommen skal mestre av forandring og utvikling. Dette virker ofte mot sin hensikt og oppholdstiden blir lengre.

Oppgi gjennomsnittlig oppholdstid for avsluttende plasseringer de siste 2 år og 5 år

RUFS har ikke statistikk på dette da institusjonen i Ålesund er nyetablert. Vi kan likevel sammenligne oss med institusjonen vår på Rena som har svært likt innhold. Der har vi cirka 9 måneder som gjennomsnittlig oppholdstid.

Beskriv institusjonens praksis og metodebruk med hensyn til å ivareta beboernes rett til medvirkning

RUFS som organisasjon har tro på at endring og utvikling lettere lar seg gjøre om ungdommen føler seg inkludert i eget liv. KMT sikrer medvirkning da barnet/ungdommen selv må være inkludert for at endring skal være mulig. Dette vil beskrives nærmere under kapittel 9. Det sikres brukermedvirkning gjennom:      Deltagelse i planarbeid Deltagelser i ukesamtaler Gjennom husmøter Gjennom den daglige dialogen med de voksne på RUFS Gjennom deltagelse på ansvarsgruppe møter Rettighetsforskriften:  Gjennomgang av tvangsprotokoll og ved kontakt med foreldre, barneverntjeneste og tilsynsmyndigheter   Husregler og informasjon til ungdommene og foreldre/foresatt. Internkontroll for ansatte 19

Redegjør for hvordan institusjonen informerer barna, deres foresatte om metodene

Rufs bruker forvernet til informasjon om metoder. Det er viktig for barnet og den unge at foreldrene aksepterer metoder og hvordan barnet/den unge skal jobbe med sin forandring og utvikling. Barna informeres om metoder i handlingsplaner, det samme gjør foreldrene. Enkelte metoder som absolutter som husregler og grunnstrukturer informeres om ved inntak. Rufs har tett samarbeid med foreldre gjennom hele oppholdet, og foreldre informeres hele tiden hvordan Rufs arbeider for å nå den primære oppgaven.

Beskriv hvordan institusjonen utvikler og evaluerer sitt metodiske arbeid

Dette arbeidet foregår på flere ulike nivåer. Ledergruppen oppdaterer seg hele tiden på nye retninger og metoder innenfor barnevernsarbeid. Rufs har de siste fem år utviklet seg mye og har i forkant av dette evaluert vårt metodiske arbeid. Særkontaktteamene evaluerer og utvikler det metodiske arbeidet på hver enkelt ungdom. Vi utarbeider perioderapporter hver annen måned som evaluerer det metodiske arbeidet på hver enkelt beboer.

Beskriv hvordan institusjonen forebygger konflikter, konfliktsituasjoner og bruk av tvang Konfliktforebyggende arbeid

Personalet må ha kunnskap og kompetanse i forhold til hvordan sette grenser på en måte som ikke utløser aggresjon eller sinne. Det å ha en traumebevisst forståelsesramme bidrar til å forebygge konfliktsituasjoner. RUFS har mye erfaring med utfordrende utagerende ungdom, og har en personalgruppe som har mye kunnskap og kompetanse om tema.

Jo tidligere en inngripen kommer, desto større er sjansen for å unngå vold og snu utviklingen i konstruktiv retning!

Kunnskap og kommunikasjon: God kommunikasjon handler om å føle seg møtt av en annen person. God kommunikasjonen bidrar til å skape tillitt, åpenhet og utvikling i en relasjon. Begrepet relasjon er sentralt i møtet med ungdom som er voldelig og utagerende når det gjelder forståelse av voldsatferden. Det er ikke mulig å tenke på menneskelig atferd uten å relatere den til relasjoner (Bengtson et al., 2008). En konsekvens i arbeidet med ungdom i barnevernsinstitusjoner er at de ansatte må ta ansvar for dem. Miljøterapeutene må tilby dem relasjoner som representerer troverdighet, kontinuitet og stabilitet over tid. Miljøterapeuten må bygge en relasjon hvor de forstår hvordan disse ungdommene har det (Larsen, 2008). Også utagering handler om relasjon. I ubehagelige situasjoner som under en potensiell utageringssituasjon kan man ikke som miljøterapeut forlate situasjonen, men stå i det. Alt som skjer med oss selv og de andre involverte, både verbalt og hva man viser med kroppsspråket har betydning for samspillet. Man tolker hverandre hele veien avhengig av hva en oppfatter og hva den andre gjør. Hver fase og hvert øyeblikk i en potensiell utageringssituasjon er viktig for hvordan situasjonen forstås og utvikles. Hvordan man forstår situasjonen kan påvirke det som faktisk skjer (Elvegård, 2009).

Måten man møter mennesker på er avgjørende for hvordan samarbeidet blir. Opplever man 20

likegyldighet, skepsis eller forhåndsdømming kan man føle seg uønsket og at man ikke får den hjelpen man trenger (Garsjø, 2008). Det er viktig at miljøterapeuten er bevisst sin maktrolle i forhold til klienten i det konfliktforebyggende arbeidet. I forhold mellom ansatte og beboere i barneverninstitusjoner er makt og avmakt to sentrale begreper. Makt er å få andre til å gjøre det en selv vil. Makt er å ha noe andre ønsker eller trenger. Ansatte i barneverninstitusjoner har makt i forhold til å bestemme dagsrytmer, begrensinger i beboerens frihet og muligheter til å styre eller hindre ønsker som beboer har (Garsjø, 2008). Maktaspektet er til stede i enhver relasjon mellom miljøterapeut og beboer. Det er en ubalanse i bytteforholdet som gir personalet makt og som kan resultere i avmakt hos beboerne. Avmakt vil si at man mangler ressursene og midlene til å realisere sine interesser. Man ser ingen muligheter til å endre sin situasjon til det bedre. En følelse av avmakt vil også være en årsak til at ungdom blir utagerende og voldelige. Derfor er det viktig å være bevisst den makten man har som miljøterapeut i en institusjon kan brukes til, og hvem den skal tjene (Garsjø, 2008). De fleste ungdommer som er voldelige og utagerende har traumatiske opplevelser fra barndommen. Dette er ungdom som kan ha vært vitne til vold av personer som står de nær eller blitt utsatt for vold og omsorgssvikt og/eller har foreldre med psykiske lidelser. Ved å se livene til ungdom som er voldelig og utagerende i en utviklingspsykologisk sammenheng, blir det tydelig at dette er ungdom som har levd et liv preget av store belastninger. Dette er ungdom som i stor grad har blitt utsatt for makt og kontroll fra sine omsorgspersoner. Andre risikofaktorer for å utvikle utagerende og voldelig atferd kan være temperament, lav intelligens, sosiale vansker, være sensasjonssøkende eller ha diagnosen ADHD (Bengtson et al., 2008, Kvello, 2009). Her kan man også benytte seg av konseptualiseringsskjema, ABC og den kognitive diamanten for å forstå hvordan atferden oppstår samt få verktøy til å endre.

”En som opplever mestring ved bruk av vold, kan gripe til det igjen, ikke nødvendigvis fordi det fungerer så godt, men fordi det er noe personen får til”

(hentet i Dale, 2010:12).

Forebygging:

Arbeidstilsynet har kommet med ulike veiledere som handler om konfliktforebygging på arbeidsplassen. De hevder det er viktig at de ansatte får opplæring og veiledning i konflikthåndtering i arbeidssituasjoner hvor det er fare for å bli utsatt for trusler og vold. Det er et faktum at kunnskap gir trygghet, og at vi takler situasjoner bedre når vi vet hva vi skal gjøre. Videre er det viktig å lære seg å se faresignalene i en konflikt tidlig slik at den kan roes ned (Arbeidstilsynet, 2009). RUFS ansatte får opplæring i regi av VERGE AS. RUFS har en ressursperson som er ansvarlig for trening av personalgruppen. Konfliktdempende kommunikasjon I truende situasjoner er det viktig at miljøterapeuten forsøker å forstå og respektere brukerens budskap. Gjennom konfliktdempende kommunikasjon kan man bidra til å imøtekomme brukerens behov til tross for at brukeren er aggressiv eller angstfull. I Arbeidstilsynet (2009) sin veileder ”Vold og trusler på arbeidsplassen” kommer de med ulike alternativ som kan dempe en konflikt gjennom kommunikasjon. Blant annet er det viktig å ha en rolig stemmeføring og lytte til brukeren. Videre er det viktig å snakke konkret, bruke jeg-setninger 21

og fokusere på nåtid og fremtid. Viktig er det også å fokusere på å gå på sak og ikke person. Språk som derimot kan øke konflikten er når man anvender du-setninger, roper, snakker abstrakt, avbryter brukeren, fokuserer på fortiden, går på person, ikke sak og setter krav samt gir kommandoer. Tilrettelegging og medbestemmelse I konfliktforebyggende arbeid er det viktig at miljøterapeuten ser sammenhengen mellom arbeidsmetodene og brukerens reaksjoner. Et godt faglig personale er derfor sentralt i voldsforebygging. Det innebærer at man som miljøterapeut både har innsikt i seg selv, i personalgruppen og i brukerne. Man må forsøke å forstå hvordan brukeren bearbeider inntrykkene de får i situasjoner hvor de reagerer med en voldelig atferd, og dermed forsøke å forstå bakgrunnen for at de handler som de gjør. En fordel og et viktig element i det konfliktforebyggende arbeidet er at man tilpasser arbeidsmetodene etter den enkeltes behov og ut i fra hvilken kjennskap man har til brukerens bakgrunnshistorie. Ofte kan det være nødvendig å prøve ut forskjellige pedagogiske metoder på ulike brukere. For noen vil for eksempel det å gi konsekvenser for uønsket atferd fungere ved at den voldelige atferden hos brukeren minker. For andre igjen vil denne fremgangsmåten ikke fungere. Et viktig element vil uansett være at brukeren har en følelse av kontroll på eget liv og får være med å bestemme og tilrettelegge sin egen hverdag (Socialt Udviklingscenter SUS, 1999/2001)

Beskriv hvordan institusjonen sikrer barnas medvirkning i utvikling og evaluering av det metodiske arbeidet

Handlingsplan og miniplan ivaretar det metodiske arbeidet. Barna og de unge har en aktiv deltagelse i forbindelse med utvikling og evaluering av disse. Personalet går gjennom handlingsplan med barna også. Barna og de unge evaluerer miniplanen sine ved hjelp av  ,  eller skaleringer ut ifra modenhetsnivå

Beskriv hvordan institusjonen arbeider med barn med annen etnisk bakgrunn

Kulturforståelse og respekt er to nøkkelord. Dette gjenspeiles fra vårt menneskesyn. Rufs er opptatt av å gi de unge mulighet til å praktisere religion og kultur på Rufs. Flere av beboerne har andre matvaner, og da tas dette hensyn til. Rufs har et bredt nettverk i Hedmark og har også ansettes tolk i kortere perioder for å være med i miljøet slik at kommunikasjonen skal gå lettere. 22

Beskriv hvordan institusjonen anvender tiltaksplan og omsorgsplan i arbeidet med handlingsplan

Omsorgsplan og tiltaksplan er utgangspunkt for og danner grunnlaget for utarbeiding av handlingsplan. Rufs erfarer som nevnt flere steder at disse planene er brede og lite konkrete, dette gjør arbeidet med de mer utfordrende. Vi har derfor i tillegg tatt i bruk miniplaner som sikrer brukermedvirkning og større deltagelse på utarbeiding av mål.

Beskriv særkontakt arbeidet

Hver beboer har en primærkontakt og to sekundærkontakter. Disse tre er beboerens særkontaktteam. De samarbeider om tilrettelegging av det metodiske arbeidet rundt beboeren og sikrer at oppholdet blir holdt innenfor planlagt oppholdstid. Rufs har tre timer lang overlapp to ganger i uken. Særkontaktteamet kommuniserer og samarbeider her og pr mail.

2.3.4.

Inntak, kartlegging, utredning og utskriving

En beskrivelse av forløp fra henvendelse/ inntak til utskriving og ulike verktøy og metoder som benyttes under de ulike fasene 23

Hentet fra undervisning Per Jostein Martre og Robert Jensen, KMT

Henvendelse og inntak de første tre uker av plassering: Fokus: Trygghet, omsorg og stabilisering

Før inntak, mål: skape trygghet, en begynnende relasjon og forutsigbarhet Det er en grunnholdning ved Rena ungdoms og Familiesenter at ungdommene skal behandles individuelt og ha innflytelse på eget liv og hverdagene på RUFS. Dette er en holdning som vi ønsker å formidle til ungdommene allerede før innflytting ved at det etableres et forvern. I dette forvernet får ungdommene informasjon fra ansatte, gjennom at ansatte ved institusjonen besøker ungdommen før innflytting. Ungdommen får også tilbud om å besøke RUFS før innflytting. Ved plassering får barnet / ungommen informasjon om husregler, grunnstruktur, personal og hvem som bor der de skal bo. Vi ønsker også å avklare lengde på oppholdet og hva som skjer videre. RUFS bruker tolk hvis barnet ikke snakker norsk. Det er ønskelig med en tolk tilstede, men hvis dette ikker mulig benyttes telefontolk. I en forvernsfase sikres også overføring til ny skole. 24

Det er svært sjelden Rufs får planlagte plasseringer hvor forvern er mulig. Rufs sitt forvern består av informasjon til familie og beboer og tett samarbeid med plasseringskommune, beboeren og familien. Primærkontakt og eventuelle sekundærkontkater drar på besøk eller organiserer besøk på Rufs. Inntaksfasen de første tre uker : Mål : skape trygghet, forutsigbarhet og holde barnet/ den unge innenfor toleransevinduet sitt. Barnet / den unge skal bli kjent med Rufs og omvendt. På inntaksmøtet får Beboeren får tildelt primærkontakt og to sekundærkontakter. Dette utgjør ungdommens særkontaktteam. Særkontaktteamet har ansvaret for ungdommens forandring og utvikling. Videre får ungdommen informasjon om Rufs, husregler og grunnstruktur. Rufs har egne rutiner for dette. Beboeren får også blant annet informasjon om hva som skjer ved rømning etc. Å plasseres på institusjon kan oppleves som en krise. Personalet skal derfor behandle barn og ungdom som kommer til RUFS som om de er i en krise uavhengig om det er en planlagt - eller akuttplassering. Krise og akuttmetodikken ved RUFS er fundert på de faglige prinsippene i Per Nygrens fagmodell for krise og omsorgsarbeid i institusjon og traumesensitivt barnevern. I tråd med en sentral antagelse i Per Nygrens modell erfarer vi at mye av det som iverksettes av krisearbeid i de første ukene av ungdommens opphold på institusjonen, er noe som senere kommer til nytte i institusjonens omsorgsarbeid, og ved en eventuell plassering i fosterhjem eller annet tiltak. Ungdom opplever en plassering ved RUFS på ulike måter, men for de fleste vil den første tiden ved institusjonen være krisepreget i større eller mindre grad, selv om plasseringen har vært planlagt. Det tar tid for ungdommen å orientere seg i et ukjent sosialt system, med ukjente aktører, og det vil variere hvor lang tid den enkelte ungdom bruker på å oppnå trygghet ved institusjonen. Det er av stor betydning for ungdommens muligheter til å bearbeide de følelsesmessige reaksjonene som oppstår i tiden etter plasseringen, at institusjonen har gode rutiner for hvordan de skal møte ungdommene i de ulike fasene de går igjennom i de første dagene og ukene etter inntak. Nygrens modell for krisearbeid ved akutte situasjoner i institusjoner er i utgangspunktet utviklet og utprøvd ved akutte plasseringer av barn og ungdom, men Nygren understreker at modellen også bør kunne brukes ved

planlagt plasseringer

. Ved slike plasseringer har man anledning til på en mye bedre måte å gjøre en del av arbeid på forhånd, slik at ungdommen får bedre mulighet til å bearbeide sin separasjonskrise og være mindre preget av stress. Vi starter det strategiske krisearbeidet med en gang ungdommen er plassert, og at vi deler det strategiske krisearbeidet inn i tre faser. Første fase beskrives her. Fase 1: Ivaretakelse i akuttsituasjonen Målet i denne fasen er å sikre et faglig godt tilrettelagt inntak med iverksetting av tiltak for å hjelpe ungdommen til å bearbeide de første reaksjonene etter separasjonen. 25

Metodikken i denne fasen handler om hvordan selve inntaks situasjonen forberedes og gjennomføres. De viktigste momentene i denne fasen er:    Forberedelse til inntak Inntakssamtalen og presentasjon av institusjonen Etterarbeid etter inntakssamtalen Første konseptualisering av eksisterende data (de første tre ukene): I denne fasen begynner vi å danne oss en forståelse av ungdommen og vi fortsetter krisearbeid fase 2. Vi benytter oss av de data fra vedtak og tiltaksplan og danner oss en første konseptualisering ved å bruke konseptualiseringsmodellen i KAT. Ansvarlig er primærkontakt. Videre opprettholdes naturlig nok krisebearbeiding. Fase 2: Førstehjelp i krisebearbeiding Målet i denne fasen er sikre en aktiv og kvalifisert hjelp til ungdommens forsøk på å bearbeide separasjonskrisen på grunnlag av utviklings- og kriseteori, samt tilgjengelige 26

opplysninger om ungdommen. Denne fasen vil vanligvis inkludere de første par ukene etter plassering/inntak ved institusjonen, og innebærer et målstyrt og systematisk krisearbeid, blant annet gjennom opprettelse av en krisebearbeidingsplan senest dagen etter inntak. Grunnlaget for det terapeutiske arbeidet i denne fasen blir hovedsakelig generell kunnskap om traumesensitivt barnevern, noe som allerede er etablert gjennom systematisk opplæring om dette emnet blant våre ansatte. Det målstyrte krisearbeidet integreres som en del av den generelle utviklingsomsorgen som utøves i det løpende miljøarbeidet, og innebærer:   Opprettelse av krisebearbeidingsplan som grunnlag for arbeidet Valg av en hel rekke standardeksempler hva angår mål, strategier og tiltak i denne fasen av krisearbeidet, som i all hovedsak handler om ungdommens relasjoner til tidligere omsorgsgivere og bearbeiding av vanskelige følelser knyttet til institusjonsplasseringen.

Livsløpskartlegging:

RUFS benytter seg her av standariserte karleggingsverktøy som SDQ, Globalt intervju, hjelpeverktøy og anamnese intervju for å kartlegge ungdommen. Globalt intervju kartlegger struktur (rutiner, regler), personlig hygiene, familieforhold, rusmidler, økonomi, aktiviteter, selvvurdering, egne utfordringer, venner og annet. Anamnese har som formål å kartlegge funkjsonsnivå, ferdigheter, oppfatninger, mestring, hjelpebehov, barriærer, muligheter og kompetanse. Ungdommen skal inkluderes i dette, og presenteres for resultatet som kan se slik ut: SDQ står for strength and difficulties questionnaire. STQ fåes på flere språk, og egner seg blant annet for mennesker med lavere kognitive ferdigheter. Det passer for barn fra 4 til 16 år, og har best predikasjon når det brukes informasjon fra flere informanter (selvvurdering, foreldre og skole). Det tar for seg hyperaktivitet, emosjonelle problemer, atferdsproblemer, problemer med venner og prososial atferd. Hjelpeverktøy hjelper oss å kartlegge triggere. I traumebevisst omsorg og KMT er triggere viktig for å hjelpe beborne til endring og utvikling. Det er viktig at det traumatiserte barnet utvikler en forståelse for at traumene tilhører fortiden, og at det er nødvendig å forstå sammenhengen mellom følelesesmessige reaksjoner og vonde følelser eller minner som setter reaksjonene i gang. Dette er triggere. Disse trenger beboerne hjelp til å identifsere. Hjelpeverktøy sammen med A-B-C (KMT) er verktøy som gjør dette arbeidet mer forstålig for beboeren. De utvikler en forståelse for egen atferd og egne reaksjoner. 27

Det er viktig å skille mellom hva slags kartleggingsverktøy som er nødvendig ved en akuttplassering hvor målet er overføring til annet varig tiltak, og verktøy som er hensiktsmessige å bruke på planlagte varige plasseringer ved Rufs. Rufs har uansett som mål å gjøre institusjonsoppholdet kortest mulig. Dette betyr at enkelte kartleggingsverktøy kan være hensiktsmessig også ved plasseringer etter paragrafene 4-12 og 4.4-5 ledd. Det kommer også an på hvor mye kartlegging som har blitt gjort av andre instanser før beboeren kommer til RUFS. Enkelte verktøy kan også bidra til at barna blir stilt de riktige spørsmålene og blir ivaretatt på en bedre måte. Det blir opp til særkontaktteamet å velge hva slags verktøy som kan bidra til en forandring til barnets beste. Analyse og konseptualisering etter tre til seks uker Denne fasen av det miljøterapeutiske arbeidet innebærer å analysere og danne nytt konseptualiseringsskjema ut i fra de data vi nå har. Konseptualisering er en prosess hvor personalet jobber sammen med barnet / ungdommen for først og beskrive, og for deretter å forklare de problemer en klient presenterer. Dette skal danne grunnalg sammen med tiltaksplan / omsorgsplan fra barneverntjenesten til å utarbeide en handlingsplan

Videre jobbes det med fase tre i hjelp til krisebearbeiding

Målet i denne fasen er å sikre videre kvalifisert hjelp til den enkelte ungdoms krisebearbeiding med utgangspunkt i kriseteori, og kjennskap til ungdommens tilknytning til tidligere omsorgspersoner. Som grunnlag for arbeidet i denne fasen, som en videreføring av de to til tre første ukers krisearbeid, utarbeides en spesiell plan for hjelp til den enkelte ungdoms krisebearbeiding. Denne planen er en del av institusjonens handlingsplan, og er tilpasset den enkelte ungdoms relasjonshistorie og bakgrunn. På grunnlag av observasjoner av ungdommen skal personalet nå ha en formening om hvordan han/hun takler plasseringen ved RUFS: er ungdommen i en protestfase, er det startet en sorgprosess?

Arbeidet i fase 3 organiseres primært via:   utforming av handlingsplan for den enkelte ungdom Oppsummering og omsorgsmøte som grunnlag for videreføring av handlingsplan Utformingen av handlingsplanen for den enkelte ungdom i fase 3 er blant annet basert på miljøpersonalets oppfatning av hva slags type tilknytning (fast, løs, ambivalent) som foreligger mellom ungdommen og dennes nærmeste omsorgspersoner. RUFS har i forbindelse med implementeringen av Nygrens modell lagt vekt på skolering av personalet i

tilknytningsteori og traumesensitivt barnevern

, for å legge til rette for godt faglig arbeid i denne fase 3. Gode planer som beskriver ungdommens forhistorie, hovedmål og delmål for tiltaket, behov og metoder for å nå målene samt hva som skal være på plass når ungdommen er klar for videre tiltak utenfor institusjon er vesentlig for å jobbe godt å riktig med den primære oppgaven. RUFS ønsker bedre tiltaksplaner fra barneverntjenesten hvor mål og delmål er mer konkret slik at tiltakene er mer målbare. RUFS evaluerer handlingsplaner (perioderapporter) hver annen måned slik at samarbeidsinstanser, ungdommen og RUFS ser hvorvidt det er måloppnåelse, analyserer nye problemområder samt hvorvidt det er nødvendig med endring av metode, mål og kanskje tiltak. RUFS har interne fagmøter hvor handlingsplan er tema. RUFS bruker “den systematiske arbeidsmodellen” for å evaluere hvert enkelt delmål.

Handlingsplanen baserer seg på:

Tiltaksplan og mål for oppholdet 28

Generelle observasjoner Spesifikk observasjoner Eventulle Kartlegginger (SDQ og AI og GI)

Handlingsplanen inneholder

Hovedmål som er langsiktige mål og delmål, for de kortsiktige mål for å nå hovedmålet. Virkemidler, metode og ansvarlig for å utføre de ulike aktivitetene/ for å nå målene Generelle tiltak under oppholdet Spesielle tiltak under oppholdet Evaluering av måoppnåelse Handlingsplanen skal sikre Ungdommens og familiens deltagelse Brukermedvirkning Målretter, likt og systematisk arbeid God observasjon og kartlegging Riktig metodebruk Resursutviklende arbeid / progresjon Vurdering og oppsummering til hjelp for videre tiltak Evaluering For å sikre at ungdommen eier sine mål samt at målene er SMART mål skal RUFS i denne fasen også utarbeide en kort og enkel plan for ungdommen, en miniplan som evalueres etter 10 dager sammen med primærkontakt. En tilaksplan og handlingsplan innebærer ofte mange delmål og metoder. Ungdommen eier sjelden slike planer. Som vedlegg til handlingsplanen legges det derfor med en svært kortfattet handlingsplan som er forstålig for ungdommen.Primærkontakt har ansvar for etablering av disse planene. I denne fasen er det fremdeles fokus på omsorg, trygghet og stabilisering. Relasjonelle tiltak setter også inn. Tilstandsspesifikk kartlegging etter to måneder Underveis i oppholdet benytter RUFS seg av kartleggingsverktøyene CPSS, KATE og BYI. CPSS og KATE kartlegger traumeerfaringer og BYI kartlegger selvbilde, angst, norm og regelbrytende atferd, depresjon og sinne. Dette er ikke alltid nødvendig. Særkontaktteamet og ledelsen vurderer behovet sammen med eventuelt fagteam og barneverntjenesten. Underveis i oppholdet vil også personalet se hvordan barnet / ungdommen forholder seg til relasjoner, strukturer, aktiviteter osv. Dette danner grunnlaget for ny ananlyse og rekonseptualiering. Korrigering av handlingsplan, rapport etter to måneder Trygghet Relasjon Affektregulering og begynnende utvidelse av toleransevinduet. 29

Her taes det er vurdering hvorvidt barnet eller den unge opplever trygghet, omsorg og har mindre stress. Da settes det i verk reguleringstiltak (eks. samregulering, finne triggere) ) som beskrives i en handlingsplan. To måneder etter utarbeidet handlingsplan utformes en perioderapport med evaluering av mål fra handlignsplan og med data fra diverse kartleggingsverktøy. I rapporten kommer det frem hva det har blitt lagt vekt på, hva som er under måloppnåelse og eventuell revidering av handlingsplan. Her kan det også komme frem hvorvidt barnet/ungdommen profitterer på institusjonsoppholdet så langt eller om en korrigering av metodikk og tilnærminger må til. Er barnet klar for bearbeding, eller trenger barnet/den unge mer trygghet og stabilisering. Særkontaktteamet drøfter dette. I perioderapporten beskrives og drøftes det hvor lang man er kommet i arbeidet med den unges foranding og utvikling. Når personalet har kartlagt barnet kan RUFS videre si noe om hvordan det bør legges til rette for at barnet / ungdommen kan jobbe med sin forandring og utvikling, og hvorvidt det er hensiktsmessig med en tilbakeføring til hjemmet eller etablering av et annet tiltak som f.eks fosterhjem eller hybeltrening. Hvis det er avgjort at ungdommen skal bo på insitutsjon jobbes det mot hybeltiltak utenfor insittusjonen. Rufs redegjør også for jegets fungering på 9 områder (personlighetsmessig integrasjon, se «verktøykassen»). Denne kartleggingen sammen med SDQ, GI, AI og eventuell KATE, CPSS og BYI gir personalet er helhetlig forståelse som igjen fører til større mulighet for å lykkes med miljøterapien. Den omsluttende miljøterapeutiske rammen: Den omsluttende miljøterapeutiske rammer er som vist på figuren på side 27 metoder og verktøy som benyttes samtidig som det jobbes med inntak, kartlegging og utarbeiding av planer. Den miljøterapeutiske rammen har ulikt fokus i de ulike fasene. Eksempel på jobbing med gutt 14 år: Til å begynne med var gutten i en krise, og Rufs jobbet med krisebearbeiding i en lengre periode. Målet var å holde gutten innenfor toleransevinduet sitt, og redusere aktivering i den nedre delen av hjernen, slik at aktiveringen i stressresponsystemet reduseres. Kognitiv miljøterapi, som Rufs har god kompetanse på, vil mislykkes hvis de nedre hjerneområdene er underutviklet, skadet eller forstyrret. Før erkjennelsen, forståelsen og refleksjonen kan begynne må dette repareres. Vårt hovedfokus er derfor å først bygge trygghet og styrke i de basale områdene i hjernen. Videre ble det jobbet med å utvide toleransevinduet hans, samt finne triggere for negativ atferd og videre jobbe psykoedukativt (veiledning, tilrettelegging og refleksjon). med å hjelpe gutten selv til å forstå hvorfor han reagerer som han gjør (reguleringstiltak) . Dette har blitt gjort ved hjelp av den kognitive diamanten. For å forsøke å nå delmålene under har Rufs hatt fokus på aktivitet, relasjoner verktøy og metoder som fremmer trygghet, relasjoner og affektregulering (relasjonelle tiltak). Personalet har hatt en forståelse for hvordan atferd, tanker og følelser har en sammenheng, samt et fokus på den tredelte hjernen og hvordan traumeerfaringer påvirker hans fungering. Fokus under hele oppholdet er en endring i levereregler og de grunnleggende antagelser han har om seg selv; uelsket og udugelig (bearbeiding og meningsdannelse). Disse antagelsene er bakgrunn for alle hans handlinger, tanker, følelser, strategier og triggere. 30

Utskriving:

Ved inntak skal ogås utskriving drøftes slik at det allerede da foreligger en plan for ønsket tiltak ved utskriving og hvordan beboerens skal nå dette ved hjelp av den miljøterapeutsike rammen ved Rufs. Rufs utarbeider også en redegjørelse for beboerens fungering på 9 områder ved jegets funksjon som har stor innvirkning på hvorvidt beboeren betegnes som integrert eller ikke. Redegjørelsen vil ta utgangspunkt i utvikling fra inntak til utskriving. Dette går på personlighetsmessig integrasjon. Uintegrerte personligheter trenger plass på institusjon, målet med et opphold på institusjon er å gjøre barnet mer integrert slik at det kan dra nytte av et annen tilbud som kan være hybeltiltak, fosterhjem etc.

Samarbeid med inntaksenhet og plasseringskommune

Rufs samarbeider med tett med kommunen og inntaksenhet utover oppholdet. Rufs er opptatt av konkrete og tydlige omsorgsplaner/tiltaksplaner slik at bestillingen fra kommunen er tydelig. Rufs ønsker evalueringsmøter med de ulike fagteam vi samarbeider med.

2.3.5.

Oppfølging av skole og opplæring

Ved inntak av ny beboer tar ledelsen kontakt med skolen for å informere om plasseringen. Det er ønskelig at skolegangen kommer på plass så raskt som mulig. Rufs har hjemmeskole til dette skjer. Det tar som regel en til to uker før skoleplassen er i orden. Dette er svært varierende og kommer an på hvorvidt ungdommen trenger et skreddersydd tilbud eller kan gå i vanlig klasse.. Hvis ungdommen ikke kan delta på skolen, tilbyr Rufs lokaler til hjemmeundervisning. Vi legger til rette for hver enkelt ungdom som bor på Rufs for at de skal lykkes i deres opplæringstilbud. Dette gjøres ved: Å sikre tilfredsstillende overføringer mellom skolene. Å kontakte kontaktlærer eventuelt andre ( informasjonsflyt). Etablere arbeidsgruppe rundt hver enkelt elev. Denne består av primærkontakt, kontaktlærer og elev. Andre trekkes innved behov, for eksempel sosiallærer, PPT, foreldre/foresatt etc. Ved å etablere kontakt mellom primærkontakt fra RUFS og fast kontaktperson på arbeidsstedet hvor ungdommen har praksis. Faste samarbeidsmøter hvor ungdommen også deltar. Det etableres individuelle støttetiltak for hver enkelt ungdom ved behov, f. eks hjelpe til lekser , transport etc

2.3.6.

Familie og nettverksarbeid

Familier oppfordres til å komme på besøk for å delta på mange av våre aktiviteter. Vi har en leilighet som kan disponeres av familie som er på besøk. Det mest vanlige er at ungdommene reiser hjem i ferier og ved høgtider, det er avtalte hjemreiser slik at det vanligvis er god 31

kontakt mellom ungdom/RUFS og hjem. Primærkontakt har fast telefon kontakt med foreldre/foresatte, minimum en dag pr uke. Barnevernetjenestens utredningsrapport eller konklusjoner fra kartleggingstiltaket i regi av RUFS, vil være retningsgivende for de utviklingsoppgaver og områder som prioriteres i de nærmiljøbaserte og nettverksorienterte tiltakene. Dersom det foreligger en ekstern utredning fra barnevernetjenesten eller andre sakkyndige før inntaket, ønsker vi en kortere kartleggingsperiode/forvernsperiode hvor vi i samarbeid med alle involverte parter planlegger det enkelte tiltak. RUFS kartlegging under livsløpskartlegging og tilstandsspesifikk kommer inn under her. Arbeidet blir tilrettelagt individuelt på bakgrunn av den enkelte ungdoms og families behov. For hver ungdom og familie utarbeides det en skriftlig arbeidsplan med hovedmål, delmål, ansvarsforhold og evalueringsprosedyrer. Alle involverte parter oppfordres til å arbeide med egen livssituasjon i et langsiktig perspektiv, og til å mestre hverdagen også utenfor den strukturen som RUFS kan tilby. I enkelte av de disse tiltakene vil styrking av forelderkompetanse stå sentralt – noe som kan inkludere vektlegging av følgende: Bedret planlegging og struktur i dagliglivet (grunnstruktur) Mestring av praktiske omsorgsoppgaver Omsorg for og oppfølging av ungdommene Sosial trening med aktiviteter i og utenfor RUFS Arbeid vis a vis familienettverk/øvrig sosialt nettverk RUFS ønsker å mobilisere familie/nettverket til en felles innsats for å hjelpe ungdommen ut av en vanskelig livssituasjon. For å kunne hjelpe ungdommen, er det ofte nødvending å etablere kontakt med de personer som har nære relasjoner til ungdommen. Dette kan også være venner og venners foreldre, lærere osv. Målet er at de skal få innsyn og delta i ungdommens endringsarbeid. Vi vil også henvise involverte til andre instanser når dette er hensiktsmessig. Problemområder som vi ofte må ta fatt i er samspill, kommunikasjon, isolasjon, rus og psykiske problemer. For oss er det svært viktig å avdekke hvordan de ulike nettverksrelasjonene opprettholder eller skaper uheldige symptomer hos ungdommen. Etter en slik kartlegging skal vi blant annet forsøke å utvikle ulike former for problemløsning innenfor deres eget nettverk. Det er viktig for RUFS å identifisere opprettholdene faktorerer (konseptualiseringsskjema). Familien og eller andre i ungdommens nettverk bli trukket med i en "prosess" på RUFS. Familien/nettverk deltar på flere samtaler både individuelt og i gruppe. De skal også delta ved ulike aktiviteter som friluftsgruppa arrangerer, for eksempel fjellturer, overnattingsturer etc. Familiene vil også, hvor dette er hensiktsmessig, få tilbud om å bo ved senteret etter behov. Familien får egen primærkontakt som de skal forholde seg til. Denne måten å organisere arbeidet på gir et godt innsyn i familien og ungdommens livsutvikling. 32

3. Materielle krav

RUFS eier lokalene som inneholder institusjonen i Granlia, men leier treningsenhetene i Parkgata i es i Ålesund sentrum. Vi ønsker å utvikle en boligmassen slik at vi i best mulig kan tilrettelegge gode og individuelle løsninger for hver enkelt beboer.

Prosedyre for vedlikehold og hygienisk standard

Ansatte / vaktlag har sine områder for ettersyn og vedlikehold. Det skrives avviksskjema på behov for utbedringer. Større utbedringer legges ut til private vaktmester tjenester / håndverkere. Ansatte har sammen med beboere ansvar for daglig hygiene. Det er utarbeidet egne rutiner for gjennomføring og kontroll. Før hver overlapping gjennomføres det i tillegg en grundig gulvvask og vask av alle bordoverflater. Det gjennomføres en til årlige gjennomganger av alle huset, hvor det etter gjennomgangen utarbeides en vedlikeholdsplan. Det finnes ingen spesialløsninger. 34

4. Institusjonens lokalisering

4.1. Generelle beskrivelser

Institusjonen ligger i Granlia 4 i Ålesund kommune. Dette er en enebolig lokalisert i et boligfelt ved Spjelkavik ca 20 minutters kjøring fra Ålesund sentrum. Området har nær tilgang til skole, arbeid, butikker, kollektivtilbud, fritidstilbud og andre offentlige tilbud. Beskrivelse av skole- og opplæringstilbudenes lokalisering Barne- og ungdomsskole: Institusjonen ligger ca 2 km fra barne- og ungdomsskolen i Spjelkavik. Det er tilrettelagt med trygg gangvei hele veien til skolene. Det etableres skyssordning når det er behov for det. Spjelkavik videregående skole ligger i umiddelbar nærhet til barne- og ungdomsskolen i 2 km gangavstand fra Granlia. Denne skolen er også godkjent som IB-skole (International Baccalaueate Word School) som er et toårig universitetsforberedende opplæringstilbud, et anerkjent internasjonalt skoletilbud som opererer i over 100 land. Her er det tilrettelagt for engelskspråklig undervisning i tillegg til vanlig almennfaglig utdanning. Skolen har utdanningsprogram for studiespesialisering og har et bredt tilbud innen språk, samfunnsfag og økonomi, realfag og internasjonalisering. Skolen legger store vekt på å gi elevene undervisning med god faglig kompetanse.

Borgund videregående skole ligger også i Spjelkavik bydel ca 3 km fra institusjonen. Dette er en yrkesfaglig skole med utdanningstilbud innenfor bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse og oppvekstfag, restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon samt VG3 og VG4 påbygning. Ettersom institusjonen i Granlia er relativt nyoppstartet, er det ikke etablert like tette samarbeid og avtaler med nærliggende skole- og opplæringstilbud enda. Flere av de ansatte har lokal tilhørighet til stedet og gir oss derfor et bedre utgangspunkt til å kunne oppnå de samme gode resultatene som på Rena. Det har siden oppstarten blitt igangsatt flere samarbeider med skoler og alternative sysselsettingstilbud mot å sikre et godt opplæringstilbud til ungdommer tilknyttet avdelingen. Beskrivelse av hvilke arbeidsmuligheter som finnes for ungdom som er plassert og som ikke mottar skole og opplæringstilbud etter opplæringsloven For ungdommer som ikke har et skoletilbud - tilrettelegger vi for hjemmeundervisning inntil et ordinært skoletilbud er fastlagt. Dette er mest vanlig for ungdommer som er akuttplassert og som venter på en endelig avklaring på sin omsorgssituasjon. RUFS tilbyr her ulike arbeidstilbud både internt på institusjonen og eksternt i andre nærliggende tiltak. RUFS vil etablere tett kontakt med private og offentlige bedrifter/organisasjoner i lokalmiljøet for ungdommer som har behov for et alternativ til skole- og opplæringstilbud. RUFS har lang og god erfaring med slike samarbeidsrelasjoner fra Rena. Det blir da etablert faste rutiner som har til hensikt å kvlitetssikre tilbudene. I noen tilfeller vil dette gjennomføres i samarbeid med oppfølgingstjenesten og/eller NAV.

Beskrivelse av aktivitets- og fritidstilbudenes lokalisering RUFS benytter «

aktiviteter som metode

» i miljøterapien. På denne måten vil fritidsarenaene være noe mer en bare «fritid» Et viktig moment i vår metodisk tilnærming har vært å integrere 36

oss med de lokale ressursene. Derfor er det et stort fokus å få våre ungdommer inn i lokale fritids- og aktivitetstilbud. Vi benytter oss hyppig av de unike friluftsmulighetene som finnes i nærområdet. Spjelkavik og Ålesund er omgitt av fjelltopper med praktiske turstier samt hav og sjø som kan by på båtturer, fiske, bading og lignende. RUFS innehar mye fritidsmateriell som gir mulighet for å benytte seg av de mange uteaktivitene i nærområdet. RUFS gjennomfører også dykkerkurs sammen med ungdommer i tiltak. Vi knytter også ungdommene ved denne avdelingen til vårt motorsporttiltak (som nevnt i avd Hedmark og Oppland). Vi bruker da kompetent personell fra institusjonen på Rena til å gjennomføre aktiviteter for ungdommene i Møre og Romsdal, enten gjennom lokale motocrossklubber, eller på større turer til nasjonalt anerkjente baner. Ulikheten mellom Rena og Ålesund er store med tanke på at Granlia 4 ligger i en bykommune hvor det er mye større tilgang til organiserte aktivitetstilbud og offentlig tjenestetilbud. Spjelkavik/Moa har både kommunale og frivillige organisasjoner som tilbyr et bredt spekter av kultur- og fritidsaktiviteter. Det finnes blant annet en stor svømmehall, treningssenter og en idrettshall i nærheten av institusjonen som vil bli benyttet til fritidsaktiviteter for ungdommene. Det er ønskelig å knytte ungdommen til lokale idrettslag, om de selv er motivert for dette og er klar for tilknytting til nettverk utenfor institusjonen. På vinteren finnes det et alpinanlegg og skiløyper under 2 km fra institusjonens plassering. Beskrivelse av tilgangen til offentlig kommunikasjon Det er gode bussforbindelser i umiddelbar nærhet til institusjonen i Granlia. Det går lokalbusser hyppig forbi med busstopp under 1 minutts gange fra huset. Disse bruker 5 minutter inn til Moa, som er knutepunktet for all offentlig kommunikasjon i regionen. Her går det buss til sentrum, til flyplassen, til nærliggende byer og tettsteder samt langdistanseruter til hele Sør-Norge. RUFS har egen bil knyttet til institusjonen og benytter denne til transport av ungdom til hjemsted eller til knutepunkt for videre offentlig transport. Transport til Vigra Flyplass tar ca 40 minutter med buss eller 25 minutter med bil. Det finnes også offentlig transport med hurtigbåter fra Ålesund både nordover og sørover langs kysten. Ålesund er 20 minutt med buss unna. 37

5. Bemanning, ansattes kompetanse, opplæring og veiledning 5.1

Merkantile og faglige fellesfunksjoner ved institusjonen

Beskriv formal- og realkompetansen til leder og stedfortreder Enhetsleder: Formalkompetanse: Barnevernspedagog I gang med utdannelse innen organisasjon og ledelse. Realkompetanse: Erfaring innen offentlig barnevern og saksbehandling, 10 a r. Erfaring med tilsynssaker hos Fylkesmannen, 2 a r. Etablering og veiledning av fosterhjem, 9 a r. Jobbet i psykiatrien. Jobbet i forvaringsinstituttet, 4 a r. Erfaring som miljøterapeut i institusjon, 7 a r. Stedfortreder og avdelingsleder: Formalkompetanse: Barnevernspedagog Pa begynt master i familieterapi 15 studiepoeng innen organisasjon og ledelse. Pa begynt videreutdannelse i kognitiv miljøterapi. Ferdig høsten 2014. Kurs i veiledningsteori og metode gjennom FO. I gang med autorisasjon til a bli godkjent veileder etter FO sine kriterier. Realkompetanse: Jobbet som miljøarbeider under utdannelse i institusjonen og som miljøterapeut etter ferdig utdannelse, 5 a r. Noe erfaring fra mottaksavdelingen i barneverntjenesten og i barnevernvakt, 1 a r. Jobbet som miljøarbeider i offentlig akuttinstitusjon for ungdom, 1 a r. Erfaring innenfor ulike fritidsaktiviteter (Klatring, surfing, snowboard, dykking, ridning). Beskriv ansvars- og arbeidsfordelingen mellom leder og stedfortreder Stedfortreder/avdelingsleder har ansvar for generell veiledning av personal i forhold til den daglige jobbingen med beboere som bor i institusjonen. Stedfortreder/avdelingsleder er ansvarlig for utarbeidelse av turnus. Stedfortreder/avdelingsleder er ansvarlig for utarbeidelse av kompetanseplan og at denne blir gjennomført. Stedfortreder/avdelingsleder sammen med leder er ansvarlig for at medarbeidersamtaler blir gjennomført. Leder er ansvarlig for at institusjonen drives økonomisk og faglig forsvarlig. Leder er ansvarlig for at institusjonen følger de føringer, lover, forskrifter og reglement som er gjeldende. Beskriv formal- og realkompetansen til de merkantile fellesfunksjonene ved institusjonen, f.eks. kontorleder, sekretær mv. Merkantil Møre og Romsdal - Gjertrud Sjømæling: 38

Formalkompetanse: Bachelor Vernepleie, apotekteknikker, logistikk Realkompetanse: 28 a r som apotekteknikker, 2 a r som miljøarbeider i institusjon, jobbet med data og programutvikling for apotekdrift (IKT ansvarlig) Nestleder RUFS: Denne stillingen er overordnet administrativ fordelt likt mellom enheten i Møre og Romsdal og Hedmark og Oppland. Leder for merkantile fellesfunksjoner. Formalkompetanse: Bachelor i medier, informasjon og samfunnskontakt Realkompetanse: Jobbet i bedriften som nestleder avdeling RUFS Hedmark de siste 5 a rene. Befalsutdanning Å sstudium Ådministrasjon og ledelse 3 av 4 a r deltid bachelor i barnevernpedagogikk. Har 2 semester igjen. 8 a rs erfaring som miljøarbeider pa institusjonen. Vært med i utviklingen og er en del av ”The Dale Oen Experience”. Har vært lagfører i Heimevernets Innsatsstyrker HV-05 i 2 a r. Har vært leder for studentsamfunnet pa Rena i over 2 a r i tillegg til mange andre lederverv i studentdemokrati. Mye erfaring innenfor friluftsliv (ski, sykling, jakt, ekspedisjoner, toppturer). Økonor: Regnskapskontor som fører alt av bilag, lønn, regnskap og gir økonomisk ra dgivning.

Daglig Leder – Bedriftsledelse - Odd Årne Moen: Styrer hele virksomheten overordnet og høy merkantil involvering og styring. Formalkompetanse: Bachelor Sosionom Kurs i ledelse Realkompetanse: Daglig leder og etablerer av institusjonen siden 2001. Utvikler av nye rutiner, IKT og HMS 30 a rs erfaring innen barnevern, sosialkontor og psykiatri Merkantil ansvarlig - fellesfunksjon for RUFS - Ådrian Moen Steine (vikariat for Marielle Steine Norum): Ånsvarlig for post og fakturaha ndtering for ba de Møre og Romsdal og Hedmark og Oppland.

Formalkompetanse: Barne- og ungdomsarbeider. Realkompetanse: 2 a r som assisterende i merkantilfunskjoner. Ånsvarlig for post og fakturaha ndtering fra 01. Juni 2013. 39

Beskriv formal- og realkompetansen til de faglige fellesfunksjonene ved institusjonen, f.eks. pedagogisk ra dgiver, psykolog mv. RUFS har i over 10 a r benyttet psykolog Årne Riise som faglig veileder, ra dgiver og samarbeidspartner. Dette samarbeidet vil bli avsluttet i løpet av 2014. Institusjonen er pa utkikk etter en ekstern veileder med kompetanse innen kognitiv terapi. Beskriv institusjonens møtestruktur (jf. vedlegg 11.3 i institusjonsplanmalen) Institusjonen har faste overlappingsdager/teamskifte dager. Dette er hver mandag og fredag. Det følges en fast struktur for a sikre en faglig og forsvarlig oppfølging av beboerne i institusjonen. Struktur overlapp (mandag og fredag) 11:00 – 11:30 2. Ulike hensyn? hviletid og samvær. Delegering av oppgaver som revisjon av handlingsplaner, post, la serunde. 11:30 – 12:00 12:00-12:30 12:30 – 13:00 Grundig overlapp mellom primær, sekundær og eventuelt den som er andre sekunder eller vikar. Her skal ma l diskuteres, hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Brukes det riktig metode? Hvorfor sta r han ikke opp? Osv. osv. Primær og sekundær har et ansvar for at tredje person som enten er vikar eller andre sekundær følger planen og jobber med det som er ma let. Ine/tom erik/svanhild ga r rundt og reflekterer med de ulike gruppene. Generell overlapp pa alle hvor man kun snakker om fokusomra der fra hp, beslutninger fra primærk. Negative og positive avvik skal ogsa legges frem. Hvis det er noe fra grundig overlapp som trengs mer diskusjonen taes dette opp her. Logistikk, la serutiner, post, vergetrening, rettighetsforskrifer/bruk av tvang Beskriv turnus og hvordan den ivaretar kontinuitet, forutsigbarhet og stabilitet for beboerne. Miljøpersonalet som jobber i institusjonen følger en medleverturnus. Det er vaktskifte hver mandag og fredag. Det er en uke fri mellom hver vaktperiode. Det skal alltid være 2 medarbeider pa vakt. Åvdelingen er godkjent for to ungdommer. Det er tre faste team som deler turnusen. Hver ansatt i hvert team han enten en primær eller sekundærrolle for beboerne. De dagene det er vaktskifte blir det gjennomfør en grundig overlapp av avtroppende team til pa troppende team. Faste team, turnus, overlapp og primær/sekundærroller ivaretar kontinuitet, forutsigbarhet og stabilitet for beboerne. Redegjør for hvordan institusjonen sikrer at det er kvalifisert og faglært kompetanse pa alle skift 40

Minimum 50 prosent av ansattgruppen har miljøterapeutisk kompetanse. Personalet er fordelt i tre team med minimum en per team som har miljøterapeutisk kompetanse. I tillegg er det en ledelse til stede (leder, stedfortreder, avdelingsleder) i ukedagene med miljøterapeutisk kompetanse. Beskriv hvordan turnusen ivaretar bestemmelsene om hviletid og kompensasjon for avbrutt hviletid, jf. arbeidsmiljøloven kap. 10 og Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverturnus Ålle ansatte i RUFS har kontrakter som spesifiserer rettigheter og bestemmelser om hviletid og kompensasjon for avbrutt hviletid. Ånsatte i turnus har krav pa 8 timer sammenhengende hvile/søvn pa natt i tillegg til to timer hviletid pa dag. Ved brudd pa dette gjør bestemmelser for overtid seg gjeldende. Disse er per idag knyttet til Statens Hovedtariffavtales bestemmelser. Det legger primært til rette for avspasering av disse overtidstimene for a unnga økt arbeidsbelastning for de ansatte. Beskriv institusjonens bakvaktsordning Det er en egen bakvaktsordning som dekkes inn av ledelsen. Det er en egen turnusordning pa dette. 4 ledere rullerer pa a være bakvakt hver fjerde helg pluss høytidsdager. Vaktansvarlig pa institusjonen vet til enhver tid hvem som er bakvakt og kan kontakte vedkommende pa direktenummer for bistand til a løse utfordringer de sta r overfor. Ånsatte i Møre og Romsdal innga r ogsa i egen bakvaktsordning knyttet til institusjonsvirksomheten for a kunne bista personalet ved behov. Dette er en rullering mellom alle faste ansatte ved avdelingen og kompenseres med faste tillegg. Beskriv hvordan institusjonen sikrer at alle nyansatte, oppdragstakere og andre som utfører oppgaver for institusjonen som innebærer direkte kontakt med barna, leverer politiattest, jf. barnevernloven § 6-10, forskrift om politiattest § 2 og retningslinjer til forskrift om politiattest pkt. 2.2 Institusjonen sikrer at alle nyansatte, oppdragstakere og andre som utfører oppgaver for institusjonen har gyldig politiattest før eventuelle ansettelser. Politiattesten sees ikke pa som gyldig hvis den er eldre enn tre ma neder ved nyansettelse. Institusjonen har ogsa en egen rutine pa at alle som jobber i institusjonen skal ha oppdatert politiattest hvert tredje a r. Det er leder ved institusjonen som signerer en bekreftelse pa arbeidsforholdet ved institusjonen som den eventuelt nyansatte ma levere i forbindelse med søknad om politiattest. Beskriv hvordan politiattesten oppbevares, jf. forskrift om politiattest § 8 Politiattester oppbevares i administrasjonen til institusjonen i et la st skap utilgjengelig for uvedkommende. Politiattestene makuleres na r vedkommende ansatt i institusjonen fratrer.

Beskriv hvordan institusjonen kartlegger de ansattes faktiske kompetanse og kunnskap 41

Før ansettelse har ledelsen i institusjonen flere runder med intervju og samtaler med den enkelte. En eventuell nyansatt ma fremlegge vitnema l pa godkjent utdannelse og eventuelle attester. Institusjonen kvalitetsikrer ogsa ved a ta kontakt med relevante referanser. Før en eventuell ansettelse ma den nyansatte gjennomføre tre til fire prøvevakter. Dette er hensiktsmessig for begge parter. Den eventuelt nyansatte har mulighet til a bli kjent med institusjonen og fa r god tid til a vurdere om dette kan være en passende stilling. Samtidig fa r institusjonen se om den eventuelt nyansatte har den kompetanse og kvaliteter institusjonen er pa utkikk etter. I forhold til de som allerede er ansatt har ledelsen i institusjonen ukentlige oppfølgingssamtaler med hver enkelt medarbeider. Åvdelingsledere deltar daglig i miljøet og observerer medarbeidernes faktiske kunnskaper og kompetanse. I tillegg kartlegges de ansattes kompetanse og kunnskap gjennom tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere, kollegaer og beboerne i institusjonen. Videre bidrar Fylkesmannen som en tilsynsmyndighet til a kartlegge de ansattes kompetanse og kunnskap. Beskriv hvordan institusjonen kartlegger de ansattes kompetansebehov Institusjonen kartlegger de ansattes kompetansebehov ved a ha ukentlige oppfølgingssamtaler med hver enkelt. Institusjonen har medarbeidersamtaler minimum en gang per a r. Under medarbeidersamtalen lages det en opplæringsplan i samra d med hver enkelt medarbeider. Ledelsen har oppfølgings/utviklingssamtaler i forhold til delma lene i opplæringsplanen den ansatte og institusjonen har utarbeidet minimum en gang per ma ned for a kartlegge fremgang og drøfte hvordan man eventuelt skal tilrettelegge for a na de ulike delma lene i opplæringsplanen. Kartlegging av kompetansebehov er ogsa gjennom observasjon i miljøet og tilbakemeldinger fra aktuelle personer i nettverket til den ansatte (kollegaer, beboere, samarbeidsinstanser med mer). Beskriv institusjonens opplæringsplan og hvordan institusjonen ivaretar de ansattes kunnskaps- og kompetansebehov, og legg ved opplæringsplan for forega ende og inneværende a r Institusjonen utarbeider en kompetanse/opplæringsplan per semester. Dette skal sikre at de ansatte sitter pa den kunnskapen og kompetanse som det er behov for ut i fra institusjonens ma lgruppe og i forhold til godkjenningskrav fra overordnede instanser (Regionskontor, Fylkesmann, arbeidstilsynet mv). Det skilles mellom institusjonens overordnede faglige ma lsetting og individuelle ma lsettinger internt i personalgruppen. Det legges kun ved opplæringsplan for inneværende a r siden avdelingen i Granlia ble etablert i mars 2014. Overordnet – KMT Vergekurs Rettighetsforskrifter ved bruk av tvang Medisinkurs ÅRT- trener kurs Dykkerlappen Etterstrebe de formelle kravene, masterutdannelser, grunnutdannelser, lederutdannelse, ÅRT trener kurs, vergekurs, dykkelappen, Beskriv hvilke opplæringsomra der som vil bli prioritert og hvordan opplæring vil skje. Beskrivelsen gjelder for alle niva i institusjonen Et hovedma l for RUFS er a integrere kognitiv miljøterapi i personalgruppen. 42

Beskriv opplæring og oppfølging av nyansatt. Skill mellom fast ansatte og ekstravakter (ringevikarer) Ålle nyansatte fa r opplæring i første omgang ved a gjennomføre 4 prøvevakter. Den nyansatte vil da følge en fast turnus, i et fast team. Den nyansatte vil fa en ”mentor” som den ansatte skal følge. I tillegg vil en nyansatte fa en ”Velkommen til RUFS” perm hvor det sta r en del informasjon og en sjekkliste som den nyansatte skal gjennomføre (se eget vedlegg). I tillegg vil den nyansatte fa veiledning og oppfølgingssamtaler med ledelsen. Ålle ekstravakter/vikarer skal igjennom den samme opplæringen som en nyansatt. De skal ogsa gjennomføre prøvevakter, fa r en mentor og ”Velkommen til RUFS” permen med en sjekkliste vikaren skal igjennom (se eget vedlegg). I tillegg har RUFS egne informasjons og fagdager som er rettet mot vikarer/ekstravakter. Beskriv hvordan institusjonen gir opplæring i rettighetsforskriften, herunder hvordan bruk av brosjyre og film om barns rettigheter innga r i opplæringen Institusjonen har opplæring i rettighetsforskriften minimum en gang per a r med Fylkesmannen. Institusjonen har gjennomgang av brosjyre og film om barns rettigheter i opplæringstiden til alle nyansatte og vikarer. I tillegg er det en rutine for a følge opp dette ved nye inntak i institusjonen. Rettighetsforskriftene er ogsa et tema pa overlappingsdager (se egen struktur for overlapp).

Rufs Møre og Romsdal jobber med a etablere kontakt med ny veileder. Beskriv hvordan institusjonen forebygger og ha ndterer vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppsta r ansatte imellom Egen rutine for psykososialt miljø («se verktøykassen») Beskriv hvordan institusjonen forebygger og ha ndterer vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppsta r mellom ansatte og beboer Leder bista r i slike situasjoner. Det hender at ansatte og ungdommer ikke ga r overens. Dette kan det være flere a rsaker til. Leder megler mellom partene. Leder har ogsa et ansvar for a bruke mye tid pa debrifing samt a lese situasjoner. Leder har et stort ansvar med a se hvordan det miljøterapeutiske arbeidet forega r, og eventuelt velge a la en ansatt jobbe et annet sted i periode hvis ansatt og beboer er pa vei inn i en vanskelig situasjon. Beskriv hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet og refleksjon rundt bruk av tvang Vi har bruk av tvang opp som tema ofte på overlapper. Tvang skal kun foregå ved ytterste nødvendighet, og det settes av mye til tid refleksjon rundt tema. Rufs har også egne rutiner på bruk av tvang. 43

6. Oppbevaring av private eiendeler 6.1.

Generelle beskrivelser

Rufs oppbevarer private eiendeler som pass etc og penger i en safe nede i administrasjonen. Hver beboer har sin mappe hvor det skrives inn og ut penger og eiendeler. Beboer og ansatt må kvittere. (se administrative rutiner i «verktøykassen») 44

7. Medisinsk tilsyn og behandling 7.1.

Generelle beskrivelser

Rufs har samarbeid med legekontoret på Rena. Ungdommene får egen fastlege ved Åmot legekontor. Hjemmetjenensten i Åmot kommune dosserer medisin og kommer med ferdige dosetter til Rufs. Personalet (med medisinkurs) deler medisin ut. Rufs har egne rutiner for dette. (se administrative rutiner i «verktøykassen»)

7.2. Inntak

I Rufs sine rutiner for akuttplasseringer er det presisert at ungdom og barn som kommer på akutt skal ha blitt undersøkt av lege før ankomst. Hvis det av ulike grunner ikke lar seg gjennomføre bestilles legetime på legekontoret i løpet av de første 24 timer. (se administrative rutiner i «verktøykassen») 45

8. Oppbevaring og behandling av personopplysninger

Konsesjon kommer i løpet av mai måned. Beboernes fysiske mappe eksisterer ikke da alt scannes og er lagret elektronisk. Fysiske mapper makuleres. 46

9. Beboernes medvirkning 9.1.

Individuell medvirkning

Hvorfor barnet bor på Rufs:

Rufs bruker mye tid på å snakke om dette. Dette er ikke gjort på en dag, og barnet eller den unge trenger lang tid på å fordøye dette. Dette er ofte tema på beboersamtaler som vi har to ganger i uken. De unge har ofte mange spørsmål, eller kanskje personalet undrer sammen med de slik at vi får en forståelse for hva de forstår og ikke forstår. Det er viktig at det forstår noe av årsakene, og at vi jobber aktivt med å la de slippe å ha skyldfølelse.

Hvor lenge oppholdet antas å vare:

Dette skal informeres om på inntaksmøte eller eventuelt første ansvarsgruppemøte. Her er det forskjell på planlagte plasseringer og akutt. Planlagte har stort sett en tidsavgrenset plan, akuttplasseringer har ikke det. Målet er at den unge får vite dette innen to uker.

Hva er formålet på kort og lang sikt:

Rufs sine handlingsplaner har et langsiktig mål og et kortsiktig mål. Dette jobbes det med kontinuerlig. En ansatt fra beboerens særkontakteam går gjennom handlingsplanen med beboeren. Videre brukes hovedmål på kort sikt inn i miniplaner og barnet eller den unge skal selv komme med forslag til hvordan dette skal nåes. Dette sikrer medvirkning.

Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for at barn og unge kan gi verdifulle innspill og være en ressurs i eget endrings – og utviklingsarbeid under hele oppholdet. Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for at barn og unge kan gi innspill til utviklingen av og evalueringer av handlingsplaner, ukeplaner og aktivitetsplaner

Dette sikres ved beboersamtaler som Rufs har to dager i uken. Personalet tar alle innspill ungdommen kommer med alvorlig, og ser absolutt viktigheten av at de selv eier sine mål og hvordan Rufs kan hjelpe dem med å legge til rette for at de skal forandre og utvikle seg. Barnet og den unge kommer selv med forslag til hva som skal stå på ukeplanen. De evaluerer selv målene i miniplanen ved hjelp av skaleringer eller smileys.

Beskriv hvordan Rufs legger til rette for at barn og unge kan delta på interne og eksterne møter som handler om dem selv

Beboerne får alltid tilbud om dette. Møter skrives inn i ukeplan og ansatt fra sørkontaktteamet forbereder beboeren på at det skal være et møte.

Beskriv hvordan beboerne informeres om de rettigheter de har

Dette gjøres i løpet av det første døgnet beboeren er på Rufs. De får utdelt brosjyren, og personalet hjelper barnet med å forstå. Filmen er ca fire ganger i løpet av året et tema på husmøter. 47

Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for at barn og unge blir hørt og kan uttale seg for det settes begrensinger i rettigheter og anvendes tvang

Rufs har som nevnt flere samtaler med beboerne i løpet av en uke. Endringer i arbeidet og strukturen rundt en beboeren drøftes alltid med beboere i samtaler med særkontaktteam eller med ledelsen til stede ved alvorlige hendelser. Det er sjelden Rufs setter begrensinger i rettigheter eller brukes tvang. Hvis dette skjer er det alltid forsøkt andre metoder i forkant og beboerne har alltid vært delaktige i hvordan Rufs og beboeren sammen kan løse situasjonen.

Beskriv hvordan klageadgangen til fylkesmannen ivaretas

Beboerne er kjent med klageadgangen og informeres i tillegg om dette hver gang det blir brukt tvang. De informeres også med klageadgang til fylkesmannen hvis det er andre uenigheter. Dette kan være bruk av internett på natten, eller å bevege seg fritt i nærmiljøet på natten.

Beskriv hvordan institusjonen forebygger bruk av tvang, herunder hvordan institusjonen gjennomgår vanskelige situasjoner/hendelser og konfliktsituasjoner med barn og unge

Forebygging er tvang er beskrevet tidligere i planen. Situasjoner som oppstår tas opp så snart som mulig etter episoden. Hvis barnet eller den unge ikke ønsker å snakke om det forsøkes det igjen senere. Tvangsprotokoller er ofte ferdige noen dager etter en episode og det forsøkes da å gjennomgå situasjonsforløpet med beboeren.

9.2. Kollektiv medvirkning

Beboerne har mulighet til å ta opp tema på husmøter som avholdes en gang i uken. De tar også opp diverse tema hele uken igjennom. Hver uke får de komme med forslag til aktiviteter og de velger selv en til to dager i uken hva de ønsker til middag. Rufs har to faste dager hvor det spises fisk (mandag og torsdag), de øvrige dagene kommer beboerne selv med ønsker. Grunnstrukturen og husreglene er absolutter, men Rufs er åpen for tilbakemeldinger på dette. Beboere som er vitne til bruk av tvang eller alvorlige hendelser som kan være traumatiserende for den beboeren følges opp etter hendelsen ved bruk av samtaler og trygging slik at beboeren ikke skal være redd. Personalet forsøker også å forklare hvorfor og hva som har skjedd slik at beboeren skal slippe å undre. Det er egne rutiner for ivaretagelse av dette.

9.3. Foreldrenes medvirkning

Foreldrene kommer med tilbakemeldinger selv eller personalet spør foreldrene om råd. Dette skjer på den ukentlige samtalen med foreldrene og eller på ansvarsgruppemøter. Vi har stort sett daglig eller ukentlig kontakt med foreldrene hvor foreldrene får uttalt seg om forhold som gjelder deres barn. Rufs ser på foreldrene om en viktig ressurs i utviklingen av tilbudet, og plasseringer med godt samarbeid med foreldrene er de som oftest er vellykket. Rufs rådfører seg stort sett med foreldre ved utfordringer knyttet til plasseringene. Ved begrensninger på samvær eller besøksrett ivaretas foreldrenes behov for informasjon gjennom avtaler med barneverntjenesten. Barneverntjenesten legger føringer for hvordan dette gjøres, og Rufs følger de føringer. 48

10. Internkontroll i barneverninstitusjoner

10.1 Krav i forskriften § 12 annet ledd

10.1.1Bokstav a

Krav: Institusjonen beskriver hvordan institusjonen er organisert, samt institusjonens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.

Rena Ungdoms- og Familiesenter er organisert som etter barnevernloven § 4-4 2. ledd, lokalisert i ledd) og 4-12. et aksjeselskap. Institusjonen i Granlia 4, Ålesund er nyoppstartet i 2014. I tillegg til godkjent barneverninstitusjon på Rena i Åmot kommune i Hedmark fylke, har virksomheten i dag en rekke hybler for unge med hjelpetiltak Møre og Romsdal fylke. To av disse hyblene er også godkjent for plassering av barn med hjemmel i barnevernloven §§ 4-4 4. ledd (tidl. 5. RUFS AS bestående av RUFS Hedmark/Oppland og RUFS Møre og Romsdal. Ved RUFS Møre og Romsdal er administrasjon og øverste ledelse lagt til Julsundveien i Molde. Hovedinstitusjonen Granlia har egen stedlig ledelse som også har det daglige ansvaret for tiltak i hybelleilighetene i Parkgata 4 i Å lesund.

Boligen i Granlia 4 har 3 soverom i 2. etg der ett vil benyttes av personalet og de to øvrige vil være tilgjengelig for ungdommer plassert ved institusjonen. Der finnes ogsa eget ungdomsbad med dusj, toalett og vaskemaskin. I første etasje er det fellesareal med stue, toalett og kjøkken. I kjelleren er det kontor, kjellerstue, personalbad og ansattsoverom. Denne etasjen vil i løpet av 2014 renoveres og ombygges for a tilfredstille krav om takhøyde, funksjon som egen hybelleilighet og høyere estetisk standard.

10.1.2Bokstav b

Krav: Institusjonen sikrer at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for institusjonen.

Institusjonen er nyoppstartet og aktuelle forskrifter og lover er dermed nøye gjennomga tt og behandlet. Bedriftsledelse, daglig leder, enhetsleder, nestleder og avdelingsledere har sammen vært med pa saksbehandlingen for godkjenning av institusjonen hos Bufetat region Midt-Norge. Det samme gjelder utarbeiding av søknad om bruksendring og denne institusjonsplanen. Det har ogsa vært ma nedlige informasjonsmøter for de ansatte knyttet til institusjonen om lover og 49

forskrifter som gjelder samt informasjon om planlagte endringer og implementeringen for a tilfredstille kravene stilt til gjeldende institusjonsplan.

10.1.3Bokstav c

Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om institusjonens internkontroll

Ålle arbeidstakere ved institusjonen har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagomra det gjennom en rekke kvalitetssikringsrutiner, krav og veiledninger. Før tiltredelse ga r ansatte minimum 3 prøveskift pa institusjonen pa Rena eller i Granlia sammen med andre med erfaring. Dette gjennomføres etter at vedkommende har ga tt gjennom to intervjurunder og funnet kvalifisert. I oppstarten av nye tiltak i Granlia har vi i tillegg sendt erfarne miljøterapeuter fra Rena over for a veilede og bista de ansatte og forsterket bemanningstettheten i tiltakene til det anses at kunnskapene og ferdighetene til a jobbe med tiltaket er tilstrekkelig. Åvdelingsleder og enhetsleder jobber annenhver uke i Granlia og sørger for kvalitetssikring og internkontroll. Det kjøres ba de egne personalmøter og fagdager for hver enhet og felles samlinger for alle ansatte for a sikre kvalitet i arbeidet, opprettholde fokus pa va r primære oppgave, verdier, organisasjonskultur og visjon. Det utarbeides a rlig kompetanseplan pa organisasjonsplan, men ogsa for hver enkelt ansatt gjennom medarbeidersamtaler.

10.1.4Bokstav d

Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne, oppdragstakerne og samarbeidspartnerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes

RUFS har lang erfaring med samarbeid opp mot oppdragstakere, samarbeidspartnere og andre tilknyttet arbeidet med va re tiltak. Dette er en spisskompetanse for va r virksomhet, nemlig a bruke alle ressursene som finnes tilknyttet ungdommen og bidra til at alle jobber sammen mot felles ma l. RUFS har egne rutiner og prosedyrer for hvordan medvirkning og samarbeid skal opprettholdes og utvikles. I Granlia vil mange av disse rutinene implementeres i løpet av første oppstarta r gjennom etablering av kontaktnettverk og kartlegging av kompetanse som besittes blant medarbeidere og oppdragstakere.

10.1.5Bokstav e

Krav: Institusjonen gjør bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av institusjonen, samt gjøre bruk av erfaringer fra den kommunen som har ansvaret for oppfølging av barnet, jf. lov om barneverntjenester § 8-4.

10.1.6Bokstav f

Krav: Institusjonen skaffer oversikt over områder i institusjonen hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav

10.1.7Bokstav g

Krav: Institusjonen utvikler, iverksetter, kontrollerer, evaluerer og forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen.

Ålle ansatte har gjennomga tt opplæring i rettighetsforskriftene og barnevernslovens innhold. RUFS følger de samme prinsippene som barnevernsloven. Det finnes egne rutiner som beskriver hvordan dette er ivaretatt i institusjonens daglige virke. Disse er vedlagt.

10.1.8Bokstav h

Krav: Institusjonen foretar systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i institusjonen.

RUFS overordnet er igang med a bli sertifisert gjennom EQUÅSS som er et europeisk kvalitetssikringssystem for helseforetak. For a fa denne sertifiseringen ma hele bedriftens rutiner og prosedyrer kvalitetssikres og dokumenteres. Denne prosessen vil fortsette kontinuerlig i 2014 og 2015 til sertifiseringen er pa plass. Vi vil da ha rutiner for systematisk overva kning og gjennomgang av internkontroll som sikrer kontinuerlig forbedring. Ma lsetningen vil være a skape en forandring til barnets beste, tilfredstille alle krav til forskrifter og være en attraktiv arbeidsplass og samarbeidspartner innen barnevernet.

1.1.

Myndighetsbrudd og forbedringsområder

Ingen myndighetsbrudd da institusjonen er ny oppstartet.

1.2.

Om institusjonsplanen

Hele planen er revidert.

1.3.

Om rapporteringssystemet

Rufs utarbeider perioderapporter hver annen ma ned. Denne rapporten evaluerer handlingsplanen og sikrer at Rufs og barnet/den unge hele tiden arbeider med ma let. Barnet/den unge trekkes inn i rapporteringen na r er rapport er utarbeidet. Ånsatt i særkontaktteamet gjennomga r rapporten med barnet/den unge. 52

10. Vedlegg

Side 54

10.1 Målgruppe 10.1.1 Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling 10.1.2 Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering

Side 55

10.2 Materielle krav 10.2.1 Oversikt per

Side 57

10.3 Møtestruktur

Side 58

10.4 Bemanningsoversikt for hele institusjonen

Side 59

10.5 Bemanningsoversikt per avdeling

Side 59

0 Oversikten må vise alle ansatte ved alle avdelinger

10.1.

a v n Alder N

Øystein Dalberg 52

Stilling

Enhetsled er

Tilsatt dato Stilli ngs- stør rels e

01.01.2013 100%

Grunnutdannin g

Barnevernpedagog

Videreutdanning Relevant erfaring Da to

Erfaring innen offentlig barnevern og saksbehandling, 10 år. Erfaring med tilsynssaker hos Fylkesmannen, 2 år. år. Jobbet i Etablering og veiledning av fosterhjem, 9 år. Jobbet i psykiatrien. forvaringsinstituttet, 4 Erfaring som miljøterapeut i institusjon, 7 år.

po liti att est

Ine Nyen 28 Monika Sæther Claus Giskemo Mona Malmedal 38 45 45 Stedfortre der for leder/avd elingslede r Miljøterap eut Miljøterap eut Miljøterap eut 01.10.2011 100% 100% 100% 100% Barnevernpedagog 15 studiepoeng innen administrasjon og ledelse Barnevernspedago g Vernepleier Påbegynt master i familieterapi Videreutdanning innen kognitiv miljøterapi Jobbet som miljøarbeider under utdannelse i institusjonen og som miljøterapeut etter ferdig utdannelse, 5 år. Noe erfaring fra mottaksavdelingen i barneverntjenesten og i barnevernvakt, 1 år. Jobbet som miljøarbeider i offentlig akuttinstitusjon for ungdom, 1 år. Erfaring innenfor ulike fritidsaktiviteter (Klatring, surfing, snowboard, dykking, ridning). Jobbet som miljøarbeider i BUS Vernepleier

Marius Kåresen 30 Frank Robert Alfredsen 38 Gjertrud Sjømælin g Anette Andersen Hospiterer fra hedmark og Oppland Turnus

Miljøterap eut 01.05.2014 100% Barnevernspedago g Miljøarbei der Miljøarbei der miljøterap eut 01.04.2013 100% 100% Coaching og relasjonsledelse, Apotekteknikker sosionom Master i helse og sosial mestring og myndiggjøring ART trener Eldresenter, 2 år Ungdomspsykiatrisk, 1 år Aktivitetsleder, ungdomshus Flyktningetjenesten, 1 år Militær lederutvikling Miljøterapeut i barneverntjenesten, 1 år Befalskole, jobbet i forsvaret i 16 år Kognitiv miljøterapi Under utdannelse til vernepleier Jobbet i institusjon 1 år Erfaring fra institusjon, 2 år

Side

Feil! Bokmerke er ikke definert.

Feil! Fant ikke referansekilden.

10.2. Målgruppe

10.2.1.

Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling Navn på avdeling Målgruppe Særlige forutsetninger for godkjenningen 1

Granlia 4.12 og 4-4 55 ledd 2 12 18 år

10.2.2.

Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering Navn på avdeling

Granlia x x 1 Dette kan for eksempel være midlertidige eller tidsbegrensede godkjenninger knyttet til enkelte barn. Det kan også være en rusinstitusjon som er godkjent for atferdsbestemmelsene for inntak, men også § 4-4, 5. ledd eller § 4-12 ved utfasing av institusjonsoppholdet. 2 Institusjon for observasjon, undersøkelser og korttidsbehandling i opptil 4 uker 3 Behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil 12 måneder 58

10.3. Materielle krav

10.3.1.

Oversikt per hus Navn på Hus

Total m 2 for hele avdelingen Rom for beboerne Antall beboerrom og størrelse per rom Ant beboere per bad Ant. beboere per WC Ant. fellesrom og størrelse per fellesrom Beskriv fellesrom for beboere

Granlia

200 kvm uten kjeller 2, ca 16 og 20 kvm 2 1 1 80 kvm Stue med to sofagruppe, spisebord og felles kjøkken Ingen spesielle tilrettelagte rom for samvær Rom for samvær Beskriv hvordan lokalene er tilrettelagt for samvær med familie og hvordan lokalene er utrustet. Vaktrom Antall vaktrom og størrelse per vaktrom Rom til administrasjon Antall kontorer for administrasjon og m 2 per kontor Beskriv kontorene Antall møterom og størrelse 1 1 16 kvm Tilrettelagt med arbeidspult og bra belysning 1 59

Beskriv møterom Sittegruppe

10.3.2.

Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen 4 Beskrivelse Avstand i km fra institusjonens administrasjon Beskrivelse av soverom eller soveplasser Beskriv formål med bruken, ev. også tidsbegrensninger ved bruk

4 Dersom institusjonen benytter hytte, hus eller lignende som en del av sitt institusjonstilbud eller behandlingsopplegg, skal denne være godkjent og kvalitetssikret.

10.4.

Møte

OVERLAPP Kveldsmøte Ledermøte Husmøte LAMU

Møtestruktur

Deltagere

Avtroppende og påtroppende team Overlapping og evaluering av tiltak Team på jobb ledergruppen Ungdomsgruppen Leder, tillitsvalgt og verneombud

Innhold

Evaluering av dagen og planlegging av neste dag. Beslutingsmøte og Trivsel på huset, ønsker og innspill

Ansvar

Vaktleder og leder Vaktleder og leder Daglig leder Kontaktperson på huset Enhetsleder

Når

Mandager og torsdager 11:30 – 14:30 Hver kveld fra 22:00 – 22:45 Tirsdager 09:00 – 10:00 Onsdager 20:00 – 21:00 Hver 6 uke 61

10.5.

Navn avdeling

Bemanningsoversikt for hele institusjonen

Kjønnsfordeling i prosent

Andel kvinner i prosent Andel menn i prosent

Antall ansatte som har barnevern /sosialfaglig eller annen relevant høyere utdanning (nivå)

Antall barneverns pedagoger, sosionomer og vernepleier Antall med annen relevant høgskole /universitets utdanning 5

Antall ansatte med annen høgskole utdanning Antall uten høgskole /universitets utdanning

Granlia 8 8 0 6 0 0 2 5 Ikke uttømmende 62

10.6.

Øystein Dalberg 52

Bemanningsoversikt per avdeling

Oversikten må vise alle ansatte ved alle avdelinger

Navn Alder Stilling Tilsatt dato

Enhetsled er

Stilli ngs- stør rels e

01.01.2013 100%

Grunnutdannin g

Barnevernpedagog

Videreutdanning Relevant erfaring Da to

po liti att est

Marius Kåresen 30 Frank Robert Alfredsen 38 Gjertrud Sjømælin g Anette Andersen Hospiterer fra hedmark og Oppland Miljøterap eut 01.05.2014 100% Barnevernspedago g Miljøarbei der Miljøarbei der miljøterap eut 01.04.2013 100% 100% Coaching og relasjonsledelse, Apotekteknikker sosionom Master i helse og sosial mestring og myndiggjøring ART trener Eldresenter, 2 år Ungdomspsykiatrisk, 1 år Aktivitetsleder, ungdomshus Flyktningetjenesten, 1 år Militær lederutvikling Miljøterapeut i barneverntjenesten, 1 år Befalskole, jobbet i forsvaret i 16 år Kognitiv miljøterapi Under utdannelse til vernepleier Jobbet i institusjon 1 år Erfaring fra institusjon, 2 år 65

Turnus

Kryss av for hvilken type turnus institusjonen benytter:

Langturnus (2-7, 2-7, 3-7) 3-delt (dag, kveld, natt) Annet (beskriv) 3-7,4-7

Gi en begrunnelse for valgt turnus:

Dette er en veldokumentert turnus som konkluderer med at det er en positiv turnus ut i fra ungdommens perspektiv. Den gir større forutsigbarhet og ro i ungdommens hverdag. Personalet ønsker også en slik turnus. Turnusen er fordelaktig i forbindelse med rekruttering av ansatte med fagkompetanse

Har institusjonen våken og/eller hvilende nattevakt?

Valg av løsning må begrunnes utfra målgruppen. 66

Klikk her - rena ungdoms

Transcript Klikk her - rena ungdoms

Institusjonsplan for Rena Ungdoms –og familiesenter GRANLIA 2014

Barneverninstitusjon for målgruppen omsorg og akutt

1.

Institusjonsplan

1.1.

Organisasjonskart

1.2.

Visjon, menneskesyn og verdier

2.

Målgruppe, målsetting og metodikk 2.1.

Målgruppe

2.2.

Målsetting

2.3.

Metodikk

MESTRING

3.

Materielle krav

4.

Institusjonens lokalisering

4.1.

Generelle beskrivelser

5.

Bemanning, ansattes kompetanse, opplæring og veiledning 5.1

Merkantile og faglige fellesfunksjoner ved institusjonen

6.

Oppbevaring av private eiendeler 6.1.

Generelle beskrivelser

7.

Medisinsk tilsyn og behandling 7.1.

Generelle beskrivelser

7.2.

Inntak

8.

Oppbevaring og behandling av personopplysninger

9.

Beboernes medvirkning 9.1.

Individuell medvirkning

9.2.

Kollektiv medvirkning

9.3.

Foreldrenes medvirkning

10. Internkontroll i barneverninstitusjoner

10.1

Krav i forskriften § 12 annet ledd

Myndighetsbrudd og forbedringsområder

Om institusjonsplanen

Om rapporteringssystemet

10.

Vedlegg

10.2.

Målgruppe

10.3.

Materielle krav

10.4.

Møtestruktur

10.5.

Bemanningsoversikt for hele institusjonen

10.6.

Bemanningsoversikt per avdeling

Turnus

Directory