Visceral smerte; hvordan kan vi differensiere somatisk

Download Report

Transcript Visceral smerte; hvordan kan vi differensiere somatisk

Visceral smerte;
hvordan kan vi differensiere somatisk smerte fra visceral?
Frank Kjeldsberg
Osteopat/fysioterapeut
Klinikk 24 Tromsø
Next Generation Olympiatoppen
GrunnkursIdrettsmedisin- for leger og fysioterapeuter
Trinn2:Belastningsskader
Hvorfor må terapeuter kunne noe om dette?
•
•
•
•
•
Flere og flere jobber som primærkontakter
Kan være forskjell på liv og død
Bra å være dyktig behandler, men enda viktigere å vite hvem som ikke skal behandles
Noen mener at 1% er maskører
79% av eldre har 1/7 en alvorlige sykdommer
– Arthritis, hypertension, hjertesykdom, diabetes, lungesykdom, slag, og kreft.
(Goodman and Snyder, 2007)
Undersøkelse starter på venterommet -bare en floskel?
●
Observasjon
●
Håndtrykk
●
Stemmeleie
●
Ansiktsuttrykk
●
Kroppsholdning
●
Avkledning
Anamnese som hjelpemiddel
•
•
•
•
70-90 % av den patoanatomiske
diagnosen stilles på bakgrunn av
anamnesen
Unikt redskap for å hjelpe
pasienten
Ta opp gode sykehistorier krever
mye trening
Klinisk undersøkelse
●
Observasjon/inspeksjon av generell helsetilstand
●
Vitale tegn
●
Klinisk medisinsk undersøkelse
●
Sikkerhetstester
●
Nevrologisk orienterende undersøkelse
●
Ortopedisk undersøkelse
●
Konklusjon/diagnose
●
Henvise til videre utredning/annen terapi – Gå videre med utfyllende undersøkelse
Retningslinjer for øyeblikkelig henvisning
•
•
•
•
•
Brystsmerte
Cauda equina symptomer
(Pusteproblemer)
Tegn på appendicit
Aneurisme tegn
(Goodman and Snyder, 2007)
Forts.
•
•
•
•
•
Ukjent opphav
Mangel på funn I den muskuloskeletale undersøkelsen
Ingen framgang I behandlingen
Nye symptomer
Tidligere kreft
(Goodman and Snyder, 2007)
Når skal man viderehenvise?
Screening
Anamnese/sykehistorie
for røde flagg
Behandling
og undersøkelse
Henvise videre
røde flagg
(Goodman and Snyder, 2007)
Vertebral pain
•
•
•
•
Dyp somatisk smerte
Aktivitetsavhengig
Kan referere til dermatomer
Mer definert
askdrkit.com
(Ness ,1995)
•
•
•
•
•
•
•
Visceral pain
Hyppigst grunn til medisinsk utredning
Står for mindre enn 10% av afferent
segmental input
Diffus og dårig lokalisert
Konstant smerte
Ingen bedring ved hvile
Progressiv og syklisk
Pleura viscerale uten nervefølelse, kan
være langtkommen når den når parietale
(Donatelli, 2004)
(Giamberardinoetal.,2004)
(Goodman andSnyder,2007)
(Ness, 1995)
Referert smerte
1. Ekte visceral smerte
Vag, dyp, stump
Diffust lokalisert
Viscerosomatisk reflekser
Kan være matavhengig
2. Somatisk smerte
Mer definert
Superfisiell
Multisegmental innervation
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Diaphragm
C3-5
Heart
C3-T5
Esophagus
T4-T6
Lungs
T5-T6
Pancreas
T6-T10
Mage/tarm
T6-T10
Liver, gallbladder
T7-T9
Kidney
T9-L1
Colon/large intestine T11-L1
(Donatelli, 2004)
(GoodmanandSnyder, 2007)
Referred pain theories
• Embryologisk utvikling
– Migrerer
(GoodmanandSnyder, 2007)
Referred pain theories
•
•
•
Multisegmental innervasjon
Afferent input via bakre horn fra viscera
Hjerte feks til kjeve/nakk/arm/skulder C3/4/5
dermatom
(Procacci and Maresca, 1999)
Myocardial ischemi & hodepine
Nucleus trigemino
Hjerte
N.Vagus
cervicalis
Hodepine/
Migrene
(Han and Lee, 2009)
Tegn og symptomer hjerte
Kardinale tegn
Brystsmerter
Dyspne
Palpitasjon / hjertebank
Synkope
Perifere ødemer
Claudicatio intermittens
Cyanose
Differensialdiagnoser
Beskrivelse
Angina pectoris
Kransårestenose,
aortastenose,
kardiomyopati
Klemmende, trykkende
følelses i brystet ofte
utstrålende i venstre arm.
Verre ved fysisk belastning,
bedre ved hvile. Dyspne,
blekhet, cyanose, svette og
angst er ofte medfølgende
symptomer.
Sterk angina pectoris
Okklusjon av kransårene
Akutte retrosternale smerter
av samme karakter som ved
angina, men mer intense og
varer lengre.
Perikardium
Perikarditt
Sterke stikkende smerter
Aorta
Dissekerende
aortaaneurisme
Sterke, akutt oppstått,
stråler thorakalt
Brystsmerter
Type
Differensialdiagnose
Beskrivelse
Dyspne
Venstresidig hjertesvikt,
mitralklaffeil, kardiomyopati,
perikarditt, perikardial effusjon
(væske intraperikardialt)
Uspesifikt symptom, normalt ved
fysisk anstrengelse, patologisk
tegn hvis det oppstår ved lavere
grad av anstrengelse enn
forventet
Ortopne
Alvorlig hjertesvikt
Tungpustet når ligger flatt pga. økt
venøs tilbakestrøm som medfører
lungeødem
Palpitasjon / hjertebank
Hjertesvikt, klaffesykdom
Ubehagelig følelse av at hjertet
dunker
Synkope
Postural hypotensjon,
hjertearytmier, koronar
hjertesykdom, aortastenose,
lungeemboli
Plutselig tap av bevissthet fra
sekunder til minutters varighet.
Skyldes redusert sirkulasjon til
hjernen
Perifere ødem
DVT, hjertesvikt
Kan være både uni- og bilaterale,
hyppigst i ankler
Claudicatio intermittens
Aterosklerose, spinal stenose.
Ofte kombinert med koronar
hjertesykdom
Smerte i beina ved gange som gir
letter når man stopper opp.
Cyanose
Kardiovaskulær sykdom
Uspesifikt symptom for
kardiovaskulære og respiratoriske
sykdommer
Tegn og
symptomer
Symptom
Hypertensjon er den viktigste
enkeltstående risikofaktoren for
utvikling av kardiovaskulære
sykdommer
-tar dere blodtrykk?
Tegn og symptomer luftvei
Kardinale tegn
Hoste
Kortpustethet - dyspne
Respirasjonslyder
Brystsmerter
Cyanose
Clubbing
Noen erfaringer jeg har gjort meg....
Dame 53 år
● Dovner bort i venstre arm, siste måneden
● Jobber på kontor
● Ingen klare tegn på neurodynamikk/spurling/palpasjon
● Aktive/passive tester uten spesielle funn
● Merket at stemmen er litt svakere når hun synger
● Brystkreftoperert for 10 år siden
●
●
●
Hva tenker dere?
Henvist til lege uten videre behandling
Mistanke om pancoast tumor i lungelappen
● Påvirker plexus brachialis
● Kan påvirke N Recurrens som innerverer
hals/stemmebånd
● Tidligere kreft, største prediktor for nye tilfeller
●
Forts.
●
Mann 31, hobbyklatrer, nivå 8A
●
Smerter i høyre skulder, særlig øvre trapezuius, smertene kommer kun
ifm klatring ved store forflytninger der han må strekke seg med høyre
arm. Ikke kunne klatre på siste 15 mnd. Prøvd mye manuell behandling,
nåler, strøm, massasje
●
Bra ROM glenomumoralt, ingen vinging av scapula, isometri negativt,
lett protrahert
●
Ble noe bedre ved lokalbehandling. Gitt osteopatisk behandling, og da
forsvant smertene, men etter en periode kom det tilbake. Koblet da inn
kliniksk ernæringsfysiolog, gikk over på glutenfritt kosthold og da fikk
han varige resultater. Etter dette klatrer han 3-5 gr per uke og etter en
mnd klarte han 8B nivå (ny pers)
Fortsatt noen plasser igjen...