Transcript Her kan du se presentasjonen til Jostein Grimsmo

Hjertesviktveien tilbake
Jostein Grimsmo
Rehabiliteringsavdelingen
LHL klinikkene Feiring
En endeløs vei………?
 Ja, for mange med kronisk hjertesvikt er
veien lang og til tider kronglete
 Veien fører ofte ikke helt tilbake, men kun
delvis
 Mange med kongestiv (opphopning av
væske) hjertesvikt etter infarkt, medfødt
hjertefeil, alders - og hypertensjonsbetinget
hjertesvikt(HFPEF), arvelig betinget
hjertesvikt (kardiomyopatier) med flere vil
ikke bli helt bra, men MÅ LEVE med
SVIKTEN
Vanligste årsaker til
kronisk hjertesvikt
I følge Wikipedia
 Koronarsykdom
 Hypertensjon
I følge Lars Gullestad i
læreboken Kardiologi 2011
 Iskemisk hjertesykdom
 Klaffefeil
 Hypertensjon
 Lungesykdom
 Klaffefeil
 Andre årsaker
 Kardiomyopati – mange former
 Arytmogen (atrieflimmer)
 Medfødte hjertefeil
Gradering av hjertesvikt
New York Heart Association funksjonsinndeling
NYHA I: hjertesvikt uten symptomer ved vanlig fysisk aktivitet
NYHA II: symptomer ved moderat fysisk anstrengelse
NYHA III: symptomer ved lett fysisk anstrengelse
NYHA IV: symptomer i hvile og økende symptomer ved fysisk aktivitet
Første steg på veien tilbake er naturligvis å behandle
grunnsykdommen; Det vil si angripe årsaken til
hjertesvikten, som i seg selv kan bedre eller i mange
tilfeller helbrede svikten.
Rapport fra
Kunnskapssenteret 2013
Alvorlig hjertesvikt
Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok
blod til å dekke kroppens behov. Den vanligste årsaken til
hjertesvikt er forsnevring eller tilstopping av kransarteriene.
Pasienter med alvorlig hjertesvikt har betydelig forverret
livskvalitet og forkortet levetid. Alvorlighetsgrad av hjertesvikt
kan klassifiseres i fire kategorier (NYHA-klassifisering) hvorav
NYHA IV er den mest alvorlige. Antall pasienter i Norge med
alvorlig hjertesvikt i NYHA klasse IV er rundt 500 til 1000.
Behandling i følge
Wikipedia
Medisinsk behandling går parallelt med eventuelt
operativ behandling eller opptrer som eneste
behandling hvis pasienten ikke blir operert.
Sengeleie kan være aktuelt i dårlige perioder.
Trening skal unngås. Samtidig børkosten være
saltfattig, store væskeinntak unngås, alkohol skal ikke
konsummeres, og overvektige pasienter bør slankes
under veiledning av kostekspert.
Behandling i følge
læreboken Kardiologi
 Ikke medikamentell








Vektkontroll
Kosthold
Salt-væskeinntak
Røykestopp
Alkohol
Fysisk aktivitet
Seksuell aktivitet
Vaksine (influensa/
pneumokokk)
 Medikamentell
behandling
 Annen behandling





CRT
ICD
Kirurgi
Hjertepumpe (LVAD)
Hjertetransplantasjon
Veien tilbake gjennom avansert
behandling (Kunnskapssenteret)
Disse pasientene får hovedsakelig medisinsk behandling
som i tillegg til livstilstiltak og legemidler, også kan
omfatte pacemaker, hjertestarter (ICD) og
synkroniseringsbehandling (CRT). Hjertetransplantasjon
er bare aktuelt for et begrenset antall egnede pasienter
under 70 år gjennom en landsdekkende funksjon ved Oslo
universitetssykehus (OUS) - (ca. 35 transplantasjoner hvert
år, men et behov for ca. 50 iht. dagens kriterier).
LVAD
(Kunnskapssenteret)
LVAD for langtidsbruk er pumper som avhjelper venstre
hjertekammer enten i påvente av et egnet hjerte (bro til
transplantasjon) eller som varig bruk. Varig behandling
med LVAD betraktes som både livsforlengende og
symptomlindrende behandling.
Hva er veien tilbake?
 Tre hovedmålsettinger
1.
Bedret
livskvalitet
2.
Bedret
funksjonsevne
3.
Bedret
overlevelse
Regelmessig oppfølging som
inkluderer fysisk aktivitet
 Oppbyggingen av
sykepleiedrevne
hjertesviktpoliklinikker
med lavterskeltilbud og
tett oppfølging har vært
svært viktig for et godt
tilbud til hjertesviktpasientene for bedring
av livskvalitet og
funksjon
 Hva med fysioterapi?
 Basert på studier og vår
erfaring er det for få som
får et tilbud om
oppfølging av fysisk
aktivitet, som dermed
overlates til pasienten
selv.
 Langt flere burde vært
søkt til og deltatt i
rehabiliteringstilbud, med
videre oppfølging i
kommunehelsetjenesten
Diagnosegrupper med svikt ved
LHL klinikkene Feiring
 Hjertesvikt etter infarkt og angina pectoris
 Hjertesvikt på grunn av dilatert kardiomyopati
og hypertrofisk (obstruktiv) kardiomyopati
 Medfødt hjertefeil (Fallot, TGA mm)
 ARVD (arvelig høyresidig svikt)
 Høyresidig hjertesvikt ved pulmonal
hypertensjon
Tverrfaglig gruppebaserte inntak med betydelig individuell vurdering og
behandling av 2-4 ukers varighet (fra neste år mulig direkte inntak fra
sykehus før overgang til hjemmet
Fysisk aktivitet viktig
 Det er god dokumentasjon for at de aller fleste med
hjertesvikt skal og bør drive fysisk aktivitet som en
del av oppfølgingen av grunnsykdommen
 Testing av funksjon (spesielt 6 min gangtest eller
CPET) viktig for tilrettelegging av riktig aktivitet
 Forsiktighet og tilpasning hos de med langtkommen
hjertesvikt (NYHA III-IV), noen med
kardiomyopati, enkelte med medfødt hjertefeil,
alvorlig aktivitetsutløst arytmi og ICD-brukere med
dårlig pulskontroll eller stor risiko for støt.
Våre erfaringer
 Mange vil ha nytte av et rehabiliteringsopphold for å
bedre psykisk status og spesielt livskvalitet
 Mange vil ha nytte mht. bedring av fysisk status (som i
første rekke er bedring av muskulær status)
 Møte med andre i samme situasjon, psykolog/terapeutkontakt i tverrfaglig team og opplevelse av
mestring meget viktig i et rehabiliteringsopphold
 Trygghet for at det ikke er farlig med fysisk aktivitet,
sammen med læring om og erfaring med at det går an å
leve et tilnærmet normalt familie- og sosialt liv er
sannynligvis den viktigste faktor for den bedringen av
livskvalitet som oppleves.
Veien tilbake har begynt…
 Den enkelte med hjertesvikt er den aller viktigste
aktør i bedring av egen situasjon på veien tilbake
 MEN mange må få hjelp på denne veien:
 Regelmessig oppfølging ved Hjertesviktpoliklinikk
 Deltakelse i rehabiliteringsprogrammer tilpasset den
enkeltes behov og ståsted
 Tilgang på fysioterapi i hjemkommunen for
oppfølging av fysisk aktivitet
 Det trengs fortsatt et betydelig løft for denne
voksende pasientgruppen
Takk for meg