dexdor - Orion Pharma AS

Download Report

Transcript dexdor - Orion Pharma AS

jANuAR 2013

nyhetsblad

ORION PHARMA SCANDINAVIA | CRITICAL CARE I DETTE NYHETSBLADET KAN DU LESE OM TO OMRÅDER: HJERTESVIKT OG SEDASJON. GOD LESNING!

Kortere sykehusopphold med Simdax

®

(levosimendan)

Simdax gir raskere utskrivning for pasienten enn standardbehandling.

1-4

Pasienten får bedre livskvalitet.

1

Helsevesenet får mulighet til å behandle flere pasienter. Simdax har vært på det norske markedet i 11 år og markedsføres i cirka 40 land.

dexdor

®

(deksmedetomidin)

sammenlignet med midazolam til sedasjon av alvorlig syke pasienter – en randomisert studie*

Flere kontrollerte studier viser at pasienter som er behandlet med med

Simdax

Simdax

, har signifikant kortere ligge­ tid sammenlignet med standardbehandling. Studier ved akutt dekompensert hjertesvikt viser

kortere liggetid

.

1­4 I disse studiene er dobutamin. For pasienten kan

Simdax Simdax

sammenlignet med standardbehandling + placebo eller innebære bedre livskvalitet.

1 For helsevesenet kan

Simdax

gi mulighet til å behandle flere pasienter.

REVIVE II­studien (Randomized Multicenter Evaluation of Intravenous Levosimendan Efficacy Trial) med 600 pasienter med akutt forverret hjertesvikt (LVEF ≤35 %) fra 103 sentre i 3 land, viste 1,9 dager kortere liggetid med

Simdax

som tillegg til standardbehandling sammenlignet med gruppen som hadde fått placebo i tillegg til standardbehandling (figur 1).

2 Det tilsvarer omtrent 20 % kortere liggetid med

Simdax

.

En annen placebokontrollert studie med 63 pasienter med akutt forverret hjertesvikt i NYHA­klasse III­IV og EF <30 % viser 2,6 dager kortere liggetid med

Simdax

. Liggetiden var i gjennomsnittet 3,2 dager i

Simdax-

gruppen sammenlignet med 5,8 dager med standardbehandling + placebo.

1

Artiklene fortsetter på neste side

dexdor ®

gir like god sedasjon som midazolam med tanke på tid innenfor ønsket sedasjonsmål (lett til moderat sedasjon). Utover dette gir

dexdor ®

signifikant kortere tid i respirator, og færre pasienter utvikler delirium.

SEDCOM (Safety and Efficacy of Dexmedetomidine Compared with Midazolam) er en studie med til sedasjon av alvorlig syke pasienter.

dexdor ®

(deksmedetomidin) og midazolam (standardlegemiddel) I denne multisenterstudien deltok 68 intensivklinikker fra 5 land og 375 pasienter var inkludert 2:1 til

dexdor ®

(0,2–1,4 μg/kg/time) respektive midazolam (0,02–0,1 mg/kg/time). Det var en prospektiv dobbeltblind randomisert fase IV­studie. Voksne intensivpasienter som hadde vært intubert og ventilert i maks 96 timer før inklusjon, med et forventet behov for respiratorbehandling på ytterligere minst 3 døgn, ble inkludert i studien. Blant eksklusjonskriteriene var brannskader/ traume, pasienter i dialyse, epidural­/spinalanalgesi, alvorlig CNS­tilstand (slag, kramper, alvorlig demens), alvorlig leversvikt (Child­ Pugh C) og ustabil hemodynamikk.

Standardbehandling + Simdax (n=299) Standardbehandling + placebo (n=301) 7,0 p=0,008 8,9 0 1 2 3 4 5 6 Liggetid (dager) 7 8 9

Figur 1. Simdax ved akutt dekompensert hjertesvikt ga i gjennomsnitt 1,9 dager kortere liggetid sammenlignet med standardbehandling + placebo.

2

350 300 250 200 150 100 50 0 p<0,01 Baseline Ved utskrivning Simdax (n=42) Placebo (n=21)

Simdax

­gruppen hadde også signifikante forbedringer i forskjellige livskvalitetsindekser. I tillegg økte 6­minutters gange med 90 meter (middelverdi), fra 215 meter til 305 meter (p<0,01) og NYHA­klasse ble forbedret fra 3,3 til 2,1 (p<0,01) med

Simdax

(figur 2).

1 En observasjonsstudie av Fedele et al, som sammenlignet liggetid med

Simdax Simdax

med dobutamin ved akutt dekompensert hjertesvikt, viser også signifikant kortere : 12,1 dager kontra 13,6 dager, p<0,05.

3 En nylig publisert metaanalyse fra 8 studier innen kardiologi med 2403 pasienter styrker ytterligere påstanden om kortere liggetid. Analysen viser 1,59 dager kortere liggetid med

Simdax

[95 % CI ­2,33; ­0,85], p<0,0001, sammenlignet med kontrollgruppen, som fikk dobutamin eller placebo (figur 3).

4 En fase III­studie med 180­dagers oppfølging viste at behandling med p=0,027) (figur 4).

5

Simdax

innebar flere levedager uten å være innlagt på sykehus sammenlignet med dobutamin, 157 dager kontra 133 dager (median,

Figur 2. Simdax ved akutt dekompensert hjertesvikt innebar forbedringer i 6-minutters gangtest. Pasientene orket å gå 90 meter lenger etter behandling sammenlignet med før behandling.

1

Fordel Simdax Fordel kontroll -3 -2 -1 0 1 2 3 [95 % CI -2,33 ; -0,85] p<0,0001

Figur 3. Metaanalyse med 8 kardiologiske studier (n=2403) viste 1,59 dager kortere liggetid med Simdax sammenlignet med kontrollgruppen med dobutamin eller placebo.

4

Behandling med Simdax bidrar til at pasienten raskt blir bedre og kan skrives ut fra sykehuset.

1-4 0 Simdax (n=103) Dobutamin (n=100) 157 (101–173) p=0,027 133 (43,5–169) 50 100 150 Antall levedager uten sykehusinnleggelse 200

Figur 4. Simdax ved akutt dekompensert hjertesvikt innebar flere levedager uten behov for sykehusinnleggelse sammen lignet med dobutamin.

5

Referanser: 1.

Parissis JT, et al. Cardiovasc Drug Ther 2007;21:263-8.

2.

De Lissovoy G, et al. Eur J Health Econ 2010;11:185 93.

3.

Fedele F, et al. J Cardiovasc Pharmacol 2011;58:363-6.

4.

Landoni G, et al. Crit Care Med 2012;40:634-46. Supplemental Digital material.

5.

Follath F, et al. Lancet 2002;360:196-202.

Primært endepunkt for studien var tid innenfor ordinert sedasjonsmål (lett til moderat sedasjon, tilsvarende RASS ­2 til +1) under behandling med studielegemidlene (

dexdor ®

eller midazolam). Det ble foretatt daglige sedasjonsstopp. Sekundære endepunkter var prevalens og varighet av delirium (målt med CAM­ICu [Confusion Assessment Method for the Intensive Care unit]), bruk av fentanyl og ”open­label” midazolam samt sykepleiernes vurderinger av pasientene. Det som ble vurdert, var pasientens evne til å kommunisere, samarbeide og hvor godt de tålte intensivbehandlingen eksempelvis endotrakealtuben og respiratoren. Også tid med mekanisk ventilasjon og tid på intensivavdeling ble studert. Hoveddelen av pasientene var medisinske (cirka 85 %), mange hadde sepsis (cirka 75 %) og cirka 60 % av pasientene i begge grupper var CAM­ICu­positive (hadde delirium) ved baseline. Studien viste at for i

dexdor dexdor ® ® dexdor

midazolam­gruppen

®

var like bra som midazolam til å holde pasienten innen sedasjonsmålet (77,3 % , 75,1 % for midazolam for tiden med sedasjon, p=0,18). under studiebehandlingen ble det notert en 24,9 % redusert prevalens for delirium ­gruppen (p<0,001) sammenlignet med (figur 1) . Prevalensen var 54 % hos

dexdor ®

­sederte pasienter, mens tilsvarende var 76,6 % hos midazolam­sederte pasienter (forskjell på 22,6 %; p<0,001) .

Hos pasientene som var CAM­ICu­negative (uten delirium) ved baseline ble det funnet redusert prevalens for delirium hos

dexdor

pasientene (p=0,03).

®

­pasientene: 32,9 % (25/76) sammenlignet med 55 % (22/40) hos midazolam­ På tross av en kortere behandling med studielegemidlet (3,5 kontra 4,5 dager; p=0,01) hadde

dexdor ®

­ pasientene flere deliriumfrie dager (2,5 dager kontr a 1 ,7 dager, p=0,002).

10 9 8 7 1 0 6 3 2 5 4 Sykepleierne opplevde en kvalitativ forbedring hos de

dexdor

(figur 2).

®

­sederte pasientene; de ble påvist å ha en forbedret evne til å kommunisere og samarbeide Det var ingen statistisk signifikant forskjell med tanke på tid på intensivavdeling (5,9 dager; 7,6 dager for henholdsvis

dexdor ® dexdor ®

­pasientene ( og midazolam, p=0,24). Derimot var mediantiden til ekstubering 1,9 dager kortere for p=0,01; 3,7 dag er; 5,6 dager) (figur 3). De rapporterte bivirkningene viste ikke noe uventet: flere

dexdor

(p<0,001).

®

­pasienter fikk bradykardi (p<0,001), mens flere pasienter i midazolam­gruppen fikk hypertensjon som krevde behandling (p=0,02) og takykardi 6 p<0,001

6,6 5,5

Kommunikasjon p=0,002

7,0 6,1

Samarbeid

dexdor ®

(n=244) Midazolam (n=122) p=0,09

7,6 7,4

Respiratortoleranse

Figur 2. Sykepleierne vurderte at

dexdor ®

-pasientene i større grad kunne kommunisere og samarbeide med personalet.

p=0,01 5 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Baseline 1 2 3 Behandlingsdag 4

dexdor ®

Midazolam 5 6 4 3 2 1 0

3,7 (3,1–4,0)

dexdor ®

(n=244)

5,6 (4,6–5,9)

Midazolam (n=122)

Figur 1. Lavere forekomst av delirium hos

dexdor ®

-behandlede pasienter sammenlignet med midazolam-behandlede pasienter.

Figur 3.

dexdor ®

-pasientene kunne ekstuberes nesten 2 dager tidligere enn midazolam-pasientene.

Referanse:

*Riker RR, et al. JAMA 2009;301:489-99.

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen, 0402 Oslo | Telefon 40 00 42 10 | www.orionpharma.no – www.simdax.no – www.dexdor.eu

Aurora-opplæring for deg som arbeider i helsevesenet

Aurora er Orion Pharmas bidrag til undervisning og kompetanseutvikling innen intensivbehandling og kardiologi. Vi kan tilby to forskjellige Aurora­ programmer: innen

hjertesvikt

der tanken er å dekke de ulike formene for hjertesvikt, og innen

sedasjon

der tanken er å dekke temaer innenfor sedasjon, eksempelvis delir eller bruk av scoringssystemer for smerte og sedasjon. undervisningen er delt inn i faktamoduler og kasuistikker med interaktive spørsmål som grunnlag for diskusjon mellom deltakerne.

Opplæringen skreddersys etter deres behov

Aurora er en fleksibel undervisning der man kan velge de moduler hvor man ønsker å heve kompetansen og fokus hos personalet. Kontakt gjerne Britt Simonsen, e­post [email protected] hvis du er interessert i å organisere Aurora­opplæring ved din avdeling.

C

Dexdor «Orion»

Sedativum.

ATC-nr.: N05C M18

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 μg/ml: 1 ml inneh.:

Deksmedetomidinhydroklorid tilsv. deksmedetomidin 100 μg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner:

For sedasjon av voksne pasienter i intensivbehandling når sedasjonsnivå ikke må være lavere enn at pasienten responderer på verbal stimulering (tilsv. <> (RASS) 0 til -3).

Dosering:

ikke oppnås ved maks. dose, skal det byttes til alternativt sedativum. Der intubering og sedasjon foreligger, kan det byttes til deksmedetomidin med initial infusjonshastighet på 0,7 μg/kg/time som justeres trinnvis innenfor 0,2-1,4 μg/kg/time, avhengig av respons, for å oppnå ønsket sedasjonsnivå. Lavere initial infusjonshastighet bør vurderes for svekkede pasienter. Etter dosejustering kan det ta opptil 1 time før nytt steady state sedasjonsnivå oppnås. Maks. dose 1,4 μg/kg/time må ikke overskrides. Dersom tilstrekkelig sedasjonsnivå

Barn:

Begrenset erfaring.

Administrering:

Administreres kun som fortynnet infusjonsvæske vha kontrollert infusjonsapparat.

Kontraindikasjoner

cerebrovaskulære tilstander. : Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. AV blokk grad 2 eller 3, dersom pasienten ikke har pacemaker. Ukontrollert hypotensjon. Akutte

Forsiktighetsregler

: Kun til bruk i sykehus. Beregnet for intensivavdeling, bruk i andre miljøer er ikke anbefalt. Skal kun administreres av helsepersonell som er trenet i behandling av intensivpasienter. Kontinuerlig hjerteovervåkning under infusjon. Respirasjon overvåkes hos ikke-intuberte pasienter. Bør ikke administreres som støt- eller bolusdose, beredskap for alternativt sedativum for umiddelbar behandling ved agitasjon eller under prosedyrer, spesielt i løpet av de første timene, bør være tilgjengelig. Bør ikke brukes som induksjonsmiddel for intubering eller sedasjon ved bruk av muskelrelakserende midler. Reduserer hjerterytme og blodtrykk ved sentral sympatikusdempende effekt, men gir hypertensjon ved høyere konsentrasjoner. Vil ikke føre til dyp sedasjon, og er derfor ikke egnet ved behov for kontinuerlig dyp sedasjon eller ved alvorlig kardiovaskulær instabilitet. Forsiktighet må utvises ved eksisterende bradykardi. Bradykardi krever vanligvis ikke behandling, men kan respondere på antikolinergika eller dosereduksjon når nødvendig. Pasienter med god kondisjon og lav hvilepuls kan være sensitive for bradykardieffekter av alfa-2-reseptoragonister, og forbigående sinusarrest er rapportert. Forsiktighet må utvises ved eksisterende hypotensjon, hypovolemi, kronisk hypotensjon, alvorlig ventrikulær dysfunksjon og hos eldre. Hypotensjon krever normalt ikke behandling, men dosereduksjon, væske og/eller vasokonstriktorer kan være nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved svekket perifer autonom aktivitet. Lokal vasokonstriksjon ved høyere konsentrasjoner kan være av større betydning ved iskemisk hjertesykdom eller alvorlig cerebrovaskulær sykdom, og slike pasienter bør overvåkes nøye. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes ved utvikling av tegn til myokardiskemi eller cerebral iskemi. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre virkestoffer som har sedative eller kardiovaskulære effekter. Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon. Redusert vedlikeholdsdose kan vurderes. Bør ikke brukes som eneste behandling ved status epilepticus. Begrenset erfaring ved alvorlig nevrologisk sykdom og etter nevrokirurgi, og forsiktighet bør utvises hvis dyp sedasjon er påkrevd. Deksmedetomidin kan redusere cerebral blodstrøm og intrakranielt trykk, dette bør tas i betraktning ved valg av behandling. Alfa2-reseptoragonister er sjelden assosiert med abstinenssymptomer ved brå seponering etter langvarig bruk. Mulighet for abstinenssymptomer bør vurderes ved utvikling av agitasjon og hypertensjon kort tid etter seponering av deksmedetomidin. Ved vedvarende, uforklarlig feber bør behandlingen seponeres.

Interaksjoner:

Samtidig bruk av anestetika, sedativa, hypnotika og opioider fører sannsynligvis til forsterkning av effekter. Ved samtidig bruk kan dosereduksjon for deksmedetomidin, anestetikum, sedativum, hypnotikum eller opioid være nødvendig, pga. mulige farmakodynamiske interaksjoner. Interaksjonspotensiale mellom deksmedetomidin og substrater med hovedsakelig CYP 2B6-metabolisme. Forsterkede hypotensive og bradykardieffekter bør vurderes ved bruk av andre legemidler som forårsaker slike effekter.

Graviditet/Amming:

Overgang i placenta:

Ukjent. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig.

Overgang i morsmelk:

Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Risiko for spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning på om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/ risikovurdering.

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar:

Bradykardi, hypotensjon, hypertensjon.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale:

Kvalme, oppkast, munntørrhet.

Hjerte/kar:

Myokardiskemi eller -infarkt, takykardi.

Psykiske:

Agitasjon.

Stoffskifte/ ernæring:

Hyperglykemi, hypoglykemi.

Øvrige:

Abstinenssyndrom, hypertermi.

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale:

Abdominal distensjon.

Hjerte/kar:

AV-blokk grad I, redusert minuttvolum.

Luftveier:

Dyspné.

Psykiske:

Hallusinasjoner.

Stoffskifte/ernæring:

Metabolsk acidose, hypoalbuminemi.

Øvrige:

Ineffektivt legemiddel, tørste.

Overdosering/ Forgiftning:

Symptomer:

Overdosering kan gi bradykardi, hypotensjon, oversedasjon, søvnighet og hjertestans.

Behandling:

Infusjonen reduseres eller avbrytes. Kardiovaskulære effekter behandles som klinisk indisert.

Egenskaper:

Klassifisering:

Selektiv alfa-2-reseptoragonist.

Virkningsmekanisme:

effekt på respirasjon. Sympatolytisk effekt ved reduksjon av frisetting av noradrenalin i sympatiske nerveender. Sedative effekter mediert ved redusert aktivering av locus coeruleus. Analgetisk og anestetikum/analgetikum-sparende effekt. Kardiovaskulære effekter avhenger av dose. Ved lav infusjonshastighet dominerer sentrale effekter og gir reduksjon i hjertefrekvens og blodtrykk. Ved høye doser dominerer perifere vasokonstriktive effekter og gir økt systemisk vaskulær motstand og blodtrykk, bradykardi-effekten blir forsterket. Relativt liten depressiv (V ss

Proteinbinding:

) er ca. 1,16-2,16 liter/kg. 94%, konstant fra 0,85-85 ng/ml.

Halveringstid: Fordeling:

To kompartment distribusjonsmodell. Gjennomsnittlig estimert steady state distribusjonsvolum Gjennomsnittlig estimert terminal halveringstid (T 1/2 ) er ca. 1,9-2,5 timer. Gjennomsnittlig estimert plasmaclearance er 0,46-0,73 liter/time/ kg.

Metabolisme:

I lever ved N-glukuronidering, N-metylering og cytokrom P-450-katalysert oksidering.

Utskillelse:

95% i urin, 4% i feces, <1% av uendret legemiddel i urin.

Oppbevaring og holdbarhet:

Etter fortynning er kjemisk og fysisk stabilitet vist i 24 timer ved 25 °C.

Andre opplysninger:

For tilberedning, se pakningsvedlegg. Inspiseres for partikler og misfarging før bruk.

Pakninger og priser:

5 x 2 ml (amp.) kr. 1101,20. 25 x 2 ml (amp.) 5366,30. 4 x 4 ml (hettegl.) kr. 1741,00. 4 x 10 ml (hettegl.) kr. 4300,00.

C

Simdax “Orion”

Kalsiumsensitiserer.

ATC-nr.: C01C X08

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.:

Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml.

Dosering: Indikasjoner:

Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situasjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Skal fortynnes før administrering. Kun til i.v. bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbefales til pasienter som samtidig får i.v. vasodilatorer eller inotrope substanser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen 30-60 minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infusjonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound» effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. ml/minutt). Tidligere «torsades de pointes».

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for levosimendan eller hjelpestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvirker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30

Forsiktighetsregler:

Brukes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon kan føre til økt konsentrasjon av metabolittene, som igjen kan resultere i mer uttalt og forlenget hemodynamisk effekt. Bør brukes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også brukes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller potensielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 4-5 dager etter avsluttet infusjon anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan en utvidet periode med overvåking være nødvendig. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar iskemi, langt QTC-intervall eller når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTC-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved iskemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av kalium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke brukes til barn og unge <18 år.

fordel/risiko vurderes individuelt.

Graviditet/Amming: Interaksjoner:

Det foreligger kun begrensede data for administrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og derfor ikke amme.

Bivirkninger:

Overgang i placenta: Toksisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Studier hos rotter har vist utskillelse av levosimendan i brystmelk. Kvinner som får levosimendan bør

Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar:

Ventrikulær takykardi, hypotensjon.

Nevrologiske:

Hodepine.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale:

Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré.

Hjerte/kar:

Atrieflimmer, takykardi, ventrikulær ekstrasystole, hjertesvikt, myokardiskemi, ekstrasystole.

Nevrologiske:

Svimmelhet

. Psykiske:

Søvnløshet. S

toffskifte/ernæring:

Hypokalemi.

Undersøkelser:

Redusert hemoglobin. Ventrikkelflimmer er rapportert.

Overdosering/Forgiftning:

Giftinformasjonens anbefalinger C01C X08.

Symptomer:

Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTC-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. og systemisk venøse kapasitetskar. kg.

Halveringstid:

Egenskaper:

Proteinbinding: Klassifisering: Behandling:

Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Se Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilaterende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbruket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATP-sensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, 97-98%, primært til albumin. Hhv. 39% (OR-1855) og 42% (OR-1896) for metabolittene. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/ Ca. 1 time. Ca. 75-80 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt.

Metabolisme:

Metaboliseres fullstendig, hovedsakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. Metabolittene har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for metabolittene oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt.

Utskillelse:

54% i urin, 44% i feces.

Andre opplysninger: Oppbevaring og holdbarhet:

endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Oppbevares kaldt (2 8°C), skal ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal brukes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ ml, digoksin 0,25 mg/ml, glyseroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring

Pakninger og priser:

5 ml (hettegl.) kr 6830,10. 4 × 5 ml (hettegl.) kr 27215,40.

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen, 0402 Oslo | Telefon 40 00 42 10 | www.orionpharma.no – www.simdax.no – www.dexdor.eu