Transcript Gransking og korrupsjon

Gransking og korrupsjon
26.05.2012
Advokat Anders Venemyr – [email protected]
Korrupsjonssaken i Bærum
• Startet hos fylkesskattekontoret
• Ikke samsvar mellom utgifter og inntekter
• ”Hvordan kan malerfirmaer ha store inntekter uten
utgifter til maling?”
• Saken oversendt til Søndre Buskerud politidistrikt
• Politiet varslet den kommunale ledelse – flere dager
før pågripelse
OPPLEGGET
GRANSKING
KORRUPSJON OG ØKONOMISK
KRIMINALITET
INDIKASJONER OG TIPS PÅ MULIG
KORRUPSJON
GRANSKING
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS – Nedre Storgate 15 – 3015 Drammen – tlf.: 32 25 55 00 – www.svenssonnokleby.no – [email protected]
NOU 2009:9 – Lov om offentlige
undersøkelseskommisjoner
•
•
•
•
”De fleste granskingene har dreid seg om klarlegging av et faktisk
hendelsesforløp.
Andre ganger kan formålet ha vært å få en vurdering og avdekking av
systemsvikt. Granskingen av Forsvarets innkjøpspraksis i IKT-sektoren, av
saksbehandlingen i UDI og av håndteringen av Fritz Moen-saken kan tjene
som eksempler på slike undersøkelser.
Plassering av ansvar og vurdering av enkeltpersoners opptreden har
også vært tema for granskinger. Denne typen undersøkelser kan illustreres
med granskingene av UDI-saken, av Sleipner-ulykken og av den såkalte
forskningsjukssaken ved Radiumhospitalet.
Ofte er et av formålene med en gransking å hindre at liknende tilfeller kan
skje i fremtiden. Et slikt forebyggende formål var blant annet en del av
motivasjonen for granskingen av Forsvarets innkjøpspraksis i IKT-sektoren,
for ulykkesgranskingen etter togulykken i Lillestrøm og for undersøkelsene
etter Sleipner- og Åsta-ulykkene.”
Økonomiske misligheter
• ”De senere årene har man også sett en økende bruk av en noe
annen form for gransking, utredning av økonomiske misligheter.
Denne granskingsformen – som først og fremst foregår i
kommuner og frittstående, offentlige etater – tar sikte på å
avdekke sviktende internkontroll og eventuelle
økonomiske misligheter som korrupsjon og tapping av
offentlige midler. Slike granskinger gjennomføres ofte som en
del av ordinær revisjon eller som egne utredninger gjennomført
av private firmaer. Denne typen «gransking» omfattes ikke av
lovutvalgets mandat.”
• Advokatforeningens retningslinjer for granskinger
• Aksjelovens regler om granskinger
Når er det aktuelt å gjennomføre en
gransking?
• Formål: Avklare faktiske omstendigheter
• Andre motiver:
– ”Lynavleder” – vise handlekraft og vilje til å avdekke
ulovlige eller kritikkverdige forhold, herunder
signalisere nulltoleranse innad og utad
– ”Bestillingsverk”- ønsket resultat eller begrensede
ressurser
– Ivareta arbeidsmiljøet
– Hensyn til den/de som har varslet
– Vurdere risiko og mulighet for erstatningsansvar
– Forholdet til leverandører
– Redusere/hindre mulige økonomiske
tap/foretaksansvar
Sikring og dokumentasjon av
erstatningskrav
• Faktisk gjennomgang og beregning
av erstatningskrav
–
–
–
–
Vannverket på Romerike
Bærum saken
Store Norske/Hermansen saken
Andre saker
Gransking samtidig med
politietterforskning?
• Politiet ser etter mulige straffbare forhold og vil bidra til
avdekking av fakta. (”Politiet går foran” og mulige deltakere kan
være strafferettslig uinteressante)
• Politiet har stor tilgang på offentlig informasjon, tvangsmidler og
internasjonal informasjon
• I en gransking vil det normalt i tillegg arbeides med
organisatoriske forhold:
– Hva har skjedd?
– Hvordan kunne dette skje?
– Tiltak for å forhindre tilsvarende omstendigheter
– Sikring av sivilrettslige krav
• Men hva hvis politiet ikke ønsker å engasjere seg pga
manglende kapasitet?
Viktige avklaringer før iverksettelse
• Uavhengighet og upartisket?
• Mandat
– I faser? Arbeidsdeling?
• Sammensetning av
team/ressurser
• Kostnader
• Løpende dialog
• Tidshorisont
• Offentliggjøring
Tiltakslisten til rådmannen i Bærum
etter granskingen
Styrking av innkjøpsfunksjonen
Oppdatering av etiske regler og retningslinjer, styrking av
forankring og herunder av opplæring
Etablering av varslingsordning
Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser samt økt
kontroll
Nulltoleranse overfor leverandører
Omorganisering av berørt eiendomsfunksjon
KORRUPSJON OG ANNEN
ØKONOMISK KRIMINALITET
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS – Nedre Storgate 15 – 3015 Drammen – tlf.: 32 25 55 00 – www.svenssonnokleby.no – [email protected]
Straffelovens bestemmelser om
korrupsjon - §276 a-c
• Egne norske straffebestemmelser fra 04.07.2003 Basert på FN konvensjon
– Å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning
av stilling verv eller oppdrag, eller
– Å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller
oppdrag
– Gjelder også for norske borgere og virksomheter i utlandet,
ref Strl §12-4
• Andre land regler kan også komme inn, f.eks UK
Bribery Act eller FCPA;
• Sammenligne med: Utroskap – Underslagkonkurransekriminalitet.
”Utilbørlig fordel”
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gaver
Fri bruk av leilighet, hytte etc
Fremtidige forretninger eller ansettelse
Reiser, innkvartering og arrangementer
Seksuelle tjenester
Betaling av private utgifter
Lån fra leverandør
Dekning av familieutgifter
Betaling av deltakelse på
sportsarrangementer ++
Må klargjøres best mulig av
virksomheten
Mulige konsekvenser ved involvering i
korrupsjon
• Straff for den enkelte person
• Straff/erstatningskrav mot foretaket
• Ekskludering fra konkurranser, herunder
svartelisting hos private og avvisning fra
offentlige tilbydere
– (LOA/FOA) Skal/kan ekskluderes
• Heving/terminering av løpende kontrakter
• Erstatningskrav fra konkurrenter,
aksjonærer eller andre interessenter
• Omdømmetap og negativ mediaomtale
• Fall i aksjekurs
INDIKASJONER PÅ MULIG
KORRUPSJON
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS – Nedre Storgate 15 – 3015 Drammen – tlf.: 32 25 55 00 – www.svenssonnokleby.no – [email protected]
Noen indikasjoner/”røde flagg” som kan
tyde på mulige misligheter eller
korrupsjon
1. Brudd på formelle regler
Anskaffelsesregelverket
Interne rutiner/krav
2. Sterk eller egenrådig ledelse
3. Frittgående”/spesialist/
saksbehandler
4. Langvarige leverandørrelasjoner
5. Liten fokus fra ledelsen på etterlevelse
av rutiner
6. Uklare leveranser
7. Noen som har fått spesielle fordeler?
1. Særlig om anskaffelsesregelverket
• Er virksomheten underlagt dette regelverket?
• Hovedkrav:
– Anskaffelser over kr 500.000,- skal utlyses i Norge, over
1.6 mill utlyses i EU
– Formelle regler for saksgangen, bl.a. innsyn i
anskaffelsesprotokoll etter offentlighetsloven
Særlig om interne rutiner/krav
• Uklart hva som gjelder og
hva man kan gjøre?
• Vide eller uklare fullmakter
og dårlig økonomistyring –
store kostnader
• En klar grense for hva
anskaffer kan gjøre/ikke
gjøre
2. Sterk/egenrådig ledelse
• Ønsker å opptre mest mulig uavhengig av interne
rutiner m.m.
• Lite opptatt av etiske retningslinjer, dilemmaer m.m.
• Selvstendig ansvar – lite innsyn – markeringsbehov
• Opptatt av egen autonomi
3. Selvstendig spesialist/saksbehandler
• Er saksbehandler både bestiller,
mottaker og den som godkjenner arbeid?
• Liten kontroll med utførelse – “hva er
utført i forhold til det som er betalt ?”
• Er det saksbehandler som også
attesterer fakturaene?
• Har anviser mye å gjøre – I realiteten en
håpløs kontrolloppgave?
4. Langvarige leverandørrelasjoner
• Har virksomheten leverandører som har levert over flere
år – uten reell konkurranse?
• Habilitet – ”noen som kjenner noen” som er involvert?
• En fungerende innkjøpsordning?
• Rammeavtaler som er omfattende?
• Konkurrenter som ”murrer”? (Eks: Undervisningsbygg i
Oslo) ”Vi får aldri noe oppdrag der..”
5. Liten fokus fra ledelse på etterlevelse av
rutiner
• Lite oppdatering av kunnskap hos medarbeidere
• Ingen kjente brudd eller sanksjoner på interne regler i
nyere tid
• Ledelsen omgår selv interne regler, f.eks ift habilitet
• Ledelsen opptatt av å sikre seg fordeler
• Varslingsordning – som fungerer?
6. Uklare leveranser
• Tydelig kontrakt på hva leveransen skal
bestå av, når det skal leveres,
kontraktspartene, m.m. (Bærumssaken)
• Hva skal faktisk leveres?
– Maler- eller annet håndverksarbeid?
– Er det ført kontroll med hva som faktisk er levert?
7. Noen som kan ha fått spesielle
fordeler?
• Noen med interesse i en bestemt type fritidsaktivitet,
f.eks:
– Jakt, golf, Idrettsarrangementer, biler, sport, kunst, reiser
– Og har vedkommende reist på slike arrangementer?
• Er det klart fra arbeidsgiver hva man kan gjøre/ikke
gjøre?
• Åpenhet (Screen sakene)
Når skal man eventuelt anmelde en sak?
Til hvem?
• Fullmakt fra styret – til hvem?
• Vegring mot anmeldelse?
• Politi eller Konkurransetilsyn eller andre?
– Store fullmakter/muligheter
• Og – kan eller har de kapasitet til å gjøre noe?
• Lempning i konkurransesaker (”førstemann inn”
prinsippet)
TIPS FOR Å OPPDAGE
KORRUPSJON
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS – Nedre Storgate 15 – 3015 Drammen – tlf.: 32 25 55 00 – www.svenssonnokleby.no – [email protected]
Annen informasjon
• Tips/uttalelser i organisasjonen
– Direkte
• Den samme leverandøren vinner
– Indirekte
• Dårlig råd/god råd
• Hissig/oppfarende
• Bruker mye av arbeidsgivers penger
• Leder er alltid borte på kurs/reise, mens
saksbehandler er den som har hånd om ”alt”
Be om innsyn i tilbud og protokoll
• Offentleglova § 23, 3.ledd:
– Tilbud og protokoller er offentlige(Utgangspunktet er at alle
saksdokumenter, journaler og lignende er åpne for innsyn.
Det finnes flere unntak, og det praktisk viktigste er unntaket
for andre tilbyderes drifts- og forretningshemmeligheter .
– Det kan nektes innsyn inntil valg av leverandør er gjort, men
ikke i karensperioden etter tildeling;
– Formålet er å:
• Sikre gjennomsiktighet i forvaltningens saksbehandling
• Sikre at regelverket etterleves
• Bidra til å forhindre alvorlige forhold som korrupsjon o.l
Omgåelsesmåter - og private
virksomheter
• Noen vanlige omgåelsesmåter:
–
–
–
–
–
Splitte opp anskaffelsen – i størrelse og over tid
Kaller det noe annet enn anskaffelse – f.eks leieavtale
Viser til hastevedtak/pålegg/føringer fra politikerne
Tilpasse tekniske krav til en bestemt leverandør
Har faste leverandører med ”rammeavtale”
• Private virksomheter
– I utg.p. ingen rett til innsyn
– Men kan jo be om innsyn og så vurdere begrunnelsen,
alternativt skrive om det eller manglende åpenhet.
Særlig om varslere
• Varslere er det vanligste og mest effektive
middelet til å avsløre korrupsjon!
– Nedre Romerike vannverk (Varslet til Aftenposten)
– Enron og andre internasjonale saker
• Hvordan håndteres en varsler av deg som
journalist?
– Rettigheter etter arbeidsmiljøloven(tilstrekkelig?)
– Foreligger det interne regler i virksomheten?
Erfaring – Kompetanse – Løsning
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS – Nedre Storgate 15 – 3015 Drammen – tlf.: 32 25 55 00 – www.svenssonnokleby.no – [email protected]
STØTTESLIDES
Viktige rettslige føringer og krav ved
undersøkelser/granskinger
•
Generelt om krav til rettferdig behandling
– Taushetsplikt
– Kontradiksjon
– Uskyldspresumsjonen
• Retningslinjer for granskningen som sikrer
"rettssikkerhetgarantiene" :
•
– Konfidensialitet (så godt som det lar seg gjøre)
– Uavhengighet og objektivitet
– Integritet
– Profesjonalitet
– Kort saksbehandling, men likevel grundig nok
– Fair behandling av varslere
Vernet mot selvinkriminering
– Forklaringer om straffbare forhold i en senere straffesak
– Forklaringsplikt til tilsynsmyndighetene
– Eventuell dokumentutlevering
Noen bærende elementer i forhold til
forebygging av økonomiske misligheter
1.
2.
3.
Etiske regler, policies, kontrakter og andre standarder
Bakgrunnssjekk av medarbeidere og kontraktsparter
Risikoanalyser – særlig av kritiske eller sårbare prosesser, og
dokumentasjon på oppfølging
4. Dilemmatrening og bevisstgjøring
5. Premiering av etisk atferd
6. Varsling til uavhengige
7. Stikkprøver og etterlevelseskontroller
8. Konsekvent håndtering av mistanke og overtramp
9. Klare og uavhengige ansvarsforhold for eventuell oppfølging,
rapportering og generell åpenhet om aktuelle tilfeller
10. Oversikt over metodikk og systematikk i forbindelse med
forebyggende tiltak
Codes,
policies
Background
checks
Methods
Responsibility
Risk
analysis
INTSOK beste
praksis antikorrupsjon
Training
and
awareness
Management
of violations
Spot
checks
and
monitoring
Management
transparency
Whistleblowing