Transcript Dag 6 - Tauboll.no

Økonomisk kriminalitet
Forretningsjus II - JUS 103 – NMBU våren 2015 – 14. januar
Hanne Storstein, advokat MNA
Økonomisk kriminalitet
Oversikt – fellestemaer
Pengekravs- og
kredittrett
Panterett
Enkeltforfølgningsrett,
tvangsfullbyrdelse og
konkurs
Økonomisk kriminalitet
5. Økonomisk kriminalitet
5.1 Innledning
5.2 Generelt - strafferett
5.3 Heleri og hvitvasking
5.4 Økonomisk utroskap
5.5 Korrupsjon
5.6 Krenkelse av sikkerhetsrett
5.7 Skatte- og avgiftsunndragelser
5.8 Uforsvarlige økonomiske
disposisjoner
5.9 Kreditorbegunstigelse
5.10 Eksekusjonshindring mv
5.11 Boforringelse
5.12 Regnskapsovertredelse
- Av Lars (annen nummerering)
5.1 Innledning
• Hvorfor skal dere kunne noe om økonomisk kriminalitet?
• Pensum: L&B kap.18 – fokuser på hva som er det straffbare forhold –
«normen»
• Tilleggslitteratur: http://www.okokrim.no/definisjon-okonomisk-kriminalitet
med undersider
• Lover – straffebud /straffebestemmelser:
 Straffeloven 1902 gjelder per dags dato
 Ny straffeloven 2005 skal tre i kraft i løpet av 2015
 Særlovgivning
• Lover – saksbehandlingsreglene (formell strafferett)
 Straffeprosessloven
 Påtaleinstruksen
 Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
• Hva er økonomisk kriminalitet?
 Definisjon: «profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte skjer innenfor eller
med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller utgir seg for å
være – lovlig.»
 Kjennetegn:
 Rammer økonomiske interesser (ofte selskaper eller samfunnsinstitusjoner)
 Kompliserte
 Foregår i det skjulte (f.eks. skjult under dekke av lovlig virksomhet)
 Vanskelige å oppdage og å etterforske
5.2 Generelt – litt strafferett
• Hensyn/ formål
 Individualpreventive hensyn
 Allmennpreventive hensyn
 Beskytte samfunnet mot tap, herunder verne om velferdsstaten og dets system
der alle skal bidra
 Beskytte andre borgere mot tap og skade, herunder konkurransevridning
- Eksempel: Regnskap er offentlige og gir viktige opplysninger til private
avtaleparter og til offentlige myndigheter som grunnlag for skatt og avgift
• Straffesaksbehandlingen – formell strafferett
 Prosessuelle regler skal ivareta rettssikkerhet – «rettssikkerhetsgarantier»
 Viktig prinsipp: ingen kan straffes uten hjemmel i lov, jf straffeloven § 14
• Straffesaksorganene og straffesakens aktører
 To parter i en straffesak: den offentlige påtalemyndigheten vs den enkelte
privatperson som er antatt gjerningsperson
 Uavhengig objektiv dømmende aktør: domstolene
 Påtalemyndigheten:
o Avgjør om lovbrudd skal påtales
o Plikt til å være objektiv
o Utleder sin myndighet av Kongen i statsråd-> Riksadvokaten>Statsadvokatembetene->Politiet (herunder Økokrim)
Gangen i en straffesak
Frifinnelse
Straff:
- Fengsel
- Bøter
- samfunnsstraff
- Rettighetstap
mistenkt
siktet
tiltalt
domfelt
Andre strafferettslige reaksjoner:
- henleggelse
- påtaleunnlatelse
Andre strafferettslige
reaksjoner:
- vedtatt forelegg
- Inndragning
- erstatning
• (Flere) begreper
 Straffsanksjonert norm (straffenorm)
 Strafferamme
 Subsumsjon
 Konkurrens – straffeloven § 79
 Forsøk og medvirkning – straffeloven §§ 15 og 16
 Objektive og subjektive vilkår for straff
1) Det må foreligge en objektivt sett overtredelse av straffenorm
2) Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunner
- f.eks straffeloven §§ 17, 18 og 19
3) Det må være utvist subjektiv skyld
- straffeloven §§ 21, 22 og 23
4) Gjerningspersonen må ha skyldevne (ikke utilregnelig)
- straffeloven § 20
«de fire straffbarhetsbetingelsene»
5.3. Heleri og hvitvasking
• Heleri - straffeloven §§ 332 -336
 Normen - i § 332: «For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre
del i utbytte av en straffbar handling»
 Utbytte kan være penger eller andre ting, slik som fast eiendom, løsøre, tjenester,
fordringer
 Også straffbart å motta ting som trer i stedet for selve utbyttet, jf. «Likestilt med
utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det» - såkalt
surrogatheleri
 To alternativer
1) Å motta
2) Å skaffe seg – utvist mer aktivitet enn å motta
• Hvitvasking – strl.§§ 337 til 341
 Normen i strl.§ 337: «For hvitvasking straffes den som
a)yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for
eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere,
avhende, pantsette eller investere det, eller
b)gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte
skjuler eller tilslører hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått,
befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser,
eller rettigheter som er knyttet til det»
 «Likestilt med utbytte er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for det»,
jf. 2.ledd
 To alternativer:
1) Hvitvasking av annen persons utbytte – bokstav a)
2) Hvitvasking av eget utbytte -«selvvasking» (eng. self-laundering)– bokstav b)
 Straffbart i uaktsom form etter strl.§§ 335 og 340 – tilstrekkelig at
gjerningspersonen har utvist uaktsom uvitenhet dersom han burde visst at
utbyttet stammet fra straffbar handling – ikke nødvendigvis hvilken handling eller
hvem som var involvert
• Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv 6.mars 2009 nr 11
(hvitvaskingsloven)
 Kriminelle vil prøve å kamuflere utbytte fra straffbare handlinger og integrere
dem i den legale økonomien for å kunne bruke dem uten å bli avslørt
 Metoder: å bruke handel med varer, tjenester og andre typer transaksjoner som
involverer pengeoverføringer for å (typisk):
o blande de ulovlige midlene med lovlige midler
o registrere pengene som innkommet på lovlig måte uten at det er tilfelle
o overføre midler til utlandet for å skjule dem
 Terrorfinansiering: kanalisere penger / formuesgoder til terrorvirksomhet, f.eks Al
Qaida o.a. organisasjoner som det er ulovlig å sende penger til
 Hvitvaskingsloven pålegger en banker, meglere, revisorer , autoriserte
regnskapsførere og en rekke andre:
o Plikt til å kontrollere sine kunder mv – «kjenn-din-kunde»-prinsippet
– hvl.§ 5 følgende
o Undersøkelsesplikt ved mistanke – hvl.§17
o Rapporteringsplikt til Økokrim – hvl.§ 18
 Økokrim skal etterforske saker som er mistenkelige
 Plikten er straffesanksjonert – rapporteringspliktige kan straffes dersom de ikke
overholder plikten
5.4 Økonomisk utroskap
• Økonomisk utroskap – strl.§§ 390 – 391
 Normen - i § 390: «Den som handler mot en annens interesser som han styrer
eller har tilsyn med, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller
andre eller om å skade»
 Gjerningspersonen har en selvstendig stilling som gjør det mulig for ham å
utnytte tilliten til å f.eks underslå penger
 L&B: stilling som fullmektig, verge, bostyrer, disponent, med mer
 Offentlig tjenestemann som representerer stat/kommune
 Eier av aksjeselskap
 Medeier i ansvarlig selskap
 Ikke: eier av enkeltpersonsforetak (har «felles» økonomi)
5.5 Korrupsjon og påvirkningshandel
• Straffeloven §§ 387 til 389
 Korrupsjon, normen – i § 387 gir to alternativer:
a) «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en
utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av
oppdrag, eller»
b) «gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling,
verv eller utføringen av oppdrag»
 Kjennetegn:
o Misbruk av makt man har i sin posisjon i en organisasjon/selskap
o Misbrukeren tilbys fordeler (bestikkelser), f.eks penger mot å innvilge en
søknad
o Avtalen mellom de involverte er hemmelig
 Korrupsjon er tidsaktuelt – både sterkt
fokus fra myndighetenes side og stor
oppmerksomhet i media
 Ruter-dommen: om «utilbørlig» fordel
 Andre eksempler - fra media-> Unibus
• Påvirkningshandel – strl.§ 389
 Normen – i § 389 gir to alternativer:
a) «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en
utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller
utføring av oppdrag, eller»
b) «gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av stilling,
verv eller utføringen av oppdrag»
 Forskjellen fra korrupsjon: for å påvirke en tredjepersons utøvelse av stilling –
«annens stiling». Sammenlikn også forskjellen som er understreket – korrupsjon
gjelder «i anledning av»
5.6 Krenkelse av sikkerhetsrett
• Straffeloven § 386
 Normen i § 386: «den som uberettiget disponerer over et formuesgode som han
eier eller besitter, og som en annen har sikkerhet i, og ved det påfører eller utsetter
den sikrede for tap»
 Beskytter bl.a. panthavers rettigheter
 Ulovlig å selge, leie ut, låne bort, håndpantsette, ødelegge (aktivt)
 Eksempel: oppgave 2 om Jon og Lars
 Sammenlikn § 385 om svikaktig dobbeltsalg – rammer eiendomsrett
5.7 Skatte- og avgiftsunndragelser
• Skattesvik – strl. §§ 378 til 381
 Normen – i § 378: «den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig
myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han forstår eller bør forstå at
det kan føre til skattemessige fordeler»
 Plikt til å betale inntekts- og formuesskatt, arbeidsgiveravgift, plikt til å registrere
seg som merverdiavgiftspliktig og betale merverdiavgift etter
merverdiavgiftsloven (moms) mv
 Eksempler:
1) Man gir uriktige opplysninger til myndighetene i selvangivelser,
merverdiavgiftsoppgaver og andre oppgaver som alle er pålagt å innlevere
2) Man leverer ikke slike oppgaver i det hele tatt
• Brudd på plikten til forskuddstrekk – skattebetalingsloven
 Normen i skbtl.§ 18-1 (1): «unnlater å foreta eller sørge for at det blir foretatt
beregning og trekk, herunder separering etter § 5-12»
 Med andre ord arbeidsgivere som unnlater å foreta pålagt skattetrekk eller
utleggstrekk
 Hindring, vanskeliggjøring eller forsinkelse kan også være straffbart, jf § 18-2
 Hvis arbeidsgiver bruker midlene slik at myndighetene ikke får dem på
forfallsdag, så er dette underslag – strl.§§324-326
DNB Merkevare Wei | 042014