Transcript Velferdssamfunnet under press

Trusselvurdering
økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012
INNLEDNING5
DATAINNSAMLING6
Informasjon om aktørene
6
Risikomodell6
ØKONOMISK KRIMINALITET
9
Risikovurdering9
Skattekriminalitet10
Hvem utfører kriminaliteten?
10
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
10
Hvor og når begås kriminaliteten?
11
Vurderinger
11
Trygdebedragerier11
Hvem utfører kriminaliteten?
11
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
11
Hvor og når begås kriminaliteten?
12
Vurderinger
12
Korrupsjon13
Hvem utfører kriminaliteten?
13
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
13
Hvor og når begås kriminaliteten?
14
Vurderinger
14
Avgiftskriminalitet14
Hvem utfører kriminaliteten?
14
Hvordan utføres kriminaliteten?
14
Hvor og når utføres kriminaliteten?
15
Vurderinger
15
Subsidiekriminalitet15
Vurderinger
15
Konkurransekriminalitet16
Vurderinger
16
Piratkopierte produkter og merkevareforfalskning
17
Hvem utfører kriminaliteten?
17
Vurderinger
17
Verdipapirkriminalitet18
Hvem utfører kriminaliteten?
18
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
18
Vurderinger
18
Hvitvasking19
Hvem utfører kriminaliteten?
19
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
19
Vurderinger
20
Konkurskriminalitet21
Hvem utfører kriminaliteten?
21
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
21
Hvor og når begår kriminaliteten?
22
Vurderinger
22
Bedragerier22
Hvem utfører kriminaliteten?
22
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
22
Hvor og når begås kriminaliteten?
23
Vurderinger
25
Økonomisk utroskap og underslag
25
Hvem utfører kriminaliteten?
25
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
25
Hvor og når begås krimininaliteten?
25
Vurderinger
25
Regnskapsovertredelser26
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
26
Vurderinger 26
MILJØKRIMINALITET29
Risikovurdering29
Forurensningskriminalitet30
Hvem utfører kriminaliteten?
30
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
31
Vurderinger
31
Arbeidsmiljøkriminalitet32
Hvem utfører kriminaliteten? 32
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
32
Hvor og når begås kriminaliteten?
32
Vurderinger
32
Naturkriminalitet33
Hvem utfører kriminaliteten?
33
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
33
Vurderinger
33
Fiskerikriminalitet34
Hvem utfører kriminaliteten?
34
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
34
Hvor og når begås kriminaliteten?
34
Vurderinger
34
Kunst- og kulturkriminalitet
35
Hvem utfører kriminaliteten?
35
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
35
Vurderinger
35
SAMFUNNSFAKTORER SOM PÅVIRKER
KRIMINALITETEN37
Kriminalitetsfremmende samfunnsfaktorer
Fattigdomsproblematikk
Lojalitet og felles verdigrunnlag
Anonymitet
Kriminalitetshemmende samfunnsfaktorer
Større offentlighet
Fokus på omdømme
Styrking av regelverk og kontroll
APPENDIKS:
I: Statistisk sentralbyrås statistikk for ØKOKRIM
II: Spørreskjema om aktører
III: Manual for risikomodell
37
37
37
37
38
38
38
38
INNLEDNING
Innledning
ØKOKRIMs trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
2011–2012 gir en vurdering av kriminaliteten og aktørene som utøver den.
Målet med trusselvurderingen er å:
• gi oversikt over hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder
økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
• vise hvilke utfordringer som er de største, og for hvem
• danne kunnskapsgrunnlag for prioritering av innsats og bistand
fra ØKOKRIM
• kunne være kunnskapsgrunnlag for prioriteringer i politidistriktene
I denne rapporten har vi benyttet en vektingsmodell for å vurdere hvilken
risiko kriminaliteten utgjør, i tillegg til systematisk innhenting av informasjon
om aktørene. Vurderingene etter disse modellene/malene gir ikke alene
en fasit for prioriteringer og målutvelgelse. I tillegg til å vurdere risiko ved
kriminaliteten og truslene de ulike kriminelle aktørene utgjør, må praktiske
parametre som for eksempel tilgjengelige ressurser, behov for prinsipielle
avklaringer, trussel mot omdømme og utfordringer med å nå igjennom
med etterforskingen også vurderes ved målutvelgelse. Det er alltid knyttet
usikkerhet til vurdering av kriminalitet. En systematisk sammenstilling av
empiri og erfaringer gir likevel et vesentlig bedre grunnlag for beslutninger
enn en manglende systematisk vurdering.
Målgruppen for analysen er ledergruppen ved ØKOKRIM, så vel som
ledere i politidistriktene. I tillegg gir vurderingene nyttig bakgrunnsmateriale for kontrolletater og andre som arbeider med økonomisk kriminalitet
og/eller miljøkriminalitet.
DATAINNSAMLING
Datainnsamling
Datamaterialet til trusselvurderingen bygger på systematisk innsamlet
informasjon fra politidistriktene1 og fagteamene ved ØKOKRIM. I tillegg er
det gjennomført samtaler med representanter fra Skattedirektoratet, Nav
og Tolldirektoratet. For øvrige kontrolletater, aktuelle interesseorganisasjoner, internasjonale politiorganisasjoner og aktuelle åpne kilder har vi
benyttet tilgjengelige analyser eller annet materiell som kan være med
på å belyse kriminaliteten.
To modeller/maler har dannet grunnlag for informasjonsinnhentingen
fra politidistriktene og ØKOKRIM – for det første strukturerte spørsmål om
aktørene som utøver kriminaliteten, og aktuelle modi for utøvelsen, og for
det andre vurdering av kriminalitetsområder innen økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet2 i henhold til en tilsendt risikomodell. Modellene var
også utgangspunkt for samtalene med kontrolletatene.
I denne rapporten er det ikke lagt vekt på statistikk som bygger på
anmeldelsestall i Strasak, siden vi ikke anser statistikken som egnet
redskap verken for å beskrive alvorlighetsgraden ved eller omfanget av
kriminaliteten.3 Skadene ved økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
rammer samfunnets fellesgoder, mer enn enkeltpersoner, noe som fører
til at disse kriminalitetsformene er lite fremtredende i kriminalstatistikken.
For interesserte er statistikk for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
vedlagt i appendiks I.
Informasjon om aktørene. I forbindelse med datainnsamlingen til denne
trusselvurderingen er det utarbeidet et skjema med spørsmål om aktører
og modi for gjennomføring av ulike former for økonomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet.4 Den innsamlede informasjonen kan danne grunnlag
for strategiske prioriteringer for operativ innsats. Spørsmålene i spørreskjemaet er bygget på de mest relevante indikatorene i den kanadiske
Sleipnirmodellen – en indikatorbasert metodikk for å sammenlikne trusselen fra organiserte kriminelle grupper/nettverk.5
Risikomodell. ØKOKRIM har utviklet og prøvd ut en Risikomodell, der vi
foretar vurderinger av kriminalitetsområder opp mot valgte indikatorer som
belyser sannsynlighet for at kriminalitet forekommer, og konsekvensene
av de kriminelle handlingene. Brukermanualen til risikomodellen ligger
vedlagt i appendiks III. Hensikten med modellen er å vurdere risikoen
ulike kriminalitetsområder utgjør for samfunnet og dets borgere, samt å
sammenlikne kriminalitetsområdene mot hverandre.
Risikomodellen er en indikatorbasert metodikk som brukes som grunnlag for prioriteringer, målutvelgelse, strategivalg og ressursinnsats. Modellen
gjør det enklere å foreta helhetsvurderinger og bidrar til økt objektivitet
6 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
og gjennomsiktighet i vurderingene.
Modellen består av to akser – en for sannsynlighet og en for konsekvens. Hver av de to aksene er delt inn i fire indikatorer. Hver indikator er
delt inn i tre forhåndsdefinerte kategorier som klassifiserer utviklingen
som økende/stor, status quo/middels eller synkende/liten. Kategoriene
er kvantifisert for å gjøre det mulig å sammenlikne kriminalitetsområdene
med hverandre.
Vurderingen av indikatorene i risikomodellen er foretatt for et kriminalitetsområde om gangen, og gjennomført av analytikere og fageksperter
i samarbeid.
Kvantifisering av empiriske erfaringer blir aldri sikker vitenskap. Vurderinger av erfaringer på en systematisk og transparent måte gir likevel langt
bedre kunnskapsgrunnlag enn manglende systematiske vurderinger.
Skade for liv/helse
eller privat velferd
Skade for
samfunnsstruktur
-/natur
KONSEKVENS
DATAINNSAMLING
Samfunnsøkonomiske tap
Skade for
rettsoppfatning
SANNSYNLIGHET
Kriminalitetsutvikling
Potensielle
lovbryter
Oppdagelsesrisiko
1. Det har kommet innspill fra følgende politidistrikt om økonomisk kriminalitet: Oslo, Østfold,
Follo, Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal, Nordre Buskerud, Asker og Bærum, Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland, Hordaland, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Helgeland, Salten,
Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark.
Det har kommet innspill om miljøkriminalitet fra følgende politidistrikt: Oslo, Follo, Romerike, Nordre Buskerud, Asker og Bærum, Rogaland, Nord-Trøndelag, Helgeland og Midtre
Hålogaland.
2. Miljøkoordinatorene/–juristene i politidistriktene ble ikke bedt om å fylle ut risikomodellen,
siden vi av tidsmessige årsaker ikke rakk å foreta nødvendig gjennomgang og forklaring av
modellen i forkant. Miljøteamet på ØKOKRIM har imidlertid fylt ut risikomodellen.
3. Kriminalstatistikken viser at anmeldelsestallene for økonomisk kriminalitet har ligget
jevnt mellom ca. 7 000 og 8 000 anmeldelser årlig de siste ti årene (med unntak av 2003 da
endrede registreringsrutiner i ett politidistrikt medførte nær en dobling av antall registrerte
anmeldelser). Antall anmeldelser for miljøkriminalitet har ligget på mellom ca. 2 500 og 3 500
anmeldelser årlig den siste tiårsperioden. Mer enn å gi et bilde av den reelle kriminalitetsutøvelsen mener vi Strasak tallene gjenspeiler:
• Anmeldelsestilbøyelighet – hva velger folk å anmelde? For at noen skal anmelde kriminalitet må det være et direkte offer for kriminaliteten, noe det ofte ikke er i økonomi– og miljøsaker (for eksempel skatte– og avgiftskriminalitet, subsidiebedra-
•
•
Oversikt over
kriminaliteten
gerier, naturkriminalitet, forurensning m.fl.). Ved enkelte kriminalitetsformer er det ikke alltid opplagt for offeret at det er utsatt for kriminalitet (for eksempel ved korrupsjon, konkurransekriminalitet, verdipapirkriminalitet m.fl.). Da er det heller ikke lett å anmelde kriminaliteten. Ved en del forhold anser heller ikke
offeret seg tjent med å anmelde forholdet (for eksempel på grunn av frykt for tap av omdømme).
Kontrollmyndighetenes prioriteringer og ressurser. Hva kontrollmyndighetene velger å anmelde avhenger av hva vi ser/oppdager – det vil si hva vi fokuserer på og hvor mye ressurser vi har å sette inn. Mange økonomi- og miljøsaker er tidkrevende å etterforske, og dermed blir det også færre anmeldelser.
Registreringsrutiner og inndeling i statistikkgrupper. Ulike registreringsrutiner kan føre til store utslag i statistikken jf. anmeldelsestallene for økonomisk kriminalitet i 2003 som er referert over. Kriminalitetstyper som kommer inn un
der samlebegrepet økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet fordeler seg på mange ulike kodegrupper i Strasak, der enkelte av disse faller inn under andre
hovedstatistikkgrupper enn økonomi og miljø (for eksempel vinning) og motsatt.
4. Spørreskjema ligger vedlagt i appendiks II.
5. Royal Canadian Mounted Police; Sleipnir Business Rules. Criminal Intelligence Directorate,
October 2006
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 7
ØKONOMISK KRIMINALITET
Økonomisk kriminalitet
RISIKOVURDERING
KONSEKVENS
Som nevnt i kapitlet for datainnsamling har ØKOKRIM foretatt en vurdering
av hvilken risiko ulike former for økonomisk kriminalitet utgjør for samfunnet og dets borgere.6 Etter drøftelser med fagspesialistene kom vi frem til
følgende vurderinger som vist i tabellen nedenfor.
Kriminalitetsområdene skattekriminalitet, trygdekriminalitet og korrupsjon utgjør svært høy risiko. Avgiftskriminalitet, subsidiebedragerier, konkurransekriminalitet, piratkopierte produkter og merkevareforfalskning (IPR),
heleri og hvitvasking, verdipapirkriminalitet og konkurskriminalitet utgjør en
høy risiko for samfunnet, mens bedragerier mot privat sektor utgjør middels
risiko. Videre i rapporten vil de ulike kriminalitetsområdene bli presentert
i rekkefølge ut fra hvilken risiko de er vurdert å utgjøre for samfunnet.
Økoteamene ved politidistriktene har foretatt samme risikovurdering
av ulike former for økonomisk kriminalitet. Det er noe lokal variasjon, men
for mange av områdene er det likevel stort sammenfall i vurderingene,
og vi finner et mønster som i stor grad stemmer overens med ØKOKRIMs
vurderinger. Vi vil ikke presentere de lokale vurderingene videre i denne
rapporten, men betrakter dem som redskaper for lokale prioriteringer.
En utfordring med å vurdere de enkelte kriminalitetsområdene separat
er at vi kan miste helhetsbildet over aktører som er aktive innen flere
kriminalitetsområder. Erfaringene fra både ØKOKRIM og politidistriktene
er at mange saker omfatter lovbrudd innen flere områder for økonomisk
kriminalitet. Dette vil bli synliggjort under de enkelte kapitlene, men er
likevel verdt å ha i mente.
Kriminell aktivitet innen flere kriminalitetsområder ses ofte som en indikasjon på mer profesjonell og organisert virksomhet. Dataene som ligger
til grunn for denne rapporten indikerer at de fleste tilfeller av økonomisk
kriminalitet utføres på en relativt lite avansert måte. Det er imidlertid en
del aktivitet som synes å være både profesjonell og svært godt organisert.
Ekobrottsmyndigheten påpeker at aktører som begår grov økonomisk
kriminalitet i større grad samarbeider med personer som begår annen
grov kriminalitet. De erfarer at de kriminelle nettverkene er mer fleksible,
og at kriminelle aktører som i utgangspunktet ikke drev med økonomisk
kriminalitet, nå i noen grad etablerer seg gjennom næringsvirksomhet.7
Kjennetegn ved organisert økonomisk kriminalitet er utstrakt bruk av
dekkselskaper og stråmenn. En trend som kommer til syne i vårt datagrunnlag er utstrakt bruk av profesjonelle hjelpere, samtidig som informasjon
fra utro tjenere synes å benyttes i større grad.
12
Skattekriminalitet
Trygdebedrager
Korrupsjon
11
10
Avgiftskriminalitet
Subsidiekriminalitet
Konkurransekriminalitet
IPR
Verdipapirkrim
Heleri og hvitvasking
Konkurskriminalitet
9
8
7
6
Bedrageri
5
Risikoskala
4
SVÆRT HØY
3
HØY
2
MIDDELS
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
LAV
SANNSYNLIGHET
6. Brukermanual ligger vedlagt i appendiks III.
7.Ekobrottsmyndigheten; Rapport om den ekonomiska brottsligheten, 2010.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 9
ØKONOMISK KRIMINALITET I SKATTEKRIMINALITET
Skattekriminalitet
Skatte- og avgiftskriminalitet fører til store inntektstap for staten.
Dette er midler som dermed ikke
kommer fellesskapet til gode. Det
er vanskelig å fastslå omfanget
av den svarte økonomien. Siden
det er betydelig usikkerhet knyttet
til skattegapet8, har ikke skattemyndighetene beregnet dette for
Norge. Imidlertid har skatteverket
i Sverige beregnet og publisert et teoretisk skattegap, der et beløp tilsvarende ca. 10 prosent av den utlignede skatten antas å være unndratt.9 Dette tilsvarer ca. 5 prosent av BNP. Omregnet til 2009-tall tilsvarer
5 prosent av norsk BNP ca. 127 milliarder kroner som unndras beskatning
årlig. Det er usikkert om Norge befinner seg på samme nivå som Sverige,
men estimatene gir likevel et bilde av hvilke beløpsstørrelser vi snakker
om når det gjelder skatteunndragelser.
Skattekriminalitet er en mangeartet kriminalitetsform som spenner fra
svart arbeid til illojal skatteplanlegging med påfølgende informasjonssvikt
overfor myndighetene, blant annet ved hjelp av internprising av varer og
tjenester i store verdensomspennende konsern. En av utfordringene med
skattekriminalitet er at det er stor sosial aksept for kriminalitetsformen,
og at handlingene derfor kan oppfattes som nærmest uten betydning.
Skattebetalerforeningen gjennomførte i 2008 en holdningsundersøkelse
der 40 prosent oppga at de syntes det er greit å betale svart for mindre
jobber, og like mange innrømmer å ha betalt for svart arbeid.
En av konsekvensene ved skatteunndragelser er konkurransevridning
i markedet og omfordeling av kostnadene i samfunnet. Aktører som ikke
betaler lovpålagte skatter og avgifter, tilbyr lavere priser på tjenester og/eller varer. Manglende samfunnsfokus på denne typen lovbrudd svekker
motivasjonen for å opptre lovlydig.
En svært stor del av verdenshandelen foregår mellom konsern, og
også innenfor de enkelte konsern. Internprising av varer og tjenester kan
påvirke skattefundamentet i Norge, hovedsakelig ved at det rapporteres
for lave skattbare overskudd i det norske datterselskapet/filialen, som
dermed betaler tilsvarende for lite i skatt. Morselskapet, som ligger utenfor
Norge, viser derimot ofte store overskudd. Det kan synes som om store
skatte- og avgiftsunndragelser foregår i store internasjonale konsern.
Hvem utfører kriminaliteten? Stort sett er det nye aktører, men også
gjengangere. Mange politidistrikt påpeker at skatte- og avgiftslovbrudd
i hovedsak begås gjennom næringsvirksomhet. Gjengangerne er mest
fremtredende i de mindre alvorlige lovbruddene som etterforskes, mens
det i de større og mer komplekse sakene avdekkes nye aktører.
Flere påpeker at skatteunndragelse er en kriminalitetsform som begås
av «alle». Oppdagelsesrisikoen gjenspeiles i kontrollmyndighetenes prioriteringer. Bransjer som nevnes, er særlig restauranter, bygg og anlegg,
transport, rengjøring, maling, bilvask og vedlikehold – alle tjenesteytende
næringer som er godt egnet for svart omsetning.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Modi som går igjen i innrapporteringen, er svart arbeid/omsetning kombinert med unnlatt registrering
av arbeidstakere og/eller merverdiavgift, ikke avsatt skattetrekk og fiktiv
fakturering. Skattesakene inngår ofte i større sakskomplekser, gjerne
i sammenheng med konkurs, avgiftskriminalitet og regnskapsovertredelser.
Andre forhold som også nevnes, er lånebedragerier, trygdebedragerier,
underslag, utroskap og selvfølgelig hvitvasking.
Skattekriminalitet begås i all hovedsak gjennom forretningsvirksomhet, og det foregår da en sammenblanding av legal og illegal virksomhet.
Virkemidler som benyttes er blant annet å tilsløre aktiviteten gjennom å
bygge opp selskapsstrukturer. Halvparten av politidistriktene har rapportert misbruk av norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Mange påpeker
også bruken av stråmenn og dekkselskaper. Ett av politidistriktene har
i tillegg meldt om trusler.
Enkelte politidistrikt påpeker at de ser en utvikling med større og mer
kompliserte skattesaker, der aktørene i hovedsak opererer fra utlandet /med utlandske selskap. Aktørene blir ofte bistått av rådgivningsselskaper, som senere benyttes til å skjule skatteovertredelsene. De påpeker
at bruken av kompliserte selskapsstrukturer, NUF og skatteparadis har
blitt mer utbredt, at utbyttet delvis blir investert i nye selskaper i utlandet.
Utbytte fra skattekriminalitet synes i hovedsak å benyttes til privat
forbruk (investering i eiendom, biler, båter) eller at det kanaliseres tilbake
i selskapene. Det synes likevel som det er en økende tendens til hvitvasking gjennom konti i utlandet og firmaer registrert i skatteparadis, fiktiv
fakturering og fiktive låneavtaler.
03 11 63 003 31 1
0400
Skatteetaten
Sjølvmelding 2009
Postboks 4305,
8608 Mo i Rana
for lønnstakarar og pensjonistar o.a.
Fødselsnummer
Skatteklasse 1E
Fødselsnummeret til ektefellen
Nordmann Ola
Bolignr.: H202
Stredet 15 A
3333 Skattevig
031163 003 31
10 06 64 433 60
Guidelines to the tax return, see taxnorway.no
Om levering, sjå informasjon lenger bak.
Har du spørsmål om skatt, sjå skatteetaten.no eller
kontakt skattekontoret på telefon 800 80 000
Kontroller beløpa nedanfor. Sjå Starthjelpa til sjølmeldinga for
korleis endre postar. Bruk post 5.0 for ev. tilleggsopplysningar.
Inntekt/Frådrag
Retta til
2.1
Lønn og tilsvarande ytingar
2.1.1
Lønn, Skattevik Bil
Kode 111-A
420 200
__________
2.1.1
Fri bil
Kode 118-A
40 000
__________
Formue/Gjeld
Retta til
460 200
Sum grunnlag trygdeavgift (7,8%) 460 200
Sum grunnlag toppskatt
10 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
460 200
2.8/4.3
Bustad og annan fast eigedom
4.3.2
Bustad i Skattdal, Gnr/Bnr
00001/0001
484 000
__________
4.3.3
Fritidsbustad i Gol, Gnr/Bnr
00002/0002
580 800
96 800
__________
TRYGDEBEDRAGERIER I ØKONOMISK KRIMINALITET
Hvor og når begås kriminaliteten? Kriminaliteten utøves mest lokalt,
men har i økende grad regionale og internasjonale forgreininger. Noen
politidistrikt påpeker at de ser en tendens til at skatteyter melder adresseendring til et annet distrikt der både kontrolletater og politi har større
arbeidsmengde, sannsynligvis i håp om at den straffbare handlingen
ikke vil bli oppdaget/prioritert.
Vurderinger. Det er stor sosial aksept for lovbrudd innen skatteområdet.
For å nå ut til de mange potensielle lovbryterne er det viktig at politiet,
i tillegg til å fokusere på allmennprevensjon gjennom straffesaksarbeidet,
også prioriterer forebyggende arbeid.
Trygdebedragerier
En undersøkelse av det norske
folks holdninger til trygdemisbruk
viser at et klart flertall mener at
stønadsmisbruket er omfattende,
og at arbeidet med å bekjempe
trygdemisbruk bør ha høy prioritet
hos myndighetene. I Sverige er det
foretatt en kartlegging av mørketall
med hensyn til feilutbetalinger og
misbruk av trygdeytelser. Denne
viser at feilutbetalinger trolig utgjør opp mot 20 milliarder SEK årlig, der
de anslår at ca. 50 prosent skyldes bevisst feilinformasjon fra søkeren,
30 prosent ubevisste feil fra søkeren og ca. 20 prosent ubevisste feil fra
myndighetene. I Sverige er altså anslaget at det begås trygdebedragerier
for ca. 10 milliarder kroner årlig.10 Det er ikke foretatt tilsvarende kartlegging
i Norge, men i og med at både ytelser, demografi, kultur mv i stor grad er
sammenliknbart, er det grunn til å anta at mørketallene er vesentlige også
i Norge. Arbeidsdepartementet har initiert et forskingsoppdrag blant annet
med sikte på å utrede mulige mørketall på sykepengeområdet. Rapporten
ventes å foreligge vinteren 2011.
Det norske trygdesystemet er i stor grad basert på tillit, og dette gir
muligheter for misbruk. Et stort omfang av trygdebedragerier kan på sikt
undergrave ordningene for dem som har reelle behov for ytelser.
Norge har et av verdens mest omfattende velferdssystemer, noe som
kan virke attraktivt for utenlandske borgere som arbeider i, eller har fått
opphold i Norge, og norske borgere som for en periode flytter ut av landet.
Et tillitsbasert velferdssystem kan være utsatt ved økende migrasjon.
Mange synes å være godt kjent med sine rettigheter, men ikke fullt så godt
Gjennom holdningsskapende arbeid kan vi nå flere med informasjon,
og formidle konsekvensene skattekriminalitet kan ha for samfunnet.
Politiet bør, i samarbeid med andre samfunnsaktører, fremme dette
budskap både gjennom medier, og direkte til aktuelle bransjer og interesseorganisasjoner.
8. Skattegap er en betegnelse for differansen mellom skatt som skulle vært innbetalt i et land, og skatten som faktisk er innbetalt.
9. Swedish Tax Agency; The Tax Gap Map – Information on the Tax Gap. 2007.
kjent med sine plikter. I spesielle miljøer kan det synes som om misbruk
av det norske trygdesystemet er akseptabelt, og det er indikasjoner på at oppskrifter på hvordan velferdsordninger kan utnyttes sirkulerer. Det synes
å være en økende tendens til en mer og mer profesjonell tilpasning som
vanskeliggjør arbeidet med å avdekke trygdemisbruk. Nav har avdekket en
del større sakskomplekser som i stor grad har omfattet spesifikke etniske
grupper. Eksempler på dette er Taxisaken i Oslo og en sak med en lege som
utstedte falske sykemeldinger og legeerklæringer for uførepensjon mv.
Hvem utfører kriminaliteten? Politidistriktene rapporterer at de anmeldte
trygdebedrageriene i hovedsak begås av nye aktører, men at det også
finnes gjengangere. Nav anmelder flest forhold knyttet til dagpenger og
attføringspenger. De fleste sakene synes å dreie seg om beløp mellom
50 000 og 200 000 kroner.
Enheten for finansiell etterretning på ØKOKRIM opplever en økning
i antall rapporter om mistenkelige transaksjoner fra personer som mistenkes å motta trygd i tillegg til å utføre svart arbeid. De rapporterte aktørene
har hovedsakelig annen etnisk bakgrunn enn norsk.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Den klart største andelen
anmeldelser fra Nav er bedragerier med dagpenger. Politidistriktene
forteller også om mer organiserte trygdebedragerier.
En modus som både Nav og politidistriktene nevner, er arbeidstakere
som jobber i overkant av en måned, gjerne med høy faktisk eller fiktiv inntekt, før de blir sykemeldt. Når de har jobbet i en måned har de opparbeidet
seg rett til sykepenger i inntil ett år. Dersom de er EU-borgere kan de også
motta ytelsen i hjemlandet, og for mange lands vedkommende kan man
da ha relativt høy levestandard på grunnlag av ytelsen. Bransjer som har
pekt seg ut som arbeidsgivere i slike saker, er bygg- og anlegg, renhold,
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 11
ØKONOMISK KRIMINALITET I TRYGDEBEDRAGERIER
butikk og restaurant. En annen modus er utenlandske arbeidstakere som
har blitt arbeidsledige, og mottar dagpenger. Etter søknad og på visse
vilkår kan man motta denne ytelsen for en periode under opphold, og
som arbeidssøker i hjemlandet, men det er avdekket en del tilfeller hvor
slik stønad mottas i hjemlandet, uten at rettighetene har vært til stede.
Dekkselskaper, stråmenn, fiktive attester/bekreftelser, fakturering og manipulering av regnskap/kassaapparater kan være noen mulige virkemidler
som benyttes i den organiserte formen for trygdebedragerier.
Et annet risikoområde er familiegjenforening ved hjelp av falske/fiktive
arbeidskontrakter og lønnsslipper, noe som blant annet gir muligheter for
stønad til/tillegg for ektefelle.
Det er videre avdekket systematisk utnyttelse av diverse stønader innen
et bestemt etnisk miljø. Blant annet er det avdekket at barn som er født
ved hjemmefødsler, er registrert en rekke ganger under ulike identiteter.
Det finnes eksempler på barn som har opp til seks identiteter. Dette gir
grunnlag for feilaktige utbetalinger av fødselsstønader og barnetrygd, men
gir også senere muligheter til å få urettmessig utbetalt andre former for
trygdeytelser (sykepenger, attførings- og uførestønader mv.) på grunnlag
av flere av identitetene. Mange av disse sakene er pådømt, og mange
saker er fortsatt under utredning.
Systematisk utnyttelse av stønader til enslige forsørgere er også
avdekket. Dette er ofte «smittsomt». Eksempelvis meldte om lag 60 par,
som hadde fått utbetalt stønad som enslig forsørger, i fra til Nav at de
har flyttet sammen igjen etter en politiransaking med påfølgende stort
medieoppslag i lokalpressen.
Informasjon fra politidistriktene tyder på at fortjenesten fra trygdebedragerier i hovedsak går til økt privat forbruk.
10. Statens offentliga utredningar; Vad koster felen? Omfattning av felaktiga utbetalningar från trygghetssystemen. Rapport 7 Delegationen mot felaktiga utbetalningar. November 2007.
11. Nav har erfaring med at det er liten grad av svindel med pensjonsordninger. Andelen
personer som har avtalefestet pensjon (AFP), kunne således vært utelatt i trusselvurderingen. Andelen personer som har AFP, er imidlertid liten (ca. 25 000), og påvirker således ikke
grunnlaget for beregningen i særlig grad.
12 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
Hvor og når begås kriminaliteten? Trygdebedrageriene politidistriktene
rapporterer om foregår hovedsakelig lokalt. Nav påpeker imidlertid utfordringene med trygdebedragerier der pengene kanaliseres til utlandet. Det
betales ut stønader til mer enn 150 land, og Nav har utredet svindelsaker
mot personer i omlag 50 av disse landene.
Vurderinger. Ifølge Nasjonalbudsjettet for 2011 mottar ca. hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser
eller avtalefestet pensjon11. Det store antallet trygdemottakere i Norge,
kombinert med stor sosial aksept for skattekriminalitet, gir totalt sett stor
nasjonaløkonomisk belastning. Sett i lys av den svenske undersøkelsen
som har avdekket at det finnes omfattende misbruk av trygdeordninger,
gir dette grunnlag for at politiet i samarbeid med Nav fortsatt bør prioritere
å bekjempe trygdebedragerier.
KORRUPSJON I ØKONOMISK KRIMINALITET
Korrupsjon
Korrupsjon er en trussel mot demokratiet og grunnleggende markedsøkonomistrukturer, og den undergraver derfor den nødvendige
tilliten i et samfunn. I noen land er
trusselen fra korrupsjon strukturell
og gjennomgripende. Slik kan ikke
situasjonen beskrives i Norge. Det
finnes imidlertid både strukturelle
og kulturelle faktorer her i landet
som gir næring til korrupsjon – faktorer som gjør seg gjeldende både innen
næringsliv, politikk og i offentlig og privat virksomhet. Norge er et lite samfunn, der mange har ulike roller, og der det ikke alltid blir tatt nødvendige
habilitetshensyn. Dette kan føre til kameraderi og beslutninger/handlinger
som kan være i egne og/eller nærstående personers interesse. Gjennom
mediene blir vi nesten daglig minnet på manglende åpenhet rundt viktige
beslutninger, samt tette bånd mellom selgere og innkjøpere eller lobbyister
og beslutningstakere. Den tradisjonelt manglende bevisstheten rundt
korrupsjon i Norge kan også ha bidratt til at korrupsjonen har fått utvikle
seg, selv om holdningen er vesentlig endret de siste årene.
I PriceWaterhouseCoopers «Global Economic Crime Survey» fra 2009
rapporterte 21 prosent av de deltakende norske virksomhetene at de
hadde vært utsatt for korrupsjon og/eller bestikkelser. Det globale nivået
på det samme spørsmålet var på 27 prosent. I Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 2008» rapporterte 8 prosent av virksomhetene at de kjente til konkrete eksempler på korrupsjon
i egen bransje siste år. 2 prosent av virksomhetene kjente til at noen
i eget selskap var tilbudt bestikkelser eller smøring for at en leverandør
skulle få oppdraget.
Globalisering kan bidra til en økning i utbredelsen av korrupsjonshandlinger foretatt av norske aktører siden dette fører til økt samhandling med
land og firmaer i mer gjennomgripende korrupte kulturer. Norge er til stede
på de fleste av de arenaene som Transparency International peker på som
særlig korrupsjonsutsatte. Det er da snakk om blant annet humanitære
organisasjoner, nødhjelp, bistand, olje- og gassindustrien, kraftindustrien
og forsvarssektoren. På Transparency Internationals «Corruption Perceptions Index» (CPI)12 er Norge i 2010 rangert på 10. plass – etter alle de
nordiske landene, unntatt Island. I tillegg ligger New Zealand, Singapore,
Canada, Nederland, Australia og Sveits foran på listen.
De siste årene er det i Norge avdekket flere korrupsjonssaker blant
annet innen kommunal sektor. Det er vanskelig å oppdage korrupsjon uten
tips eller varsling siden korrupsjon er en hemmelig avtale mellom to eller
et fåtall personer. Det er sjelden vitner til selve korrupsjonshandlingen.
Det er ikke ofte at noen anmelder korrupsjon siden både giver og mottaker i en korrupsjonssituasjon vil være mistenkt/siktet. To politidistrikt
påpeker at virksomheter der det avdekkes at ansatte har vært delaktige
i korrupsjonshandlinger, i liten grad ønsker å involvere politiet av hensyn
til omdømme og fare for verdifall.
Hvem utfører kriminaliteten? Det synes som om det ofte er tilfeldig at
korrupsjonssaker blir avdekket. Av de få sakene politiet har jobbet med, er
det bare nye aktører – både for dem og andre kontrolletater. Aktørene er
stort sett etnisk norske menn som besitter posisjoner med beslutningsmyndighet i ulike virksomheter og organisasjoner. Det er ofte personer som
nyter stor tillit både i bedriften de representerer, og i omgivelsene for øvrig.
Ett politidistrikt opplyser at de hadde god erfaring med å benytte
spanere med informanter blant annet i oljeindustrien. Dette gav resultater
i form av omfattende straffesaker, og det førte til en holdningsendring
i de store oljeselskapene. De påpeker at inntrykket i dag er at de store
oljeselskapene har innført gode og omfattende regler, og at de har bevisste
holdninger til korrupsjon. Etterretningsinformasjon tyder imidlertid på at
mindre og mellomstore selskaper ikke har samme holdning til og fokus på
dette. Utviklingen på sokkelen er at mindre og mellomstore selskaper nå er
mer aktive enn tidligere, noe som kan medføre økt korrupsjon. Oljesektoren
er en bransje som har hatt stor fokus på korrupsjon. Erfaringene fra dette
feltet har sannsynligvis overføringsverdi til andre sektorer, og er dermed
noe politiet bør være oppmerksomme på.
Det påpekes fra politidistriktene at bygg- og anleggsbransjen er særlig
utsatt. Dette støttes av Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og
sikkerhetsundersøkelse 2008» der det fremgår at bransjene bygg og anlegg, hotell og restaurant, samt transport og kommunikasjon oppgir å ha
størst kjennskap til konkrete eksempler på korrupsjon (13 prosent), mens
helse- og sosialtjenester oppgir minst kjennskap (3 prosent). Virksomheter
i privat sektor oppga i noe større grad å ha kjennskap til korrupsjon enn
offentlige virksomheter (henholdsvis 9 og 5 prosent), mens det ikke kom
frem geografiske skiller eller ulikheter i virksomhetsstørrelse.
I de sakene der aktørene har begått andre former for kriminalitet
i tillegg til korrupsjon, er forholdene som nevnes bedragerier, utroskap/underslag og hvitvasking.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Korrupsjonshandlingen
virker i liten grad organisert, men preges av svært gode relasjoner mellom
aktørene. Virkemidler som benyttes, er bestikkelser, fiktiv fakturering og
i økende grad bruk av mellommenn.
Profittmotivet ligger som oftest til grunn for kriminelle handlinger. Når
det gjelder korrupsjon, kan det være flere motiv; sikre virksomheten og
dens arbeidsplasser, bedre sin posisjon i markedet og/eller komme inn
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 13
ØKONOMISK KRIMINALITET I AVGIFTSKRIMINALITET
på markeder med stor konkurranse. Ett politidistrikt viser til et eksempel
på en korrupsjonssak, der en leder for et rengjøringsfirma betalte penger
til daglig leder i en større bedrift for å motta store vaskeoppdrag. Det hele
ble forsøkt holdt skjult ved bruk av fiktive fakturaer.
ØKOKRIMs erfaringer er at utbyttet fra korrupsjon gjerne benyttes til
økt privat forbruk eller investeres i finansielle instrumenter her i Norge.
I tillegg skjules utbytte i truster, konti og selskaper i utlandet.
Hvor og når begås kriminaliteten? Erfaringer fra korrupsjonssaker viser
at dette forekommer både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Vurderinger. Det er stor offentlig oppmerksomhet rundt korrupsjon, noe
som har ført til økt bevissthet, bedre rutiner og flere straffesaker. Korrupsjon
er tett knyttet til grådighet i et samfunn, så idealet om et korrupsjonsfritt
samfunn er lite realistisk. Likevel vil omfanget av korrupsjon sannsynligvis
påvirkes av bevisstgjøring og straffesaksbehandling. Det offentlige fokuset
Avgiftskriminalitet
Avgiftskriminaliteten medfører store
utgifter og tap for staten gjennom
manglende inntekter, noe som påvirker vårt norske velferdssystem.
I tillegg er avgiftskriminalitet konkurransevridende for aktørene
i markedet, når enkelte aktører unnlater å innberette pålagte avgifter
eller får urettmessige refusjoner.
Både Skatteetaten, Enheten for
finansiell etterretning og Økoteamene i politidistriktene opplever en
økning i antall aktører i næringslivet som urettmessig fradragsfører merverdiavgift på grunnlag av fiktive fakturaer.
Tollvesenet erfarer at små og mellomstore virksomheter hyppigst
unndrar avgifter, og det er merverdiavgiftsunndragelser som er mest
utbredt.
Tollvesenet informerer om en økning i avdekkede avgiftsunndragelser de
siste tre årene, fra ca. 527 millioner kroner avdekket i 2007 til 767 millioner
kroner i 2009. Avgiftsunndragelsene i 2009 fordelte seg på 413 millioner
kroner i merverdiavgift, 302 millioner i særavgifter13 og 52 millioner i toll.
Hvem utfører kriminaliteten? Hovedtyngden av sakene som politidistriktene jobber med omhandler nye aktører, men det finnes også gjengangere.
14 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
på korrupsjon de siste årene har ført til mindre sosial aksept, samtidig
som det har blitt bedrede kontroll- og varslingsrutiner i bedriftene. Streng
definisjon av hva som faller inn under begrepet som korrupsjon, sammen
med pågående økt fokus de senere årene, vil sannsynligvis føre til at flere
saker avdekkes uten at det nødvendigvis speiler en reell økning i antall
korrupsjonstilfeller.
Ett politidistrikts positive erfaring med bruk av spanere i arbeidet med
å bekjempe korrupsjon synes å være lite utbredt ellers i landet. Etterretningsmetoder utløser ofte kost-/nytte-diskusjoner. Det er imidlertid viktig
å være oppmerksom på den forebyggende effekten etterretningsaktivitet
kan ha i aktuelle bransjer, selv om dette vanskelig lar seg måle.
12. Listen er et resultat av investorers og analytikeres oppfatning av graden av
korrupsjon i stat og kommuner.
I tillegg trekker politidistriktene frem enkelte bransjer som gjengangere
innen avgiftskriminalitet. Særlig restaurantbransjen og bygg- og anlegg
nevnes i forbindelse med manglende innsending av merverdiavgiftoppgaver. Når det gjelder planlagte momsovertredelser der målet er urettmessig
refusjon, er det en større spredning av bransjetypene. Bransjene transport,
varehandel og bilpleie nevnes imidlertid av flere.
Hvordan utføres kriminaliteten? Det er i all hovedsak enkeltindivider som
gjennom legal næringsvirksomhet begår avgiftkriminalitet. Det finnes
imidlertid også mer profesjonelle aktører, der det gjerne er et samarbeid
mellom flere personer. Disse er kjent for å utstede fiktive dokumenter
for å legitimere inngående merverdiavgift. I noen tilfeller er det etablert
virksomheter kun for å gjennomføre slik avgiftssvindel.
Bedragerier ved bruk av momskaruseller er et kjent fenomen innen
EU. I Norge er det merverdiavgift på import av varer, noe som fører til at
momskaruseller ikke er en direkte trussel mot vårt skattesystem. Det er
imidlertid avdekket nordmenn som aktive stråmenn i momskaruseller, og
at Norge benyttes som transittland. Et eksempel på det siste ble avdekket av Tollvesenet nylig da de stoppet 60 containere med totalt ca. 1 300
tonn hvitløk som skulle importeres til Europa via Norge. Import av hvitløk
til Norge er avgiftsfritt, mens tollsatsene inn i EU er 1 200 euro pr tonn
i tillegg til 9,6 prosent av omsetningsverdien. Bare i denne ene saken
er det altså snakk om avgiftsunndragelser på over 1,5 millioner euro før
avgiftene av omsetningsverdien er medregnet.
SUBSIDIEKRIMINALITET I ØKONOMISK KRIMINALITET
Merverdiavgiftsbedragerier ved omsetning av klimakvoter ble en kjent
modus i Europa og Norge i løpet av 2009. Europol har anslått de tapte
inntektene innen EU bare på dette moduset til å utgjøre ca. fem milliarder
euro. Det ble foretatt en lovendring i den norske merverdiavgiftslovgivningen
for regulering av innenlands omsetning av klimakvoter i 201014, som trolig
vil føre til begrensning i ytterligere merverdiavgiftbedragerier for denne
varegruppen. Det forventes imidlertid at nye varegrupper vil bli gjenstand
for samme modus. I noen europeiske land har de samme aktørene som
sto bak merverdiavgiftbedragerier med klimakvoter, gått over til å misbruke
energi- og kraftmarkedet. EuroPex (European Power Exchanges) har pekt
på det nordiske energimarkedet som potensielt sårbart for svindel15. Andre
vare-/tjenestegrupper som pekes ut som egnede for merverdiavgiftsbedragerier, er teletjenester, lagringskapasitet ved internasjonale servere,
og el-sertifikater / grønne sertifikater16.
I næring hvor det begås avgiftskriminalitet, begås det ofte også bokførings – og skatteovertredelser. I tillegg rapporteres det om lånebedragerier, trygdebedragerier, underslag/utroskap og hvitvasking for å skjule
utbyttet. Falske dokumenter, hovedsakelig fiktive fakturaer, er utbredt.
Utbytte fra avgiftsbedragerier synes i all hovedsak å kanaliseres inn
i bedriften igjen eller å gå til personlig forbruk. Det rapporteres også
i noen grad om utførsel av utbytte til utenlandske konti, gjerne etter tilslørende flytting via mange konti, der ofte familiens eller andre nærståendes
konti brukes.
Hvor og når utføres kriminaliteten? Hovedsakelig foregår kriminaliteten
lokalt. De store byene melder imidlertid at det er en økning i skatte- og
avgiftssaker som er regionale og/eller har internasjonale forgreininger.
Subsidiekriminalitet
diebedragerier blant annet innen transportnæringen, privat undervisning
og avfallssektoren. Det er imidlertid mange andre næringer/bransjer som
mottar betydelig støtte fra det offentlige, for eksempel landbruks- og
fiskerinæringen, kulturelle foretak og ulike foreninger, der det finnes gode
muligheter for å tilegne seg urettmessig støtte.
Det har vist seg at det offentlige til dels har uklare retningslinjer og
mangelfulle kontrollrutiner ved tildeling av midler. Dette betyr i praksis at
mulighetene for subsidiebedragerier er store. Konsekvensene av subsidiekriminalitet er at behovene som subsidiene i utgangspunktet er
opprettet for, blir dårligere ivaretatt. Samtidig kan bedrageriene føre til
konkurransevridning.
Det offentlig overfører hvert år
betydelige summer til næringsliv, landbruk og frivillige orgnisasjoner. Overføringene er avgjørende for å støtte opp om politiske mål om blant annet spredt
bosetting og levende samfunn.
Svindel med offentlige støtteordninger/-subsidiebedragerier
har betydelig gevinstpotensial.
Noen av ØKOKRIMs straffesaker viser uberettigede tilskudd på flere titalls millioner kroner – for eksempel 45 millioner i OVDS-saken, 25 millioner i NordTrafikk-saken, 19 millioner i Petro Oil-saken og 13 millioner
i Minerva-saken.
I de senere årene har ØKOKRIM hatt straffesaker vedrørende subsi-
Vurderinger. Merverdiavgift er en av statens største inntektskilder, og
vinningspotensialet er stort, særlig på området for inngående merverdiavgift. Både Skatteetaten, Tollvesenet, politiet og Enheten for finansiell
etterretning opplever at det er en økning i avgiftskriminalitet begått av
aktører i næringslivet, der fiktiv fakturering benyttes for å dekke over
kriminaliteten. Avgiftskriminalitet bør således være et prioritert område
for politiet.
13. Særavgifter består av undergruppene miljø- og petroleumsavgifter (116 millioner), bil- og båtavgifter (50 millioner), avgift på elektronisk kraft (13 millioner), avgift på sluttbehand
ling av avfall (33 millioner), alkohol- og tobakksavgift (13 millioner) og øvrige særavgifter (77 millioner). www.toll.no/statistikk.
14. www.regjeringen.no Ot.prp. 73 L (2009–2010)
15. Seminar i regi av FISCALIS programmet i EU-kommisjonen – «VAT fraud risks in carbon and energy markets». Amsterdam, 30. 30. juni–1. juli 2010.
16. Norge og Sverige er enige om prinsippene for et felles el-sertifikatmarked. Dette skal gi
nylønnsomhet i produksjon av fornybar energi – hovedsakelig fra vind, vann og bio.
Kilde: www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/fornybar-energi/hva-er-grønne-sertifikater.
html?id=517462
Vurderinger. Potensialet for fortjeneste er stort ved subsidiekriminalitet,
samtidig som tildelingsrutinene i stor grad er tillitsbaserte. Dette gjør
ordningen sårbar for misbruk. Vår vurdering er at kriminalitetsområdet bør
prioriteres som en følge av risikoen det utgjør for samfunnet.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 15
ØKONOMISK KRIMINALITET I KONKURRANSEKRIMINALITET
Konkurransekriminalitet
Konkurransekriminalitet/kartellsamarbeid går hovedsakelig ut på
at to eller flere aktører samarbeider
ulovlig om å dele anbud, samordner priser, eller deler et marked seg
i mellom, mens de i utgangspunktet skulle ha vært konkurrenter.
Konkurransetilsynet viser til at
ulovlig kartellvirksomhet kan føre
til priser som ligger 10–30 prosent
høyere enn det virkelige nivået dersom foretakene faktisk konkurrerte.17
I tillegg virker konkurransekriminaliteten ødeleggende på balansen og
tilliten i markedsøkonomien.
Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse
2008» viser at 12 prosent av virksomhetene som deltok i undersøkelsen
17.Konkurransetilsynet; Årsrapport 2008; 18.
hadde kjennskap til konkret prissamarbeid i egen bransje. Undersøkelsen viser at det er størst kjennskap til dette blant små og mellomstore
virksomheter, og at virksomheter i privat sektor hadde større kjennskap
til det enn virksomheter i offentlig sektor.
Vurderinger. Konkurransekriminalitet er en kriminalitetsform som ofte er
vanskelig å avdekke. Grunnlaget for konkurransesamarbeid er i all hovedsak muntlige avtaler mellom aktører som har gjensidig forståelse for at
avtalene ikke må bli kjent, derfor finnes det sjelden spor av slike avtaler
i regnskaper eller bedriftsdokumenter. Kunder og konkurrenter som føres
bak lyset, oppdager ofte ikke at de blir bedratt. Konkurransetilsynet fikk i 2004 hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr (administrativ bot) overfor foretak ved overtredelse av kartellforbudet. Tilsynet har de senere årene avdekket flere karteller og har ilagt
betydelige overtredelsesgebyr. Selv om det er forutsatt i forarbeidene til
konkurranseloven at de alvorligste tilfellene av konkurransekriminalitet
(typisk grovere kartellsaker) fortsatt bør straffesanksjoneres, vil det
naturlig bli færre saker i straffesporet som en følge av det sivilrettslige
sanksjonsmiddelet.
PIRATKOPIERTE PRODUKTER OG MERKEVAREFORFALSKNING I ØKONOMISK KRIMINALITET
Piratkopierte produKter
og merkevarefoRfalskning
kriminalitet som driver i organisert form. Dette samsvarer med pågående
etterforsking i regi av Europol.
Omsetning av varemerkeforfalskede/piratkopierte produkter, såkalte «Intellectual Property Rights»
(IPR)18, anses internasjonalt som
en økende utfordring. OECD vurderer det dit hen at forfalskede
varer utgjør minst to prosent av
verdenshandelen19. Forfalskninger
finnes innen så å si alle varegrupper. Beslag av helsefarlige medisiner,
mat og drikke, giftige leker til barn eller produkter av så dårlig kvalitet at de
utgjør en sikkerhetsrisiko, viser at forfalskede varer er en samfunnsutfordring ut over det å påføre produktutviklere store tap. Tollvesenet fokuserer
på varer som truer helse, miljø og sikkerhet, men er også opptatt av å
beskytte næringsliv. De påpeker at hele produksjons- og omsetningsapparatet rundt IPR-produkter utnytter mennesker i en vanskelig situasjon
og nører opp under den svarte økonomien. Piratvarer kompromitterer
i tillegg konkurranseevnen, innovasjon og arbeidsplasser.
IPR er et satsingsområde for Tollvesenet, og det er bevilget ekstra
ressurser fra Finansdepartementet. Som en følge av det økte fokuset
har det vært en kraftig økning i antall tilbakeholdte IPR-produkter i Norge.
Hvorvidt innførselen av falske varer reelt sett øker, er imidlertid uklart. Det
ble beslaglagt ca. 37 000 piratvarer i 2009, mens dette økte til 120 000
varer første halvdel i 2010. Anslått verdi er ca. 35 millioner kroner.
Det er en utfordring at rettighetshavere ofte ikke ser betydningen av
å beskytte seg mot IPR-kriminalitet. Ved beslag av IPR-produkter er Tollvesenet avhengig av at rettighetshaver skaffer en midlertidig forføyning
fra retten for å berettige videre tilbakehold. Rettighetshaver kan da få tilgang til varene for å fastslå om det faktisk dreier seg om krenkelse. Uten
rettens kjennelse kan ikke Tollvesenet gjøre annet en å utlevere varen
til mottaker selv om varene er falske. Tollvesenet har god erfaring med
samarbeid med Legemiddelverket ved mistanke om falske medisiner,
men påpeker at de for øvrig jobber med å få næringslivet til å se alvoret
ved IPR-kriminalitet.
Vurderinger. Omfanget av IPR-kriminalitet synes stort. Det er fornuftig å
skille mellom direkte helse- og sikkerhetsskadelige produkter og øvrige
IPR-produkter, siden helse- og sikkerhetsskadelige produkter har størst
samfunnsrisiko.
IPR-kriminalitet blir omtalt som godt organisert og en økende trussel
i Europa. Dette indikerer at vi bør være oppmerksomme på at det kan
komme i større omfang også her. Det har vært en utvikling i flere nordiske
land at IPR lovbrudd blir betraktet som mer alvorlig enn det tradisjonelt
har blitt oppfattet tidligere.
Hvem utfører kriminaliteten? Det synes som det er en blanding av småimportører og mer organiserte grupper som står bak importen av IPRprodukter. Tollvesenet ser mange småimportører som mottar en rekke
enkeltforsendelser av varer hver dag, som selges videre via for eksempel
netthandel. Det er også relativ stort omløp av små kvanta medisiner, der
omsetningen foregår på Internett.
Tollvesenet har imidlertid en oppfatning av at det er aktører innen IPR-
18. IPR-begrepet omfatter både varemerkeforfalskning og piratkopiering. Med varemerke-
forfalskning menes varer/emballasje som er påført merke som er identisk med/ikke mulig å skjelne fra opprinnelig merke, uten at det foreligger samtykke fra rettighetshaver – for eksempel en t-skjorte som er påført falske Lacoste krokodillemerker. Piratkopier er varer som er kopier av selve produktet – dvs. varer som er fremstilt uten samtykke fra inne-
haveren av opphavsretten, patent, design eller bruksmodell – for eksempel kopier av musikkcd-er (Kilde: Statsadvokaten for særlig økonomisk kriminalitet, Danmark).
19.OECD; Counting the Cost: The Economic Impacts of Counterfeiting and Piracy. Preliminary Findings of the OECD Study. 2007.
Ved beregningen av dette tallet er ikke digitalt kopierte varer eller varer som er produsert og solgt i samme land, regnet med.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 17
ØKONOMISK KRIMINALITET I VERDIPAPIRKRIMINALITET
Verdipapirkriminalitet
I industrialiserte land har velfungerende verdipapir- og finansmarkeder en sentral funksjon for
samfunnsøkonomien. Sammenbrudd i dette markedet vil kunne
innebære alvorlige trusler mot
velferd og stabilitet i samfunnet.
Markedets funksjon utfordres av
enkeltaktører som søker å oppnå
enorme fortjenester på markedets
bekostning, gjennom kreativ tilpasning til eller omgåelse av regelverket.
Den internasjonale finanskrisen, med Islands finansielle kollaps og tilfeller
i Norge som Terra-saken, illustrerer det skadepotensialet når markedene
ikke lenger fungerer som forutsatt.
Markedenes samfunnsøkonomiske funksjon kan beskyttes gjennom
effektiv regulering og tilsyn av markedet og dets aktører, samt straffeforfølgning av overtredelser. Markedsaktørenes tillit er et grunnleggende
hensyn bak reguleringen av verdipapirmarkedet. Tilliten bygges blant
annet gjennom forutsigbart, beskyttelse mot villedning, og handel på
like og rettferdige vilkår.
Straffebudene i verdipapirhandelloven aktualiseres når enkeltaktører bryter regelverket på en måte som truer, eller er egnet til å true,
tiliten til markedet. Slik kriminalitet vil kunne svekke næringslivets tilgang
til kapital, og medføre at kapitalen kanaliseres irrasjonelt eller ineffektivt.
Markedsmisbruk, det vil si misbruk av innsideinformasjon og markedsmanipulasjon, anses å være de mest alvorlige formene for verdipapirkriminalitet.
Hvem utfører kriminaliteten? Noen gjengangere innen verdipapirkriminalitet har så langt ikke vært etterforsket, men det er mistanke om at
enkelte aktører har begått en rekke ulike former for verdipapirkriminalitet
ved gjentatte anledninger. Aktørene har gjennomgående stor grad av
profesjonalitet og kunnskap om verdipapirmarkedet. Det finnes etterretningsinformasjon om at aktører som begår verdipapirkriminalitet, har
knytninger til aktører som begår mer tradisjonell organisert kriminalitet,
blant annet narkotikaomsetning.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Verdipapirkriminalitet kan
gjennomføres på mange ulike måter, og fremstår utad som enhver lovlig transaksjon. Det som gjør transaksjonen straffbar, er typisk at man
20.En regulert handelsplass for omsetning av verdipapirer notert på en børs.
18 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
enten besitter innsideinformasjon eller at man har et illegitimt formål
med handlingen.
Kriminaliteten er vanskelig å oppdage og forfølge fordi de kriminelle
handlingene normalt ikke etterlater seg spor som skiller dem fra lovlige
handlinger, samtidig som det kriminelle ved handlingene enkelt kan skjules.
Det er stort sett Oslo Børs’ kontrollrutiner som har vært kilden til å avdekke
kriminelle handlinger. Etableringen av alternative handelsplasser «Multilateral Trading Facilities»20 (MTFer) har åpnet for at kriminaliteten både
kan begås og skjules på nye måter, også utenfor børsens kontrollsystem.
Utbyttet fra verdipapirkriminalitet vil ofte fremstå som legitimt for den
som har gjennomført den kriminelle handlingen, uten at det er behov for
særskilte hvitvaskingshandlinger. Fordeling av utbytte mellom aktørene
må imidlertid tilsløres. Det kan skje direkte eller via stråmenn, ved at
de handler med hverandre, med for eksempel fast eiendom, aksjer og
verdifulle gjenstander. Fordelingen av utbytte kan også skjules ved at de
dekker hverandres utgifter, for eksempel gjennom utlån av kredittkort,
betalinger av andres fakturaer og/eller gjennom nominee-konti i utlandet.
Vurderinger. Tilliten til Oslo Børs har økt de senere år. Samtidig har aktivitetsnivået økt gjennom antall transaksjoner, volum og utenlandsk
kapital. Økt handelsvolum på Børsen gir potensial for kriminalitetsøkning.
Etableringen av nye handelsplasser (MTFer) åpner for omsetning og kriminalitet utenfor børsens handelssystem og kontrollrutiner. Økt fokus på
verdipapirkriminalitet vil føre til at flere forhold blir avdekket.
HELERI OG HVITVASKING I ØKONOMISK KRIMINALITET
hvitvasking
Politidistriktene rapporterer om enkelte hvitvaskingssaker knyttet til
primærlovbrudd innen kategoriene
narkotika, prostitusjon og menneskehandel. Få rapporterer om
hvitvaskingssaker i forbindelse
med økonomiske primærlovbrudd.
En forklaring som gis, er at fortjenesten fra økonomilovbrudd
i distriktene stort sett går til eget
forbruk. Det er imidlertid noen politidistrikt som rapporterer om nøye
planlagte hvitvaskingsaktiviteter, der utbyttet skjules ved å kanalisere
pengene inn i ellers lovlig virksomhet eller ved å føre pengene ut av landet.
I Næringslivets sikkerhetsråds «Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 2008» kommer det frem at tre prosent av virksomhetene som deltok
i undersøkelsen, kjenner til eksempler på hvitvasking innen sin bransje
i løpet av siste år. Særlig utsatt var bransjene bygg og anlegg, restaurant,
kunst og antikviteter, bil, renhold og eiendom.
Hvem utfører kriminaliteten? Det synes som om kriminelle aktører i hovedsak hvitvasker utbytte fra egne handlinger. Enkelte politidistrikt har
likevel pekt ut grupperinger som fremstår som aktive hvitvaskere i sitt
i distrikt. Dette er ofte etniske nettverk med relativt mye fokus rettet mot
seg fra både politi og andre kontrolletater, og det er derfor ikke unaturlig
at det også finnes hvitvaskingssaker i disse miljøene. Kort oppsummert
kan ting tyde på at etniske grupper som har vært i Norge i flere generasjoner, investerer utbyttet i Norge, mens grupper som ikke har vært her
så lenge, kanaliserer utbyttet til hjemlandet. Ett politidistrikt påpeker at
hvitvaskingen de ser i hovedsak skjer i samhandling med russiske aktører.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Utstrakt hvitvasking av
utbytte foregår ved økt privat forbruk eller ved å kanalisere utbyttet inn
i eventuell videre drift av selskaper som er benyttet for å dekke over
hvitvaskingen.
En annen modus er at aktørene investerer utbyttet mer eller mindre direkte. Investeringsobjekter som går igjen, synes å være eiendom
(oppussing), bil, båt, kunst, antikviteter og smykker. Dette er bransjer med
utstrakt grad av kontanthandel.
En stor grad av utbyttet antas å bli smuglet ut som kontanter etter å
ha blitt vekslet – hovedsakelig til euro. I 2009 beslagla Tollvesenet ca. 15
millioner (omregnet i norske kroner) i kontant valuta. I tillegg ble det etterdeklarert ca. 25 millioner kroner. Dette antas å være bare en liten andel av
det som smugles. Det er forventet større beslag i tiden som kommer, siden
kampen mot valutasmugling er et satsningsområde for tollmyndigheter
over hele verden. Tollregion Oslo og Akershus har gjort et overslag over
omfanget av valutasmugling. De hentet ut en oversikt fra valutaregisteret
over alle kjøp av valuta på over 25 000 kroner, og beregnet differansen
mellom dem som har deklarert pengene ut/inn og dem som ikke har
gjort det. Overslaget angir at det i 2007 ble smuglet ut ca. 1,5 milliarder
kroner i utenlandsk valuta.21 I 2010 har norsk toll for første gang avdekket
valutasmugling innvendig i kroppen, noe som tyder på at det er viktig for
det kriminelle miljøet å få smuglet kontanter ut.
I Sverige er det indikasjoner på at kriminelle aktører har innflytelse
over virksomheter som driver kontanthåndtering som valutaveksling og
betalingsformidling.22 Selv om det ikke er tilsvarende indikasjoner i Norge,
er det likevel verd å være oppmerksom på denne utfordringen, siden dette
naturligvis legger forholdene perfekt til rette for hvitvasking.
En stor del av utbyttet fra straffbare handlinger hvitvaskes ved at penger
sendes ad «omveier» gjennom stråmenn eller selskaper for å tilsløre hvor
pengene kommer fra og hvor de går videre. Mange av selskapene driver
også med legal forretningsdrift, og det er derfor vanskelig å avdekke at deler
av pengestrømmen kommer fra illegal aktivitet. Etter tilslørende omveier
ender pengene ofte i utlandet – gjerne i skatteparadis. En slik modus krever
profesjonalitet og planlegging, og fiktiv fakturering er nødvendig for å få
regnskapene i selskapene til å stemme. Aktører som har penger i utlandet,
har gjerne utenlandske bankkort som kan benyttes til forbruk også i Norge.
I de litt mer aktive hvitvaskingshandlingene ser det ut til å være utstrakt
kontakt mellom kriminelle aktører og finansielle «eksperter». En rekke
profesjonelle aktører, som advokater, revisorer og takstmenn, synes å
være med på å tilsløre midlenes opprinnelse og gi råd for hvordan pengen bør plasseres. I tillegg synes det å være en økning av «utro tjenere»
i ulike bransjer – både innen bank, finans, eiendomsmegling og offentlige
etater. De skjuler informasjon eller gir tillatelser på uriktig grunnlag mot
betaling. Finansnæringen erfarer at kriminelle infiltrer finansinstitusjoner
for å få tilgang til sikkerhetsrutiner, kundeopplysninger og forretningssensitiv informasjon, og at dette er et problem som har økt etter at den ytre
sikringen av systemer og verdier ble mer effektiv.23
Norge blir brukt som et transittland der transaksjoner blir kanalisert via
Norge for å tilsløre utbyttet til utenlandske aktører. Dette skjer direkte via
finansinstitusjoner, men også advokater bistår ved slik aktivitet.
En ny trend er hvitvasking av utbytte gjennom verdipapirmarkedet.
Det er mistanke om at det er forbindelser mellom kriminelle og aktører
i verdipapirmarkedet som besitter særlig kompetanse eller informasjon
om investeringer. I Storbritannia er det avdekket websider der slike tjenester tilbys mot betaling. I Norge er dette trolig tjenester som byttes – der
informasjon om fornuftige investeringer byttes mot narkotika til eget
forbruk.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 19
ØKONOMISK KRIMINALITET I HVITVASKING
Det er indikasjoner på at finansmiljøer har egne «hvitvaskingssentraler». Blant annet er det avdekket at aktører bruker skjulte formuer i utlandet
til å investere i verdipapirer, som kunder fra finansmiljøet gjør opp kontant
i Norge. Det antydes at finansmiljøer ofte opererer med kontanter som
bonus til «hjelpere» som muliggjør svart omsetning. Aktørene gir blant
annet innsideinformasjon, fungerer som mellommenn, tilrettelegger for
handler, noe som muliggjør formues- og inntektsunndragelser.
Det avdekkes stadig omfattende fiktiv fakturering som et ledd i å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger. Aktørene benytter egne selskaper
og/eller selskaper som blir drevet via stråmenn, for å sette opp hvitvaskingskaruseller gjennom en hierarkisk organisering av underselskaper/
underleverandører. Virksomhetene – i alle fall i den øverste halvdelen av
pyramiden – driver som oftest legal virksomhet ved siden av hvitvaskingsaktiviteten.
Verdikort eller «stored value cards» er betalingskort for oppbevaring
av penger uten at de er knyttet til person eller bankkonto, og er dermed
et velegnet verktøy for hvitvasking. Det selges slike verdikort i Norge blant
annet hos Narvesen og 7Eleven. Kortene har verdier på mellom 200 og
5 000 kroner, og de kan kjøpes i flere omganger. Kortene kan benyttes til
å kjøpe varer og tjenester på nettet.
Vurderinger. Det er viktig at politiet har fokus rettet mot hvitvasking.
Inndragning av utbytte fra kriminalitet rammer aktørene, ut over ordinær
straff, ved at de ikke kan nyte godt av utbyttet, samtidig som en eventuell
reinvestering i kriminalitet forhindres.
Profesjonelle hjelpere gir hvitvaskingshandlinger større profesjonalitet
og et skinn av legitimitet. Politi- og påtalemyndighet bør i større grad være
oppmerksomme på slike aktører. I tillegg er det viktig at finansnæringen
jobber aktivt med interne rutiner for å forhindre fremvekst av utro tjenere.
21. Tollregion Oslo og Akershus; Analyse av valutasmugling ved inn– og utførsel. 01.12.2008.
22. Ekobrottsmyndigheten, Rapport om den ekonomiska brottsligheten. 2010.
23.Finansnæringens felleorganisasjon; Trusler og sikkerhetsutfordringer i finansnæringen 2010. Mars 2010.
KONKURSKRIMINALITET I ØKONOMISK KRIMINALITET
Konkurskriminalitet
Konkurskriminalitet undergraver
nødvendig tillit i markedsøkonomien, samtidig som det fører
til økonomisk tap for aktører, eller
staten som har fordringer i konkursboet.
Konkurs i seg selv er ikke
kriminelt. En undersøkelse viser
imidlertid at det er rimelig korrelasjon mellom antall konkurser og
antall anmeldte konkurslovbrudd. Det avdekkes lovbrudd i mellom halvparten til to tredjedeler av de innrapporterte konkursene.24
Antall konkurser svinger med konjunkturene. Det har vært en kraftig
økning i konkurser og tvangsavviklinger som en følge av finanskrisen.
I 2009 var det registrert ca. 5 000 konkurser og 1 500 tvangsavviklinger.
Dette er en økning på ca. 66 prosent siden 2007, som var det året med
lavest antall konkurser etter nedgang i en årrekke.25
Hvem utfører kriminaliteten? Politidistriktene rapporterer at det hovedsakelig er nye aktører som begår konkurskriminalitet, men det er også noen
gjengangere. Det er stort sett små foretak innen bransjene bygg og anlegg,
transport, restaurant og butikk som går konkurs. Det blir påpekt at aktørene
som går konkurs innen bygg og anleggsbransjen i stor grad er nordmenn,
mens det i restaurantnæringen er et flertall ikke-etniske nordmenn. Ett
politidistrikt rapporterer om en trend der forholdsvis unge personer har
etablert selskaper (mange av dem NUF) innen transportnæringen uten
at de har hatt reell mulighet til å drive forsvarlig.
Hovedsakelig er det bobestyrer som anmelder kriminaliteten, noe som
indikerer at de tidligere nevnte bransjene er representative, uavhengig av
politi- og/eller andre kontrollmyndigheters prioriteringer. Det er grunn til å
anta at det er mindre mørketall innenfor konkurskriminalitet enn for mange
andre kriminalitetsområder, siden bobestyrer gjennomgår konkursboet
i alle konkurser. Bobestyrer har imidlertid begrensede ressurser, og dermed
er det en utfordring at de ikke alltid får avdekket eventuell skjult kriminalitet.
For å unndra seg straffeforfølgning er det kjent at enkelte kriminelle lar
virksomheter gå konkurs og destruerer regnskapsmaterialet. For politi og
påtalemyndighet er det regnskapslovbruddet som blir kjent, mens øvrig
kriminalitet forblir skjult.
Typiske lovbrudd ved konkurser er brudd på regnskapsbestemmelsene
i hele eller deler av driftsperioden. Da følger skatte- og avgiftskriminalitet
automatisk når regnskapet er grunnlaget for utarbeidelse av oppgaver.
I de fleste konkursene synes det i tillegg å være brudd på aksjeloven og
gjeldskapitlet i straffeloven. Ved etterforsking av konkurser kommer også
underslag, utroskap og bedragerier til syne.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? I mange av konkursene er
det aktører som ikke har god nok kunnskap til å drive næringsvirksomhet. De har ofte ikke god nok kjennskap til regnskapsføring og engasjerer
heller ikke regnskapsfører. De kjenner ofte ikke pliktene med hensyn til
skatter og avgifter godt nok, og mange blander selskapets økonomi og
privat økonomi.
Det finnes imidlertid noen konkursryttere som bruker stråmenn til å
tømme selskaper før de lar dem gå konkurs. Et politidistrikt anslår at ca.
1 av 25 konkurser de etterforsker, er gjengangere. Konkursrytterne har stort
sett god oversikt over hvordan man urettmessig kan sørge for å oppnå
gevinst når et selskap er i ferd med å gå konkurs, for eksempel ved å holde
omsetningen utenfor regnskapene/ikke føre regnskaper, eller ved å holde
eiendeler utenfor konkursboet.
For å gjennomføre og/eller skjule kriminaliteten erfarer politidistriktene
at NUF, stråmenn, og dekkselskaper benyttes. Noen påpeker at trusler og
press forekommer. Dokumentfalsk gjennom fiktive fakturaer forekommer
jevnlig, og utenlandske kontoer benyttes i noen grad. Mange politidistrikt
påpeker at det er en økning i NUF i konkurssakene, mens ett politidistrikt
snarere oppfatter en tilbakegang i antall NUF og tror dette kommer til å
bli en mindre utfordring i tiden som kommer.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 21
ØKONOMISK KRIMINALITET I BEDRAGERIER
Det synes som om fortjenesten fra konkurskriminalitet i hovedsak går
til økt privat forbruk og oppstart av nye selskaper. Metoder for å skjule
hvitvaskingen er kontantkjøp av kapitalvarer, oppussing/bygging av
eiendom, kanalisering av penger gjennom «unødvendige» kontoer og
fiktive låneavtaler.
Hvor og når begås kriminaliteten? Konkurskriminalitet begås i hovedsak
lokalt. Noen politidistrikt påpeker imidlertid en økende grad av internasjonale forgreininger også i konkurser.
Vurderinger. Mange konkurslovbrudd synes å være et resultat av manglede
forståelse for bedriftsøkonomiske prinsipper. Av hensyn til vekst, utvikling
og innovasjon er det et politisk mål i Norge at det skal være enkelt å starte
opp egen virksomhet. Ved å stille større krav til forhåndskunnskap kunne
sannsynligvis en del konkurser og konkurskriminalitet vært unngått. Dette
Bedragerier
Bedragerier er et omfattende begrep. I denne rapporten har vi behandlet en rekke former for bedragerier separat, som for eksempel
skatte-, avgifts- og subsidiebedragerier. Dette kapitlet omhandler
bedragerier der offeret stort sett
er i privat sektor. Slike bedragerier
er blant annet investeringsbedragerier, lånebedragerier, leasingbedragerier, forsikringsbedragerier, fakturabedragerier, «nigeriabedragerier»,
id-bedragerier, katalogbedragerier og bedragerier med betalingskort.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelser om virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet i 2003 og 2008.26 Resultatet fra
den siste undersøkelsen viser at færre norske virksomheter rapporterer at
de var utsatt for en eller flere former for økonomisk kriminalitet i 2008 sammenliknet med 2003, der ca. 15 prosent var utsatt i 2008 mot 20 prosent
i 2003. Virksomhetene som ble rammet, var også ofre for færre lovbrudd
i 2008 enn i 2003. Nedgangen har skjedd for de fleste lovbruddstypene,
og særlig for grove bedragerier. SSB påpeker at nedgangen kan skyldes
reell reduksjon i den økonomiske kriminaliteten, blant annet som en følge
av bedre sikring i virksomhetene.
Hvem utfører kriminaliteten? Det er en blanding av nye og gamle aktører
22 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
ville imidlertid gått på tvers av næringspolitiske hensyn.
Formaliaovertredelsene står for volumet av økonomisk kriminalitet som
blir avdekket. Aktører som har startet næringsvirksomhet som ikke har hatt
stor nok fortjeneste, ender gjerne med både manglende momsoppgaver
og skattetrekk, samt å ikke betale arbeidsgiveravgift. Dette er følgene
av dårlig økonomi, og at det ikke er blitt begjært oppbud tidligere. Disse
aktørene står for store tapte verdier i skatt og moms, men de hefter stort
sett for gjelden eller står tomhendt tilbake. De profitterer således ikke på
handlingene. Slike saker binder opp store ressurser både for politi, påtale
og i andre kontrolletater.
24. Jon Christian Langli; Konkurskriminalitet i Norge, 2001.
25.Brønnøysundregisteret; Årsrapport 2009.
som utfører bedragerier. Det forekommer både enkeltstående saker og
mer sammensatte bedragerisaker. En del av aktørene begår også andre
former for økonomisk kriminalitet i sammenheng med bedrageriene, som
utroskap/underslag, korrupsjon, regnskaps-, skatte- og avgiftsunndragelser
og konkurskriminalitet.
På spørsmål om det er mulig å kategorisere utøverne på noen måte,
sier de fleste politidistriktene at det er vanskelig å peke ut noen spesielle
grupperinger eller bransjer, men at mange etnisk norske menn er fremtredende. Noen andre grupperinger er likevel utpekt.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Mange politidistrikt rapporterer at bedragerier stort sett er enkeltstående handlinger som blir
gjennomført av mindre profesjonelle aktører, mens andre politidistrikter
rapporterer om profesjonelle og forholdsvis godt organiserte aktører.
Den forskjellige oppfatningen har sannsynligvis sammenheng med at
Økoteamene er noe ulikt organisert. ØKOKRIM oppfatter at bedragerier
stort sett utføres av flere aktører i samarbeid.
Desken på ØKOKRIM får daglige henvendelser om investeringsbedragerier, der norske aktører får telefonoppringninger eller e-post tilbud om
å investere i verdiløse/tilnærmet verdiløse aksjer i utenlandske selskaper.
Ofte blir de tilbudt å kjøpe aksjer i selskaper som angivelig skal introduseres på børsen. Noen ganger blir investorene lurt flere ganger – både når
de investerer, når de selger aksjene tilbake og når de takker ja til såkalt
advokatbistand når de forstår at de har blitt lurt. Aktørene som gjennomfører bedrageriene, er svært profesjonelle. De er høflige, kan finansspråket,
BEDRAGERIER I ØKONOMISK KRIMINALITET
følger opp tilbudet på en god og ryddig måte, gir inntrykk av å være en
stor organisasjon, har flotte hjemmesider på Internett, sender glansfulle
brosjyrer, har imponerende forretningsadresser og gjerne firmanavn som
er svært like seriøse firmaer. Produktene investeringsbedragerne tilbyr, er
gjerne aksjer, obligasjoner, terminer, opsjoner, verdipapir, fondsparing, livsforsikring og sparekontoer i falske nettbanker. Også Ekobrottsmyndigheten
påpeker trender innen investeringsbedragerier, og oppfatter at bedrageriene øker i takt med globaliseringen. De erfarer at gjerningspersonene
forfiner sine metoder og at kriminalitetsformen gir stort utbytte. De påpeker
utfordringen med den lange investeringshorisonten ved investeringen
i de fiktive prosjektene, der bedrageriet først oppdages etter flere år, når
investeringene skulle gitt avkastning.27
Finansnæringen erfarer at mange av bedrageriene som utøves mot
dem, har vært mer systematiserte enn tidligere, og de opplever at modus
og persongalleri går igjen i mange saker. De rapporterer om en økning
i antall forsøk på forsikringsbedragerier, og forsøkene er gjerne knyttet til
dyre forbruksgjenstander som ofte er lånefinansiert.28
Falske dokumenter synes å være et virkemiddel i nesten alle bedragerisakene, og PC-er benyttes til å produsere blant annet fiktive fakturaer
og til å manipulere kontoutskrifter og kassaapparater. Internett er ofte
kanalen for kontakt, og dekkselskaper, stråmenn og NUF benyttes for å
bygge opp selskapsstrukturer som kan tilsløre den kriminelle aktiviteten.
Utenlandske kontoer og selskaper/adresser synes å forekomme i noen
grad, og både trusler og korrupsjon blir nevnt som virkemidler.
I de mindre bedragerisakene går fortjenesten stort sett til økt privat
forbruk, og/eller investeringer – særlig i eiendom. I større bedragerier
synes det som om utbyttet kanaliseres til konti i utenlandske banker
etter å ha blitt tilslørt via ulike omveier. Det foregår også smugling av
kontanter ut av landet.
Hvor og når begås kriminaliteten? Politidistriktene rapporterer at bedragerier som oftest foregår lokalt/regionalt, men noen påpeker at det ved
hjelp av informasjonsteknologi har blitt mer vanlig å operere både mot og
fra utlandet. Ett politidistrikt påpeker at profesjonelle bedragere er aktive i
hele landet, men at kjeden blir vaskelig å bevise, siden sakene ikke sees
under ett. ØKOKRIM oppfatter at mange bedragerier styres fra Oslo-området.
Investeringsbedragerier er internasjonalt organisert og synes i stor
grad å være organisert etter «fem-flaggs-teorien», der aktørene jobber
i ett land, har kunder i et annet, har produkter i et tredje, mottar betaling
i et fjerde og bor i et femte land.
ØKONOMISK UTROSKAP OG UNDERSLAG I ØKONOMISK KRIMINALITET
Vurderinger. Bedragerier kan være bevisste, planlagte handlinger for å
lure andre, noe som kan tyde på at aktører som begår bedragerier, har
holdninger til kriminalitet som vanskeligere lar seg påvirke. Sannsynligheten
for gjengangere er trolig stor når det gjelder bedragerier. Dette er erfaringer
politiet bør være oppmerksomme på, og utnytte ved å ha strategier for å
følge med på aktive bedragere i sitt distrikt.
Bruken av informasjonsteknologi er særlig utbredt ved bedragerier. Datakyndighet gjør at bedragere kan komme i kontakt med ofre
over hele verden. Det manglende fysiske nærværet gjør det vanskelig-
ere å kontrollere realiteten i tilbudene, samtidig som de kriminelle
aktørene kan fremstå som troverdige gjennom profesjonelle nettsider
og falsk dokumentasjon.
Økonomisk utroskap og underslag
gjerningspersonen mulighet til å gjøre opp for seg. Det kan dermed være
store mørketall og nokså tilfeldig hvilke underslags-/utroskapsforhold
politiet får kjennskap til.
Underslag og økonomisk utroskap karakteriseres ved brudd på tillitsforholdet mellom den fornærmede og gjerningspersonen. Dette er en
av de mest vanlige formene for økonomisk kriminalitet. I PriceWaterhouseCoopers «Economic Crime Survey» fra 2009 fremkommer det at
nærmere 60 prosent av virksomhetene som har vært utsatt for økonomisk
kriminalitet, nettopp har opplevd økonomisk utroskap/underslag. Tillitsbruddet vil være knyttet til forvaltning av penger, materielle verdier eller
nøkkelinformasjon knyttet til teknologi, økonomi eller liknende. Beløpene
kan variere fra noen hundre kroner til mange millioner. I ytterste konsekvens kan underslag og økonomisk utroskap underminere grunnlaget for
virksomhetens videre drift.
Hvem utfører kriminaliteten? I sakene som omhandler underslag og
utroskap rapporterer politidistriktene stort sett om nye aktører fra sak
til sak. Noen gjengangere finnes likevel. Det er i hovedsak personer som
blander selskapets økonomi med egen økonomi. Gjengangerne har ofte
pådratt seg økonomiske forpliktelser fra tidligere underslag, og begår nye
underslag for å dekke opp det forrige. Et politidistrikt rapporterer om at
det er en betydelig andel unge overtredere i utroskaps-/underslagssaker,
i kontrast til øvrig økonomisk kriminalitet.
Aktører som begår utroskap/underslag, gjør det ofte som enkeltstående handlinger, men noen er også mistenkt for bedragerier, korrupsjon,
skatt- og avgiftsunndragelser og konkurskriminalitet.
Inntrykket fra politidistriktene er at det stort sett er nordmenn som
begår underslag/utroskap. Det synes ikke å være noen bransjer som peker
seg ut, snarere foretak med dårlige interne rutiner. Det antas at mange
selskaper vegrer seg for å anmelde underslags-/utroskapstilfeller fordi
slike saker kan få negative konsekvenser for selskapets omdømme. Forut
for anmeldelser har det gjerne vært en prosess der arbeidsgiver har gitt
26.Dag Ellingsen; Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet 2003 og 2008. SSB, 2010.
27. Ekobrottsmyndigheten, Rapport om den ekonomiska brottsligheten. 2010.
28.Finansnæringens felleorganisasjon; Trusler og sikkerhetsutfordringer i finansnæringen 2010. Mars 2010.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Forholdene omfatter alt
fra utroskap i selskap (ved for eksempel regnskapsmanipulasjon) til
underslag i kasse eller salg av gjenstander som ikke tilhører vedkommende. Det er ofte betrodde personer som begår handlingene, personer med
god kompetanse og mulighet til å tilsløre kriminaliteten. Flere politidistrikt rapporterer om underslag/utroskap i forbindelse med konkursinnberetninger, særlig blant selvstendig næringsdrivende. Stort sett dreier
det seg om ulovlige uttak av penger fra eget aksjeselskap som ikke blir
tilbakebetalt, eller betaling av private utgifter som belastes selskapet.
Underslag/utroskap krever normalt relativt god planlegging, og falske
fakturaer og/eller uriktige regnskaper er utbredt for å skjule aktiviteten.
Selv om kriminalitetsformen krever planmessig gjennomføring, er det
likevel ikke slik at politidistriktene erfarer at de står overfor profesjonelle
kriminelle aktører som tapper og underslår fra selskap etter selskap.
Inntrykket er snarere at utøverne, som følge av akutt pengebehov, faller
for fristelsen til å berike seg.
Utbytte fra underslag/utroskap synes i all hovedsak å gå til privat
forbruk, og i en del saker også til dekning av eksisterende forpliktelser.
Hvor og når begås kriminaliteten? Underslag/utroskap foregår i all vesentlighet lokalt.
Vurderinger. Gode og transparente interne rutiner vil forebygge underslag
og utroskap. Det er viktig å formidle et slikt holdningsskapende budskap
til virksomheter både gjennom medier og ved møter med aktuelle bransjer
og interesseorganisasjoner.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 25
ØKONOMISK KRIMINALITET I Regnskapsovertredelser
Regnskapsovertredelser29
Regnskapsovertredelser er en fellesbetegnelse på overtredelser av
regnskaps- og bokføringsreglene. Disse reglene finnes først og fremst
i regnskapsloven og bokføringsloven, men sentrale bestemmelser finnes
også andre steder. For eksempel avlegger en del norske foretak – med
hjemmel i regnskapsloven – regnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).
Regnskapet er et svært sentralt element i kommunikasjon av økonomisk
informasjon fra den enkelte regnskapspliktige til omverdenen (kreditorer,
offentlige myndigheter, eiere, leverandører osv.). Feilaktige regnskaper
vil kunne medføre tap for kreditorer og andre som treffer sine beslutninger på uriktig grunnlag, både private aktører og offentlige myndigheter.
Samtidig er regnskapene, og da særlig bokføringen og dokumentasjonen,
av avgjørende viktighet i etterkontrollen fra først og fremst revisor og offentlige myndigheter. Feil i bokføring, dokumentasjon eller oppbevaring
vil kunne føre til svekket eller umuliggjort etterkontroll, for eksempel fra
skattemyndighetenes side.
Uriktige regnskaper er sjelden noe mål i seg selv. Regnskapsovertredelser benyttes ofte som ledd i, eller for å skjule andre former for økonomisk
kriminalitet, blant annet økonomisk utroskap, forbrytelser i gjeldsforhold,
korrupsjon, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser og bedragerier.
Manglende eller uriktige regnskaper vil også ofte medføre at virksomheten
ikke blir styrt på optimal måte.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Regnskapsovertredelser
finnes i en rekke varianter, blant annet hel eller delvis unnlatelse av å føre
regnskap eller transaksjonstyper (for eksempel inntekter) eller manglende
oppbevaring. En annen relativt vanlig overtredelse er manglende eller
villedende dokumentasjon på bokførte transaksjoner. Videre forekommer
avleggelse av materielt uriktige regnskaper. Både i Norge og utlandet har
vi sett regnskapsmanipulasjon som har fått store følger for næringsliv og
privatpersoner, blant annet Enron, WorldCom og Finance Credit.
Hvilke forsettelige overtredelser som begås avhenger av hva man
ønsker å oppnå. For eksempel kan motivasjon om å oppnå uberettiget
kreditt føre til at det avlegges regnskaper hvor inntekter eller eiendeler
er overvurdert, eventuelt hvor kostnader eller gjeld er undervurdert. Hvis
derimot målet er å oppnå uberettigede subsidier, vil regnskapene som
avlegges kunne vise et resultat eller en balanse som er dårligere enn
virkeligheten, slik at det tilsynelatende behovet for subsidier blir tilsvarende større.
Unnlatt oppbevaring eller fjerning av regnskapsmateriale, vil kunne
29 I spørreundersøkelsen til politidistriktene var området regnskapsovertredelser utelatt.
26 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
skyldes et ønske om å unndra seg kontroll. Man risikerer i slike tilfeller
straff for unnlatt oppbevaring, men oppnår å gjøre det vanskeligere å
finne ut av andre misligheter eller straffbare forhold.
En annen viktig gruppe overtredelser er manipulasjon av bokføringen.
Slik manipulasjon vil kunne skje som et ledd i produksjonen av uriktige
årsregnskaper, siden årsregnskapene jo er et resultat av bokføringen, men
også manipulasjon av bokføringen i seg selv forekommer. Eksempler på
dette er utferdigelse og bokføring av fakturaer med uriktig innhold for å
skjule andre straffbare handlinger, som økonomisk utroskap eller innkjøp
av en vare som blir benyttet som bestikkelse.
Vurderinger. Det er ingen klare trender innen regnskapskriminalitet, men
konjunkturendringer kan føre til at kriminaliteten kommer til syne på forskjellige måter. I økonomiske nedgangstider vil det sannsynligvis forekomme
mer regnskapsmanipulasjon for å oppnå uberettiget kreditt eller subsidier,
mens det i oppgangstider trolig vil være større grad av manipulasjon for
å vise et uriktig lavt overskudd av skattemessige årsaker.
Revisjon skal kvalitetssikre at regnskapene gir et vesentlig riktig bilde
av den økonomiske driften og stillingen i et foretak. Mangelfull revisjon er
pådømt i flere økonomiske straffesaker nasjonalt og internasjonalt de siste
årene. Uthuling av tilliten til revisjonsinstituttet kan få negative konsekvenser
for troverdigheten til de regnskapene andre treffer sine beslutninger på
grunnlag av. Samtidig pågår det en debatt om hvorvidt revisjonsplikten
skal fjernes for en stor andel norske aksjeselskaper. En slik fjerning vil
øke risikoen for økonomisk kriminalitet, herunder regnskapsovertredelser.
KUNST OG KULTURMINNEKRIMINALITET I MILJØKRIMINALITET
MILJØKRIMINALITET
Miljøkriminalitet
KONSEKVENS
Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner.
Slik kriminalitet rammer som regel lokalt, men den kan også få globale
konsekvenser. Miljøkriminalitet er en belastning på miljøet som kommer
på toppen av den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med på å svekke livsgrunnlaget vårt, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av naturressursene.
Normalt opereres det med fire hovedkategorier miljøkriminalitet: naturkriminalitet, forurensningskriminalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet og
arbeidsmiljøkriminalitet. Dette skillet er imidlertid laget mest av praktiske
grunner. I konkrete tilfeller vil man se at det er en flytende overgang mellom de forskjellige kategoriene. I denne rapporten har vi også valgt å ta
med et eget kapittel om fiskerikriminalitet. Fiskerikriminalitet har et stort
miljømessig og økonomisk skadepotensial.
RISIKOVURDERING
ØKOKRIM har også foretatt en vurdering av hvilken risiko ulike former for
miljøkriminalitet utgjør for samfunnet og dets borgere.30 Etter drøftelser med
alle fagspesialistene kom vi frem til følgende vurder-inger i figuren under.
Kriminalitetsområdet forurensningskriminalitet ble vurdert til å utgjøre
en svært høy risiko for samfunnet. Arbeidsmiljøkriminalitet og naturkriminalitet utgjør høy risiko, mens kunst- og kulturkriminalitet utgjør middels
risiko. Videre i rapporten vil de ulike kriminalitetsområdene bli presentert
i rekkefølge ut fra hvilken risiko de er vurdert å utgjøre for samfunnet.
12
11
10
9
Arbeidsmiljøkriminalitet
Naturkriminalitet
8
Skattekriminalitet
Trygdebedrager
Korrupsjonier
7
Kunst- og kulturkriminalitet
6
5
Risikoskala
4
SVÆRT HØY
3
HØY
2
MIDDELS
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
LAV
SANNSYNLIGHET
30.Brukermanual for risikomodellen ligger vedlagt i appendiks III.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 29
MILJØKRIMINALITET I FORURENSNINGSKRIMINALITET
Forurensningskriminalitet
Ulovlig forurensning kan dreie seg
om utslipp eller nedgravd avfall fra
industribedrifter og/eller annen
næringsvirksomhet. Det kan også
være deponering av farlig avfall
samt import, omsetning og bruk
av farlige produkter.
Håndtering av farlig avfall
i Norge og ulovlig grensekryssende
transport kan gi stor økonomisk gevinst. Det er knyttet store kostnader til
å behandle farlig avfall på en forsvarlig og forskriftsmessig måte i Norge,
noe som gir et potensial for ulovlig transport ut av landet eller dumping
av farlig avfall direkte i naturen.
Ekobrottsmyndigheten omtaler miljøkriminalitet som en økende trend.31
De viser til at nye markeder skapes i kjølvannet av styrket regulering
og økende utgifter til avfallshåndtering. Disse markedene søker også
kriminelle seg til, på grunn av gode profittmuligheter, liten oppdagelsesrisiko og lave strafferammer. Typisk for slike kriminelle aktiviteter er
at de utnytter svakheter i regelverket og hos kontrollmyndighetene. Vanlige
modi for denne kriminaliteten er bedragerier, korrupsjon og dokumentforfalskning.
Hvem utfører kriminaliteten? Det er nærmest utelukkende tale om næringslivsaktører som begår forurensningskriminalitet. Mindre virksomheter
er i flertall blant dem som begår overtredelser, men større og i utgangspunktet seriøse bransjeaktører finnes også.
Eksporten av EE-avfall (utrangerte el-artikler) går i hovedsak til VestAfrika og Asia (først og fremst Kina og India, men også til Malaysia og
Vietnam).
Hvilke aktører som blir anmeldt for forurensningskriminalitet avhenger
FORURENSNINGSKRIMINALITET I MILJØKRIMINALITET
av kontrollmyndigheters fokus, samtidig som det er relativt stor grad av
uformell sosial kontroll innen dette området. Dette fører til at akutthendelser
ofte blir oppdaget og rapportert.
Aktører som driver med forurensningskriminalitet i lite omfang, er som
regel ikke profesjonelle kriminelle. Derimot viser undersøkelser Interpol
har foretatt at ulovlig handel med EE-avfall er forbundet med organisert
kriminalitet, der for eksempel smuglingsruter for narkotika og farlig avfall
kan være sammenfallende. Interpol påpeker at straffetrusselen innen
miljøkriminalitet er lav i forhold til potensialet for vinning.32
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Ved håndtering av farlig avfall
(inkl. EE-avfall) er det såkalt omvendt økonomi, der den som tar imot farlig
avfall, får betalt fullt ut når avfallet er mottatt, før sortering, gjenvinning,
transport, sluttdeponering med mer er foretatt. For å øke fortjenesten kan
det være fristende å ikke gjennomføre avfallshåndteringen forskriftsmessig, ved for eksempel å vanne ut farlige stoffer, dumpe avfallet på ulovlige
steder eller drive ulovlig eksport.
Forsendelser av avfall til Afrika og Asia foregår i organisert form. Etterretningsinformasjon tilsier at EE-avfall fraktes med skip til Vest-Afrika. Det
er gjerne enkeltpersoner som fyller kassebiler med utrangerte el-artikler
og kjører dem til europeiske havner. Eksport av EE-avfall til Asia later til å
være bedre organisert enn eksporten til Vest-Afrika.
Mange utslippssaker skyldes i utgangspunktet ulykker. De ansvarlige
har imidlertid ofte slurvet med sikkerhetsforanstaltninger, som medfører
at ulykken fører til utslipp. Brudd på sikkerhetsregler er gjerne primærlovbruddet, mens forurensning er en konsekvens av dette. Utslipp som
ikke er en følge av ulykker, skyldes ofte et ønske om lettvinte løsninger.
Delvis skjer dette ved uaktsomhet, men også ved forsettlige handlinger.
Svært rimelige varer og råstoffer fra Kina, som inneholder giftige stoffer,
har vist seg å være en utfordring. Varedeklarasjonen stemmer ofte ikke
med virkeligheten, mens norske importører velger å stole på sertifikatene
fra den kinesiske produsenten. Giftig innhold er avdekket både innen
næringsmidler (som blant annet i råvarer til produksjon av dyrefôr) og
i vareartikler (som for eksempel leker til barn).
Vurderinger. Utslipp som er et resultat av kriminalitet kommer som en
ekstrabelastning i tillegg til utslippene som myndighetene allerede har
gitt tillatelse til. Ulovlige utslipp kan derfor ofte representere en betydelig
miljøbelastning, fordi miljøets tålegrense overskrides.
Plante og dyrelivet er det som først og fremst rammes ved forurensning,
men ulovlige utslipp kan også resultere i direkte skade på mennesker,
gjennom blant annet forurenset drikkevann og luft. Forurensningskriminalitet kan i tillegg ramme økonomisk ved direkte å påvirke vårt livsgrunnlag. Dette kommer for eksempel til syne ved at fiskere ikke kan drive sin
yrkesutøvelse, eller at boligområder kan bli ubeboelige slik det skjedde
ved en lekkasje fra et avfallsdeponi i Ungarn høsten 2010.
Ulovlig eksport av EE-avfall til utviklingsland er en ansvarsfraskrivelse
fra vestlige land. Avfallshåndtering i Afrika og Asia skjer ikke etter samme
sikkerhetsstandarder som i Norge. Avfallet brennes ofte på åpen mark
slik at tungmetaller går rett ut i naturen og skaper betydelige miljø- og
helseproblemer i mottakerlandene. Eksporten kan generere tiltrengte
inntekter i mottakerlandene, men denne virksomheten bygger på et motiv
om fortjeneste på bekostning av naturen. Eksporten bidrar til skade på
natur og mennesker i land som ikke i samme grad er rustet til å møte
miljøutfordringer.
31. Ekobrottsmyndigheten, Rapport om den ekonomiska brottsligheten. 2010
32.Interpols 7. internasjonale konferanse om miljøkriminalitet. Lyon, 14.–15. september 2010.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 31
MILJØKRIMINALITET I ARBEIDSMILJØKRIMINALITET
Arbeidsmiljøkriminalitet
Arbeidsmiljøkriminalitet blir brukt
som betegnelse på de mer alvorlige overtredelsene av arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Den
skjer når pålagte sikkerhetstiltak
brytes som følge av uaktsomhet
eller uforstand, men også ved at
sikkerhet blir valgt bort av økonomiske årsaker. Det omkommer årlig
flere i arbeidsulykker enn ved drap
i Norge – i gjennomsnitt en arbeidstaker i uka som ikke kommer hjem fra
jobb.33 Et arbeidsliv uten ulykker er lite sannsynlig, men hyppigheten kan
trolig påvirkes gjennom oppmerksomhet og tiltak fra Arbeidstilsynet,
bransjeorganisasjoner, bedrifter, politi- og påtalemyndighet. Riksadvokaten påpeker i sine rundskriv at alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet34 og sosial
dumping35 skal prioriteres.
Arbeidsmiljøkriminalitet består av tre hovedområder; det fysiske
arbeidsmiljøet, det psykiske arbeidsmiljøet og sosial dumping/utnyttelse
av arbeidstakere. Politiet og påtalemyndighetens fokus synes i hovedsak
å være rettet mot det fysiske arbeidsmiljøet, der arbeidstakere blir skadet
eller mister livet på arbeidsplassen. Det psykiske arbeidsmiljøet synes
det i liten grad å rettes oppmerksomhet mot.
Sosial dumping rammer utelukkende utenlandsk arbeidskraft. De
er langt svakere stilt enn norske arbeidstakere på grunn av manglende
kjennskap til både språk og rettigheter. Utnyttelse kommer først og
fremst til syne ved utbetaling av lønn, ulovlig arbeidstid og manglende
muligheter for sykemelding. En økning i ulykkesfrekvensen for utenlandske arbeidstakere36 kan kanskje være en indikasjon på at utenlandske arbeidstakere også er dårligere fysisk sikret.
Sosial dumping er ofte knyttet til brudd på utlendingslovgivningen, noe
som bidrar til at disse arbeidstakerne er særlig sårbare for utnyttelse, siden
de ikke har lovlig opphold i landet. I tillegg til å være en trussel for utenlandske arbeidstakere virker sosial dumping også konkurransevridende, noe
som på lengre sikt kan medføre press mot det norske arbeidsmarkedets
sikkerhetsstandard.37
Hvem utfører kriminaliteten? Bygg- og anleggsbransjen oppfattes som
den bransjen der det forekommer mest arbeidsmiljøkriminalitet.
Opplysninger om sosial dumping tilsier at det i mange tilfeller dreier
seg om utenlandske arbeidsgivere, selv om også norske arbeidsgivere er
involvert. Oppdragsgiverne er imidlertid i hovedsak norske. Sosial dumping
synes å være mest utbredt innen renholdsbransjen og innen bygg- og
anlegg.
32 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Arbeidsulykker vil ofte
oppleves som uaktsomme hendelser isolert sett. Ved nærmere ettersyn
kan de imidlertid også være et resultat av manglende rutiner og oppmerksomhet. I tilfeller med sosial dumping vil det dreie seg om bevisste,
profittmotiverte lovbrudd.
Manglende internkontroll og HMS-rutiner er et gjennomgående trekk
ved arbeidsmiljøkriminalitet. Som regel har arbeidsgiver unnlatt å følge
opp pålagte tiltak som skal sikre arbeidstakeren. På kort sikt kan slike unnlatelser spare virksomheten for både tid og penger. Selv om arbeidsgiver
ikke har ønsket at arbeidstakere skal skades, fritar ikke det fra skyld når
ulykken først inntreffer på grunn av manglende sikring.
Andre lovbrudd skjer gjerne i kjølvannet av arbeidsmiljøkriminalitet.
Fiktiv fakturering og brudd på skatt- og avgiftslovgivningen sees ofte
i slike saker.
Politidistriktene påpeker at virkemidlene ved sosial dumping hovedsakelig er trusler om oppsigelse, hjemsendelse, tilbakeholdelse av lønn
og/eller konsekvenser for tredjepart som for eksempel familie. Skjulte
og/eller uklare selskapsstrukturer gjør det ofte vanskeligere for politiet
og andre kontrollmyndigheter å følge opp ved mistanke om kriminalitet.
Hvor og når begås kriminaliteten? Arbeidsmiljøkriminalitet synes å
forekomme oftest i byggebransjen og i forbindelse med sesongarbeid
i landbruket. Kriminaliteten oppfattes stort sett som lokale hendelser.
Sosial dumping har imidlertid et internasjonalt tilsnitt, siden utenlandske
selskaper og ansatte gjerne er involvert.
Vurderinger. Arbeidsmiljøkriminalitet forårsaker mye lidelse for ofre og
deres pårørende. I tillegg er den samfunnsøkonomiske kostnaden ved
dette betydelig siden det i stor grad er staten og arbeidsgivere som
dekker utgifter til sykepenger og rehabilitering. Bekjempelse av denne
kriminalitetsformen er således i stor grad samfunnsnyttig.
De store innslagene i arbeidslivet av østeuropeisk arbeidskraft er
resultat av en ønsket utvikling om friere flyt av varer, tjenester og arbeidskraft innen EØS-området. I overskuelig fremtid vil det være vesentlige
økonomiske forskjeller mellom de østeuropeiske EU-landene og Norge,
noe som virker tiltrekkende på utenlandsk arbeidskraft. Vi forventer at
useriøse aktører fortsatt vil forsøke å profittere på dette, og anser derfor
utfordringene rundt sosial dumping som stadig aktuelle for politi- og
påtalemyndigheter i årene framover.
33.Rune Bård Hansen; Arbeidsmiljøkriminalitet. Fagbok 19 i ØKOKRIMs skriftseri,. 2010. 34.Riksadvokatens rundskriv 94/1152 del II nr. 1/1996.
35.Riksadvokatens mål og prioriteringsskriv 2010, pkt IV.
36.Ot.prp., nr. 56 2006–2007, punkt 1.4.
37. St.meld., nr. 2, 2005–2006, pkt 3.6.
NATURKRIMINALITET I MILJØKRIMINALITET
Naturkriminalitet
Naturkriminalitet er en samlebetegnelse for flere forskjellige
lovbrudd. Under denne paraplyen
finner vi blant annet ulovlig jakt
og fangst, innsamling av sjeldne
arter, ulovlig bygging i strandsoner eller på fjellet og ulovlig
motorferdsel i utmark. For bedre
å kunne gå inn i detaljene har vi
valg å omtale fiskerikriminalitet
i et eget påfølgende kapittel.
Det foreligger en rekke internasjonale konvensjoner som pålegger
Norge å beskyttes naturen. Slike konvensjoner er gjennomført i norsk
rett, og den sentrale loven på området er naturmangfoldloven av 2009.
Håndheving av naturmangfoldloven er nødvendig for at Norge skal oppfylle
sine internasjonale forpliktelser på dette feltet.
All naturkriminalitet er en trussel mot det biologiske mangfoldet, men
ulovlig jakt, fangst og innsamling representerer en særlig trussel. I tillegg
ødelegger ureglementert bygging landskapet og privatiserer områder
som i utgangspunktet skal være tilgjengelige for alle, mens ulovlig motorferdsel kan etterlate store skader i naturen, forstyrrer vilt og folk som
søker til naturen for å få ro.
Det er en utfordring at man i Norge har liten oversikt over kriminalitet
knyttet til «Convention on International Trade in Endangered Species of
wild fauna and flora» (CITES) og omfanget av denne.38 Norge er likevel en
del av det globale markedet for slike produkter, det er derfor viktig med
en økt bevissthet rundt problematikken.
United Nations Environment Program (UNEP) antar at miljøkriminalitet
er den tredje største illegale kriminalitetsformen i verden målt i verdi, etter
narkotika og våpen, og de forventer en betydelig økning av denne kriminalitetsformen.39 Erfaringsmessig har internasjonal utvikling en tendens
til også å ramme Norge, og internasjonale erfaringer er således viktig å
ta med i betraktningene også ved prioriteringer i Norge.
Hvem utfører kriminaliteten? Innen naturkriminalitet ser vi både gjengangere og nye aktører. Man finner en del gjengangere blant aktører som
driver med motorferdsel i utmark. Etnisk norske/nordeuropeiske menn
peker seg ut som typiske aktører. Ellers er ikke inntrykket at utøverne innen
naturkriminalitet i Norge driver med mye annen kriminalitet.
Internasjonalt påpekes det imidlertid at handel med truede arter
i økende grad er knyttet til organisert kriminalitet, fordi straffetrusselen
på feltet vurderes som lav sett i forhold til potensialet for vinning.40 Det
er usikkert i hvilken grad dette berører Norge, men enkelte norske arter
er attraktive på dette markedet. Norge har en rik fuglefauna med mange
rovfugler. I Europa (særlig Tyskland) er disse populære, og det har vært
flere tilfeller i Norge av ulovlig utførsel av fugler og egg. Vi vet ikke i hvilken utstrekning dette foregår i dag, eller hvem lovovertrederne er. Det er
imidlertid indikasjoner på at dette er et problem, blant annet i form av
personer som oppholder seg i visse områder i eggperioden.
I februar 2010 ledet ØKOKRIM en Interpol-initiert aksjon i Norge, rettet mot illegal handel med tradisjonell asiatisk medisin inneholdende
CITES-produkter, der det ble beslaglagt verdier for over 10 millioner euro.
Aksjonen avdekket at det har foregått omfattende produksjon av helsekost
med en CITES-registrert art i Norge, uten at firmaet hadde de nødvendige
tillatelsene. Toll- og avgiftsdirektoratets inntrykk er at det kommer mer
CITES-produkter inn til landet, og mindre ut. Det vanligste er småbeslag av
slankeprodukter fra hoodiaplanten. Direktoratet for naturforvaltning peker
på at import av slankemiddel med ekstrakter fra hoodiaplanten øker. Det
synes hovedsakelig å være vanlige folk som er kjøpere over internett, uten
kriminelle hensikter. Det er imidlertid en utfordring at mange enkeltpersoner
innfører naturprodukter, siden det samlede omfanget av slik handel totalt
sett utgjør en trussel mot de aktuelle artene.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Det er en viss grad av profesjonalitet og organisering i utførelsen av naturkriminalitet. Det er blant
annet kjent at enkelte ulvejaktlag tidligere har avlyttet politisamband og
snakker i koder når de benytter mobiltelefon. Enkelte politidistrikt erfarer
profesjonalitet i handel med truede arter, mens andre ser på det som
enkeltstående tilfeller.
Vennskap og tette sosiale bånd synes å være et hinder for varsling
av naturkriminalitet, noe som understrekes av mange respondenter fra
politidistriktene. Trusler om vold, men også tanken på sosial ekskludering,
kan motvirke rapportering av slike lovbrudd til politiet.
Motivene for naturkriminalitet er hovedsakelig økonomisk vinning,
særinteresser, forlystelser som går på tvers av norsk lov, sosial prestisje,
samt rovdyrhat. Man ser også at enkelte lovbrudd gjennomføres på grunn
av manglende kjennskap til regelverket.
Vurderinger. Naturkriminalitet representerer en trussel mot det biologiske mangfoldet, og det biologiske mangfoldet er en nødvendighet for
at kretsløpene i naturen og økosystemene skal opprettholdes. Vi mennesker er uløselig knyttet til kretsløpene og økosystemene. Vi vet ikke
hvilke konsekvenser hvert enkelt inngrep i naturen har for disse, derfor
er det «føre var-prinsippet»41 som skal gjelde ved myndighetsutøvelse
i forvaltning av naturen. Man skal vite mest mulig om konsekvensene
før potensielt skadelige inngrep gjøres. Ved naturkriminalitet gjøres ikke
slike avveininger, og faren blir derfor desto større for uopprettelig skade. ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 33
MILJØKRIMINALITET I FISKERIKRIMINALITET
38.CITES-avtalen skal sikre en bærekraftig utnyttelse av ville arter, og omfatter således mange truede eller sårbare arter. Avtalen regulerer vilkår for inn- og utførsel av disse artene eller produkter med innhold fra dem. Medlemslandene plikter å rapportere om årlig eksport og import av slike varer.
39.Foredrag av Verdensbanken på Interpols 7. internasjonale konferanse om miljøkriminalitet. Lyon, 14.–15. september 2010. Mye av grunnlaget for anslaget bygger på naturkriminalitet, men også andre former for miljøkriminalitet er medregnet;,illegal handel med avfall osv.
40.Foredrag av Verdensbanken på Interpols 7. internasjonale konferanse om miljøkriminalitet. Lyon, 14.–15. september 2010.
41. Naturmangfoldlovens § 9.
Fiskerikriminalitet
mellom flere fiskere for å sikre at alle kvoter blir fisket opp. Ved ureglementerte landinger der hele eller deler av fangsten leveres uten korrekt
registrering og rapportering, er fisker/reder avhengig av bistand fra et
mottaksanlegg på land i og med at fangsten innrapporteres av fisker og
mottaksanlegg i fellesskap.
Ved manipulering av vekter og veiedokumenter hos mottaksanlegget,
er det fiskeren som blir lurt til å akseptere et mindre registrert kvantum enn
det som faktisk landes. Ofte skjer dette gjennom en stilltiende aksept fra
fisker. Samholdet mellom aktørene innen næringen er sterkt. Enkeltaktører
våger ofte ikke å fortelle om det de oppfatter som ulovligheter av frykt for
represalier. Det kan i praksis innebære yrkesforbud, for eksempel ved at
det lokale mottaksanlegget nekter vedkommende å lande fisk ved anlegget. Det gis imidlertid uttrykk for lite kjennskap til korrupsjon.
Omsetningen av fisk går gjennom tradere/oppkjøpere og eksportører
i flere ledd. Erfaringsmessig har bruk av stråselskaper i utlandet vært hyppig benyttet for å skjule hele eller deler av fortjenesten ved omsetning av
fisk. Videre har det vært tradisjon for å benytte stråselskaper for å skjule
at «seriøse» selskaper handler med fisk som ikke er blitt korrekt innrapportert ved fangst/landing, slik at opprinnelsen ikke kan dokumenteres.
Fiskerikriminalitet kan deles i tre hovedkategorier. For det første kriminalitet
i forbindelse med industrielt havfiske, hvor typiske lovbrudd er tjuv- eller
overfiske, dumping av ukurant fisk og triksing med papirer for å oppnå
økonomiske fordeler. Den andre kategorien foregår i oppdrettsnæringen
i forbindelse med rømming av fisk. Den tredje kategorien er typisk ulovlig
fiske etter laks, sjøørret eller hummer, utenom sesong eller med ulovlige
redskaper. Sistnevnte kategori er i langt mindre grad forbundet med
næringsvirksomhet enn de to første.
Hvem utfører kriminaliteten? Lovbrudd i oppdrettsnæringen utføres av
konsesjonsinnehavere, og avdekkes stort sett som følge av tilsyn fra
forvaltningen og i noen grad tips fra publikum.
Kriminaliteten innen det industrielle havfisket begås ofte i et samarbeid
mellom flere aktører, og da gjerne i flere ledd i prosessen. Erfaringsmessig
står fiskere og redere (både norske og utenlandske) bak brorparten av kriminaliteten knyttet til ureglementerte uttak av fiskeressurser. Mottaksanlegg
på land kan knyttes til fiskerikriminalitet ved at vekter og veiedokumenter
manipuleres. Aktører innen salgskjeden av fisk (tradere og eksportører)
kan knyttes til kriminalitet som i hovedsak er skatte- og avgiftsmotivert.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? For fritidsfiskere er selve
fisket den lovstridige handlingen, enten ved å fiske utenom den lovlige
sesongen eller med ureglementert utstyr.
Innen oppdrettsnæringen er manglende kunnskap hos ansatte og
tidspress under operasjoner vanlige årsaker til rømmingsulykker. I utgangspunktet ønsker ikke oppdretterne at fisken rømmer, men for å forhindre
strafforfølgning unnlater de å melde fra eller de iverksetter andre tiltak for
å forhindre at rømmingen blir oppdaget. Det er også avdekket dumping av
død fisk for å spare penger. Det foreligger informasjon om at oppdrettere
samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte
blir pålagt å tie om lovbrudd.
Innen det industrielle fisket foregår det ureglementert uttak av fiskeressurser. Dette skjer under fisket, gjennom bruk av ulovlig redskap, utkast,
manglende registrering av fangst eller lignende. Det kan imidlertid også
skje lovbrudd ved landing av fangst, ved for eksempel uregistrerte landinger og omskrivning av fangst. Dette foregår ved at fangsten registreres
på en annen båt enn den som har fisket den. Slik ser man et samarbeid
34 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
Hvor og når begås kriminaliteten? Våren synes å være høysesong for
ulovlig fiske etter laks og ørret, mens sommeren er høysesong for ulovlig
fiske av hummer. For oppdrett skjer lovbrudd hele året.
I det industrielle havfisket ser man en tendens til at kriminaliteten øker
ved økonomiske lavkonjunkturer og i tider med strenge reguleringsbestemmelser. Vi har sett klare eksempler på at kriminaliteten knyttet til levering
av uregistrert fangst øker på slutten av året, når kvotene er i ferd med å bli
fisket opp. Erfaringer fra saker viser at når fartøyer og anlegg samarbeider
om landing av uregistrert fisk, skjer dette ofte på sene kvelder og netter.
Vurderinger. Overfiske truer den enkelte bestand, det biologiske mangfoldet og kan i siste instans forårsake uopprettelig skade. Slik kan ulovlig
uttak av fisk true den betydelige ressursen som fiskeriene representerer.
Et ansvarlig forhold til ressursene er derfor avgjørende for at man skal
kunne nyte godt av dem også i fremtiden. Vi ser at mange aktører innen
industrielt fiske driver omfattende økonomisk kriminalitet i tillegg til fiskerikriminalitet. Dette illustrerer kompleksiteten på området og at ulike
krefter må dra i samme retning for å oppnå god forvaltning av ressursene.
Kunst- og kulturminnekriminalitet
Kunst- og kulturminnekriminalitet består hovedsakelig av tyveri
og ulovlig omsetning av kunst og
kulturminner, samt ødeleggelse av
faste kulturminner (fornminner) og
vernede bygninger. Grovt sett kan
motivene deles inn i tre kategorier;
økonomisk vinning, besittelse av
et objekt (samlerinteresse, kunstinteresse, troféjakt), samt hevding av idealistiske motiv ved å fjerne eller
ødelegge et symbol eller objekt.
Kunstobjekter er interessante for kriminelle som rene verdigjenstander
i tradisjonell forstand og fordi de har en affeksjonsverdi. Ødeleggelse av
fornminner og bygg skjer ved at private og offentlige aktører i en byggeprosess bevisst eller ubevisst overser kulturminner som er lokalisert
i grunnen. Fornminner og vernede bygg ødelegges i utgangspunktet
oftere av lovlig byggevirksomhet enn av brann eller skadeverk for øvrig.
Hvem utfører kriminaliteten? I utgangspunktet er det vanskelig å kategorisere kriminelle aktører innen kunst og kultur. Erfaringmessig har imidlertid
noen bransjer, yrker og befolkningsgrupper mer interesse av og vilje til å
begå kunstkriminalitet enn andre. Brukt- og antikvitetshandlere og samlere
har vist seg som gjengangere innen kunst- og kulturkriminalitet. Aktørene
som utgjør sisteleddet i omsetningskjeden er ofte menn med god økonomi.
De fleste aktørene er ukjente for politiet. Inntrykket er imidlertid at
kriminalitetsområdet preges av internasjonalisering og aktivitet på tvers
av landegrensene. Det gjelder både for utøverne og for politiets samarbeid
om bekjempelse.
Når det gjelder ødeleggelse av faste kulturminner og verneområder er
gjengangerne kommuner, aktører innen bygg- og anleggsbransjen, samt
gårdbrukere med mark som grenser opp mot eller inneholder kulturminner
eller verneområder.
Hvordan utføres de kriminelle handlingene? Kriminalitetsområdet omfatter
flere ulike lovbrudd; innbrudd, tyveri og heleri er vanlige modi. Manglende
søknad og/eller varsling til myndighetene i forbindelse med byggetiltak
og utførsel av kulturminner sees også.
Det er en tendens til at graden av profesjonalitet og organisering øker
med verdien av gjenstandene, også ved inn- og utførsel av kulturminner.
Kriminalitet med lavt utbytte er sjelden organisert. Kriminalitet med stort
utbytte er derimot godt organisert og profesjonalisert, noe som også
bekreftes av Interpol og FBI.
Etterretningsinformasjon tilsier at vold og trusler brukes i enkelte
sammenhenger. Hvitvasking er en viktig faktor i forhold til omsetning av
kunst, og både penger og gjenstander hvitvaskes. Gjenstander hvitvaskes
ved bruk av falske eller ekte dokumenter/sertifikater. Det finnes eksempler
på at korrupsjon er benyttet blant annet for å fremskaffe ulovlige ut- og
innførselsdokumenter. Det er hos antikvitets- og kunsthandlerne i flere
tilfeller avdekket sammenblanding av legal og illegal forretningsdrift.
En trend som kommer til syne ved kunstkriminalitet, er utro tjenere
som gir informasjon/tilrettelegger for tyverier av kunst fra virksomheten
de er ansatt i eller på andre måter har tilgang til.
Vurderinger. Kulturarven er viktige verdier for nåtid og fremtid og skal
videreføres til nye generasjoner. Kulturminnene er de synlige sporene etter
hvordan folk har levd og virket i tidligere tider. De er viktige symboler for
identiteten og fellesfølelsen til borgerne i et land. Et ødelagt kulturminne
er borte for alltid. Isolert sett representerer ikke enkeltvis fjerning av kulturminner en akutt trussel mot vår nasjonale identitet, snarere er faren at
kulturminnene forsvinner gradvis og uten at det merkes.
Norge er en del av det internasjonale markedet for kunst- og kulturminner. Utstrakt reisevirksomhet og solid kjøpekraft tilsier at ulovlige
utenlandske gjenstander også er i norsk eie. Konfliktområder og andre
destabiliserte områder er særlig utsatt for plyndring av kulturminner. Ett
eksempel på dette er tyveriene fra museer i Bagdad etter den USA-ledede
koalisjonens invasjon i 2003. Norge har ratifisert UNIDROIT-konvensjonen
og UNESCO 1970-konvensjonen, og er derfor forpliktet både nasjonalt og
internasjonalt til aktivt å forhindre utarming av kunst- og kulturminner.
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 35
KRIMINALITETSFREMMENDE SAMFUNNSFAKTORER I SAMFUNNSFAKTORER SOM PÅVIRKER KRIMINALITETEN
Samfunnsfaktorer som påvirker kriminaliteten
Kriminalitet foregår ikke isolert, men som en del av det samfunnet der
den finner sted. Dette er faktorer som er viktige å ta i betraktning når vi
foretar vurderinger og prioriteringer for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Videre vil vi drøfte noen faktorer som kan være med å fremme eller
hemme kriminell aktivitet.
Kriminalitetsfremmende samfunnsfaktorer
Fattigdomsproblematikk. Norge er et land med velfungerende strukturer
og store ressurser i en verden med svært skjev fordeling av goder. Dette
gjør oss til et attraktivt mål for kriminelle handlinger. Det godt utviklede
og tillitsbaserte velferdssystemet er sårbart for utnyttelse. De grunnleggende rettsikkerhetsprinsippene, kombinert med relativt lave straffer og
forholdsvis god kriminalomsorg, gjør at det er mindre avskrekkende å bli
tatt for kriminelle handlinger i Norge sammenliknet med mange andre
land. De grunnleggende gode strukturene i det norske samfunnet er noe
vi nyter godt av og hegner om, men gjør oss også utsatt for kriminalitet.
Lojalitet og felles verdigrunnlag. Lojalitet, sammen med felles verdigrunnlag og normoppfatning, er avgjørende for et velfungerende samfunn. For
stor utvanning av dette, kan føre til mer kriminalitet. Det er flere faktorer
som er med på å ødelegge fellesverdier som det norske samfunnet bygger
på. En «grådighetskultur» som tidvis kommer til syne, viser handlingsmønstre der målet er å tilegne seg så store verdier som mulig uten tanke
for fellesskapet. En sosial aksept for slike handlinger, kombinert med
materiell rikdom som et mål på vellykkethet, kan føre til liberalisering av
våre kulturelle normer. Jo mer allmenngyldige slike mål blir, desto sterkere
vil de påvirke de kulturelle normene over tid. Den sosiale stigmatiseringen
i forbindelse med enkelte økonomiske lovbrudd eller miljøkriminalitet er
i utgangspunktet svak, noe som gjør disse kriminalitetsformene særlig
utsatt for normerosjon.
En trend ved økonomisk kriminalitet er profesjonelle hjelpere som er
med på å tilrettelegge for kriminelle handlinger, eller handlinger som er
i randsonen mellom kriminalitet og en ekstrem fortolkning av regelverket
til egen fordel. Dette fører til at muligheter og smutthull utnyttes, samtidig
som det utvikles kompliserte forretningsstrukturer og avtaler. Det er ressurskrevende for kontrollmyndighetene å følge opp dette. Hvis utviklingen
får pågå uten motreaksjoner, kan det underminere viktige samfunnsverdier.
Utro tjenere i virksomheter som gir kriminelle informasjon mot betaling
synes også å være en økende utfordring. Dette er en utvikling som tyder
på manglende lojalitet og forankring i felles verdigrunnlag. Mobiliteten i
arbeidslivet er stor, og én tendens er at folk skifter jobb oftere. Hvis ansatte
i større grad opplever seg som tjenesteleverandører i stedet for ansatte,
kan lojaliteten til arbeidsgiver bli svekket.
Globalisering og migrasjon har ført til en endret befolkningssammensetning i det norske samfunnet. Manglende integrering av mennesker
som har immigrert til landet, kan også føre til at felles verdigrunnlag og
oppfatning av samfunnsnormer undergraves.
Folks rettsoppfatning og hvordan de forholder seg til regelverket, avhenger av at de oppfatter lover og regler som fornuftige og hensiktsmessige,
og at reaksjonsmønstre fra det offentlige oppfattes som forståelige og
rettferdige. Det kan også være en utfordring at mange opplever en byråkratisering og overregulering av enkelte områder. Svart arbeid kan være et
eksempel på dette – jf. undersøkelsen som viser at 40 prosent er positive
til svart arbeid i mindre omfang. Hvis slike holdninger får grobunn blant
folk flest, kan det føre til likegyldig holdning til det offentliges reguleringer.
Anonymitet. Teknologi og Internett gjør kommunikasjon mellom mennesker raskere og enklere. Denne utviklingen kommer også aktører som
begår kriminalitet, til gode. Lovbruddene er i mange tilfeller ikke nye, men
de foregår på en ny arena. Ved hjelp av teknologi kan lovbrudd gjennomføres på svært kort tid og mot mange på samme tid, samtidig som spor
raskt kan slettes. Etterforsking av slike lovbrudd er ofte tids- og ressurskrevende fordi lovbruddene foregår på en global elektronisk arena der
gjerningspersonene kan være hvor som helst i verden. Politiet er i liten
grad organisert for å møte dette.
Globaliseringen og utvidelsen av EUs indre marked har den tilsiktede
konsekvens at landegrenser blir et stadig mindre hinder for å flytte personer, varer, kapital og tjenester. Denne utviklingen nyter også aktører
som begår kriminalitet, godt av. Den grensekryssende kriminaliteten blir
lettere å gjennomføre, men bekjempelsen av den blir vanskeligere. En
annen fordel med globaliseringen er at internasjonale kriminelle nettverk
gjerne har landsmenn som er bosatt i Norge, som bevisst eller ubevisst
kan tilrettelegge for kriminalitet, gjennom å gi informasjon om samfunnsstrukturer, tilrettelegge praktiske forhold og/eller skaffe nyttige kontakter.
Det finnes ulike strukturer som gir mulighet for diskresjon/tilsløring av faktiske forhold rundt blant annet identitet og eierskapsforhold.
Skatteparadis og NUF er eksempler på dette.
Skatteparadis er betegnelsen som brukes på land/stater der det er
mulig å opprette selskaper uten at noen får innsyn i selskapenes eier- og
styrestrukturer, der det er lave eller ingen krav om at selskapene betaler skatt, og der det heller ikke er krav om regnskapskontroll. Bruken av
skatteparadisene har nådd et nivå som strekker seg langt utover det
ØKOKRIM I TRUSSELVURDERING I 37
UTFORDRINGER PÅ TVERS AV KRIMINALITETSOMRÅDER I KRIMINALITETSHEMMENDE SAMFUNNSFAKTORER
klassiske utgangspunktet der enkelte velstående borgere skjulte deler
av formuen for skattemyndighetene. I dag er aktørene atskillig flere, blant
annet som en følge av at det er mulig å etablere seg i et skatteparadis
i løpet av minutter over Internett. Bredden i bruksområdet er stor, og profitt
fra en rekke grove straffbare handlinger holdes effektivt skjult i skatteparadisene. Økt internasjonalt press har ført til at flere skatteparadis har
innført større åpenhet.42
NUF er stadig mer vanlig i Norge. I motsetning til norske aksjeselskaper
er det ikke revisjonsplikt for NUF med driftsinntekter under 5 millioner.43
Selv om selskapene er pålagt å innrapportere og betale skatt på lik linje
med andre foretak, gir fraværet av revisjonsplikt mindre kontroll. Økningen
i antall NUF, kombinert med at kontrollen er svakere og vanskeligere enn
med norske selskaper, gir større risiko for kriminalitet i NUF enn i tilsvarende
norske aksjeselskaper.44
Kriminalitetshemmende samfunnsfaktorer
Større offentlighet. Flere mediekanaler og mediebedrifter har ført til større
offentlighet. Mediene fokuserer ofte mye på kriminalitet siden dette stort
sett blir betraktet som «godt stoff». Dette fører igjen til at flere er med på
å avdekke kriminalitet.
Fokus på omdømme. Bedrifter er mer opptatt av omdømmet sitt enn tidligere. Bevisstheten rundt lovbrudd er også voksende – både hva gjelder
lovbrudd som bedriftene kan rammes av, men også hva de/deres ansatte
kan gjøre seg skyldige i. Som en følge av dette styrkes rutiner for intern- og
ekstern kontroll, samtidig som fokuset på etikk blir større. Dette kan bidra
til bedre forebygging og avdekking av kriminalitet.
Styrking av regelverk og kontroll. Lovreguleringen rundt økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er styrket. Det samme er kontrollapparatene
for å avdekke og iretteføre slike lovbrudd. Det internasjonale samarbeidet
er også blitt bedre. Økt fokus og håndtering av avdekkede saker som
virker forståelig og rettferdig for allmennheten, kan føre til økt forståelse
og skjerpet moral.
Potensialet for å finne og spore kriminelle aktører gjennom det globale
anti-hvitvaskingsarbeidet er stort.
42.Utfyllende informasjon om skatteparadis finnes i ØKOKRIMs Trendrapport 2008–2009.
43.Spørsmålet om revisjonsplikt for mindre norske virksomheter er til politisk behandling.
44.Utfyllende informasjon om NUF finnes i ØKOKRIMs Trendrapport 2008–2009.
38 I TRUSSELVURDERING I ØKOKRIM
9,293
740
109
862
5
688
392
581
727
93
145
12
3,135
39
1,765
9,686
767
103
802
8
584
333
346
675
343
216
17
3,707
49
1,736
10,073
1,019
112
856
8
695
362
157
574
551
343
11
3,754
49
1,582
17,089
9,091
178
880
14
518
450
233
661
787
586
16
2,973
51
651
8,279
1,535
176
18
734
5
586
416
97
379
1,231
636
8
2,031
29
398
7,599
1,397
167
23
636
17
440
270
107
385
1,135
525
8
2,120
36
333
7,788
984
187
32
695
7
422
264
310
422
1,084
448
5
2,518
30
380
7,388
870
120
51
704
6
426
214
547
394
1,013
493
9
2,107
30
404
7,172
1,197
161
21
681
2
544
264
736
541
818
421
8
1,380
32
366
4,403
2,286
437
23
964
693
4,457
2,246
469
24
945
773
3,870
1,966
422
25
887
570
3,257
1,659
367
29
793
409
3,286
1,549
378
26
802
531
3,642
1,840
396
27
863
516
3,736
1,923
405
61
831
516
3,631
1,754
414
30
869
564
3,959
1,942
379
39
917
682
3,924
2,220
422
30
538
714
[4] Tidsserien 2000–2002 er revidert.
[3] For 2007 statistikken ble det lagt til 9 nye lovbruddskoder til ØKOKRIMs definisjon av økonomisk kriminalitet. Lovbruddskodene 2713, 2714, 2715, 2716, 2717, 2718, i kategorien «Forbrytelser i gjeldsforhold konkurs», og kode 8559 i kategori «Heleri, hvitvasking». Lovbruddskodene 8204 og 8550 er begge koder for Bokføringsloven og er lagt i kategori «Regnskapsovertredelser, utenom konkurs«.
[2] For 2007 statistikken ble det lagt til 6 nye lovbruddskoder til ØKOKRIMs definisjon av miljøkriminalitet. Lovbruddskodene 7802, 7808,8543, 8555, 8579 i kategorien natur/faunakriminalitet og kode 8544 i kategorien arbeidsmiljø. Kode 7805 har endret gruppe fra Natur/faunakriminalitet til Forurensning
[1] Statistikken er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, og bygger på tall fra STRASAK gruppert etter spesifisering fra ØKOKRIM for å synliggjøre kriminalitetsformer uavhengig om de er
hjemlet i straffeloven eller spesiallover. Denne inndelingen avviker noe fra SSBs offentlige kriminalstatistikk, og de to statistikkene er dermed ikke direkte sammenliknbare.
I alt [4]]
Natur/faunakriminalitet
Forurensning
Kulturminne
Arbeidsmiljø
Annen miljøkriminalitet
8,362
1,058
185
2
710
17
692
445
155
535
1,140
616
10
2,392
29
376
helår 2000 helår 2001 helår 2002 helår 2003 helår 2004 helår 2005 helår 2006 helår 2007 helår 2008 helår 2009
Anmeldte lovbrudd, etter ØKOKRIM sin definisjon av miljøkriminalitet [1][2]. 2000-2009
I alt [4]
Bedrageri
Utroskap
Korrupsjon
Underslag
Uriktig opplysning om selskap
Dokumentfalsk
Forbrytelser i gjeldsforhold, konkurs
Regnskapsovertredelser utenom konkurs
Regnskapsovertredelser ved konkurs
Ny regnskapslov
Heleri, hvitvasking
Konkurranse
Skatt, mva, toll
Verdipapirhandel, finans
Andre
helår 2000 helår 2001 helår 2002 helår 2003 helår 2004 helår 2005 helår 2006 helår 2007 helår 2008 helår 2009
Anmeldte lovbrudd, etter ØKOKRIM sin definisjon av økonomisk kriminalitet [1][3]. 2000-2009
SSBs statistikk for ØKOKRIM – APPENDIKS I
SSBs statistikk for ØKOKRIM
APPENDIKS II – Spørreskjema om aktører
Spørreskjema om aktører
DATAINNSAMLING
ØKOKRIMs trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012
Vurderingene kan baseres på etterretningsinformasjon og erfaringer fra etterforsking.
Vurderingene bør gjøres for ett kriminalitetsområde om gangen.
KRIMINALITETSOMRÅDE
1.
2.
Hvem utfører kriminaliteten?
Er utøverne kjent av politiet eller dukker det opp mange nye aktører?
Begår aktørene mange former for (miljø) kriminalitet?
Er det mulig å kategorisere utøverne på noen måte – etnisitet, alder, etc?
Er dette aktører vi ser fordi politiet/kontrollmyndighetene har fokus rettet mot dem eller er de representative for utøvelse av denne formen for kriminalitet?
Hvordan utføres de kriminelle handlingene?
I hvilken grad preges kriminaliteten av profesjonalitet og organisering?
Er det modi som peker seg ut?
Brukes for eksempel bestikkelser/korrupsjon, teknologiske hjelpemidler, selskapsstrukturer/dekkselskaper, vold/trusler eller andre virkemidler for å gjennomføre og/eller skjule kriminaliteten?
Er det sammenblanding av legal og illegal virksomhet?
Hvordan hvitvaskes evt. fortjeneste fra kriminaliteten?
3. Hvorfor begås kriminaliteten?
Hva er motivet for handlingene?
4. Hvor og når begås kriminaliteten?
Lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt?
Er det spesielle «høysesonger» eller for eksempel tidsrom i døgnet?
5. Har dere kunnskap om kriminalitet som dere ikke har ressurser til å forfølge?
6. Har dere kunnskap om kriminalitet som dere ikke har kompetanse til å forfølge?
APPENDIKS III – Manual for risikomodell
Manual for risikomodell
2010 / VERSJON 1.1. Utarbeidet av Ellen S. Kittelsbye, Terje Ingstad, Arnt Angell og Elisabeth Roscher, ØKOKRIM.
1. Innledning
Denne manualen er utarbeidet som hjelpedokument for bruk og utfylling av ØKOKRIMs risikomatrise. Manualen består av to deler:
Hensikten med og bruksområder for risikomodellen.
Retningslinjer for utfylling av matrisen.
2. Hensikt og bruksområder
Skade for liv/helse
eller privat velferd
Skade for
samfunnsstruktur
-/natur
KONSEKVENS
Hensikten med risikomodellen er å vurdere risikoen ulike kriminalitetsområder utgjør for samfunnet og dets borgere, samt å sammenlikne kriminalitetsområdene mot hverandre. Risiko defineres som sannsynlighet for at
kriminaliteten forekommer og konsekvensen av de kriminelle handlingene.
Risikomodellen er en indikatorbasert metodikk som brukes som
grunnlag for prioriteringer, målutvelgelse, strategivalg og ressursinnsats.
Modellen gjør det enklere å foreta helhetsvurderinger, og bidrar til økt
objektivitet og gjennomsiktighet i vurderingene. Når modellen benyttes
bør en totalvurdering (alle former for kriminalitet innen et kriminalitetsområde) legges til grunn, for å kunne foreta en reell vekting av skadepotensialet i de enkelte kriminalitetstypene. Etter at skadepotensialet til
Samfunnsøkonomiske tap
Skade for
rettsoppfatning
SANNSYNLIGHET
Kriminalitetsutvikling
Potensielle
lovbryter
Oppdagelsesrisiko
Oversikt over
kriminaliteten
KONSEKVENS
KONSEKVENS
KONSEKVENS
APPENDIKS III – Manual for risikomodell
12 24 36
48 60 72
84 96 108 120 132 144
11 22 33
44 55 66
77 88 99
110 121 132
10 20 30
40 50 60
70 80 90
100 110 120
12 24
24 36
36 48
48 60
60 72
72 84
84 96
96 108
108 120
120 132
132 144
144
12
22 33
33 44
44 55
55 66
66 77
77 88
88 99
99 110
110 121
121 132
132
1111 22
9 20
18 30
63
72 100
81 110
10
20
3027 40
4036
50 45
60 54
70 80
80 90
90
100
11090
12099 108
10
50
60
70
120
16 27
56
64 90
72 99
18
272436
3632
45 40
54 48
63 72
72 81
81
90
9980
10888 96
998 18
45
54
63
108
1614 24
242132
3228
40 35
48 42
56 64
64 72
72
80
8870
96 77 84
887 16
40
48
56
96
49
56 80
6388
Risikoskala
Risikoskala
Risikoskala
SVÆRT HØY
SVÆRTHØY
HØY
SVÆRT
HØY
HØY
HØY
MIDDELS
MIDDELS
MIDDELS
LAV
LAV
LAV
7 14
14 21
21 28 35 42
42 49
49 56 63
63 70 77
77 84
76
12 18 28 2435 30
36 56
42 48 70
54 6084 66 72
12 18
18 24
24 30
30 36
36 42
42 48
48 54
54 60
60 66
66 72
72
66 12
5 10
15
20 25 30 35 40 45
50 55 60
10 15
15 20
20 25
25 30
30 35
35 40
40 45
45 50
50 55
55 60
60
55 10
4
8
44 88
3
12
12
12
16 20 24 28 32 36
6 9 9 12 1215
9 12 15
10
222 444 66 6 88 810
33 66
40 44 48
16 20
20 24
24 28
28 32
32 36
36 40
40 44
44 48
48
16
1518 18
21
24 30
27 333036 33 36
21 24
24 27
27 30
18 21
33 36
10
14
16 20
18 22
12 12
14 16
16 18
18
20
2220
24 22 24
12
14
24
111 222 33 3 44 4 55 566
677
109 1111 10
12 11
7 998 10
88
12
12
SANNSYNLIGHET
SANNSYNLIGHET
SANNSYNLIGHET
kriminalitetsområdene er vurdert, bør det foretas en separat vekting av
trusselen de ulike aktørene innen respektive kriminalitetsområder utgjør .1
Vektingsmodeller er verktøy for å sikre en systematisk tilnærming for
utarbeidelse av risiko– og trusselvurderinger. Modellene gir ikke alene fasit
for målutvelgelse. I tillegg til å vurdere risiko ved kriminaliteten og trusler
ulike kriminelle aktører utgjør, må praktiske parametere som for eksempel
overordnede retningslinjer, tilgjengelige ressurser, behov for prinsipielle
avklaringer, trussel mot omdømme og utfordringer med å nå igjennom
med etterforskingen også vurderes ved målutvelgelse. Det er alltid knyttet
usikkerhet til vurdering av kriminalitet. En systematisk sammenstilling av
empiri og erfaringer gir likevel et vesentlig bedre grunnlag for beslutninger
enn uten en slik systematisk vurdering.
Praktisk
… om modellen
Modellen foreligger i Excelformat. Den består av to akser – en for sannsynlighet og en for konsekvens. Hver av de to aksene er delt inn i fire
indikatorer. Hver indikator er delt inn i tre forhåndsdefinerte kategorier
som klassifiserer utviklingen som økende/stor, status quo/middels eller
synkende/liten. Kategoriene er kvantifisert for å gjøre det mulig å sammenlikne kriminalitetsområdene mot hverandre.
… om gjennomføring av vurderingene
Risikovurderingen foretas periodisk som grunnlag for virksomhetsplanlegging. Matrisen utarbeides som kunnskapsgrunnlag for ledergruppen.
Vurdering av indikatorene i risikomodellen foretas for hvert enkelt kriminalitetsområde av analytiker(e) og fagekspert(er) i samarbeid. Kvantifi-
1. For å foreta en trusselvurdering av aktører finnes det en egen manual for bruk av
Sleipnirmodellen.
sering av empiriske erfaringer blir aldri sikker vitenskap. Vurderinger av
erfaringer på en systematisk og transparent måte gir likevel langt bedre
kunnskapsgrunnlag enn uten slike systematiske vurderinger. Det er viktig
at det utvises edruelighet ved vurderingene, og at hvert kriminalitetsområde blir vurdert i en helhetskontekst opp mot andre kriminalitetsformer.
… om utfyllingen av matrisen
Når vurderingene er fylt ut i Excel skjemaet, summeres poengscoren for
henholdsvis sannsynlighet og konsekvens. Poengsummene overføres
til respektive akser i risikomatrisen – sannsynlighet langs x-aksen og
konsekvens langs y-aksen. Punktet der verdiene fra de respektive aksene
møtes (sannsynlighet x konsekvens) er risikoscoren for det aktuelle
kriminalitetsområdet. For eksempel vil en sum på 8 for sannsynlighet
ganget med en sum på 9 for konsekvens gi en risikoscore på 72. Matrisen
er forhåndsdefinert i områder for lav, middels, høy og svært høy risiko.
3. Forklaring til indikatorene
Sannsynlighet
Forventet kriminalitetsutvikling. Hvordan er kriminalitetsutviklingen
innen et kriminalitetsområde? Informasjon basers på kriminalstatistikk,
etterretningsinformasjon, mørketallsundersøkelser, aktuelle forskingsrapporter, mm. For noen områder vil det foreligge dokumentert informasjon,
mens dette vil mangle for andre områder.
Når vi fyller ut risikomodellen skal vi ta utgangspunkt i:
det vi antar er den faktiske kriminaliteten, ikke vår økte kunnskap
om/kjennskap til et område som en følge av saker eller politiets/-
kontrollmyndigheters satsning.
Lovendringer som fører til mer kriminalitet (jf. korrupsjon) gir mer faktisk kriminalitet, og skal således tas med i betraktning som reell økning av kriminaliteten.
Manual for risikomodell – APPENDIKS III
Fortiden brukes for å forsøke å forutsi noe om nåtiden og fremtiden. Tidsperspektivet for å se på kriminalitetsutviklingen er siste 3–5 år.
Potensielle lovbrytere. Hvor mange aktører har evne og vilje til å begå
denne formen for kriminalitet. For å kunne gjennomføre kriminaliteten må
lovbryterne både ha kompetanse og være i posisjon til å kunne utføre den.
Det vil stort sett være en blanding av både «små» og «større» kriminelle aktører innen de ulike kriminalitetsområdene. Når vi gjør vurderingen
i risikomatrisen skal alle potensielle lovbrytere tas med i betraktning. Når
denne indikatoren skal vurderes er det særlig viktig å sammenlikne på
tvers av alle kriminalitetsområder.
For å ivareta samfunnets rettsfølelse er det viktig at større aktører
også følges opp innen områder der det tradisjonelt er mye småkriminalitet.
Oppdagelsesrisiko – formal- og sosial kontroll. Hvor lett er det å gjennomføre den aktuelle kriminalitetsformen? Hvor stor er oppdagelsesrisikoen?
Når vi snakker om oppdagelsesrisiko tenker vi både på:
offentlig kontrollapparatet
intern kontroll ved markedsplassen (som for eksempel bankers
rapporteringssystem etter hvitvaskingsloven, børsens varslings-
system, osv.)
sosial aksept som er avgjørende for varsling/anmeldelsestil-
bøyelighet – sosial kontroll
Kontrollomfanget må ses i sammenheng med antallet potensielle lovbrytere, slik at forholdsvurderingen blir det avgjørende.
Kunnskap om kriminaliteten. Hva er ØKOKRIMs/kontrollmyndigheters
kunnskap om et kriminalitetsområde, hva gjelder de tre ovennevnte indikatorene – kriminalitetsutvikling, potensielle lovbrytere og mulighet for
å begå kriminalitet?
Denne indikatoren er med for å justere vektingen i forhold til sikkerheten i kunnskapen vi baserer vurderingene på. I tillegg sikrer indikatoren
at nye kriminalitetsområder, der vi i utgangspunktet mangler kunnskap,
kan vinne frem.
Konsekvens
Skade for liv/helse og privat velferd. Har kriminaliteten direkte skade for
menneskers ve og vel? Denne indikatoren tar hensyn til skadepotensial
både for liv/helse og for privat velferd. Skade på liv/helse gir imidlertid
høyere score enn skader på materielle verdier.
Skade for samfunnsstrukturer og/eller naturen. Hvilken skade utgjør
kriminaliteten for grunnleggende samfunnsstrukturer som demokrati,
velferdsstat, markedsøkonomi, naturressurser, naturmangfold og/eller
kulturell identitet?
Samfunnsøkonomisk tap. Hvor stor økonomisk skade utgjør kriminalitetsformen for samfunnet? Når denne indikatoren skal vurderes er det særlig
viktig å sammenlikne på tvers av alle kriminalitetsområder.
Skade for rettsoppfatning – smitteeffekt. Vil de kriminelle handlingene ha
smitteeffekt hvis vi politiet eller andre kontrolletater ikke gjør noe med den?
Samfunnsborgere er og ønsker sannsynligvis i stor grad å være lovlydige. Smitteeffekt må vurderes mot gruppen potensielle lovbrytere, siden
de er denne gruppen – og ikke allmennheten – som er mest utsatt for å
bli påvirket negativt. (Vurdering av allmennhetens potensial for lovbrudd
er vurdert under sannsynlighetsaksen).
Et eksempel: Smitteeffekt for verdipapirkriminalitet vurderes mot dem
som handler med verdipapir og ikke mot allmennheten, siden de fleste
ikke har kompetanse til å handle med verdipapirer.
TRUSSELVURDERING
laget av og for
ØKOKRIM 2010
ØKOKRIM – den sentrale enhet for etterforsking og påtale
av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Postadresse: Pb. 8193 Dep, N-0034 OSLO
Illustrasjonsmateriell:
Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 B, N-0164 OSLO
Hovedsakelig Shutterstock.
I tilleg til Skattedirektoratet
Telefon sentralbord: 23 29 10 00
(s. 10), Yaymicro (s. 12) og
Tipstelefon/desken: 23 29 11 00
Samfoto (s. 24 og 38)
Telefaks: 23 29 10 01
E-post: [email protected] / [email protected]
Nettside: www.okokrim.no