Transcript Rapporten (pdf) - Hvitvasking.no

Trendrapport hvitvasking 2011
Enheten for finansiell etterretning
Innhold
: Sammendrag :
5
: Innledning :
9
: Datagrunnlag :
13
: Hvordan utføres hvitvasking? :
15
Hvilke tjenestetilbydere kan misbrukes?
15
Hvilke tjenester/instrumenter kan misbrukes? 16
Modus operandi
16
Kjøp/salg
16
Kontanter, varer og tjenester
16
Verdipapirer17
Forsikring17
Bankremisser18
IKT-baserte betalingstjenester
18
Internet Payment System (IPS) 18
Forhåndsbetalte kort 18
Betalingstjenester via mobiltelefoni
20
Internettbasert spillaktivitet
20
Innskudd/uttak20
Innskuddsautomat
20
Nattsafe
21
Overføringer21
Bankoverføringer
21
Overføringer via betalingsforetak 21
Uformelle verdioverføringssystemer / hawala 22
Vekslinger22
Lån/kreditt 23
Annet 23
Bankboks
23
Profesjonaliseringsfaktorer
24
: Hvem blir rapportet og hvem rapporterer? :
27
Statistikkforklaringer27
Hvem blir rapportert?
28
Kjønn og alder
Statsborgerskap
Gjengangere i hvitvaskingssystemet
Tidligere kjent for politiet
Geografisk spredning 28
29
29
30
30
30
31
Impliserte personer
Impliserte organisasjoner
Næringstilhørighet Hvem rapporterer?
Virksomhetsgrupper og undergrupper
som sender informasjon
Grunnlagskoder Geografisk spredning
32
34
34
36
37
TEMA I UNDERTEMA
4 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
: Sammendrag :
Med denne rapporten ønsker vi å gi en oversikt over ulike modus
for hvitvaskingsaktivitet kjent i Norge eller utlandet. I tillegg er det
gjennomført en kartlegging av hvem som sender rapporter om
mistenkelige transaksjoner jamfør hvitvaskingsloven og hvem det
blir rapportert om.
Hvitvasking er en kriminalitetsform der det ofte ikke er noe
synlig offer for handlingen, noe som fører til at det i stor grad er
politiet eller kontrollmyndigheter som anmelder aktuelle forhold.
I 2010 utgjorde heleri og hvitvaskingsanmeldelser 1,1 prosent av det
totale antallet anmeldelser. Fortjeneste er målet for svært mange
kriminelle handlinger, så et så lavt forholdstall indikerer at heleri og
hvitvasking i liten grad blir prioritert. Dette kan ses som et paradoks,
siden fokus på heleri og hvitvasking er en naturlig inngang for gjennomføre inndragning av utbytte fra straffbare handlinger, noe som
er prioritert for politi og påtalemyndighet.1
Hvitvaskingsprosessen beskrives ofte i tre faser – plassering,
fordekking og integrering. Det er lettest å oppdage aktiviteten i plasseringsfasen, og hvitvaskingsregimet synes også i stor grad å være
innrettet mot å fange opp mistenkelige transaksjoner i denne fasen.
Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom mange rapporter om
kontanthåndtering og vekslinger. En mer profesjonell hvitvaskingsaktivitet fordrer imidlertid også fordekking og eventuelt integrering
av utbyttet. Disse fasene av prosessen er langt vanskeligere å
oppdage, siden utbyttet da er plassert i/har vært gjennom formelle
strukturer og dermed får et skinn av legitimitet.
Hvitvasking synes i stor grad å gjennomføres av de samme
personene som begår primærlovbruddene, og mye av fortjenesten
ser ut til å benyttes til økt privat forbruk.2 Mange aktører er relativt
lite avanserte med hensyn til hvitvaskingsmetoder, men noen er
meget profesjonelle og godt organiserte. Det er gjerne de samme
profesjonaliseringsfaktorene som går igjen, blant annet å benytte:
• Utro tjenere for å skjule/gi informasjon og/eller tillatelser på
uriktig grunnlag.
• Profesjonelle rådgivere/hjelpere, som advokater, revisorer,
takstmenn eller andre tjenestetilbydere, som gir et skinn av
legitimitet. Hjelperne benyttes til mange ulike oppgaver, men
1Riksadvokaten; Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2011 – politiet og statsadvokatene. Rundskriv nr. 1/2011, Oslo 12. januar 2011.
2ØKOKRIM; Trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012. Desember 2010.
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 5
TEMA I UNDERTEMA
gjengangere er blant annet råd for opprettelse av selskapsstrukturer, råd om plassering av penger og/eller tilsløring av
midlenes opprinnelse gjennom klientkonti.
• Falske dokumenter, som identitetspapirer, takstpapirer,
lønnsslipper og uilke former for fakturaer.
• Ulike dekkselskaper og/eller selskapsstrukturer, gjerne med
internasjonale forgreininger, for å plassere eller tilsløre midlenes opprinnelse. Land med stor grad av sekretesse foretrekkes, og bruken av «tax havens» synes å være tiltagende med
internasjonaliseringen og teknologiutviklingen.
Modusbeskrivelsene i rapporten er strukturert generisk etter
relevante tjenester som de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven tilbyr; kjøp/salg, innskudd/uttak, overføringer, vekslinger,
lån/kreditt og annet – som kan misbrukes til hvitvasking. Det er en
rekke virksomheter som tilbyr tjenestene gjennom mange ulike
instrumenter. Kombinasjonen av tjenester og instrumenter fører til
at hvitvasking kan gjennomføres på svært mange måter, i alle de
tre fasene av hvitvaskingsprosessen. Atskillige modus beskrives
i rapporten, og mange av dem er kjent fra tidligere. Det beskrives
imidlertid også modus som vi foreløpig ikke har så mye informasjon
om i Norge. Dette er blant annet hvitvasking gjennom:
• Ulike handelstransaksjoner, ved for eksempel uriktig fremstilling av pris, mengde og/eller kvalitet ved import/eksport
av varer.
• Forsikringer, der det er mangelfull informasjon fra livsforsikringsbransjen.
• IKT-baserte betalingstjenester, med særlig fokus på forhåndsbetalte kort og manglende informasjon om internettbasert
spillaktivitet.
• Nye betalingsforetak, der det mangler informasjon fra enkelte
nyetablerte foretak som er opprettet etter EUs betlingsdirektiv
fra 2007 ble innført.
Kartleggingen av hvem som sender rapporter om mistenkelige
transaksjoner og hvem det blir rapportert om er foretatt med ut-
gangspunkt i informasjon fra rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) innsendt ØKOKRIM av rapporteringspliktige
i hvitvaskingslovens §4. Det må tas metodiske forbehold om at
datagrunnlaget kan være noe skjevt, siden det kun speiler det
de rapporteringspliktige oppdager når de fatter mistanke til en
transaksjon. Det kan synes som om mistanken i stor grad opparbeides gjennom avvikende kundeatferd, noe som kan medføre at
profesjonelle aktører er vanskeligere å oppdage. Det betyr ikke at
de innsendte rapportene ikke skjuler reelle mistanker. Det er snarere
et spørsmål om hvilke aktører som ikke blir oppdaget.
Ut fra datamaterialet kan det synes som om personer som
begår hvitvaskingsaktivitet kjennetegnes ved at de hovedsakelig
er menn mellom 30 og 50 år, de er ikke rapportert for hvitvasking
tidligere og over halvparten er ukjent for politiet for øvrig. Det er flere
personer som er bosatt i Oslo og Akershus som blir rapportert, enn
i landet for øvrig, sett opp mot folkemengde i de ulike fylkene. Det
samme gjelder for rapporterte organisasjoner i forhold til registrerte
foretak i fylkene.
Det er et klart sammenfall mellom antall registrerte foretak
i et fylke og antallet rapporteringspliktige som sender informasjon
om mistenkelige transaksjoner. Oslo er det fylket med flest rapporteringspliktige som sender rapporter. Banker og virksomheter
for betalingsformidling står for over 90 prosent av alle innsendte
rapporter om mistenkelige transaksjoner. Sett i forhold til antall
registrerte foretak er det kun én prosent av advokater, to prosent av
regnskapsførere og ti prosent av revisorer som har sendt informasjon
i løpet av perioden 2006–2010. Ser vi på grunnlaget for mistanken
for rapportene som sendes inn, er det kodene «kontante transaksjoner» og «vekslinger» som dominerer. Disse kodene benyttes
i stor grad av bankene, virksomheter som driver betalingsformidling
og forhandlere av gjenstander. Regnskapsførere, revisorer, advokater,
forsikringsselskap, meglere og verdipapirforetak leverer langt færre
rapporter, men bruker stort sett hele spekteret av grunnlagskoder
for å begrunne mistankene.
6 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
TEMA I UNDERTEMA
Figur 1
Hvitvaskingsprosessen
HVITT MARKED
Eksempler på tjenester/produkter/instrumenter som kan misbrukes
Integrere
Verdipapirer.
Utbyttet kan (re)investeres i det legale markedet «uten oppdagelsesrisiko».
Integrere
Misbruk av
tjenester for å
integrere utbytte
i legal virksomhet
Fordekke > integrere
Unoterte verdipapirer, bankoverføringer, lån/kreditt.
Utbyttet er fordekket og kan – hvis ønskelig – integreres i det legale markedet. Muligheten for integrering forsterkes ved repeterende handlinger.
Fordekke
Forsikringer, Internet Payment Systems, betalingstjenester via
mobiltelefoner, internettbasert spillaktivitet, uformelle verdioverføringssystemer, bankbokstjenester.
Fordekke
Misbruk av tjenester for å tilsløre
utbyttets opprinnelse.
Utbyttet er tilstrekkelig fordekket til å kunne anvendes «uten
å vekke mistanke», men ikke integrert/investert i det legale markedet.
Plassere > fordekke
Bankremisser, forhåndsbetalte kort, innskuddsautomater,
nattsafetjenester, valutasmugling.
Utbyttet beveger seg mot fordekking ved bl.a. kanalisering utenom
personavhengige skrankevurderinger.
Plassere
Misbruk av tjenester for å introdusere
pengene i finans-/handelssystemer.
Plassere
Kontantkjøp/-salg av varer/tjenester, innskudd
skranke, overføring via betalingsforetak,
veksling.
Utbyttet er plassert i finansielle systemer eller
eiendom/gjenstander.
SVART MARKED
: Innledning :
Målet med trendrapporten om hvitvasking er å skaffe oversikt over
trender og utvikling innen hvitvaskingsmodus, samt å kartlegge
hvem som utfører hvitvasking og hvem som rapporterer mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter). Analysene vil være en del av
grunnlaget for Enheten for finansiell etterretnings (EFEs) prioriteringer av aktiviteter, samt et nyttig grunnlag for videre dialog med
de rapporteringspliktige.
Målet om fortjeneste er drivkraften bak de fleste lovbrudd, og så
å si all profittmotivert kriminalitet kan dermed ses i sammenheng
med hvitvasking. Heleri og hvitvasking regnes som selvstendige
lovbrudd selv om de naturlig henger sammen med primærlovbruddet der utbyttet er generert. Ved å hvitvaske utbyttet fra kriminelle
handlinger skjules utbyttets illegale opprinnelse, og pengene kan
dermed reinvesteres i den legale økonomien uten å vekke myndighetenes mistanke.3 Denne analysen vil ikke omhandle hvordan
3
Eget forbruk regnes ikke som aktiv hvitvaskingshandling, siden midlenes opprinnelse ikke aktivt tilsløres. Eget forbruk er imidlertid en effektiv måte å benytte utbytte fra kriminalitet.
utbytte anvendes, heller ikke eventuell finansiering av terror.
Hvitvasking er en prosess der utbytte konverteres fra det illegale
til det legale markedet. Prosessen deles gjerne inn i tre ulike faser
– «plassere», «fordekke» og «integrere», der første og andre fase ofte
glir over i hverandre, mens den tredje fasen er mer løsrevet (figur 1).
Alle fasene gjennomføres ikke nødvendigvis ved alle hvitvaskingshandlinger. Noe utbytte fra kriminalitet reinvesteres i det illegale
markedet, mens annet utbytte konverteres inn i det legale markedet.
Både heleri, hvitvasking og selvvasking omfattes av straffeloven
§ 317. Heleri defineres som å motta eller skaffe seg eller andre del
i utbytte av en straffbar handling. Hvitvasking er å yte bistand til å
sikre slikt utbytte for en annen. Det å yte bistand regnes blant annet
som å kreve inn, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre,
konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbytte. Likestilt
med utbytte er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for
utbyttet. Selvvasking er hvitvasking av utbytte fra straffbar handling
som aktøren selv har begått.
Som et ledd i å bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare
handlinger har Norge i likhet med svært mange andre land en særlov som pålegger finansinstitusjoner (som banker, meglerforetak
og forsikringsselskaper), advokater, eiendomsmeglere, revisorer,
regnskapsførere og forhandlere av verdifulle gjenstander å rapportere mistenkelige transaksjoner (heretter kalt MT-rapporter)
til ØKOKRIM. Den «nye» hvitvaskingsloven trådte i kraft i 2009, og
avløste da hvitvaskingsloven fra 2004 som var en videreføring av
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 9
Innledning
Figur 2
Anmeldte lovbrudd «Heleri og hvitvasking»
SSBs kriminalstatistikk
7 000
6 000
5 000
Figur 3
SSBs kriminalstatistikk
Anmeldte lovbrudd «Vinningskriminalitet»
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
0
20 1
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
0
20 7
08
20
09
20
10
finansieringsvirksomhetslovens § 2-17. Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet
samtidig som det kan hindre at de rapporteringspliktige brukes som
kanaler for hvitvasking. MT-rapportene gir ØKOKRIM og politiet nyttig
etterretningsinformasjon for å kartlegge kriminelle aktører og deres
nettverk, som kan danne grunnlag for å velge ut straffesaker eller
oversende forvaltningssaker til øvrig kontrollorgan.
Hvitvasking har i liten grad en fornærmet part, i motsetning til
primærlovbrudd, og kan dermed være vanskelig å oppdage. Selv om
det de siste årene har blitt rettet økt oppmerksomhet mot heleri og
hvitvasking viser kriminalstatistikken4 en nedgang i antall anmeldte
heleri og hvitvaskingslovbrudd.
Det var økning i antall anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd
fra ca. 2 500 anmeldelser 1993 til over 6 200 anmeldelser i 2002,
før det deretter var en jevn nedadgående tendens til ca. 3 900
anmeldelser i 2007. De tre siste årene har antallet anmeldelser
imidlertid steget noe igjen til ca. 4 200 anmeldte lovbrudd i 2010.
Helerisaker knyttet til vinningskriminalitet synes å utgjøre en stor del
Det kan ses som et paradoks at det av de totalt ca. 394 000
lovbruddene som ble anmeldt i Norge i 2010, der en vesentlig andel antas å være profittmotivert kriminalitet5, kun er anmeldt ca.
4 200 lovbrudd for heleri og hvitvasking. Dette utgjør ca. 1,1 prosent
av det totale antallet anmeldte lovbrudd. Siden heleri og hvitvasking i liten grad har en fornærmet part viser det lave forholdstallet
i størst grad politi- og påtalemyndighets manglende fokus på heleri
og hvitvasking.
Det synes som om fokuset i politiet ofte avgrenses til primærforbrytelsen, noe som kan vitne om manglende kunnskap og årvåkenhet
med hensyn til pengesporet og inndragning av utbytte.
4 000
3 000
2 000
Figur 4
Inndragning
Statens innkrevningssentral
1 000
1 400
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
0
20 1
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
0
20 7
08
20
09
20
10
0
1 200
1 000
800
4 Statistisk sentralbyrå sin kriminalstatistikk; Tabell 4 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1993–2009. Statistikkgruppe Heleri og hvitvasking. www.ssb.no.
600
400
200
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
99
20
00
98
19
19
97
0
19
av anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd. Dette kommer til syne
på formen på grafen i figur 3 som viser anmeldte vinningslovbrudd.
Denne har i stor grad sammenfallende form som grafen over for
anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd i figur 2.
Heleri og hvitvaskingsanmeldelser hadde en noe brattere økning på 90-tallet. Økt politisk fokus på hvitvasking, sammen med
ny lovgivning og særskilt satsning på denne type kriminalitet blant
annet ved opprettelse av inndragningsteam på ØKOKRIM, opplæring
i politidistriktene med mer, kan være mulige årsaksforklaringer til
denne økningen.
Antall rettskraftige inndragningsavgjørelser
Sum inndratt beløp i millioner kroner
5
Av det totale antallet anmeldte lovbrudd er det selvfølgelig lovbrudd som ikke vil generere utbytte eller som genererer så lavt utbytte at det ikke er behov for hvitvaskingsprosesser.
10 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
: Datagrunnlag :
Dataene som ligger til grunn for analysen er i stor grad informasjon
fra rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) innsendt
ØKOKRIM av rapporteringspliktige6 i henhold til hvitvaskingsloven.
I tillegg er etterretningsinformasjon fra Enheten for finansiell etterretning (EFE) og aktuelle fagteam på ØKOKRIM sentrale kilder.
Analysen bygger også på informasjon om hvitvasking som ble
samlet inn fra politidistriktene til ØKOKRIMs trusselvurdering av
økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012. Det er også
foretatt en gjennomgang av typologier utarbeidet av Financial Action
Task Force (FATF), samt hentet informasjon fra aktuelle åpne kilder.
MT-rapporter blir oversendt ØKOKRIM fra de rapporteringspliktige når innledende undersøkelser ikke kan avkrefte mistanke om
6 Rapporteringspliktige er definert i hvitvaskingslovens § 4 som; finansins-
titusjoner, Norges Bank, e-pengeforetak, foretak som driver valutavirk-
somhet, betalingsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper av verdipapirfond, forsikringsselskaper, foretak som driver forsikringsfor-
midling som ikke er gjenforsikringsmegling, postoperatører, verdipapir
registre, foretak som driver depotvirksomhet, revisorer, regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere, tilbydere av virksomhetstjenester, forhand
lere av gjenstander og personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester.
at en transaksjon har tilknytning til utbytte fra straffbar handling.
Rapportene inneholder blant annet informasjon om mistankens
grunnlag og de personene/selskapene /kontiene som er knyttet
til transaksjonene. Det vil alltid kunne reises spørsmål om hvem
de rapporteringspliktige oppdager når de fatter mistanke til en
transaksjon. En gjennomgang EFE foretok av 100 MT-rapporter
fra en rapporteringspliktig, viste at en stor overvekt av rapporter
omhandler kontante transaksjoner. Dette gir en indikasjon på at
utvalget kan være noe skjevt. Kontroll- og varslingsrutiner bygger
i stor grad på avvikende kundeatferd. Dette kan medføre at profesjonelle aktører som skjuler sin hvitvasking, for eksempel gjennom
legal forretningsdrift, er vanskeligere å oppdage. En annen utfordring
ved rapporteringssystemet er at det norske samfunnet er relativt
lite og at lojalitetsbånd mellom mennesker/grupper ofte er tette.
Dette kan medføre at det er vanskeligere å oppdage mistenkelige
transaksjoner foretatt av personer eller selskaper som de rapporteringspliktige kjenner eller har kjennskap til.
Til tross for at det kan reises problemstillinger rundt MT-rapporter
som datagrunnlag, betyr det ikke at de innsendte rapportene ikke
skjuler reelle mistanker, det er snarere et spørsmål om hvilket utvalg
rapportene gir og hvilke aktører som forblir skjult bak tallene. Det
bør imidlertid legges til at en del MT-rapporter ikke nødvendigvis
bygger på avvikserfaringer, men bygger på inngående kundekjennskap. Disse rapportene er med å veie opp et eventuelt skjevt utvalg.
Det samme er informasjon fra blant annet fagteamene på ØKOKRIM
og FATF.
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 13
TEMA I UNDERTEMA
Hvordan utføres
: hvitvasking? :
•
•
•
•
•
Utbytte fra kriminell aktivitet fremtrer i ulike former, blant annet som
rene kontanter, verdier kreditert på konti, ulike former for verdipapirer
eller verdifulle gjenstander/eiendom. Avhengig av utbyttets egenart
og hvitvaskerens intensjoner vil hvitvaskingshandlinger foregå på
en rekke ulike måter. Ulike tjenestetilbydere i samfunnet er sårbare
for å bli misbrukt ved hvitvaskingsaktiviteten. I dette kapitelet vil vi
beskrive noen av de mest aktuelle fremgangsmåtene for å misbruke
tilbydernes tjenester.
Hvilke tjenestetilbydere kan misbrukes?
I henhold til hvitvaskingsloven er følgende virksomheter rapporteringspliktige til ØKOKRIM:
• Finansinstitusjoner
• Norges Bank
• E-pengeforetak
• Foretak som driver valutavirksomhet
Betalingsforetak/andre med rett til å yte betalingstjenester
Verdipapirforetak
Forvaltningsselskaper av verdipapirfond
Forsikringsselskaper
Foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling
• Postoperatører ved formidling av verdisendinger
• Verdipapirregistre
• Foretak som driver depotvirksomhet
• Statsautoriserte og registrerte Revisorer
• Autoriserte regnskapsførere
• Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter
selvstendig juridisk bistand
• Eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling
• Tilbydere av virksomhetstjenester
• Forhandlere av gjenstander
• Personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester
Dette er de mest sentrale virksomhetene som kan misbrukes til
hvitvasking. I tillegg er det selvfølgelig en rekke andre både private
og offentlige virksomheter som kan utnyttes, men disse er ikke rapporteringspliktige. Eksempler på dette er blant annet spilleforetak
og offentlige pengeinnkrevere.
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 15
Hvordan utføres hvitvasking?
Hvilke tjenester/instrumenter kan misbrukes?
Det tilbys en rekke tjenester som kan utnyttes for å plassere, fordekke og/eller integrere utbytte fra kriminell virksomhet inn i legal
økonomi. Vi har valgt å dele tjenestene inn i generelle kategorier
uavhengig av virksomhetsart:
• Kjøp/salg – for eksempel aksjer, fond, bankremisser, reisesjekker, forsikring, kontanter, varer/tjenester.
• Innskudd/uttak – for eksempel via automat, giro, nattsafe,
sjekk, betalingskort.
• Overføringer – for eksempel fra/til konti i utland/innland,
MoneyGram til/fra utland.
• Veksling – for eksempel av gamle sedler, ulik valør NOK til
NOK, NOK til/fra utenlandsk valuta.
• Lån/kreditt – for eksempel ved nedbetaling, nedbetaling
utenfor termin, utbetaling.
• Annet – for eksempel bruk av garantier, kausjoner, bankbokstjenester, avbestilling/angre.
Ulike virksomheter bruker gjerne forskjellige navn/begreper for å
beskrive sine tjenester/instrumenter, og tjenestene tilbys enkeltvis
eller i kombinasjon. Dette fører til at kompleksiteten i tjenestene
kan oppfattes som stor, men grunnleggende kan de deles inn
i kategoriene over.
Modus operandi
Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte utnytter ulike tjenester forskjellig ut fra målet med hvitvaskingsaktiviteten (plassering/fordekking/integrering), egen kompetanse/profesjonalitet og tilgjengelige
ressurser. Videre vil vi komme med eksempler på aktuelle modus
innen de ulike tjenestekategoriene. Tjenestene i de ulike kategoriene henger ofte sammen, og modus kan dermed gå inn i flere av
kategoriene. Virkeligheten er kompleks og sammensatt, men for
å separere handlingene slik at de blir håndterbare har vi valgt å
presentere metodene på en strukturert inndelt måte.
Kjøp/salg
Kontanter, varer og tjenester
Utbytte hvitvaskes ved plassering av ulovlig opptjent profitt i lovlig
kontantbasert virksomhet for deretter å rapportere det samlede
beløpet som lovlig inntekt. Dette er fullt mulig å gjennomføre ved all
kontantbasert forretningsdrift, men blir andelen av svarte penger
for stor, kan dette bli gjennomskubart. Næringslivets sikkerhetsråd
gjennomførte i 2008 en undersøkelse7 der det kom frem at tre prosent
av virksomhetene som deltok i undersøkelsen kjente til eksempler
på hvitvasking innen sin bransje i løpet av siste år. Særlig utsatt
var bransjene bygg og anlegg, restaurant, kunst og antikviteter, bil,
renhold og eiendom.
Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte fra straffbar handling kan
investere utbyttet mer eller mindre direkte i ulike verdiobjekter. EFEs
erfaring er at investeringsobjekter som går igjen er biler, båter, kunst,
antikviteter og smykker/klokker. Dette er investeringer hvor bruk
av kontanter er utbredt. Det finnes etterretningsinformasjon om at
hvitvasking gjennom kunst og antikviteter er relativ utbredt i enkelte
miljøer. Det finnes også MT-rapporter om denne modusen, men en
dybdeanalyse av temaet kunne gitt et bedre kunnskapsgrunnlag.
Eiendom går også igjen som investeringsobjekt. Vi ser stadig
modusen der det investeres i eiendommer med behov for oppussing
med legale midler, mens utbedringer og oppussingskostnader, som
øker eiendommens verdi, betales kontant med utbytte fra kriminell
aktivitet. Utbytte kan også benyttes direkte til eiendomsinvestering.
Et slikt kjøp kan selvfølgelig foregå på flere måter. Det er bl.a. avdekket profesjonelle hjelpere som har bistått med falske verditakster og
utro tjenere som tilrettelegger for låneavtaler på bakgrunn av falsk
dokumentasjon. I forbindelse med bruken av eiendom for å hvitvaske
utbytte retter FATF oppmerksomhet mot at selskapsstrukturer/dekkselskaper kan etableres for å skjule midlenes opprinnelse og
evt. reelle eiere.8 FATF påpeker også eiendomsinvesteringsfond og
verdipapirer med sikkerhet i eiendom som fremvoksende markeder
som kan være sårbare for utnyttelse til hvitvasking. Mekanismene
ved handel med slike fond og verdipapirer er lik mekanismene ved
handel i verdipapirmarkedet generelt.9 Forskjellen er at fondenes
eller selskapenes underliggende verdier er knyttet opp til eiendom.
Eiendomsinvesteringsfond og verdipapirer med sikkerhet i eiendom
er foreløpig ikke så utbredt i Norge. Det er heller ikke sikkert det blir
noen stor vekst innen dette området, blant annet på grunn av at
norske avgifter ved omsetning av eiendom (2,5 prosent dokumentavgift) er vesentlig lavere enn i en rekke andre land. I disse landene
vil dermed gevinsten ved å sette opp selskapsstrukturer knyttet til
eiendomsinvesteringer være vesentlig høyere enn i Norge, siden
avgiftene kan omgås ved å selge selskapsandeler fremfor eiendommer. Det er likevel verdt å være oppmerksom på den internasjonale
veksten og følge med situasjonen her i landet.
FATF påpeker muligheten for å hvitvaske gjennom ulike handelstransaksjoner.10 Uriktig fremstilling av pris, mengde eller kvalitet
ved import eller eksport av varer trekkes frem som en effektiv hvitvaskingsmetodikk. Det enorme volumet av handelsstrømmer, ofte
kombinert med ulike valutatransaksjoner og handelsfinansieringsordninger, gjør det vanskelig å oppdage hvitvaskingsaktivitet. Sammenblanding av lovlige og ulovlige midler i de aktuelle handlene gjør
det gjerne ytterligere vanskelig å oppdage. Som en følge av vekst
8FATF; Money Laundering and Terrorist Financing through the Real Estate Sector. Juni 2007.
7
Næringslivets sikkerhetsråd; KRISINO – Kriminalitets- og sikkerhetsunder-
søkelsen. 2008.
9
Verdipapirer blir omtalt i neste kapittel.
10FATF; Trade Based Money Laundering. Juni 2006.
16 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvordan utføres hvitvasking?
i verdenshandelen, forventer FATF at denne sektoren vil misbrukes
i større grad. Det er ikke mange MT-rapporter med denne modusen
i Norge. Vi antar at fremgangsmåten misbrukes også her, men at
det er vanskelig for de rapporteringspliktige å oppdage.
Verdipapirer
FATF påpeker at verdipapirmarkedet i hovedsak er lite egnet til å
plassere ulovlige midler, blant annet fordi det er liten aksept for bruk
av kontanter. I en del land forekommer imidlertid fortsatt fysiske
verdipapirer (ihendehaverpapirer og veksler). Slike papirer kan være
svært likvide (nesten ekvivalent med kontanter) og de kan i enkelte
land både anskaffes og overdras uten at transaksjonen registreres
eller er sporbar. Anonymitet og enkel overførbarhet samt god likviditet medfører at bruk av slike papirer er godt egnet for hvitvasking.11
Selv om verdipapirmarkedet i vestlige land ikke er særlig egnet
til å plassere utbytte direkte, kan det likevel være en svært egnet
arena for å tilsløre/fordekke og integrere ulovlig opptjente penger. I Norge kjenner vi til forbindelser mellom kriminelle og aktører
i verdipapirmarkedet, der det er mistanke om at utbytte fra kriminell
aktivitet integreres i verdipapirmarkedet ved bytte av informasjon om
fornuftige investeringer mot blant annet narkotika til eget forbruk.
Det finnes indikasjoner på at finansmiljøer har egne «hvitvaskingssentraler». Det er mistanke om at stråmenn overfører penger fra
egne skjulte formuer i utlandet til norske investorers konti i utlandet.
Stråmannen mottar oppgjør i kontanter i Norge. På denne måten
tilsløres investorenes plassering av penger i utlandet. Det finnes
etterretningsinformasjon om at stråmennene også kan skaffe innsideinformasjon, fungere som mellommenn og tilrettelegge for handler.
Dette muliggjør formues- og inntektsunndragelser for finansaktørene.
Unoterte verdipapirer kan være en egnet arena for hvitvasking,
siden det er begrenset regulering og tilsyn av dette «markedet».
Selskapene kan for eksempel velge å føre egen aksjebok, i stedet
for å benytte Verdipapirsentralen. Ved egen føring av egen aksjebok
kan det være rom for prissetting av aksjer utenom reelle verdier,
noe som gjør hvitvasking mulig.
Forsikring
FATF påpeker at det er liten rapportering fra forsikringsbransjen.12
Ved FATFs typologiundersøkelse var det under tre prosent av innrapporterte transaksjoner som kom fra forsikringsbransjen. Dette
sammenfaller med tall fra Norge i perioden 2006–2010.
FATF mener den lave rapporteringen er bemerkelsesverdig siden
forsikringssektoren er så stor, med et stort antall produkter og et
stort antall kunder. I rapporten påpekes det at bransjen synes å være
mest opptatt av tradisjonell forsikringssvindel, og at antihvitvas-
11FATF; Money Laundering and Terrorist Financing in the Securities Sector. Oktober 2009.
12FATF; Money Laundering vulnerabilities in the insurance sector i Money Laundering and Terrorist Financing Typologies 2004–2005. 2005.
kingsarbeidet havner noe i bakgrunnen. Noe av forklaringen på dette
kan være at hvitvasking gjennom forsikringsprodukter som regel
skjer i en tildekkings- eller integreringsfase, og at det dermed er mer
krevende å avdekke. I tillegg påpeker FATF at mye av omsetningen
av forsikringsavtaler går gjennom agenter, noe som kan bidra til at
ansvaret for kundekontroll pulveriseres.
FATF peker i rapporten ut typiske modus som går igjen:
• Kjøp av livsforsikring med kun en premieinnbetaling. Dette
er ofte skreddersydde produkter som i større grad er en
investering enn en forsikring fordi man vet at man vil kunne
få pengene tilbake. Slike produkter er ikke spesielt utbredt
i Norge, men kan lett kjøpes i utlandet.
• Tidlig innløsning av polise – kunder kjøper en dyr polise som
de løser inn raskt etter at den er kjøpt. Dette innebærer ofte
tap for poliseholderen, men kan være en grei måte å få et
papir på at pengene kommer fra et sted.
• Tradisjonell forsikringssvindel – kostbare varer kjøpt med
ulovlige midler og/eller premier er betalt med ulovlige midler.
Varene meldes stjålet for så å bli erstattet med hvite penger.
• Kontantbetaling av forsikringsprodukter. Dette skjer mest
i mindre utviklede land, og da fortrinnsvis gjennom mellomledd som meglere og agenter.
• Angrefrist – Angrefristen gjør det mulig å kjøpe et produkt med
svarte penger, angre på kjøpet og så få pengene tilbakebetalt.
Dette vil kunne gi pengene i alle fall et skinn av legitimitet.
• Samarbeid mellom salgsleddet og kjøper, eller mellom stråmann og forsikringsselskapet. FATF kjenner flere eksempler
på dette. Mellomleddene har mottatt ulovlige midler overført
dem mot høy provisjon.
• Tredjepartsbetaling – når andre enn forsikringstaker betaler
for produktene. Forholdet mellom tredjepart og kunden er
umiddelbart ukjent for forsikringsselskapet, hvis det ikke
utføres god nok kundekontroll.
• Internasjonale transaksjoner – betaling av premie eller erstatningssum til utlandet.
• Urederlige kunder, forsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper – Det er registrert flere saker hvor komplekse selskapsstrukturer er opprettet for siden å inngå samarbeid
med forsikringsselskaper for å skaffe dekning for de kriminelt
anskaffede verdiene.
I FATFs undersøkelse var 65 prosent av rapportene knyttet til livsforsikring, 30 prosent til skadeforsikring og 5 prosent til gjenforsikring
(forsikring av forsikringsselskaper). I Norge synes situasjonen å være
motsatt, der flest MT-rapporter fra forsikringsbransjen kommer fra
skadeselskap (31 rapporter i 2010) og færre fra livsforsikringsselskap (11 rapporter i 2010). Dette kan indikere at Norge skiller seg fra
andre FATF land, noe som er tenkelig som en følge av generelt gode
velferdsordninger og blant annet fagforeningers sentralt inngåtte
gruppelivsavtaler.
I tillegg er det sannsynlig at livsforsikringsbransjen ikke er til-
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 17
Hvordan utføres hvitvasking?
strekkelig oppmerksom på misbruk av deres tjenester til hvitvasking.
En nærmere gjennomgang av rapportene til ØKOKRIM i 2010 viser
at skadeforsikringsbransjen i stor grad rapporterer om tradisjonell
forsikringssvindel (jamfør punkt 3 over), der utbytte benyttes til å
betale for forsikringsobjektet eller forsikringspremien.
Bankremisser
Bankremisser benyttes som betalingsmiddel for å skjule identitet til reell kjøper. Vi ser eksempler på at store remisser innløses
i flere omganger til nye remisser utstedt til andre aktører. Rapporter
om bankremisser synes å være knyttet opp mot bestemte miljøer
som i hovedsak knyttes til bedragerier. I tillegg ser vi aktiv bruk av
bankremisser knyttet opp mot skatteunndragelser ved årsskiftet.
IKT-baserte betalingstjenester
Globalisering av IKT og finansielle tjenester har funnet sted uten en
parallell globalisering av regulerende rammeverk. Dette gir oss en
utfordring i å bekjempe misbruk av systemene til kriminell aktivitet.
Utviklingen av nye betalingsmetoder medfører også nye muligheter
for hvitvasking av penger. Tradisjonell bank- og finansvirksomhet
suppleres og erstattes i stor grad av elektroniske transaksjoner der
penger representeres digitalt. Finansielle tjenester som nettbank,
minibank, internett betalingssystemer og nye typer betalingskort,
legger til rette for pengeoverføringer som kjennetegnes av anonymitet, hastighet, kostnadseffektivitet, avstand og begrensede
sporingsmuligheter.
Internet Payment System (IPS)13
IPS defineres som et selskap som tilbyr internettbaserte transaksjonstjenester, som for eksempel PayPal. Systemene er ofte
organisert utenom banksektoren, og reguleringen av dem vil variere mellom land. Systemene bygger på at transaksjonen som skal
foretas finansieres i forkant, ved at det opprettes en konto hos IPSoperatøren. Brukeren gjør et innskudd på IPS-kontoen, som dekker
transaksjonen(e) og/eller IPS-operatørens utgifter når de foretar
utbetalingen på kontoeiers vegne. Innskuddet foretas gjennom
bruk av nettbank eller via kredittkort. Når IPS-operatøren betaler for
varen merkes utbetalingen bare med IPS-operatøren, og ikke hvem
som faktisk har betalt produktet, noe som gjør slike transaksjoner
vanskeligere å spore.
IPS-tjenester kan brukes direkte til å plassere utbytte fra kriminell
aktivitet, men det kan også benyttes i tilslørings- og integreringsfasen i hvitvaskingsprosessen. FATF peker på erfaringer der for
eksempel banker brukes i plasseringsfasen, mens IPS og kommersielle hjemmesider brukes i tilslørings- og integrasjonsfasen.
Et eksempel på det er kjøp av luksusvarer for gjensalg. Pengenes
13
Kapitlet bygger i hovedsak på informasjon fra Money Laundering and Terrorist Financing Vulnerabilities of Commercial Websites and Internet Payment Systems. FATF, 2008.
opprinnelse blir tilslørt gjennom innkjøp av dyre varer, og siden kan
de integreres i finanssystemet ettersom de da vil framstå som lovlig
ervervet gjennom legitim handel med varer.
Muligheten for anonymitet som den upersonlige registreringen
over nettet åpner for er i seg selv et risikomoment med tanke på
hvitvasking. I tillegg er det vanskelig for finansinstitusjonene å
overvåke og avdekke mistenkelige transaksjoner ved bruk av IPS,
som en følge av transaksjonenes hastighet, det høye antallet transaksjoner, lite eller ingen menneskelig innblanding i transaksjonene
og transaksjonenes grensekryssende karakter.
Forhåndsbetalte kort 14
En forholdsvis ny metode for elektronisk flytting av penger er bruk
av forhåndsbetalte kort. Kortene finnes i åpne og lukkede systemer.
I lukkede systemer kan kortene kun benyttes innenfor et begrenset
område – som for eksempel gavekort begrenset til spesielle butikker, tippekort, kontantkort til mobil m.m. Kortet kan som regel ikke
relades, men kun bruke den opprinnelige forhåndsbetalte verdien.
Kortene egner seg dermed ikke i særlig grad til flytting av penger.
Forhåndsbetalte kort innen åpne systemer derimot, kan være et
egnet verktøy for oppbevaring og flytting av penger, og har dermed
også egenskaper som gjør dem sårbare for hvitvasking. Kortene er
gjerne knyttet til Visa, Master Card, American Express eller lignende.
Verdikortene skiller seg fra tradisjonelle betalingskort ved at de ikke
er tilknyttet en bankkonto. All verdi er knyttet til selve kortet15, noe
som gir anonymitet.
Forhåndsbetalte kort er ikke så utbredt i Norge som i mange andre land, fordi de fleste innbyggerne i Norge har konto og debetkort.
I noen land er det langt flere som ikke har egen konto, og dermed er
forhåndsbetalte kort langt mer utbredt. Også i Norge brukes forhåndsbetalte kort i noen grad for å utbetale offentlig stønad til aktører som
ikke har konto. Mange av disse kortene er sporbare gjennom «bank
id», mens andre har konkret knytning mellom eier, bruker og kort.
Det er mulig å kjøpe forhåndsbetalte kort i Norge, både over nett
eller i kiosker og banker. Det kan være ulike grunner til at personer
ønsker å plassere kontanter i et kort uten at det knyttes til konto,
blant annet benyttes de forhåndsbetalte kortene
• som gave – i stedet for å gi bort kontanter, sjekker eller
bankremisser
• ved betaling på internett, både av sikkerhetsmessige grunner for å slippe å vise knytning til konto eller for å kontrollere
forbruket ved for eksempel gambling
• av bedrifter som lar de ansatte benytte forhåndsbetalte
verdikort i stedet for å foreta private utlegg
14
En rekke ulike navn brukes på denne typen kort, som smartkort, (forhånds-
betalte) verdikort, stored value cards, prepaid cards. I det videre velger vi å bruke begrepet forhåndsbetalte kort.
15
Verdien er som regel ikke fysisk på kortet, men på en «kortkonto» hos kortutsteder som kun er knyttet til det enkelte kortet.
18 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
TEMA I UNDERTEMA
Hvordan utføres hvitvasking?
Foruten å være nyttig til legitime formål kan forhåndsbetalte kort
være egnet til å hvitvaske utbytte fra kriminalitet, siden kortene er
vanskelig å spore tilbake til person. Et eksempel på anonymiteten
vises på Sparebanken Vest sin hjemmeside der det under informasjon om Visa verdikort opplyses at «Dersom du blir bedt om
å registrere kortholders navn ved internetthandel bruker du ‹Visa
verdikort› i navnerubrikken».16
De fleste kortene som selges i Norge er rene gavekort som kan
benyttes til betaling ved alle handelssteder (fysiske eller internettbaserte) som benytter de aktuelle kortselskapene (25 millioner
brukersteder i verden). Noen få norske kort kan også benyttes for å
ta ut kontanter i minibank/butikk. Disse kortene kan også lades flere
ganger og vil således være mer anvendelige i hvitvaskingsøyemed.
I prinsippet er det ofte ikke noen øvre grense for hvor mye penger
som kan settes inn på forhåndsbetalte kort, men det synes som
om en øvre grense på 5 000 kroner i stor grad praktiseres. Det er
imidlertid ingen begrensning på antallet kort som kan kjøpes.
Internasjonalt finnes det forhåndsbetalte kort som tillater kontantuttak. Det foreligger etterretningsinformasjon om at norske
borgere får utstedt forhåndsbetalte kort fra utenlandske banker for
på den måten å få tilgang til sin utenlandske formue på en anonym
måte. Enkelte utenlandske kort tillater ladning fra tredjepart, slik at
kortene i stor grad ligner vanlige kontoer. Enkelte kort, som tilbys
fra «skatteparadis», har høy grense for hvor store verdier kortet kan
lades med. FATF har sett variasjoner i verdi fra 200 kroner til 30 000
USD i måneden.17
USA er det største markedet for forhåndsbetalte verdikort, der
et overslag viser at 120 milliarder dollar ble ladet på amerikanske
kort i 2009, og at 17 prosent av amerikanske forbrukere har dem.
Italia og Storbritannia er de største og mest utviklede europeiske
markedene. Bruken av verdikort har generelt sett blitt større i Europa
de siste årene. I følge firmaet som står bak et av de mest solgte
forhåndsbetalte verdikortene i Norge – «SpendOn»18, så forventet de
en omsetning på om lag 90 millioner kroner i Norge i 2010.19
En ulempe med verdikort i hvitvaskingsøyemed er at de stort
sett er forbetalt, og at utsteder dermed har liten risiko for tap. Dette
kan medføre at det i enkelte tilfeller er lite insentiv til å skaffe informasjon om kunden og dennes formål med kjøp av produktet.
Kortene med høyest verdigrense markedsføres ikke av bankene som
utsteder dem, men av mellomledd som tjener penger på formidling
av produktene. FATF mener verdikortene er mer utsatt for misbruk
til hvitvasking når flere aktører er involvert i salg av tjenesten, for
16
www.spv.no/privat/kort/visa-verdikort
eksempel når det er en kortutsteder, en agent og en distributør.
Faren er da at informasjonen deles på mange, og at prinsippet om
å kjenne kunden pulveriseres, og ansvaret for hvem som har rapporteringsplikt blir uklart.
Betalingstjenester via mobiltelefoni
Betaling av ulike tjenester/produkter gjennom mobiltelefoner anses
som en tjeneste som er under utvikling. Betaling initieres gjerne
gjennom bruk av SMS. Autorisering av betalingen skjer ved bruk
av PIN kode. Betalingen er gjerne knyttet til en bankkonto eller
kredittkort. Det finnes også løsninger hvor teleselskapet utgjør
betalingsleddet mellom leverandøren av den etterspurte tjenesten
og kunden. FATF mener at utviklingen innen mobiltelefoni tilsier at
denne transaksjonsformen har økt.20 De fleste mobilløsningene er
laget for innenlandske transaksjoner. Det er imidlertid et økende
antall operatører som også tilbyr utenlandstransaksjoner, men
det finnes fortsatt ingen global operatør på dette feltet. Foreløpig
anses ikke dette som en stor trussel med tanke på hvitvasking,
men fordrer bevissthet rundt muligheter og utfordringer knyttet til
mobilteknologi som pengeinstrument.
Internettbasert spillaktivitet
De siste årene har det åpnet seg en ny mulighet for hvitvasking
gjennom internettbaserte pengespill. Slike spill omfattes per i dag
ikke av hvitvaskingsloven, og kontroll er vanskelig siden ingen har
oversikt over omfanget eller spillernes reelle identitet. FATF har påpekt behovet for at det gjøres en dybdeanalyse av dette temaet.21
Innskudd/uttak
Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte fra kriminell aktivitet forsøker
gjerne å plassere det i finansinstitusjoner. Dette kan skje på mange
ulike måter, og aktuelle tjenester er blant annet innskudd/uttak over
skranke, innskuddsautomater/minibank, nattsafe, giro, sjekk, remisser og betalingskort. Utbytte forekommer ofte i form av kontanter.
Kontantomsetning er selvfølgelig lovlig, men enkelte personer/virksomheter har mistenkelig stort kontantbasert transaksjonsmønster. Ved hvitvasking er noen tjenester bedre egnet enn andre
for å distansere seg fra pengene og tilsløre pengenes opprinnelse.
Kontant innskudd/giro/remisser over skranke er selvfølgelig mulig,
men muligheten for spørsmål og direkte observasjon gjør det mer
transparent enn å benytte for eksempel innskuddsautomater og
nattsafer. Det er imidlertid en utfordring særlig med bank/post i butikk
at det ikke er god nok kontroll med hvem som foretar innskuddene.
Innskuddsautomat
17FATF; Money Laundering using New Payment Methods. Oktober 2010.
Innskuddsautomater gjør det mulig å sette inn store beløp, uten å
18
«SpendOn»er et Visa-tilknyttet gavekort, som selges gjennom kioskene til Narvesen og 7-Eleven. Kortene har verdier på mellom 200 og 5 000 kroner, og det kan kjøpes så mange som ønskelig. SpendOn kortene tillater ikke kontantuttak.
20
FATF; Money Laundering using New Payment Methods. Oktober 2010.
19
Kapital nr. 22/2010.
21
FATF, Vulnerabilities of Casinos and Gaming Sector. Mars 2009; side 58.
20 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvordan utføres hvitvasking?
få spørsmål om pengenes opprinnelse, identitet og/eller knytning
til pengene eller konto. Penger kan settes inn i flere omganger, på
forskjellige steder og av forskjellige personer. Elektronisk overvåkning er en forutsetning for å oppdage mistenkelige transaksjoner
ved bruk av innskuddsautomater. Det finnes flere MT-rapporter som
beskriver bruk av innskuddsautomater ved for eksempel oppgjør
fra narkotikasalg, utbytte fra menneskehandel, pengeinnkreving
og bilslakt.
Nattsafe
Nattsafe er primært en tjeneste for næringsdrivende, og misbruk
av denne tjenesten fordrer derfor registrert firma og næringskonto.
Fordekkes utbytte av kriminalitet gjennom selskaper er det derfor
mulig å foreta innskudd uten direkte kontakt med personell i banken.
Oppgjøret vil imidlertid bli vurdert i forhold til ordinær omsetning for
kunden, og det er derfor normalt ikke mulig med store avvik uten at
mistanke vil vekkes. Det finnes en rekke rapporter der mistanken
er blanding av svart og hvit omsetning i selskaper, og bruken av
nattsafe distanserer brukeren fra eventuelle skrankespørsmål om
omsetning.
Overføringer
like omfattende som tidligere. Det rapporteres nå i stor grad på stor
kontantomsetning, som er enkelt å oppdage, og i mindre grad på
overføringer og andre modus.
Den siste tiden har det vært en utvikling i flere rapporter fra
meglerforetak som rapporterer om penger fra utlandet, særlig skatteparadis, som blir kanalisert tilbake til Norge via dem. Dette kan
være en modus for å hente formue hjem fra utlandet uten å gå veien
om skatteamnesti, for å unngå formuesbeskatning av pengene.
EFE har informasjon om at Norge blir brukt som transittland for
å skjule utenlandske aktørers utbytte fra kriminell virksomhet. Dette
forekommer blant annet ved at transaksjoner blir overført via Norge
for å tilsløre utbyttet. I tillegg ser vi eksempler på overføringer til Norge
for å omgå begrensninger som gjelder i utlandet – for eksempel
varslingslister i EU og USA. «Transittjenestene» utføres hovedsakelig
av norske finansinstitusjoner, men vi har også sett eksempler på
at advokaters klientkonti er benyttet for å bistå ved slik aktivitet.
Overføringer via betalingsforetak
Det overføres penger til utlandet gjennom betalingsforetak i et
svært stort omfang, både i antall transaksjoner og beløp. EUs Betalingstjenestedirektiv fra 2007 ble innført i norsk rett i 2010 med
nytt kapittel 4b i betalingsvirksomhetsloven, men tilhørende forskrift
En vanlig hvitvaskingsaktivitet er å tilsløre utbyttets opprinnelse
ved å sende penger ad omveier, gjennom ulike egne konti, gjennom
konti til tredjeperson, stråmenn eller selskaper. Vanlige modus er
blant annet å sende pengene gjennom flere ledd og flere finansinstitusjoner, før de ender hos opprinnelig eier. En annen fremgangsmåte er å overføre mindre beløp til mange mottakere for å dele opp
opprinnelig sum, før pengene overføres tilbake til opprinnelig eier.
Ved disse modusene blir det vanskeligere å påvise sammenhengen
mellom utbytte fra kriminell aktivitet og pengene. Overføringer kan
foregå ved å benytte tjenester fra ordinært banksystem, tjenester
fra moneytransfer aktører (i hovedsak MoneyGram) eller ved bruk
av uformelle verdioverføringssystemer (hawala).
Det er en rekke rapporter om mistenkelige overføringer mellom
konti i Norge, men også i stor grad til og fra utlandet. Dette gjelder
både for privatpersoner og virksomheter.
Bankoverføringer
Bank er den tradisjonelt mest benyttede tjenestetilbyderen for
overføringer. Det foreligger da også omfattende informasjon om
tilsløring av utbytte gjennom overføringer via banksystemet. Det
synes imidlertid å være en nedgang i antall rapporter om dette
moduset. Det kan være ulike forklaringer på denne nedgangen. En
hypotese er at det har blitt kjent blant aktører som ønsker å hvitvaske utbytte at bankene er blant dem som er flinkest til å overholde
rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven, og at andre tjenesteleverandører derfor i større grad blir foretrukket. En annen utvikling
EFE mener å fange opp, som kan være med å forklare nedgangen
i rapporter om overføringer, er at bankene ikke synes å rapportere
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 21
Hvordan utføres hvitvasking?
om betalingsforetak. Den nye lovendringen utvidet muligheten til
å drive betalingsforetak i Norge. Virkningene av dette kommer til
syne på to måter:
• For det første gjennom foretak som søker tillatelse etter
finansieringsvirksomhetsloven. Per september 2011 er det
innvilget 18 tillatelser til å drive begrenset betalingsforetak,
mens 22 søknader er under behandling og ytterligere 22 er
avslått.22
• For det andre kan foretak, som har tillatelse til å drive betalingsforetak i et annet EU/EØS land, søke tillatelse til grensekryssende virksomhet, filialetablering eller å plassere
agenter i Norge. Finanstilsynet har per september 2011 mottatt melding om:23
• 43 grensekryssende virksomheter – det vil si virksomheter uten etablering i Norge, men som tilbyr tjenester
over nett.
• Tre filialetableringer – som er American Express Services
Europe Limited, Aftab Currency Exchange Limited og
CBN London Ltd.
• Fem selskaper som benytter muligheten til å ha agenter
i Norge – dette er Moneygram International Ltd med
fire agenter, Western Union Payment Services med 32
agenter, Euronet Payment Services (RIA) med 40 agenter,
Kaah Express B.V. med en agent og Dahabshiil Transfer
Service Ltd med tre agenter. Enkelte agenter har igjen
underkontorer, som for eksempel Forex og Western Union
Retail Services. Det betyr at det totalt sett erflere fysiske
steder, enn de 80 agentene, kundene kan oppsøke for
å overføre penger. Per i dag er det en utfordring at det
fortsatt er uavklart hvilket tilsynsregime denne type
aktør er underlagt. EFE ser med bekymring på at en rekke
agenter starter opp virksomhet i Norge uten at rutiner
for rapportering etter hvitvaskingsloven er ivaretatt, og
manglende oppfølging av hvitvaskingsregimet er meddelt
Finanstilsynet som følger opp saken videre.
MoneyGram og Western Union er hovedaktører for private overføringer utenfor ordinære banker. Dette er tjenester som i hovedsak
benyttes av utenlandske aktører for å veksle og sende penger ut
av landet.
En rekke rapporter viser at ikke etnisk norske aktører sender
større andel penger enn de kan legitimere med lovlig inntekt.
Uformelle verdioverføringssystemer / hawala
Uformelle verdioverføringssystemer (hawala) benyttes i utstrakt grad
til å overføre penger til utlandet. Dette er systemer som har lange
historiske tradisjoner i mange land i verden, men som ikke er lovlig
å drive i Norge uten konsesjon.24 ØKOKRIM gjennomførte i 2007 en
analyse som kartla hawalavirksomhet i Norge25, og det ble avdekket
en rekke større og mindre systemer. Systemene er organisert på
noe ulik måte, men alle er hovedsakelig kontantbasert. Det settes
inn en rekke mindre beløp på en konto før disse pengene «samleoverføres» til mottakere i hjemlandet, gjerne via finanssystemer
i Dubai. Det er særlig innvandrere fra Somalia og kurdiske områder
i Irak som driver og benytter seg av hawalavirksomhet i Norge, men
det finnes også aktører fra andre land.
Verdiene som går gjennom de norske uformelle verdioverføringssystemene, er svært varierende, men totalt sett er det snakk om
betydelige summer. Selv om en stor del av pengene sannsynligvis
er bistandspenger som sendes hjem til trengende familie og venner, er man bekymret for at også utbytte fra kriminell virksomhet
sendes gjennom systemene. Gjennomgang av det innsamlede
materialet viser at de uformelle systemene i hovedsak er tilgjengelige for personer med samme etniske bakgrunn. Dette begrenser
mulighetene for at systemene generelt kan benyttes til hvitvasking
siden kundegrunnlaget er relativt begrenset.
Vekslinger
Etterretningsinformasjon og MT-rapporter viser at kriminelle i stor
grad veksler utbytte fra straffbare handlinger gjennom vekslingsforetak og i noen grad banker. Utbyttet blir i hovedsak vekslet fra
norske kroner til euro og dollar, siden dette er lettere omsettelig
valuta. I 2010 beslagla Tollvesenet ca. 19 millioner (omregnet i norske kroner) i kontant utenlandsk valuta. Dette antas å være bare
en liten andel av det som smugles. Det er forventet større beslag
i tiden som kommer, siden kampen mot valutasmugling er et satsningsområde for tollmyndigheter over hele verden.
Tollregion Oslo og Akershus har gjort et overslag over omfanget
av valutasmugling. De hentet ut en oversikt fra valutaregisteret
over alle kjøp av valuta på over 25 000 kroner, og beregnet differansen mellom dem som har deklarert pengene ut/inn og dem som
ikke har gjort det. Overslaget angir at det i 2007 ble smuglet ut ca.
1,5 milliarder kroner i utenlandsk valuta.26
I Sverige er det indikasjoner på at kriminelle aktører har innflytelse
over virksomheter som driver kontanthåndtering som valutaveksling
og betalingsformidling.27 Selv om det ikke er tilsvarende indikasjoner i Norge, er det likevel verd å være oppmerksom på denne
24
Det kom nye konsesjonsregler for pengeoverføringer fra Norge i 2010. Per 2011 er det innvilget begrenset konsesjon, som betyr konsesjon begrenset til pengeoverføringer inntil 5 millioner kroner i måneden, til to aktører.
15 søknader er under behandling. Etterretningsinformasjon tilsier at det fortsatt er mange aktører som driver pengeoverføringer uten konsesjon.
25ØKOKRIM, Uformelle verdioverføringssystemer i Norge. En strategisk analyse. EFE, 2007.
22 Informasjon fra Finanstilsynet per 27. september 2011.
26 Tollregion Oslo og Akershus; Analyse av valutasmugling ved inn- og ut-
førsel. 1. januar 2008.
23Ibid.
27Ekobrottsmyndigheten; Rapport om den ekonomiska brottsligheten. 2010.
22 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvordan utføres hvitvasking?
utfordringen, siden dette naturligvis legger forholdene perfekt til
rette for hvitvasking.
Når det gjelder vekslinger har politiets fokus i stor grad har
vært rettet mot nigerianere. Konkrete politiaksjoner har da også
ført til hvitvaskingsdommer mot flere nigerianere. Det kan synes
som om dette har ført til en nedgang i antall vekslinger, noe som
sannsynligvis betyr at en del av utbytte fra kriminelle handlinger
smugles ut som kontanter i norske kroner i stedet for utenlandsk
valuta. En hypotese er at nigerianske kriminelle etter hvert vil bruke
aktører med annen etnisk bakgrunn til å veksle og/eller smugle
utbytte ut av landet. Det naturlige vil i tilfelle være å velge aktører
som ikke skiller seg vesentlig ut i Norge, som for eksempel etniske
nordmenn eller arbeidsinnvandrere fra Europa. Sosiale faktorer som
høyt forbruk, forventninger om materiell velstand, arbeidsledighet
med mer, kan gjøre enkelte grupper mer sårbare for å la seg misbruke til stråmannsoppdrag. I tillegg er sannsynligvis det å være
pengekurér ikke være forbundet med samme fordommer som for
eksempel narkotikasmugling, siden penger i seg selv ikke er forbudt
og noe vi alle er vant med å forholde oss til.
I 2010 avdekket norsk tollvesen for første gang valutasmugling
innvendig i kroppen, noe som indikerte at nye smuglingsmodus
ble tatt i bruk. Det ble foretatt fem innvendige beslag i løpet av vår,
sommer og tidlig høst 2010. Fire menn og en kvinne ble stoppet, alle
med opprinnelse fra Vest-Afrika (tre fra Nigeria, en fra Kongo og en
fra Sierra Leone), men bosatt henholdsvis i Nederland og Spania.
I de fem forholdene ble det til sammen beslaglagt over 91 000 euro
i kontanter. En kurér fikk forelegg, ellers ble de andre dømt til fengsel og måtte tåle inndragning av pengene. Det har forøvrig ikke
blitt avdekket innvendig smugling av kontanter siden september
2010.28 Tollvesenet oppgir at de ikke har endret sine kontrollrutiner,
noe som kan indikere at det er reell nedgang / opphør av innvendig
valutasmugling.
Norsk valuta som smugles ut av landet må veksles i utlandet
for å være anvendbar. Hvis ikke valutasmuglingen blir oppdaget av
tollvesenet på vei ut av landet, er norske myndigheter avhengige av
informasjon fra vekslingslandet for å kunne følge opp disse sakene
videre. Slik internasjonal utveksling av valutavekslingsinformasjon
blir i liten grad utført.
Lån/kreditt
Lån/innvilgelse av kreditt kan misbrukes ved at lånetaker betaler
avdrag eller innfrir lån/kreditt med utbytte fra kriminell virksomhet.
Ved lån/kreditt er det en fare for at utlåner lettere kan godta mistenkt
utbytte som betalingsmiddel for å sikre seg mot egne tap.
Det finnes en rekke eksempler på hvordan låneinstituttet misbrukes. Blant annet ser vi at lån opprettes via mer eller mindre bevisste stråmenn, for å skape større avstand til utbyttet som benyttes
som betalingsmiddel. Vi ser også at lån innvilges på bakgrunn av
falske dokumenter, som lønnsslipper, verditakster, dokumenter som
viser eierskap med mer. Det finnes også eksempler på pantelån der
verdifulle gjenstander kjøpt med utbyttet fra kriminalitet (som for
eksempel sølvtøy, smykker og kunstgjenstander), benyttes som
pant for å få innvilget lån/kreditt.
Ved opptak av lån/kreditt finnes det også informasjon om at
utbytte fra kriminalitet benyttes som egenkapital for dekning av lånet.
Annet
Bankboks
Det foreligger informasjon om at bankbokser er en relativt utbredt
tjeneste for å skjule utbytte fra kriminell virksomhet. Bankbokser
er et egnet oppbevaringssted for fortjeneste fra ulik profittmotivert
kriminalitet. I tillegg er det godt kjent at bankbokser benyttes for å
unndra formuesbeskatning, og på den måten indirekte blir et verktøy
for å skjule de unndratte midlene.
28 Informasjon fra Toll- og avgiftsdirektoratet per mai 2011.
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 23
Hvordan utføres hvitvasking?
Profesjonaliseringsfaktorer
Det synes som om hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger i stor grad gjennomføres av kriminelle aktører selv, og at mye
av fortjenesten benyttes til økt privat forbruk.29 De antallsmessig
fleste aktørene synes å være relativt lite avanserte med hensyn til
hvitvaskingsmetoder, men noen er meget profesjonelle og godt
organiserte. Profesjonaliseringsfaktorene som går igjen er blant annet bruken av utro tjenere, profesjonelle hjelpere, falske dokumenter,
dekkselskaper/selskapsstrukturer og plassering av utbytte i land
der det er vanskelig å innhente aktuell informasjon.
I mer profesjonelle hvitvaskingshandlinger synes det ofte å
være utstrakt kontakt mellom kriminelle aktører og finansielle «eksperter». En rekke profesjonelle aktører, som advokater, revisorer
og takstmenn, synes å være med på å tilsløre midlenes opprinnelse
og gi råd for hvordan pengene bør plasseres.
I tillegg synes det å være en økning av «utro tjenere/innsidere»
i ulike bransjer – både innen bank, finans, eiendomsmegling og
offentlige etater. Innsiderne skjuler informasjon eller gir tillatelser
på uriktig grunnlag. Det synes som om tjenestene utføres mot
betaling, og at vold/trusler i liten grad benyttes, noe som forekommer i enkelte land i Europa. Finansnæringen erfarer at kriminelle
infiltrer finansinstitusjoner for å få tilgang til sikkerhetsrutiner, kundeopplysninger og forretningssensitiv informasjon, og at dette er
et problem som har økt etter at den ytre sikringen av systemer og
verdier ble mer effektiv.30
Det avdekkes stadig omfattende bruk av falske eller fiktive dokumenter som ledd i å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger.
Dokumenter som går igjen i fiktiv eller forfalsket versjon er identitetsdokumenter, takstpapirer, lønnsslipper, låneavtaler, salgskontrakter
og fakturaer. En modus som har kommet til syne som rene hvitvaskingskaruseller er aktører som setter opp egne selskaper, og/eller
selskaper som blir drevet via stråmenn. Selskapene settes opp i en
hierarkisk organisering med underselskaper/underleverandører, der
underleverandørene utsteder fiktive fakturaer for påståtte utførte
tjenester. Underselskapene tar ut betalingen i kontanter, og leverer
dette tilbake til eierne i øverste ledd av pyramiden, minus et honorar
for tjenesten. Virksomhetene – i alle fall i den øverste halvdelen
av pyramiden – driver som oftest legal virksomhet ved siden av
hvitvaskingsaktiviteten, noe som gjør det vanskeligere å avdekke.
FATF har gjennomført en undersøkelse av hvordan ulike selskapskonstruksjoner kan misbrukes for å skjule reelle rettighetshavere.31
Det finnes mange aktører som bistår med å sette opp selskapskonstruksjoner. Lovgivningen og reguleringen av denne sektoren varierer
29ØKOKRIM; Trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012. Desember 2010.
i stor grad fra land til land, noe som også påvirker deres ansvar
i forbindelse med antihvitvaskingsarbeid. I Norge er imidlertid slike
tilbydere underlagt hvitvaskingsloven, uten at dette har resultert
i et skred av MT-rapporter til ØKOKRIM.
FATF poengterer at selskapskonstruksjoner spiller en viktig
og legitim rolle i den globale økonomien, men at de er sårbare for
misbruk i forhold til en rekke primærforbrytelser og hvitvasking av
utbytte. Det beskrives tre ulike måter selskapsstrukturer hovedsakelig misbrukes:
• For det første der selskaper opprettes i en rekke jurisdiksjoner, enten med formål å tilsløre reelle rettighetshavere eller
for å gi et skinn av legitimitet og vanskeliggjøre sporing av
midler. Ved å opprette truster eller legater vil det tilsløres ytterligere, siden eierskapsforholdene ikke nødvendigvis vises.
• For det andre der finansielle/profesjonelle rådgivere benyttes,
enten for å tilsløre reelle rettighetshavere, eller som mellommenn for å opprette/administrere/styre selskaper på papiret
eller som juridiske personer som eiere av aksjer/innehavere
av roller i andre selskaper.
• En tredje metodikk er bruken av selskaper som rene skallselskaper eller stråselskaper, der selskapene er uten reell
aktivitet eller der det er mulig å skjule identiteten til reell
eier. Dette er med på å kutte forbindelsen mellom transaksjoners begynnelse og slutt og skjule hva som faktisk
foregår i virksomheten.
FATF argumenterer for at deling og tilgjengeliggjøring av informasjon er det beste tiltaket for å motarbeide at reelle rettighetshavere kan skjule seg. Mange land/skatteparadis gir mulighet for
diskresjon/tilsløring av faktiske forhold rundt blant annet identitet
og eierskapsforhold. Norskregistrerte utenlandske foretak (NUF)
gir også redusert offentlig innsyn og lempeligere krav om revisjon
og aksjekapital.
Det synes som om bruken av skatteparadis øker med internasjonaliseringen og teknologiutviklingen. Bruken av skatteparadisene har
nådd et nivå som strekker seg langt ut over det klassiske utgangspunktet der enkelte velstående borgere skjulte deler av formuen for
skattemyndighetene. I dag er de uoversiktlige og uregulerte aktørene
atskillig flere, blant annet som en følge av at det er mulig å etablere
seg i et skatteparadis i løpet av minutter over Internett. Bredden
i bruksområdet er stor, og profitt fra en rekke grove straffbare handlinger holdes effektivt skjult i skatteparadisene. Gjennom politiets
straffesaker erfares det at skatteparadisene et effektivt bindeledd
mellom tradisjonell kriminalitet (vinning fra bedragerier, økonomisk
utroskap, skattesvik, korrupsjon, narkotikaomsetning, våpenhandel,
mv.) og lovlig økonomisk virksomhet.32 Økt internasjonalt press har
ført til at flere skatteparadis har innført større åpenhet.
30 Finansnæringens felleorganisasjon; Trusler og sikkerhetsutfordringer
i finansnæringen 2010. Mars 2010.
31FATF; The Misuse of Corporate Vehicles, including Trusts and Company Service Providers. 2006.
32ØKOKRIM; Trendrapport økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2008–2009. 2008, side 35.
24 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvem blir
: rapportert og hvem :
rapporterer?
Statistikkforklaringer
Store deler av den videre analysen bygger på statistikkuttrekk som er
hentet fra Ask – databasen hvor informasjonen i MT-rapportene er registrert. Datagrunnlaget for statistikkene er hentet fra femårsperioden
2006–2010, med mindre noe annet er oppgitt. I statistikkuttrekkene
er det en del begrep som går igjen. De mest sentrale forklares her:
• Impliserte – den de rapporteringspliktige mistenker for å
være hovedaktøren (person eller organisasjon33) i forbindelse
med den mistenkelige transaksjonen.
• Tilknyttet – personer eller organisasjoner som er tilknyttet
impliserte i en MT-rapport.
• Mottaker/avsender – personer eller organisasjoner som er
registrert i en transaksjon for å sende eller motta penger,
uten at de har roller som implisert eller tilknyttet.
• Alle rapporterte – alle personer eller organisasjoner som
er rapportert i MT-rapportene, det vil si alle rollene over.
• Identifiserte – personer eller organisasjoner som er registrert
med personnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer.
Identifisering knyttes opp mot rollen som ønskes beskrevet,
som implisert, tilknyttet eller alle rapporterte.
• Identifiserbare – der person-/D-nummer mangler men der
det tilnærmet er mulig å identifisere ved å kombinere fødselsdato/etternavn/fornavn eller fødselsdato/fornavn/etternavn.
Med utgangspunkt i informasjon fra MT-rapporter forelå det per
2. mai 2011 informasjon om totalt 32 033 personer i Ask (figur 5). Av
disse er halvparten registrert med fødselsnummer eller D-nummer,
mens den andre halvparten ikke har sikker identitet. Av de med usikFigur 5
Personer rapportert i MT-rapporter per 2. mai
Ask, N = 32 033
43 %
50 %
Uidentifiserte 43 %
Identifiserbare 7 %
33 I denne analysen inngår selskaper/bedrifter/foretak/organisasjoner i organisasjonsbegrepet.
7%
Identifiserte 50 %
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 27
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
Figur 7
ker identitet er drøyt 2 000 personer identifiserbare ved å kombinere
Kilde: Ask,Identifiserte
N = 10 064
impliserte 2006–2010 mht. kjønn
fødselsdato, etternavn og fornavn, men det hefter usikkerhet ved
disse identifiseringene. Totalt betyr dette at nesten 14 000 eller 43
prosent av de registrerte personene i Ask har helt ukjent identitet.
Ser vi på tilsvarende tall for organisasjoner, forelå det informasjon om 4 592 organisasjoner med utgangspunkt i MT-rapporter per
26%
2. mai 2011 (figur 6). Av disse var ca. 3 400 identifisert med orgaFigur 6
Kvinne
Organisasjoner rapportert i MT-rapporter per 2. mai 2011
Ask, N = 10 064
74%
Mann
Ask, N = 4 592
Figur 8
Identifiserte impliserte 2006–2010 mht. alder
28 %
25 %
Ask, N = 11 662
25 %
17 %
15 %
75 %
Uidentifiserte 25 %
Identifiserte 75 %
nisasjonsnummer, mens ca. 1 200 organisasjoner eller 25 prosent
manglet eller hadde feilregistrert organisasjonsnummer.
Det er naturlig at en del rapporterte personer/organisasjoner
har usikker identitet, siden for eksempel rollene som avsender og
mottaker kan være ukjente for rapporteringspliktige ut over registrert
navn. Det er imidlertid en utfordring med mangelfull informasjon ved
rapportering, og vi jobber stadig for å bedre rutinene og kvaliteten
hos de rapporteringspliktige. Blant aktørene med (helt eller delvis)
usikker identitet forekommer det dublettregistreringer. Selv om
det løpende søkes å rydde opp i dublettregistrering på bakgrunn
av kryssanalyse av navn, fødselsdato og eventuell annen aktuell
informasjon, er dette også et usikkerhetsmoment det må tas forbehold om i datagrunnlaget.
Hvem blir rapportert?
Kjønn og alder
I femårsperioden 2006–2010 er det totalt drøyt ti tusen identifiserte
personer som er registrert med rollen implisert i MT-rapportene. Det
er hovedsakelig menn som blir innrapport som hovedpersoner, og
de utgjør 74 prosent av de identifiserte impliserte (figur 7).
Personene som rapporters som impliserte er hovedsakelig mellom 30 og 50 år (figur 8). Denne aldersgruppen representerer over
50 prosent av de identifiserte impliserte, med henholdsvis 27 prosent
på hver av kategoriene 30–40 år og 40–50 år. Aldersgruppen over
50 år utgjør ca. 30 prosent, fordelt med henholdsvis 16 prosent
for aldergruppen 50–60 år og 15 prosent for gruppen over 60 år.
13 %
1%
Under 20 år
20–29 år
30–39 år
40–49 år
50–59 år 60 år og over
Figur 9
Siktede for forbrytelser 2009 mht. alder
30 %
SSB kriminalstat. N = 34 304
30 %
21 %
13 %
5%
1%
Under 20 år
20–29 år
30–39 år
40–49 år
50–59 år 60 år og over
Personer under 30 år utgjør derimot bare 15 prosent av det totale
antallet personer som innrapporteres, og disse er i all hovedsak
i aldersgruppen mellom 20–30 år.
Det er interessant å se at personene som rapporteres for mistanke om hvitvasking er vesentlig eldre enn personer som er siktet
for forbrytelser generelt sett. Kriminalstatistikken viser at 60 prosent
av alle som ble siktet for forbrytelser i 2009 var under 30 år, at
34 prosent var mellom 30–50 år og bare 6 prosent var over 50 år
(figur 9). Sammenlikner vi dette med statistikken over de som er rapportert som hovedpersoner (figur 8) er det få under 30 år, mens over
halvparten av de rapporterte er mellom 30–50 år og nær 30 prosent
er i aldersgruppen over 50 år.
Det kan være ulike forklaringer på hvorfor personer som misten-
28 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
kes for hvitvasking er eldre enn personer som siktes for forbrytelser
generelt. Det kan blant annet være uttrykk for at yngre personer
benytter utbytte til forbruk, mens eldre kan være mer formuende
og dermed i større grad søker å plassere utbytte. En annen forklaring kan være at det tar tid å bygge en kriminell karriere som over
en periode gir så stort utbytte at det fordrer hvitvaskingsaktivitet.
Statsborgerskap
Ved evalueringen av Norge i 2004 påpekte FATF at det var en tilsynelatende overrepresentasjon av ikke-vestlige personer som var
innrapportert i MT-rapportene. Etnisitet er en utfordring å kartlegge
siden kun 54 prosent er av alle personer knyttet til MT-rapporter
er registrert med statsborgerskap. Det betyr at det er store hull i
datamaterialet hva gjelder statsborgerskap og opprinnelse.
Ser vi fordelingen av statsborgerskap for de identifiserte impliserte i perioden 2006–2010 er fordelingen slik:
Figur 10
Identifiserte impliserte 2006–2010 mht. statsborgerskap
Somalia 1 %
Pakistan 1 %
Russland 1 %
Afghanistan 1 %
Polen 1 %
Sverige 2 %
Irak 4 %
Tyskland 1 %
Ask, N = 10 064
Danmark 1 %
Andre land
11 %
gruppen med ca. 58 000 personer, fulgt av svensker (ca. 36 000),
pakistanere (ca. 36 000), irakere (ca. 26 000) og somaliere (ca.
25 000).35 Selv om et er relativt mange irakiske innvandrere i Norge er
forholdstallet større for denne gruppen enn de andre innvandrergruppene. En mulig forklaring på dette kan være at de rapporteringspliktige er særlig oppmerksomme på personer med arabisk utseende,
noe som kan være et resultat av fremmedfrykt i samfunnet. Dette kan
i tilfelle også være en mulig forklaring på hvorfor afghanere kommer
relativt høyt opp på rangeringen.
Når vi ser på statsborgerskap for alle rapporterte (uansett rolle),
der også personer som mangler person-/D-nummer men som er
registrert med statsborgerskap fra rapporteringspliktige er representert, er resultatene relativt sammenfallende med statistikken
for kun de impliserte. Det var imidlertid ett vesentlig avvik. Dette
gjaldt personer med nigeriansk opprinnelse som ble rangert som
det tredje mest representerte statsborgerskapet med 2,5 prosent,
mens denne gruppen kun er rangert på 18. plass med 0,4 prosent
i statistikken over identifiserte impliserte. Det er sannsynlig at statistikken for alle rapporterte er mer representativ når det gjelder
nigeriansk nasjonalitet, siden mange personer derfra ikke er registrert med personnummer/D-nummer. I tillegg kan det synes som om
nigerianere i stor grad er registrert med andre roller enn implisert.
Gjengangere i hvitvaskingssystemet
Norge 76 %
Sender rapporteringspliktige informasjon om nye objekter eller rapporterer de på de samme igjen og igjen? For å belyse dette har vi
tatt ut statistikk både på personer som er rapportert som implisert
Figur 11
Kilde: Ask, N = 10 064
Identifiserte impliserte for 2006–2010 mht. gjengangere
Impliserte personer med norsk statsborgerskap er sterkt representert med 76 prosent. Det at nordmenn utgjør flest aktører
i statistikken er naturlig, både fordi det er flest norske statsborgere
i Norge og fordi utenlandske impliserte personer ofte ikke er identifisert med personnummer/D-nummer.
Personer med irakisk statsborgerskap kommer som den andre
mest representerte gruppen med 4 prosent, noe som er dobbelt
så mye som den tredje gruppen; svensker med 2 prosent. Deretter
følger Polen, Afghanistan, Russland, Pakistan, Somalia, Tyskland
og Danmark, alle med 1 prosent. Fra øvrige land er det mindre enn
1 prosent identifiserte impliserte med registrert statsborgerskap.
Statistisk sentralbyrå har oversikt over de største innvandrergruppene34 i Norge i 2010, som viser at polakker er den største
34 SSB definerer innvandrere som personer som har innvandret selv eller er født av personer med innvandrerforeldre. Kilde www.ssb.no/innvandring
Ask, N = 10 064
20 %
8%
Rapportert tidligere
av andre meldere 8 %
72 %
Rapportert tidligere
av samme melder 20 %
Ikke rapportert tidligere 72 %
i MT-rapportene og personer med andre roller i MT-rapportene.
Statistikken viser at over 70 prosent av de impliserte i MT-rap-
35Ibid.
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 29
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
portene ikke er rapportert til ØKOKRIM tidligere (figur 11). Dette betyr
at gjengangere utgjør ca. 30 prosent av dem som blir rapportert. Av
de impliserte som er rapportert tidligere er 20 prosent rapportert
av samme melder, og da hovedsakelig innen samme år, mens
8 prosent er rapportert av andre meldere. Hvis vi ser på tallene for
alle identifiserbare personer som er rapportert i MT-rapporter, ser
vi samme tendens.
Dette kan tolkes på flere måter. Det kan være et uttrykk for at
personene som blir innrapportert hovedsakelig ikke er gjengangere
hva gjelder hvitvasking. Det kan for eksempel også være et uttrykk
for at de rapporteringspliktige regner med at de personene som er
rapportert blir tatt hånd om fra politiets side. Dermed ser de kanskje
ikke behov for å rapportere videre på de samme personene.
Tidligere kjent for politiet
Er personene som blir rapportert i MT-rapporter kjent i politiets
registre36 før de blir rapportert til ØKOKRIM? Statistikken viser at litt
over halvparten av de impliserte ikke var kjent i politiets registre før
de ble rapportert til ØKOKRIM gjennom MT-rapporter (figur 12). Ser
vi på alle identifiserbare personer som er rapportert i MT-rapporter
ser vi tilsvarende resultat, der 55 prosent av de rapporterte ikke var
kjent for politiet på rapporteringstidspunktet.
Statistikken viser at det gjennom hvitvaskingssystemet fanges
opp informasjon om personer som politiet for øvrig ikke kjenner
til. Resultatet kan tolkes på flere måter. Det kan for eksempel indikere at politiet ikke har god nok kunnskap om personer som driver
med hvitvaskingsaktiviteter. På den annen siden kan de snaue 50
prosentene politiet har kjennskap til indikere at primærforbrytere
i stor grad hvitvasker utbyttet fra kriminelle handlinger selv. En
tredje tolkning kan være at bakmenn involverer kriminelle til å foreta
hvitvaskingsaktiviteten for ikke selv å bli oppdaget.
Geografisk spredning
Impliserte personer
Når vi ser på hvor de rapporterte impliserte personene har bosted,
så bor det flest i Oslo (41 prosent), fulgt av Akershus (14 prosent),
Hordaland (7 prosent), Rogaland (6 prosent), Buskerud (5 prosent),
Østfold og Sør-Trøndelag (4 prosent hver). Det kan synes som om
det er personer med bosted i områdene rundt «stor-Oslo» og de
større byene som Bergen, Stavanger, Drammen, Østfoldbyene og
Trondheim som hovedsakelig blir rapportert. Implisertes bosted
illustreres på kartene i figur 13–15.
Når det gjelder bosted for de impliserte er det selvfølgelig interessant å se på forholdet mellom hvor mange som blir rapportert i et
fylke kontra hvor mange som bor der. Figur 16 viser forholdstallene
mellom antallet rapporterte identifiserte impliserte i de ulike fylkene
i perioden 2006–2010 og antallet beboere i fylket per 1. januar 2011.37
37
Det kan være en metodisk utfordring at vi sammenlikner tallene for rap-
porterte identifiserte impliserte for femårsperioden 2006–2010 mot antall-
let beboere på en bestemt dato 1. januar 2011. Vi kunne valgt å trekke ut antallet identifiserte impliserte kun for 2010 og dermed kanskje fått er mer direkte sammenliknbart tall, men da hadde vi også fått et tall som var mer sårbart for tilfeldigheter ved rapporteringsgrunnlaget. Vi har derfor valgt å benytte perioden som grunnlag for forholdstallet.
Figur 13
Figur 12
Identifiserte impliserte, førstegangs rapportert 2006–2010
Ask, N = 9 134
– Kjent for politiet ved
rapporteringstidspunkt
56 %
44 %
Ukjent for politiet 56 %
Kjent for politiet 44 %
36 Kriteriet for å bli betraktet som kjent for politiet er at personene er kjent med rollene «mistenkt/siktet/domfelt» i Straffesaksregisteret og/eller «mistenkt/pågrepet/innbrakt/implisert» i politiets etterretningsregister.
30 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
Figur 14
Impliserte organisasjoner
Impliserte organisasjoner som blir rapportert i MT-rapporter viser
i hovedsak samme geografiske spredning som impliserte personer.
Oslo er det fylket med flest rapporterte impliserte organisasjoner
med geografisk tilhørighet med 51 prosent (figur 17). Deretter kommer
Figur 16
Forholdstallet mellom antallet rapporterte
Ask og SSBs kriminalstatistikk
9 754
4 920 305
Oslo
40,8 %
12,2 %
28,6 %
Akershus
14,4 %
11,1 %
3,3 %
Sogn og Fjordane
1,8 %
2,2 %
-0,4 %
Buskerud
4,9 %
5,3 %
-0,4 %
Finnmark
0,8 %
1,5 %
-0,7 %
Vest-Agder
2,6 %
3,5 %
-0,9 %
Aust-Agder
0,9 %
2,2 %
-1,3 %
Østfold
4,0 %
5,6 %
-1,6 %
Troms
1,6 %
3,2 %
-1,6 %
Telemark
1,6 %
3,4 %
-1,8 %
Nord-Trøndelag
0,7 %
2,7 %
-2,0 %
Sør-Trøndelag
4,0 %
6,0 %
-2,0 %
Hedmark
1,8 %
3,9 %
-2,1 %
Vestfold
2,5 %
4,7 %
-2,2 %
Nordland
2,2 %
4,8 %
-2,6 %
Oppland
1,1 %
3,8 %
-2,6 %
Rogaland
5,7 %
8,9 %
-3,1 %
Hordaland
6,6 %
9,8 %
-3,3 %
Møre og Romsdal
1,8 %
5,2 %
-3,4 %
Totalt
100,0 %
100,0 %
Differanse
Folkemengde etter fylke,
per 1. januar 2011
N=
Fylke
Rapporterte identifiserte
impliserte personer
etter bosted,
for perioden 2006–2010
identifiserte og folkemengde per fylke
Figur 15
Dette viser at 12 prosent av Norges befolkning er bosatt i Oslo, mens
hele 41 prosent av de identifiserte impliserte som blir rapportert
i MT-rapporter har bostedsadresse i Oslo. Det er altså forholdsmessig klart overrepresentasjon av personer med bostedsadresse Oslo.
Akershus har også en liten overrepresentasjon, mens resten av
fylkene har underrepresentasjon av antall rapporterte impliserte i
forhold til innbyggertallet.
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at Oslo er det fylket
der det er registrert klart flest lovbrudd – både i antall og i forhold
til innbyggertallet. Mer enn 20 prosent av alle anmeldte lovbrudd
skjer i Oslo, til tross for at kun drøyt ti prosent er bosatt der. 38 Dermed er det heller ikke overraskende at det er rapportert om flest
impliserte bosatt i Oslo. Lavest forholdsmessig rapportering er det
på vestlandet i fylkene Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal.
38 Lid, Stian og Reid J. Stene; Mindre utsatt – men hvem utsettes hvor? Statis-
tisk sentralbyrå, Samfunnsspeilet nr. 5–6, 2010.
0,0 %
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 31
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
Sogn og Fjordane 1 %
Troms 1 %
Aust-Agder 1 %
Nordland 1 %
Nord-Trøndelag 1 %
Oppland 1 %
Finnmark 0%
Hedmark 2 %
Telemark 2 %
Vest-Agder 2 %
Møre og Romsdal 2 %
Sør-Trøndelag 3 %
Vestfold 3 %
Rogaland 4 %
Oslo 51 %
Buskerud 4 %
Figur 18
Forholdstallet mellom antallet rapporterte
N=
1 580
485 907
Oslo
50,5 %
14,2 %
36,3 %
Akershus
11,8 %
10,1 %
1,7 %
Aust-Agder
1,1 %
2,2 %
-1,0 %
Finnmark
0,3 %
1,6 %
-1,3 %
Østfold
4,0 %
5,3 %
-1,3 %
Telemark
2,0 %
3,4 %
-1,4 %
Vest-Agder
2,1 %
3,5 %
-1,4 %
Sogn og Fjordane
1,1 %
2,8 %
-1,6 %
Troms
1,1 %
3,0 %
-1,9 %
Hordaland
6,6 %
8,6 %
-1,9 %
Buskerud
3,7 %
5,7 %
-2,0 %
Vestfold
2,6 %
4,7 %
-2,1 %
Nord-Trøndelag
0,5 %
3,0 %
-2,5 %
Hedmark
1,6 %
4,2 %
-2,6 %
Østfold 4 %
Hordaland 7 %
Næringstilhørighet
Organisasjoner er registrert med næringskoder40 i Nærings- og
foretaksregisteret. Vi har hentet informasjon om næringskodene til
de identifiserte rapporterte organisasjonene med utgangspunkt
i organisasjonsnummer. Noen få organisasjoner er registrert med
flere enn en næringskode og kan således være representert under
flere kodegrupper. Dette gjelder imidlertid så få organisasjoner, og
som oftest med tilstøtende næringer, så i uttrekket her har vi valgt
å se bort fra dette.
Det er bygg- og anleggsbransjen som utpeker seg som næringer
der det i størst grad rapporteres om mistenkelige transaksjoner.
Fylke
Akershus 12 %
Akershus (12 prosent), Hordaland (7 prosent) og Østfold, Buskerud
og Rogaland (alle med 4 prosent hver).
Ser vi på forholdstallet mellom antall rapporterte impliserte organisasjoner i perioden 2006–201039 og antall bedrifter registrert i de
respektive fylkene, ser vi igjen at det er en forholdsmessig kraftig
overrapportering av organisasjoner i Oslo og en liten overrapportering i Akershus, mens det er forholdsmessig underrapportering
i øvrige fylker. Dårligst ut kommer fylkene Sør-Trøndelag, Nordland
og Rogaland (figur 18).
Ask og SSBs kriminalstatistikk
organisasjoner og bedrifter per fylke
Differanse
Fordelt etter geografisk
tilhørighet
Når vi ser på antall rapporteringer i perioden 2006–2010, så utgjør
bygg- og annleggsnæringer totalt 23 prosent, med en fordeling
på 12 prosent for bygge og anleggsvirksomhet og 9 prosent for
oppføring av bygninger. Deretter er organisasjoner innen nærin-
Bedrifter etter fylke,
per 1. januar 2011
Ask, N = 1 580
Rapporterte identifiserte
impliserte organisasjoner
etter geografisk tilhørighet,
for perioden 2006–2010
Figur 17
Identifiserte impliserte organisasjoner 2006–2010
39
Det kan være en metodisk utfordring at vi sammenlikner tallene for rapporterte identifiserte impliserte for femårsperioden 2006–2010 mot antallet bedrifter på en gitt dato 1. januar 2011. Vi kunne valgt å trekke ut antallet identifiserte impliserte kun for 2010 og dermed kanskje fått er mer direkte sammenliknbart tall, men da hadde vi også fått et tall som var mer sårbart for tilfeldigheter ved rapporteringsgrunnlaget. Vi har derfor valgt å benytte perioden som grunnlag for forholdstallet.
Møre og Romsdal
2,2 %
5,1 %
-2,9 %
Oppland
1,5 %
4,6 %
-3,1 %
Sør-Trøndelag
2,5 %
5,7 %
-3,1 %
Nordland
1,1 %
4,6 %
-3,6 %
40
Det finnes ca. 100 forskjellige næringskoder og undergrupper i Nærings- og foretaksregisteret. I statistikkvedlegget ligger det ved en oversikt over alle næringskodene der det er registrert organisasjoner som er rapportert for mistenkelige transaksjoner. I den videre analysen trekker vi frem næringer som er registrert med flere enn fem MT-rapporter i snitt per år.
Rogaland
3,7 %
7,9 %
-4,3 %
Totalt
100,0 %
100,0 %
32 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
0,0 %
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
Figur 19
Identifiserte impliserte organisasjoner, fordelt etter næringskoder for årene 2006–2010
Ask
50
45
40
35
30
25
20
15
2006
2007
10
2008
5
2009
2010
dg
. rå
t
he
in
g
m
ns
ie
r
ad
og
Fin
a
n.
64
tje
Ho
ve
d
ko
nt
or
sv
irk
so
m
er
ag
eh
rn
ba
d,
til
bu
bo
ut
en
rg
70
so
Om
88
ivn
in
g
v.
m
ift
sd
r
m
do
ie
n
te
til
kn
yt
te
st
er
ne
Tje
81
re
t
Fo
r
82
els
er
e
je
n
.t
sm
ni
ng
te
r
ite
tiv
Ak
94
lle
rs
er
so
rg
a
le
m
im
ed
ns
po
tra
nd
La
49
es
te
yt
tra
rø
r
og
rt
ro
nt
u
Ag
e
ger som omsetter og drifter eiendommer knyttet til 9 prosent av
rapportene, fulgt av detaljhandel og næringer som selger og/eller
reparerer kjøretøy med 8 prosent hver. Serveringsvirksomheter er
på en sjetteplass med seks prosent.
Hvis vi ser på de enkelte næringsgruppene er det for noen
av gruppene tydelig variasjon i antall rapporterte organisasjoner
i femårsperioden (figur 19). Særlig gjelder dette for gruppene med
høyest antall rapporter. For næringene «bygg- og anlegg» og «oppføring av bygninger» ser vi samme tendens der begge gruppene
viser en kraftig økning fra 2006 til 2007. Deretter har det holdt seg
relativt høyt, med en liten nedgang for begge i 2010. Når det gjelder
næringsgruppen «omsetning og drift av fast eiendom» har det vært
en jevn nedgang for alle årene etter ett kraftig topp år i 2007. Når
det gjelder næringsgruppene «detaljhandel», «kjøretøyreparasjoner
og handel» og «serveringsvirksomhet» viser alle samme jevne
nedadgående tendens unntatt for 2010 der alle gruppene igjen har
en økning i antall rapporterte organisasjoner.
Bygg og anlegg, eiendom og bilomsetning er bransjer som
tradisjonelt har vært knyttet til hvitvaskingsaktivitet, og det samme
gjelder den mer kontantbaserte virksomheten innen detaljhandel
og serverings-/restaurantnæringen. Et spørsmål som reiser seg i
forbindelse med at de samme næringene i stor grad går igjen ved
rapportering av mistenkelige transaksjoner, er om disse næringene
er spesielt lette å utnytte til hvitvaskingsformål eller om vi ser disse
næringene fordi vi tradisjonelt har hatt fokus på dem.
Figur 20 viser en oversikt over næringskodene der det ikke er
knyttet noen MT-rapporter i perioden fra 2006–2010.
Vi ser at det er særlig næringer som er knyttet til industri som
ikke inngår, noe som kanskje er naturlig, siden industri produserer
fysiske produkter. Det finnes andre næringer på listen som man kan
forestille seg ville være egnet til å skjule hvitvaskingsaktivitet, som
for eksempel veterinærtjenester, lønnet arbeid i private husholdnin-
ns
ia
sjo
n
ns
po
nd
gr
os
ha
en
g
in
g
rv
er
Se
rt
el
t
he
sv
irk
so
m
nd
-h
a
og
46
Kjø
45
56
re
tø
yr
ep
ar
as
jo
n
er
m
tt
l, u
de
an
jh
al
et
47
D
el
r
vo
g
ot
or
ie
n
nn
ta
av
ift
dr
og
g
in
tn
se
Om
ne
m
do
in
g
fa
st
e
by
gn
av
in
g
pf
Op
41
68
43
Sp
es
.b
yg
g
e-
og
an
ør
le
g
gs
vir
ks
om
he
t
er
0
Figur 20
Næringskoder der ingen organisasjoner inngår 2006–2010
05 Brytning av steinkull og brunkull
07 Brytning av metallholdig malm
11
Drikkevareindustri
12 Tobakksindustri
13 Tekstilindustri
15 Lær- og lærvareindustri
17 Papir- og papirvareindustri
19 Petroleums- og kullvareindustri
21 Famasøytisk industri
22 Gummivare- og plastindustri
26 Data- og elektronisk industri
29 Motorkjøretøyindustri
36 Vannforsyning
37 Håndtering av avløpsvann
38 Avfallshåndtering
39 Miljørydding og miljørensing
51 Lufttransport
65 Forsikring og pensjonskasser
75 Veterinærtjenester
84 Off.adm, forsvar, sosialforsikring
91 Bibliotek, museer o.a. Kulturvirksomhet
97 Lønnet arbeid i private husholdning
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 33
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
ger, men dette er relativt små næringer og dermed ikke så unaturlig
at ikke er representert. Etter vår vurdering er det således ingen
åpenbare mangler fra hele næringsgrupper som ikke blir rapportert.
Hvem rapporterer?
Virksomhetsgrupper og undergrupper
som sender informasjon
Ser vi på fordelingen av antall MT-rapporter som ble sendt i snitt per
år i perioden 2006–2010, så er det to virksomhetsgrupper som skiller
seg vesentlig ut med 95 prosent av alle innsendte MT-rapporter,
og det er «virksomheter for betalingsformidling» og «banker» som
sendte inn rundt 2 200 MT-rapporter hver i snitt i året – noe som
utgjør henholdsvis 48 prosent og 47 prosent.
De andre virksomhetsgruppene har i snitt hver rapportert 2 prosent eller mindre av det totale antallet MT-rapporter. «Forhandlere
av gjenstander» og «revisorer» sendte begge rundt 80 rapporter
i snitt i året. «Regnskapsførere» og «forsikringsselskap» sendte mellom 30 og 40 rapporter hver i året, mens «meglere» og «advokater»
i snitt sendte henholdsvis 14 og 10 rapporter årlig. «Andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven» sendte ca. syv rapporter
i året, «Verdipapirforetak» sendte ca. tre rapporter i året, mens rapporteringspliktige innen området «e-pengeforetak» kun sendte en
MT-rapport annet hvert år.
Ser vi nærmere på fordelingen av hvor mange organisasjoner
som faktisk rapporterer, viser det seg at det totalt er i underkant av
600 organisasjoner som har sendt inn en eller flere MT-rapporter
Figur 21
Antall MT-rapporter i snitt per år for perioden 2006–2010
Ask, N = 4 714,6
(absolutte tall), fordelt etter virksomhetsområde
Advokater m.fl. 10
Andre jf. Hv.-loven §4: 6,6
Verdipapirforetak mv. 2,8
E-pengeforetak: 0,6
Virksomhet for
betalingsformidling
2 255,4
Meglere 14
Forsikringsselskap 30,6
Regnskapsførere 39
Revisorer 76,4
Forhandlere av gjenstander 81,2
Banker 2 198,2
i femårsperioden 2006–2010 (figur 22).
Det er flest revisorer som har sendt inn rapporter, med 138 ulike
foretak, tett fulgt av 129 ulike regnskapsførere. Deretter følger banker,
med 120 ulike banker som har rapportert, der sparebankene utgjør
den klart største andelen. Totalt sett er det 97 ulike forhandlere av
gjenstander som har sendt inn MT-rapporter, der bilforhandlere utgjør
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
Figur 22
Meldere per virksomhetsgruppe i perioden 2006–2010
Ask, N = 597
Advokater m.fl. (37
Andre jf. Hv.‐loven §4 (10)
Andre banker (6)
Forretningsbanker (28)
Norges Bank (1)
Sparebanker (85)
E-pengeforetak (1)
Andre forhandlere (12)
Bilforhandlere (85)
g
id
fo
gs
lin
ta
be
ip
rd
tf
or
Ve
rm
ak
et
or
irf
ap
gn
he
Regnskapsførere (129)
Revisorer (138)
Forvaltningsselskaper for verdipapirfond (1)
Verdipapirforetak (5)
rk
so
m
Fo
Andre meglere (17)
Eiendomsmeglere og boligbyggelag (15)
Fondsmeglere (1)
Prosjektmeglere (1)
lin
v.
or
m
er
e
vis
Re
ør
sk
ap
sf
eg
M
er
e
ler
ap
r
lsk
se
gs
in
ikr
rs
Re
er
dl
an
Fo
e
E-
av
pe
gj
en
ef
ng
st
or
an
et
de
ak
er
nk
Ba
en
rh
An
dr
e
jf.
Ad
Hv
vo
.-l
ka
ov
te
rm
.fl.
§4
Andre forsikringsselskap (2)
Livsforsikringsselskap (2)
Skadeforsikringsselskap (11)
Vi
Virksomhet for betalingsformidling (10)
størst andel. Det er henholdsvis 37 og 34 advokat og meglerforetak
som har rapportert i perioden, mens det er 15 forsikringsselskaper.
For de øvrige virksomhetsgruppene er det færre en ti organisasjoner
fra hver gruppe.
Når vi ser på antall meldere per virksomhetsgruppe i forhold til
antall MT-rapporter som hver gruppe har sendt, får vi frem hyppigheten i rapporteringen fra de enkelte virksomhetsgruppene (figur 23).
Dette forholdstallet viser at det er stor variasjon i rapporteringshyppigheten. Noen virksomheter har sentralisert rapporteringsansvar og
representerer dermed flere filialer enn det som fremgår av tallene,
mens andre virksomheter representerer kun seg selv.
Virksomheter for betalingsformidling sender i snitt svært mange
MT-rapporter per virksomhet i forhold til de andre gruppene. Ti
meldere har sendt over 11 000 MT-rapporter i femårsperioden, noe
som gir et snitt på 226 rapporter fra hver melder i året. Banker er
den virksomhetsgruppen som sender nest flest MT-rapporter per
melder, med ca. 18 MT-rapporter per melder per år. Bankene sender
mange MT-rapporter ca. 11 000 i femårsperioden), men er også relativt mange som rapporterer (120 meldere). Forsikringsselskapene
sender vesentlig færre rapporter (153 i femårsperioden), fordelt på
15 ulike meldere, noe som gir et snitt på to MT-rapporter per melder
per år. Det er totalt 97 forhandlere av gjenstander som har rapportert
i femårsperioden, og det er rapportert ca. 400 MT-rapporter, noe
som gir et snitt på noe under en MT-rapport per melder per år. 138
revisorer har rapportert i underkant av 400 MT-rapporter i femårsperioden, noe som gir 0,6 rapporter per melder per år. Det samme
forholdstallet kommer e-pengeforetak frem med, men der er det en
melder som har sendt tre MT-rapporter i løpet av femårsperioden. 34
meglere har sendt 70 MT-rapporter mellom 2006 og 2010, noe som
gir et forholdstall på 0,4 MT-rapporter per melder per år. Advokater
og regnskapsførere er de som kommer opp med lavest forholdstall,
med 0,3 sendte MT-rapporter per melder per år. 37 advokater har
sendt 50 MT-rapporter i femårsperioden, mens 129 regnskapsførere
har sendt i underkant av 200 MT-rapporter i samme periode.
I figur 21–23 har vi benyttet absolutte tall. Da er det viktig å ta
med i betraktningen av hver av virksomhetsgruppene representerer
et ulikt antall virksomheter som er rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven. Vi hentet inn tall fra foretaksregisteret for å prøve å justere
for denne skjevheten41. Det var imidlertid ikke mulig å kvalitetssikre at
kategoriinndelingen ble lik, og dermed blir heller ikke tallene direkte
sammenliknbare. Derfor har vi valgt å benytte de absolutte tallene.
For noen grupper kan vi imidlertid peke på forholdet mellom det
totale antallet rapporteringspliktige virksomheter og antallet som har
sendt MT-rapporter. Dette viser for eksempel at det per 30. mai 2011
41
Statistikkuttrekk fra Brønnøysundregistrene per 30. mai 2011 foretatt på bestilling av Enheten for finansiell etterretning, ØKOKRIM.
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 35
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
er registrert 3 408 foretak som driver juridisk tjenesteyting, 5 797
er registrert med næringskode regnskap og bokføring, mens 1 311
er registrert under revisjon. Det interessant å sammenlikne antallet
registrerte foretak med antallet virksomheter som har rapportert
etter hvitvaskingsloven for gruppene advokater, regnskapsførere
og revisorer. Selv om det kan være feilkilder, som for eksempel at
ikke alle juridiske tjenesteytere er rapporteringspliktige og at antallet registrerte foretak kan variere noe over tid, gir sammenlikningen
likevel en indikasjon på rapporteringsevnen og viljen. Tallene viser
at kun ca. en prosent av advokater, to prosent av regnskapsførere
og ti prosent av revisorer har sendt MT-rapporter i løpet av perioden
2006–2010.
Grunnlagskoder
Når de rapporteringspliktige sender MT-rapporter må de krysse av
for en eller flere koder som beskriver grunnlaget for mistanken om
Figur 23
Meldere per virksomhetsområde i perioden 2006–2010 sett under ett
Antall
meldere
Antall
MT-rappporter
Gj.s. ant. rapporter Gjennomsnittlig
pr. melder
antall rapporter
i perioden
pr. melder pr. år
Advokater m.fl.
37
50
1,4
Advokater m.fl.
37
50
1,4
0,3
Andre jf. Hv-loven §4
10
37
3,7
0,7
Andre jf. Hv-loven §4
Banker
Andre banker
Forretningsbanker
0,3
10
37
3,7
0,7
120
10 991
91,6
18,3
6
24
4,0
0,8
41,2
28
5 771
206,1
Norges Bank
1
24
24,0
4,8
Sparebanker
85
5 172
60,8
12,2
E-pengeforetak
1
3
3,0
0,6
E-pengeforetak
1
3
3,0
0,6
Forhandlere av gjenstander
97
406
4,2
0,8
Andre forhandlere
12
16
1,3
0,3
Bilforhandlere
85
390
4,6
0,9
Forsikringsselskap
15
153
10,2
2,0
2
4
2,0
0,4
4,7
Andre forsikringsselskap
Livsforsikringsselskap
2
47
23,5
Skadeforsikringsselskap
11
102
9,3
1,9
34
70
2,1
0,4
Andre meglere
17
22
1,3
0,3
Eiendomsmeglere og boligbyggelag
Meglere
15
37
2,5
0,5
Fondsmeglere
1
2
2,0
0,4
Prosjektmeglere
1
9
9,0
1,8
0,3
Regnskapsførere
129
195
1,5
Regnskapsførere
129
195
1,5
0,3
Revisorer
138
382
2,8
0,6
Revisorer
138
382
2,8
0,6
6
14
2,3
0,5
Forvaltningsselskaper for verdipapirfond
1
6
6.0
1.2
Verdipapirforetak
5
8
1,6
0,3
Virksomhet for betalingsformidling
10
1 1277
1 127,7
225,5
Virksomhet for betalingsformidling
10
1 1277
1 127,7
225,5
Verdipapirforetak mv.
36 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
Grunnlagskode for MT-rapporter i perioden 2006-2010
Kilde: Ask N =
Grunnlagskode for MT-rapporter i perioden 2006–2010
Figur 24
Ask, N = 34 666
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
l.
te
nt
tk
or
ko
ar
sm
tp
br
uk
Un
av
or
m
ba
al
nk
ak
ko
tiv
rt/
ite
a
/fr
til
ler
id
m
av
el
fø
rs
å
la
ut
id
rs
ke
ta
ot
M
Un
or
m
al
er
Ov
o
et
tit
en
ne
in
pr
op
es
len
id
pe
av
ng
di
an
Bl
2006
nd
et
lse
e
lig
id
tt
eld
M
M
nt
Ko
er
ne
sjo
ns
tra
an
te
ise
pl
Im
r
l
ak
pf
op
s
rte
ise
pl
Im
on
rs
se
ør
tit
en
id
rt
m
ku
Do
et
e
st
-li
sjo
ta
en
FN
n
n
jo
as
in
st
De
-/f
irm
at
ra
ns
ak
An
sjo
ne
ne
t
r
0
2007
2008
2009
2010
midlenes opprinnelse.42 Det er mulig å benytte flere grunnlagskoder
i samme MT-rapport. Figur 24 viser fordelingen mellom de ulike
kodene som er benyttet i perioden 2006–2010.
Det er kontante transaksjoner som oftest vekker mistanke hos
de rapporteringspliktige. Vi ser også at dette har vært en økende
tendens gjennom perioden. Overføring av midler til/fra utlandet
vekker også stor grad av mistanke. Her var det en kraftig økning
i 2008, mens tendensen siden har vært noe synkende. Kategoriene
«midlenes opprinnelse», «meldt tidligere» og «unormal aktivitet på
konto» utpeker seg også som relativt ofte benyttede grunnlagskoder.
Grunnlagskoden «annet» er relativt både stor og stabil. Denne
kategorien benyttes sammen med andre grunnlagskoder eller når
ingen av de andre kodene synes å passe. Siden kategorien «annet«
er såpass omfattende, kunne det kanskje vært hensiktsmessig å
gjøre en analyse av grunnlagsfeltene for å se om det eventuelt
kunne være behov for flere grunnlagskoder.
Det er interessant å se om det er forskjellige virksomhetsgrupper
som benytter spesielle grunnlagskoder.
Siden banker og virksomheter for betalingsformidling klart sender flest MT-rapporter er det også disse virksomhetsgruppene
som kommer tydeligst frem i diagrammet. Bankene benytter hele
spekteret av grunnlagskoder, men i størst grad blir koden «kontante
transaksjoner» benyttet som grunnlag for mistanken. Andre koder
som benyttes ofte er «annet», «midlenes opprinnelse» og «meldt
tidligere». Virksomheter som driver betalingsformidling benytter
naturlig nok koden «overførsel av midler til/fra utlandet» i størst
grad. Deretter benytter de ofte kodene «kontante transaksjoner»,
«annet» og «destinasjon». Forhandlere av gjenstander benytter
så å si bare koden «kontante transaksjoner». Regnskapsførere
og revisorer leverer færre rapporter, men bruker i stor grad hele
spekteret av grunnlagskoder.
Geografisk spredning
42 I tillegg beskrives grunnlaget i prosa.
De rapporteringspliktige er registrert med adresse for foretaket. Det
er denne adressen som ligger til grunn for diagrammet under som
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 37
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
viser hvor foretakene som har sendt inn MT-rapporter har geografisk
tilhold. Det er en utfordring med å vise geografisk spredning siden
flere av de rapporteringspliktige er konsern med underavdelinger/filialer, der rapporteringsansvaret ofte er sentralisert. I disse tilfellene
kommer ikke det reelle rapporteringsstedet frem i vår oversikt. Dette
gjelder likevel ikke flere foretak enn at figur 25 gir et visst bilde av
geografisk plassering av dem som rapporterer.
Figur 26 viser at Oslo er det fylket med klart flest foretak som
har sendt MT-rapporter, med nesten dobbelt så mange meldere
enn Akershus som er det neste på listen. Dette er naturlig ettersom
det er flest registrerte foretak i Oslo, samtidig som de fleste aktuelle koordineringsavdelingene for rapportering etter hvitvaskingsloven ligger her.
Statistisk sentralbyrå har statistikk over antallet registrerte
foretak43 fordelt etter fylke. Dette er vist i figur 27.
Alle foretak er selvfølgelig ikke rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven44, men når vi sammenlikner de to figurene ser vi et klart
sammenfall mellom antall registrerte foretak og antall foretak som har
sendt MT-rapporter. Det er noen små variasjoner i forholdstallet, men
43 Offentlig forvaltning og primærnæringene er ikke regnet med i statistikken.
44
Vi har forsøkt å hente inn tall fra Foretaksregisteret over antallet foretak som er rapporteringspliktige. Det har vist seg vanskelig å avgrense grup-
peringene slik at de blir sammenliknbare. Vi har derfor valgt å vise tenden-
sen over hvor mange foretak som rapporterer om mistenkelige transak-
sjoner i forhold til det totale antallet registrerte foretak.
Figur 25
Snitt av MT-rapporter i perioden 2006–2010, fordelt etter virksomhetsgruppe og grunnlagskode
Ask, N = 6 915
1 600
1 400
1 200
1 000
800
Annet
Blanding av person-/firmatransaksjoner
Destinasjon
Dokumentasjon
FN-liste
Implisert identitet
Implisertes oppførsel
Kontante transaksjoner
Meldt tidligere
Midlenes opprinnelse
Mottakers identitet
Overførsel av midler til/fra utlandet
Unormal aktivitet på konto
Unormal bruk avbankkort/smartkort e.l.
600
400
200
Virksomhet for
betalingsformidling
Verdioaoirforetak mv.
Revisorer
Regnskapsførere
Postoperatører
Pensjonskasser
Meglere
Forsikringsselskap
Forhandlere av
gjenstander
E-pengeforetak
Banker
Andre jf. Hv.loven §4
Advokater m.fl.
0
38 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT
Hvem blir rapportert og hvem rapporterer?
totalt sett sender mellom 0,5 og 2,5 promille av det totale antallet
registrerte foretak rapporter om mistenkelige transaksjoner. Det er
ikke mulig å angi hvor nivået burde ligge, men ut fra det svært lave
forholdstallet kan det synes som om flere foretak bør rapportere.
Figur 26
Antall meldere i perioden 2006–2010 fordelt etter fylke for registrert foretaksadresse
Ask, N = 597
164
85
k
Fin
nd
ela
an
rø
No
rd
-T
2
ar
g
6
e
s
rd
Fjo
om
gn
og
Au
ør
M
7
nm
9
Tr
gd
er
10
st
-A
la
nd
al
rd
No
Ro
m
sd
d
an
pl
13
e
og
Ve
16
So
17
Op
gd
er
k
ar
-A
ud
lem
Te
er
sk
ela
Bu
nd
ar
rø
22
22
Sø
r-T
22
st
26
g
26
k
ld
fo
He
st
ld
31
Ve
tfo
Øs
la
ga
Ro
35
dm
38
nd
d
an
us
al
rd
Ho
Ak
er
sh
Os
lo
46
Figur 27
Foretak (unntatt off. forvaltning og primærnæringene) 2010, fordelt etter fylke
SSBs kriminalstatistikk, N = 369 210
63 351
39 877
32 319
28 135
7 982
7 721
7 537
4 577
Ho us
rd
al
a
Ro nd
ga
la
Bu nd
sk
er
ud
Sø Øst
r-T fol
d
rø
nd
ela
M
Ve g
ør
s
e
og tfo
Ro ld
m
sd
No al
rd
la
n
Op d
p
Ve land
st
-A
gd
He er
dm
a
Te rk
lem
ar
k
No
Tr
rd
om
-T
s
rø
nd
ela
A
g
So us
gn t-A
og gde
Fjo r
rd
a
Fin ne
nm
ar
k
9 665
er
sh
Ak
Os
lo
20 638 19 033
18 902 17 899 16 950
14 229 13 387 12 930 12 275
11 803
HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 39
HVITVASKINGSRAPPORT
laget av og for
ØKOKRIM 2011
Illustrasjonsmateriell er fra
Shutterstock med unntak av
bildet på side 14 som er fra Samfoto.
ØKOKRIM – den sentrale enhet for etterforsking og påtale
av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Postadresse: Pb. 8193 Dep, N-0034 OSLO
Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 B, N-0164 OSLO
Telefon sentralbord: 23 29 10 00
Tipstelefon/desken: 23 29 11 00
Telefaks: 23 29 10 01
E-post: [email protected] / [email protected]
Nettside: www.okokrim.no