Transcript Oslo tingrett Postboks 8023 Dep. 0030 Oslo For

Espen Komnæs (H)
Olav Braaten
Hermann Skard
Tom Eivind Haug
Oslo tingrett
Postboks 8023 Dep.
0030 Oslo
Marius Eugen Engernes Nielsen
Guri Rodal
Heidi Holter (Advokatassistent DNA)
7. november 2012
For: Dommer Hans Bloch-Hoell
Ansvarlig advokat: Hermann Skard
Vår ref.: 12/1876/15710
SAK 12-012769 MED-OTIR/02: STEINGRIM WOLLAND M.FL.: AD AKTORS
REDEGJØRELSE – BEGJÆRING OM FRIFINNELSE ETTER STRPL 272 litra B.
Det vises til aktors redegjørelse av 05.11.12, etter rettens pålegg i medhold av strpl § 262, 2.
ledd. I mitt brev av 10.08.12 ble det fremsatt krav om redegjørelse for:
«… hvilke konkrete straffbare handlinger eller unnlatelser som økokrim, knyttet til
hvilket straffalternativ, som økokrim mener å kunne for bevis for at Wolland er
skyldig i.»
Bakgrunnen var naturligvis at tiltalen er så mangelfullt utformet at ikke er mulig å se hvilke
handlinger eller unnlatelser Wolland beskyldes for. Det minnes igjen om minimumsrettighetene etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjons art 6 nr. 3:
«Å bli underrettet straks, i et språk han forstår om enkeltheter i og grunnen til
siktelsen mot ham.»
Det er helt enkelt ikke adgang etter EMKs art 6 å fremme en straffesak mot en person, uten
at vedkommende er underrettet om enkelthetene i og grunnen til anklagen. Det er på ingen
måte tilstrekkelig å angi hvilket straffebud som hevdes overtrådt, og vagt henvise til at
«bevisføringen» skal «søke å belyse dette», slik aktor anfører.
Det er nå fem uker til hovedforhandling, og fortsatt har Wolland – tross rettens pålegg - ikke
fått opplyst om dette.
A d v o k a t f i r m a e t K o m n æ s B ra a t e n S k a r d D A
Postboks 1661 Vika, 0120 Oslo
e-post: [email protected]
Telefon
Telefaks
+47 23 11 45 60
+47 23 11 45 70
Stortingsgata 2
Org.nr. 982 231 957 MVA
brev til retten - wolland.doc
Uten slike konkretiseringer i tiltalen av hvilke straffbare handlinger eller unnlatelser som
aktor vil føre bevis for, beskriver ikke tiltalen noe straffbart forhold. Den inneholder kun en
generell påstand om «medvirkning» uten at det fremgår noe sted, heller ikke i aktors
redegjørelse, hva denne «medvirkning» skal ha bestått i for Wollands vedkommende. Det er
i tiltalen ikke opplyst noe som helst om hverken tid, sted, handling, ytring eller unnlatelse
Advokatfirmaet Komnæs Braaten Skard DA
side 2
for Wollands vedkommende, med hensyn til hans påståtte straffbare aktivitet.
EMK er overordnet rettskilde, jf. Strpl § 4, og saken kan ikke fremmes uten at beskyldningene i tiltalen konkretiseres som nevnt. Når ikke tiltalen (og heller ikke redegjørelsen)
beskriver enkeltheter i beskyldningen mot Wolland om straffbar medvirkning, så må retten
innkalle til rettsmøte og avsi frifinnende dom i medhold av strpl § 272 litra b.
Nedenfor gjennomgås de mest påfallende mangler ved den inngitte redegjørelse.
1.
Det minnes igjen om mitt brev at 10. august, hvor jeg påpekte at det er for sent å fremme
borgerlige rettskrav. Det skulle i så fall vært gjort i forbindelse med tiltalen. Dette er overhodet ikke kommentert i redegjørelsen, til tross for at Økokrim så sent som 1. november tok
initiativ overfor banken for å bevirke at banken skulle fremme erstatningskrav i straffesaken
– for nøyaktig samme krav som allerede er sikret ved tvangsgrunnlag.
Det er tydelig at Økokrim tenker seg at et erstatningskrav på fem millioner kroner uten
videre kan henges på en straffesak, få dager før hovedforhandling, og at det er så lite viktig å
følge lovens krav om partenes varsel og adgang til forberedelser, at man ikke engang trenger
å nevne det i den pålagte redegjørelse til retten. Jeg finner det opplagt at kravet av flere
grunner ikke kan fremmes nå, men det er talende for den holdning til rettsikkerhet som i
denne saken synes å være rådende hos Økokrim.
Wolland er offer for bedrageri og falsknerier, og for alt han vet kan bankens ansatte og/eller
betalte representanter være ansvarlige for dette. Dette er ikke tilstrekkelig etterforsket av
Økokrim. Det er en nærliggende mulighet at banken har opptrådt uaktsomt ved innvilgelse
av lånet. Lånesøknaden – som banken ikke kan gjøre rede for hvor kommer fra – inneholder
åpenbare selvmotsigelser, absurditeter og lett kontrollerbare usannheter. Wolland har hatt
grunn til å tro at banken utøvet en viss kontroll før lånet ble innvilget, og undertegnet i tillit
til dette. Det sier seg selv at behandlingen av et erstatningskrav fra banken krever betydelige
forberedelser og grundig behandling i retten. Det gjelder både det faktiske grunnlag og de
juridiske spørsmål som saken reiser.
2.
I redegjørelsen, nest siste avsnitt på side 2, skriver Økokrim at de "ikke har fått utlevert»
"materiale som kan utleveres". Det er ikke riktig. Det fikk de i begynnelsen av juni, men har
tross oppfordringer valgt ikke å se på dette, noe som er en forsømmelse fra Økokrims side.
Alt som kan tenkes å vedrøre nærværende sak er utlevert til dem fra undertegnede, siden det
ikke angår advokaters taushetsplikt, og heller ikke er gjenstand for noen ankebehandling. Så
kan man jo spørre hvorfor Økokrim ser seg tjent med å fremstille dette uriktig overfor
retten?
3.
Nederst på side 2 i redegjørelsen skriver Økokrim at:
"Økokrim etterforsker Wolland og Hagen for også andre forhold..."
Det gis ikke noen opplysninger om hva dette gjelder eller relevansen for nærværende sak. Vi
kan derimot opplyse at siktelsen i den saken er basert på statsadvokat Jens Bachkes egen
oppdiktede usannhet om angivelige "møter" i 2005 på Wollands kontor, i tilknytning til at
brev til retten - wolland.doc
Advokatfirmaet Komnæs Braaten Skard DA
side 3
hans klient deltok i et par transaksjoner med bildende kunst. Statsadvokat Jens Bachke i
Økokrim er personlig saksøkt for injurier, sammen med ytterligere en statsadvokat og
Staten. Vi frykter at redegjørelsen er ført i pennen av samme Bachke, men signert Trude
Stanghelle. Dette på grunn av den fremstilling som er Bachkes kjente modus, og at Bachke
forøvrig har håndtert saken under Stanghelles har hatt reisefravær, siste uke.
4.
Når det gjelder det Økokrim skriver under "3. Bevistemaer", så angir dette ikke hva som
skal bevises for den enkelte tiltalte. Det argumenteres kun om at det "ikke er tvilsomt", "ikke
er tvil" og "ikke er tvil" om at "de tiltalte" sine handlinger helt generelt omfattes av gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebud. Dette er prosedyre for å påvirke retten forut for
hovedforhandling, og ubrukelig til angivelse av bevistema. Det sies absolutt ingenting om
hvilke konkrete handlinger eller unnlatelser som det "ikke er tvil" om. Det eneste som sies er
helt generelt:
«Bevisføringen skal imidlertid søke å belyse nærmere de enkelte tiltaltes roller og
involvering i saken.» Jf side 3, 3. avsnitt.
Dette utsagnet kan forstås på to måter. Enten har Økokrim en oppfatning om de enkeltes
roller og involvering, og ønsker å holde denne skjult for retten og tiltalte, eller så har de
ingen oppfatning.
Begge deler er meget alvorlig og klare brudd på rettsikkerhetskravene i EMK art 6. Tiltalte
har rettskrav på å få vite hva den konkrete anklagen mot ham er, dvs. hvilken handling han
anklages for og ikke bare hvilket straffebud han tiltales etter.
Hvis det er slik at Økokrim 2 år og 8 måneder etter siktelsen, og en måned før hovedforhandling, fortsatt ikke har noen oppfatning om "de enkeltes roller og involvering", så må
man – hvis saken skal kunne fremmes - likevel ha svar på hva det er Wolland konkret
beskyldes for, og som det skal føres bevis for?
Det er på ingen måte tilstrekkelig etter strpl og EMK, å angi et straffebud, påstå at det «ikke
er tvil» om vilje og hensikt, men ikke angir hvilke handlinger/unnlatelser den enkelte tiltalte
skal ha gjort.
5.
Når det gjelder punkt 4 i redegjørelsen, så inneholder denne et par faktiske feil som godt kan
korrigeres allerede nå, før det fester seg en uriktig oppfatning hos retten. Saken gjelder to
tilstøtende eiendommer med hvert sitt bruksnummer. Disse ble forut for denne transaksjon
solgt for 3,9 millioner og ikke 3 slik aktor skriver. Taksten på 7,3 millioner som ble benyttet
ved salget til Gauksheim, gjaldt kun den ene eiendommen som var bebygd og ikke tomten
ved siden av.
Redegjørelsen forøvrig under dette punkt gir ingen svar på hvilke av de angitte forhold som
anføres å være straffbare, utført av hvem og ut fra hvilken kunnskap. Den er likevel sterkt
tendensiøs, ved at Økokrim eksempelvis helt fortier at advokat Stian Færgestad og Christer
Tromsdal i flere andre saker hos økokrim samarbeidet med akkurat samme modus, og man
fortier for retten at Færgestad er siktet for sin rolle i denne eiendomstransaksjon. Økokrim
har imidlertid valgt ikke å ta ut tiltale mot ham, foreløpig. Formodentlig i den hensikt å
nedtone hans helt sentrale rolle, til nærvørende sak er over.
brev til retten - wolland.doc
Advokatfirmaet Komnæs Braaten Skard DA
side 4
Videre skriver man på side 5, øverst, at det «foreligger» en lånesøknad med Wolland og
Gauksheim som lånesøkere, men unnlater å opplyse retten om at lånesøknaden ikke er
undertegnet av verken Wolland eller Gauksheim. Ei heller opplyser man om at Økokrim
ikke har avdekket hvordan søknaden er havnet i banken. Dette er snedig omgått ved at man
kun beskriver hvem søknaden "er til", og intet om hvem som har innlevert den til banken.
Man skulle normalt kunne anta at den som har inngitt en uriktig og usignert lånesøknad til
banken som utgangspunkt har et visst ansvar, men dette er ikke berørt. Mener Økokrim - og
vil man søke å føre bevis for - at Wolland har hatt noe kjennskap til lånesøknaden? Det
eneste som konkret sies om dette er at "omstendighetene" skal belyses nærmere under
hovedforhandling.
Denne side registrerer at Økokrim generelt "ikke er i tvil" om noe som helst, men har krav
på å få vite hva økokrim konkret "ikke er i tvil" om at de kan bevise at straffbare handlinger
og forsett.
6.
I tredje siste avsnitt på side 4, skriver Økokrim at det foreligger en kjøpekontrakt og at det er
"spørsmål" om hvem som har signert denne. En hvilken som helst 10-åring kan se at
underskriften er falsk, men Økokrim har hittil ikke villet innhente uttalelse fra skriftekspert.
"Spørsmålet" – som tiltale og redegjørelse burde gitt svar på - er derfor om Økokrim vil
søke å bevise at underskriftene er ekte, til tross for at Tromsdal er gitt påtaleunnlatelse for
falskneriene i denne sak?
Økokrim uttrykker i samme avsnitt den ytterst besynderlige rettsoppfatning at det er uten
betydning for skyldspørsmålet om andre har forfalsket underskrifter. Om enn aldri så merkelig, så avføder det igjen spørsmålet: Hva er det så Økokrim "ikke er i tvil" om at Wolland
konkret og forsettelig har gjort, hvis det ikke engang spiller noen rolle om det er andre som
har gjort det?
Ved nitid gjennomlesning er det mulig å skjønne at Økokrim mener at Tromsdal har begått
en rekke falsknerier, herunder forfalsket den lånesøknaden som "foreligger" og Wollands
selvangivelse. Likefullt er Wolland fortsatt siktet for de samme falsknerier, men også dette
er holdt utenfor nærværende sak. Samme spørsmål melder seg: Tenker Økokrim å føre
bevis for at Wolland har hatt noen befatning med Tromsdals falsknerier, eller ikke?
Avsluttende bemerkninger
Ikke minst på bakgrunn av at det i 60 år har vært et krav etter EMK og senere straffeprosessloven, skulle man tro at det måtte være kurant for Økokrim å formulere hva de konkret
mener å ha strafferettslig bevis for, allerede på tiltaletidspunktet. Når man ikke engang evner
å formulere noe som ligner i løpet av 7 sider rett før hovedforhandling, så må man kunne
legge til grunn at tiltalen mot Wolland er skrevet på sviktende grunnlag.
Det er helt opplagt at det er begått straffbare handlinger i tilknytning til innvilgelse av lånet,
men det er jo hvem som har gjort hva som skal bevises i retten. Tiltalen – som skal være et
uttrykk for hva påtalemyndigheten mener den kan bevise utover rimelig tvil - skal angi dette
for den enkelte tiltaltes vedkommende, jf. «ham» i EMK art 6. Dette forsøker Økokrim
etter evne å omgå, ved å omtale falske dokumenter generelt og generelle beskyldninger mot
de tre tiltalte i nærværende sak under ett.
brev til retten - wolland.doc
Advokatfirmaet Komnæs Braaten Skard DA
side 5
Det fremstår som at Økokrim tror at det er fritt fram å skrive en diffus tiltale med angivelse
av et straffebud, og så skal rettssaken avgjøre om det var ett eller annet hold i beskyldningen. Det er simpelthen ikke tillatt etter EMK og straffeprosessloven å gå frem på den
måten, og det vil være en menneskerettskrenkelse og naturligvis en klar saksbehandlingsfeil
av tingretten å tillate saken fremmet på det foreliggende grunnlag.
Det bes om at tingretten snarest tar stilling til denne begjæring.
Brevet sendes elektronisk uten signatur på grunn av fravær fra kontoret i prosessoppdrag. En signert
versjon av brevet vil bli ettersendt lørdag 10.11.12.
Med vennlig hilsen
Hermann Skard
Advokat
[email protected]
brev til retten - wolland.doc