Transcript REALISMEN OG NATURALISMEN

REALISMEN OG NATURALISMEN
Sigrun rev 2010
Realister fikk nok av romantikk…
Realistene reagerte mot den romantiske
periode, mot det uekte, overtroiske,
overdrevne positivt framstilte bildet av
livet, om kjærlighet, om den rike
landsbygda, og om hvor trofaste og
rettferdige folk var.
Realisme (1867-1880)


I realismen fikk man ny kunnskap og dermed
en ny oppfatning av virkeligheten. Mer
realistisk og derav navnet: Realismen.
Det er i denne perioden norsk litteratur får sitt
gjennombrudd. Vi regner Bjørnson som den
viktigste faktoren i innføringen av realismen i
Norge.
Reaksjon mot romantikken

Realismen kom som en
reaksjon på
romantikken. Mens
man i romantikken
skildret følelser, natur,
fantasi og folkeliv, ble
realismen en periode
der man skildret
virkeligheten slik den
var. Viktige temaer som
ble tatt opp er:






Embetsmenn/de rike
Borgerskapet
Arbeiderklassens
problemer
Kvinnens stilling
Barneoppdragelse
Den offisielle kirke

Georg Brandes: ” Det, at en litteratur i dag lever, viser seg i at
den setter problemer under debatt.”(1871)
Problemer: Forholdet mellom de to kjønn,
ekteskapet, religion, skole, samfunnsforhold.

1870-årene: Temaene var konfliktene og utfordringene i det
moderne samfunnet: Det moderne gjennombrudd.

Tendenslitteratur: Litterære tekster som vil oppnå politisk,
sosial eller moralsk effekt ved å kritisere eller støtte bestemte
synspunkter.
Det moderne gjennombrudd
Uttrykket ”Det moderne gjennombrudd” stammer fra dansken
Georg Brandes (1842-1927).
Han utga en bok om samtiden (1883)
Det moderne gjennombrudds mænd.
Brandes (jøde) var opptatt av utviklingslæren
og positivismen. Ingen plass til Gud.
Kjente navn som formet tiden:
Karl Marx: skrev Det kommunistiske manifest,
og Das Kapital Staten skal ”eie” godene og
fordele til folk. Ingen får eie mer enn andre.
Charles Darwin: Artenes opprinnelse.
Den sterkeste overlever, og verden kom til ved
evolusjon.
Georg Brandes: Dansk litteraturkritiker.
Ville fortsette den franske revolusjon i alle land.
Sette problemer under debatt. Forbilde for Bjørnson bla.
Hevdet fritt livssyn og frie moralske valg. Kirken var motstander.
Preget av utviklingslæren og positivisme.
Søren
Kierkegaard (Eksistensialismen) Spesielt viktig for Norden(!)
Emile Zola (fransk) skrev naturalistisk om sitt samfunn.
OM REALISMEN: troverdighet,
sannhet, kan ses og forstås

Realistene er optimister. Personene har valgmuligheter.

Trodde at opplysning om urettferdighet kunne skape bedre
forhold.
I konflikt mellom gammelt og nytt skildres det nye som
positivt.
I sentrum står mennesker som søker sannhet og frihet og
selvrealisering, men som møter stengsler og begrensninger
fra samfunnet rundt.
Personene er typer, de er representanter for flere: en bestemt
sosial gruppe eller en mennesketype der ett karaktertrekk
dominerer. (Den hykleriske presten, den autoritære faren )



OM REALISMEN, fortsatt






Motiv: kvinner og menn fra borgerskapet – i familieliv, arbeidsliv og
offentlig liv
Tema: Kampen for et friere og sannere liv, og for et sosialt mer
rettferdig samfunn
Fortellerposisjon: Tredjepersonsfortellinger, utenforstående forteller
med innsyn i en eller flere personer.
Komposisjon: Veksling mellom den utenforstående fortelleren som
skildrer personer og miljø, og scenisk fremstilling, der personene selv
fremtrer i dialog med hverandre.
Miljøskildring: De godt møblerte og varme stuene til borgerskapet, av
og til satt i kontrast til hvordan fattigfolk lever.
Stil: Sparsomme skildringer, skildrer gjerne bare én typisk detalj som
skal representere helheten ved et menneske eller et miljø. Stilisert
(forenklet) talespråk i replikker.
DRAMATISK DIKTNING

Form: En illusjon av virkelighet. Gjenkjennelige konflikter. Klær,
interiør m.m. Må være troverdig. Naturlig tale.
”Titteskapsteater”. Fyldige sceneanvisninger. Skal skape et
realistisk miljø. Ibsens scenebilder har i tillegg alltid en
symbolsk betydning.

Retrospektiv metode: Den avgjørende handlingen har skjedd
før scenedramaet begynner. Fortiden blir avdekket gjennom
dialoger i nåtiden, mellom personer som ikke har sett hverandre
på lenge. Det som skjer på scenen, er konsekvenser av noe
som har skjedd før. (Ibsen er kjent for denne metode).
FORFATTERE OG VERK - realisme


Bjørnsterne Bjørnson
En fallitt, Redaktøren, (1875)
Magnhild(1877), Leonarda (1879), Over Evne 1 og 2 (1883 og 1895), Paul
lange og Tora Parsberg (1898),
Henrik Ibsen
Brand, Peer Gynt 1867, Samfunnets støtter (1877)
Et dukkehjem (1879 ), Gjengangere (1881), En folkefiende (1882),
Vildanden (1884), Hedda Gabler (1890), Naar vi døde vaagner (1899).

Alexander Kielland
Novelletter (1879), Nye Novelletter (1880),
Garman & Worse (1880), Skipper Worse (1882), Gift (!883), Fortuna
(1884), Sankt Hans Fest (1887).

Jonas Lie
Livsslaven (1883), Familien på Gilje (1883)
Bjørnstjerne Bjørnson (1828-1906)
En samfunnsengasjert mann som produserte
store mengder brev, taler, bøker og artikler.
Tok et klart standpunkt for de små i
samfunnet. En Fallit er et drama om hva
økonomisk konkurranse kan gjøre med et
menneske. Over ævne er et angrep mot
kristendommen, mennesker strekker seg
etter idealer som er for høye.
Henrik Ibsen: Emner i bøkene

Vildanden og Gjengangere (om fedrenes
synder som forplanter seg til barn, fortielser,
hykleri). Et dukkehjem: Om kvinnens stilling
i ekteskapet. Brand: Kirken og konflikt
mellom plikt og barmhjertighet, lov og nåde.
Peer Gynt (bondesønnen er feig, løgnaktig,
egoistisk, lat) er et oppgjør med
nasjonalromantikken. Om å være ”seg selv
nok.”
Alexander Lange Kielland (1849-1906)


Garman og Worse tar opp problemet med
økonomisk endring. Skipper Worse er et angrep på
sneversynte kristne miljøer, om overklassens
levesett og arbeiderklassens fattigdom. Boka
Arbeidsfolk er et angrep på folk i embetsverket
(dovne, late – det gikk utover fattigfolk). Gift handler
om et urettferdig skolesystem. Om den fattige eleven
Marius som dør til slutt. Else er et angrep på de rike
som utnytter fattige piker.
Kielland satte både skolen, kirken religionen,
kvinnerollen, økonomisk virksomhet og
klasseforskjeller under debatt i sitt forfatterskap.
Jonas Lie (1833-1908)

Losen og hans hustru tar opp sosiale klasseforskjeller i et
sjømannsmiljø. Livsslaven foregår i et arbeidsmiljø, tar opp
spenningen mellom arbeiderklassen og de øvrige sosiale
klassene. Fattige Nicolai blir morder til slutt. Maktesløshet

Familien på Gilje tar for seg kvinneundertrykkelse og
hemmende oppdragelse. Kommandørens døtre kjemper for
kvinnesaken.
Nesten alle verkene handler om familien i overgang mellom det
patriarkalske samfunn til en moderne kjernefamilie.


Pessimisme og skjebnebestemt
framtid som ikke kunne endres
• Tabuområder i klare ordelag( fattigdom, kjønnsliv,
prostitusjon, sykdom, død). Lite direkte statskritikk.
Ved beskrivelse skulle man selv trekke konklusjoner.
De kommer ikke med noen forslag til løsning på
problemene. Det er fattigfolk som beskrives, ikke
borgerskapet så mye. Innslag av dialekt for å gi
fortellingene troverdighet og virkelighetsnærhet. Ofte
autoral (beskrivende) synsvinkel – folk skal selv
trekke konklusjon.
Determinisme i naturalismen

Skjebnebestemt: Du er den du er, et
produkt av arv fra dine foreldre. Du kan ikke
endre noe – ikke forbedre noe i livet ditt. Du
blir som dem .
Sammenligning realisme/naturalisme
Realisme: Beskriver nesten fotografisk, detaljert slik
ting er, unngår det ekle, man kan gjøre noe med
situasjonen. Et individ kan gjøre opprør og endre
sin egen livssituasjon og hele samfunnets. Dikternes
oppgave var å registrere virkeligheten som en
vitenskapsmann. De fleste skriver om borgerskapet.
Bruker elitens språkbruk. Ofte Personal synsvinkelskildrer en eller flere personers tanker og følelser.
Naturalisme overdriver det negative, oppgitt,
pessimistisk.
Naturalister: Arne Garborg
Arne Garborg: Mennesker bukker under pga
et ødelagt samfunn grunnlagt på
økonomisk urettferdighet, klasseskille,
sosial elendighet (Sult), og en kirke som
styrker urettferdigheten. Boka
Bondestudentar viser hvordan Daniel
forakter sin egen klasse (bonde). Svikter
seg selv og sine egne røtter for å komme
fram i livet.
Amalie Skram
Amalie Skram: Hennes romaner handler mest om
kvinners stilling i ekteskapet. Hun kritiserte også det
psykiatriske tilbud kvinner fikk. (Umyndiggjort og
undertrykt av menn – lagt inn av sin mann,
behandlet av en mann etc). Mest kjent for
Hellemyrsfolket (4 bind) som beskriver en bondeog småbrukerfamilies sosiale nedtur gjennom hele
1800-tallet. Constanse Ring strever i ekteskapet,
og generelt med menns utroskap. Hun tar livet sitt til
slutt.
Kunstnerne i realismen var opptatt av
å male virkeligheten

De malte gjerne dagliglivet, og de fattige og
undertrykte i samfunnet var ofte motivene for
maleriene deres. Dette ser vi tydelig i bildet til den
norske maleren Christian Krogh Kampen for
tilværelsen. Her ser vi fattige med spann og kurver
som sloss for å få mat. Et av hans andre malerier
Hos politilegen viser prostituerte som er til
helseundersøkelse. Mange reagerte på denne svært
realistiske framstillingen og mente visse ting burde
sensureres. En annen norsk kunstner som burde
nevnes er Erik Werenskiold. Også andre steder i
Europa finner vi lignende kunstnere som JeanFrancois Millet og Kathe Kollwitz.
Episk diktning i realismen:



De mest brukte sjangrene ved siden av
dramaet er romanen og novellen.
Unge menn og kvinner var ofte talerør for
tendensen i romanen eller novellen. De er
enda ikke fullstendig integrert i samfunnet og
ser på det med kritiske øyne.
Det blir ofte benyttet en utenforstående
forteller som lett kan veksle mellom å skildre
det ytre og det indre ved personene.
Lyrisk diktning:

Ble mer virkelighetsnær og kom nærmere
folks hverdag i innhold, språk og
uttrykksform.
Dramatisk diktning:



Titteskapteater: publikum fikk titte inn fordi de satt
der den fjerde veggen i rommet skulle vært.
Scenebildet skulle skape et realistisk miljø for
handlingen og omgivelsene gjenspeilet ofte
stemningen i rommet og handlingen i stykket. Var
det trist og dyster stemning kunne det understrekes
med dunkel belysning og uvær ”utenfor” vinduene.
Naturlig tale var viktig i det realistiske dramaet.
Utrop, pauser og småord gjorde samtalen mer
virkelighetsnær.
Felles for all realistisk litteratur er at
den hadde som mål å skape debatt

. Realistene skildret de mer dystre sidene av
samfunnet fordi de håpet på en bedre framtid. De
ville ha virkeligheten fram i lyset slik den var.
Ingenting skulle pyntes på og romantiseres. De ville
forandre samfunnet ved å gjøre folk oppmerksomme
på de problemer som lenge hadde blitt oversett, men
som faktisk var der. Denne litteraturen møtte stor
motstand hos borgerskapet. De var vant til å dekke
over sine ”synder” og holde en pen fasade utad i
samfunnet. Når de nå gikk på teater eller leste en
bok, kunne de oppleve å møte seg selv og bli
kritisert. Dette var det mange som ikke likte.