Transcript BJØRNSTJERNE BJØRNSON

BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius
Født
1832
i Kvikne
Død 1910
i Paris
http://www.youtube.com/watch?v=bdl-_JptrmI
BJØRNSONS LIV
http://www.youtube.com/watch?v=elvz9Q9h3QI
BJØRNSON HOLDER TALE
http://www.youtube.com/watch?v=vOuwQnPph6Q
BEGRAVELSE
Synnøve Solbakken
http://www.youtube.com/watch?v=s9plI3pV4qA
FILM
http://www.youtube.com/watch?v=ylYUWkW8Yh
U
LYDBOK
AULESTAD
http://www.maihaugen.no/no/aulestad/
Fødested

Bjørnstjerne Bjørnson
ble født i 1832 på
gården Bjørgan i den
lille bygda Kvikne
nord for Tynset.
Oppvekst

1837 ble faren Peder
Bjørnson, som hadde
vært pastor i Kvikne,
overført til Nesset
prestedømme i
Romsdal, og det var i
dette området
Bjørnson vokste opp.
BJØRNSON, Bjørnstjerne Martinius
LYRIKER
 TALER
 FOLKELÆRER
 DRAMATIKER
 POLITIKER
 REDAKTØR
 TEATERSJEF
 RÅDGIVER OG HJELPER
for kjente og ukjente

Det norske Theater i Bergen
Bjørnson
var
leder for
Det Norske
Theater i
Bergen
1857-59
Bjørnson og damer

Det fortelles at Bjørnson var svært glad i
damer og hadde en mengde
damebekjentskaper. En gang han skulle ut
på reise, sa Karoline at hun ville hoppe ut
fra verandaen dersom han innledet et nytt
damebekjentskap. Da Bjørnson kom
gående oppover veien på heimturen, så
han Karoline stå på verandaen. Da ropte
han opp til henne: Hopp Karoline, hopp!
Utdanning
12-17 år gammel gikk han ved middelskolen i
Molde, som var den nærmeste byen,
 17 år gammel ble Bjørnson sendt til Heltbergs
studentfabrikk i Christiania for å avlegge
eksamen og studere ved universitetet i byen.
 Han fullførte eksamen artium i 1852.
 Da begynte Bjørnson snart å jobbe som
journalist. Han skrev litteratur- og
teateranmeldelser og ivret for en fornorskning
av scenekunsten.

Giftermål
I
1858 giftet han
seg med 18 år
gamle Karoline
Reimers (1835 –
1934) skuespillerinne fra
Bergen

de forble gift
helt til hans død.
Barna til Karoline og Bjørnstjerne
Bjørn (1859-1942)
 Einar (1864-1942)
 Erling (1868-1959)
 Bergliot (18691953)
 Dagny (1871-1872)
 Dagny (1874-1888)

Bergljot Bjørnson
 Datteren
Bergljot og Gudsønnen
Sigurd Ibsen blir viet i Bjørnsons
arbeidsværelse på Aulestad.
Brudgommens far var ikke
tilstede,han meldte forfall pga
sykdom. Han hadde imidlertid sett
Bergljot som 16 åring i Schwaz og var
da blitt overbevisst om at her var
Sigurds kone!
Bergljot Bjørnson og Sigurd Ibsen

Venninnene
Susannah Ibsens
og Karoline
Reimers
ungpikedrømmer :
Den enes sønn
skulle gifte seg
med den annens
datter.
Bosteder
Norge: Aulestad
 Paris
 Schwaz
 Roma

Aulestad
AULESTAD
 Bjørnstjerne
Bjørnson og
kona Karoline f.
Reimers på
Aulestad i
Gausdal, som de
kjøpte 1874
Riksmålsforbundet, grunnlagt av
Bjørnson 1907
en norsk språkpolitisk organisasjon
Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til
1899
 kom som svar på at landsmålsfolk organiserte
seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i
landet».
 Riksmålsforbundet arbeider for bevaring og
dyrking av det tradisjonelle standardskriftspråket
i Norge, riksmål
 har konsekvent motarbeidet myndighetenes
samnorskpolitikk og den tvungne opplæringen i
nynorsk.


Bondefortellinger
 "En
glad gutt" 1860 og "Synnøve
Solbakken" 1857 er de mest kjente
bondefortellingene.
 Disse romanene var ment som et
innlegg for bonden. Bjørnson ønsket
å gi et positivt blide av bonden og det
norske bygdesamfunnet.
Fortellemåte bondefortellinger
Han måtte finne en
"norsk"
fortellemåte.
 Han hentet ideer
og inspirasjon fra
fortellemåten i
sagaene og
eventyrene.

Språk bondefortellinger
I språket brukte han en del norske ord og
uttrykk slik som Asbjørnsen og Moe hadde
gjort i sine eventyrsamlinger.
 For å skape en troverdig skildring lar han
leserne oppleve personene gjennom
samtaler og handlinger.
 Det er her vi finner likhetstrekkene med
sagalitteraturen. I sagaene blir personene
skildret gjennomhandlinger og replikker.

Ja, vi elsker
 Bjørnstjerne
Bjørnson skrev
teksten til
Norges
nasjonalsang i .

Fetteren Richard
Nordraak skrev
melodien 1863
Jeg velger meg april!
Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt
rabalder, dog fred er ei det
beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer,
feier,
fordi den smiler,
smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter
velter, -
i den blir somren til.
Han ble tildelt Nobelprisen i
litteratur i 1903.


Og her hyldes han av formannen i
Nobelkomitéen, C. D. af Wirsén, med denne
lovprisning: "Herr Björnstjerne Björnson!
Då Eder diktning otvunget ställt sig i rena och upphöjda idéers tjänst; då
den uppställt för människans lif höga kraf, hvilka i vissa fall ( "En Handske"
) af många ansetts alltför stränga, men i sin ädla stränghet äro vida att
föredraga framför den löslighet, som röjes i blott alltför många af dagens
litteraturalster; då Eder snillrika och världberömda poesi, som har djupa
rötter i natur och folklif, men och i Edra egna starka öfvertygelser, förenar
etik och poetisk hälsa, så har Svenska Akademien ansett seg böra ägna
Eder ljusa genius en hyllning genom att tilldela Eder årets Nobelpris, och
Akademien får nu i underdånighet anhålla att H. M. Konungen ville till Eder
öfverlämna denne gärd af Akademiens beundran. "
BIBLIOGRAFI









Synnøve Solbakken
(1857)
Mellem Slagene (1857)
Halte-Hulda (1858)
Arne (1859)
En glad gutt (1860)
Smaastykker (1860)
Kong Sverre (1861)
Sigurd Slembe (1862)
Maria Stuart i Skottland
(1864)
•De Nygifte (1865)
•Fiskerjenten (1868)
•Digte og Sange (1870)
•Arnljot Gelline (1870)
•Fortællinger I-II (1872)
•Brude-Slaatten (1872)
•Sigurd Jorsalfar (1872)
•Kong Eystejn (1873)
•En Fallit (1875)
•Redaktøren (1875)
bibliografi










Magnhild (1877)
Kongen (1877)
Kaptejn Mansana (1879)
Det nye System (1879)
Leonarda (1879)
Støv (1882)
Over Ævne. Første Stykke

En Hanske (1883)
Det flager i Byen og paa
Havnen (1884)
Geografi og Kærlighed (1885)

(1883)



Paa Guds Veje (1889)
Nye Fortællinger (1894)
Over Ævne. Andre Stykke
(1895)
Lyset (1895)

Paul Lange og Tora Parsberg

To Fortællinger (1901)
Laboremus (1901)
På Storhove (1902)
Daglannet (1904)
Mary (1906)
Når den ny vin blomstrer




(1898)
(1909)
Bjørnsons død og begravelse



Bjørnstjerne Bjørnson
døde 26. april 1910 i
Paris, hvor han i noen år
hadde tilbrakt vintrene.
Han ble begravet med
stor ære og sorg, etter å
ha blitt hentet hjem til
Norge av et norsk
krigsskip.
Han er stedt til hvile på
Vår Frelsers gravlund i
Oslo.