Transcript Tema: godt brukt SAMLER OG FORFATTER … hvad som

APRIL/MAI 2012
Tema: godt brukt
Én eneste vindmølle
… hvad som hændte nedpaa Fredrikshald
SAMLER OG FORFATTER
sTORentsem
arrang
iKT
OVeRs
«OdeLsJenTe» PÅ sØRLiFeLTeT
2
En ren by –
et felles ansvar
Bidragsytere
i dette nummer:
Jens Bakke
Bonde og mangeårig leder og
ildsjel i Idd og Enningdalen
Historielag.
I
årevis er haldenserne blitt fôret med negative nyheter. Spesielt ille har det vært
det siste året. Det kan være både riktig og
viktig. Men ser vi det hele ørlite fra sidelinjen, kan det virke som overfôring. Selvfølgelig er en elendig kommuneøkonomi
alvorlig. Det rammer brukere, ansatte og
øvrige innbyggere. Og det gir manglende
spillerom for dem som er satt til å styre
byen. Virkeligheten verken kan eller bør
skyves under teppet. Men hva er virkeligheten? Det er subjektivt. Selv budsjetter og
regnskap er gjenstand for tolkninger.
Redaksjon: Byline AS
Øyvind Ottersen
Siri M. Dalnoki
Runar Drønen
[email protected]
V
i står overfor mange utfordringer. Men
vi kan i stor grad selv
styre hva vi vil legge vekt
på. En sebra kan være hvit
med svarte striper, eller den
kan framstå som svart med
hvite striper. Vi kan glede
oss over vakre detaljer i
byen, eller vi kan ergre oss
over det som er stygt.
Utgitt av
Fosby, 1798 Aremark
Telefon 99 22 17 98
[email protected]
www.byline.as
Ansvarlig redaktør:
Øyvind Ottersen
Telefon 46 82 47 77
N
Trykk:
Edda Trykk, Stokke
Opplag:
15.000 eksemplarer
Forsidefoto:
Siri M. Dalnoki
14.361
Halden-postkasser
For annonser: Ring 99 22 17 98
D
redaktøren:
Haldenmagasinet er gratis og
distribueres med Posten til
samtlige husstander og samtlige
virksomheter i Halden. Totalt blir
magasinet levert i 14.361 postkasser. I tillegg legges et stort
antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også
finnes der folk møtes: på kafeer
og restauranter.
En sebra kan
være hvit
med svarte
striper, eller
den kan
framstå som
svart med
hvite striper.
å står sommeren for
døren. Her i Halden kan vi glede oss over
en fantastisk natur med
tilhørende fritidstilbud.
Ingen andre norske byer kan friste med en
kombinasjon av salt sjø, elver med laksefiske, et vell av innsjøer og fiskevann, kanalsystem med sluser for både passasjerbåter
og fritidsbåter, en vill og vakker natur som
er mer kupert enn de fleste er klar over.
Og i umiddelbar nærhet har vi en norsk
og en svensk skjærgård som er vakrere og
deiligere enn noe annet sted i verden. Alt
dette har vi, og alt dette kan innbyggerne
boltre seg i hver eneste dag. Og vi ønsker å
fortelle om og dele herlighetene med andre. Og når vi inviterer til fest, er det alles
ansvar å rydde og gjøre det pent. For vi vil
gjerne at gjestene kommer igjen.
Redaksjon, produksjon
og distribusjon:
Øyvind Ottersen
Siri M. Dalnoki
Runar Drønen
Sunniva Hansen
et gir selvtillit når besøkende skryter
av Halden, og det gir sårt tiltrengte
kroner til lokalsamfunnet. Kommunen
har sin del av ansvaret for at Halden
framstår så innbydende som mulig. Med
en elendig kommuneøkonomi byr det
på utfordringer. Vi så det i påsken da det
ikke ble ryddet opp i kommunal regi etter
festlighetene på torget. Vi har sett det på
andre områder, som beplantning og annet
vedlikehold. Akkurat nå er det en virkelighet vi må forholde oss til.
N
vårt samfunn er preget av dugnad og privat
initiativ til felles glede og nytte. Nå som
gjestene etter hvert dukker opp, bør vi alle
ta fram litt av dugnadsånden. All ære til
dem som ryddet opp på torget. All ære til
andre som bidrar med stort og smått. Slikt
bør vi ha mer av. For vi kan ikke bare rope
på kommunen hver gang det er noe vi ikke
liker. For kommunen er ikke «de der nede
på rådhuset». Kommunen er oss alle. «De
der nede på rådhuset» har som jobb å gjøre
det beste for alle, med de ressursene som
er til rådighet. Det er dessuten et betimelig
spørsmål om det er riktig å bebreide kommunen for at det er papir, glass, ølbokser
og haugevis av annet søppel på
torget og andre steder i byen,
langs veiene våre eller ute
på bygda for den saks skyld.
Det er tross alt noen som
har kastet skitten. Det er der
ansvaret ligger. Hver eneste
dag ser vi folk kaste stort og
smått på bakken, fra bilen, fra
båten eller som fotgjengere
i sentrum. Kanskje vi rett og
slett skulle begynne med oss
selv? Hvis ingen kaster søppel,
blir det heller ikke noe å rydde
opp. Dette har med folkeskikk,
moral og anstendighet å gjøre. Et godt
eksempel er et idrettsarrangement, et kulturarrangement, kino, for eksempel. Når
arrangementet er over, ser det som oftest
ut som en svinesti. Det er utrolig hva vi får
oss til å kaste når vi tror at ingen ser oss.
orge har i alle år vært kjent for sin dugnadsånd. I idretten, skolemusikken,
velforeningen, menigheten. Store deler av
H
er i byen har vi smykket oss med titler
som Fjord- og festningsbyen Halden
og IT-byen Halden. Det er vel og bra. Men
kanskje skulle vi ta oss selv i nakken og
skape oss et rykte som byen der søppel og
annen skitt hører historien til? Tenk om
dette blir hva våre gjester tar med seg hjem
til sine venner og bekjente: «Vi har vært i
Halden i sommer. Der var det utrolig rent
og vakkert. Vi kan anbefale Halden på det
varmeste».
I
sommer vil flere hundre tusen mennesker besøke festningen. Mange av dem for
å oppleve Allsang på Grensen, Roxette og
Andrea Bocelli. Åtte-ti tusen passasjerer
tar en båttur på Haldenkanalen. Mange
kommer til gjestehavna i egen båt. Mange
kommer i bil eller med tog. Alle disse
besøkende gjør seg opp sin egen mening
om Halden. Og ingen av dem har taushetsplikt. Jungeltelegrafen er den aller viktigste markedsføringskanalen vi har. Men
Jungeltelegrafen skiller ikke mellom gode
og dårlige budskap.
3
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Grand Hotel fotografert i 1922.
Grand Hotel før og nå
Noe av det første reisende med
tog til Halden ser ved ankomst,
er Grand Hotel. Slik har det vært i
mange år. Som disse bildene viser,
er det ikke all verdens forskjell i
fasaden heller. Det eldste bildet er
tatt i 1922. Bildet med bilene parkert langs bygningen er trolig tatt
på slutten av 1920-tallet, den gang
fru N. Schmid var innehaver.
I tillegg til fargen er det gjort
noen endringer på de åtti–nitti
årene som er gått. Toppetasjen på
bygningen til høyre er utvidet, og i
vinkelen mellom de to bygningene
ser vi at det i dag er kun en liten,
åpen terrasse igjen.
I bakgrunnen til venstre ligger
Bache Thoresen-gården. Der har det
skjedd svært lite med fasaden på
alle disse årene.
Grand Hotel på slutten av 1920-tallet.
WRIGHT STARTPAKKE
Wright Startpakke
kommer i en flott eske og inneholder
Lærehefte, , speil og to kjøretimer
Kun kr 990,(Maks én Wright Startpakke pr. elev)
Trafikalt grunnkurs: 3. mai kl. 16.00.
Teorikurs klasse B: 5. juni kl. 17.00
Best Western Plus Grand Hotel i dag.
Foto: Siri M. Dalnoki.
Wright Trafikkskole AS • 69 17 22 90 • www.wright.no
4
Siri M. Dalnoki, tekst og foto
Kristine Aabol
Alder: 23 år | Yrke: Bilselger hos Jensen & Scheele Bil
I farens fotspor
Kristine Aabol er datteren til Roger Jensen
på Jensen & Scheele Bil. Den unge damen
jobber som bilselger i bedriften og
stortrives i bransjen.
Siri M. Dalnoki, tekst og foto
At Kristines etternavn ble Aabol og ikke
Jensen har en enkel forklaring.
– Mamma heter Aabol, og det er litt mer
uvanlig. Det var nok derfor de valgte det,
forklarer Kristine.
Det er kanskje ikke så unormalt med
jenter i denne bransjen lenger. Men likevel.
Bransjen er fortsatt mannsdominert.
Båt
Kristine er 23 år gammel. Har studert økonomi ved BI og jobbet et knapt år som bilselger i bedriften faren hennes har bygd opp
sammen med Arne-Henning Scheele. Opp
gjennom årene har det vært svært få kvinnelige bilselgere i Halden. Kristine er nok blant
de yngste også.
Hun tråkket sine barnesko blant Volvoer
på Sørlifeltet. Krabbet rundt bildekk og felger.
Kanskje ikke så rart at følelsene hun har for
bedriften stikker dypt, og at hun ble interessert i bil akkurat som faren. Selv om hun har
lært seg litt av hvert om forskjellige bilmerker,
er det Volvo som står hjertet nærmest.
Å bygge opp en bedrift gjør seg ikke selv.
Roger Jensen og Arne-Henning Scheele
åpnet dørene til Jensen
& Scheele Bil i 1991. Den
gang med sju ansatte.
Siden har pilen bare pekt
oppover. Det har krevd
innsats. Roger Jensen
jobber lange dager i bedriften. Dermed vet datteren godt hva som
kreves i bilselgerjobben.
– Selv om pappa alltid har jobbet lange
dager, har vi hatt mye kvalitetstid på kvelder, i helger og i ferier. Jeg var også veldig
interessert i båt da jeg var mindre, og elsket
båtmesser. Det var kjempemorsomt da vi
besøkte slike messer, minnes Kristine Aabol.
Hun har funnet seg godt til rette i sitt moderne kontor, vegg i vegg med pappa Roger.
Hun har allerede lært mye om bilselgerrollen slik den skal være hos Jensen & Scheele.
Hun startet i jobben for et
knapt år siden.
«Jeg har masse
igjen å lære og blir
aldri utlært»
Kurs
Før det har hun hatt noen
småjobber i bedriften. Blant
annet klargjøring av bil. En
nyttig erfaring det også, synes hun. At hun
ville satse på en karriere som bilselger, lå i
kortene hele veien.
5
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Kristine Aabol er over gjennomsnittet opptatt av bil. Hun er 23 år
gammel og har jobbet som bilselger
i underkant av et år.
– Det har vært veldig gøy å få med seg utviklingen i bedriften, sier Kristine og sikter
blant annet til utbyggingen av lokalene for
noen år siden.
Som bilselger er Kristine opptatt av mer
enn bare å selge bil.
– Er opptatt av å selge bil som kunden
kommer til å trives med og som passer deres
behov, sier hun.
Hun og de andre tre selgerne hos Jensen
& Scheele Bil er stadig på kurs for å oppdatere sine kunnskaper om bil, forsikring og
finansiering.
– Det er mye man skal kunne svare kunden på. Man må vite hva som er i bilen, men
man trenger ikke å kunne skifte et eksosanlegg. Det er det andre som tar seg av. Man
må kunne en del om hva tekniske komponenter koster, sier den ferske bilselgeren.
Båtliv og hytteliv
Kristine mener det er viktig å være fleksibel
som bilselger.
– Hvis noen kommer på lørdag rett før
stengetid og skal prøvekjøre bil, må en være
forberedt på å jobbe noen
timer overtid.
Dermed blir det mye
bil på Kristine. På fritida
kobler hun av, selv om
venner gjerne ringer og
spør om råd når det gjelder bilkjøp.
Hun liker sol, bading og båtliv og hytteliv
om sommeren og liker hytteferier vinterstid
også.
far i Knardalåsen. Planen er å kjøpe hus i
framtiden.
– Hadde jeg hatt tid til det, skulle jeg
gjerne kjøpt et gammelt hus og pusset det
opp selv. Men tiden strekker ikke til, så det
blir nok noe mer lettvint. Jeg
skal bo i Halden eller rett på
utsiden av byen, men hvor
har jeg ikke bestemt meg for.
Men jeg kunne aldri bodd
midt i skogen uten naboer.
Det handler mest om å finne
riktig hus, sier hun.
Hva framtiden bringer når det gjelder karrieren, tar hun som det kommer.
– Jeg har masse igjen å lære og blir aldri
utlært. Å ta over bedriften er ikke noe jeg ser
for meg i dag. Det er litt tidlig. Vi får se hva
som skjer, avslutter Kristine Aabol.
Jeg kunne aldri
bodd midt i skogen uten naboer.
Framtiden
For tiden bor Kristine hjemme hos mor og
6
på
fritida
29 sesonger med Ertetrimmen
I 1984 startet det som i dag er Ertetrimmen. Den
gang het det K-joggen, noe som var navnet i ni sesonger. Året før var det imidlertid en forløper med
navnet «Torsdagstrimmen», med start og mål ved
parkeringsplassen nedenfor Vannbehandlingsanlegget. Fra den offisielle starten i 1984 har plassen
vært Ertehytta. Årets sesong, den 29. i rekken,
startet 19. april.
Det første arrangementet fant sted 26. april 1984,
med 81 deltakere på startstreken. K-jogg-epoken ble
avsluttet på Ertehytta 23. september 1992 med 108
deltakere. Da var 134 arrangementer avviklet.
14. april 1993 startet sesongen med nytt navn;
Ertetrimmen. 213 var med den dagen. Samarbeidspartner Kreditkassen var nå byttet ut med Halden
Sparebank, som fortsatt er en meget viktig støttespiller, i dag under navnet Sparebank 1 Halden.
Ved årets sesongstart kunne arrangøren TFL se
tilbake på 431 utgaver av Ertetrimmen. Med 34.327
To dan
starter gir det et snitt på 80 deltakere per gang.
2.955 forskjellige personer har deltatt gjennom
årene, og det betyr at rundt 10 prosent av Haldens
befolkning har vært med. Flest var det 4. mai 1994.
Da sto 215 på startstreken. Færrest antall startende
på alle disse årene ble notert 5. september 1985. Da
hadde bare 14 personer møtt opp. Det hører med
til historien at det var øsende regn og nærmest full
storm den aktuelle dagen.
Paintball
Putball
e
u
b
g
o
Pi l
ATV
Luftgevær Stor lavvo (4-hjulinger)
r
med plass til 80 persone
= skikkelig moro!
De er glad i dans
og blir glade av å
danse, damene som
trekker i trådene når
haldensere svinger
seg i Gla’dansen 09
på Folkets Hus.
Siri M. Dalnoki, tekst og foto
Hele dagen går gjerne med når
Arna Ødegaard og Unni Sjurseth forbereder en kveld med
Gla’dansen 09. Det skal kjøpes
inn varer og bakes kaker. Det tar
damene seg av. Så skal Folkets
Hus gjøres klart til at godt
voksne mennesker kan innta
lokalene for en hyggelig dansekveld med levende musikk.
Dansepartner
Aktivitetene egner seg utmerket til avslutningsfester, bursdager og
utdrikningslag. Det er mulig å bestille separate aktiviteter eller full pakke.
Alt etter bestilling. Ring Ole Martin på telefon 92 20 50 82 for bestilling eller
ytterligere opplysninger.
Mysen Putball
og Paintball Park
Trømborgveien 447
1850 Mysen
Hos oss finner du
-
Mobiltelefoner og utstyr
Bedriftsløsninger for mobil
Mobilt Bredbånd
PC-er og skrivere
GPS
Overvåkingsutstyr
Eget serviceverksted for PC
Og ikke minst – GOD SERVICE!
Våre åpningstider
Mandag-Fredag 09.00-17.00
Lørdag
09.00-14.00
Tlf: 69 17 96 10
E-post: [email protected]
Facebook.com/telehusethalden
Telehuset Halden, du finner oss på torget
Arna Ødegaard er 77 år og
veldig glad i å danse. Pensjonisttilværelsen går ikke med
til å hvile på laurbærene. Den
aktive dama er med på mye
forskjellig: Gla’dansen, bridge,
trim og diverse arrangement
på Frivilligsentralen som for
eksempel seniornett og linedance.
Unni Sjurseth er med på å arrangere Gla’dansen.
– Dansen gjør Haldens eldre
veldig glade.
Det er grunnen til at Sjurseth
gjerne står på for å få gjennomført dansearrangementene. Litt
dans blir det også på henne. Hun
skulle gjerne danset mer, men
mangler en fast dansepartner.
Hun driver også med sang og er
med i sanggruppa 1881.
Gla’dansen 09 er for danseglade over femti år. Danserne
treffes cirka hver tredje fredag
gjennom høsten, vinteren og våren. Når sommeren nærmer seg,
tar Gla’danserne seg en pause
fra dansingen. For da er det
mye annet å styre med. Denne
måneden arrangeres den siste
danseseansen på denne siden av
sommeren.
Deilig
Unni Sjurseth og Arna Ødegaard
har holdt på med dans lenge.
7
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Arna Ødegaard
Unni Sjurseth
Alder: 77 år | Stilling: pensjonist | Hobby: dans,
trim, bridge, seniornett
Alder: 71 år | Stilling: pensjonist | Hobby: sang, dans
nseglade damer
– Alle kan danse.
– Jeg har alltid danset, sier
Ødegaard.
– Jeg startet med singeldans i
Bergen i 1985, minnes Sjurseth.
Det er den levende musikken
og det å bevege seg som gjør at
damene stortrives i Gla’dansen
09. Levende musikk hører med
når dansegruppen inviterer til
dansekveld. Alt fra 30 til 70 par
har inntatt dansegulvet. Noen
kommer bare for å nyte musikken.
– Det er deilig å danse, sier
Arna Ødegaard.
Sjurseth sier seg enig.
– Det er veldig kjekt, selv om
jeg ikke er noe danseløve. Så
er det veldig kjekt å se at folk i
denne aldersgruppen kan gå ut
og danse, synes hun.
I følge dansedamene trenger
man ikke å øve seg på forhånd
for å være med på deres dansekvelder.
– Alle kan danse, mener de
bestemt og oppfordrer byens
eldre garde til å komme seg ut og
danse når anledningen byr seg.
– Dansen
gjør Haldens
eldre veldig
glade.
Bildet taler for seg. Arna
Ødegaard og Unni Sjurseth
blir glade av å danse.
Alt innen
digitAl trykk og foliering
Det haster alltid. Slik er det for alle som
arbeider i reklamebransjen, og det er vi vant til.
Derfor setter vi vår ære i rask og presis levering.
Og ikke koster det all verden heller …
Vi TilbyR:
• Roll-up, bannere
• foliering av bil
• skilt
• klistremerker
• m.m.
rask levering – gode priser
Rødsveien 74, 1781 Halden. Telefon: +47 69 18 80 18
E-post: [email protected]
Stedet i Halden for kurs, konferanse
og selskap
Chesterfield
LOBBYBAR
JERNBANETORGET 1, 1767 HALDEN
TLF. 69 18 72 00. E-POST: [email protected]
8
Haldens
ensomme vindmølle
Har du kjørt gamle E6 noen
ganger, har du sikkert lagt
merke til vindmølla som
står på jordet i Berg. Den
sørger for at Erik Hauge
sparer noen tusen kroner i
året på strømregningen.
Siri M. Dalnoki, tekst og foto
Erik Hauge på Vik gård i Berg bestemte seg
for å sette opp ei vindmølle av ren nysgjerrighet. Det var vanskelig å foreta vindmålinger,
så Hauge visste ikke helt hva han ville få ut
av prosjektet på forhånd.
Atten meter
– Pleier å lese en del blader om landbruk,
og det var mange gårdbrukere i Sverige den
gang som satt opp ei vindmølle på gården.
Synes det var spennende å se hvor mye jeg
kunne spare på å ha en vindmølle.
På Vik drives det med kyllingproduksjon. Det er to kyllinghus på gården, hvorav
særlig det ene nyter godt av strømmen som
vindmølla produserer.
– Det andre fyres med olje, opplyser Erik
Hauge, som ved siden av gårdsdriften driver
et transportfirma.
Vindmølla ble bygd vinteren 2002–2003
og har snart vært i drift i ti år. Strømmen
den produserer brukes blant annet til å drive
ventilasjonsanlegg. Bortsett fra smøring et
par ganger i året er mølla vedlikeholdsfri.
Den er atten meter høy, pluss rotorbladene,
som er seks meter lange.
En tilsynelatende frisk bris blåser over
sletta i Berg. Men det blåser ikke nok til at
mølla produserer strøm.
Avgift
– Det kjennes kanskje ut som det alltid
blåser her. Men nå blåser det bare et par–tre
sekundmeter. Det skal blåse fire sekundmeter for at vindmølla produserer strøm, sier
Hauge.
Flere var interessert i Hauges lille vindmølleprosjekt da mølla sto ferdig og var i
drift.
– Man må ha et høyt strømforbruk skal en
slik vindmølle lønne seg. For eksempel drive
gård med husdyrproduksjon, sier Hauge.
Å få opp vindmølla kostet rundt 250.000
kroner. Erik Hauge angrer ikke på investeringen.
– Grunnen til at det lønner seg, er at det
ikke er avgift på egenprodusert strøm. Dermed slipper man en del utgifter på nettleie.
I Sverige ble det innført avgift på egenprodusert strøm. Det er grunnen til at vindmøller
Erik Hauge bygde sin vindmølle for snart ti år siden. Han angrer ikke på investeringen.
på gårder der ikke lønte seg lenger.
Det første året vindmølla på Vik var i drift,
gikk strømregningen ned med tretti prosent.
Støy
– Vanligvis var regninga på rundt 100.000
kroner i året. Så gikk den ned til 70.000.
Vindmølla er på 25 kilowatt. Man trengte
ikke å søke konsesjon for å sette opp vindmøller på inntil 100 kilowatt den gangen jeg
bygde den, sier Hauge.
Ingen naboer har klaget på støy fra vindmølla.
– Den høres ikke noe særlig, bare når det
blåser kraftig. Og da sitter man som regel
ikke ute likevel, sier han som eier Haldens
eneste vindmølle.
9
Haldenmagasinet • april/mai 2012
JenS Bakke, tekSt
Bjørnstjerne Bjørnson diktet
«Ja, vi elsker» i 1859. Her er
han fotografert av Budtz Müller & Co. i København i 1860.
Foto tilhørende Nasjonalbiblioteket.
Ja, vi elsker fjerde vers
Vi haldensere har et eget vers i nasjonalsangen. Det fjerde
verset. Ingen andre steder i Norge kan smykke seg med å
være nevnt i «Ja, vi elsker». Med bravur synger vi derfor
første og fjerde vers hver 17. mai. «Ti vi heller landet brente
enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på
Fredrikshald!» Hvordan havnet vi midt i nasjonalsangen,
og hva var det Bjørnson husket?
10
Vistnok var vi ikke mange, men vi strak dog til,
da vi prøvdes nogle Gange, og det stod paa Spil.
Thi vi heller Landet brændte, end det kom til Fald –
husker bare, hvad som hændte nedpaa Fredrikshald.
Sangerstevne på Fredriksten. Koret står oppstilt på Lynetten, og tusener av tilskuere
fyller Place d’Armes. Tegningen er ikke datert, men trolig er den fra 1856. Dirigenten ser
ut til å være Johan D. Behrens. Tegning fra Riksarkivet/Verneplan for Fredriksten.
«Ja, vi elsker dette landet» ble skrevet av den
27 år gamle dikteren Bjørnstjerne Bjørnson sommeren 1859 og trykket første gang
i Aftenbladet 1. oktober samme år. Rikard
Nordraak laget melodien i 1863, og 17. mai
1864 ble sangen uroppført på selve 50-årsdagen for grunnloven.
Det er aldri gjort noe formelt vedtak som
gir «Ja, vi elsker» status som
Norges nasjonalsang. Likevel
utkonkurrerte den raskt både
«For Norge, Kiempers Fødeland» og «Sønner av Norge».
«Ja, vi elsker» ble til på Hop
utenfor Bergen. Der bodde
Bjørnson noen sommermåneder mens han arbeidet med
historien om «En glad Gut»
og «Arne». «Ja, vi elsker» skal
opprinnelig ha vært tenkt
som en del av diktverket «Arne», men fikk
snart stå på egne ben. Og midt i diktet om
Norge, om tapre vikinger, diktende skalder
og kvinner som «selv stod op og strede», fikk
Halden plass over flere linjer.
Det var neppe helt tilfeldig. Sammenhengen finner vi i et besøk Bjørnson gjorde
i Halden som ung journalist tre år tidligere.
Da dekket han sangerfesten på Fredrikshald.
… en gruelig Mængde Sangforeninger
Lørdag 11. mai 1856 stevnet dampskipet
Foldin inn til Halden, med flere hundre
sangere ombord. Kanonene på Fredriksten
tordnet dem velkommen. Ved den nye
Normand-støtta på Torget
sto Haldens Sangforening
oppstilt og tok i mot med
en velkomstsang, diktet
for anledningen av Landstad, med en ny melodi
av Reissiger. Deretter bar
det opp til festningen og
nye sangrunder, før de
tilreisende ble innlosjert
hos forskjellige familier i
Halden.
Sangforeningene var en folkebevegelse
på midten av 1800-tallet. Det å samle så
mange omkring en hobby var noe nytt,
og fra 1840-tallet vokste det fram utallige
mannskor. For det var bare menn – det
skulle ennå gå år før damekorene kom inn i
bildet. Kvinnenes plass var fortsatt hjemme
Det er aldri gjort
noe formelt vedtak som gir «Ja,
vi elsker» status
som Norges nasjonalsang.
Bjørnsons egen
nedtegning av
«Ja, vi elsker».
Dette eksemplaret har tilhørt
Behrens. Gunnerusbiblioteket
ved Universitetet
i Trondheim.
Johan D. Behrens var korleder og
sentral i sangerfesten i 1856. Han
brevvekslet med Bjørnson om
utformingen av «Ja, vi elsker» og
ledet urframføringen av nasjonalsangen. Behrens var med på å
sikre at Halden-verset kom med.
hos barna, og kvinner og barn fikk nøye seg
med å være tilhørere.
Ved sangerfesten i 1856 var det i alt 300
sangere som skulle innlosjeres. «Her er et
farlig strev efter Mad, for alle som skal ha
Fremmede i Huset, skal ha tag i Mad, hva
det så end koster, og her er en gruelig Mængde Sangforeninger» skrev Mina Landstad.
Da var det hyggelig at gjestene stortrivdes.
Bjørnson og sangerfesten
Kjernen i denne korbevegelsen var Den
norske Studentersangforening, stiftet i 1845.
På tur med sangerstudentene fulgte også
hovedstads-intelligentsiaen. Med på festen
var Welhaven, Dietrichson, Andreas Munch
– og den unge journalisten Bjørnstjerne
Bjørnson.
Bjørnson skrev entusiastiske artikler til
hovedstadsavisen Morgenbladet. Her skildret han feststemningen. Det var sanger og
taler og hilsener og servering og nye sanger.
En patriotisk bølge skyllet over byen. 6.000
tilhørere skal ha møtt fram til søndagens
festmøte på Fredriksten.
11
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Brev fra Bjørnson til Behrens om «Ja, vi elsker»
– med forslag til alternativ utforming av Haldenverset. Brevet tilhører Gunnerusbiblioteket ved
Universitetet i Trondheim.
Rikard Nordraak satte melodi til
«Ja, vi elsker». Under notene tok
han også med teksten til fjerde
vers, selv om Bjørnson nylig hadde
strøket Halden-verset. Fotografi fra
ca. 1860 i Nasjonalbiblioteket.
Peder Colbjørnsen, helten fra krigen i 1716. Byste av Hans Michelsen
med inskripsjonen «Til Fredrikshalds Gjæstfri Borgere Fra Deltagerne
i Sangerfesten 1856». Under Colbjørnsens navn står det «Saa Stride de
Nordmænd for Norge». Foto: Jens Bakke
Peder Colbjørnsen på sokkel
Som takk for vellykket fest besluttet sangerne å samle penger til en gave til vertskapsbyen. Valget falt på en byste av Peder
Colbjørnsen, helten fra 1716. Norge trengte
symboler på offervilje og samfunnsånd, og
en mer patriotisk skikkelse enn mannen
som hadde tent på byen for å jage ut svenske
soldater, kunne man knapt finne.
Til å lage en avbildning av krigshelten engasjerte man kunstneren Hans Michelsen.
Michelsen var lenge Norges
eneste profesjonelle skulptør, og portrettet av Peder
Colbjørnsen var et av de siste
han utførte. Bysten ble støpt
i metall og overrakt byens ledelse, som satte den på sokkel
i Formannskapsværelset i det
gamle Rådhuset i Borgergata. Her sto den
under tak i femti år. Da havnet den utendørs, først i Strandparken ved elva, så foran
Tungegården utenfor Rådhuset i Storgata.
hald». I andre utgave av diktet strøk Bjørnson hele verset. Diktet hadde nå fått tittel av
«Fædrelandssang». Kanskje hadde minnene
fra festlighetene i Halden begynt å tape
seg, kanskje var han ikke helt fornøyd med
verselinjene.
Til gjengjeld diktet Bjørnson tre nye
vers. Det ene var dagsaktuelt og handlet om
skandinavisk samhold i forkant av en kommende krig mellom dansker og tyskere på
Sønderjylland. Og krigen kom, men ingen
militær bistand ble gitt fra
Sverige og Norge. Samtiden
opplevde dette som pinlig, og verset om nordiske
brødre ble gjerne uteglemt
fra senere utgaver.
I andre utgave
av diktet strøk
Bjørnson hele
verset.
Bjørnson dropper Halden
Det er langt fra noen selvfølge at vi kan
synge om det som hente «nedpå Fredriks-
Nordraak og Behrens
De som reddet Haldens ære ved å sørge for at
fjerde vers igjen kom inn i «Ja, vi elsker», var
komponisten Rikard Nordraak og sangerhøvdingen Johan Didrik Behrens. Nordraak
skrev melodien, og på partituret skrev han
inn teksten – inkludert verset om Halden.
Johan Behrens var leder av Studentersangforeningen og primus motor i norsk
korbevegelse. Det var han som hadde tatt
initiativet til sangerfesten i Halden i 1856.
Han ville gjerne beholde fjerde vers og
korresponderte med Bjørnson om hvordan
dette kunne pyntes på for å brukes. En versjon lød:
Ja, vi heller Landet brændte end det
kom for Fald,
Husker bare, hvad som hændte ned paa
Fredrikshald.
Onde Tider har vi døjet, blev tilsidst
forstødt,
Men i værste Nød blaaøjet, Frihed blev
os født.
17. mai 1864 ble «Ja, vi elsker» framført første
gang. Først på Eidsvoll, så på Universitetsplassen i Oslo under Behrens ledelse. I noteheftet som ble trykket opp, var fjerde vers
tatt med. Sangen ble en umiddelbar suksess.
Dermed var også fjerde vers etablert som en
umistelig del av Norges nasjonalsang.
12
RENAULT SCENIC
COLLECTION 2012
299.900
Renault Scénic Collection 2012 er her. Med ny 1,5 dCi 110 hk
Energymotor (stop/start) og
utstyrsnivået Dynamique Style:
• Visio System (filskiftevarsler
og aut. dimming av fjernlys)
• Bi-xenon
• Ledlys i front
• Parkeringssensor
• Air Quality-sensor
• Nytt interiør
• Kun 0,41 l og 104 g/km
Les mer og finn din nærmeste
forhandler på renault.no
5-årsgaranti/100.000 km. Forbruk blandet kjøring 0,41 l/mil og CO2-utslipp 105 g/km. 1,5 dCi 110hk S&S. Pris inkl. mva., frakt og levering Oslo.
Avbildet modell kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud.
Følg oss på facebook.com/renault.norge
www.renault.no
FULLSPEKKET
MED UTSTYR!
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
To-sone automatisk klimaanlegg
17” aluminiumsfelger
Radio/CD/mp3-spiller med Bluetooth®
AUX/USB-tilkobling
ESP + ASR + UCL
Parkeringssensor foran og bak
Regnsensor
Cruise control med hastighetsbegrenser
Tåkelys
Ratt, girspakmuffe og girkule i skinn
Lykter med “Follow me home”-funksjon
Høydejustert førersete med korsryggstøtte
Kjørecomputer
LIVET ER MER ENN BILER. DET ER Å NYTE DESIGNET, SIKKERHETEN
UTSTYRSPAKKEN
INNEHOLDER BL.A.
t
t
t
t
t
t
t
t
t
t
t
t
t
t
Skinninteriør
Metallic lakk
Park. varmer m/timer
Cruise control m/fartsbegrenser
IAQS, CZIP ekstra ren luft
Rygge- og regnsensorer
Aktive Dual Xenon hovedlys
Vannavst. sideruter foran
Kompass og auto.dim. sladrespeil
Oppvarmede for- og bakseter
High Perform. stereo og 5’ skjerm
USB, Bluethooth, DAB-forberedt
Volvo On Call
Vinterdekk på alu.felger
KOMPLETT PAKKE
NYE VOLVO V60
Følg oss på facebook.com/renault.norge
386 700,–*
KR
2699,–* /MND
Leasingtilbud til privat og næring.
Forbruk blandet kjøring 0,40 l/mil og CO2-utslipp 104 g/km. 1,5 dCi 90 hk. * Leasingtilbudet er fra-pris og inkludert mva.,
termingebyr, frakt og levering Oslo. 36 mnd/45.000 km – kr 39.900,- i forskuddsleie. Etableringsgebyr 5244,- rente 4,1%.
Kampanjepris 234.900. Avbildet modell kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud.
www.renault.no
KR
kr 50 000,–. 3 år/45 000 km.
SEND ”V60” PÅ SMS TIL 2330 FOR MER INFO
* PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT FORHANDLER. GJ.SN. FORBRUK 4.5 – 10.2 L/100 KM. CO 2-UTSLIPP 119 – 237 G/KM. TILBUDET GJELDER ALLE NYE 2012 MODELLER
UT 2011 ELLER SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. AVBILDET BIL KAN HA EKSTRAUTSTYR.
TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK.COM/VOLVOCARSNO OG VOLVOCARS.NO
Volvo. for life
logo-forhandler
Stednavn
Testgate 1
tel 031-234 567
www.forhandlaren.no
Stednavn
Testgate 1
tel 031-234 567
www.forhandlaren.no
Stednavn
Testgate 1
tel 031-234 567
www.forhandlaren.no
Stednavn
Testgate 1
tel 031-234 567
www.forhandlaren.no
13
Haldenmagasinet • April/Mai 2012 Geir Pettersen og Arild Svendsen trykker orienteringskart til glede for orienteringsmiljøet lokalt og nasjonalt. Dette er en
egen nisje som bedriften tilbyr ved siden av ordinære trykkeoppdrag.
Halden på o-kartet
Det tradisjonsrike trykkeriet OK-Trykk på Fiskebrygga
har i to tiår forsynt orienteringsmiljøet med kart. Siri M. Dalnoki, tekst og foto
Det var tidlig på 90-tallet Halden-bedriften
startet å trykke orienteringskart. Det var før
den digitale bølgen skyllet over landet. Jungeltelegrafen
Prosessen var helt annerledes den gang.
Arild Svendsen, i dag daglig leder i firmaet,
var også den gang aktiv i Tistedalen Friluftslag og i orienteringsmiljøet. – Det var gjennom dette miljøet at OKTrykk begynte å trykke orienteringskart for
lokale lag, forteller Svendsen. Han nevner at «Skolleborgkartet,» som
ble laget tidlig på 90-tallet, var det siste
kartet de trykket før prosessen ble digital.
Den gang reiste man gjerne til nabolandet
for å få trykket orienteringskart, fordi det var
rimeligere.
– I samarbeid med dyktige lokale karttegnere utviklet vi teknologien, sier Svendsen. Han nevner Thormod Paulsen (Gimle
IF), Morten Dalby (Halden Skiklubb) og Per
Slungård. Jungeltelegrafen gjorde sitt, og
det tok ikke lang tid før også karttegnere fra
nabobyer og andre steder kom til Halden for
å få trykket sine kart. For hånd
Seneste produserte kart er til arrangementet
«Norwegian Spring», som ble avholdt sist
helg. OK-trykk har produsert kart for blant
annet Askim, Trøgstad, Marker, Rømskog,
Kråkerøy, Porsgrunn, Kristiansand og
diverse store og små arrangementer. De trykket kartet til «Blodslitet», Natt-NM i Ørje i
2008 og NM Sprint i 2009. Kart og løyper til
Natt-NM 2012 er også trykt hos OK-trykk.
Foruten orienteringskart produserer trykkeriet diverse turkart for Østfold. – Før var det slik at en karttegner tok utgangspunkt i et flyfoto og foretok konstruksjon og tegning manuelt. Man brukte et ark
med kalkerpapir for de forskjellige farger og
nyanser. Da kartet var ferdig tegnet, med
passmerker, brukte man reprokamera for eksponering til trykk i offsetmaskin. I dag skjer
karttegningen digitalt med et eget tegneprogram, der det separeres én fil for hver farge,
forklarer Svendsen. Det er først og fremst sluttprosessen
som er endret med tiden. Karttegneren må
fortsatt ut på synfaring i skogen for å tegne
inn detaljer og sørge for at kart og terreng
stemmer med hverandre.
14
t
– på Torve
NYÅPNING
endelig tilbake i nye ’gamle’ lokaler
ÅPNINGSTILBUD UKE 17
Alle varer
Leverandører:
-20 %
15
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Hos noen skal alt være flunkende nytt.
Andre elsker slitte møbler og gamle bøker.
Ting med sjel. Stadig flere får øynene opp
for brukte gjenstander. Og noen er over
gjennomsnittet opptatt av det.
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
GODT BRUKT
Tema:
16
Thomas Waaler og Karina Jahnsen lever ut
drømmen gjennom bruktbutikken Lopperiet
Bruktmarked i Svenskegata.
Alt du trenger og masse du ikke trenger.
Har alt du trenger – og
Lopperiet åpnet i november i fjor. Thomas
Waaler er innehaver og får god hjelp av
Karina Jahnsen, som er i bruktbutikken på
frivillig basis.
Ønsker å hjelpe
Han er fra Horten og hun fra Sarpsborg.
Paret flyttet til Halden, men
det viste seg å være vanskelig å
skaffe seg jobb. Etter to år i Navsystemet fant Thomas Waaler
ut at skulle noe skje, måtte han
gjøre det selv. Karina er ufør og
takler ikke å være i en ordinær jobb, men
ønsket likevel å komme seg ut og bidra med
noe.
– Da jeg traff Karina, husker jeg at jeg
spurte hva som var drømmen hennes. Det
var å drive bruktbutikk, sier Thomas Waaler.
De var innom alle eksisterende bruktbutikker i byen og loddet stemningen og så om
det var plass til flere i bransjen. Med null
kroner i egenkapital ble Lopperiet etablert.
– Fikk en tusenlapp av far, slik at vi hadde
til vekslepenger i kassa, forteller Waaler og
fortsetter:
– Vi vil gjerne ha en annerledes bruktbutikk. Folk skal føle seg velkomne. Her skal
det ikke lukte gammelt, og ting skal være i
god stand. Pleier å si at vi har alt du trenger
og masse du ikke trenger, smiler han.
Paret ønsker å hjelpe andre
mennesker gjennom tilbudet
de har.
– Det er mange mennesker
i Halden som er fattige. Her
skal de kunne kjøpe det de
trenger til en billig penge. Enten det er klær,
møbler, hvitevarer, tallerkener eller bøker.
«Jeg er en
skrotnisse»
Bare moro
Et romslig bord med stoler rundt innbyr
folk til å ta seg god tid i butikken og nyte en
kopp gratis kaffe. Lopperiet selger varer fra
folk som har ryddet i kjeller og bod, ting folk
kommer til butikken med, ting som gis bort
på finn.no, og ting som havner på Rokke­
søpla, men ikke burde vært der.
Barneleker, barnebøker og posesalg av
barneklær er blant et rikholdig tilbud i
Lopperiet. Siden oppstarten i november
har haldenserne vist å sette pris på det nye
tilskuddet i bruktbutikkbransjen.
Å drive bruktbutikk er kanskje ikke det
man blir rik av, men for paret på Lopperiet
handler det i stor grad om idealisme.
– Vi storkoser oss virkelig her. Er veldig
sosiale mennesker. Vi har alt vi trenger
her og får dekket husleie, sier en fornøyd
Waaler.
– Jeg har alltid likt å ta vare på ting. Jeg er
en skrotnisse. Hadde gått på veggen hvis jeg
bare skulle sitte hjemme. Å være på Lopperiet er bare moro. En vet aldri hva en finner i
en eske, sier hun.
Så fort det blir penger til overs, ønsker
paret å gi bort disse til dem som trenger det
mest.
– Vi har selv erfart hvordan det er å være
langt nede. Derfor gir vi så fort vi har noe.
Blant annet går deler av vårt overskudd til
kreftsyke barn ved Rikshospitalet, sier paret.
17
Haldenmagasinet • April/Mai 2012 Thomas Waaler og Karina Jahnsen ønsker velkommen til å handle pent brukte varer i Lopperiet i Svenskegata.
Posesalg av barneklær er populært.
Her er det gratis kaffe til gjester som ønsker seg en pause fra shoppingen.
Tema: Godt brukt
masse du ikke trenger
18
En god blanding av nytt og brukt. Marit Ekstrand elsker slike kontraster. Hun deler
gjerne sine tanker om interiør med likesinnede gjennom sin blogg maritspustibakken.
Moderne leilighet med mye gammelt interiør. Marit Ekstrand synes stua nesten er blitt litt for fin.
Marit Ekstrand
Haldenser, 65 år gammel bestemor | Har bloggen maritspustibakken.blogspot.com | Elsker
gamle ting, loppemarkeder og auksjoner | Bor
med ektemannen Imre Hancz i en moderne leilighet i Halden sentrum
«Må holde meg for
øynene når vi går
forbi lysestakene»
Et par sjarmerende, godt brukte sko.
Detaljer i kriker og kroker og der det egner seg.
Denne karen hjelper til
å myke opp litt.
Gammelt og nytt i skjønn forening.
19
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Fra kjøkkenet deler hun sine tanker og
inspirasjonskilder gjennom bloggen.
Bestemor blogger
gamle steiner og motiver overalt, forteller
hun.
Bloggen er samtidig et pust i bakken for
Marit selv.
– Det er en hobby jeg koser meg med.
Koser meg
Bloggen har rundt ti tusen besøkende
i måneden. På det meste har det vært
ni hundre klikk på maritspustibakken.
blogspot.com i løpet av én dag. Selv mener
hun dette er beskjedne tall i bloggsammenheng.
Marit Ekstrand flyttet fra Halden på
70-tallet. Hun har blant annet bodd i
Oslo en del år og har jobbet med lay-out i
NHO-systemet og drevet som selvstendig
næringsdrivende. I 2002 flyttet hun og
samboer tilbake til Halden. I dag er hun
pensjonist.
Interessen for interiør fikk hun for
mange år siden. Estetikk har alltid opptatt
henne.
– Jeg har ikke noe bestemt stil, det
bryr jeg meg ikke om. Liker å sitte stille i
sofaen og se på en vakker vase. Er opptatt
av kontraster. Skjæringspunktet mellom
gammelt og nytt er veldig spennende.
Gamle ting myker opp en moderne leilighet, synes Ekstrand, som er 65 år gammel
og bestemor.
– Jeg er vintage, ler hun og legger til at
– Da må jeg være helt stille, mens Imre
tar seg av snakkingen. Så fort de skjønner
at jeg er utlending, dobler de prisen, sier
Marit Ekstrand.
Paret flyttet for et par år siden fra sin
ærverdige gamle bolig i Peder Colbjørnsens
gate til en moderne leilighet i Niels Stubs
gate. Med to franske balkonger og tolv
smale takvinduer, som slipper inn ekstra lys
i rommene.
– Vi var veldig glad i det gamle huset,
men ville flytte mens vi ennå klarte det.
Det var mange gamle ting i huset, og det
ble en utfordring å få det gamle til å passe
inn i en moderne leilighet.
Det gamle huset hadde flere etasjer. I
kjelleren lå galleriet med navnet «pust i
bakken». I flere år samlet hun gamle gjenstander. Tanken var å starte brukthandel.
Men slik ble det aldri. I stedet oppdaget
hun bloggverdenen.
– Bloggen ble oppkalt etter galleriet i det
gamle huset. Det var mens vi bodde der at
jeg begynte å blogge. Her var det fine kroker,
Ikea-fan
folk på hennes alder ikke er i flertall blant
bloggere.
Selv om 65-åringen elsker loppemarkeder og auksjoner, er hun også Ikea-fan.
– Imre må holde meg for øynene når vi
går forbi lysestakene på Ikea, smiler Marit.
Flytte på noe
Selv om den moderne, lyse leiligheten
er godt innredet med personlig stil, går
bloggeren aldri tom for ideer. Hun har
alltid noen nye prosjekter på gang og liker
å flytte på ting for å skape et vakkert stilleben. Gamle stoler er hun også hekta på.
Samtidig er hun opptatt av at interessen
ikke skal ta helt av.
– Jeg bruker ikke mye penger på dette og
kjøper ikke over evne, sier hun.
Når ting hoper seg opp, bruker hun
gjerne finn.no for å selge unna litt eller
samarbeider med en bloggvenninne om
garasjesalg. Slik får hun ryddet opp.
Noe penger går med til inspirasjon i
form av interiørmagasiner.
– Da jeg sluttet å røyke i 1992, begynte
jeg å kjøpe interiørblader med god samvittighet. Et nytt blad kan gjerne ligge en uke.
Når stemningen er riktig, kan jeg sette meg
ned og bla opp. Når jeg kommer til side
tre, må jeg alltid reise meg opp og flytte på
noe. Får nok litt høy puls når jeg leser disse
bladene, smiler Marit Ekstrand.
Tema: Godt brukt
Auksjoner og loppemarkeder i inn- og
utland er et pust i bakken for haldenseren.
Hun og ektemannen Imre Hancz drar
gjerne til hans hjemland Ungarn for å jakte
på gamle «skatter» i utkanten av hovedstaden Budapest.
20
Mormors diadem med blomster.
Gamle vinduer kan brukes til så mangt.
En riktig gammel, håndlaget gyngestol. I bakgrunn
gamle industrihyller.
Det meste på toalettet godt brukt.
Nesten
bare brukt
Hjemme hos Karianne Andreassen er det meste brukt.
Ting skal ikke være perfekt, men ha sjarm og sjel. Hun
elsker gamle vinduer og mange av gjenstandene har en
egen historie.
Selv søppeldunken, som er en
original vipp.
– Jeg spurte legen min om han
ikke kunne se om han fant en
gammel søppeldunk slik legene
hadde før. Var helt sikker på at
han hadde det stående et eller
annet sted. Og jeg hadde rett,
han fant den i kjelleren, sier Karianne Andreassen og viser fram
søppeldunken.
Sette i stand
Dette er bare én av mange historier 33-åringen har om gjenstander hun har kommet over eller
greid å oppdrive.
– Hadde så lyst på en gammel
skolevekt. Etter mange telefoner
klarte jeg å få tak i en mot at jeg
kjøpte ny vekt som innbytte,
forteller hun.
Skolevekta har fått plass i
gangen i leiligheten i Halden
sentrum sammen med mange
andre gamle ting. Eldgamle damehatter, lamper og speil, hyller,
21
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Karianne Andreassen
Bor i Halden sentrum | 33 år | Samboer og en sønn | Jobber på Showtime | Elsker gamle ting
Brukt både
her og der
Det finnes en håndfull
butikker i Halden som
selger godt brukte
varer. Her er noen av
dem.
Gamle Brukten
Drives av en gjeng på åtte damer
på frivillig basis. Damene var tidligere engasjert i Fretex. Overskudd
fra driften går til barn og ungdom i
Frelsesarmeen. Har alt mulig; porselen,
glasstøy, klær og møbler. Holder til på
Rødsbergs plass.
Rariteten Nytt & Brukt
Karianne Andreassen tenner mange lys hver dag. Hun
er over gjennomsnittet opptatt av gamle ting og leiligheten er innredet etter hennes personlige smak.
Drives av Åse Setterquist. Har drevet
butikken på Fisketorget i tre år. Før
det holdt hun til på Torvet. Mye rart på
liten plass, men ikke store møbler og
brune- og hvitevarer.
Miljøhuset
og drar gjerne til for eksempel
Danmark på loppemarkeder
og auksjoner. Det hender vi
løper om kapp for å få tak i
fine ting, smiler Karianne og
legger til:
– Å gjøre gamle møbler fra
skrot til skatter er terapi for
meg. Jeg snekrer og maler
og gjør alt selv.
Å være møbelsnekker hadde
vært drømmen.
Selv om interiøret er
forseggjort og ingenting er
overlatt til detaljene, er Karianne opptatt av at alt har en
funksjon.
– Vi bruker alt, og vi må ha
det koselig, sier hun.
«Han er
minimalist»
En funksjon
Bruktbutikkene i byen besøker hun titt og ofte for å følge
med på om det er noe nytt,
eller rettere sagt noe fint gammelt som passer til interiøret.
– Min mor bor i Nord-Norge og har et gammelt hus. Vi
er like opptatt av gamle ting
Flytter på ting
Med andre ord er det ikke noe
problem at sønnen Alexander
på sju leker rundt i leiligheten. På soverommet har han
noen fine gamle skoleplansjer, gamle barnebøker og
en gammel buss stående ved
vinduet.
Samboeren til Karianne er
egentlig stikk motsatt når det
gjelder interiør.
– Han er minimalist og liker den japanske stilen. Da vi
først flyttet sammen, prøvde
vi å ha det minimalistisk. Alle
sakene mine ble ryddet vekk i
kjelleren, smiler hun.
Det tok ikke lang tid før
paret ga opp – og Kariannes
gamle saker var på plass igjen.
En kan lure på hvor mye tid
hun bruker på å tørke støv,
men det er visstnok ikke noen
utfordring, for Karianne flytter stadig på ting likevel og
trives med å pusle i leiligheten.
– Og så pleier jeg å si at
det er bedre med litt støv i
krokene enn et rent helvete,
smiler hun.
Bruktbutikk som ligger i Os allé.
Gjenbruksbutikk
Bruktbutikk i Borgergata på Sydsiden.
(Foto Ole Fredrik Sande-Ottersen)
Dahle’s brukt og antikk
Ligger på toppen av Hellekleva på vei
til Svinesund. Selger som navnet tilsier
brukte gjenstander og antikviteter.
Tema: Godt brukt
gamle sikringer, kofferter,
klokkeskiver og mormors
diadem utgjør en del av interiøret.
Går man inn leiligheten til
Karianne Andreassen, vil man
kanskje tro at hun bruker mye
penger på interiør. Det er ikke
tilfellet. Noen hundrelapper i måneden går med til den
store lidenskapen
hennes. Hun liker
å få tak i gamle, ødelagte
møbler som hun kan sette i
stand og har alltid et prosjekt
å holde på med.
22
Gaupen
varehenger A1325
Gaupen
varehenger A1325
Totalvekt
Nyttelast
Egenvekt
Kassemål
Brems
Gaupen
varehenger B0620
12.995.-
12.995.- .13.995
m/tipp
6.895.-
Gaupen
varehenger B0620
6.895.-
Totalvekt
Nyttelast
Egenvekt
Kassemål
Brems
1300 kg
1040 kg
260 kg
144x242x35
Ja
!
r
e
h
r
Våren e
!
r
e
h
r
e
Våren
m/tipp
Totalvekt
Nyttelast
Egenvekt
Kassemål
Brems
1300 kg
1040 kg
260 kg
144x242x35
Ja
4 brennere
Behov for reparasjon
eller service?
3.190.-
Gassgrill
Quatro Black
Sarpsborg, Halden og Gassgrill
Trio Alpes Black
Rygge har alle småmaskin3 brennere
verksted som kan hjelpe
deg.
4 brennere
3.190.-
2.690.-
Gassgrill
Trio Alpes Black
3 brennere
Gaupen
båthenger B0516
Totalvekt
Nyttelast
Egenvekt
Brems
Max båtlengde
2.690.-
BESTSELGER!
2.290.-
Før .2790
Bålpanne m/grillrist
500 kg
370 kg
130 kg
Nei
16 fot
Gaupen
båthenger B0516
Totalvekt
Nyttelast
Egenvekt
Brems
Max båtlengde
7.495.-
500 kg
370 kg
130 kg
Nei
16 fot
www.felleskjopet.no
SARPSBORG
HALDEN
RYGGE
Vi
utvider
med 120
ør Ryggeveien
Alvimveien
45 butikken
Busterudkleiva
54 Fkvadratmeter!
260
90.2
1722 Sarpsborg
1782
1580 Rygge
Mer
maskin i butikk
ogHalden
mye mer for7 den
vanlige haldenser.
2.290.-
750 kg
585 kg
165 kg
144x193x35
Nei
Gassgrill
Quatro Black
Sarpsborg, Halden og
Rygge har alle småmaskinverksted som kan hjelpe
deg.
BESTSELGER!
Totalvekt
Nyttelast
Egenvekt
Kassemål
Brems
13.995.-
Behov for reparasjon
eller service?
750 kg
585 kg
165 kg
144x193x35
Nei
Tlf.: 03520
7.495.-
«Alt» til hagen din i vår og til sommeren. Noe for enhver smak.
Bålpanne m/grillrist
Og ikke minst:
Haldens største småmaskinverksted. Vi reparerer alle merker.
www.felleskjopet.no
SARPSBORG
HALDEN
RYGGE
Busterudkleiva 54, 1782 Halden
Åpningstider:
Alvimveien 45
Busterudkleiva 54
Ryggeveien 260
Telefon 03520
Mandag–fredag 8–17
1722 Sarpsborg
1782 Halden
1580 Rygge
www.felleskjopet.no
Lørdag 9–15.
Tlf.: 03520
Haldenmagasinet • April/Mai 2012 Sjøbodene ved havna:
Flott i
Halden
Skjem bort
konfirmanten
Skjem bort
Skjem bortkonfi
konfirmanten
rmanten
23
MED RÅ OG ROCKEDE
STJERNER I OKSIDERT
SØLV OG FUNKLENDE
DIAMANTER
MED RÅ OG ROCKEDE
STJERNER I OKSIDERT
SØLV OG FUNKLENDE
DIAMANTER
Edgy og cool med Stella-kolleksjonen
i sort oksidert sterlingsølv, 14k gull og
diamanter.
Bli inspirert på www.pandora.net
Øredobber kr 530,Halskjede kr 1 300,Ring
770,Edgy
ogkrcool
med Stella-kolleksjonen
i sort oksidert sterlingsølv, 14k gull og
diamanter.
INSERT YOUR LOGO HERE
Bli inspirert
på www.pandora.net
After inserting
logo, please remove the box. This can be done with
“TouchUp Object Tool” in Adobe Acrobat Pro (found under Tools ->
Advanced Editing)
Øredobber kr 530,Halskjede kr 1 300,Ring kr 770,-
INSERT YOUR LOGO HERE
Storgata
3
After
inserting logo,
pleaseÅpningstider
remove the box. This can be done with
Sydsiden
– Halden
9–17
“TouchUp
Object Tool”man–fredag
in Adobe Acrobat
Pro (found under Tools ->
Tlf 69 18 20 33
Lørdag
9–15
Advanced
Editing)
De gamle sjøbodene er med på
å løfte hele havneområdet. Slike
sjarmerende gamle bygninger som
er blitt satt i stand gir byen vår et
unikt preg.
Sørhalden-området, fra Kongens
brygge til Eskeviken, var et viktig
område den gang Fredrikshald var
en av landets viktigste sjøfartsbyer.
I området lå en rekke sjøboder,
brukt til virksomhet innen fiske
og samferdsel. Mange sjøboder
forsvant i branner. Andre er revet.
Nordre og Søndre Sjøbod er i dag
en vesentlig del av bybildet. Men
på slutten av 1970-tallet var både
Nordre sjøbod og Søndre sjøbod
en skam for byen. Falleferdige og
farlige. Debatten raste i Halden om
hvorvidt bodene skulle rives eller
bevares. Folk ble uvenner, og vindmølledebatten i Aremark blir bare
en flau bris i forhold til støynivået
rundt sjøbod-saken.
Daværende miljøvernminister
Gro Harlem Brundtland kom på banen og gikk inn for vern av bodene,
godt støttet av blant andre førstekonservator Vidar Parmer i Halden
historiske Samlinger. Det endte
med at sjøbodene ble vernet i 1983.
Siden er begge restaurert, og i dag
framstår sjøbodene i en forfatning
som gjør haldenserne stolte. Stiftelsen Søndre Sjøbod har gjort mye,
og blant annet inneholder denne
boden lokaler for båtforeningen og
annen kulturvirksomhet. I Nordre
sjøbod er det næringsvirksomhet.
Her holder Stenseth Grimsrud Arkitekter til. Bevaringen av de to sjøbodene har vært en viktig årsak til
at resten av havnemiljøet i Halden
er utviklet og modernisert i maritim
stil, noe ikke minst arkitektene Per
Stenseth og Jon Tore Grimsrud har
bidratt til.
Det er ennå stille og rolig på
brygga i Halden, men snart vil området våkne til liv igjen.
Det er flott i Halden!
Tenkt på det lenge?
Bli fosterforeldre!
Inviterer til åpent informasjonsmøte
Inviterer
informasjonsmøte
tirsdag
2.tildesember
kl 18-21
Tirsdag
8. mai kl. 18.00
tirsdag 4. november
kl. 18-21
Herredshuset i Skiptvet
Velkommen!
Stabburveien
10, Fredrikstad
Velkommen!
Tlf. 466
1618
900
69 36
80
www.fosterhjem.no/sarpsborg
Personlige gaver
og kort med mer
til konfirmant og brudepar
Har du tips?
Det er mye flott i Halden og
omegn. Det kan være bygninger, kunstverk, et vakkert sted
ved Ertevannet, en idyllisk
fiskeplass, en brygge ved
blikkstille vann, eller andre
store og små perler. Tips oss
gjerne på
[email protected]
FESTKLÆR: Brudepikekjoler/selskapskjoler 0–12 år
DRESSER/SMOKING 0–12 år, slips, m.m.
MATROSSDRESS/KJOLE 0–3 år
TIL DÅPEN: dåpskjole, lue,
invitasjoner, lys og servietter,
gaver m.m
KLÆR OG SKO fra prematur
str (40 cm) til 16 år
TIL BABY & BARN: bilbelte til gravide,
ammepute, babycalling, bleiebøtterefill,
sengetøy, leker og mer
TIL DAMENE: Kosmetikk, sko, støvler,
veske, lys og servietter, gaver, MAMMAKLÆR
Åpningstid:
Mandag–fredag 10–16, lørdag 10–14
Adresse: Storgata 41, 1870 Ørje
www.mamsenmini.no
Vi er også på Facebook
24
Byens lokale sparebank
har hjerte for
idretten i Halden
Ved å være en støttespiller for mange av byens idrettslag bidrar vi til at små og store drømmer kan bli
virkelighet.
Personlig service med et smil
– det er oss det!
Finansiering ... Forsikring ... Sparing ... Plassering ... Eiendomsmegling
Tlf. 69 19 60 00 | www.berg-sparebank.no
25
Haldenmagasinet • April/Mai 2012 Magnus Øvreeide jobbet store deler av sitt voksne liv på IFE. Mye av den enorme teknologiske utviklingen i Halden de siste
årene skyldes kompetansen som kom fra denne delen av byen, med IFE til venstre og Saugbrugs til høyre. De mange rørene
mellom de to bedriftene viser et utstrakt samarbeid. «Atomdamp» fra IFE ble brukt i spritproduksjonen på Saugbrugs.
Tekna Halden fyller 100 år
Den er på ingen måte mest kjent, men det er en av de mer
betydningsfulle fagforeningene i Halden som i disse dager feirer
sine 100 år. Tekna Halden har medlemmer som i stor grad har
påvirket byens utvikling.
Øyvind Ottersen, tekst
Siri M. Dalnoki, foto
Magnus Øvreeide står midt i
Tistedalsveien. Ingen biler farer
forbi slik de gjorde en gang i tiden. Den gang riksvei 21 gikk her
på sin vei til Tistedal, Aremark
og videre nordover. Etter at PM6
kom, ble veien stengt. Nå er det
kun trafikk til IFE og kanskje en
og annen Saugbrugsansatt som
kjører her.
Øvreeide kom nesten tilfeldig
til Halden i 1958. Siden har han
og familien blitt her.
– Og det angrer jeg ikke på.
Jeg har vært med på mye spennende, sier mannen som straks
er 82 år. Bare det er en gåte for
alle som kjenner ham. For han
ser ut som før, med det lure smilet og den kvikke tanken.
Tekna Halden
Denne artikkelen skal ikke i
første rekke handle om Magnus
Øvreeide. Den skal handle om
fagforeningen Teknas Haldenavdeling. Men da kommer vi
ikke utenom Øvreeide. Han har
siden han kom til Halden, vært
med på det meste, og i foreningen har han hatt alle verv,
inkludert flere omganger som
leder. I jubileumsåret er han
styremedlem, i en høyst oppegående forening som nå ledes av
Dorota Gluck.
Medlemmene i Tekna Halden
har hatt en stor og betydningsfull innvirkning på Haldens
utvikling. Akkurat det skal vi
komme tilbake til.
Teknas historie går tilbake til
1874. Organisasjonen het først
Den Norske IngeniørforeningNIF. Navnet ble i 1973 forandret
til Norske Sivilingeniørers Forening. Det nye navnet ble valgt
med omhu, for initialene NIF
var fortsatt gyldige og sørget for
kontinuiteten.
Etter hvert som samfunnet
utviklet seg, åpnet foreningen
for en rekke andre kvalifiserte
kandidater med realfagrelatert
utdanning. Dermed var det også
duket for et nytt navnebytte. I
2003 ble det nye navnet tatt i
bruk: Tekna – Teknisk-Naturvitenskapelig Forening.
Utgangspunktet for hundre­
årsfeiringen i Halden er en
sammenkomst 28. mars 1912.
Da møttes flere av byens betydningsfulle ingeniører og stiftet
Fredrikshalds Ingeniørforening.
Foreningens medlemmer ble
automatisk med i Polyteknisk
Forening i Fredrikshald.
«Atomen» og Saugbrugs
Mange bedrifter har gjennom
årene hatt stor betydning for
Haldens utvikling. Det er imidlertid ingen grunn til å legge
skjul på at Saugbrugsforeningen
og Institutt for Atomenergi
(skiftet navn til Institutt for
Energiteknikk i 1983) har vært
viktige spydspisser. Ikke minst
takket være kompetansen til
Teknas mange medlemmer i
disse bedriftene. Etableringen
av Distriktshøgskolen skjedde
i nær kontakt med IFE. IFE var
heller ikke uten betydning etter
hvert som IT-miljøet vokste
fram. Og en av dem som har sin
vesentlige del av æren for det,
er nettopp «vår mann» Magnus
Øvreeide. Han er fortsatt full
av ideer, bobler over av entusiasme og forteller med stor glød
om både fortidens og nåtidens
Tekna-medlemmer og hva de
og deres bedrifter har utrettet
for Halden. Den historien skal
haldenserne få ved en senere
anledning.
Her og nå gratulerer vi med
de første hundre år. Så får andre
ta seg av omtalen når tiden
er inne for å runde de neste
hundre. Med den teknologiske
kompetansen og de spennende
ideene og framtidsmulighetene
Teknas medlemmer har, bør det
bli en spennende artikkel i det
Herrens år 2112.
58.000
medlemmer
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening – er
den største fagforeningen i
Akademikerne. Foreningen har
over 58.000 medlemmer med
masterutdanning innenfor
teknologi og naturvitenskap,
i forskjellige yrkessituasjoner
og med ulike interesser.
26
øyvind otterSen, tekSt og foto
– Det gis ut mange bøker i Halden hvert år. Få andre
byer i Norge, om det i det hele tatt finnes noen, har
et slikt tilfang av lokal litteratur som Halden. Onde
tunger kan mene at det kommer ut for mange bøker
om Halden, men responsen fra kundene viser i hvert
fall at den lokale litteraturen slår an, sier Roger Prang.
HALden-BØKeR:
Et stort
samlerområde
Prang er «samleren» framfor noen, og hans
samling av Halden-litteratur rommer det
meste en ihuga boksamler kan ønske seg.
Men kanskje ikke alt?
– Nei, heldigvis ikke! Da ville det jo ikke
være mer å jakte på. Dessuten er det ikke
mulig å få fatt i alt. Ikke minst er de eldste
trykksakene med Halden-tilknytning så å
si umulige å finne. Og skulle de dukke opp,
prises de nå så høyt at man virkelig må lure
på om de er verdt pengene, sier Roger Prang.
Samlet siden guttedagene
Boksamlingen henger sammen med en sterk
historieinteresse, både for lokalhistorien og
norsk historie i sin alminnelighet. Om ikke
interessen akkurat kom inn med morsmelka, var den i hvert fall
levende fra skoledagene.
– Jeg hadde en veldig
flink lærer på folkeskolen,
og historietimene gledet
jeg meg alltid til. Jeg gikk
på Prestebakke skole,
og der var det en stor og interessant folkeboksamling. Den endevendte jeg i løpet av
sju år, og etter hvert ble det historieverk jeg
dro med hjem. Jeg har lest med lommelykt
under dyna mange netter, smiler han.
– Med det var historieinteressen vakt, og
opprinnelig hadde jeg tenkt å ta historie
hovedfag og undervise i den videregående
skole. Så langt kom jeg aldri, men det har
blitt desto mer arbeid med lokalhistorien,
sier Roger Prang.
– Det sies at «man må kunne historien for
å forstå nåtiden». Det er jeg helt enig i.
lenge etter. Det er som å få bingo eller vinne i
Lotto! Yes, der fant jeg den! Det er en følelse
alle samlere kjenner godt.
– Hva skal til for at det er en «Haldenbok»?
– Det bestemmer samleren selv. Noen
samler kun lokalhistorie og mener at det
bare er slike som er «Halden-bøker». Andre
samler alt som er skrevet av «haldensere»,
og helst skal de være født og oppvokst her.
Men da blir det vanskelig med kjente navn
som Toril Brekke og mange andre som har
slått seg ned i Halden, så ofte tas disse med
blant Halden-forfatterne. Og så er det gjennom årene skrevet mange bøker om Halden
og haldensere av utenbys forfattere. Dette
mener mange også er «Halden-bøker» og
samler følgelig på disse
også.
– Og du selv, da, hva
er «Halden-litteratur»
for deg?
– Jeg er av den vidtfavnende sorten som samler
bøker om Halden og haldensere, uansett
hvor forfatteren måtte bo.
Jeg har lest med
lommelykt under
dyna mange netter.
Yes, der fant jeg den!
– Egentlig er jeg nok en litt «trøttsom»
samlertype. Jeg er helt igjennom systematisk og forsøker å ha oversikt over alt som er
utkommet og det som kommer ut år for år.
Så mange utgivelser det finnes med Haldentilknytning, er det litt av en jobb. Men det er
vel det som er selve samlergleden, nemlig å
kunne krysse av enda et objekt man har lett
Boksamling en kostbar hobby
Boksamlere opplever nå det mange andre
samlere gjør: Prisen på samlerobjekter stiger
kraftig. Sjeldne og gode ting betales ofte
med mange tusen kroner, og det begrenser
naturlig nok hvor mange det er som tar seg
råd til å være storsamlere av bøker.
– Det er helt riktig at prisene har skutt i
været de seneste årene. Gamle og sjeldne
bøker er mer verdt enn tidligere, men samtidig er samlerne blitt mer kresne. Bare hele
og pene utgaver oppnår «full pris». Det er
markedet som til enhver tid bestemmer hva
som er riktig pris. Jeg er overrasket over hvor
høyt enkelte bøker prises på auksjoner, men
det er vel alltid noen som har god råd og som
bare skal ha fatt i en bestemt utgave, sier
Prang.
– Hvor setter du grensen?
– Det varierer etter hvilken bok eller hvilke
bøker det dreier seg om. Noen bøker må
man bare ha, men generelt synes jeg prisene
ofte er ganske stive. Heldigvis fikk jeg fatt
i de viktigste Halden-bøkene på et tidlig
tidspunkt, men det er ikke spøk å starte fra
grunnen av. Til gjengjeld har man da mange
store samlergleder i vente, sier Roger Prang.
– Hvordan går du fram for å finne nye
skatter?
– Jeg er regelmessig inne på nettantikvariater. Dessuten har jeg gjennom årene fått
mange gode kontakter. Jeg har lagt inn mine
ønsker hos flere, og fra tid til annen får jeg
napp.
Er selv forfatter
Roger Prang har selv skrevet bøker. Gjennom
årene er det blitt ti av dem. Den første kom i
1987 og var en 90-års jubileumsbok for Kreditkassen. «Gårder i Berg, Rokke og Asak» er
den seneste boka Prang har en vesentlig del
av æren for.
– Du sier «seneste» og ikke «siste»
bok?
– Ja, man vet aldri. Nå er jeg pensjonist, og
det betyr at jeg i enda større grad har anledning til å gjøre det jeg vil. Jeg har fortsatt
mange ideer. Det kan godt hende at det blir
flere bøker fra min hånd.
– Hvor viktig er lokal litteratur?
Bøker formidler kunnskap. Noen selvfølgelig mer enn andre. Bøker viser i stor grad de
gode sidene. Det bygger opp under lokal-
27
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Viktige
Halden-bøker
For samlere av Haldenbøker er det en hel del
bøker man gjerne vil ha i
samlingen. Lokalhistoriene
til Olaf Forstrøm, Ivar
Sætrang og Harald Bakke
fra 1915 bør man ha, og
C.O. Munthes flotte verk
om Haldens krigshistorie
er også ettertraktet.
Den siste koster nå ofte
2–3.000 kroner med alle
karter og øvrige bilag på
plass.
Roger Prang med det han merner er
Haldens biktigste bok, C. O. Munthes
«Frederikshalds og Frederiksstens
historie indtil 1720».
samfunnet og gir oss en identitet. Ikke alle
bøkene er like gode eller like viktige. Den
aller viktigste Halden-boka er etter min
mening C. O. Munthes «Frederikshalds og
Frederiksstens historie indtil 1720». Det er
en grundig og fantastisk bok. Det meste av
det som er skrevet om Haldens historie er
basert på denne boka, sier Prang.
samlingen kunne holdes samlet. Mine to
døtre er ikke spesielt interessert, så det blir
nok en annen løsning. Men om en offentlig
instans skulle være interessert, kan det sikkert diskuteres. For lokalsamfunnets del vil
det helt sikkert være av betydning om store
og små kulturskatter kommer ettertiden til
gode.
Savner hverdagsmennesker
– Er det noen Halden-bøker som ennå
ikke er skrevet?
– Ja, selvfølgelig. Vi har massevis av lokal
litteratur som beskriver historien. Her er det
nok ikke veldig mye mer å hente. Men hverdagsmenneskene er det skrevet forbausende
lite om. Riktig nok har Kjell Gundersen med
«Fyrstikkfolket» gjort det. Erna Moen, Bjørn
Gunnar Olsen, Frithjof E. Bye og noen til har
tatt for seg mennesker og menneskeskjebner. Men jeg føler at det på dette området er
veldig mye mer å hente. Både fra fortid og
ikke minst nåtid. Alle mennesker har en historie å fortelle. Det gjelder bare å finne den
og formidle den på en interessant måte.
– Ingen av oss lever evig. Hva skjer
med din boksamling? Bør det være en offentlig oppgave å sikre slike samlinger?
– Det sies at «etter en samler kommer en
spreder». Ofte smuldrer slike samlinger
opp. Det har med arv å gjøre. Og noen selger
unna. Jeg har ærlig talt ikke tenkt så mye på
dette. Men det er klart at det vil være fint om
Av de eldste Halden-bøkene henger Johannes Schrøders bøker fra 1720-tallet høyt.
«Kort Historisk Beskrivelse over Friderichshald. Paa Riim sammenskreven og med nødvendige Anmerkninge oplyyst» kom i 1727,
mens «Friderichshalds Borgeres hellige
Glæde over deres Bedehuus og Bedehuusets høye Naun Immanuel» ble utgitt i 1729.
Presten Jonas Rists krigshistorie fra
1809, «Fredrikshalds Æres-Krands bestaaende af de fem Aars, nemlig 1658, 59, 60
samt 1716 og 1718 fiendtlige Infald og Beleiringer» er veldig sjelden og nesten aldri å se
i antikvariatene. Prost H.P.S. Krag, Landstads svoger, utga også han Haldens krigshistorie, «Kort Underretning om Fredrikshalds By og dens Krigshistorie 1658–1814».
Den utkom første gang i 1848 og er senere
gjenutgitt tre ganger, senest i 2004 med
Roger Prang som forlegger. Førsteutgaven
koster minst et par tusen kroner.
Og så er det heftene av Topographisk
Journal som inneholder beskrivelsene fra
Fredrikshald, Idd og Berg. Disse er også
meget sjeldne og følgelig kostbare.
Går man over til det skjønnlitterære
området, verdsettes Sven Elvestads førsteutgaver fra tidlig 1900-tall høyt. Enkelte
samlere er villige til å betale 3–4.000 kroner
for Elvestads kriminalfortellinger, selv om
de ofte er godt lest og slitt.
Flere samlere?
Det er mange gamle skatter i Roger Prangs
omfattende boksamling.
I forrige utgave av Haldenmagasinet skrev vi om Ronny Pedersens
store samling av lokal musikk.
Denne gang er det Roger Prang
som forteller om sin omfattende
interesse for lokale bøker og
skrifter. Tips oss gjerne på tips@
haldenmagasinet.no om andre
som har samlinger av lokal kultur,
samlinger som kan være av betydning også for ettertiden.
DET RETTE DEKKET
FORANDRER ALT
28
Visste du at:
MICHELINs dekk er
1
1
Nr
– i forbrukersikkerhet (1)
Visste du at:
DET RETTE DEKKET MICHELINs
dekk er
FORANDRER ALT – på levetid
(2)
Nr
– på drivstofføkonomi (3)
Les mer om Michelin produkter
på www.michelin.no
– i forbrukersikkerhet (1)
(1) MICHELIN er det mest kjente dekkmerket (BIN-studie utført i 2009 av
TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene) når det gjelder:
(2)
- Sikkerhet på våte veger.
- Trafikksikkerhet.
(2) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. I følge forbrukerne (BINstudie utført i 2009 av TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene).
(3)
Bekreftet gjennom tester utført i 2009 og 2010 av DEKRA Test Center innen
produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på
markedet.
(3) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. Beregninger basert på tester
av rullemotstand utført i 2009 og 2010 av TÜV SÜD Automotive innen produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på markedet.
– på levetid
– på drivstofføkonomi
Les mer om Michelin produkter
på www.michelin.no
(1) MICHELIN er det mest kjente dekkmerket (BIN-studie utført i 2009 av
TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene) når det gjelder:
- Sikkerhet på våte veger.
- Trafikksikkerhet.
(2) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. I følge forbrukerne (BINstudie utført i 2009 av TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene).
Bekreftet gjennom tester utført i 2009 og 2010 av DEKRA Test Center innen
produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på
markedet.
(3) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. Beregninger basert på tester
av rullemotstand utført i 2009 og 2010 av TÜV SÜD Automotive innen produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på markedet.
Gummi-Service AS
Rødsveien 74, 1781 Halden
(tidl. Biltilsynet).
Tlf. 69 18 29 69
Anbefalt av
Gøril (35)
Riktig bruk av bilbelte
er ett av de viktigste
trafikksikkerhetstiltakene for å
redusere alvorlige trafikkulykker.
Russekontrollene til Statens
vegvesen viser ofte at russ
monterer seter og belter feil når de
bygger om russebiler.
HTC One X
999,m/ Fastpris Large
minste tot pris 12 mnd:
8.067,-
HTC One X
Du får den hos:
NetCom av. Tista
Tlf: 69 19 66 61
«Bildene blir veldig klare og fargene
popper nesten ut av skjermen»
-Gøril
Fastpris Large: Vilkår etter inkl. innhold: SMS/min: 0,49 - Startpris: 0,49 –
Data 5,-/MB, maks 399,-/mnd. Hastigheten reduseres til 120Kb/s etter 1300 MB.
Månedspris første 12 mnd: 589. Pris per måned etter 12 mnd: 389,-
29
Haldenmagasinet • april/mai 2012
Dansens dag:
LØRDAG 28. APRIL KL. 16.00: BRYGGA KULTURSAL
– Seter og
belter som er
feil montert kan i verste fall føre
til svært alvorlige skader i en
kollisjon. Vi har sett eksempler
på at beltene ikke virker som
forutsatt eller at seter har løsnet
fordi de ikke er skrudd fast
ordentlig. Det er enorme krefter
som utløses selv i lave hastigheter, sier sensor Linda Botten i
Statens vegvesen.
En person på 70 kg kan veie
opp mot hele to tonn i en kollisjon i 50 km/t. Dersom personen ikke er sikret riktig med
belte, kan vedkommende faktisk
drepe eller gi alvorlige skader
på andre som sitter i russebilen,
sier den erfarne sensoren. Alle
gjenstander kan bli livsfarlige
prosjektiler i en kollisjon dersom de ikke er sikret godt.
De senere år har
det vært få alvorlige
trafikkulykker med russ.
Statens vegvesen mener det
skyldes at russen er blitt mer
bevisst sitt ansvar, at den tekniske standarden på russebiler
er blitt høyere og at Statens
vegvesen tilbyr gratis russekontroller. I fjor møtte over 150
russebiler i Follo og Østfold på
Statens vegvesens gratiskontroller.
Russeoblat
Statens vegvesen viderefører
i år ordningen med årets russeoblat. Oblaten gis til russebiler som har vært innom til
kontroll på trafikkstasjonen.
Oblaten festes i frontruten og
viser at denne russebilen har alt
det tekniske i orden. Dersom
Statens vegvesen stopper russebilen med oblat i en kontroll,
tar sjekken oftere kortere tid.
Før kjøpet
etter kjøpet
1. Bruk en fagmann til å gå over det
tekniske på bilen. EU-kontroll er
ingen garanti for at det er en god
bil. Det kan ha skjedd mye siden
forrige kontroll for to år siden.
2. Sjekk at understellsnummeret på
bilden stemmer med vognkortet
for å se at bilen ikke er stjålet og
bygget om.
3. Sjekk om det er heftelser på bilen
ved å kontakte Brønnøysundregisteret (tlf. 75 00 75 00).
4. Sjekk omregistreringsavgift,
neste EU-kontroll, skyldig årsavgift og navn på eier. Send SMS til
telefonnummer 2282.( Eksempel:
regnr AB12345).
5. Sjekk vognkortet for å se at antall
sitteplasser stemmer og at forrige
eier ikke har satt inn ekstra (ulovlige) seter. Sjekk totalvekt for å
se om du har lov til å kjøre bilen
med førerkort kl. B.
1. Fyll ut melding om eierskifte, få
med vognkort del 1 og del 2, sørg
for forsikring og at omregistreringsavgift blir betalt.
2. Alle ombygginger må vises hos
Statens vegvesen.
3. Unngå bord med spisse kanter,
velg heller flaskeholdere.
4. Fjern løse gjenstander.
5. Bruk bilbelte riktig, og pass på at
kameraten din også gjør det!
de vanligste
feilene
1. Bremser låser seg
2. Elektriske feil
3. Lys som ikke virker
4. Defekte sikkerhetsbelter
5. Farlige gjenstander (brennbare
materialer, løse bord og gjenstander)
Årets dansefest med Halden Ballettskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Den Norske Opera & Balletts Ballettskole,
Studio 75 og Østfold Dansekunstnere.
Dirigent: Per-Kristian Skalstad
Konferansier: Jan Henrik Diesen
Tom Russell med ensemblet:
LITTERÆR MIDDAG: TIRSDAG 8. MAI KL. 19.00: BIG HORN
MASTER CLASS: ONSDAG 9. MAI KL. 19.00: THON HOTEL
KONSERT TORSDAG 10. MAI KL. 19.00: BRYGGA KULTURSAL
Prosjektet “And God Created Border Towns” er en
multimediaforestilling med musikk og billedkunst av
Tom Russell og fotografier av Raymond Mosken.
En unik opplevelse med artisten mange beskriver som
vår generasjons største singer-songwriter.
Vi inviterer også til litterær middag med Russell og
hans norske oversetter som vil prate om bl.a. kunst og
låtskriving.
Det blir i tillegg utstilling av Russells malerier og en
master class om tilblivelsen av Russells tekster.
Barokkonsert:
FREDAG 4. MAI KL. 19.00: IMMANUELS KIRKE
Antonio Vivaldi: Fløytekonsert i G-moll, “La Notte”
Georg Philipp Telemann: “Trippelkonsert i E”
Johann Sebastian Bach: “Orkestersuite nr. IV”
Carl Heinrich Biber: to kirkesonater.
Solist Dorothea Seel, fløyte.
Sommerkonsert:
LØRDAG 23. JUNI FRA KL 15.00: SAUØYA
Leker for barna, mattelt, stor scene med flere band og
en fyrverkerikonsert med ensemble og kor runder av
kvelden.
Solist: Andrew Staples
Dirigent: Mark Bennett
dnbe.no & facebook.com/dnbe.no
Billetter: billettservice.no, (tel. 815 33 133), Posten, Narvesen
og Thon hotel, 69 21 33 00.
30
Det skjer i Halden
APRIL
TORSDAG 3.
Helt Halv Tolv – Allsang og
levende musikk i Halden
Frivilligsentral fra kl 11.30
til 13.30.
ONSDAG 25.
Eventyrtime på Halden
bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Hobbygruppe i Halden Frivilligsentral fra kl. 11 til 14.
Sesam Filmklubb møtes
i Halden Frivilligsentral
(Whitebox) fra 18 til 23.
Åpne informasjonsmøter i
regi av Østfold Fylkeskommune om planforslaget
regional plan for vindkraft
i Østfold. Møtene holdes
kl. 13 og kl. 18 på Fylkeshuset i Sarpsborg.
TORSDAG 26.
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til
13.
Ertetrimmen. Start på Ertehytta kl. 18.
Vår og fuglesang på Gamle
Prestebakke kl. 18.
Utstilling ved Rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
Jazzkafé i Halden Frivilligsentral fra kl. 14 til 16.
«Never Too Late» spiller, og
det er musikkquiz.
FREDAG 27. APRIL
Linedance i regi av Frivilligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
Biblioteket på Gamle Prestebakke holder åpent fra
kl. 18 til 21.
FREDAG 4.
Linedance i regi av Frivilligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
Dansens Dag i Brygga Kultursal kl. 16.
Konsert på Rockehuset fra
kl. 18 til 21.
SØNDAG 29. APRIL
Hotwheel Brothers Motorshow på Fredriksten festning.
Utstilling ved Dang Van Ty
på Galleri Bielenberg fra kl.
12 til 16.
MANDAG 30. APRIL
LØRDAG 28. APRIL
LØRDAG 5.
Utstilling ved Dang Van Ty
på Galleri Bielenberg fra kl.
11 til 16.
Utstilling ved Rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
SØNDAG 6.
Monolittmarsj på Ystehede
kl. 11.
Ertetrimmen. Start på Ertehytta kl. 18.
Biblioteket på Gamle Prestebakke holder åpent fra
kl. 18 til 21.
Utstilling ved Rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
MAI
ONSDAG 2.
Eventyrtime på Halden
bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Hobbygruppe i Halden Frivilligsentral fra kl. 11 til 14.
Alexander Rybakk i Brygga
Kultursal kl. 19.
MANDAG 7.
Nordeajoggen. Fellesstart
på Venås kl. 18.30.
TIRSDAG 8.
Senior Nettklubb i Halden
Frivilligsentral fra kl. 10.30
til 13.30. Surfekafé og kurs.
Lars Martin Myhre og
Mixdur i Fredrik 3. hall på
Fredriksten festning kl. 20.
SØNDAG 13.
Omvisning på Rød Herregård fra kl. 12 til 14.
Utstilling ved Eser Afacan i
Galleri Rød på Rød Herregård fra kl. 12 til 16.
MANDAG 14.
Nordeajoggen. Fellesstart
på Venås kl. 18.30
TIRSDAG 15.
Senior Nettklubb i Halden
Frivilligsentral fra kl. 10.30
til 13.30. Surfekafé og kurs.
ONSDAG 16.
Eventyrtime på Halden
bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Hobbygruppe i Halden Frivilligsentral fra kl. 11 til 14.
Tom Russell og hele
Blåseensemblet i Brygga
Kultursal kl. 19.
TORSDAG 17.
FREDAG 11.
Linedance i regi av Frivilligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
Det Norske Blåseensemblet
holder konsert i Busterudparken kl. 12.
Marsjkonsert på Overberget på Fredriksten festning.
Dans i Folkets Hus fra kl. 19
til 23.
FREDAG 18.
Linedance i regi av Frivilligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
Omvisning på Rød Herregård fra kl. 12 til 14.
Utstilling ved Dang Van Ty
på Galleri Bielenberg fra kl.
12 til 16.
Slektsforskning. Mikroklubben møtes i underetasjen
på Halden bibliotek fra kl.
18.30 til 21.
99 22 17 98
TORSDAG 10.
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til
13.
Det Norske Blåseensemblet
arrangerer «Barokkonsert»
i Immanuels kirke kl. 19.
«Skate og Grill» ved Rockehuset fra kl. 18 til 20.
Utstilling ved Dang Van Ty
på Galleri Bielenberg fra kl.
11 til 16.
Hobbygruppe i Halden Frivilligsentral fra kl. 11 til 14.
Strikkekafé i Halden Husflidslags lokaler i Os Allé 9
kl.18.30.
Utstilling ved Rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
Biblioteket på Gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21.
Ertetrimmen. Start på Ertehytta kl. 18.
ONSDAG 9.
Eventyrtime på Halden
bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Lars Martin Myhre og
Mixdur i Fredrik 3. hall på
Fredriksten festning kl. 20.
LØRDAG 12.
Blålysdagen i Halden sentrum.
Utstilling ved Eser Afacan i
Galleri Rød på Rød Herregård fra kl. 12 til 16.
Glen Matlock (Sex Pistols)
og Blodig Alvor på Feelgood fra kl. 21.
LØRDAG 19.
Utstilling ved Eser Afacan i
Galleri Rød på Rød Herregård fra kl. 12 til 16.
SØNDAG 20.
Utstilling ved Eser Afacan i
Galleri Rød på Rød Herregård fra kl. 12 til 16.
Omvisning på Rød Herregård fra kl. 12 til 14.
Anna Karenina – Riksteatret
i Brygga Kultursal fra kl. 18.
31
Haldenmagasinet • april/mai 2012
25. april til 20. mai
BLÅseensemBLeT
med TOm RUsseLL
Eser Afacan til Halden
Kunstneren Eser Afacans malerier omsettes for
sekssifrede beløp i Paris, København og London.
I mai kommer han til Halden.
Siri M. dalnoki, tekSt
12. mai åpner salgsutstillingen i Galleri Rød
på Rød Herregård. Denne er et samarbeid
mellom Stiftelsen Rød Herregård og Galleri
lille Martine.
Fram til 20. mai har man mulighet til å nyte
Afacans verk i Halden. Kunstneren selv vil
være til stede under åpningsdagene 12. og
13. mai. I utgangspunktet er galleriet åpent
kun i helgene, men arrangørene opplyser
at det også er muligheter for separate
visninger.
Helt fra barndommen av var Eser Afacan
interessert i tegning, og han ble tidlig oppmuntret av sin far, som var skulptør. Eser er
født i Tyrkia i 1953 og studerte matematikk
dAnsens dAg
Dansens dag markeres i Halden 28. april.
og fysikk i England før han kom til Norge
på slutten av 70-tallet.
Inn- og utland
I 1984 var Afacan elev hos Odd Nerdrum.
Deretter flyttet han inn i eget atelier. Etter
noen år i utlandet har han vendt tilbake til
Norge. I Halden skal han presentere sin hittil største separatutstilling på norsk jord.
Utstillingen vil bestå av både malerier
og grafiske verk. Afacan har hatt stor suksess i Europa og i Canada. Hans malerier
omsettes for sekssifrede beløp og finnes i
private samlinger i inn- og utland.
Hans kunst er for tiden ettertraktet i
blant annet London, Paris og København.
Blåseensemblet har
gleden av å presentere ingen ringere
enn Tom Russell når
de i mai inviterer til
en kulturuke med
litterær middag,
utstilling og forestilling med musikk og
billedkunst.
Selve konserten i
Brygga Kultursal blir
torsdag 10. mai. Det er
også mulig å sikre seg
billetter til «Masterclass» (førstemann til mølla gjelder)
og litterær middag, skrives det på hjemmesiden til Blåseensemblet, dnbe.no.
Tom Russell er en amerikansk låtskriver og sanger.
Sjangeren er country og western, med elementer fra
Tex-Mex og folkemusikk. Han omtales som verdens
beste singer-songwriter, sammen med Bob Dylan. Russells låter har blitt spilt inn av blant andre Johnny Cash
og Nanci Griffith.
Russell står bak mer enn tjue album samt skjønnlitterære og musikkfaglige bøker. I den senere tid har han
også fått et gjennombrudd som billedkunstner.
Ungdomshuset domino
Domino er et tilbud for ungdom mellom 13 og 18 år. På
Ungdomshuset er det kafé og internettilgang, ungdomsdiskotek, ferieklubb, vokalstudio og det arrangeres
turer og diverse kurs. Domino har åpent på tirsdager fra
kl. 17 til 21.30. Onsdager fra kl. 14 til 16, torsdager fra 14
til 16 og fredager fra 17 til 21.30.
D O M I
Dansens Dag i Halden skal markeres i
i Brygga Kultursal lørdag 28. april. Det
Norske Blåseensemble og store og små
dansere fra våre lokale danseskoler skal
innta scenen denne dagen. Til Blåseensemblets musikk vil danserne vise forskjellige
sjangre innen dans.
Dagen, som egentlig er 29. april, er en
internasjonal Unesco-dag som markeres i over seksti land på verdensbasis. I
Norge har dagen blitt feiret siden 1999.
Bakgrunnen for feiringen av Dansens
Dag er ønsket om å sette fokus på alle
former for dans og å feire denne formen
for kunst, denne måten å uttrykke seg på,
og å krysse politiske, etniske og kulturelle
grenser.
29. april er fødselsdagen til den franske
Jean-Georges Noverre (1727–1810), som
regnes som grunnleggeren av moderne
ballett.
O
N
tetstilbu
AktØivvrie Bankegate 5d til un
U
g do
n
m i Halde
tt • café • spill
Interne
k on
s
o
n
k
s
e
k
r
e
t
o
t
s
o
cene lle
disk
r
o • tuO
rer •M
N O
N
GfotD
ferie I• bord • kuO
r
video •
klu ten s • storskjerm
bbN nis •
brettspill
• pr
osjek
ter m.m.
Åpningstider
Halden bibliotek
Program høsten 2010
Mandag, onsdag og torsdag kl. 10–19.
Tirsdag og fredag kl. 10–15.30.
Lørdag kl. 10–14.
AUGUST
20. Diskotek: Back 2 School
24. Allmøte med valg av nytt klubbstyre
27. Telttur (påmelding)
Kilder: tfl.no31.
• idd.no
• haldensk.no
Åpen dag
for ungdom og voksne
feelgood-halden.com • bryggakultursal.no • dnbe.no
halden.frivilligsentral.no • visithalden.no • gimle-if.no
3. Sportsfredag:
Basket
halden.kommune.no
• gallerilillemartine.blogspot.com
7. Buzzturnering
ostfoldmuseene.no
SEPTEMBER
10.
14.
17.
21.
24.
28.
Paintball (påmelding)
Temakveld: Likestilling
Gourmetaften (påmelding)
Allmøte: Ungdom bestemmer
Sumo-wrestling
Jentekveld: Restaurantbesøk (påmelding)
OkTOBER
1.
5.
8.
12.
15.
19.
Diskotek: Homeboy & Homegirl Gangsta’
Badeland: Høstferie (påmelding)
Hesteridning: Høstferie (påmelding)
Jentekveld: Make-up
Klubbstyret arrangerer kvelden
Temakveld: Karriere