Transcript Elsker Halden og festningen Setter Halden på verdenskartet

HaldenMagasinet
ET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE JUNI 2010
Elsker Halden og festningen
Setter Halden på verdenskartet
KIRKEN MED KULEHULLENE
Hjortsberg i 50 år
God Halden-sommer!
2
er Halden fengsel
til skade for byens
omdømme?
F
HaldenMagasinet er
et magasin fra Halden
kommune for deg som er
opptatt av hva som skjer i
lokalsamfunnet.
H
alden kommune har foretatt
betydelige grunnlagsinvesteringer
og nedlagt mye arbeid i å få lokalisert
fengslet til kommunen. Det framstår
i dag som et helt nytt konsept innen
kriminalomsorgen, ikke bare i Norge,
men også internasjonalt. Alt ved denne
institusjonen er innrettet mot å skape
en atmosfære som muliggjør at så
mange som mulig av de innsatte kan
vende tilbake til samfunnet med større
sjanse for å klare seg videre i livet, enn
det som normalt har vært tilfellet for
innsatte i tradisjonelle fengselsanstalter. Det er med andre ord en ny form
for soningsregime vi her er vitne til.
Utgitt av Halden kommune
Postboks 150
1751 Halden
Tlf. 69 17 45 00
www.halden.kommune.no
[email protected]
Ansvarlig redaktør:
Jan Bjørkelund
Telefon 69 17 48 69
Redaksjon, produksjon og distribusjon
Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki,
Runar Drønen, Sunniva Hansen
Øvrige bidragsytere
Jens Bakke
Tom Skjeklesæther
T
www.byline.as
[email protected]
Telefon 99 22 17 98
Utgivelsesplan 2010:
ra enkelte hold har det vært reist
kritikk mot bruken av navnet Halden fengsel. Angivelig skal dette bidra
til å svekke byens omdømme og derved
gjøre den mindre«salgbar» i turistsammenheng.
Spørsmål om distribusjon:
Byline AS, telefon 99 22 17 98
[email protected]
Trykk:
Edda Trykk, Stokke
Forsidefoto: Siri M. Dalnoki
Opplag:
16.000 eksemplarer som
fulldistribueres i Halden og Aremark.
redakTøren:
25. august |
29. september
|
3. november
|
8. desember
HaldenMagasinet
IME Magazine, som har over fem
millioner lesere på verdensbasis,
sendte en egen reporter til åpningen
av Halden fengsel. I to artikler har
William Lee Adams beskrevet fengslet
og karakterisert det som enestående
i internasjonal målestokk. Man kan
saktens spørre hvor ofte Halden får slik
mediaomtale i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. At dette senere er fanget
opp av sentrale, norske medier bidrar
til å forsterke «markedsføringseffekten» også her i landet.
N
år det gjelder valg av navn på
fengslet, må vi bare konstatere at
av de tolv soningsinstitusjonene som er
underlagt Kriminalomsorgen region
Øst, har samtlige, med to unntak, fått
navn relatert til lokal beliggenhet. De
to øvrige er Indre Østfold fengsel og
Østfold friomsorgskontor, der navnet
er knyttet til region eller fylke. På
landsbasis finnes det i dag over førti
operative fengsler, og disse har i det alt
vesentlige fått navn knyttet til stedet
der de er lokalisert. Det synes således å
være en klar strategi for slike navnevalg
innen Kriminalomsorgen.
E
tter vår oppfatning er det ingen
grunn til å skjemmes over navnet
Halden fengsel. Institusjonen er en
viktig arbeidsplass i kommunen og har
et spennende konsept for behandling
av innsatte. I tiden framover vil det helt
sikkert få mange delegasjonsbesøk fra
inn- og utland, som igjen fører til ytterligere mediaomtale. At dette skulle
påvirke den lokale turismen eller byens
omdømme negativt, har vi liten tro på.
Så vidt vites er det ikke registrert tilfeller av turister som skygger unna Oslo
fordi Oslo fengsel, Ila sikringsanstalt
og Bretvedt fengsel faktisk ligger der.
Det samme kan sies om Bergen fengsel
i den byen.
V
i ønsker Halden fengsel velkommen til kommunen og ser fram til
å følge utviklingen av de mange spennende rehabiliteringsprosjektene de
skal jobbe med i årene som kommer.
Jan Bjørkelund
Redaktør
3
HaldenMagasineT • Juni 2010
Bockrammgården slik den så ut før sidefløyene ble revet.
et snev av fordums prakt
Den staselige Bockrammgården ble bygget
i 1769. Gården har overlevd bybranner, og
fortsatt står hovedhuset, men sidefløyene er for
lengst revet.
TeksT: øyvind oTTersen
Det gamle bildet viser hvordan gården
en gang så ut. Interessant er det også å
se den trange Repslagergata, plankegjerdet og de ubebygde områdene
på begge sider av gården. På tiden da
bildet ble tatt var det et handelsgartneri her. I dag er det både boligblokker
og andre boliger i området langs Karl
Johans gate (i bakgrunnen).
Plankegjerdet er for lengst borte.
Dette området består i dag av bredere
vei og parkeringsplasser. Er du fortsatt
litt i tvil om hvor Bockrammgården
ligger? Vis a vis hovedhuset ligger Larsenhagen og Halden Trafikkskole. Både
det gamle og det nye bildet er tatt i
retning fra biblioteket, Frelsesarmeen
og Fredrikshalds Teater.
Bygningen har vært fredet siden
1923.
Bockrammgården slik den ser ut i dag. Foto siri M. dalnoki.
Fjordsim 2010
Fjordsim 2010 arrangeres søndag 1. august.
Start og mål er i Krokstrand ved Iddefjorden.
Man svømmer over Iddefjorden til Bakke og
tilbake. Totalt 1840 meter. Start kl. 11.00.
Samme dag arrangeres Toppløpet fra
Krokstrand til Björnerödpiggen og tilbake.
Løpet går dels på asfalt og dels på terreng.
Ca. 3 km hver vei. Start kl. 14.00.
Arrangementet støttes av Strömstad kommune
Arrangør: Samhällsföreningen i Krokstrand, Björneröd og Flöghult.
Kontakt: Neta Rydén, +46 (0)73 848 1185, +46 (0)526 32262
4
Halden har med dette blitt en enda vakrere by! Foto: Runar Drønen.
Fontene som forsk
I tidligere tider sto det en fontene på Wiels
plass, men den er for lengst borte. Nå har
landskapsarkitekt Rune Vik gjenskapt noe av
en fordums glans, selv om, som han sier til
HaldenMagasinet, – i utgangspunktet var det
disponible arealet nokså begrenset.
Tekst: Jan Bjørkelund
Landskapsarkitekt Rune Vik hos
Bjørnebekk & Lindheim AS i Oslo
har mange store prosjekter bak
seg. Blant annet en internasjonal
flyplass i India, terrengplan for Fornebu og arbeider for Gardermoen
lufthavn.
Moderne formspråk
kombinert med tradisjoner
– Tanken bak prosjektet, sier Rune
Vik, – er at det skulle lages en fontene som hadde et moderne formspråk og som samtidig kunne knytte en siktlinje fra plassen opp mot
Fredriksten festning og motsatt mot
Rødsberget. Festningen har avgjort
inspirert oss i utformingen av både
fontenen og plassen rundt.
Han sier videre at det i utgangspunktet var naturlig å velge iddefjordgranitt til den cirka 2,5
meter høye fontenesteinen, og at
utformingen av denne ble utført
av Johansen Monumenthoggeri på
Klavestadhaugen i Sarpsborg. Dette
for å knytte den regionale steinhoggertradisjonen til prosjektet. Selve
utformingen av steinen er tenkt
som en heder til steinhoggerne der
man blant annet ser merker etter
feisler som har skapt den endelige
formen. Vannspeilet rundt fontenen får en bunn av mørk larvikitt
Landskapsarkitekt Rune Vik har som
en målsetting for fonteneskulpturen å
knytte Wiels plass bedre sammen med
miljøet i Storgata. Iddefjordgranitt er
et mye brukt materiale.
Foto: Bjørn Amund Enbo.
har «snudd ryggen til» Storgata og
framstår som isolert i bybildet.
– Fonteneanlegget er et forsøk på
å knytte sammen disse rommene,
slik at de framstår som en enhet.
– Vi har også vært bevisste på å utforme fontenen og bassenget på en
slik måte at det ikke finnes skarpe
kanter her. Det er nemlig meningen at barna skal ta i bruk vannet
på varme sommerdager og således
gi ytterligere liv til området. Det er
planlagt et flott bord- og benkearrangement utført i stein og tre der
folk kan sitte og ha en fin pause­
stund på godværsdager. Disse «møblene» er nokså tyverisikre, fordi de
veier opp mot tre og et halv tonn!
En gave fra Sparebank1 Halden
for å bryte med den grå granittfargen. Ti vannstråler skal strømme ut
fra fontenesteinen, og det hele blir
behørig lyssatt.
Kunst som kan brukes
Landskapsarkitekt Rune Vik poengterer at Wiels plass på mange måter
Sparebankene har lang tradisjon
for å bidra med sponsormidler til
lokale aktiviteter og utsmykking av
den byen de driver sin virksomhet i.
HaldenMagasinet spurte banksjef
Asle Bugdø-Petersen om hvorfor
man denne gangen satset på et omfattende fonteneprosjekt på Wiels
plass.
5
Haldenmagasinet • juni 2010
Bas Anders Sikkeland måler opp og kontrollerer at alt stemmer. Det er mye
grunnarbeid som må utføres før basseng og fontene kan realiseres. I arbeidet
med å få på plass en diger kulvert kom anleggsarbeiderne helt ned til sagflisen i
grunnen. En arv fra sagverksdriften helt fra 1600-tallet. Foto: Siri M. Dalnoki.
Mange hadde møtt fram da banksjef Asle Bugdø-Petersen på bankens stiftelsesdag for 175 år siden feiret begivenheten ved å gi bort denne flotte fontenen med
sittegrupper, bord og beplantning. Foto: Jan Bjørkelund.
Ordfører Per-Kristian Dahl takker banksjef Asle Bugdø-Petersen for den flotte
gaven til Halden by. Foto: Jan Bjørkelund.
De yngste så ut til å glede seg stort over den nye fontenedammen, som straks
måtte prøves ut. Foto: Jan Bjørkelund.
skjønner Halden
– En gang i tiden sto det en fontene nettopp her, sier banksjefen,
– men den forsvant visst under siste
verdenskrig. Angivelig for å bli omstøpt til nye kanoner for tyskerne.
Ettersom vår bank i år fyller 175 år,
og med dette er en av landets eldste sparebanker, syntes vi at jubileet
burde markeres på en verdig og
synlig måte. Banken har oppigjennom årene bidratt til realisering av
mange kunstgjenstander her i byen, så tanken om å ruste opp Wiels
plass var nærliggende.
Banksjef Bugdø-Petersen legger
til at de ikke har blandet seg inn i
den kunstneriske utformingen av
prosjektet, som landskapsarkitekt
Rune Vik er ansvarlig for.
– I utgangspunktet mente vi
imidlertid at designet burde være
moderne og gi uttrykk for den tid
vi lever i nå. Jeg håper at mange
haldensere liker det de får se etter
avdukingen 5. juni – som også sammenfalt med stiftelsesdatoen for vår
bank, avslutter Bugdø-Petersen.
Den gamle fontenen
«Den gamle, rare fontenen fra
Wiels plass er forsvunnet for evig
tid. Den endte etter all sannsynlighet i tysk kanonproduksjon
sammen med storparten av
støpejernsmonumentet over
Karl XII på Fredriksten. Fontenen
var meget medtatt og pålappet
da den ble demontert. Den ble
stablet vekk i et av kommunens
lagerhus på Mølen, men under
krigen forsvant den, samtidig
som tyskerne fjernet restene
etter Karl XII-monumentet. Granittsirkelen som samlet opp vannet fra fontenen ble imidlertid
bevart. Den ble senere brukt som
ramme omkring en sandkasse for
ungene i Ringveien. Fontenen ble
i sin tid skjenket byen av kjøpmann Jørgen Breder.»
Kilde: «Fredrikshald-Glimt» av
Frank Kiel Jacobsen (1985).
6
Tekst og foto: Siri M. Dalnoki
«Svenskene trenger å få det inn
med teskje …»
Elsker å guide
på Fredriksten
«Kari, er du teit eller? Du må jo
skjønne at det ikke er plass til en
brannbil der!»
D
en har Kari Sandin hørt noen
ganger i løpet av årene som guide
på Fredriksten festning. Utsagnet
kommer gjerne når hun viser barnehagebarna den gamle brannstasjonen i indre festning.
– Da er det bare å forklare at, jo, før i tiden
fantes det faktisk ikke brannbiler. Da måtte
man klare seg med enklere løsninger ved
brann.
Hobbyen min
Kari Sandin har guidet på festningen i femten
år. Sammen med mannen bor hun i Åmål, men
hun tilbringer gjerne hele sommeren i Halden
for å jobbe. I mellomtiden passer mannen hus
og blomster hjemme på den andre siden av
grensen.
– Det var en del av avtalen. For det er så utrolig artig å formidle historien på Fredriksten.
Det er ikke bare lokalhistorie, men Norgeshistorie. Og så er det jo så vakkert her! Sprudler
den pratsomme guiden.
Hun har tidligere bodd i Halden og i Fredrikstad. Hun føler sterk tilknytning til festningsbyen. Hennes fem barnebarn bor i distriktet,
og de har også fått guiding av bestemor.
Å snakke om historien, enten på norsk,
engelsk, eller «svorsk», til små eller store, blir
hun aldri lei.
– Jeg jobber her hele sommeren, både som
guide og i servicesenteret på festningen. Bortsett fra én uke. Da går turen til Kroatia sammen
med mannen min, sier hun.
– Jeg er så glad i å guide, så det er en fornøyelse å bruke sommeren på det. Det er hobbyen
min. Gleder meg til hver eneste runde. Historien formidler jeg litt annerledes for hver gang,
avhengig av publikumet. Nei, dette blir aldri
kjedelig, fastslår hun.
Prikken over i-en
Når Kari guider på festningen, varierer gruppene fra åtte personer til femti. Noen av de
besøkende er småtasser som akkurat har lært
seg å prate. De er mest opptatt av kanonene og
Den hvite dame. Andre ganger er det delegasjoner fra den andre siden av jordkloden.
Vanligvis varer guidingen i cirka én time.
– Det hender jeg blir bedt om å guide i flere
timer også. Det er bare hyggelig, for jeg er jo
så glad i å prate! For ikke så lenge siden guidet
jeg en dobbeltime med folk fra miljøverndepartementet. Det var hyggelig. Og i vår hadde
Antidoping Norge besøk fra Beijing. Da guidet
jeg ikke bare i festningen, men også ellers i
distriktet. De kunne ikke fatte at det var mulig
å passere riksgrensen slik vi gjør her. Å ta bilde
på den gamle Svinesundbrua med ett ben i
hvert land er populært. Vi tenker ikke over det,
men for disse menneskene er det helt utenke-
7
Haldenmagasinet • juni 2010
Kari Sandin, som har guidet på festningen i femten år, er svært opptatt av historien fra 1600-tallet og fremover. Hun
bruker gjerne hele sommeren på å formidle den til byens turister. Hun står på når det trengs på Fredriksten.
lig. Å guide slike grupper er prikken over i-en.
Også folk fra fjerne strøk, folk som er vant til
ørken, er helt overveldet over den flotte naturen vi har; med fjorden, og ikke minst Berbyelva, forteller Kari. Selv er hun veldig glad i å ta
seg en tur i skog og mark.
Favoritten
Selv om festningen ser ut som en byggeplass,
noe den kommer til å gjøre i ti år fremover, er
det ingen besøkende som klager. Folk er bare
blide og positive, ifølge guiden.
– Hvilken del av historien er du mest glad i å
fortelle om?
– Svenskene trenger å få det inn med teskje,
det med Karl den tolvte. Mange vet når han
falt, men færre er klar over det som skjedde to
år tidligere, i 1716, som er favoritten min.
Hun forteller klart og tydelig og engasjert.
Om den gangen svenskekongen angrep byen
for første gang. Om spionene som ble sendt ut
og rapporterte at soldatene lå og sov i byen om
natta, mens de oppholdt seg på festningen på
dagtid. Om angrepet natt til 4. juli, i tåke og
dårlig vær. Om tjenestepikene som satte fyr på
byen og hundrevis omkom. Hvordan byen ble
reddet, dog med enorme ødeleggelser. Om de
lokale heltene.
Hvile til neste år
– Selv om jeg kanskje ikke kan regnes for å
være haldenser, er jeg veldig stolt av byen. Er
mest glad i Halden. Halden utkonkurrerer selv
Fredrikstad! På 17. mai må jeg bare komme hit
og høre barna synge fjerde verset i «Ja, vi elsker». Det er så utrolig flott! Og når kanonene
drønner fra festningen …
At Allsangen drar mange mennesker til
festningen, synes hun er flott. Selv er hun mest
glad i operaen.
– Er egentlig ikke operafrelst, men med
festningen som scene, det fantastiske lyset og
lyden, det er bare utrolig. Gleder meg stort til
«Carmen» neste år.
Man kan bestille guiding på festningen året
rundt, men hovedsesongen varer til 31. august.
Da stenger også servicesenteret.
– Den kvelden kjører jeg hjem til Åmål for
å være «hemmafru» igjen. Da er jeg glad for at
sesongen er over. Jeg kan hvile til neste år. Når
det stunder mot julemarkedet i festningen,
er jeg klar for å trå til igjen. Det er så koselig!
Synes Kari Sandin og legger til at hun absolutt
er fornøyd med livet.
– Når jeg ikke jobber, er mannen min og jeg
mye ute og reiser. Vi er enige om alt. Bortsett
fra spørsmålet om hvem som drepte Karl den
tolvte. Da kan det oppstå en aldri så liten krig.
Men bortsett fra det er det bare fred og fordragelighet.
8
Hilde Abrahamsen, Jørgen Stavang Andersen og barna Jonas (12) og Mads Philip (3) er alle svært godt fornøyd med tomta de har valgt på
Brekkerød II. – Vi håper å flytte inn i nytt hus neste høst, sier Sarpsborg-familien.
Først på Brekkerød II
De kan ikke klage på beliggenheten, Hilde Abrahamsen og Jørgen Stavang
Andersen. For familien fra Sarpsborg fikk lov til å velge fra øverste hylle da
Brekkerød II-tomtene ble fordelt ved loddtrekning. – Vi valgte nok litt annerledes
enn de fleste andre ville gjort, sier de to.
Tekst: Øyvind Ottersen
Foto: Siri M. Dalnoki
Tomtene på det første Brekkerødfeltet ble også fordelt ved loddtrekning. Den seansen foregikk i lokalene der servicesenteret i rådhuset
nå befinner seg. Den gang var det
fullt trøkk under trekningen. Men
i etterkant var det noen som ikke
var helt fornøyde med gjennomføringen. Derfor var det gjort visse
endringer i konseptet til Brekkerød
II-trekningen. Det gjorde seansen
mindre spektakulær for utenforstående, men ikke mindre spennende
for de involverte. Det var mange
fornøyde fjes å se i kommunestyresalen etter hvert som de attraktive
tomtene ble fordelt.
81 tomter
Hilde Abrahamsen og Jørgen Stavang Andersen kom aller først ut av
«hatten», og det betød at de hadde
81 tomter å velge mellom.
– Vi hadde plukket ut noen interessante tomter, men så selvsagt ikke
for oss at vi skulle få velge helt først,
sier Jørgen.
– Vi valgte tomt nummer 199.
Den ligger i utkanten av feltet, litt
nede i lia, med en liten stikkvei og
kun et par tomter i umiddelbar
nærhet. Skogen og et småbruk blir
nærmeste nabo. Tomta er skjermet
for både vind og lyd. En flott tomt
som passer oss godt, sier Hilde.
– De fleste stusset nok litt, for de
som valgte etter oss plukket tomter
oppe på toppen. Skal ikke se bort i
fra at vi kunne ha valgt tomt 199 selv
om vi hadde kommet langt senere
ut av «hatten», sier Jørgen.
– Hvor langt nede på listen kunne dere havne før dere hadde takket nei og reist hjem?
– Ganske langt. Det er utrolig
flotte tomter på Brekkerød. Vi ville
vært fornøyd med svært mange av
dem. Dessuten er de billige. En tilsvarende tomt i Sarpsborg ville kostet minst to hundre tusen mer. Det
er gode penger å spare. Penger vi
kan legge i huset.
Flytter til Halden
– Hva får et par sarpinger til å bryte
opp og flytte til Halden?
– Vi bor sentralt i Sarpsborg og
har en stund snakket om å skaffe
oss større bolig. Med to barn, Jonas
på tolv og Mads Philip på tre, øn-
sket vi oss mer plass og mer natur.
Vi vurderte å kjøpe hus, og vi vurderte å bygge. Da vi ble kjent med
Brekkerød II-tomtene, begynte vi
for alvor å se nærmere på nybygging, sier Jørgen.
– Det har selvsagt også betydning
at Jørgen har fått jobb i Halden, skyter Hilde inn. Selv har hun en god,
sivil stilling ved Sarpsborg politistasjon. Hun vil pendle fra Brekkerød
til Sarpsborg når den tid kommer.
Jørgen er ansatt som feng­sels­be­
tjent ved Halden fengsel, en jobb
han trives utmerket i.
Neste høst
– Nå blir dere haldensere?
– Vi har akkurat fått tomt, og nå
starter den videre planleggingen.
Vi har aldri bygget før, så det er mye
å sette seg inn i. Men Jonas skal begynne på ungdomsskolen neste
høst. Det vil være et mål å flytte inn
da, slik at han kan begynne på Strupe fra skolestart i 2011, sier Hilde.
– Har dere bestemt dere for hva
som skal bygges?
– Vi har ikke bestemt oss for hustype ennå. Men vi står friere her
enn vi ville gjort oppe på toppen
der man er bundet av strengere
byggeregler. Vi skal i hvert fall ha
en litt høy veranda for å få godt
med kveldssol. Vi får begynne med
nærmere planlegging nå som vi har
en konkret tomt å forholde oss til,
sier Hilde Abrahamsen og Jørgen
Stavang Andersen, som begge er
glade i naturen og derfor ser frem
til å høste av alle godene den store
og flotte naturen rundt Halden har
å by på.
– Her på Brekkerød vil vi bo midt
i naturen. Det skal bli deilig, sier
de.
Mens storebror Jonas har sin fulle
hyre med å holde følge med sin 3 år
gamle bror som er i full gang med å
utforske tomtas hemmeligheter.
Ledige kommunale tomter
Halden kommune hadde ved
inngangen til juni 76 ledige kommunale tomter for husbygging.
Disse fordeler seg slik:
• Brekkrød I 3
• Brekkerød II 53
• Isebakke 11
• Solheim
9
Haldenmagasinet • juni 2010
Tekst: Jens Bakke. Foto: Bjørn Ramstad og Jens Bakke
Kirken med kulehullene
Prestebakke kirke ligger på en
høyde med utsyn over Ørsjøen. Det
var denne beliggenheten som gjorde
at kirken ble valgt til hovedkvarter
for svenske soldater i 1808. Foran
kirkebakken ligger ei lita elv som ble
demmet opp, og med ly bak kirkegårdsmuren hadde man
en naturlig skanse mot eventuelle angripende nordmenn.
9
10
D
et hjalp ikke. Tidlig på morgenen
den 10. juni 1808
ble
svenskene
tatt på senga av norske styrker. Nøyaktig hvor mange som falt, er det
vanskelig å vite. I rapportene slo
man sammen de som var døde med
de som var hardt såret, i alt 71 personer. I en tid med skrøpelig sykestell og fravær av penicillin var det
minimale muligheter for å overleve
store skuddskader.
Det var et unødvendig slag i en
unødvendig krig. Russerne hadde
gått til angrep på Finland, og allianseforpliktelser gjorde at man i
København erklærte Sverige krig.
For å komme et eventuelt angrep i
forkjøpet, gikk svenskene til angrep
på Norge. De svenske styrkene gikk
Kulehull i altertavla og over gitteret i prestestolen inne i kirkekoret.
ikke langt inn i landet, men stoppet
på Prestebakke.
De store konfliktene mellom landene i Skandinavia var gått i graven
med Karl 12. Årene etter 1718 var
en enestående fredsperiode i nordisk historie. Kanskje var det gode
forholdet som hadde utviklet seg
mellom svensker og nordmenn en
av forutsetningene for at kirkegården på Prestebakke fikk Norges
mest spesielle krigsminnesmerke
– gravminnet over den drepte norske soldaten Svend Asmundsen fra
Spjelgårdsvika ved Kornsjø. Dette
ble satt opp av de svenske soldatene
i maidagene 1808 med følgende inskripsjon:
En Man af Norges tapra Här
Har uti Striden nedlagt Glafwen.
Han utaf Svenskar skuten är
Och utaf Svenskarne Begrafven
Klassisisme i tømmer
Skal man se kulehullene, må man
gå inn i kirken. Det er kulehull i altertavla, i gitteret over prestestolen,
over kordøra og flere steder i tømmerveggene. Utvendig ser man ingen kulehull, for kirken ble panelt
etter 1808. De gamle blyglassvinduene ble delvis skutt i stykker og erstattet med store glass i trerammer.
Er man først inne i kirken, må
man ta seg tid til å se på kirkerommet. Prestebakke har et av Norges
mest elegante kirkeinteriører fra
slutten av 1700-tallet. Stilen er klassisisme, eller «louis-seize», kalt opp
etter den franske kongen som ble
halshogd i 1793. Kirken på Prestebakke ble innviet to år etter, i 1795.
Stilmessig er kirken resultatet av et
samspill mellom europeisk eleganse
og selvbevisst norsk tømmermannskunst. Idealene ble hentet fra antikken. Det er søyler og buer, og alt er
malt i stenfarger: Lyse grå veggflater og mørkere gråblå detaljer.
Det var en utfordring å forene
et norsk laftebygg med en arkitektur som har forbilder i sten. En
stenbygning kan ha høye, smale
og rundbuede vinduer, mens en
laftebygning blir bundet sammen
av liggende tømmerstokker. På Prestebakke løste man problemet ved
å la de store vinduene, som utvendig går over to etasjer, innvendig bli
blendet av tømmerstokkene som
binder sammen kirkeveggen i høy-
11
HaldenMagasineT • Juni 2010
«Truels Wiel var en 1700­tallstutgave av Kjell
Inge Røkke, en «self­made millionaire» som ikke
var redd for å vise fram sin velstand»
«En Man af Norges tapra Här.» Svend
Asmundsens gravstøtte med vers av den
svenske løytnant Elfman.
Kampen ved Prestebakke kirke 10. juni 1808. Fargetrykk etter Andreas Bloch akvarell 1901.
de med galleriet. Sett utenfra synes
det knapt, og det må ha vært nesten
usynlig den gang kirken hadde smårutete blyglassvinduer.
Kirken på Prestebakke er et av de
få hus i distriktet som kan vitne om
kvaliteten i Haldens byggeskikk på
1700-tallet. I byen ble dette borte
med de store brannene i 1817 og
1826.
Kanselliråd Wiel
De fleste kirker i Norge er bygd av
fellesskapet for fellesskapet. Prestebakke skiller seg ut ved at kirken
i det vesentlige er bekostet av én
person: Kanselliråd Truels Wiel på
Berby herregård.
Truels Wiel var en 1700-tallstutgave av Kjell Inge Røkke, en «selfmade millionaire» som ikke var
redd for å vise fram sin velstand.
Truels Wiel hadde satset stort på
kjøpmannskap, trelasthandel og
egne seilskuter, og med gode tider
på slutten av 1700-tallet tjente han
mange penger.
Da den gamle kirken i Enningdalen måtte repareres, tilbød han seg
å betale ekstrakostnadene ved byggingen av en ny kirke på sin egen
grunn ved Prestebakke. Kirken må
ha kostet mange penger, for det var
dyktige håndverkere som gjorde
jobben. Vi vet ikke hvem de var, for
alle byggeregnskaper er forsvunnet,
trolig i en av bybrannene.
Kanselliråden døde i 1807 og ble
begravd på Prestebakke kirkegård.
På den store gravstøtta kan man
lese at han hviler ved kirken som
ble «bygget av den hensovede». Det
elegante gravminnet er i støpejern,
og i tråd med klassisismens moter
er det dekorert med symboler fra
gresk og romersk gudeverden. På
Wiels gravstøtte kan man blant annet se sjøguden Neptuns tretannede fork, et symbol på at Wiel var
skipsreder, og en merkurstav som
symbol på at han var kjøpmann. I
folketradisjonen ble forken til en
høygaffel som Wiel hadde drept ei
tjenestejente med, og slangene som
slynger seg rundt merkurstaven ble
til slanger som krøp ned i grava da
han ble gravlagt. Man skal være forsiktig med avansert symbolikk…
Merkurs stav og Neptuns fork over
seierskransen. Avansert symbolikk på
truels Wiels gravminne.
12
Tekst: Tom Skjeklesæther. Foto: Siri M. Dalnoki
– Hei, Tom, er ikke
du egentlig fra
Halden? Kjenner du
en kar som heter
Lars Gundersen?
B
utikksjefen på Akers Mic i Oslo, i sin
tid Norges største CD- og videobutikk,
var en gang på nittitallet nysgjerrig på hvem butikkens beste og mest kunnskapsrike kunde var.
Jo da, jeg kunne bekrefte at jeg visste hvem
Lars var og at han sannsynligvis allerede da satt
på en av Norges største plate og filmsamlinger.
Det har rent mye vann under de teknologiske
bruene siden den gang. I dag er Akers Mic borte
fra butikkfloraen i Oslo, riktignok etter å ha vært
butikken som på slutten av 90-tallet tok initiativet
til å innføre DVD som standard for norske hjemmekinoer. Det gjorde Akers Mic ved å dumpe
prisene på DVD-spillere, tusenvis ble solgt i løpet
av kort tid, og resultatet ble et tilsvarende stort
behov for å få tak i DVD-filmer. Som Akers Mic i
en lang periode var så godt som enerådende på
å importere, til solide priser.
– Da hadde jeg allerede vært storkonsument av
det forrige digitale formatet, laser-discer i mange år, forteller Lars (52). Vi treffer ham hjemme
i hans egen stue, plassert med god utsikt over
Halden sentrum. Stua er et påbygg, et direkte
resultat av at Lars’ samlinger i sin tid var i ferd
med å fylle opp den opprinnelige boligflaten.
Som en hifi-butikk
Fra der jeg sitter ved Lars’ stuebord kan jeg registrere tre flatskjermer, et par av dem av størrelse
Xtra Large. Ved siden av at CDer og DVDer fyller
alle tilgjengelige skap og hyller, står det mange
nok avspillere, forsterkere og høytalere i rommet
til at leiligheten til forveksling er lik en moderne
hifi/TV-butikk.
– Så vidt jeg vet var det aldri noen som solgte
laser-discer i Halden. Akers Mic var vel egentlig nesten alene om dette i Norge. Det begynte
på slutten av 80-tallet, og da var laser-discer et
svært attraktivt format for oss som var over gjennomsnittet interessert i film. Laser-discene var
til forveksling lik gammeldagse LP-plater og
inneholdt en time film på hver side. Lyd og billedkvaliteten var vesentlig bedre enn VHS, som
Lars Gundersen er over gjennomsnittet interessert i musikk og film, noe leiligheten bærer tydelig preg av.
Lars Gundersen –
var det vanlige formatet for folk som leide, og
i noen grad eide, film på denne tiden. I tillegg inneholdt laser-discene bonuser som ikke
var mulige på VHS, som for eksempel valgfrie
løpende kommentarer fra regissørene eller
ledende skuespillere. Det var attraktivt for oss
filmelskere.
Det hører med til historien at laser-discene
ble importert fra USA og Japan og kostet store
penger. De mest forseggjorte settene kunne
lett komme på 1.100–1.200 kroner. Sent
80-talls, tidlig 90-tallskroner.
I dag er denne typen bonusmaterial standard på det meste av det som selges på DVD,
til priser som sjelden tipper over to hundre
kroner.
Musikerfamilie
Lars Gundersens oppslukende interesse for
film er en slags forlengelse av hans betydelige musikkinteresse. Lars har vokst opp med
seriøs musikalitet i familien. Faren hans, Jens
Gundersen, var gitarist i Frank Nygaards Storband, en institusjon i Haldens musikkliv fra
tidlig 60-tall (som senere har blitt til Halden
Storband) og i Jens Gundersens Trio.
– Men jeg spiller ikke selv. Jeg har riktignok et keyboard her i stua, men det bruker
jeg mest til å leke meg med, trykker ned tangenter for å høre hvilke lyder som kommer
frem. Kan anbefales som terapi. Jeg er som
Brian Eno (kjent produsent/medlem av bandet Roxy Music), spiller etter hodet, uten å
kunne spille.
– Men det var min fars deltakelse i Frank
Nygaards Storband som gjorde at jeg ble opptatt av musikk. Jeg kom i kontakt med Franks
sønn, Tom Nygaard, og han hadde veldig peiling på musikk. I tillegg til at han kunne spille
hva han ville av instrumenter, var han spesielt
opptatt av fusionmusikken som etablerte seg
i kjølvannet av jazztrompeteren Miles Davis.
13
Haldenmagasinet • juni 2010
Fem favorittplater
/artister:
•
•
•
•
•
Yes – «Relayer»
Tegan and Sara – «So Jealous»
Trey Gunn – «The Arrow»
Geoffrey Oryema
Flesh Quartet – «Love Go»
Fem favorittfilmer:
• «Morwern Callar» (regi Lynne Ramsay)
• «Distant Voices, Still Lives» (regi Terence
Davies)
• «The Falls» (regi Peter Greenaway)
• «Arizona Dream» (regi Emir Kusturica)
• «Stellet Licht» (Stille Lys) (regi Carlos
Reygadas)
«Jeg er spesielt lei av
at folk sier at filmen
alltid er dårligere enn
boka»
sin egen kinosjef
Tom introduserte meg blant annet for Milesgitaristen John McLaughlins Mahavishnu Orchestra. Et ekpokegjørende jazzrockband.
Således ble den unge tenåringen Lars Gundersen en ekspert på avantgardemusikk, ofte
i grenseland mellom jazz og rock.
– Den første plata jeg kjøpte var med trompetisten/storbandslederen Don Ellis, «Don
Ellis live at Fillmore». Det var musikk med avanserte taktskifter, ikke ulikt det Frank Zappa
drev med.
– Med årene har jeg hørt mye på medlemmer av band som japanske Yellow Magic Orchestra, engelske King Crimson og musikerne
fra det engelske bandet Japan, spesielt deres
sanger David Sylvian.
– På syttitallet kunne man til og med høre
denne typen musikk, ofte kalt progressiv rock,
på radio og til og med se det på TV. For eksempel Yes, Emerson, Lake & Palmer og Genesis.
På 80-tallet ble det verre, det ble jo som kjent
et horribelt tiår for musikken. Alt handlet om
mote, og musikken stagnerte. Det var da min
interesse for film tok over.
Smale filmer
Men det ble raskt klart at filmene Lars var
nysgjerrig på, ikke var det du oftest fikk se på
Aladdin kino. Film som gjerne betegnes som
smal. Laget av regissører som ikke nødvendigvis har som ambisjon å underholde alle på en
gang.
– Jeg er spesielt lei av at folk sier at filmen
alltid er dårligere enn boka. Bra film er noe
helt annet enn billedlegging av sidene i en
bok. Det dreier seg om egenarten i det visuelle språket som film faktisk er. Jeg skal ikke
påstå at jeg alltid forstår alt som filmene jeg
ser forsøker å formidle, men kombinasjonen
av bilder, lyd og musikk er i mange tilfeller
store opplevelser.
– Regissører som Peter Greenaway, David
Lynch, Emir Kusterica og meksikanske Carlos
Reygadas har laget filmer som er oppsiktvekkende på alle måter og det fullstendig på filmens
egne premisser.
– Jeg kjøper film etter samme metode som
jeg kjøper musikk, på instinkt. Det gjelder ikke å
være forutinntatt.
Men Lars «underslår» at hans instinkt er bygget på formidable kunnskaper, både om musikk
og film, i stor grad tilegnet via fagtidsskrifter og
engelskspråklige magasiner. Lars har ikke bare
vært en av de største kundene til Akers Mic. Han
har også vært en solid bidragsyter til økonomien
hos byens Narvesen-kiosker.
– I dag er jo alt blitt så mye lettere. Internett
sørger for at du har denne flommen av informasjon bare noen tastetrykk unna. Jeg følger blant
annet med på det musikeren Trey Gunn driver
med. Gunn har spilt med King Crimson. Nettet
avslørte at Trey Gunn har vært, og er, involvert
i en rekke spennende musikalske konstellasjoner.
– Faktum er at musikkinteressen min har tatt
seg opp igjen etter bølgedalen på 80-tallet. Hører mye på band som Mars Volta, islandske Sigur Roos og det som XTCs Andy Partridge og
Prefab Sprouts Paddy McAloon driver med, sier
Lars Gundersen.
Pengene sine har Lars tjent på Nexans, der
han startet å jobbe så langt tilbake som i 1974.
Med unntak av kortere oppdrag ved bedriftens
virksomhet på Ensjø i Oslo, har Lars Gundersen
hatt arbeidsdagene sine på Isebakke. Der er han
fortsatt ansatt.
14
Marianne Olsen (til venstre) og Liv Lindskog i Halden turist gleder seg til Mat & trebåtfestivalen, som
starter 25. juni. De lover at festivalen skal by på mat for enhver smak.
Enda mer fokus på mat
Når Mat & Trebåtfestivalen går av stabelen 25. juni, skal det fokuseres enda mer
på mat, forteller damene i Halden Turist, Marianne Olsen og Liv Lindskog.
TeksT og FoTo: siri M. dalnoki
– Hvordan ser programmet ut for årets
Mat & trebåtfestival? Blir arrangementet bygget over samme lest som tidligere festivaler?
– Mye blir som det pleier å være.
Pedal skal ha konsert på fredagskvelden. Han var her i fjor også,
noe som ble en stor suksess. Han er
innmari bra. Det svinger skikkelig!
Så blir det selvfølgelig mer underholdning med blant annet trekkspill, bryggedans og ikke minst HaldenTalentet. Og tivoli som vanlig.
I år blir det enda mer fokus på
mat. Kokkenes Mesterlaug Østfold
står for den, med for eksempel
matlaging for barn. Publikum skal
få gode grilltips som de kan få bruk
for i sommer. Det er viktig å få frem
fagfolk.
Lokale og regionale matvarer
står i sentrum. Det skal serveres
rundt 25 ulike retter – både nye retter og tidligere bestselgere står på
den spennende menyen. Her burde
det være noe for enhver smak.
– Hva med trebåtene? Har det blitt
Mat & Plastbåtfestival?
– Vi har fokus på trebåtene, men
vi sier at de med plastbåter også er
hjertelig velkomne. Disse må imidlertid ligge lenger ut i havna. I gjennomsnitt har det deltatt rundt 170
båter på festivalen. Av disse er cirka
seksti prosent trebåter. Tallet har
vært stabilt i mange år. Mange kommer igjen år etter år. Vi samarbeider tett med Halden Båtforening, i
tillegg til brannvesen, havnevesen,
teknisk etat i kommunen, Halden
ASVO og politiet.
– tidligere har det kommet klager
om mye bråk og fyll i forbindelse med
festivalen. Hvordan ser dere på det
nå?
– Det stemmer at det kom noen
klager, men det var for to år siden.
Dette har vi tatt tak i, og vi opplever
at det er svært lite bråk med tanke
på antall mennesker som er innom
torget i løpet av helgen. Mat & Trebåtfestivalen skal være hyggelig for
alle, både store og små. Erfaringer
viser at det er mest bråk etter at
selve festivalen er stengt. Får vi tilbakemeldinger, ønsker vi å ta tak i
disse. Politiet skal være synlig under
festivalen. Vi er svært stolt over at
dette er en festival for folk fra null
til hundre år. Folk treffes her. Dette
er en ypperlig anledning til å invitere venner og bekjente til vår vakre
by. Brygga har blitt så fin!
– Hvordan er det med økonomien i
festivalen?
– At folk spiser og drikker på
torget, gjør at vi kan ha festivalen.
Underholdningen er gratis, men vi
er opptatt av at folk benytter seg av
mattilbudet. Det er disse pengene
som dekker festivalen. Det er vanskelig å si hvor mange mennesker
som besøker festivalen totalt, men
antall solgte retter varierer mellom
11.000 og 20.000. Det som i alle år
har vært viktig for oss, er at festivalen har lokal forankring. Mange lag
og foreninger bidrar hvert eneste
år. Lagånden er viktig.
Det var «Mat og trebåt» før også
«Mat og Trebåtfestivalen» begynner å få noen år på nakken, men arrangementet
er likevel av nyere dato. I det minste sammenlignet med dette gamle bildet fra
Kongens brygge og indre havn. Denne delen av Halden sentrum har helt åpenbart
bevart sin identitet, men en nærmere studie viser at mye likevel har skjedd. Inne
på kaikanten, foran Tollboden (ikke med på bildet), ser vi serveringsstedet Sjøbris.
Etter rivingen, ble det mange tiår med bred vei akkurat her. Men de siste årene er
det kommet mye nytt i området. Blant annet flere restauranter der Sjøbris lå.
I høyre bildekant ser vi den gamle sjøboden som ble flammenes rov i en storbrann. I dag ligger restauranten Kongens Brygge på samme sted.
15
HaldenMagasineT • Juni 2010
It-miljøet i Halden konkurrerer i dag med storbedrifter,
blant annet i USA. Haldenbedriftene har likevel klart
å hevde seg godt på det
internasjonale markedet.
«Å fokusere på det som er best for en selv gir ikke det beste
resultatet. Det beste resultatet kommer når alle i en gruppe gjør det
som er best for dem selv og gruppen»
TeksT og FoTo: Jan BJørkelund
John nash, nobelprisvinner i økonomi 1994
Setter Halden
på verdenskartet
I nærmere 20 år har IT-miljøet i Halden utviklet
internasjonal anerkjent spisskompetanse som
er etterspurt verden rundt. Grunnlaget ble lagt
da Institutt for atomenergi, senere Institutt for
energiteknikk (IFE), kom hit til byen for over
femti år siden.
Fra denne institusjonen ble det etter hvert utskilt flere virksomheter
som har spesialisert seg på å utvikle avanserte IT-løsninger innen
ulike fagområder. Det er dette vi i
dag kaller «Halden-klyngen». Det
er også her ordene til John Nash,
om å gjøre seg selv god gjennom
å gjøre hele gruppen god, har sin
relevans. Dette er likeledes kjernen
i alle prosjekter som nå ser dagens
lys i regi av det relativt nyetablerte
Norwegian Centres of Expertise
Halden – Energy and Emission Trading. (NCE Halden).
En industriell «revolusjon»
Østfold har gjennom tidene vært et
fylke preget av tradisjonell industri.
Dagens og ikke minst morgendagens samfunn vil endre dette bildet
radikalt. Vi må bare erkjenne at vi
nå er på vei inn i kunnskapssamfunnet, der krav til spisset kompetanse
og høyere utdanning bare vil tilta.
I bunn og grunn handler dette om
hva vi skal leve av her i regionen og
hva våre barn og barnebarn må innstille seg på av utdanning for å møte
en stadig mer krevende global konkurranse. Mange begreper synes å
svirre i luften. For å ta tak i dette har
HaldenMagasinet tatt en prat med
Knut H. Johansen, administrerende direktør i NAVITA Systems AS og
leder av styringsgruppen for NCE
Halden. Vi spør om han vil konkretisere hvordan man best kan tilrettelegge for en kompetansebasert
næringsutvikling i regionen.
– Her vil jeg spesielt peke på tre
viktige elementer, sier Knut Johansen. – Det første er å støtte etableringen av det nye Vitensenteret i Sarpsborg. Dette vil gi barn og ungdom
en introduksjon til fagområdene naturvitenskap og teknologi. I sin tur
kan det motivere de unge til å velge
utdanning og yrker som spesielt er
realfagsorienterte. Videre påpeker
han betydningen av samarbeidet
som nå er etablert til Høgskolen i
Østfold, Vestfold og Buskerud, samt
Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. I Halden arbeides det
for å tilrettelegge et masterstudium
innen energi og klimakvoter. På sikt
ser man også for seg doktorgardsstudier. – Endelig, sier han, – vil jeg
også understreke betydningen av at
vi gjennom NCE Halden-systemet
kan tilby studenter og ferdig uteksaminerte kandidater prosjekt- og
jobbmuligheter i de mange, spennende høyteknologibedriftene som
inngår i dette samarbeidet.
Nasjonalt Ekspertisesenter
Det er Forskningsrådet, Innovasjon
Norge og SIVA (Selskapet for industrivekst) som tildeler NCE status og
nåløyet for å oppnå en slik posisjon
er rimelig trangt.
I alt fins det 12 NCE-prosjekter
i Norge. Bare ett er lokalisert her
i Østfold, nemlig NCE Halden –
Energy and Emission Trading
(også betegnet Miljøvennlig
energihandel). Kravene for å
oppnå denne statusen er bl.a.
at man kan dokumentere in-
16
Tekst og foto: Jan Bjørkelund
Knut Johansen poengterer at det nordiske kraftmarkedet fungerer bra og er godt regulert gjennom de kraftbørssystemer som allerede har vært i drift i nærmere ti år.
Er etterspørselen stor og produksjonen begrenset, stiger prisene, og forbrukerne klager. I motsatt fall, når tilbudet i kraftmarkedet overgår etterspørselen og prisene
faller, høres det langt færre klager.
ternasjonal kompetanse,
med andre ord å kunne
eksportere varer eller tjenester til et globalt marked, tilrettelegge for et
nært samarbeid mellom industri,
akademia og det offentlige, samt å
dokumentere at man har tilstrekkelig faglig kompetanse til å gjennomføre kvalitetsprosjekter innen forskning og utvikling (FoU). Et poeng
ved å bli NCE er at man oppnår
langsiktig finansiering og således
får muligheten til å gå dypere inn i
de problemstillingene som er valgt.
Tidshorisonten for det enkelte
prosjektet kan også bli lenger. For
NCE Halden er det snakk om 20-30
millioner kroner årlig i en tiårs periode. Dette forutsetter selvsagt at
man oppnår de forventede faglige
resultatene, noe som kontinuerlig
blir overvåket av de instansene som
står bak tildelingen. For ordens
skyld legger vi til at den statlige finansieringsdelen er femti prosent,
mens resten av kapitalen må hentes
inn fra de industrielle samarbeidspartnerne i hvert enkelt prosjekt.
Stor sysselsettingseffekt
– Hva kan dette bety for den regionale
sysselsettingen, Knut H. Johansen?
– Jeg skal være tilbakeholden
med å komme med konkrete tall,
men i utgangspunktet er dette det
prosjektet som har størst mulighet
til å skape nye og attraktive arbeidsplasser i Østfold og for så vidt også
nasjonalt. Det vil bety mye for allerede etablerte bedrifter i IT-klyngen,
men det vil også bidra til å skape ny
virksomhet. Et viktig poeng er at
tunge nasjonale og internasjonale
konserner har fattet interesse for
det vi driver med og flere av disse
er nå aktuelle som samarbeidspartnere. Eksempler er Statkraft, DnB
Fonds, PointCarbon, Tieto, IFE,
Østfold Energi, NASDAQ OMX og
Microsoft, for bare å nevne noen
få. Som et bakteppe til dette kommer faktumet at ca 15 prosent av all
handelsvirksomhet i hele verden
dreier seg om energimarkedet. Potensialet om man lykkes er således
formidabelt.
– Og hvorfor skal man så lykkes med
dette i lille Halden?
– Fordi man allerede er inne i
markedet. Hver dag konkurrerer vi
om oppdrag med store, tunge internasjonale konserner, ikke minst fra
USA. Disse har som regel betydelige FoU-ressurser i ryggen og nok
kapital. Likevel har vi klart å hevde
oss godt. Markedet etterspør den
spisskompetansen som relativt små
IT-firmaer lokalisert her i Halden
kan tilby. Nå spisser vi denne kompetansen ytterligere og på utdanningssiden er vi i ferd med å skape
et studietilbud som vil bli helt unikt
på verdensbasis. Undersøkelser
viser at noe tilsvarende i dag ikke
finnes hverken i Asia, Europa eller
USA.
Miljøvennlig energi
Mange lurer på hvordan dette begrepet skal defineres og vi spør like
godt Knut Johansen, som fagmann
på området.
– Å satse på miljøvennlig energi
er en måte å få ned de globale klimautslippene på. I praksis betyr det
å handle med energi og klimakvoter
som man handler aksjer på en børs.
Likeledes innbefatter det å utvikle
systemer som gjør denne handelen
optimal. Sagt på en annen måte
er det bevisst bruk av markedsmekanismer, reguleringer og IT for å
oppnå klimaforbedringer.
Det er også å stimulere til satsing
på fornybar energiproduksjon, innovasjon og grønn næringsutvikling.
For å få til dette trenger industrien
incentiver som gjør det interessant
å bruke tid og ikke minst penger
på å utvikle lavkarbonalternativer.
Eksempler på dette er vind- og bølgekraft.
Johansen legger til at han ser
fram til å få iverksatt et system med
såkalte «grønne sertifikater», som
vil sikre overføring av midler fra tradisjonell energiomsetning nettopp
til utvikling av miljøvennlig energi.
Dette har man allerede innført i
Sverige og resultatet er at utbyggingen av f.eks. vindmøllekraft har
kommet mye lengre der, enn tilfellet er her i landet.
Et fungerende kraftmarked?
– Ifølge dine egne uttalelser har vi verdens mest effektive kraftmarked her
i Norden. Det virket ikke akkurat slik
denne vinteren da kilowattprisen skjøt
ekstremt kraftig i været?
– Vel, det viser i alle fall at kraftmarkedet virker. Er etterspørselen
stor og produksjonen begrenset,
stiger prisene. Da klager folk. I
motsatt fall, når tilbudet i kraftmarkedet overgår etterspørselen
og prisene dropper nesten mot
null, ja da høres det ingen klager.
Ellers må jeg legge til at situasjonen på kraftmarkedet i vinter var
meget spesiell. En lang kuldeperiode kombinert med lav vannstad i
norske magasiner og produksjonsstans i to svenske atomkraftverk
skapte en kraftig prisstigning. På
toppen av dette har vil begrenset overføringskapasitet til Møre,
Trøndelag og Nord Norge. Dette
er ikke et børsproblem, men et infrastrukturproblem, som krever en
annen form for oppmerksomhet
og oppfølging. Nye høyspentlinjer
må kort og godt bygges.
17
HaldenMagasineT • Juni 2010
Konkrete resultater
NCE Halden har etter hvert opparbeidet en internasjonal kontaktflate. Her
overrekker spesialrådgiver Einar Eriksen en trykksak som beskriver prosjektet i Halden til tidligere statsminister i
Sverige, Göran Persson.
Foto: Halden arbeiderblad.
Utfordringer
Knut Johansen peker også på at
Østfold ligger i det nedre sjikt her
i landet når det gjelder antall personer med høyere utdanning. – En
hovedutfordring, sier han, – er å
øke antallet som har høgskole og
universitetsutdanning. Likeledes
må det drives mye mer forskningsog utviklingsarbeid. Dette er forutsetningene for å sikre en framtidsrettet og bærekraftig næringsvekst,
som på sin side vil involvere et bredt
spekter av yrker og tjenester. Erfaringer fra Sverige indikerer at for
hver arbeidsplass der høyere utdanning er et krav, skapes det ti nye
arbeidsplasser i andre service- og
tjenesteytende virksomheter. Etableringen av NCE Halden er det
beste eksemplet vi til nå har sett for
å oppnå slike utviklingsmål her i
Østfold. Dette er dessuten bekreftet
ved at sentrale instanser som bl.a.
Forskningsrådet og Innovasjon
Norge helhjertet støtter oss. Likeledes at store virksomheter i inn og
utland går inn som aktive partnere
i utviklingen av de ulike FoU-prosjektene NCE Halden så langt har
tatt initiativet til å få i gang, avslutter Knut H. Johansen.
Fra enkelte hold har det blitt hevdet at Inkubator Halden bare
produserer luftige ideer som neppe lar seg omsette i noe praktisk.
HaldenMagasinet har derfor gått gjennom prosjektets dokumenterte resultatliste for perioden 2003–2010, som kort kan
oppsummeres slik:
TeksT: Jan BJørkelund
I november 2003 ble Inkubator Halden AS etablert med intensjon om
å videreutvikle IT-klyngen i Halden,
skape flere arbeidsplasser og igangsette FoU-virksomhet.
Forskningsrådet, Innovasjon
Norge og SIVA ga i september 2007
Inkubator status som Arena-prosjekt. Prosjektet hadde en tidshorisont på tre år og ga cirka 2,5 millioner kroner i overføringer fra staten.
I tillegg det samme fra regionale og
lokale bidragsytere. Samlet budsjett
var cirka 6 millioner kroner per år.
Målet var å øke verdiskapningen i
regionale næringsmiljøer. I denne
perioden ble det spesielt lagt vekt
på å utvikle samarbeidet til regionale høgskoler og universitetet i Ås.
Likeledes å skaffe tunge, industrielle
samarbeidspartnere.
Mottok i november 2008 IT-bransjens hederspris «Rosingprisen» i
kategorien «Grønn IT». Dette var
første gang prisen ble utdelt i denne
kategorien.
1. november 2009 ble Halden
Centre of Expertise et fullverdig
Norwegian Centre of Expertise og
skiftet navn til NCE Halden. Fokus er
nå rettet mot energi- og klimakvotehandel, samt energisikkerhet. Igjen
sto Forskningsrådet, Innovasjon
Norge og SIVA bak denne oppgraderingen. Det er kun 12 slike sentre i
Norge og bare ett i Østfold. NCEstatus gis bare til norske næringsmiljøer som har størst utviklings- og
vekstpotensial internasjonalt. Dette
viser at nasjonale forsknings- og
utviklingsmiljøer har sterk tro på at
Halden-prosjektet representerer internasjonal og nasjonal kompetanse
og oppfyller alle faglige forventninger som er stilt. Tildelingen sikrer
inntil ti års finansiering av prosjektet
og tilfører årlig 10 millioner statlige
kroner. Et tilsvarende beløp må skaffes fra prosjektets industrielle samarbeidspartnere slik at årsbudsjettet
blir cirka 20 millioner kroner.
Forsight er NCE Haldens framtidsprogram. Det skal samle klyngebedriftene til felles handling mellom
næringsliv/industri, akademia og
det offentlige. Hensikten er å utvikle
vekstnæringer i regionen med et
spesielt fokus på energihandel.
Programmet vil bidra til at næringslivet får en arena for å utvikle nye og
praktisk gjennomførbare samarbeidsprosjekter.
Smart Grid er et konsept for
morgendagens energiforsyningssystemer, der toveis kommunikasjon
mellom forbrukerne og markedet
opprettes. Dette vil åpne for mange
nye muligheter, blant annet at
forbrukerne kan spare penger på å
flytte forbruket fra timer med høy
pris til timer med lavere pris. Installasjon av små anlegg for produksjon
av energi hjemme hos den enkelte
forbruker vil også være en del av
SmartGrid-samfunnet. På denne
måten kan hvert enkelt hjem i perioder være forbrukere av energi, mens
de i andre perioder kan være netto
leverandører av energi. Forskningsrådet har bevilget 7,5 millioner
kroner, og hele prosjektbudsjettet er
på 17 millioner kroner til prosjektet
«Styr Smart i SmartGrids». Blant
partnerne kan nevnes Institutt for
energiteknikk, Østfoldforskning,
Tieto og moreCom. Prosjektet
regnes som unikt i internasjonal
sammenheng.
ERA-Net. NCE Halden er på det
nærmeste i mål med å sikre seg
et EU-prosjekt med deltakelse fra
danske og sveitsiske interessenter.
Prosjektet vil i stor grad bli basert på
den spissteknologien som utvikles
gjennom Smart Grid-prosjektet.
EU-bidraget er på cirka 5 millioner
kroner. Dersom søknaden godkjennes, forventes prosjektstart i løpet
av høsten 2010.
Masterstudium. NCE Halden har
engasjert professor Dr. Christian
Kunze for å forberede og utvikle det
faglige innholdet i et mastergradsstudium innen energi og klimakvoter. Det arbeides med å få studiet i
gang ved HiØ på Remmen i høstsemesteret 2011. Forskningspark.
Arbeidet med å reise en forskningspark i nærheten av Høgskolen
på Remmen er kommet langt.
Kommunen har iverksatt nødvendige grunnarbeider, og i løpet av
sommeren 2010 skal det avholdes
en arkitektkonkurranse. Det er mulig
med byggestart i løpet av året, og
den forventede byggetiden er 1,5 år.
For tiden er man opptatt av å få til
finansieringen, samt intensjonsavtaler om leiekontrakter.
Det er forventet at en betydelig del av IT-klyngen i Halden vil
flytte hit. Det samme gjelder en del
større internasjonale og nasjonale
bedrifter.
Simuleringssenter. Et senter
for simulering og utvikling av
ulike scenarioer innen miljøvennlig energihandel og klimakvoter
regnes som et sentralt element i den
utdanningssatsingen NCE Halden
planlegger.
Et slikt senter i mindre målestokk
vil bli etablert i lokalene til Halden
Technology Centre i Storgata 7.
Senere skal dette flyttes og utvides
i et eget lokale i den nye forskningsparken på Remmen. NCE Halden
må selv sørge for fullfinansiering av
dette simuleringssenteret, og kostnadene er anslått å kunne bli opp
mot 50 millioner kroner. Senteret
vil, når det er ferdigstilt, være det
eneste i sitt slag i verden.
Microsoftavtale. Det er signert
en intensjonsavtale med Microsoft
Norge AS, som i løpet av juli 2010
skal bli en konkret samarbeidsavtale. Dette kan sikre NCE Halden
tilgang til siste nytt innen IT-teknologi og ulike softwareprogrammer.
Fra Microsofts side er det uttrykt
stor interesse for de forsknings- og
utviklingsprosjektene NCE Halden
hittil har lansert.
Kvinneprosjekt. Kvinnovasjon
i Østfold og Follo er et kvinnenettverk med deltakelse fra fire
ulike partnernettverk. Hensikten er
å øke antallet kvinnelige etablerere
i regionen. I Halden stimuleres det
spesielt til bedriftsetableringer og
vekst i mindre IKT- bedrifter, eller
virksomheter som er knyttet til
energivirksomhet. 18. november
står Inkubator Halden som arrangør
av den årlige nettverkskonferansen,
som finner sted i Brygga Kultursal.
SIVA og Østfold fylkeskommune har
vært sentrale bidragsytere for å få til
dette prosjektet.
18
– Vi satser på et
nytt masterstudium
Hans Blom, prorektor ved Høgskolen i Østfold, er klar
i sin tale. Han går helhjertet inn for å få til et nytt
masterstudium innen energi og klimakvoter lokalisert til Remmen i Halden. Når dette kan starte, er
imidlertid litt usikkert. – Men vi gjør alt vi kan for å
komme snarest mulig i gang, sier han.
Tekst og foto: Jan Bjørkelund
Mange elementer må på plass. Å
dra i gang et helt nytt mastergradsstudium er ingen enkel prosess. Det
skal finansieres og faglig godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet
i utdanningen (NOKUT). I tillegg
må det utvikles et studieprogram,
og man må selvsagt ha faglig kvalifiserte lærerkrefter. Det siste elementet forutsetter at det finnes tilstrekkelig mange studenter som ønsker
å ta en slik utdanning.
– Vi trenger minimum 20 personer for å få tilstrekkelig lønnsomhet i studiet, sier Blom.
– Og hvordan vurderer du utsiktene til dette?
– Vel, vi vet ikke helt sikkert før
studiet er ferdig tilrettelagt, og det
må åpenbart markedsføres godt
inn mot aktuelle studentgrupper,
men slik er det med mange nisjefag
som ikke er allment kjente studieretninger.
Nytt studium
Hans Blom gir uttrykk for at universiteter og høgskoler i økende
grad må forholde seg til ønsker og
krav fra næringslivet for å tilrettelegge studiene på en måte som
gjør ferdig uteksaminerte kandidater attraktive for en yrkeskarriere.
– Samtidig må næringslivet innse
at høgskolene er en del av et statlig
utdanningssystem, og at slike tilpassinger vil ta litt tid. Når det gjelder
det konkrete mastergradsstudiet
i energi- og klimakvoter, må programmet ferdigutvikles og akkreditering ha funnet sted. Vi kunne
ha etablert studiet via et utenlandsk
universitet som har slik akkrediteringsrett, men det har vist seg vanskelig å finne det rette. Alternativt
kan vi søke NOKUT om nasjonal
akkreditering. Dette skal HiØ-styret
snart ta endelig standpunkt til om
vi skal gjøre. Dernest må studiet
inn på studieplanen. For studieåret
2011 må dette skje i løpet av høsten
2010, sier Blom.
Grunnarbeider
Over veien arbeides det intenst
med gravemaskiner og bulldosere.
Det er grunnarbeider på gang for
å klargjøre tomten til den nye forskningsparken.
– Det er klart at den fysiske tilstedeværelsen av et slikt forskningsbygg kan anspore mange til å velge
en slik utdannelse. Jeg føler at vi
nå har fått samarbeidet med NCE
Halden inn i en konstruktiv og på
alle måter praktisk form, fortsetter
Hans Blom, som også gir uttrykk for
tilfredshet med at ett av de to professoratene som ble gitt av Halden
kommune nå skal anvendes til å tilrettelegge dette mastergradsstudiet
på Remmen.
– Uten en slik medvirkning, avslutter Blom, – er det ikke sikkert at
studiet hadde kommet hit.
Professorfinansiering også til Remmen
Høsten 2008 ga Halden kommune tilsagn om
finansiering av to professorater ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås.
Tekst: Jan Bjørkelund
Gaveprofessoratene har en varighet av fem år og representerer en
samlet verdi på ti millioner kroner.
Tildelingen skapte betydelig oppmerksomhet og avstedkom også kritiske bemerkninger fra ulike hold.
Halden var trolig den eneste norske kommune som noensinne har
bidratt til finansiering av professorstillinger ved statlige universiteter.
I tillegg lå det aktuelle universitetet
ikke engang i Østfold fylke!
Tanken bak denne tildelingen
var å stimulere det utdanningsløpet
Halden Centre of Expertise ønsket
å få til. Det skulle bli et mastergradsstudium innen miljøvennlig
energihandel og undervisningen
var forutsatt å finne sted i hovedsak
på Remmen.
Studiedirektør
Etter 2008 har mye skjedd, og status
i dag er nok litt annerledes enn det
man opprinnelig tenkte seg. Dette
medfører blant annet at midlene
tiltenkt det ene Ås-professoratet siden høsten 2008 i stedet har vært
anvendt til å finansiere en studiedirektør i miljøvennlig energihandel ved NCE Halden. Tyskeren Dr.
Christian Kunze, som kom fra en
stilling som professor og studieleder
for et lignende studium i «Energy
Management» ved et privat tysk universitet, har fylt denne rollen, noe
han åpenbart er svært kvalifisert for
å gjøre. Hans fremste oppgave har
vært å utvikle det faglige innholdet
i mastergradsstudiet sammen med
en arbeidsgruppe ved HiØ. Søknad
om godkjenning av studiet er nå så
godt som ferdig, og man forventer
at studiet skal starte på Remmen
høsten 2011. Dr. Kunze har allerede
skaffet seg hus i Halden og vil være
en av søkerne til stillingen som studieleder for masterstudiet ved HiØ
samtidig som han vil fortsette i en
deltidsstilling ved NCE Halden.
Det andre professoratet forblir
ved UMB i Ås. Det skal anvendes
innen fagområdet energisystemer
og fysiske kraftmarkeder.
Instituttleder Vidar Thue-Hansen ved
Institutt for matematiske realfag og
teknologi (IMT) sier at Universitetet
i Ås allerede høsten 2011 er klar til
å starte undervisning knyttet til de
fagområder NCE Halden er opptatt av.
Foto: Jan Bjørkelund.
Vanskelig prosess
– Professoratet ble lyst ut i januar
2009, og det meldte seg fire søkere til stillingen, alle utenlandske.
Bedømmelseskomiteen fant bare
en av søkerne faglig kompetent til
stillingen, opplyser instituttleder
Vidar Thue-Hansen ved UMBs Institutt for matematiske realfag og
teknologi (IMT).
Etter en samlet vurdering konkluderte innstillingsutvalget med at
søkeren ikke kunne anses som til-
strekkelig kompetent til stillingen.
– Prosessen har lært oss at det på
slike konkurranseutsatte områder er
svært vanskelig å rekruttere toppkvalifiserte personer fra utlandet til professorater i Norge. Det er større krav
til norske professorater enn man
finner i mange andre land, samtidig
som lønnsnivået til dels er betydelig
lavere. Det norske markedet er svært
lite. I stedet for å gå runden nok en
gang og tape ytterligere tid, har en
blitt enig med NCE Halden og Halden kommune om at man i stedet
gjør professoratet om til fire bistillinger (såkalte professor II stillinger). Disse er langt lettere å besette,
idet en da kan hente inn personer
som har hovedstilling ved en annen
institusjon. På denne måten kan vi
få en større bredde i kompetansen.
Forutsatt at dette går i orden, og
nødvendig personell blir rekruttert,
vil undervisningen kunne starte i
Halden med støtte fra UMB høsten
2011, sier Vidar Thue-Hansen.
Den allmenne oppfatningen i
fagmiljøene er, så langt vi kan konstatere, at gaveprofessoratene har
betydd mye for å få til dette utdanningsopplegget. Når studiet kommer i gang, vil dette også bety en
styrking av den høyere utdanningen i hele regionen.
19
Haldenmagasinet • juni 2010
Tove Sein de Presno ved dataterminalen som snart vil styre nødkommunikasjonen i Halden og Aremark.
Nytt nødsamband
Helsevesenet, brannvesenet og politiet skal, om alt går seg til, etter hvert få et
helt nytt og landsdekkende kommunikasjonssystem. Prosjektet har vært under
utvikling over flere år, og man er nå inne i en prøvefase.
Tekst: Jan Bjørkelund
Foto: Siri M. Dalnoki
Som første geografiske område i
Norge installeres nå nødnettet i Oslo, Akershus og Østfold. I Halden
er man allerede godt i gang med de
tekniske installasjonene, som i hovedsak foregår på legevakten.
Nødnettet vil sikre skjermet kommunikasjon mellom de viktigste
samarbeidspartnerne innen redningstjenesten og gjøre det mulig
for de ulike etatene å kommunisere
seg imellom.
– Folk flest, sier leder av legevakten i Halden og Aremark, Ingjerd
Songstad, – kommer ikke til å merke noen forskjell, men det er klart
at på operatørsiden får vi en helt ny
hverdag.
Hun legger ikke skjul på at det
for en såpass liten organisasjon som
legevakten her i byen har prosjektet
ført til betydelig merarbeid og kostnader. Det handler ikke minst om
den grundige opplæringen som må
til for at medarbeiderne skal kunne
håndtere systemet i praksis, men
også nødvendigheten av å holde
det oppdatert og foreta feilrettinger på en effektiv måte.
Kryptert
– Sambandet er kryptert, noe som
betyr at vi kan kommunisere taushetsbelagt informasjon uten at
utenforstående kan lytte på denne.
Ved en større ulykke vil sambandet
også kunne anvendes på en slik måte at de ulike etatenes innsatsstyrker kan snakke med hverandre og
komme i direkte kontakt med den
akuttmedisinske nødsentralen i fylket (AMK). Dette er selvsagt viktig
for å sikre at ressursene blir brukt
både riktig og mest mulig effektivt.
Det gir også AMK en bedre totaloversikt over skadesituasjonen og
kan bidra til å korte ned tiden for
å skaffe ytterligere innsatsenheter
om dette er aktuelt.
– Det er meningen at systemet skal
være operativt her i Halden innen
31. mai, avslutter Ingjerd Songstad.
Men hun understreker at de vil bruke hele sommeren på innkjøringen.
Først til høsten regner man med å ta
nødnett helse i operativ bruk.
Ny inngang
til Legevakten
Etter en inspeksjon fra Helsetilsynet har man bygget om på
venterom og publikumsmottak ved legevakten. Hensikten
er å få til en skjerming av enkeltpersoner som henvender
seg dit, og dette er oppnådd
ved å lage en ny sluse fra venterommet og inn til mottaket.
Løsningen er bedre for alle
brukere, som på denne måten
sikres den nødvendige konfidensialitet når de henvender
seg til legevakten.
20
Overnattings­
steder i Halden
Grand Hotell
Koselig hotell, sentralt beliggende i
Halden, et steinkast unna jernbane­
stasjonen og torget. Har 33 rom med
dusj, wc, tv og telefon. Møte- og konferansefasiliteter og bar.
www.grandhotell.net
Park Hotel
Park Hotel ligger ved innfarten til
Halden sentrum. Har 70 rom. Tilbyr
trådløst internett til alle gjester, gratis
parkering, treningsstudio og badstue.
Restaurant- og konferansefasiliteter.
www.park-hotel.no
Svinesundsparken Motell
Ligger like ved E6, i Svinesundsparken.
33 rom med dusj og toalett, tv og
internettilgang.
www.svinesundsparkenmotell.no
Thon Hotel Halden
Ligger ved gjestehavna i Halden. 88
moderne rom med tv og internettilgang. Moderne konferanselokaler for
opptil 200 personer. Ligger vegg i vegg
med Brygga Kultursal Halden.
www.thonhotels.no/halden
Kaserna
For rimelig overnatting på vakre
Fredriksten festning er Kaserna et godt
alternativ. 75 rom, kurs- og konferanse­
fasiliteter og bespisning fra eget kjøkken. Kort vei til Halden sentrum.
www.kaserna.no
Langholmen Camping
Idyllisk beliggenhet ved Iddefjorden,
ved riksvei 22, ni kilometer syd for
Halden. Har mange fastboende i
sommersesongen, men er også for
gjennomreisende campinggjester. Har
tre hytter for utleie. Flotte bade- og
fiskemuligheter for hele familien.
Fredriksten Camping
På Fredriksten festning. Har kiosk og
gatekjøkken, serviceanlegg, lekeapparater og minigolf. Plass til 140 enheter.
15 hytter for utleie. Kort vei til Halden
sentrum og 18-hulls golfbane.
Om sommeren, når folk flest nyter ferien med venner og familie, jobber Dag Johansen på Fredriksten Camping.
Gjerne sju dager i uka, når det trengs.
– Campingen har bl
Dag Johansen har
vært daglig leder
på Fredriksten
Camping i tjuefire
år. Med nærmere
20.000 besøkende
årlig, knytter han
mange kontakter
i løpet av en
sesong. Jobben på
campingen har blitt
en livsstil.
Tekst og foto: Siri M. Dalnoki
Fredriksten Camping er et yndet
overnattingssted for gjennomreisende. De kommer fra hele verden,
men brorparten av besøkende er
tyskere, nederlendere, dansker og
nordmenn.
Allsangen drar med seg tusenvis
av besøkende til Halden. Ikke unaturlig at det da også er stappfullt på
campingen i dagene rundt arrangementet.
Alle stilte opp
– Allsang på Grensen betyr mye for
campingen. Besøkstallet har økt
med 25 prosent. Hyttene er bestilt
lang tid i forveien, og campingplassen pleier å være stappfull, sier Dag
Johansen.
Campingen har 140 enheter – det
vil si plasser til campingvogn, telt
eller bobil. I tillegg er det femten
hytter. Besøkende ligger sjelden på
campingen hele sommeren, men
overnatter i forbindelse med et besøk
i byen, festningen, et arrangement
eller en shoppingtur til Sverige. Første mai starter campingsesongen på
Fredriksten, men det er først rundt
Sankthansaften det begynner å tette
seg til på plassen.
I flere år har Riksantikvaren
truet med å legge ned campingen,
til stor fortvilelse for Johansen, eier
Per Støtzer og faste campinggjester. Men den bekymringen hører
nå fortiden til, og en kan igjen begynne å se fremover.
– Gjester har vært bekymret for
at campingen kanskje skulle legges ned. Selv har jeg gått i fire år
og vært usikker på jobben. Men
innerst inne har jeg aldri trodd at
campingen ville bli nedlagt. Alle
i byen stilte opp hundre prosent.
Ingen syntes campingen skulle legges ned. Vi har ikke turt å gjøre for
mye i den usikre perioden, derfor
er det mye vedlikeholdsarbeid som
står på trappene nå, forteller Dag
Johansen.
Populært blant gjestene
Sanitæranlegget og hytter skal vedlikeholdes, og noen hytter skal flyttes. Men ikke før sesongen går mot
slutten, og campinggjestene har
reist hjem igjen.
Selv med flere ansatte på campingen, skjer det ikke sjelden at
Dag Johansen jobber sju dager i
uka. Han kan ikke akkurat ta seg
tre uker sommerferie.
– Det har blitt en livsstil å jobbe
hele sommeren. Dette er min arbeidsplass. Om vinteren pleier jeg
å kjøre litt lastebil rundt i Europa.
Hadde ikke orket å kjøre lastebil
året rundt, sier han.
– Jeg bor på Sommero, så veien til
21
HaldenMagasineT • Juni 2010
HALDEN BIBLIOTEK
Åpningstider fra 1. juni–31.august
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
11–17
11–15
11–15
11–17
11–15
Adresse:
Tordenskjoldsgate 1, mellom
Fredrikshalds Teater og Alladin kino.
Telefon: 69 17 47 70
Webadresse:
http://www.halden.folkebibl.no/
E-post: [email protected]
KULTURMIDLER 2010
Halden kommune – enhet for kultur og idrett
Tilskudd til kunst og kulturformål/arrangementsstøtte
har ny søknadsfrist. Ny frist er 15. august 2010!
Retningslinjer og søknadsskjema ligger på
kommunens hjemmeside. For mer informasjon,
kontakt Lise Antonsen på telefon 69 17 45 22
eller 93 24 00 22.
itt en livsstil
Det er ennå rolig på plassen, men rundt Sankthans begynner den å tette seg til.
Allsang og andre arrangementer gir ekstra mange campinggjester.
jobben her på festningen er kort.
Amerikanske biler er den store fritidsinteressen. Men det blir ikke
mye tid til den om sommeren. Da
skal bilene brukes. Har to biler
selv, og noen kamerater kjører stadig innom campingen med dem.
Dermed er det alltid noen fine,
gamle biler på plassen her, noe
som er populært blant gjestene,
sier en engasjert Johansen.
Rundt tretti prosent av gjestene
kommer igjen hvert år. Det går
ikke en dag uten at det dukker
opp gamle kjente.
Gode venner
– Noen av gjestene kommer igjen
år etter år. De var med foreldre
og besteforeldre, men har nå blitt
pensjonister selv. Jeg har lett for å
bli kjent med folk, og innimellom
inviterer jeg campinggjester hjem
eller i garasjen, sier campingverten.
Hvert år sender han ut mellom
tretti og førti julekort til noen av
gjestene. På gjennomreise med
lastebilen i Europa hender det at
han besøker noen av dem.
22
Kruseter er en av mange idylliske badeplasser i distriktet.
Her er det flotte badeforhold for hele familien.
Ta et bad i Halden!
HØRING
KOMMUNEDELPLAN
FOR FYSISK AKTIVITET I HALDEN
Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Halden, idrett
og friluftsliv, vedtatt 2005, ble utarbeidet for perioden
2006–2017. Planen revideres nå i 2010.
Høringsutkast til planen ble vedtatt i Hovedutvalg for
kultur og idrett 25. mai 2010, og høringsutkastet er
lagt ut på kommunens hjemmeside, i Servicesenteret
og i Halden bibliotek.
Badeglade i alle aldre har mange valgmuligheter i Halden, enten de fristes av ferskvann
eller saltvann. Og på denne tiden av året er det
ikke noe å si på temperaturen i vannet. Det kryr
av idylliske badeplasser i vårt distrikt. Her er en
oversikt over noen av dem.
TeksT og FoTo: siri M. dalnoki
Engevika i Eskeviken er den badeplassen som ligger nærmest sentrum. Følg
veien gjennom Sørhalden og utover
mot Eskeviken.
Fagernes, Isebakke. Badeplass ved
Ringdalsfjorden.
Innspill til høringsutkastet sendes
Halden kommune, pb.150, 1771 Halden
eller til [email protected]
Knivsøya og Knivsholmene, fine plasser for en dukkert i Ringdalsfjorden,
ikke langt fra Nexans.
Kontaktperson:
Lise Antonsen, tlf.: 69 17 45 22/932 40 022
Grønnbukt og Pina ligger på Kjeøya i
Sponvika. Parkering ved brygga i Sponvika, følg stien til fots eller på sykkel.
Høringsfrist: 31.august 2010.
Svalerødkilen er en populær badeplass for småbarnsfamilier. Kort vei fra
Sponvika.
Ystehede ved Iddefjorden. Her er det
mange steder å bade – ikke minst på
kommunens nyervervede tomt, hvor
en fritidseiendom nylig ble revet (se
egen sak).
Langholmen ved Iddefjorden er badeplassen ved Langholmen Camping,
skiltet fra riksvei 22. Passer for hele
familien.
Bakke. Badeplassen ved Iddefjorden
ligger langs riksvei 22.
Vanninga ligger få minutter fra Tistedal, langs riksvei 21 mot Aremark. Her
er det en fin badestrand ved Femsjøens
bredd.
Kruseter ligger langs riksvei 21 mot
Aremark. Her er det mange muligheter, med sandstrand for de minste og
større utfordringer for ungdommen.
Kiosk om sommeren. Toaletter.
Store Erte ligger langs riksvei 21 mot
Aremark.
Utenfor Halden
Like på utsiden av kommunegrensen er
det også mange plasser der haldensere
og turister ofte nyter varme sommerdager. Klartjern og Remnevannet (Aremark) er populære. Førstnevnte har en
helt spesiell klar blåfarge på vannet.
På svenskesiden er det mange populære badeplasser, som Lunnevika (kjør
inn ved Nordby Shoppingcenter), Lökholmen, Capri og Säläter. Og mange
flere i Strömstad kommune.
23
Haldenmagasinet • juni 2010
Hjortsberg skole
Størst i 50 år
Med sine 392 elever i dag og 412 neste skoleår
befester Hjortsberg skole sin status som Haldens største
barneskole. Skolen lå helt på grensen til Høiåsmarka da
den ble åpnet i 1960. I dag er Hjortsberg en byskole midt
i Haldens mest ekspansive boligstrøk. Mange haldensere la et viktig grunnlag på Hjortsberg.
Denne artikkelforfatteren er en av dem.
24
TeksT: øyvind oTTersen. FoTo: siri M. dalnoki
Randi Grande
Stærk er assisterende rektor ved
Hjortsberg skole.
Hun har jobbet
mye med
historikk i
forbindelse med
50-årsjubileet.
Her blar hun i
gamle protokoller, sirlig ført med
penn. Mange
kjente haldensere befinner seg
mellom disse
permene.
«Vi var redd ham helt til vi i voksen
alder leste i HA at mannen hadde gått
ut av tiden»
V
i mennesker har en
egen evne til å huske
det morsomme og
spektakulære. Det
kjedelige og negative
fortrenger vi. Slik er det
også når vi skal huske
tilbake på oppveksten og
skoleårene. For sju år på Hjortsberg skole var naturligvis ikke sju
år med bare lek og moro. Det var
heller ikke sju år med fantastiske
lærere som bare var greie. Det var
sju år med oppturer og nedturer.
Sju år med lærere vi husker godt
og som, hvis de fortsatt lever, er
hyggelige mennesker det er en
sann glede å veksle noen ord med.
For det er oppsiktsvekkende å
registrere at de fortsatt husker oss,
til tross for at vi har forandret oss
mer enn det de har gjort. Morsomt, og kanskje litt overraskende
også, er det at noen av lærene vi
hadde minst til overs for i skoletiden, er de vi har hatt mest glede
av i voksen alder. Hva har vi lært av
det? Jo, at barn og voksne har vidt
forskjellig syn på det meste. Og at
lærere faktisk er mennesker som i
det store vil oss alle vel. Men dette
argumentet hadde aldri gått hjem
hos undertegnede på 1960-tallet.
Like lite som det går hjem blant
mange av dagens unge.
Skolebygningen
Da Hjortsberg skole ble planlagt
på slutten av 1950-tallet, var det
åpenbart et ønske om en viss symbolikk fra arkitektens side. For sett
fra luften er skolen formet som en
stor H. En administrasjonsfløy i
midten og to sidefløyter. Nærmest BRA-veien ligger den lille
skolegården. Der holdt småskolen til, første til fjerde klasse.
I den store skolegården holdt de
kjempestore slynglene til, de som
gikk i femte-, sjette- og sjuende
klasse og skremte vannet av de
små. Mange små barn fikk sommerferien ødelagt fordi de visste at
de fra høsten av skulle over i den
store skolegården.
For de fleste gikk overgangen
greit, selv om det fantes negative
episoder. Men den gang var ikke
ordet mobbing oppfunnet. En rett
høyre med påfølgende blåveis eller
utslåtte tenner, ord som «brilleslange», «tjukken», «beinrangel»
eller «teiten» het ikke mobbing,
men var ille nok for det. Vi er sikre
på at det finnes haldensere som får
ubehag ved å bli minnet på dette.
Enten de var mobbere eller ofre.
Ordet lørdagsfri var ikke oppfunnet på 60-tallet. Hjortsberg
skole hadde den gang tre fulle
klasser på hvert av de sju trinnene.
I småskolen måtte klasserommene
deles. Noen gikk mandag, onsdag
og fredag. Andre gikk tirsdag,
torsdag og lørdag. Fulle tre dager
i uken.
I administrasjonsfløyen holdt
overlærer (rektor) Tandberg til,
«bulldog-en», som vi kalte ham.
Vi var redd ham helt til vi i voksen
alder leste i HA at mannen hadde
gått ut av tiden. Sikkert ikke reelt,
for Tandberg var etter sigende
en snill mann. Men elevene ble
truet med Tandberg om vi ikke
var snille. Og trusselen var reell,
for mange var hvite i ansiktet og
skjelven i knærne etter å ha stått
skolerett på overlærerens kontor,
selv for forseelser som i dag ikke
en gang blir bemerket.
I administrasjonsbygningen var
det også lærerværelse, helsesøster
og tannlege. Hvem husker ikke at
det knakket på klasseromsdøren
og en dame i hvit frakk tittet inn
og hvisket: «Øyvind til tannlegen».
Da var den dagen ødelagt.
De første tiårene på Hjortsberg
forløp uten noen Hjortsberghall.
Gymnastikktimene foregikk i
aulaen. På linoleumsunderlag og
med store lysekroner hengende
fra taket. Ballspill var forbudt, men
erteposer gjorde nytten. Og mye
tid gikk med til å sope opp glass.
Det var gode tider for dem som
lagde glasskupler.
Lærerne
Man skal vokte seg vel for å si noe
galt om lærere. De har i alle år
sett rødt om vi nevner ord som
ferier og arbeidstid. Derfor skal vi
ikke gjøre det. I stedet konstaterer
vi at lærerne er så mye yngre nå
for tiden. På 60-tallet var lærerne
gamle, selv om de var unge. For
unge må noen av dem ha vært.
Lærere som den gang var utgamle,
er i dag bare ti år eldre enn oss.
Eva-Britt Bergstrøm er fortsatt
lærer på Hjortsberg, etter 44 års
tjeneste. Vera Aune, Kjell Hansen,
Agnar Vekterli, Nils Pedersen,
Terje Engmo. Alle er de fortsatt i
vigør, selv om de fleste er innhentet av pensjonsalderen. For meg er
det ett navn som stikker seg frem;
William Bogstrand. Han er ikke
lenger blant oss, men gjorde en
strålende jobb som lærer. Passe
streng og sint, passe rettferdig og
veldig kunnskapsrik. Nevnes bør
også Solveig Bye (nå Havstad),
som hadde vært barnepike for
Josephine Baker i Frankrike og
som tok med seg sin far, forfatteren Fridthjof E. Bye i klassen noen
ganger. Og selvfølgelig sløydlærer
Husebråten, som bodde i Løkkebegkrysset og opplevde trafikkulykker nesten daglig. Fortsatt nyter
vi godt av det vi lærte på sløyden.
Men jentene fikk ikke ta i en
hammer. De skulle sy og strikke.
Det måtte vi guttene styre unna.
Kjønnsrollemønsteret var krystallklart.
Det sto respekt av lærerne.
Elevene stilte opp – to og to – i
skolegården etter hvert friminutt. I
klassen måtte vi også stå til læreren
sa «værsågod sitt». Ved dagens begynnelse ble alle ropt opp og sirlig
ført inn i Protokollen. Store bøker
som fortsatt befinner seg på skolen. Morsom lesning for alle med
bakgrunn fra Hjortsberg skole.
Skolehverdagen
De som har jobbet et langt liv i
skolen har fått med seg de store
endringene. Vi andre må nøye oss
med å huske tilbake og sammenligne med hva våre barn forteller
i dag. I vår tid var det disiplin og
straff. Bra eller dårlig? Det ble folk
av oss også, som gamle mennesker
pleier å si. Datamaskiner, kalkulatorer, fremføringer, gutter og
jenter sammen. Fremmedord på
25
Haldenmagasinet • juni 2010
Hjortsberg skole ser i hovedtrekk ut som den gjorde tidlig på 1960-tallet. Men elevene er nye og innholdet i skolehverdagen er blitt langt mer moderne. Dette bildet
er fra den lille skolegården. Tidligere forbeholdt skolens yngste. I dag er det blandet.
«Kulepenner fantes også,
men disse fikk bare de kjevhendte
bruke»
1960-tallet. Vi hadde pulter med
hull i. Hull til blekkhuset. Der
dyppet vi splittpennene. Så kom
blekkpatronene, og vi trodde at
teknologien hadde nådd sitt tak.
Kulepenner fantes også, men disse
fikk bare de kjevhendte bruke.
Ikke rart mange småtasser trente
ustanselig på å skrive med «kjeva».
Uten særlig hell.
Idrett var viktig på Hjortsberg.
Skolen var best i byen. Vi vant
Fredrikstenstafetten år etter år. Vi
vant skistafetten på Ormtjern, og
mange av elevene gjorde det godt
på fritiden. Den gang var det også
lov til å vinne 60-meter’n eller høydesprang. Ordet «taper» var ikke
funnet opp. Men også den gang
var det noen som kom sist.
Brødrene Atle og Frode Melberg ble toppsvømmere. Arnt
Edvin Andersen og Espen Glomsrød vant det meste i orientering.
Og mange til som vi i farten ikke
kommer på. Men gode i idrett var
Hjortsberg-ungene. Kanskje fordi
skolen lå ved inngangen til marka
og elevene vokste opp i kjerneområdet til Halden Skiklubb, Gimle
IF, Halden Fotballklubb og Kvik?
Omgivelsene
Hjortsberg skole ble bygget på
landet. Utenfor skolens vegger var
det vei og noen hus på den ene
siden og skogen på den andre.
Orienteringsløp ble arrangert, med
poster nesten inntil skolens vegger.
Stenrødfeltet var ikke påbegynt.
Det var ingen fotballbane, bare ei
løkke som vi ikke fikk bruke. Der
SFO og småskolen nå holder til, var
det en liten gård. Bonden var gang
på gang i klammeri med elever
som smugrøyket og kastet sneiper
over gjerdet. Og de fleste eplene
og pærene i bondens hage havnet
definitivt ikke på bondens bord.
En av guttene i klassen bodde i
et av de nærmeste husene. I løpet
av sju år på Hjortsberg kom han
neppe tidsnok én gang. Han gikk
hjemmefra da han hørte skoleklokka.
Hva lærte vi?
Et alderdomstegn er uttrykket
«alt var bedre før». Det var det
selvfølgelig ikke. Mye var bra før,
men det meste er bedre nå. Det
gjelder også skolen. Men vi lærte
da ting i gamle dager også. Vi
lærte at det er mulig å utføre det
avanserte regnestykket 7 + 4 helt
uten kalkulator. Vi lærte at det er
mulig å skrive stil uten medbrakt
ordbok. Vi lærte at det er mulig å
kunne opptil flere hovedsteder i
verden uten tilgang til internett. Vi
lærte at det er mulig å skrive pent,
riktig og ryddig uten pc med retteprogram. Vi lærte at hukommelse
faktisk er noe vi kan ha nytte av.
Men vi lærte ikke hvordan vi
finner frem i en stadig større flom
av informasjon. Vi lærte heller
ikke særlig mye om at det motsatte
kjønn faktisk er et slags menneske
som det går an å forholde seg til
på en normal måte. Vi lærte heller
ikke at lærere er vanlige mennesker med et liv utenfor skolen. Vi
trodde dessuten at alle lærere bare
hadde etternavn. I dag har de bare
fornavn.
«Lærere som den gang
var utgamle, er i dag bare
ti år eldre enn oss»
Vi visste det ikke den gang, men
livet på folkeskolen på 1960-tallet var ganske brutalt. Helt fra
1. klasse (vi startet som 7-åringer)
fikk vi karakterbok. De tre første
årene en muntlig bedømning;
«Øyvind er snill og flink, men
skriften kunne vært noe penere».
Teksten kan vi utenat, for den fikk
vi hvert år. Fra 4. klasse var det karakterer i alle fag. Fra S = særdeles
godt og ned til LG = lite godt, som
i realiteten betydde «fullstendig
kunnskapsløs». I avgangsklassen
var det eksamen. De beste gikk
videre til realskolen (der Rødsberg
ungdomsskole er i dag). De som
ikke kunne eller ville, dro til Båstadlund for å gå framhaldsskolen.
Mange søkte dit, fordi de ville ut
i jobb. Og på Saugbrugs fikk alle
jobb den gang. Fra de var 15 år.
Mange artige episoder utspant
seg i klassen. Vi skal ta med ett
sitat som har festet seg. Det var
historietime, og en av guttene i
klassen fikk spørsmål om hvordan
president Kennedy ble drept (det
skjedde i 1963 – altså bare få år
tidligere). Gutten fra landsbygda
reiste seg opp og svarte på bred
dialekt: «Han sto å tala så ble’n
skøten».
Moderne skole
Elevlistene fra det første skoleåret i 1960 viser at en rekke av
dagens mer eller mindre kjente
haldensere trådte sine barnesko
på Hjortsberg. Mange av dem har
fulgt skolen gjennom egne barn.
Andre har aldri vært tilbake. I jubileumsåret har det vært rettet fokus
mot både fortid, nåtid og fremtid.
Hjortsberg er en god og moderne
skole. I dag er det 35 lærere, tre
miljøterapeuter og 12 assistenter.
392 elever, som altså til høsten vil
vokse til 412. Ikke minst på grunn
av Brekkerød-utbyggingen. Og
med Brekkerød II kommer det
enda flere.
Rektor i jubileumsåret er
Yvonne E. Madsen. Større kontrast
til den første rektoren, overlærer
Knut H. Tandberg er det ikke mulig å finne. Randi Grande Stærk er
assisterende rektor, med fartstid
siden 1990-tallet.
Hjortsberg skole ser i hovedtrekk ut som før, men oppussing,
ombygginger og generell heving
av standard har betydd mye. Toalettene er direkte delikate. Det var
det slett ikke i gamle dager. Skolekjøkkenet er nytt, klasserommene
er finere og delvis inndelt med
grupperom og datarom. Lærerne
har egne arbeidsplasser. Det er nye
bygninger utenfor hovedskolen.
Men sløydsalen er som før, gangene, gulvene og mange av veggene
er som før. Aulaen er der, men nå
er den en festsal som er blitt et
populært samlingssted.
Jo da, minnene om Hjortsberg
er mange og gode. En skole som
har betydd enormt mye for Halden. En skole som fortsatt vokser
og lever i beste velgående. En
skole som har klart å ta med seg
inn i nåtiden mye av det verdifulle
som er skapt gjennom 50 år.
26
S
KONK TOR
URRA
NSE
FOR
5.-KL
ASSE
R
• Høvleriet/
Rema 1000
• Din park?
• Mølen
Ordfører Per-Kristian Dahl og arealplanlegger Inger Helene Kjerkreit
oppfordrer byens femteklassinger til
å tegne sin drømmepart på tyska og
Hollenderen.
Skap din drømmepark!
Til høsten blir det en stor og morsom konkurranse for femteklassene
ved byens skoler. Elevene inviteres til å skape selveste drømmeparken i
Halden.
Nå har du sjansen til å bli byplanlegger. Hjelp oss å utforme det nye
parkanlegget som er planlagt i området Tyska og Hollenderen. Det
ligger vest for Høvleritomta og ned
mot fjorden. Området fra jernbanen og ned til stranda kan bli en
flott park for hele byens befolkning, men i særlig grad for barn og
ungdom.
Har du tanker om hvordan et slikt
parkområde bør se ut? Hvilke lekeapparater som er de stiligste, og
hvordan vi kan lage en helt nytt
strandområde her?
Det er bare fantasien som setter
grenser, og vi vil lete etter de mest
fantasifulle utkastene.
Her er konkurransereglene:
• Konkurransen er beregnet på
femte klassetrinn i grunnskolen,
skoleåret 2010–2011.
• Hver klasse er en konkurranseenhet (klasseoppgave).
• Alle hjelpemidler er tillatt. (PC,
foto, tegning, modellbygging etc.
Bruk fantasien!)
• Skolene har frist til fredag 1. oktober 2010 med å levere inn forslag.
Etter offentliggjøringen av konkurransen her i HaldenMagasinet
vil vi følge opp med spesielle «skolepakker» der klassene får særtrykk
av denne siden i magasinet, samt
kartblader og fotos. Denne pakken
skal være klar til skolestart i slutten
av august 2010. Det er helt OK om
du allerede nå tjuvstarter og gjør
deg kjent på området, men husk at
dette er en gruppeoppgave for hele
klassen og at dere, sammen med
læreren, må diskutere hvilke måter
oppgaven best kan løses på. Dette
kan dere først gjøre når skolen har
startet etter sommerferien.
Vi planlegger premieutdeling
med enkel servering og kanskje
også noen ekstra overraskelser i
Brygga Kultursal så snart juryeringen er avsluttet. Alle byens femteklasser inviteres til å delta på dette
arrangementet.
En egen jury er satt sammen for
å vurdere de innkomne bidragene.
I denne juryen sitter:
Flotte premier venter
• Per-Kristian Dahl, ordfører
(leder)
• Inger Helene Kjerkreit,
arealplanlegger
• Espen Holtan, kulturkoordinator, Kreativt kraftsenter
• Therese Næss Diesen, leder i
Ungdomsrådet
Det skal kåres en førstepremievinner, en andrepremievinner og en
tredjepremievinner. Førstepremien
blir en overnattingstur til hemmelig sted. Alle klasser som sender inn
bidrag får et diplom. I tillegg vil de
tre vinnerutkastene bli offentliggjort i HaldenMagasinet.
27
HaldenMagasineT • Juni 2010
Spennende ferieklubb
Årets FERIEKLUBB i regi av Halden kommune er et tilbud til deg mellom 13 og
18 år. (Begynner du i åttende klasse til høsten, er du gammel nok.) Tilbudet er
todelt: ACTION-aktivitetene har fokus på opplevelse, mens kursene ønsker å vekke
interesse for skapende aktiviteter.
Overordnet for alle tilbudene er at
det er tilrettelagt for å skape samhold
og vennskap. Mer informasjon og
påmeldingsskjema finner du på Halden kommunes hjemmesider eller på
ferieklubben.no
Interessert? Vær rask. Det er forløpende påmelding, og «først til mølla»prinsippet gjelder.
1. juli: Salonggeværskyting (frokost og
lunsj er inkludert i prisen).
Sammen med Arbeidernes Jeger og
Fiskerforbund i Halden skal vi, under
kyndig instruering og topp sikkerhet, skyte på blink med salonggevær.
Muligens blir det også demonstrasjon
og testing av lerdueskyting med hagle.
Sted er Eivindsætre. (Pris kr 50,-.)
Action-uke 1:
2. juli: Go Cart (frokost og lunsj er
inkludert i prisen).
– Activ Center i Fredrikstad byr på
fartsfylt moro, hvor vi skal kjøre to heat
pluss finale. Iskrem og diplom til vinneren. (Pris kr 100,-.)
28. juni: Båttur med MS «tista» (frokost og lunsj er inkludert i prisen).
– Vi satser på et fantastisk sommervær og har planer om å nyte Haldens
vakre fjord sett fra bølgene blå. Kapteinen holder grillen varm, og grillmaten skal inntas på høykant. Solkrem
anbefales! (Pris kr 50,-.)
29. juni: Skate Arena Bekkestua (frokost og lunsj er inkludert i prisen).
– Vi fyller opp en 40-seter og reiser
til Bærums storstue Arena Bekkestua.
Ta med skateboard, BMX eller inline.
Ungdomshuset har fire utlånsbrett for
dem som ikke har utstyr. Husk hjelm!
Vi er tilbake i Halden cirka klokken
20:00. (Pris kr 75,-.)
30. juni: Aladdin Kino. Vi legger beslag
på hele kinosalen og skal se Twilightsagaen. Først «Twilight» og så «New
Moon». Ved å vise billett til en av disse
filmene får du også kjøpt billett til
premieren på «Eclipse» samme kveld
for kun 75 kroner (betales direkte til
kinoen).
NB! Etter påmelding hentes billetter til «Twilight» og «New Moon»
på Aladdin kino eller Ungdomshuset
fortløpende frem mot 30. juni ved å
oppgi kodeord «ferieklubb 2010». (Pris
kr. 40,-.)
Action-uke 2:
9. august: Golf (frokost og lunsj er
inkludert i prisen).
– Under velvillig assistanse skal vi
ha en hel dag med moro på golfbanen i
Halden. (Pris kr 50,-.)
Denne dagen må alle selv sørge for
mat, enten i form av matpakke eller
penger. (Pris kr 100,-.)
13. august: Bueskyting (frokost og
lunsj er inkludert i prisen).
I samarbeid med Halden Bueskytterklubb spenner vi buene og sikter
blink. Dette er en spennende sport
som garantert kommer til å fenge. (Pris
kr 20,-.)
Kurs:
24.–26. juni: Bandskole. Rockehuset
tilbyr bandskole med profesjonelle
musikere. Instrumentundervisning i
bass, gitar, keyboard, sang og trommer.
Det vil fokuseres på samspill, hvor kun
basisferdigheter er nødvendig. Eget
instrument må tas med (ikke trommer). Se www.rockehuset.no for mer
informasjon. (Pris kr 300,-.)
5.–7. juli: Maleskole. Ungdomshusets
10. august: Fisketur Eivindsætre (frokost og lunsj er inkludert i prisen).
– Turen går til idylliske Eivindsætre,
hvor alle får hver sin fiskestang til odel
og eie. Ikke trenger du å fange maten
selv heller, da vertskapet disker opp
med varm lunsj. (Pris kr 50,-.)
11. august: Båttur MS «tista» (frokost
og lunsj er inkludert i prisen).
– Denne dagen har vi også ambisjoner om knallvær, for MS «Tista» skal
igjen ta oss med på sjøen. Også denne
gangen lover kapteinen varm grill.
Husk solkrem. (Pris kr 50,-.)
12. august: Lisebergtur. Dette er for
mange sommerens høydepunkt.
Sammen med Halden Taxi fyller vi to
busser og reiser til det store utland
for en lang dag med fart og spenning.
egen kunstner, Linn, skal over en periode på tre dager legge til rette for lek
og søl med akryl på store lerreter. Det
meste vil foregå utendørs, og sluttproduktene vil få sine egne vegger på
huset. (Pris kr 300,-).
2.–6. august: Musikkvideoskole. Dette
ukeprosjektet kan risikere å havne på
TV! Som resultat av hiphop-studioet
som ble bygget i 2009, er det nå så
mange dyktige rappere i Halden, at det
er på tide å produsere musikkvideo.
Alle som ønsker å bidra på låten må ta
kontakt med Ungdomshuset eller Rockehuset. Endelig valg av låt og artister
vil bli bestemt før skoleferien starter.
Kurset tar for seg alle deler av videoproduksjon, fra manus og planlegging
til filming og lyssetting. Og ikke minst
klipping og redigering. De som melder
seg på kurset, står fritt til å be med seg
venner og kjente til eventuelle statistroller. (Pris kr 300,-.)
KULTURSKOLEN I HALDEN
gir undervisning i sang, piano, drama/teater, gitar,
cello, fiolin, kontrabass, kor og slagverk.
Vi har også kulturverksted for barn.
Se http://kulturskole.halden.kommune.no
for mer informasjon og elektronisk søknadsskjema.
Søknadsskjema kan også hentes på
kulturskolen eller kommunens servicesenter.
Frist for å søke er 8. juni,
men vi tar opp elever gjennom hele året.
Velkommen til
et spennende
kulturskoleår
hos oss!
28
Dyr vinter
Naturperle tilgjengelig for alle
Vinteren vi for lengst har lagt
bak oss var ikke som tidligere
vintre. Mange gledet seg nok
over gode skiforhold, men
hva betydde vinteren for den
kommunale ressursbruken?
Tekst: Jan Bjørkelund
– Det var noe mer snø å rydde unna ja, sier enhetsleder Geir Aarbu i Kommunalteknikk.
– I en normal vinter koster dette cirka 2 millioner
kroner. I vinter brukte vi ytterligere en halv million.
Det er imidlertid de mange og til dels kompliserte
vannledningsbruddene som skapte de fleste problemene for oss. Det ble mye kvelds- og nattarbeid.
– Som også koster en god del?
– Ja, en lekkasje kan koste oss fra 50.000 kroner
til en halv million. Vi regner med at de samlede kostnadene denne vinteren løper opp mot tre millioner
kroner.
– Får dette konsekvenser for annet vedlikehold her
i byen utover året?
– Nei, vannlekkasjer dekkes med de gebyrer vi
tar inn for å levere vann. Slik sett blir ingen andre
vedlikeholdsoppgaver berørt, sier Geir Aarbu, som er
i gang med årets asfalteringsopplegg. Beklageligvis
er det i 2010 bare avsatt 2 millioner kroner til dette,
mot normalt 5 millioner. Det ser således ut til å bli en
del hull og dumper som ikke kan utbedres slik Teknisk
og Kultur i utgangspunktet ønsket.
Nytilsatte i
Halden kommune
Følgende er tilsatt i Halden
kommune i løpet av april og mai:
Teknisk og kultur:
Tommy Payne, miljøterapeut ungdomsklubben, kultur
Linn Andersen, miljøarbeider ungdomsklubben, kultur
Ritswan Butt, miljøterapeut, kultur
Maria Hanto, rådgiver, eiendom og havn
Helse og omsorg:
Trond Remme, sykepleier, fengselshelsetjenesten
Ellen Cathrine Harr, sykepleier, fengselshelsetjenesten
Heidi Bakken Rognlidalen, sykepleier, fengselshelsetjenesten
Nina Berg, sykepleier, fengselshelsetjenesten
Mona Renate Henriksen, barnefysioterapeut, rehabilitering og aktivitet
Merete Berger, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingen
Ann-Kristin Grøsfjeld, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingen
Paula Johansson, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingen
Toril Jakobsen, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingen
Alla Andersson, sykepleier, rehabiliteringsavdelingen
Anette I. Helander, sykepleier, rehabiliteringsavdelingen
Annica Hansen, sykepleier, rehabiliteringsavdelingen
Katarina Sävervall, sykepleier, rehabiliteringsavdelingen
Annika Borin, sykepleier, legevakten
Steven Pereira, fysioterapeut, rehabilitering og aktivitet
Karin Oraug, folkehelsekoordinator, forebyggende enhet
Ute etter sjøørreten! Dan Gjerstad (bakerst) og Christer Stensrud vet å sette pris på fiskeplassene på Ystehede. De kjente ikke til at kommunen hadde tilrettelagt for et større friområde
nettopp her, men ga klart uttrykk for at det var positivt. Om fiskelykken var til stede, vites
dessverre ikke.
På Ystehede ligger en liten naturperle som i begrenset
grad synes å bli brukt av byens befolkning. Her finnes
flere bra badeplasser, både for barn og de litt eldre som
ønsker å stupe i det.
Friluftsliv
Tekst og foto: Jan Bjørkelund
X 6549900
Med utsikt til Iddefjorden og Sverige på
motsatt side har man utmerket sjøkontakt. Her er også mange fine fiskeplasser.
Mot øst er det et høydedrag med flere stier, og på riktig tidspunkt sensommers er
det mye blåbær. Er man heldig, kan man
også tidvis se et havørnpar kretse over åsryggen.
I 2009 kjøpte Halden kommune en
hytte med 2.020 kvadratmeter tomt. Eiendommen er beliggende ytterst på neset og
grenser til en større kommunal eiendom
som i arealdelen av kommuneplanen betegnes «landbruk, natur og friluftsliv».
Dette arealet omfatter cirka 380 mål.
Bygningsmassen på den innkjøpte, private eiendommen var i så dårlig teknisk
stand at bygningene nå er revet og området ryddet. Hele neset er på denne måten
sikret for allmenn ferdsel og friluftsliv i
fremtiden. I en senere fase planlegger
kommunen å lage en reguleringsplan,
der blant annet adkomsten til området
ønskes bedre tilrettelagt. Dette omfatter
så vel tilkomstvei og parkeringsmuligheter som naturstier tilpasset funksjonshemmede.
Ta gjerne en tur ut til Ystehede for selv
å oppleve hvor flott dette friområdet allerede er!
X 6549200
Skriverøya
ystehedeneset
X 6548500
Y 638400
29
Haldenmagasinet • juni 2010
Tekst: Jan Bjørkelund. Foto: Monster og posten
Vi bare minner om …
Det er like før «Allsang på Grensen» igjen starter opp. Første
opptaksdag er 30. juni, og det er fortsatt ledige plasser.
7. juli er det klart for Maria Haukaas
Storeng.
21. juli blir Lisa Nilsson å se og høre
på Place d’Armes.
Disse artistene er så langt bekreftet
til «Allsang på Grensen» 2010:
• Øyvind Blunck
• Trang Fødsel
• Lisa Nilsson
30. juni:
• Ravi (gjesteprogramleder)
• Katie Melua
• Alexander Rybak
• Niklas Strömstedt
7. juli:
• Bjarne Brøndbo (gjesteprogramleder)
• Maria Haukaas Storeng
• Måns Zelmerlöw
• Hellbillies
• The Ten Tenors
• Kristian Valen
14. juli:
• Carsten Skjelbreid (gjesteprogramleder)
• Gry Jannicke Jarlum
• The Baseballs
• Nanna
• Bobbysocks
• Salem Al Fakir
21. juli:
• John Brungot (gjesteprogramleder)
• Chand
• Lill-Babs
28. juli:
• Klaus Sonstad (gjesteprogramleder)
• Billy Lovelady
• The Blacksheeps
• Vazelina
• Elin Gaustad
• Venke Knutson
Katie Melua kommer til åpningsdagen av «Allsang på Grensen» den 30. juni.
4. august:
Yngvar Numme (gjesteprogramleder)
Bjørn Johan Muri
Peter Jöback
Wenche Myhre
Eget tog og frimerke
11. august:
• Håvard Lilleheie (gjesteprogramleder)
• Inger Lise Rypdal
• Bye & Rønning
• Aleksander With
Flere artister kommer fortløpende, og
det kan skje endringer. For oppdatert
informasjon, se allsangens egne
hjemmesider:
www.allsangpagrensen.no
Stor dugnadsinnsats
Alle lag, foreninger og enkeltpersoner
som inngår i støttefunksjoner rundt
arrangementet, har etablert en egen
sammenslutning som kalles «ALLSAMMEN». Dette teamet, som i noen
sammenhenger kan telle flere hundre
enkeltpersoner, har nå skaffet seg omfattende erfaring og laget beskrivelser
av de ulike prosedyrene som er viktige
for å gjennomføre den tekniske delen
av en større produksjon. Dette omfatter alt fra parkeringsopplegg til scenerigging, teltoppsettinger, elektriske
kabelopplegg, utleie av popcornmaskiner og kioskdrift.
Forrige sesong ble det nedlagt
hele 8.100 arbeidstimer på allsangopplegget. «ALLSAMMEN» har med
sin organiserte kompetanse etablert
seg som den institusjonen man bare
må benytte om man skal lage et stort
opplegg på festningen. Selvsagt er
dette apparatet også tilgjengelig for
andre arrangører enn «Allsang på
Grensen».
Har du behov for slik bistand og
service, er det bare å kontakte enten
Egil Solheim på telefon 901 74 559
eller Naymy Nilsson på telefon 408
36 306
Posten lanserer et nytt frimerke med motiv fra «Allsang på Grensen». Dette blir
å få kjøpt på Halden postkontor og på Fredriksten festning 30. juni, 21. juli og 11.
august.
Som vi nevnte i forrige utgave av HaldenMagasinet har NSB tilrettelagt for
et eget allsang-tog Oslo–Halden tur/
retur. Med toget følger representanter
fra Fredriksten Artillerie Compagnie,
som kan alt om festningen og historiene knyttet til denne. Det blir også
tilrettelagt for guidet byvandring fra
Halden stasjon og opp til festningen.
Nytt av året er et eget Allsangfrimerke utgitt av posten. I første
omgang selges dette med datostempling i tilknytning til arrangementene
på Fredriksten. Posten vil selv være til
stede på tre av opptaksdagene, og man
kan da kjøpe frimerket med konvolutt
og datostempel, opplyser Asbjørn Billington ved Posten i Halden. Det er ikke
usannsynlig at det også blir solgt slike
frimerker nasjonalt, fordi det inngår i
Postens sentrale frimerkekolleksjon for
2010.
30
Det skjer i Halden
Juni
TIRSDAG 15. JUNI
TIRSDAG 22. JUNI
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
Juli
FREDAG 2. JULI
FREDAG 9. JULI
ONSDAG 21. JULI
«Jorda rundt på 80-tallet»,
Thons Sommershow i Brygga
Kultursal kl 21.
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night».*
LØRDAG 10. JULI
«Jorda rundt på 80-tallet»,
Thons Sommershow i Brygga
Kultursal kl 21.
ONSDAG 23. JUNI
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night».*
Sommerdansen på Fredriksten
Kro på festningen fra kl. 19
til kl. 22. Arrangør er Ringen
Danselag.
Fotball 3. divisjon: Kvik Halden – Rakkestad på Halden
stadion kl. 19.
ONSDAG 16. JUNI
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night» *
TORSDAG 17. JUNI
Ertetrimmen i Ertemarka. TFL
arrangerer. Start ved Ertehytta kl. 18. Løyper fra 0,7 til
6 kilometer. Siste gang før
sommerferien.
Idd og Enningdalen Historielag arrangerer Sankthansfest
på Prestebakke. Trekkspillmusikk og rømmegrøt. Fra kl. 18.
«Jorda rundt på 80-tallet»,
Thons Sommershow i Brygga
Kultursal kl 21.
«Et sommernattseventyr»,
vandreteater ved Veslefrikk
kultur- og teaterverksted i
Rødsparken. Kl. 20.
ONSDAG 14. JULI
Mat- og Trebåtfestivalen
åpner. Fra kl. 15 til 01.
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night».*
LØRDAG 26. JUNI
Pedal & The Moving Targets
spiller på Feelgood fra kl. 21.
LØRDAG 3. JULI
Torsdagsåpent på Nyborg,
Aspedammen fra kl. 18 til 21.
«Jorda rundt på 80-tallet»,
Thons Sommershow i Brygga
Kultursal kl 21.
LØRDAG 19. JUNI
SØNDAG 4. JULI
Mat- og Trebåtfestivalen fra
kl. 11 til 01.
Utendørs festforestilling med
Blåseensemblet og Sølvguttene på Skriverøya, Ystehede.
Forestillingen avsluttes med
fyrverkeri.
TIRSDAG 27. JULI
«Et sommernattseventyr»,
vandreteater ved Veslefrikk
kultur- og teaterverksted i
Rødsparken. Kl. 20.
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night».*
«Allsang på Grensen» på
Fredriksten festning fra kl.
18 til 21. Artister: Carsten
Skjelbreid (gjesteprogramleder), Gry Jannicke Jarlum, The
Baseballs, Nanna, Bobbysocks,
Salem Al Fakir.
FREDAG 16. JULI
SØNDAG 27. JUNI
«Jorda rundt på 80-tallet»,
Thons Sommershow i Brygga
Kultursal kl 21.
Mat- og Trebåtfestivalen fra
kl. 11 til 17.
TIRSDAG 6. JULI
LØRDAG 17. JULI
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
«Jorda rundt på 80-tallet»,
Thons Sommershow i Brygga
Kultursal kl 21.
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
«Allsang på Grensen» på
Fredriksten festning fra kl. 18
til 21. Artister: John Brungot
(gjesteprogramleder), Chand,
Lill-Babs, Trang Fødsel, Lisa
Nilsson.
ONSDAG 28. JULI
Dronning Sonja fyller 73 år
i dag. Salutt fra Fredriksten
festning kl. 12.
TIRSDAG 29. JUNI
«Folk i Halden brenner bål»,
Sankthansfeiring i Sponvika,
på parkeringsplassen bak
brygga. Underholdning med
blant andre Onkel Tuka og
Belfast Muslims.
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
FREDAG 25. JUNI
Ertehytta er åpen fra kl. 18.30
til 20.30.
«Spill og Grill 2010» arrangeres av Rockehuset og
Ungdomshuset på utsiden av
Rockehuset (Skolestadion) fra
kl. 13 til 23. Diverse band spiller. Gratis inngang.
TIRSDAG 13. JULI
«Allsang på Grensen» på
Fredriksten festning fra kl. 18
til 21. Artister: Klaus Sonstad
(gjesteprogramleder), Billy
Lovelady, The Blacksheeps,
Vazelina, Elin Gaustad, Venke
Knutson.
TIRSDAG 20. JULI
ONSDAG 30. JUNI
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night».*
«Et sommernattseventyr»,
vandreteater ved Veslefrikk
kultur- og teaterverksted i
Rødsparken. Kl. 20.
«Jorda rundt på 80-tallet»,
Thons Sommershow i Brygga
Kultursal kl 21.
ONSDAG 7. JULI
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night».*
MANDAG 21. JUNI
Fotball 3. divisjon: Kvik Halden – Fredrikstad 2 på Halden
stadion kl. 19.
Nordea-joggen fra Venåshytta
kl. 18.30.
«Allsang på Grensen» på
Fredriksten festning fra kl. 18
til 21. Artister: Ravi (gjesteprogramleder), Katie Melua,
Alexander Rybak, Niklas
Strömstedt.
«Allsang på Grensen» på
Fredriksten festning fra kl. 18
til 21. Artister: Bjarne Brøndbo
(gjesteprogramleder), Maria
Haukaas Storeng, Måns
Zelmerlöw, Hellbillies, The Ten
Tenors, Kristian Valen.
TORSDAG 29. JULI
Kronprins Haakon fyller 37 år.
Salutt fra Fredriksten festning
kl. 12.
«Et sommernattseventyr»,
vandreteater ved Veslefrikk
kultur- og teaterverksted i
Rødsparken. Kl. 20.
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
The Synergy Theatre setter
opp «Helligetrekongersaften»
ved kommandantboligen på
Fredriksten festning.
FREDAG 30. JULI
The Synergy Theatre setter
opp «Helligetrekongersaften»
ved kommandantboligen på
Fredriksten festning.
LØRDAG 31. JULI
The Synergy Theatre setter
opp «Helligetrekongersaften»
ved kommandantboligen på
Fredriksten festning.
31
Haldenmagasinet • juni 2010
15. juni til 15. august
August
MANDAG 2. AUGUST
Fotball 3. divisjon: Kvik Halden
– Østsiden på Halden stadion
kl. 19.
TIRSDAG 3. AUGUST
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
SØNDAG 8. AUGUST
«Art & Aid 2010», kunstutstilling i regi av veldedighetsorganisasjonen Hand2Hand.
Billedkunst ved 16 utstillere
stilles ut og selges i Sparebanksalen, Black Box. Fra kl.
12 til 16.
Feelgood i Svenskegata arrangerer «Rockabilly-aften»
i samarbeid med Street &
Cruisin’ Club Halden.
LØRDAG 14. AUGUST
TIRSDAG 10. AUGUST
ONSDAG 4. AUGUST
Sommerdansen arrangeres
på Fredriksten Kro på festningen fra kl. 19 til kl. 22. Ringen
Danselag er arrangør.
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix Cruise Night».*
ONSDAG 11. AUGUST
Eventyrtime kl. 11.15.*
«Fønix 50’s Cruise Night».*
«Allsang på Grensen» på
Fredriksten festning fra kl. 18
til 21. Artister: Yngvar Numme
(gjesteprogramleder), Bjørn
Johan Muri, Peter Jöback,
Wenche Myhre.
FREDAG 6. AUGUST
«Allsang på Grensen» på
Fredriksten festning fra kl. 18
til 21. Artister: Håvard Lilleheie
(gjesteprogramleder), Inger
Lise Rypdal, Bye & Rønning,
Aleksander With.
TORSDAG 12. AUGUST
«Art & Aid 2010», kunstutstilling i regi av veldedighetsorganisasjonen Hand2Hand.
Billedkunst ved 16 utstillere
stilles ut og selges i Sparebanksalen, Black Box. Fra kl.
17 til 21.
LØRDAG 7. AUGUST
«Art & Aid 2010», kunstutstilling i regi av veldedighetsorganisasjonen Hand2Hand.
Billedkunst ved 16 utstillere
stilles ut og selges i Sparebanksalen, Black Box. Fra kl.
12 til 20.
Ertetrimmen i Ertemarka. TFL
arrangerer. Start ved Ertehytta kl. 18. Løyper fra 0,7 til
6 kilometer. Første trim etter
sommeren.
Ertehytta er åpen fra 18.30 til
20.30.
Street & Cruisin’ Club Halden
arrangerer Veng Norge Burnout Show i forbindelse med
Bilsport Classic Grensetreff til
helgen.
FREDAG 13. AUGUST
Sykkelrittet «Grenserittet»
arrangeres for 12. gang. Rittet
går mellom Strömstad og Halden og er 80 kilometer langt.
Fotball 3. divisjon: Kvik Halden
– Selbak på Halden stadion
kl. 19.
Street & Cruisin’ Club Halden
arrangerer «Queen of Hearts»
fra kl. 18 til 23.30.
Bilsport Classic Grensetreff
i Halden og på Fredriksten
festning. Med blant annet
bilutstilling i Storgata fra kl. 10
til 13, Nostalgia Truck Meet kl.
11 og biltreff på festningen fra
kl. 10 til 16. Sommershow på
Halden torg på kvelden.
SØNDAG 15. AUGUST
Bilsport Classic Grensetreff på
Fredriksten festning fra kl. 9 til
16. Med utdeling av Levi Lundring Memorial Award kl. 15.
Meld
inn ditt
arrangement
Det skjer mye i Halden
i de kommende uker og
måneder. Både kultur,
idrett og andre arrangementer krydrer hverdagen for haldensere
og tilreisende. HaldenMagasinet ønsker å gi
en så komplett oversikt
som mulig. Det krever
blant annet at de som
arrangerer noe i Halden,
tar kontakt på e-post
eller telefon for å melde
inn sine små og store
arrangementer. Tjenesten
er gratis.
Sommer­
utstilling
på Rød
I sommer vises utstillingen «Skipsportretter
– skuter og kunst» på Rød
Herregård. Skutebilder
fra de siste to hundre år
preger utstillingen, som
varer fra juni og helt til
august. Frem til 20. juni er
utstillingen åpen lørdag
og søndag, fra kl. 12 til 16.
Fra 22. juni til 15. august
er utstillingen åpen mandag til søndag mellom
kl.12 og 16. .
Fredriksten
festning
Fra 3. juli til 8. august er
det guiding på lørdager og
søndager, klokka 12, 13.30
og 15. Audio­guide kan også
leies. Festningsmuseet kan
besøkes alle dager mellom
klokka 10 og 17 fra 18. mai
til 31. august.
Thons
Sommershow
Thon Hotel Halden gjentar
suksessen fra i fjor og
arrangerer sommer­
show i Brygga Kultursal 25. ­juni–17. juli. Årets
show har tittelen «Jorda
rundt på 80-tallet».
* Hver onsdag:
Eventyrtime
Hver onsdag er det Eventyrtime for barn fra tre til
fem år i Halden bibliotek
kl. 11.15. Det leses billedbøker, synges, tegnes
og males.
’Fønix
Cruise Night’
Send opplysningene til
haldenmagasinet@
halden.kommune.no
eller ring 99 22 17 98
Hver onsdag er det «Fønix
Cruise Night» på Fisketorget i Halden. Her samles
alle som er glad i 50-,
60- og 70-tallsnostalgi og
amerikanske biler.
Rød
Herregård
Sommeren er rett rundt
hjørnet. Dermed også
sesongen for omvisninger
på flotte Rød Herregård.
Har du lyst til å se hvordan
en herskapelig familie
levde på 17-, 18- og
1900-tallet er gården vel
verdt et besøk i sommer.
Omvisninger finner sted
klokka 12, 13 og 14 i perioden 2. mai til 20. juni.
I løpet av omvisningen
får besøkende se nærmere på det autentiske
interiøret, den engelske
landskapsparken og barokkhagen og den gamle
stallen.
Fra 22. juni til 15.
august er det omvisninger
klokka 12, 13, og 14 fra
tirsdag til og med lørdag.
På søndager klokka 12, 13,
14 og 15. Det er også mulig å bestille omvisninger
for grupper utenom disse
tidene.
Galleri Rød og Herregårdskafeen er også vel
verdt et besøk. Kafeen
holder åpent i museets
åpningstider.
D/S «Prøven»
Helt frem til 22. august
kan man ta en tur med
D/S «Prøven» på Kornsjøen. Båten kan bestilles
til charterturer og vil gå
hver lørdag og søndag i
sommer.
Opplev
Halden­
kanalen!
Haldenkanalen er en
perle som bør oppleves –
enten du er aremarking,
haldenser, eller du er på
ferie i regionen. Det nyrestaurerte dampskipet D/S
«Turisten» vil i perioden
23. juni til 11. juli gå i
rutetrafikk på onsdager,
fredager, lørdager og
søndager. Skipet seiler tur/
retur mellom Strømsfoss
i Aremark og Tistedal i
Halden. M/S «Strømsfoss»
(tidligere M/S «Turisten»)
vil gå i rutetrafikk de
samme ukedagene, men
i perioden 23. juni til 22.
august. Det er også mulighet for charterturer med
de to skipene mellom 18.
mai og 31. oktober.
Sommerhilsen fra ordføreren:
Kjære alle lesere!
mottrekk som skulle iverksettes
i forhold til finanskrisen. I ettertid er jeg glad for at vi valgte
en strategi med full kommunal
virksomhet. Innbyggerne merket
derfor lite til mulige nedskjæringer og de problemene som kunne
ha oppstått i en slik sammenheng.
Dersom vi hadde måttet gå til
nedskjæringer, ville dette ha kunnet ramme mange på en uheldig
måte, ikke minst innenfor helseog omsorgssektoren. «Krisepakka»
som regjeringen iverksatte, tilførte
oss ekstra 20 millioner kroner og
kom godt med i denne sammenhengen.
I
D
«… de beste til
å bygge et godt
omdømme er
lokal­befolkningen
selv. En stolt og
fornøyd halden­
ser som skryter
av byen, gjør mer
for å gi byen et
godt omdømme
enn noe organi­
sert omdømme­
prosjekt kan få
til»
ere har nå fått andre utgave av
HaldenMagasinet i kommunal
regi. Etter første nummer kom det
mange positive tilbakemeldinger
til de ansvarlige for utgivelsen. Det
gleder oss at produktet ble godt
mottatt. Jeg håper at dere også
liker dette nummeret, så vel som
senere utgaver av magasinet. Det
skjer mye i kommunen vår. Mange
folk og lokale media har ved flere
anledninger etterspurt en bedre
kommunal informasjon. Gjennom
dette magasinet og andre kommunikasjonskanaler prøver vi å rette
på inntrykket av at kommunen har
vært for tilbakeholden på denne
sektor.
S
om ordfører i Halden er jeg
glad for at sommeren nå ser ut
til å komme for fullt. Likeledes at
ferien nærmer seg. En sak er at jeg
selv trenger ferie. Når dere leser
dette, er jeg ute og reiser. Samtidig håper jeg også at det kommer
mange turister til byen vår, turister
som kan nyte godt av alle de fine
tilbudene vi har tilgjengelig.
I
siste kommunestyremøte, i
mai, behandlet vi regnskap og
årsberetning for 2009. Det viste
en stor og omfattende virksomhet
gjennom hele fjoråret. For sjette
år på rad ga driftsregnskapet et
regnskapsmessig overskudd, noe
vi alle kan være glade for. 2009 var
på mange måter et utfordrende
år. I starten av året drøftet vi hvilke
2009 ble Risum ungdomsskole
ferdigstilt og innflyttingen fant
sted. Byggearbeidene ved Tistedal
skole følger den fastlagte framdriftsplanen og vil være ferdigstilt
til skolestart høsten 2010. Det er
også bygget to kommunale barnehager på Isebakke og Brekkerød,
som allerede er tatt i bruk. Innenfor vann- og avløpssektoren ble det
investert nærmere femti millioner
kroner. Dette gjorde det mulig
blant annet å sluttføre strekningen
Fagerholt – Osdalen og Bø – Aspedammen. Kornsjø vannverk ble
likeledes satt i drift i 2009.
I
løpet av fjoråret la vi ned betydelige ressurser i havne- og byutviklingsprosjekter. Alle kan nå se at
veinettet åpnes og brobygging over
Tista har startet opp. Bebyggelse
av området er således klar til oppstart allerede i inneværende år. Alt
som er nevnt her framgår også av
kommunens årsberetning. Denne
meldingen beskriver den totale
virksomheten i lokalsamfunnet.
Kort oppsummert kan vi si at 2009
ble ett av de mest aktivitetsrike
årene på svært lang tid.
F
redriksten festning har blitt
en stor arena for kulturarrangementer. For fjerde året på rad
har vi gleden av å være vertsby for
«Allsang på Grensen». Til sammen
blir det syv show med første
innspillingsdag onsdag 30. juni
og siste dag den 11. august. Vi er
utrolig heldige som får så mange
kjente artister fra inn- og utland til
å opptre i de historiske og naturskjønne festningsomgivelsene. Jeg
håper dere slutter opp om dette
arrangementet, slik at vi sammen
kan medvirke til å videreutvikle
dette unike kulturtilbudet. Personlig gleder jeg meg til å høre og se
alle de flotte artistene som kommer til årets «Allsang på Grensen». Dette gjelder også øvrige
opptredener som skal finne sted
her i byen i nærmeste framtid. De
erfaringene som høstes fra slike
arrangementer, tar vi med oss inn
i en ny sesong. Slik bidrar vi til stadig å videreutvikle byens samlede
kulturtilbud. Møt opp, syng med
den stemmen dere har og kos dere
med de forskjellige artistene som
kommer. Bedre reklame for byen
vår kan vi vel ikke få!
V
i kan også glede oss til mange
andre og spennende arrangementer i tiden framover. På Brygga
Kultursal skal det arrangeres et
sommershow i tiden 25. juni til
17. august. Årets forestilling er
«Jorden rundt på 80-tallet» med
Ole I’dole. «Mat- og Trebåtfestivalen» arrangeres i dagene 25. og 26.
juni, mens «Grenserittet» sykles
i gang den 7. august. «Bilsport
Classic Grensetreff» finner sted 14.
og 15. august. I tillegg til alle disse
flotte arrangementene er det også
andre store og mindre tilstellinger
som viser at vi bor i en by med
mange kulturelle og idrettslige
hendelser. Her skulle det være
nok å velge i og noe som passer for
enhver smak.
A
vslutningsvis vil jeg komme
inn på et tema som nå drøftes
i mange norske kommuner, også
her i Halden. Det handler om omdømmebygging i så vel større som
mindre lokalsamfunn. Mitt syn
er at de beste til å bygge et godt
omdømme er lokalbefolkningen
selv. En stolt og fornøyd haldenser
som skryter av byen sin til venner
og tilreisende, enten de er turister
aller andre på besøk, gjør mer for
å gi byen et godt omdømme enn
noe organisert omdømmeprosjekt
kan få til. Med så mange flotte,
positive og kreative krefter som
finnes her i Halden, er det neppe
noe stort problem å skryte litt av
hjembyen vår.
S
å kjære haldenser, mens vi venter på mer sol og varme, vil jeg
ønske dere en riktig god sommer.
Vi må passe på å nyte feriedagene
våre godt sammen med familie
og venner. Koble av fra jobben
og lade opp til å ta fatt igjen etter
ferien.
J
eg ønsker dere alle en god sommer!
Per-Kristian Dahl
ordfører