Transcript haldenmagasinet

HaldenMagasinet
ET INFORMASJONSBLAD FRA
HALDEN KOMMUNE SEPTEMBER 2011
Satser stort på kunst
BRUK STEMMERETTEN!
KLART FOR «CAMPUS REMMEN»
Empirebyen Halden
Halden preget av sorg og samhold
2
foto: fotobanken.com
HaldenMagasinet
I skyggen av terror
D
røyt en måned etter terroranslagene
mot regjeringskvartalet og på Utøya
er nasjonen fortsatt i sjokktilstand. Denne
tilstanden vil trolig vedvare over lang tid,
og Norge blir neppe det samme som før
den 22. juli 2011. Også i Halden har familier blitt rammet, og mange unge vil mest
sannsynlig ikke på lang tid vende tilbake
til en slags normaltilstand. Få - om noen
- kunne ha forutsett disse hendelsene og
at dette skulle inntreffe i vårt ellers så
fredelige land. Her i byen har vi kraftfullt
- og på flere måter - markert avstand til
terrorhandlingene og de mørke kreftene
som kom til uttrykk gjennom disse. Fakkel- og blomstertoget den 25. juli samlet
midt i ferietiden mer enn halve lokalbefolkningen. Toget strakte seg fra torget på
Sydsiden til Busterudparken, og de siste
i køen kom nesten ikke fram. Lignende
oppslutning har tidligere neppe vært sett i
Halden. Deltakerne representerte forskjellige etniske grupper, så vel som folk med
ulikt politiske ståsted. Dette var med andre
ord en bred, folkelig manifestasjon av
sorg, omtanke for berørte og pårørende,
men samtidig også en protest mot den
ondskapen som preget hendelsene – ikke
minst på Utøya.
HaldenMagasinet er
et magasin fra Halden
kommune for deg som er
opptatt av hva som skjer i
lokalsamfunnet.
Utgitt av Halden kommune
Postboks 150
1751 Halden
Tlf. 69 17 45 00
[email protected]
Haldenmagasinet på nett, se:
www.halden.kommune.no eller
www. halden.no
Ansvarlig redaktør:
Jan Bjørkelund
Telefon 69 17 48 69
Redaksjon, produksjon og distribusjon:
D
en 11. august gjennomførte Det Norske Blåseensemble, med bistand fra
en rekke lokale og regionale kunstnere, en
vakker og stilfull minnekonsert i Immanuels kirke, som for anledningen var fullsatt
til trengsel. Også dette var et symbol på
omtanke, medfølelse og trøst i en vanskelig tid.
Øvrige bidragsytere:
Jens Bakke
www.byline.as
[email protected]
Telefon 99 22 17 98
M
Spørsmål om distribusjon:
Byline AS, telefon 99 22 17 98
[email protected]
Trykk:
Edda Trykk, Stokke
Opplag:
16.000 eksemplarer som
distribueres i Halden og Aremark.
Forsiden:
Trine Folmoe (t.h.) og Kristin Søhoel
ønsker velkommet til Galleri Bielenberg i Festningsgata.
Foto: Siri M. Dalnoki.
redakTØren:
Kommende utgaver: 4. oktober - 6. desember
Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki,
Runar Drønen, Sunniva Hansen
edia er allerede i gang med å sette søkelys på innsatsstyrkenes håndtering
av saken. Spesielt får politiet mye kritikk.
Det kan være forståelig at folk vil ha klare
svar på om ting kunne ha vært bedre og
mer effektivt håndtert. Likevel vil vi advare
mot en jakt på syndebukker. Terroranslagene var av et slikt monumentalt format
og kom fra et så totalt uventet hold, at det
må ha vært umulig å se noen varsellamper
blinke i forkant. Våre beredskapsetater
er heller ikke dimensjonert, tilstrekkelig
trent eller utrustet for lynraskt å kunne respondere hundre prosent i en slik setting.
I så fall hadde Norge fremstått som en
politi- og overvåkningsstat, noe flertallet av
oss ikke har nevneverdig sans for. Vi tror at
alle i innsatsteamene, uansett om de kom
fra offentlige etater eller var sivile, frivillige hjelpere, ytet sitt maksimale ut i fra de
forholdene som rådet og de forutsetningene den enkelte hadde. Mange liv ble på
denne måten reddet. Den nylig nedsatte
«22. juli kommisjonen» skal se på alle sider
av innsatsen, og dette arbeidet vil ventelig
gi en rekke konkrete svar. Svar som også
må lede til endringer av kommandostrukturer, samarbeidsopplegg mellom ulike
etater, tilgang på mer effektive innsatsressurser, relevante øvelser og opprustning
av beredskapsapparatet generelt. Dette er
åpenbart noe nasjonen Norge må ta seg
råd til å gjøre for å stå bedre rustet dersom noe lignende skulle skje i fremtiden.
Noen garanti for at så ikke inntreffer, kan
nemlig ingen utstede. I mellomtiden må vi
alle langsomt vende tilbake til en normaltilstand, for livet går ubønnhørlig videre.
La oss bare håpe at noe av den nasjonale
samhørighet, varme og omtanke som kom
til uttrykk etter terroranslagene også vil
prege den hverdagen vi nå etter hvert skal
tilbake til.
11.
og 12. september er det kommunevalg. Valget har i stor grad kommet
i skyggen av terroranslagene. Ikke siden
kommunevalget i 1957 har vi hatt en
lignende situasjon. Da døde Kong Haakon
VII fjorten dager før valget. Dette førte til
landesorg og lite fokus på politikk. Situasjonen i 2011 er noe annerledes, idet anslagene i Oslo sentrum og på Utøya i stor
grad var rettet mot nettopp det politiske
Norge. Det er nærliggende å anta at Anders Behring Breivik ville ha sett det som
en liten seier om han hadde klart å lamme
all politisk aktivitet for en lang stund.
Dette er en tilfredsstillelse vi ikke unner
ham, og resepten er å bruke stemmeretten
i september. Således viser vi at demokrati
er terrorisme overlegent. Ved forrige kommunevalg i 2007 avga 58,9 prosent av de
stemmeberettigede i Halden sin stemme.
Landsgjennomsnittet lå på 61,2 prosent.
Deltakelsen bør bli høyere i 2011.
Jan Bjørkelund
Redaktør
Haldenmagasinet • September 2011
Den flotte hagen på Rød
Rød Herregård er, ved siden av festningen, haldensernes stolthet. Ikke bare er
hovedhuset og resten av bygningene et imponerende syn. Også hagen er vel verd
et besøk. Og i riktig gamle dager var den helt fantastisk!
Tekst: Øyvind Ottersen
Vi har tidligere omtalt Rød Herregård og en del av den
unike storgårdens historie. Denne gang skal vi ikke
belære leserne med historie. Kun vise noen gamle
bilder av hagen på Rød. I dag er hagen både fin og
populær. Turister og byens egne innbyggere er flittige
besøkere. Hagen og den tilhørende Rødsparken er
særdeles velegnet for folk som vil nyte en stille stund
og en rolig spasertur i vakre omgivelser.
Engelsk hage
Hagen på Rød har en rekke spesielle plantearter. Det
skyldes ikke minst at den er anlagt i stor grad av ballastjord fra England. I seilskutenes tid gikk det trelast
fra Halden til blant annet England. For å stabilisere
de tomme skipene på hjemturen ble lasterommene
fylt med jord. Denne jorda måtte ut av skipene ved
ankomst Halden, for å gi plass til trelast. Ballastjorda
ble blant annet brukt til å anlegge hagen på Rød.
Med på kjøpet fikk man mange frø og planterester fra
England. Planter som siden har holdt til i Rødshagen.
I tillegg til grøntanlegg, hekker, lysthus og damanlegg, kan Rød også by på en stor samling flotte roser.
Mange vet hvordan hagen på Rød ser ut i dag. Ikke
like mange vet hvordan den så ut for drøyt hundre
år siden. Da kan det være morsomt å studere disse
gamle bildene.
3
4
TeksT: Jan bJØrkelund. karT Og illusTrasJOner: asH arkiTekTer as, Hamar
RØD
VEI EN
BRA-
Næring IV
IE
SVE
Forretning
næring II
N
Svømmehall I
Studentboliger I/II
Allbrukshall I, II
Scenario II
Kontorer
(NCE) I
Barnehage II
Kompetansesenter
II, III, IV
SV
IN
Velodrom IV
ESU
ND
SV
E
I EN
Kartutsnittet viser hele det planlagte utbyggingsområdet på Remmen. Nye byggeprosjekter kommer på vestsiden av BRA-veien. Romertallene angir byggetrinn.
Byggingen av Remmen
Det foreligger omfattende planer for en fremtidig utbygging
av det som kalles «Campus Remmen». Oppstarten av en ny
forskningspark med et kompetansesenter, kontorer og et mindre
scenariosenter vil ventelig komme først.
Kommunestyrets flertall sluttet seg 22. juni i
år til prinsippet om å starte utbyggingen, som
vil ta tid og medføre betydelige investeringer.
Dette er kapital Halden kommune ikke på
noen måte kan stå alene om å fremskaffe.
Etappevis utbygging
Utbyggingen tenkes gjennomført i fire trinn.
Det første består av svømmehall, starten på en
allbrukshall, første del av kunnskapsparken
og en oppstart av nye studentboliger. I neste
trinn tenker man seg å bygge en barnehage,
flere studentboliger, et forretnings- og næringsbygg, trinn 2 av forskningsparken og et større,
permanent scenario- og simuleringssenter.
Allbrukshallen vil trolig også ferdigstilles i
dette byggetrinnet. Trinn 3 omfatter ytterligere
utbygging av forskningsparken, mens det fjerde
og siste utbyggingstrinnet inneholder en videre
utbygging av forskningsparken, mer næringsareal og en sykkelvelodrom.
Tidshorisont og oppstart
Totalt er det planlagt å utvikle 85.000 kvadratmeter bygninger og anlegg. Det er ventet at en
total ferdigstilling vil ta mange år, og kostnadene kan bli over 1,5 milliarder kroner. I tillegg
kommer tomtekostnader, noe infrastruktur,
offentlige avgifter, prosjektreserver med mer.
Det sier seg selv at Halden kommune ikke
alene kan stå for slike investeringer. Private
investorer må inn i prosjektene og ulike offentlige tilskuddsordninger utnyttes. Det er derfor
viktig å se mest mulig av utbyggingen som et
samlet konsept, slik at de enkelte delelementene i størst mulig grad bidrar til en total rentabilitet i prosjektet.
Som nevnt er det oppstarten av forsknings-
parken som kommer i gang først. Dette bygget
er lokalisert på vestsiden av BRA-veien, like ved
inngangspartiet til Høgskolen i Østfold (HiØ).
Prosjektet skal i sin helhet brukerfinansieres og
vil bli realisert så snart det foreligger undertegnede leieavtaler. Det dreier seg her om lokaler
for NCE Smart Energy Markets, Inkubator
AS og to større IT-virksomheter som arbeider
innen samme og tilsvarende fagområder. Byggestart er foreløpig beregnet til årsskiftet 20112012, med ferdigstilling i begynnelsen av 2013.
Allbrukshall
Prosjektet er sett på som viktig å få realisert og
i praksis politisk vedtatt. Haldenidretten har
behov for en ny storstue, men det er avgjort
også nødvendig å tilrettelegge for ekstern finansiering i tillegg til utnytting av de tilskuddsordninger som finnes for denne typen anlegg.
En utfordring ligger i å designe hallen på en
slik måte at det kan åpnes for kommersiell drift
gjennom utleie til ulike servicetilbud som har
tilknytning til hallens primære virksomhet.
Eksempelvis fysioterapi og lignende helsetjenester.
5
Haldenmagasinet • September 2011
Interesse for ut­
bygging på Tyska
Investorgruppen Anton
B. Nilsen Eiendom AS har,
med visse forbehold, sagt
seg interessert i å bygge
omsorgsboliger knyttet til
et sykehjemtilbud, men
også leiligheter for salg
på det åpne marked. På
Tyska vil selskapet betale
60 millioner for en tomt på
18 mål.
Også en annen utbygger, Norlandia Care, er
interessert i prosjektet, og Halden kommune
avventer innspill fra denne investoren før man
går videre med saken.
Utfordringer
Slik tenker arkitektene at en allbrukshall og svømmehall kan se ut. Dette er bare en skisse på et tidlig utviklingstrinn, men det gir et godt grunnlag for å se for seg hvordan byggene kan ta seg ut.
kan starte
Svømmehall
Stor betydning
Svømmehallen på Remmen, som i dag ligger
i lokalene til Høgskolen, er lite tidsmessig og
trenger nå en omfattende oppgradering for
mange millioner kroner. Å bruke et slikt beløp
vil heller ikke resultere i at hallen fremstår som
ny. Et nybygg i tilknytning til allbrukshallen kan
derimot åpne mulighetene for utvidet bruk på
dagtid, idet det også tilrettelegges for et velværesenter. Erfaringer fra lignende prosjekter,
som for eksempel Ringeriksbadet i nærheten
av Hønefoss, viser at slike prosjekter under de
riktige forutsetningene kan drives i balanse
eller med et lite overskudd. Det skulle således
være gode muligheter for ekstern finansiering
av dette prosjektet.
Både for lokalbefolkningen i og rundt Halden
og studentene ved HiØ vil en utbygging som
skissert ha stor betydning. Ikke minst gjelder
dette for å styrke Høgskolens posisjon og
lokalisering av sentrale studier her i Halden.
En allbrukshall og svømmehall har i tillegg
regional og delvis også nasjonal verdi og kan
trekke nye, store arrangementer til byen. For
forskningsmiljøet innen «smart energi» betyr
en utvikling av forskningsparken og et scenario- og simuleringssenter mye for å befeste den
posisjonen NCE Smart Energy Markets allerede
har oppnådd nasjonalt og internasjonalt. Over
tid kan dette representere et betydelig antall
nye jobber innen forskning og utvikling, samt
nye forretningsmuligheter generelt. Vi ser
her konturene av en høyteknologisk og sterkt
internasjonalisert virksomhet. På mange måter
kan det minne om den utviklingen som inntil
nå bare har funnet sted innen Institutt for
energiteknikk (IFE). «Smart energi»-miljøet vil
åpenbart også kunne bidra til å utvikle studie­
tilbud og forskning ved HiØ.
Studenthybler og barnehage
Erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter
viser at det lar seg gjøre å bygge denne typen
boliger til en kostnad som også gir en akseptabel leiepris. Dette bør være interessant for
eksterne utbyggere. En barnehage kan enten
være kommunal eller privat. Uansett medfører
dette kommunale driftstilskudd.
Området på Tyska er regulert nettopp for bygging av et slikt kombinert bo- og servicebygg,
og det er bred interesse for å få til prosjektet.
Utfordringen ligger imidlertid i driften av
senteret, fordi staten til nå ikke har gitt driftstilskudd til slike omsorgsboliger. En sykehjemsplass koster cirka 800.000 kroner i året. Husleie
og driftsutgifter for omsorgsboligkomplekset
kan derfor fort bli i størrelsesordenen 60 millioner kroner årlig. I dagens økonomiske situasjon
er det lite sannsynlig at Halden kommune kan
makte dette uten at forbedrede tilskuddsordninger fra staten kommer på plass. Dette er
imidlertid et problem mange norske kommuner sliter med. Enkelte steder står nye sykehjem
tomme fordi man ikke har penger til drift.
Presset på staten for å legge til rette ordninger
med rene driftstilskudd er derfor stort. Det blir
interessant å se hvordan saken utvikler seg når
nye statsbudsjett skal legges fram.
Profesjonelle utbyggere
Uavhengig av prosjektet med omsorgsboliger
ser vi imidlertid konturene av hva profesjonelle
utbyggere er villig til å verdsette tomteområdene på Tyska og Hollenderen til. Vi snakker
her om salgspriser på nærmere 200 millioner
kroner for det samlede arealet. Blir sluttresultatet i denne størrelsesorden, vil de kommunale kjøpskostnadene, selv etter nødvendige
grunnlagsinvesteringer, gi et betydelig netto
overskudd.
Slik tenker arkitekten at et nytt eldresenter
med tilstøtende boligmasse kan se ut når det
realiseres på Tyska.
6
Tekst og foto: Øyvind Ottersen
Kommuneoverlege. Det oser autoritet av tittelen. For noen
titalls år siden ville folk i ærbødighet ha stått i giv akt. Slik de
gjorde det for legen, sognepresten og kjøpmannen, makteliten i ethvert lokalsamfunn. Slik er det selvsagt ikke lenger.
Heldigvis. Halvard Bø (60) er hjertens enig i at samfunnet på
dette området har gått fremover. Men han innrømmer at han
har makt.
Kommuneoverlegen
– Joda, kommuneoverlegen har makt. Det må
han eller hun ha. Makt er imidlertid et middel til å få utført noe. Makt skal brukes, ikke
misbrukes. Selv fikk jeg ganske tidlig interesse
for administrasjon og ledelse. Det ga meg
interessante og fascinerende oppgaver. Med
administrasjon og ledelse følger gjerne makt,
men makt er ikke noen drivkraft for meg. Her i
Halden har jeg en rekke dyktige medarbeidere.
Det er inspirerende å være leder for disse. På
den måten kan vi som team utføre det vi mener
er riktig, til innbyggernes beste.
– Er helsetjenesten i Halden bra nok?
– Nei.
– Hva?
– Spør du om helsetjenesten er bra, er svaret
ja. Men om den er bra nok, nei! I det legger jeg
at alt kan bli bedre. Vi har hele
tiden noe som kan forbedres,
og det jobber vi med. Vår
største utfordring er kanskje
mangel på fantasi. For vi har
ganske stor grad av frihet til å
gjøre ting. Det gjelder bare å
komme på de gode og kreative ideene.
– Hva har dere gjort i det siste for å bli
bedre?
– Vi har satset på bedre rusomsorg og bedre
tilbud innen psykiatrien. Det har gitt resultater,
men vi kan også her bli bedre.
– Hvor ligger din dårligste samvittighet?
– Forebyggende arbeid. Her gjøres det mye,
men det ligger store helsemessige gevinster i
forebyggende arbeid. Vi burde gjort mer. Men
slikt er ikke alltid lett å måle, og det er ofte
umulige prioriteringer. Men jeg er helt sikker
på at det ligger mye god helse i trivsel.
å hindre nedskjæringer til kultur og idrett? Ja,
kanskje til og med forlanger du økte bevilgninger? Det vil være godt forebyggende arbeid.
Mennesker som trives blir ikke så ofte syke.
Trivsel kan sikkert forebygge både sykdom og
rusmisbruk?
– Jeg skjønner hvor du vil, men må nok innrømme at jeg ikke har vært flink nok på dette
området. Kanskje burde jeg presse mer på for å
støtte alle som gjør Halden til et triveligere sted
å være, sier Halvard Bø.
Vi sitter på kommuneoverlegens kontor på
helsestasjonen. Et romslig kontor, men slett
ikke overdådig. Kontoret bærer preg av at det
betjenes av en arbeidsom, nøktern og ryddig
mann. Ingen sjef i ordets negative forstand,
men en mann som ikke er redd for å brette opp
skjorteermene. Skjønt det siste er
ikke nødvendig denne dagen, for
Halvard Bø møter oss i kortermet
skjorte. Her er ingen hvit frakk og
intet stetoskop rundt halsen. Mannen har tre ganger så mye hår i
nedre del av ansiktet som i øverste. Hadde vi ikke visst bedre kunne vi ha trodd
at han var vaktmesteren. For smilet, humoren
og den vennlige tonen minner ikke mye om en
mann med stor makt over folks liv og helse.
«Det ligger
mye god helse i
trivsel.»
Enhetsleder
Halvard Bø er også enhetsleder. Det betyr at
han har store muligheter til å påvirke både
politikere og andre gjennom saksforberedelser
og gjennomføring av vedtak.
– Du sier at det ligger mye god helse i trivsel.
Da bruker du vel din posisjon til å presse på for
Trives godt
Halvard Bø trives, både i jobben og på fritiden.
Han er blitt skikkelig glad i Halden og haldenserne. Han har akkurat fylt 60, men kommer
oss i forkjøpet; joda, jeg kan pensjonere meg
om et par år, men det kommer jeg ikke til å
gjøre. Jeg holder på til jeg blir 67, sier han.
– Og jeg blir i Halden resten av min yrkeskarriere.
– Hvor kommer egentlig Halvard Bø fra?
– Jeg er fra Askim, svarer han.
– Javel. Da kjente du i hvert fall til Halden
før du ble kommuneoverlege.
– Skulle en kanskje tro, ja. Men faktum er at
jeg hadde vært i Halden to ganger. Første gang
på klassetur i sjette klasse. Jeg visste nesten
ingen ting om Halden. Men jeg er blitt svært
positivt overrasket. Ikke minst over den flotte
og varierte naturen. Og variasjonen i kulturlivet. Halden er rett og slett en flott og koselig by.
– Og du bruker både naturen og kulturen?
– Ja, det gjør jeg. Sammen med kona går jeg
ofte turer i marka. Bor på Bratnerenga, og da
er veien kort til Høiåsmarka. Men vi liker oss
også i Ertemarka. Kulturtilbudet bruker jeg fra
tid til annen. Noen konserter, forfatterkvelder
eller annet som interesserer.
– Etter 22 år i Lofoten skulle man ikke tro at
det var mulig å skryte av den naturen vi har å
by på?
– Joda, men det er en helt annen type natur.
Nord-Norge er fantastisk på mange måter. Jeg
trivdes utmerket der, selv om det var veldig
mye vær å forholde seg til. Jeg dro til nord som
turnuslege etter studiene i Oslo. Jobbet som
distriktslege og kommunelege i tjue år og ble
veldig glad i Nord-Norge. Det var familiære
grunner til at jeg i 2001 dro sørover. Min gamle
mor i Askim trengte hjelp, og da ville jeg bo
litt nærmere. Men vi har hytte i nord og reiser
oppover to–tre ganger i året, sier Halvard Bø,
som har fire voksne barn og et barnebarn på
bare noen uker.
– Sportsinteressert, eller kanskje idrettshater?
7
Haldenmagasinet • September 2011
Kommuneoverlege Halvard Bø er hele tiden på jakt etter å gjøre byens helsetilbud enda bedre. – Vi er gode, men ikke gode nok.
Alle har et forbedringspotensial, sier han.
– Ingen av delene. Drev med friidrett, sprint
da jeg var ung. I dag er jeg ikke spesielt sportslig. Ser litt sport på tv når anledningen byr seg.
Men jeg leser mye, romaner og noe faglitteratur.
– Burde ikke en lege være opptatt av sport og
idrett? Er ikke det godt forebyggende arbeid?
– Jo, alle burde bevege seg. Holde seg i form.
Men toppidrett er ikke nødvendigvis bare helsefremmende.
sjon. Men da var det hele naturskapt. Utøyatragedien skyldtes en meningsløs terror. Man
kan ikke tro at det er mulig å skyte massevis av
ungdommer ned med kaldt blod. Men slik var
det. De pårørende er påført enorme lidelser.
Mange vil bli preget av dette i lang tid. Vår
oppgave blir å hjelpe så mye vi kan. Men det er
også viktig at folk bruker sine sosiale nettverk.
Alle er berørt av tragedien, men hjelpen de
trenger vil være høyst forskjellig.
Store utfordringer
Familiens Hus
– Vi har en helt spesiell sommer bak oss. Terroranslagene mot Oslo og Utøya må ha gitt deg
og dine medarbeidere store utfordringer?
– Ja, men jeg synes vi har taklet
situasjonen bra. De berørte har
fått tett oppfølging, og det vil
de få i tiden fremover. Vi har
dyktige medarbeidere, og vi har
samarbeidet godt med ulike fagfolk. Kommunens kriseteam har
vist seg å fungere godt. Det var
en helt spesiell situasjon etter at
noe helt ubegripelig skjedde.
– Utøya-massakren kan ikke sammenlignes
med noe. Men tsunami-katastrofen i 2004 rammet også Halden hardt?
– Ja, den gang var det også en krevende situa-
Halvard Bø jobber mye. Er gjerne i full sving
klokka 6. Det blir lange dager og mye ansvar.
– Fortsatt like energisk som i yngre år?
– Jeg jobber mye og liker det,
men jeg er 60, og arbeidskapasiteten er nok ikke den samme som
den en gang var. Men det er utrolig hva en får til når man gleder
seg til å gå på jobb.
– Hva er hemmeligheten? Hvordan lader du batteriene?
– Jeg er veldig flink til å ha fri
når jeg har fri. Det er nok en medfødt egenskap. Jeg er god til å slappe av.
– Snart er du ubønnhørlig pensjonist. Har du
noen gode råd til folk som går inn i pensjonisttilværelsen?
«Det er utrolig hva en får
til når man
gleder seg til
å gå på jobb.»
– Jeg tror det er viktig å ha en meningsfylt
fritid mens man er i jobb. Det er viktig å ha
noe å gjøre. Engasjere seg i noe. Mange venter
til de blir pensjonister. Tror at de da skal få tid
og glød til å dyrke en eller annen hobby eller
aktivitet. Men da er det ikke lett å starte med
noe. Det er viktig å forberede seg i god tid på
pensjonisttilværelsen.
– Du er lege, men kan du behandle pasienter
etter så mange år som administrator?
– Jeg vikarierer litt på legevakta og i Halden
fengsel, så litt pasientkontakt har jeg. Men skulle jeg begynt som allmennpraktiserende lege i
dag, måtte jeg nok ha gjennomgått en kraftig
oppfrisking av kunnskapene. Det har skjedd
mye siden jeg sist praktiserte kun som lege.
– Spennende ting på gang i høst?
– Ja, jeg håper at Familiens Hus i Baardsenbygningen i Os allé vil stå innflyttingsklart før
jul. Da vil vi samle mange tjenester på ett sted;
helsesøstertjenesten, Maurtua, miljøkontakter
i skolen, forsterket helsestasjon, barnevernet,
PPT og helseadministrasjonen, sier Halvard Bø.
– Familiens Hus vil innebære et løft for
Halden og for oss som jobber i helsevesenet.
Samarbeid og samordning er viktig.
8
Musikk til trøst og ettertanke. Solistene og Det Norske Blåseensemble under ledelse av Rune Halvorsen høstet velfortjent applaus for en flott sammensatt konsert.
Minnekonsert i
Immanuels kirke
Det Norske Blåseensemble hadde opprinnelig planer for
35 «overraskelses­konserter» ulike steder i byen. Dette ble forandret
i lys av tragediene i regjeringskvartalet og på Utøya.
Tekst og foto: Jan Bjørkelund
– Livet gjenskapes i musikken, sa
sogneprest Jan Boye Lystad til en
fullsatt Immanuels kirke da han
ønsket velkommen til konserten
torsdag 11. august. Han understreket også at disse kirkeveggene
i lang tid har avspeilt både glede
og tunge sorger for mange her i
byen. Konserten denne kvelden
bar preg av ektefølt sorg. Repertoaret var valgt med omhu og
inneholdt både klassiske verker og
ny, moderne musikk. Eksempelvis
Freddy Holms komposisjon «Into
the Light», der Holm og Omar
Østli på gitarer, støttet av Blåseensemblet, skapte en vakker klangverden.
Åse Skiri Refsdal, gjennom sin
tolkning av Nordahl Griegs dikt
«Til Ungdommen», åpnet konserten. Denne teksten har på mange
måter markert seg som nært
knyttet til terrortragediene den
22. juli 2011 og er gjentatt i flere
sorgsamlinger etter de dramatiske
hendelsene.
Andre solister var Odd René
Andersen, som også ga som
ekstranummer «Mitt lille land»
med tekst av Ole Paus, Erik André
Hvidsten, Johanne Grindstad (fiolin), Linn Cecilie Aasvik (fløyte)
og Tarjei Grimsby (trombone).
Organist Marie Håkensen fremførte «Air» av Johan Sebastian Bach,
og forfatteren Klaus Hagerup leste
tekster. Kveldens dirigent var Rune
Halvorsen.
Deltakelse i en tung tid
– Vi endret vårt konsertopplegg,
sier Remi Damgaard, konstituert
direktør i Det Norske Blåseensemble.
Han fortsetter: – Fordi vi hadde
et sterkt ønske om å vise deltakelse
i en tung og vanskelig tid. Vårt
bidrag til å hedre de omkomne
og ta vare på etterlatte, skadde,
alle pårørende venner og de som
bare føler sorg og håpløshet over
situasjonen, ble en konsert her
i Halden som vi håper gir tid og
rom for ettertanke og fellesskap.
I kirken var familie av deltakere
på Utøya, nære venner og et tverrsnitt av byens befolkning til stede.
De fleste i kirkeskipet kunne bare
ane den sorg og det savn som nære
pårørende måtte føle. Likevel, de
av oss som var der denne kvelden,
sitter igjen med en god følelse av
samhold, nærhet, varme og omtanke. Vi skylder å rette en takk til Det
Norske Blåseensemble, dirigenten
og kveldens fremragende solister
for en konsert som ga lindring til
den kollektive smerte vi alle bærer
på etter de grufulle terrorhandlingene.
Til ungdommen
Nordahl Griegs dikt «Til
Ungdommen», også kjent
under betegnelsen «Kringsatt
av fiender», vil i all framtid bli
nært forbundet med terrorhandlingene den 22. juli 2011.
Diktet ble skrevet i 1936 på
oppfordring fra politikeren og
avismannen Trond Hegna. Teksten er inspirert av den spanske
borgerkrigen og ble uroppført
i forbindelse med oppstart av
studieåret ved Universitetet i
Oslo samme høst. I 1952 tonesatte den danske komponisten
Otto Mortensen denne teksten.
Sangen er senere framført av
mange artister. Blant andre
Kim Larsen, Herborg Kråkevik
og Grex Vocalis. Diktet har i alt
14 vers og innledes slik:
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
9
HaldenmagasineT • sepTember 2011
Immanuels kirke var fylt til siste plass under bisettelsen av Elisabeth Trønnes Lie den
18. august. Statsministeren, flere stortingsrepresentanter, fylkesmannen og andre sentrale
personer deltok, men det ble først og fremst søsteren og de nære ungdomsvennene til
Elisabeth som satte sitt preg på denne helt spesielle bisettelsen. foto: Øyvind Ottersen.
”Han tok ditt liv
– men aldri ditt smil…”
Jens Stoltenberg, statsminister
”Det er helt uvirkelig
– alt som har skjedd.
At jeg må stå her i dag og
holde en tale til deg”
”Elisabeth smilte til livet
– og livet smilte tilbake.”
Heie Gregersen, sogneprest
i Asak og Tistedal
Cathrine, 17, søster
UngdommensfarveliImmanuelskirke
Ord blir fattige når vi skal omtale
bisettelsen av den seksten år gamle
Elisabeth Trønnes Lie. En fullsatt
Immanuels kirke, der mange sto
utenfor på grunn av plassmangel,
lot følelsene få fritt spillerom da
storesøster Cathrine (17) holdt
en gripende og sterkt personlig
avskjedstale. Også hun merket
av dramaet på Utøya der hun ble
alvorlig såret. Cathrine reiste hjem
fra sykehuset dagen før bisettelsen,
som avsluttet rekken av 77 begravelser av terrorofrene landet over.
Cathrine måtte få sjansen til å delta
i avskjeden med sin kjære søster.
– Du blir garantert den vakreste
engelen i himmelen, sa Cathrine.
– Syng av full hals og dans på
skyene.
Søstrene sto hverandre svært nær,
og Cathrine hadde problemer
med å forstå at det var hun som
måtte holde denne talen. Vi fikk
høre om et ungt menneske med
mange interesser og stor åpenhet
for å lære nye ting. Om musikkglede og omtanke for andre. Om
engasjementet for dyrenes vel og
forventninger til å begynne høsten
på musikklinja ved Risum videregående skole.
Statsminister og stortingsrepresentanter talte varmt og personlig
til den nære familien. Likevel ble
dette først og fremst ungdommens
farvel med en kjær og umistelig
venn. En etter en sto de frem. Ord
formulert på et bakteppe av sorg
og fortvilelse, men samtidig også
inderlig følt kjærlighet og respekt.
Hvor fant de krefter, vilje og evne
til å stå fram i en slik sammenheng? Om noen av disse på et senere tidspunkt vil markere seg som
politikere eller ledere på andre
samfunnsarenaer, har nasjonen
lite å frykte for fremtiden.
I bisettelser er det vanlig å tale
pent om den avdøde. I dette tilfellet var ordene så ektefølte og kom
i den grad fra hjertet at ingen
var i tvil om Elisabeths mange og
fremragende egenskaper. Få, om
noen, har i en alder av seksten år
rukket å sette så tydelige fotavtrykk
etter seg i familiekretsen, blant
venner og mennesker hun møtte
på sin vei.
Halden har mistet en ungdom
som bare så vidt rakk å slå ut i full
blomst. Et samfunnsengasjert og
varmt menneske som burde hatt
hele livet foran seg. De av oss som
ikke tilhører den indre familie- og
vennekrets kan i vår mangel på
tilstrekkelig gode og trøstende ord
bare uttrykke dyp medfølelse med
de etterlatte. Enkelte vil definere
hendelsene i Oslo sentrum og på
Utøya som et angrep på hele vårt
demokratiske system. De har rett
i det, men slike tanker var ikke de
nærmeste vi hadde denne merkelige, solfylte sensommerdagen. Det
var de menneskelige aspektene
som dominerte. Det var varmen
og samholdet som preget de unge.
Det var sorgen, men også stoltheten vi i den eldre generasjonen
følte. Stoltheten av å ha en ungdom som Elisabeth, Cathrine og
alle de andre som opplevde terrordagen den 22. juli 2011. Ikke alle
kom levende fra det, og Elisabeth
var en av dem.
Hele byen sørger med dere!
Jan Bjørkelund
10
«Behovet var stort, både for mer informasjon for muligheten til
å komme sammen og å ha noen å snakke med.»
Kriseledelsen samlet til sitt første møte på rådhuset. Fra venstre
ved bordet kommunalsjef Lars Th. Larsen, kommunalsjef Gunn
Kleve, kommuneoverlege Halvard Bø, stabsleder og rådmann Per
Egil Pedersen, varaordfører John Østensvig, politiets representant
politistasjonssjef Roger Johannessen, brannsjef Jens Lindstrøm og
kommunalsjef Åsmund Bråtekas. I bakgrunnen, formannskapssekretær Martin Vik og Margunn Hansen fra politisk sekretariat.
Foto: Fotobanken.com
Terroranslagene mot regjeringskvartalet og Utøya er den verste nasjonale
katastrofen vi har opplevd siden
annen verdenskrig. Riktig nok krevde
Alexander Kielland ulykken 27. mars
1980 123 menneskeliv, og Tsunamikatastrofen 26. desember 2004 medførte
at 84 norske statsborgere mistet livet.
Disse hendelsene var imidlertid naturskapte, ikke menneskeskapt som
tilfellet var den 22. juli i år.
Kriseberedskap i Halden ko
Tekst: Jan Bjørkelund
Hvordan er så nasjonen forberedt på å takle
slike hendelser, og hvilke beredskapsopplegg
finnes?
Nasjonal beredskap
Det overordnede sivile beredskapsansvaret
ivaretas av Justisdepartementet, men det er
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som utarbeider detaljerte planer,
forestår sikkerhetsanalyser og tilrettelegger
beredskapsøvelser både på fylkesplan og i kommunene. Med sine cirka 640 ansatte har de et
nasjonalt ansvar blant annet for Sivilforsvaret
og samfunnssikkerhet i videste forstand. Fylkesmennene har et regionalt ansvar og fører tilsyn
med hvordan de enkelte kommuner er forberedt på å håndtere ulike kriser. Dette arbeidet
har vært systematisk drevet siden 1960-tallet,
men i startfasen var det krigsaspektet som var
det mest framtredende.
Gradvis har fokuset endret seg, og i dag er
det ulike fredstidskriser som krever mye av
oppmerksomheten. Dette omfatter blant annet
beredskap for å takle store industri- og kommunikasjonsulykker, skogbranner, ras, flom
og som nå – terroranslag. DSB har utarbeidet
retningslinjer for beredskapsplanleggingen på
fylkesnivå og i de enkelte kommuner. Planene
er ment å gjøre den enkelte kommune bedre i
stand til å møte de mange utfordringene som
melder seg dersom en større ulykke eller katastrofe inntreffer.
Beredskapen i Halden
«Kriseplan for katastrofer i fredstid for Halden
kommune» ble vedtatt 15. juni 2006 og er senere oppdatert. Oppdateringen skal i prinsippet skje med en årlig gjennomgang, slik at
innholdet er i samsvar både med personalsituasjonen og de ressursene kommunen til enhver
tid disponerer. Eventuelle nye lover og bestemmelser må også innføres i planverket. Det er
likeledes viktig å avholde jevnlige øvelser, slik at
nøkkelpersonene som skal jobbe i krisestaben
er fortrolige med egne roller og hurtig kan
sette i gang de nødvendige tiltakene.
I en startfase er det som regel stor usikkerhet om hva som egentlig har skjedd og hvilke
konsekvenser hendelsene vil få lokalt. Samtidig
er det nødvendig å informere befolkningen, og
dette er den viktigste oppgaven å komme raskt
i gang med. Det er laget detaljerte planer for
varsling av staben og for å komme hurtig i gang
med arbeidet. Planen beskriver også rutiner for
samarbeid med andre etater og organisasjoner.
I mange tilfeller vil det være politiet som har
ansvaret i den første innsatsfasen. Kommunen
har på sin side en kriseplan, plan for innsatsledelse og detaljplaner for kommunens ulike
fagsektorer. I Halden er det også utarbeidet
seks såkalte sårbarhetsanalyser tilpasset ulike
krisesituasjoner. I tillegg finnes en plan for
informasjonsberedskap og bruk av de kommunale nettsidene for raskt å få ut meldinger
til publikum. Det er laget maler for pressemeldinger og dessuten systemer for å håndtere
kommunikasjonen til fylkesmannen, samt de
meldinger som kommer inn og går ut fra kommunen.
22. juli 2011
Det ble fort klart at hendelsene i regjeringskvartalet, og ikke minst massakren som fant
sted på Utøya, var av en så omfattende og alvorlig karakter at den lokale krisestaben måtte
innkalles. Også folk i Halden var direkte berørt
av hendelsene, og usikkerheten bredte seg i
byen. Mange, spesielt unge mennesker, kjente
folk som var savnet. Behovet var stort, både for
mer informasjon for muligheten til å komme
sammen og å ha noen å snakke med. Allerede
neste dag, 23. juli klokka 12, ble staben samlet
på rådhuset. Dette var første gang kriseledelsen
ble innkalt etter tsunamikatastrofen i 2004. Staben omfattet i oppstarten rådmannen, varaordføreren, tre kommunalsjefer, brannsjefen, en
representant for politiet og kommuneoverlegen. Dessuten var det personale som håndterte
post, arkiv, meldinger og ekstern informasjon.
Blant tiltakene som ble iverksatt nevnes at
det kommunale psykososiale kriseteamet hurtig
ble innkalt og forsterket. Planer ble lagt for
arbeidet i dagene framover. Publikumshenvendelser skjedde via legevakten. Frivilligsentralen
åpnet søndag 24. juli klokka 11. En av ungdomsskolene, med elever som hadde deltatt på
Utøya, holdt åpent tre timer på ettermiddagen.
Det ble tatt kontakt med samtlige familier som
hadde hatt ungdom på sommerleiren. Torsdag
28. juli holdt ungdomshuset Domino åpent i
tidsrommet 17–22. Det har vært møter med
11
Haldenmagasinet • September 2011
Etter tragediene i Oslo og på Utøya:
Hvordan påvirker det oss?
– Når så og si halve befolkningen i Halden stiller opp i et fakkel- og blomstertog midt i
fellesferien, sier dette noe om behovet for spontant å kunne uttrykke sorg og medfølelse, sier ordfører Per Kristian Dahl. Foto: Fotobanken.com
ommune
Ingen kan ha forholdt seg likegyldig til de fryktelige
hendelsene vi har vært vitne til der 77 menneskeliv – de
fleste svært unge – har gått tapt. Tragedien har, som vi
alle vet, også rammet folk her i byen.
Tekst: Jan Bjørkelund
ungdommene som kom tilbake fra Utøya, og
spesielle tiltak er iverksatt for dem som ble
hardest rammet av tragedien.
Sorgarbeid
Pågangen til det psykososiale helseteamet
har imidlertid ikke vært spesielt stor, noe som
kan indikere at sjokk- og sorgarbeidet i denne
tidlige fasen ble vel ivaretatt innen familie og
vennekretser. Fakkeltoget 25. juli, som ble
organisert av private initiativtakere og dermed
ikke inngikk som en del av kommunens oppfølgingsarbeid, ble en overveldende manifestasjon av sorg, samhold og respekt for de avdøde.
Over 10.000 møtte fram. Markeringen, som er
den største siden krigen, ga alle en anledning
til å vise sin personlige deltakelse og ble på den
måten en viktig del av det kollektive sorgarbeidet.
Kommunens beredskapstiltak ble formelt avsluttet med samling av kriseledelsen 1. august.
Spesialhelsetjenesten kan imidlertid fortsatt
måtte følge opp enkeltpersoner, noe det er tatt
høyde for. Erfaringene etter hendelsene er at
beredskapsopplegget fungerte som forutsatt,
og at planene var tilstrekkelige for å håndtere
situasjonen som oppsto. Selv om dette skjedde
midt i en ferieperiode, var det aldri noe
problem å få bemannet de funksjonene som
var nødvendige for å bistå de som trengte det,
uansett hvilke behov de ga uttrykk for å ha.
Den 25. juli ble det spontant arrangert et
fakkeltog, som må ha samlet like mange
eller sannsynligvis flere enn ved frigjøringsdagene i 1945! Ordfører Per-Kristian
Dahl kommenterer den kraftfulle manifestasjonen slik:
– Denne enorme oppslutningen uttrykker et stort samhold i en vanskelig tid
for mange. Vi så en nasjonal mobilisering
mot krefter vi ikke trodde kunne finnes i
samfunnet vårt. Reaksjonene var spontane
og kraftfulle over hele landet. Når godt
over halvparten av befolkningen i Halden
stiller opp på kort varsel, og dette skjer
midt i ferietiden, så sier det noe om at
folk ønsket å gi et spontant uttrykk både
for sorg og samhold. For meg personlig
var det veldig sterkt å se toget med roser
og fakler som strakte seg helt fra torget til
parken og nesten ikke tok slutt. Jeg har
aldri tidligere opplevd noe lignende her i
byen.
– Fornemmer vi en annen stemning
nasjonalt og lokalt etter dette?
– Livet vil nok gå sin gang, og vi kommer gradvis tilbake til en slags hverdag
igjen. Så er det noen som har fått livene
sine snudd totalt opp-ned. Svært mange,
også her i byen, vil slite med disse traumatiske opplevelsene i lang tid framover.
Personlig tror jeg ikke at Norge blir helt
det samme etter den 22. juli 2011. De som
lever i dag kommer til å huske hendelsene
i all framtid. Ni lokale familier er direkte
berørt, og en av dem har mistet sin kjære
datter. Det må på flere måter bli et slags
tidsskille når en så skjellsettende og menneskeskapt katastrofe inntreffer.
– Hvordan har det lokalpolitiske miljøet
forholdt seg til tragedien?
– Jeg må slå fast at alle i det etablerte
lokale politiske miljø har håndtert dette
på en veldig bra måte. Vi har fått forståelse for at høstens valgkamp måtte utsette
starten. I Arbeiderpartiet startet vi ikke før
den siste begravelsen hadde funnet sted
18. august. Det er slik at terrorangrepet i
praksis var rettet mot partiet vårt og mot
AUF. En hel generasjon av våre tillitsvalgte
ungdommer og framtidige ledere er borte
eller i ulik grad traumatisert. Vi valgte å
innlede med en enkel markering av disse
hendelsene, uten noe politisk innhold, før
den ordinære valgkampen startet.
– Tror du at hendelsene på noen måte
vil påvirke det nært forestående kommunevalget og i tilfelle på hvilken måte?
– Det viktigste for meg er at folk gjennom deltakelse i valget viser at de demokratiske verdiene landet vårt bygger på,
står over enhver form for terrorisme. Det
kan vi alle gjøre ved å delta i valget. Gjennom en slik deltakelse, uansett partivalg,
viser vi nettopp det. Mitt håp er ellers at vi
får en rolig og verdig valgkamp der de enkelte partiene i all hovedsak konsentrerer
seg om å fremme sine egne saker.
12
Minnemarkering på Risum ungdomsskole
Det ble en spesiell skolestart for mange elever. Her fra minnemarkeringen i gymsalen på Risum ungdomsskole første skoledag.
Første skoledag ble det holdt
en kort markering på Risum
ungdomsskole til minne om
Elisabeth Trønnes Lie, som mistet
livet på Utøya 22. juli.
Villemo Svendsen holdt en rørende tale til minne om
venninnen Elisabeth Trønnes Lie, som mistet livet på
Utøya 22. juli.
TeksT Og fOTO: siri m. dalnOki
– Hun gikk ut av gymsalen her for bare to måneder
siden, sa en tydelig rørt rektor med tårer i øyene.
Skolestarten ble for mange helt spesiell. Det ble
holdt ett minutts stillhet til minne om Elisabeth.
Venninnen Villemo Svendsen hadde året før
sittet i elevrådet sammen med Elisabeth Trønnes
Lie. Svendsen holdt en kort og rørende tale til en
fullsatt gymsal på Risum ungdomsskole.
I tillegg til markeringen var det avsatt et eget
rom med levende lys, blomster og et bilde av Elisabeth Trønnes Lie.
roCkeHuset er I gang IgJen
Leseglade og andre litteraturelskere inviteres til å
diskutere bøker - gi bort eller bytte bøker - møte en forfatter
Søndag 18. september kl 14.00
Hilde Hagerup
Bøker for små og store!
Hilde forteller blant annet om sin siste bok «Bak Dødsfjellet»
- den første boken i serien «Spøkelsene på Frostøy»
23. oktober: Arild E. Syvertsen og Trond Enger
20. november: Sissel M. Børke
Fri entré!
Arr: Prosjekt Les og lytt!, Halden Frivilligsentral og Halden bibliotek
- med støtte fra Halden kulturråd og Halden kommune
en
r vativ
Konse , Halden
te
a
o
sg
Oscar Aladdin kin
is
-v
-à
vis
Kontaktperson:
Siri Heide H Larsen
mobil 48 09 02 27
Les og lytt!
Ungdommene strømmer til Rockehuset. Dette bildet er fra mandag 22. august
da klubben åpnet igjen etter ferien.
Mandag 22. august åpnet Rockehuset
dørene etter sommerferien. Da ble det
grilling av pølser, krocket på skolestadion, musikk, og god stemning utenfor
inngangen.
Åpningstidene til Rockehuset er de
samme som forrige halvår, nemlig 17–
21 mandag, onsdag og torsdag.
Høstens halvårsprogram er spekket
med mye moro, blant annet tur til
Inspiria Science Senter, åpen scene, arrangørkurs, konserter og mye mer.
Voksenopplæringen med pilotprosjekt
Det er nylig inngått et samarbeid mellom Halden kommunale voksenopplæring
og kjøreskolene i Halden. Prosjektet kalles «Trafikk og norsk språk». Dette er et
tilbud om et forkurs for innvandrere som ønsker å ta norsk førerkort, med andre
ord et forkurs for teoriprøven. Kjøreskolene stiller med to lærere og voksenopplæringen med en norsklærer. Kurset starter mandag 10. oktober og varer i 10 uker,
med kursdag hver mandag.
I høyeste grad en praktisk tilnæring til språkopplæringen, slik vi ser det.
13
HaldenmagasineT • sepTember 2011
Utstillerne:
Følgende kunstnere er representert på Galleri Bielenbergs
åpningsutstilling:
Odd Nerdrum
Arne Borring
Elena Engelsen
Trine Folmoe
Jon Olav Helle
Dag Hol
Bjørn Kjødnes
Harald Kolderup
Roger Kristoffersen
Per Lundgren
Arne Paus
Oddmund Raudberget
Even Richardson
Elin Bergstø Rossing
Tone Seeland
Morten Thoresen
Anne Kristine Thorsby
Kristin Søhoel kan by på hele 17 kunstnere når Galleri Bielenberg åpner dørene for første gang 3. september. Huseier og
billedkunstner Trine Folmoe er tidligere elev av Odd Nerdrum. Begge er representert på utstillingen.
Åpningsutstilling med Odd
Nerdrum og 16 andre kunstnere
Midt i den bratte Festningsgata, oppunder majestetiske Fredriksten festning,
ligger Haldens nyeste kunstgalleri. Merk deg navnet; Galleri Bielenberg, for både
driveren og huseieren lover mye aktivitet i tiden fremover. På åpningsutstillingen
vil selveste Odd Nerdrum stille ut bilder.
TeksT Og fOTO: Øyvind OTTersen
Galleri Bielenberg er etablert i
lokaler som også tidligere har vist
frem kunst av ulikt slag. Galleri
VOX holdt inntil nylig til i samme
lokaler, og for mange år siden var
gården eiet av Arnold Rakeng,
som blant annet drev Galleri
Rakeng. Nå har billedkunstneren
Trine Folmoe fra Oslo kjøpt huset
av fotograf Steinar Myhre.
– Men jeg er bare huseier, men
skal selvsagt stille ut mine arbeider
fra tid til annen, sier Folmoe, som
har gått i lære hos Odd Nerdrum.
– Selve galleriet skal drives av
Kristin Søhoel, sier Folmoe, som
etter bare kort tid i Halden har
funnet seg godt til rette. Hun stortrives i den gamle, flotte gården i
Festningsgata.
Galleri Bielenberg
Kristin Søhoel er også fra Oslo,
men har bodd på Lillehammer
i noen år. Hun er forfatter og
dramatiker og har skrevet både
bøker og skuespill. Siden 1977 har
hun kjent Trine Folmoe, så helt tilfeldig er det slett ikke at de to skal
samarbeide i Festningsgata.
– Nei, vi kjenner hverandre fra
før. Og jeg kjenner til Halden. Familien min har i alle år hatt hytte
i Svalerødkilen. Helt siden jeg var
barn har jeg vært mye i Halden.
At vi begge skulle havne her nå er
imidlertid litt tilfeldig. Men hyggelig er det, og jeg har stor tro på det
nye galleriet, sier Kristin Søhoel,
som har lang erfaring fra galleridrift. Hun har tidligere drevet
Galleri Gullbakke på Lillehammer
i 10 år.
Åpning 3. september
Galleri Bielenberg åpner med stor
kollektivutstilling lørdag 3. september kl. 12. Da kan publikum
vente seg mange godbiter. Ikke
minst Odd Nerdrum.
– Kommer Nerdrum selv til
åpningen?
– Nei, det gjør han ikke, men
han vil være representert med
bilder.
– Salgsutstilling?
– Ja, det blir flott kunst å få
kjøpt, sier Søhoel.
Utstillingen er åpen fra 3. til
25. september og omfatter hele
17 kunstnere, som bidrar med
malerier, grafikk, skulpturer og
keramikk. Kunstnerne kommer
fra Halden, Østfold, Oslo og Lillehammer.
– Utstillingen er åpen torsdag,
fredag, lørdag og søndag i nevnte
periode. Men etter avtale kan vi
gjerne åpne dørene dersom nevnte åpningstider ikke skulle passe,
sier Kristin Søhoel. Hun innrømmer at hun gleder seg voldsomt til
både åpningsutstillingen og den
videre driften av galleriet.
– Ja, og jeg har store planer. Det
skal bli mange spennende utstillinger. Juleutstillingen skal bli stor
og spennende. Etter hvert skal
det også bli forfatterkvelder, kurs,
seminarer og konserter. Terskelen
skal være lav. Dette skal være et
sted for alle. Ikke minst unge mennesker som ønsker å få et innblikk
i ulike former for kunst.
Billedkunstner Trine Folmoe (t.h.) er
allerede godt i gang med å pusse opp
det gamle, flotte huset i Festningsgata. Det tilhørende galleriet er imidlertid klappet og klart til åpningen
3. september. Galleri Bielenberg skal
drives av Kristin Søhoel (t.v.).
14
lesekonkurranse
Alle bibliotekene i Østfold har gjennomført en lesekonkurranse i sommer. I barneavdelingen ved Halden bibliotek er det satt opp et tre hvor det henges opp epler
etter hvert som lesekonkurransen skrider frem. I skrivende stund er det nesten
fire hundre epler på treet, og det viser hvor flinke Halden-barna har vært til å lese i
sommer. Det blir spennende å se hvor mange epler det blir til slutt.
Siste dag for registrering av lesing var 27. august. Det hele avsluttes med en
eplefest for alle som har deltatt. Festen avholdes torsdag 1. september kl. 17.30.
Her er det en del premier å hente, blant annet kinobilletter, billetter til Inspiria
Vitensenter, Badeland, bøker m.m.
Se mer på bibliotekets webside: www.halden.folkebibl.no eller på Facebooksiden.
Bli støttekontakt!
Vi trenger å komme i kontakt med positive, trygge
og imøtekommende personer som kan tenke seg å være
støttekontakt noen timer pr. uke.
Hvem trenger støttekontakt?
De som trenger støttekontakt, er like forskjellige som alle andre. De
kan ha en funksjonshemming, lærevansker, en sykdom eller andre
problemer og har behov for støtte for å oppnå en meningsfull fritid.
Det er individuelt hva som oppleves som en meningsfull fritid, men
det er viktig at bruker og støttekontakt kan gjøre noe sammen i en
vanlig aktivitet, for eksempel:
•
•
•
•
•
•
Sportslige aktiviteter
Turer
Kunst og kultur
Kafébesøk
Naturopplevelser
Handleturer m.m.
- Den største brukergruppen er utviklingshemmede, ca. 50 prosent. Videre er det personer med psykiske lidelser, demens og
fysisk funksjonshemming.
Det å ha en støttekontakt gir en mer meningsfull fritid for vedkommende. Det er noe å se fram til, noen å støtte seg på. Et slikt initiativ
kan hjelpe et annet menneske mer enn du kan forestille deg.
Vi tilbyr kurs og veiledning. Det er viktig at kjemien stemmer mellom
støttekontakt og bruker, og vi tilbyr oppfølging og evaluering underveis.
Det er en morsom og viktig jobb, som gir deg nyttig arbeidserfaring
dersom du skal utdanne deg innen helsefag.
Søkere til støttekontaktoppdrag bør være fylt 18 år og helst ha
førerkort og bil. Seniorer oppfordres til å søke, da bred livserfaring
kommer godt med blant de eldste brukerne.
Nærmere informasjon om engasjement hos:
Halden kommune
Koordinerende fellestjenester
Besøksadresse: Busterudgt.3
Postadresse: Postboks 205, 1752 Halden
Tlf./SMS 69 17 47 27 - 41 40 95 89.
e-post: [email protected]
HØSTPROGRAMMET 2011
SEPTEMBER
9.9
9.-10.9
17.9
24.9
Hellbillies
amcarklubben feirer 30 år
opera østfold: Et nytt Requiem
åpen dag dnbe
Med Astrid Lindgren konsert
OKTOBER
1.10
7.10
11.10
14.10
korslaget 2011
Riverdance: the fire of the dance
riksteateret: Albert Åberg
handsom devils from folsom prison
- A tribute to Johnny Cash/Supp: Hege Brynhildsen
15.10
Picco canto
En musikalopplevelse
20.10
tango for tre
Med DNBE
23.10
27.–28.10
29.10
TV-aksjonen 2011: Vi rydder for livet
østfold teater: Play/Pause/Record
Høstrock reunion
The Cliftones med Tor Brynhildsen/Empty bottles/
Pedal and the moving targets
Konfransier: Kai Andersen
30.10
Lill Lindfors
NOVEMBER
3.11
11.11
12.11
27.11
29.11
Jonas Fjeld band
Army Gospel
Datarock
jul i Mummidalen
Sølvguttene og dnbe
I Immanuelskirken
DESEMBER
1.12
superbone
Med DNBE
8.12
12.12
16.–17.12
28.12
Slaatsveen & Bjørnov
riksteateret: Undset
Folk i Halden
taube i vika
Tar en tur inn i varmen
Frank Skovrand/Dag Brandt/Oxdragartrioen
www.bryggakultursal.no
Produksjon og layout:
En mer
meningsfull
fritid?
Haldenmagasinet • September 2011
Halden er Norges empireby. Etter at brannene i 1817
og 1826 hadde lagt den gamle trebyen i aske, reiste
det seg nye hus formgitt etter siste mote. Fortsatt
setter disse bygningene sitt særpreg på Halden, et
særpreg som vi har grunn til å være stolt av.
Søyler gjennom to etasjer – kronet med kapiteler formet som bladkranser. Søylegården i Svenskegata er byens festligste empirehus.
Empirebyen
Halden
15
16
Tekst og foto: Jens Bakke
Kongegården ble oppført 1817–20 som byens fornemste privatbolig. Byggherren Mads Wiel kostet på huset litt kunstnerisk juks: Midtvinduene mot elva er bare til
pynt, og kannelyrene (riflene) i pilastrene (de flate søylene) er illusjonsmaling. I siste halvdel av 1800-tallet ble teglstenstaket byttet ut med skifer, og huset mistet
samtidig de halvrunde loftsvinduene og attikaene (flate takoppbygg) over kortveggene. Et par tiår senere ble de halvrunde kjellervinduene erstattet av dagens store
vindusåpninger.
F
or to hundre år siden var Napoleon den store kjendisen i Europa.
Etter å ha herjet kontinentet ble
han avsatt i 1815 og døde ensom
på Sankt Helena i 1821. Da var de fleste empirehusene i Halden ennå ikke påbegynt. Like
fullt kom den falne keiseren til å gi navn til hele
stilepoken fra 1800 til 1850. «Empire» er fransk
og betyr «imperium» eller «keiserdømme», og
det er keisertidens stil som preger Halden.
Karl Johan
Svenskene har navngitt den samme stilepoken etter Karl Johan, svensk-norsk konge fra
1818 til 1848. Kanskje hadde «Karl Johan-stil»
vært vel så passende også i Halden. I motsetning til den døde keiseren var unionskongen
Karl Johan aktiv bidragsyter til bygging av ny
skole og ny kirke i Halden.
Grekere, romere og en og annen egypter
Motene kom fra Paris, men tidens idealer ble
hentet enda lenger borte. 1700- og 1800-tallets
arkitekter anså at de gamle grekere og romere
hadde bygd det vakreste som historien kunne
framvise. Derfor finner vi søyler og pilastre også
i Halden-arkitekturen. Utforming av vindusåpninger og veggflater hentet sin inspirasjon fra
renessansens italienske arkitekter.
Til og med Egypt kan vi finne spor etter i
Halden. Napoleon reiste i 1799 på
felttog langs Nilen. Det resulterte
i interesse for oldtidens egyptiske
kultur, en kultur som ble mote i
hele Europa – og i Halden. Både
Immanuelskirken og flere hus på
festningen kan by på egyptiske
portaler.
Gamlebyens torg. Sønnen ble ingeniøroffiser
som sin far og fikk dermed utdanning i arkitektur og tegnekunst.
I Halden tegnet Gedde byens mest monumentale privatbolig: Huset til kjøpmann Mads
Wiel ved bybrua, i dag kjent som Kongegården.
Forbildene finner vi i København, i bygninger
tegnet av professor Harsdorff og hans elever på
slutten av 1700-tallet.
Symmetri og balanse var
hellige prinsipper for klassisismens arkitekter. Passet
ikke idealet med byggeplanen, fikk man heller jukse litt. Kongegården
byr på et typisk eksempel på slik kulisse-arkitektur. Mot elva har huset tre vinduer i hver etasje.
Bak glasset i de midterste vinduene henger det
vakkert malte rullegardiner – ser det ut til. I virkeligheten er dette blindvinduer som aldri har
vært til å åpne. Veggen er massiv, og vinduene
er bare til pynt på fasaden.
Gedde tegnet også Fayegården i Svenskegata
Til og med Egypt
kan vi finne spor
etter i Halden.
Arkitektene
Gedde, Grosch og Garben er de tre kjente
­navnene i Haldens empire-arkitektur. Vi presenterer dem i rekkefølge.
Friederich Christopher Gedde var oppvokst
i Fredrikstad, der faren var ingeniøroffiser og
blant annet hadde tegnet den store kaserna ved
17
Haldenmagasinet • September 2011
Ankergården ble oppført for Dines Klein Mamen etter bybrannen i 1826. Også
senere har huset vært offer for brann, men murene fra empire-huset står fortsatt.
Haldens Klub, en typisk representant for den enkle empirestilen: Liggende panel
og glatte vindusomramminger uten noe ekstra pynt.
Fredrikshalds Teater ble tegnet av Garben og innviet i 1833. En typisk empire-detalj skimtes over midtvinduet: Triglyfer – utskårne firkanter med tre rifler i hver.
Opprinnelig var dette utstikkende takbjelker over greske templer som de senere
hogg som rene dekorasjoner i sten, for eksempel på Parthenon-tempelet i Athen.
På teateret er de igjen skåret i tre – men kun til pynt.
Garben tegnet en staselig bolig for kommandanten på Fredriksten. Bygningen
kom til å inspirere mange husbyggere i og omkring Halden.
og Tollboden ved havna – der han selv fikk jobb
som tollsjef.
Grosch – byens sønn og store arkitekt
Christian Heinrich Grosch hadde sine ungdomsår i Halden, dit familien var kommet
flyttende i 1811 fra Danmark. Faren, som var
kunstmaler og grafiker, hadde blitt anbefalt å
reise hit av arkitekt C.F. Hansen. Hansen hadde
ansvar for det nye kongeslottet i København
og mente at slottet ville trenge malerier fra
Norge. Fra 1814 var ikke lenger Norge en del
av Danmark, så det ble smått med oppdrag for
maleren Grosch. I 1818 reiste familien videre
til Oslo.
Den unge Grosch kom i 1820 i lære hos
den selvsamme arkitekt Hansen i København.
Hjemme i Norge fikk han ansettelse som assistent ved byggingen av slottet i Oslo, og da
Halden brant i 1826, var han parat. Han fikk
oppdraget med å gjenoppføre Immanuelskirken, som ble hans mesterstykke. Kirken er et
hovedverk i norsk empirearkitektur. Inngangs-
fasaden er nesten en kopi etter lærermesteren
C.F. Hansens kirke i Husum. Plagiatet kan unnskyldes med att Grosch’ samtid så annerledes
på spørsmål om opphavsrett enn hva vi gjør i
dag. Snarere enn krav til originalitet var det en
forutsetning for å gå inn i yrket at man kunne
kopiere arkitekturens forbilder, ikke minst de
gamle romere og grekere.
Grosch fikk dessuten oppdraget som arkitekt for den nye latinskolen. Huset står fortsatt
og rommer i dag Billingtons jernvareforretning.
Fasaden er blitt temmelig forenklet med årene
– her var det tidligere
kongelige inskripsjoner
og fine detaljer. Grosch tegnet også huset til
kjøpmann Paulsen i Svenskegata, den såkalte
Søylegården. Dette er et av de morsomste husene i Halden, med et tilbaketrukket midtparti
der to søyler bærer taket. Også dette huset
var inspirert av C.F. Hansen, men motivet var
brukt hos flere av den gamle Harsdorffs elever
rundt år 1800.
Halden hadde flere søylegårder. I Storgata
skal huset som i dag rommer blant andre Bergstrøm kjøtt og delikatesse, ha hatt et tilbaketrukket søyleparti.
Det er usikkert om Grosch også tegnet
boligen til kjøpmann Brunius i Borgergata.
Denne bygningen, som i senere år har rommet
«Kirkens hus», er kanskje
det mest elegante og best
bevarte empirehuset i
Halden sentrum. I dag ser
bygningen litt grå og trist ut
der den ligger like nedenfor
Politistasjonen og Tingretten, men ta en ekstra titt på
de flotte detaljene og de fine proporsjonene.
Det har vært spekulert i om Grosch også
tegnet rådhuset på Torget. Det gjorde han ikke.
Arkivar James R. Archer har funnet at her må
det ha vært andre arkitekter inne i bildet. Dette
rådhuset, med søyler og tempelgavl, brant i 1855.
Passet ikke idealet
med byggeplanen, fikk
man heller jukse litt.
18
velkommen Inn!
Noen empire-dører fra
Skippergata, Borgergata og Fredriksten.
Dør til rettsbygningen
i Borgerskansen – med
egyptisk inspirert omramming!
Dør i Skippergata 16.
Dør i Skippergata 3.
Garben – festningsarkitekten
Balthazar Nicolai Garben ga form til husene på
Fredriksten festning, der nesten alt av treverk
og takkonstruksjoner brant i 1826. Som Gedde
var Garben offiser, og som ingeniørkaptein tegnet han Klokketårnet og Vakthuset i Indre festning, Kommandantboligen, Tøyhuset, Ekserserhuset og Rettsbygningen – og mer dertil. Den
militære byggeskikken var inspirasjonskilde for
mange vanlige hus i byen og på gårdene rundt
i distriktet, og dermed var Garben både direkte
og indirekte med på å gi Halden sin spesielle
variant av empirestilen.
Garben var også aktiv med gjenoppføring
av hus i byen. Blant annet tegnet han Tungegården mellom Svenskegata og Storgata, og
han tegnet det nye teateret. Etter snart 200
Det gamle rådhus i Borgergata – byens mest
elegante inngangsparti.
Heldigvis er huset gjenstand for oppussing.
år er dette teateret et av Europas best bevarte
museums-teatre, med mange originaldetaljer
fra da det ble oppført i 1833. Garben tegnet
også Knardal, kanskje også Rishaugen på Idd
og Dietzgården ved indre havn.
Alle de ukjente arkitektene
For å oppleve særpreget i empirebyen Halden
må man også vandre en tur i bakgatene. Langs
streder og smug ligger det små, gamle trehus
på rekke og rad. Mange av disse har stått der
siden bybrannen i 1826.
Empirestilen i sin vanligste form var ganske
enkel. De færreste pyntet sine hus med søyler
og greske tempelgavler. Empire-husene var som
regel symmetrisk oppbygde med liggende panel og to-rams vinduer. Flere hus har en midt-
ark som takoppbygg over inngangen, og noen
steder finner man stentrapper med smijernsgelendre i dobbelt løp ned fra inngangsdøra.
Utvendig vindusomramming kan ofte være helt
enkel og uten profiler. «Snickarglädje» med
utskårne vindskier og dekorerte vindusomramminger kom først på mote med sveitserstilen i
siste halvdel av 1800-tallet.
De fleste husene har ukjent arkitekt. Trolig
var det byggmesteren som sto for tegningen i
samråd med eieren. Likevel er det imponerende kvalitet over mange av husene, og de mange
snekkerne og byggherrene må ha vært bevisst
på hva som var tidens idealer. Samlet skapte de
et harmonisk bybilde som har kvaliteter vi kan
glede oss over den dag i dag.
19
Haldenmagasinet • September 2011
Tekst og foto: Jens Bakke
Thi vi heller
Landet brændte …
Haldens eldste bygninger ligger under
bakken. Denne kjelleren befinner
seg i Svenskegata 11 og er trolig fra
1700-tallet. Over kjelleren ble det
oppført et nytt hus i 1993. Kjellerhvelvingen er av det romslige slaget, med
drøyt tre meter opp til taket. Murt inn
i hvelvkappene skimtes det opphengskroker av smijern, og fremdeles er de
brannsikre jerndørene bevart.
Historien om det som ikke brant
Bybranner har lagt Halden i aske mange ganger. Mest kjent er
brannen i 1716, da innbyggerne selv satte fyr på sine hus for å
jage ut kong Karl 12. og hans svenske soldater. Tilbake lå kvartal
på kvartal med brannruiner. Lukt av sot og sur røyk må ha ligget
som et teppe over byen i dager og uker etterpå.
Det var ikke alt som brant. Innbyggerne var
smertelig vant til bybranner – brannen i 1716
var den fjerde store bybrannen på 50 år. Selv
om husene var oppført i tre, hadde mange forøkt å sikre seg mot kommende katastrofer.
De brannsikre kjellerne
Under byens trehus lå det kjellere. Kjellerne
ble brukt som lager, og noen ganger også til
utsalg. De som hadde råd – og det var mange
velstående borgere i det gamle Fredrikshald –
bygde brannsikre kjellere.
Store, hvelvede rom ble oppført av teglsten.
Kjellerne hadde jerndører og gitter for vinduene, dels for å sikre mot tyveri, men viktigst:
Jerndørene og teglstenshvelvene skulle sikre
mot brann. Om huset brant, ble kjelleren
De gamle muråpningene med smijernsgitter er
vinduer inn til Haldens eldste historie. Kjellervindu i
Svenskegata 11.
stående. Og var man heldig, ble det man
oppbevarte bak jerndører i de hvelvede kjellerrommene, liggende upåvirket av ildens ødeleggende krefter.
Heltemot og en patriotisk myte
Det var en dramatisk beslutning de tok, borgerne i 1716, da de bestemte seg for å sette fyr
på byen. Tidlig om morgenen hadde svenskekongen og hans soldater prøvd å storme
Fredriksten. Det klarte de ikke, men soldatene
inntok byen. Fra festningen haglet det med
kanonkuler over gatene, og kommandanten
forsøkte å antenne husene med brannbomber
– uten at det tok fyr.
Det var da kjøpmannen Peder Colbjørnsen
og byens borgere kom til hjelp. De tilbød seg
å tenne fyr på byen. Tjenestejenta Olaug og
drengen Anders Brønildsen ble sendt ut med
bek-kranser for å sette husene i flammer. Det
ble en voldsom brann, og innbyggerne kom til
å lide store tap.
Var det bare krigersk patriotisme som lå bak
ildspåsettelsen? Eller kan det tenkes at tilbudet
fra Colbjørnsen og hans kolleger hadde en
økonomisk rasjonell baktanke?
Hvis svenskene hadde fått rå seg noen dager
til, ville de plyndret husene for alt av verdi.
Sannsynligvis ville byen uansett brenne ned,
enten ved at kommandanten fikk antent den
med brannbomber, eller ved at svenskene satte
fyr på trehusene for å røyklegge retretten. Så
hvorfor ikke selv bidra til å antenne brannen
– før svenskene rakk å stjele det som lå lagret
under brannsikre hvelvinger?
Husker bare, hvad som hændte …
Det er ikke alt vi husker like godt. I de første
rapportene beskrives borgernes heltemodige
innsats, men også at de tente fyr på byen for å
hindre plyndring av kjellerne.
Den siste forklaringen ble snart glemt. Historien om de tapre haldenserne som satte fyr på sine
egne hus for å forsvare landet, var utmerket som
oppbyggelig propaganda. Smålige hentydninger
til de brannsikre kjellerne ble bevisst utelatt.
Haldenserne selv brukte legenden for alt den
var verdt – byen trengte støtte fra hele Norge og
Danmark for å bygges opp igjen etter brannen.
Halvannet hundre år senere fikk de tapre
haldenserne fra 1716 sitt eget vers i Bjørnsons
«Ja, vi elsker». Heller ikke Bjørnson nevner noe
om brannsikre kjellere.
Historiske bygninger
under bakken
Det er mange som har beundret de hvitkalkede
takhvelvingene hos Dickens eller i Ankergården. Slike hvelvinger finnes det under flere
titalls hus i Halden sentrum. Kjellerne er
vanskelige å datere, men vi kan anta at de fleste
skriver seg fra 1700-tallet. Noen, særlig på Sydsiden, er trolig fra 1600-tallet.
Husene som står på kjellerne, er i hovedsak
bygd senere. Om huset brant, ble kjellerne
stående, og nye hus ble reist på gamle murer.
Forsøkte myndighetene å regulere gatene etter
bybranner, strandet det gjerne på at innbyggerne ikke ville avstå sine kostbare kjellere.
De høye kjellermurene var markante innslag
i de gamle gatene. Murte kjellere var statussymboler, og man ville gjerne at de skulle synes.
I løpet av århundrene er gatenivået steget. Veiene ble fylt opp med skitt og stadig nye lag med
grus. Senere kom brulegging med gatesten, og
på toppen er det gjerne noen lag med asfalt.
Kast derfor et ekstra blikk på de mange
gamle kjellermurene i byen. De jernbeslåtte
åpningene er vinduer inn til den eldste epoken
i Haldens snart 350-årige historie.
20
Martin Vik og Sven Stranger oppfordrer alle til å bruke stemmeretten sin.
– Bruk stemmeretten!
Ved forrige kommunevalg var valgdeltakelsen i Halden ekstremt lav.
Nå håper valgledelsen i kommunen på at flere kommer seg til urnene.
Tekst og foto: Siri M. Dalnoki
Martin Vik og Sven Stranger
oppfordrer alle til å bruke stemmeretten.
– Det er ikke farlig å stemme.
Man finner all nødvendig informasjon på hjemmesiden til kommunen, www.halden.kommune.
no, forteller Martin Vik.
Telles elektronisk
Det er tolv partier som stiller liste
til årets kommunevalg i Halden.
Disse kan man få en oversikt over
på hjemmesiden til kommunen.
Alle skal ha fått et valgkort i
postkassa. Her står det i hvilket
valglokale man kan stemme. Å ta
med valgkortet er en fordel. Men
det viktigste er å ha med legitimasjon, det være seg bankkort med
bilde, pass eller førerkort. Selve
valgdagen er mandag 12. september. Da holder lokalene åpent fra
klokka 9 til 21. Også dagen før
holder lokalene åpent, fra klokka
16 til 21.
– Hvis folk vil ha valgresultatet
tidlig på TV, så er det en fordel
om folk bruker det valglokalet
som står på valgkortet. Da går
prosessen fortere, sier Vik, og han
understreker:
– Valget er hemmelig, og stemmene telles elektronisk.
Forhåndsstemme?
For de som ikke har mulighet til
å stemme 11. eller 12. september,
foregår forhåndsstemmegivning frem til 9. september, med
hovedstemmested på Rådhuset i
Storgt. 8.
I år kan man også forhåndsstemme på Høgskolen i Østfold
på Remmen i uken før valget. I
tillegg vil det blant annet bli gitt
mulighet for å forhåndsstemme
i Halden Fengsel, og som vanlig
på Østerbo, Bakke, og på mange
sykehjem og omsorgsboliger. Alt
dette og åpningstider finner man
på hjemmesiden til kommunen.
Det er ikke lenger mulig å
stryke folk på listene. Bortsett fra
det er valget slik det pleier å være.
Det er viktig å huske at man i år
har to valg, et kommunestyrevalg
med hvit stemmeseddel og ett
fylkestingsvalg med blå stemmeseddel – man stemmer altså ved å
velge en av hver av disse.
59 prosent
Ved forrige kommunevalg i 2007
var valgdeltakelsen i Halden helt
nede på cirka 59 prosent. Dette
var svært dårlig, også sammenliknet med oppslutningen ellers i
landet.
– Vi håper mange vil bruke
stemmeretten, avslutter Sven
Stranger og Martin Vik i Halden
kommune.
Opptellingen
Valglokalene stenger mandag
12. september kl. 20.00. Da
starter straks valgstyret og
en rekke kommuneansatte
med forhåndsopptelling av
stemmene. Resultatet av
opptellingen blir meldt til
Statistisk Sentralbyrå, som så
igjen melder videre til media.
Dermed får man et rimelig
klart bilde av valget allerede i
løpet av kvelden.
Dagen etterpå blir alle
stemmesedlene talt opp én
gang til ved hjelp av elektronisk scanning, og først
da blir den endelige kandidatfordelingen klar, det vil si
hvilke personer på listene som
faktisk er blitt valgt.
Info om valget i Halden og
valgresultatet vil fortløpende
bli lagt ut på kommunens
hjemmeside: www.halden.
kommune.no.
Haldenmagasinet • September 2011
21
Slik stemmer du
For å stemme ved kommune- og
fylkestingvalget må du være innført i valgmanntallet i kommunen.
Ha med legitimasjon. Du får ikke
stemt hvis du ikke har legitimasjon
med, hvis da ikke stemmemottakeren kjenner deg.
I valglokalet
Du har altså med deg legitimasjon
og valgkort. Vel inne i valglokalet
blir du vist til et stemmeavlukke.
Du går inn i avlukket og en gardin
trekkes for. I stemmeavlukket står
det to kassetter med stemmesedler: En med blå stemmesedler for
partiene til fylkestingsvalget og
en med hvite stemmesedler for
partiene til kommunestyrevalget.
Du velger en blå seddel og en hvit
seddel og bretter/lukker begge
disse sedlene med stempelruten
ut før du går ut av avlukket, slik at
ingen kan se hvem du stemmer på.
Sedlene skal ikke legges inn i noen
andre sedler eller i noen konvolutt!
Med disse to brettede sedlene
i hånda finner du ditt manntallsavkryssingsbord (se etter den
første bokstaven i etternavnet
ditt). Ha også valgkort og legitimasjon fremme. Ved manntallskryssebordet viser du legitimasjon
og valgkort og blir avkrysset i
manntallet, og så får du stempel
på begge stemmesedlene. Sedler
uten valgstempel er ugyldige og
blir forkastet! Deretter går du til
urnene og legger den blå seddelen
i valgurna merket med blå seddel,
og den hvite seddelen i urna merket med hvit seddel.
Det er ikke nødvendig å stemme
ved begge valg om du ikke ønsker
det. For begge valg ligger det også
blanke stemmesedler som et siste
alternativ hvis du ikke ønsker å
stemme på noen av partiene.
Forhånds­
stemmegivning
Hvis du vil, kan du forhåndsstemme. Siste frist er fredag 9. september. I Halden gjør du dette på
rådhuset, Servicesenteret (NAV),
Storgata 8, alle hverdager fra kl. 08
til kl. 15. Alle som har stemmerett i
en kommune i Norge, kan forhåndsstemme her.
I tillegg er det mulig å forhåndsstemme til nærmere annonserte
tider på en rekke institusjoner i
Halden, omsorgsboliger, sykehus,
Høgskolen og i Halden fengsel. Du
kan også få stemt hjemme etter
søknad hvis du er for syk eller ufør
til å kunne bevege deg ut. For mer
informasjon om tider og steder for
dette – se kommunens valgsider
www.halden.kommune.no
Stemmelokalene
01 Halden: Konservativen
02 Hjortsberg: Hjortsberghallen
03 Låby: Låby skole, gymsal
04 Berg: Berg skole, gymsal
05 Tistedal: Frelsesarmeen (gml.
yrkesskole)
06 Idd: Risum ungdomsskole,
gymsal
07 Prestebakke: Prestebakke skole/
samfunnshus
Åpningstider ved samtlige
stemmesteder:
Søndag 11. september 2011
kl. 16.00–20.00
Mandag 12. september 2011
kl. 09.00–20.00
Hvilket valglokale du skal stemme
i, står på valgkortet du har mottatt.
Det er enklest for både deg og for
for de som skal telle opp etterpå,
hvis du møter opp i det valglokalet
som er oppgitt på valgkortet. Men
du får likevel stemme om du møter
opp i et annet stemmelokale i
kommunen.
På valgdagene kan du bare
stemme i din egen kommune (i
den kommunen du er manntallsført).
I stemmeavlukket ligger
det stemmesedler for
alle partiene til kommunevalget og til fylkestingsvalget.
Slik bretter du stemmesedlene slik at ingen kan
se hvem du stemmer på.
Retting på
stemmesedlene
Det ligger en penn i stemmeavlukkene, slik at du kan rette på valglistene hvis du ønsker det. (Det står
en veiledning om dette på utsiden
av alle stemmesedlene).
For kommunestyrevalget kan du
gi en ekstra personstemme (kumulering) til kandidater på den listen
du stemmer på, ved å krysse av i
ruten foran navnet. Du kan krysse
av foran så mange du vil, men bare
én gang for hvert navn. Du kan
også gi en ekstra personstemme
til kandidater på andre lister ved
å føre opp kandidatnavnet i den
åpne rubrikken som stemmeseddelen har for dette. I Halden kan du
føre opp inntil 12 slike kandidater
fra andre lister. Du gir da disse personene en ekstra personstemme
i kandidatfordelingen internt på
lista, men fratar din egen liste listestemmer ved mandatfordelingen
tilsvarende antall «slengere» du
har ført opp.
Du kan ikke lenger stryke kandidater. Andre endringer på stemmeseddelen gjør ikke seddelen
ugyldig, men endringene teller ikke
ved valgoppgjøret.
For fylkestingsvalget kan du
kun gi én eller flere kandidater en
ekstra personstemme ved å sette
kryss i ruten ved navnet.
Når du er krysset av i
manntallet, blir begge
stemmesedlene dine
stemplet.
Til slutt legger du de
stemplede stemmesedlene i stemmeurnene.
22
Telefonnummer i
Halden kommune
Nytilsatte i
Halden kommune
April og mai
Sentral/felles
Veronica Aam, advokat rådmannens stab
Teknisk og kultur
E-post: [email protected]
Internett: www.halden.kommune.no
Telefaks 69 18 00 58
Service- og infosenter/sentralbord
Jay Baker, brannkonstabel
Daniel Culbertsson, brannkonstabel
Nina Ewart, avdelingsleder Halden bibliotek
69 17 45 00
Undervisning og oppvekst
Service- og infosenter Barnevernsvakt mobiltelefon
Legevakt 69 17 45 00
901 73 222
69 17 23 11
(hverdager 16–8, døgnvakt lørdag, søndag og helgedager)
Vakt teknisk 69 17 47 00
Aktivitetssenter Ambulerende team Atomveien 40 serviceleilighet 69 17 49 64
69 17 60 36
69 17 53 63
Barnehager:
– Bergknatten barnehage – Bjørklund barnehage – Brekkerød barnehage – Isebakke barnehage – Karrestad barnehage – Stangeløkka barnehage – Tistedal barnehage 69 21 27 85
69 18 44 12
69 21 27 72
69 21 27 87
69 18 22 20
69 17 49 25
69 19 00 85
Barneverntjenesten Barnevernsvakten mobiltelefon Bergheim bofellesskap 1
Bergheim bofellesskap 2
Bergheim bofellesskap 3
Bergheim bofellesskap 4
Bergheim bofellesskap 5
Bergheim bofellesskap 6
Bergheim helsestasjon
Bergheim trygdehybler
Biblioteket
Brann- og feiervesen
BRA-veien dagsenter
Brygga omsorgsboliger Byggesaksavdeling
Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter
– Produksjonsavd./rammeverksted
69 17 46 00
901 73 222
69 19 22 24
69 19 28 04
69 19 29 24
69 19 29 24
69 19 59 76
69 18 21 52
69 17 46 42
69 17 48 10
69 17 47 70
69 17 45 00
69 17 48 05
69 21 77 40
69 17 45 00
69 17 46 98
69 17 46 88
Eiendom og havn
69 17 45 00
Feiervesen
69 17 45 19
Grønliveien 6 serviceleilighet 69 17 52 18
Hagegata omsorgsleiligheter Halden havnevesen – 2. avd. – 3. avd. – 4. avd. Halden stadion garderobeanlegg Halden sykehjem Helsekontoret 69 17 49 65
69 17 48 30
69 17 25 70
69 17 25 73
69 17 25 76
69 18 18 39
69 17 25 43
69 17 46 60
Iddebo bofellesskap Idd hjemmebaserte tjenester Iddebo sykehjem
Isebakkeveien 96 serviceleilighet 69 18 54 37
69 17 46 80
69 17 48 00
69 19 54 14
Karrestad eldresenter 69 17 46 90
Karrestad helsestasjon 69 17 25 09
Karrestad sykehjem 69 17 25 38
Kemner 69 17 45 67
Kommandantveien serviceleilighet 69 17 52 12
Kommunelegekontoret 69 17 46 61
Kommuneoverlegen 69 17 46 60
Konglelund bofellesskap serviceleilighet 69 18 48 03
Kultur og idrett 69 17 45 00
Kulturskolen 69 17 46 76
Kvartsveien serviceleilighet I
69 17 52 16
Landbrukskontoret Lille Erte vannbehandlingsanlegg 69 17 45 00
69 17 49 89
Niels Stubs gate 1 serviceleilighet 69 17 53 41
Opalveien 1 serviceleilighet Oppmålingsavdeling Ordførerens kontor 69 17 57 26
69 17 45 00
69 17 45 00
Parkeringskontor – mobiltelefon Pedagogisk-psykologisk tjeneste Planavdeling 69 17 47 40
932 44 024
69 17 45 40
69 17 45 00
Remmendalen kloakkrenseanlegg Remmen svømmehall Rokke avfallsanlegg Rådmannens kontor Rådyrfaret 8 serviceleilighet Sentrum helsestasjon Skole- og miljøsenter
Skoler:
– Berg skole – Folkvang skole – Gimle Skole – Hjortsberg skole – Iddevang skole – Låby skole – Os skole – Prestebakke skole – Tistedal skole – Øberg skole
Solheim senter Søsterveien omsorgsleilighet Søsterveien serviceleilighet 69 18 85 65
69 17 47 49
69 19 33 15
69 17 45 00
69 17 90 39
69 17 49 50
69 17 46 62
69 17 46 48
Teknisk drift 69 17 45 00
Ungdomsskoler:
– Risum ungdomsskole – Rødsberg ungdomsskole – Strupe ungdomsskole Ulvåsveien serviceleilighet 69 19 40 00
69 18 44 11
69 21 27 10
69 17 61 55
Vaterland omsorgsleiligheter Voksenopplæring 69 17 48 22
69 17 48 20
69 19 41 50
69 17 48 75
69 21 61 00
69 17 49 70
69 19 61 64
69 21 71 80
69 21 27 50
69 19 71 17
69 19 41 00
69 21 77 00
69 17 25 13
69 17 52 21
Øberg skole har flyttet administrasjonen til Asak. Inntil nye telefoner er installert,
kan følgende benyttes:
Anne Jensen, sekretær: 922 22 634. Terje Lundquist, assisterende rektor: 930 47 730
Trond Kildal, rektor: 926 67 515
Hanne Wågsaas, lærer voksenopplæring
Linn Laupsa, lærer Rødsberg skole
Cathrine Rubinstein Dahl, lærer Låby skole
Sjur Mørk, lærer Låby skole
Monica Hågensen, lærer Hjortsberg skole
Helse og omsorg
Martine Andreassen, fysioterapeut
Stine Ramdal, foreldre/barn-veileder
Veronica Andersen Ystrøm,
pleiemedarbeider/­hjemmehjelp
Maryma Omar Abukar, pleiemedarbeider
Agnezka Dubinska, pleiemedarbeider
Anita Hafsrød, sykepleier
Tord Christoffer Almqvist, omsorgsarbeider
Karoline Jacobsen, pleiemedarbeider
Odmund Moen, miljøterapeut
Christina Olofsson, sykepleier
Inga Rud Walderhaug, sykepleier
Marianne Simonsen, sykepleier
Liv Anette Rødstrand, pleiemedarbeider
Anne Berit Tønnesen, ergoterapeut
Svein Tore Malme, helsefagarbeider
Karoline Dahl, pleiemedarbeider
Heidi Eriksen, pleiemedarbeider
juni og juli
Sentral/felles
Xhelal Quanrolli, økonomisk forvaltning
Teknisk og kultur
Hiwa Mamand, ingeniør teknisk forvaltning
Irene Christensen, gartner kommunalteknikk
Bente Hansen, gartner/anleggsgartner kommunalteknikk
Undervisning og oppvekst
Anne Elisabeth Rindal, lærer Berg skole
Maren Rian Aarnes, lærer Berg skole
Lill June Berger, lærer Gimle skole
Jon Magnus Gravdal, lærer Gimle skole
Ole Jacob Steinsvik, lærer Rødsberg ungdomsskole
Marit Trønnes Lie, miljøterapeut Strupe
ungdomsskole
Målfrid Sandberg, SFO-leder Berg skole
Anneli Gundersen Wahlstrøm, assistent SFO
Monica Lindberg Svendsen, barne- og
ungdoms­arbeider Bergknatten barnehage
Ingunn Kvarving Sandtrø, pedagogisk leder
Bergknatten barnehage
Helse og omsorg
Louis Wembonyama Kitima, sykepleier
Siv Marit Skram, miljøterapeut
Kristin Merete Paulsen, miljøterapeut
Jarle Witzlinger, miljøterapeut
Unni Kirkeng, miljøterapeut
Monica Nerby, hjelpepleier
Ida Freden, helsefagarbeider
Kari Johannessen, pleiemedarbeider
Wenche Wagenknecht, pleiemedarbeider
Ramona Gulbrandsen, pleiemedarbeider
Jorann Aas Rolstad, vernepleier
23
HaldenmagasineT • sepTember 2011
NYE ÅPNINGSTIDER FRA 1. SEPTEMBER
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
10–19
10–15.30
10–19
10–19
10–15.30
10–14
Haldensamlingen er åpen onsdager 12–14.
Eventyrtimer hver onsdag kl.11.15 .
EPLEFEST I BIBLIOTEKET
Revidering av
kommunedelplan for
trafikksikkerhet 2013–2024
Halden kommune.
Alle som har deltatt i sommerens lesekonkurranse,
inviteres til trekning av premier i barneavdelingen:
TORSDAG 1. SEPTEMBER kl.17.30.
Enkel servering.
Halden kommune skal revidere
kommunedelplanen for trafikksikkerhet
for perioden 2013–2024. Det skal videre
utarbeides et prioritert handlingsprogram
for perioden 2013–2016.
Trafikksikkerhetsplanen legges
til grunn for de årlige søknadene
om trafikksikkerhetsmidler fra
Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU)
KULTURNATT I HALDEN
Fortellernatt på biblioteket.
Lørdag 24. september kl. 21.00.
Dørene åpnes kl. 20.30.
Årets forfattere:
Mariangela Johansen Cacace, som vil fortelle om mafiaen i Italia.
Stein Morten Lier, en av Norges ledende krimforfattere,
presenterer sin nyeste bok.
Gratis adgang.
Halden kommune inviterer herved velforeninger, kommunens innbyggere og
andre interesserte til å komme med innspill til tiltak som kan bidra til å bedre
barnas sikkerhet i trafikkbildet.
SLEKTSHISTORIE OG LOKALHISTORIE
Mikroklubben har treff i kjelleren på biblioteket hver mandag kl.18.30–21.
Møt opp hvis du har lyst til å være med på dette.
Hver onsdag er bibliotekets lokalhistoriske
samling åpen for publikum.
Er du på jakt etter opplysninger som gjelder
lokalhistorie, personer fra Halden-distriktet
eller eldre bedrifter og bygninger, kan du
få hjelp til å finne dette.
Frist for å komme med innspill settes
til 14. oktober 2011.
Innspill sendes til:
Halden kommune
ved Teknisk forvaltning,
postboks 150, 1751 Halden
og merkes med «Innspill til Trafikksikkerhetsplan»
HALDEN BIBLIOTEK,
Tordenskjoldsgate 1,
1776 Halden.
Tlf: 69174770
E-post: [email protected]
Web-side: www.halden.folkebibl.no
eller på E-post til:
[email protected]
med tittel «Trafikksikkerhetsplan».
Hjertelig velkommen til åpningen av
Galleri Bielenberg
og kollektivutstillingen
NATUR
Arne Borring
Elena Engelsen
Trine Folmoe
Jon Olav Helle
Dag Hol
Bjørn Kjødnes
Harald Kolderup
Roger Kristoffersen
Per Lundgren
Odd Nerdrum
Arne Paus
Oddmund Raudberget
Even Richardson
Elin Bergstø Rossing
Tone Seeland
Morten Thoresen
Anne Kristine Thorsby
Lørdag 3. september kl. 12.00
Fanfare ved André Fjørtoft fra
Det Norske Blåseensemble.
Presentasjon av kunstnerne
og Galleri Bielenberg.
Offisiell åpning ved ordfører
i Halden, Per Kristian Dahl.
Servering av musserende vin.
Festningsgata 14,
1767 Halden
Gallerist
Kristin Bielenberg Søhoel
Tlf. 472 59 077
Utstillingen varer t.o.m.
24. september
24
Espen Holtan har store ambisjoner for videreutvikling av Fredriksten festning. I samarbeid
med alle gode krefter mener han at det skal
være mulig å få til flere store arrangementer,
ikke minst konserter med store internasjonale
artister.
Anne Britt Stapelfeldt fra Halden har
diagnosen Parkinsons. Nå har hun
skrevet en personlig bok om sitt liv
med sykdommen.
Lokal bok om
Parkinsons
Anne Britt Stapelfeldt fra Halden lanserer
i disse dager sin nye bok om Parkinsons
sykdom. Boken heter «MIN VEI med
Parkinson på slep» og er gitt ut på Commentum forlag.
Tekst: Øyvind Ottersen
– Jeg har hatt diagnosen Parkinson siden
2005, forteller Anne Britt.
– Da jeg måtte slutte å jobbe som lærer
på grunn av sykdommen, måtte jeg finne
noe annet å fylle all fritiden med. Så begynte jeg å skrive. Dette er min tredje bok.
«MIN VEI med Parkinson på slep» handler om å få diagnosen Parkinson. Men den
handler også om å møte de utfordringene
som dukker opp. Da jeg fikk diagnosen
Parkinson, visste jeg lite om denne sykdommen. Det fantes lite relevant stoff om
emnet. Derfor begynte jeg å samle stoff
om sykdommen, og jeg skrev ned mine
egne opplevelser. Boken er blitt høyst personlig. Den handler nettopp om meg selv
og min Parkinson. Jeg beskriver en fem års
periode i livet mitt, fra jeg fikk diagnosen
og var i full jobb, til jeg var ute av arbeidslivet, sier Anne Britt Stapelfeldt.
Boken inneholder en del faktastoff om
sykdommen, samt råd om hvordan en
kan takle hverdagsproblemene som etter
hvert dukker opp.
voksenopp­
læringen med
­Gode ­resultater
Halden kommunale voksenopplæring
(HKVO) arbeider iherdig for å bidra til
integrering av fremmedspråklige gjennom
målrettet norskopplæring. Til norsk­
eksamen i mai 2011 besto hele 85 prosent
av de påmeldte innvandrerne eksamen.
Dette er 40 prosent over gjennomsnittet
både i Østfold og i landet for øvrig. Det
gode resultatet tilfører voksenopplæringen 230 000 kroner i statstilskudd.
Vi gratulerer elevene, rektor Ann-Rose
Dahl og hennes dyktige lærerstab med
dette flotte resultatet.
– Jeg er litt nerd
når det gjelder
å gjennomføre
store og krevende
arrangementer,
sier Espen Holtan.
Han forlater nå
en lederjobb og
blir «utvikler» på
festningen.
Espen Holtan blir
Tekst og foto: Jan Bjørkelund
– Du forlater nå lederjobben ved Kreativt
kraftsenter og får en mer diffus stillingsbetegnelse som «utvikler» av kulturaktiviteter på
Fredriksten festning. Hvilke hovedoppgaver er
det som skal løses i denne sammenheng?
– Organisatorisk plasseres jeg under Brygga
Kultursal og paraplyen «kulturarrangementer», med Torkel Varfjell som nærmeste leder.
Varfjell, Ole Martin Nilsson og jeg kommer til
å jobbe i team og utfylle hverandre. I praksis
innebærer dette at jeg på vegne av kultursalen
vil jobbe med markedsføring, arrangementsavvikling- og gjennomføring, samt i noe grad
booking av artister. En annen del av jobben vil
være fordeling av kulturmidler, saksbehandling
og saksforberedelse knyttet til dette. Enhet for
kultur og idrett har to søknadsfrister i året, med
en forholdsvis stor søknadsmengde. I samråd
med Lise Antonsen og Torkel Varfjell skal jeg
forberede saker til politisk behandling og foreslå nivå på tilskudd til arrangører og kulturliv.
Når det gjelder arbeidet med arenautvikling
på Fredriksten festning, er det første møtet
i samarbeidsutvalget berammet i midten av
september. Det er med andre ord for tidlig å
gå i dybden på innholdet i dette arbeidet, men
jeg ser fram til å komme i gang!
– Er dette en stilling du har søkt, blitt anmodet om å ta eller beordret til å ta?
– I kjølvannet av Stein Cato Røsnæs’ permisjon ble det naturlig å se på hvordan vi skal
løse enhetens oppgaver med utgangspunkt i
de personressursene vi sitter på. Lise Antonsen, Torkel Varfjell og jeg sa oss villige til å se
på en omorganisering. Som kjent er nå Lise
Antonsen konstituert enhetsleder på ubestemt
tid. Kirsti Andersen, mangeårig kulturskolelæ-
rer på fiolin, er konstituert rektor på Kulturskolen. Torkel Varfjell har fått utvidet sitt
ansvarsområde til også å gjelde arbeidet med
saksbehandling av kulturstøtte og arenautvikling på Fredriksten festning. I denne kabalen
ble det naturlig å se på min kompetanse inn i
dette arbeidet, sier Espen Holtan.
Spennende og lærerikt
– Jeg må benytte anledningen til å si at det
har vært spennende og lærerikt å være leder
for Kreativt Kraftsenter barn- og unge, med
Kulturskolen, Rockehuset, Ungdomshuset,
Den kulturelle skolesekken og Tirsdags-/Torsdagsgruppa som ansvarsområde. Vi er heldige
i Halden som har mange dyktige pedagoger og
barne- og ungdomsarbeidere som gjør en stor
innsats hver dag for å bidra til at vi har gode
fritids- og aktivitetsarenaer for barn og unge.
Tilbudet som kom var imidlertid såpass fristende at jeg ikke kunne si nei. Oppgavene jeg
skal ta fatt på er nok nærmere min utdannelse
og kompetanse.
– Hva er kommunens hensikt med å satse så
sterkt på denne typen kulturprosjekter akkurat
nå?
– Jeg tror det er en rekke faktorer som
spiller inn. Festningen har vært et satsningsområde i mange år og for mange ulike aktører.
Valget av Fredriksten som fylkets tusenårssted
og prosjekt møteplassen med anskaffelse av
betydelige mengder arrangementsutstyr var
kanskje det første skrittet i retning av å legge til
rette for større kulturarrangementer i Halden.
Dette utstyret nyter alle godt av den dag i dag,
fra Mat- og trebåtfestivalen og Operaen til
Grenserittet og Folk i Halden brenner bål. Alle
har mulighet til å leie dette utstyret. Videre er
det den vedvarende innsatsen dyktige aktører
25
Haldenmagasinet • September 2011
«utvikler»
har lagt ned i en rekke arrangementer på
Fredriksten, som de siste fem årene virkelig
har fått luft under vingene. Jeg tenker her
spesielt på Grenserittet, Allsang på Grensen,
Opera Østfold og Grensetreffet. Halden
kommune har hele tiden vært en viktig
støttespiller og engasjert samarbeidspartner
gjennom blant annet utstyr, økonomiske
tilskudd og tilrettelegging gjennom investeringer i infrastruktur på festningen, sier
Holtan.
Initiativrike aktører
– Det er også viktig å nevne restauratørene,
Halden Turist, Bedriftsnettverket, Kaserna
og den lange rekken av initiativrike aktører
som har sin virksomhet i området, og som
daglig jobber målrettet for å øke aktiviteten, besøkstallet og omsetningen på Fredriksten. Innsatsen som gjøres fra Nasjonale
Festningsverk for å bevare og vedlikeholde
kulturminnet, Fredriksten festnings venner og Mansbachs stilftelses opprustning av
bygningsmasse og omgivelser er også et klart
uttrykk for at dette skal være en levende
arena i mange år fremover. Det er viktig at
Halden kommune er en tydelig og initiativtakende aktør i det arbeidet som foregår
med utviklingen av Fredriksten.
– Hvilke personer og instanser skal du
jobbe sammen med for å løse disse oppgavene?
– Samarbeidsutvalget består i hovedsak
av Nasjonale Festningsverk, Fredriksten
festnings venner og Mansbachs stiftelse,
Østfold Fylkeskommune og enhet for kultur
og idrett i Halden kommune. Dette som en
overbygning, men som nevnt tidligere er det
er mylder av aktører som har festningen som
arbeidssted, og alle må med. Det er viktig
at de kjenner tilhørighet til prosjektene og
tiltakene som iverksettes.
– Hvordan vurderer du selv sjansene for å
lykkes i denne sammenheng?
– Nå ligger dette ansvaret på flere skuldre en mine, noe som også er nøkkelen til
suksess i denne sammenheng. Jeg har som
musiker, arrangør og mangeårig kulturarbeider opparbeidet meg en erfaring og kompetanse som vil være verdifull og nyttig. Som
musiker og artist har jeg et stort nettverk,
og jeg har spilt på de fleste scenene i landet.
700–800 konserter de siste 15 årene, fra
utsolgt Rockefeller med Navigators til tre
betalende med Cornflakes langt inni skauen
på Hedemarken. Den erfaringen tror jeg vil
komme godt med, sier Holtan.
– Jeg har en litt nerdete interesse for logistikk, forflytning av store menneskemasser på
et avgrenset område og sikkerhet i arrangementsgjennomføring. Det er mange detaljer
man skal ha kontroll på, og ingen ting kan
overlates til tilfeldighetene. Det syns jeg er
spennende. Videre har jeg forholdsvis lang
fartstid med de involverte i samarbeidsutvalget for Arenautvikling Fredriksten gjennom
tidligere samarbeidsprosjekter. Jeg tror de
vet hva de får gjennom mitt engasjement, og
jeg vet hvilket kaliber de representerer. Jeg
har gjennom arbeidet med Krocketfestivalen
i årene 1999- 2005 tråkket tusenvis av timer
på festningen og har gjort meg noen tanker
om de endeløse mulighetene Fredriksten
festning byr på. Dette, kombinert med
utdannelsen min, gir meg et godt utgangspunkt for å ta del i diskusjonene fremover.
26
Allsang på Grensen har
gjennomført fem sesonger
med stor fjernsynssuksess og et
entusiastisk publikum til stede
på festningen. I denne perioden
har Halden kommune vært
garantist for prosjektet og årlig
dekket et underskudd på 2–3
millioner kroner. Nå ønsker man
seg flere aktører med.
– Det er viktig å redusere kommunens kostnader i forbindelse med Allsang-prosjektet, men vi skal ikke
glemme inntektene dette gir til lokale lag og organisasjoner. Samfunnsregnskapet går i alle fall i balanse,
sier ordfører Per kristian Dahl.
Kommunen vil ha flere
med på Allsangprosjektet
Tekst: Jan Bjørkelund
Et aksjeselskap er på trappene, og
vi spør ordfører Per-Kristian Dahl
hva hensikten med et slikt selskap
egentlig er.
– Slik vi ser det er det to hovedpoeng med dette. Det ene er et
ønske om å redusere kommunens
økonomiske engasjement, og det
andre er å skape ideer som gjør
det mulig å få større bredde i de
lokale tilbudene rundt arrangement, sier Dahl.
– Vi legger derfor opp til å starte
planleggingen av 2012-­sesongen
gjennom et lokalt aksjeselskap
som kan se på mulighetene for å få
dette til.
– Hvilke aksjonærer ser du for
deg i et slikt selskap?
– Gjennom flere sesonger er
det konstatert at andelen utenbys publikummere hele tiden er
økende. Nå er det de tilreisende
som dominerer arrangementet på
festningen. Det betyr at hoteller,
andre overnattingsbedrifter og lokale spisesteder får økt omsetning.
Det er sannsynlig at disse ringvirkningseffektene kan økes i betyde-
lig grad dersom man tilrettelegger
nye og bedre pakker. Det kan være
Allsang kombinert med overnatting og ulike former for events. Jeg
tror at den lokale reiselivsnæringen er de beste til å utvikle slike
konsepter, og vi trenger dem med
på laget for bedre planlegging.
La meg også legge til at bedrifter
utenfor denne næringen også
burde være interesserte.
Betydelig oppmerksomhet
– Allsang på Grensen skaper betydelig oppmerksomhet omkring
byen og bidrar på denne måten
til å gi Halden et godt omdømme,
også som kulturby. Dette er en
ikke uvesentlig faktor i rekrutteringssammenheng, sier Dahl.
– Betyr dette at kommunen er
i ferd med å trekke seg ut av Allsangprosjektet?
– Nei, på ingen måte. Kommunen vil fortsatt være helt sentral i
prosjektsammenheng, og potensielle aksjonærer i det nye selskapet
skal ikke frykte å måtte ta regningen for eventuelle framtidige
underskudd. Personlig har jeg tro
på at et slikt samarbeidsopplegg
kan bidra til å gjøre framtidige
underskudd mindre, og det er en
viktig oppgave. Likevel skal vi ikke
glemme at det rent samfunnsøkonomisk er fornuftige investeringer
vi her er med på. I første rekke
tenker jeg da på de midlene som
pløyes tilbake til lokale lag og foreninger som jobber med Allsang
på Grensen. Dette er midler som
kommunen sannsynligvis ellers
måtte ha bevilget over ordinære
driftsbudsjetter, men som lagene
nå skaffer seg selv gjennom dette
arrangementet.
Reklameeffekt
– Det er gjort teoretiske beregninger på verdien av reklameeffekten
Allsang gir Halden, og dette er
høye beløp. Personlig synes jeg
ikke at det er så viktig å tallfeste
dette. Hovedsaken er at TV-programmet uten tvil bidrar til å sette
byen på norgeskartet og således gir
oss god medieomtale, ikke minst
positiv oppmerksomhet utenfor
kommunegrensene, sier Dahl.
– Hvordan skal aksjeselskapet
markedsføres lokalt, og når starter
man opp?
– Det er naturlig å starte med
et møte for lokalt næringsliv der
tankene omkring selskapet presenteres. En annen måte å ta saken
videre på er at selskapet engasjerer
en person som har til hovedoppgave å arbeide med videre utvikling
og sponsorprosjekter. Planene for
selskapsdannelsen var klare allerede tidlig i år, men vi valgte å utsette
oppstarten til etter 2011-sesongen
på festningen. Under forutsetning av at TV2 produserer Allsang
på Grensen i 2012, og det synes i
dag mer enn sannsynlig, så er det
samtidig også klart at dette vil skje
på festningen i Halden. Dette gir
det nyetablerte selskapet bedre
tid til å arbeide med potensielle
sponsorer. Tidligere har dette vist
seg å være vanskelig fordi avklaringen om programmet skulle sendes
i alle år først kom en stund etter
nyttår. Får vi bedre tid til å bearbeide sponsormarkedet, ligger det et
potensial for å øke inntektene her.
Når det gjelder tidspunkt for oppstart, regner jeg med at det kan
skje i løpet av september, avslutter
ordfører Per-Kristian Dahl.
27
HaldenmagasineT • sepTember 2011
Ikke en dråpe
under Allsangen
Sju onsdager med Allsang
på Grensen. Sju onsdager
med oppholdsvær. Ikke en
regndråpe på Place d’Armes.
Gode seertall. Og publikumsrekord. Er det rart prosjektleder
Gina Finsrud er fornøyd?
TeksT Og fOTO: siri m. dalnOki
Allerede mens scenen blir rigget ned etter nok
en vellykket Allsang-sesong, flyr tankene avsted
til neste sommer. Blir det Allsang igjen? En
skulle tro det etter oppslutningen å dømme.
Publikum fortsetter å strømme til Fredriksten.
Lange køer ser ut til å skremme vekk de færreste. Store og små i sommermodus, klare til å
være med på innspilling av Allsang på Grensens
femte sesong.
Allsang-toget
Gina Finsrud jobber i næringsavdelingen i
kommunen og er prosjektleder for Allsangen.
Hun har vært med på eventyret siden det startet. Smilet sitter tydeligvis løst etter sommerens
sju arrangementer.
– Vi er veldig, veldig fornøyde med årets
sesong. I gjennomsnitt har programmet hatt
373.000 seere. Høydepunket var nok torsdag 7.
juli, med hele 442.000 seere. Da var forholdene
akkurat slik vi ønsker – fint vær under innspillingen på onsdag, og gråvær på torsdagen,
forteller Gina Finsrud med et smil.
Siden Allsangen startet for fem år siden, har
det hele tiden blitt rettet på småting underveis.
– Og vi har bygd videre på ting som har fungert bra. Samtidig viser det seg at man må ha
litt is i magen. For eksempel startet vi, i samarbeid med NSB, Allsang-toget i fjor. På den aller
første turen var det kun fire mennesker som
benyttet seg av tilbudet. I år startet det med
femti. Og det har økt gjennom hele sesongen. I
snitt har det vært med over hundre på hver tur.
Lokale artister har underholdt, og Fredriksten
Artillierie Compagnie har guidet folk i byen.
Det har vært med på å gjøre turen til festningen til en historisk opplevelse, sier Finsrud.
Gina Finsrud, prosjektleder for Allsang på Grensen, er storfornøyd etter sommerens sju innspillinger på festningen. Ikke minst ettersom det har vært oppholdsvær hver eneste gang.
skal blant annet samles inn tall for overnattinger i Halden og besøk ved Gjestehavna. Så skal
det rapporteres til politikere, før forberedelser
til innsalg av sponsorater for en eventuell
neste sesong starter.
BAK SCENEN PÅ ALLSANG
Amra Talic, Martin Aleksander Sande Olavesen og Jens Eivind
Bergsjø kjørte amerikaner rundt i byen, spiste lunsj med Kathrine
Moholt, hilste på Bjarne Brøndbo og fikk med seg Allsang på
Grensen fra første rad.
Nøkkelen til suksess
Nytt i år er også såkalte Allsang-pakker, som
Halden Turist har tatt seg av. Formålet med
disse er at besøkende benytter flere av byens
tilbud. Det være seg Allsang-billetter med tribuneplass, og overnatting i et av byens hoteller, restaurantbesøk, eller tur med M/S «Strømsfoss».
– Dette har fungert kjempebra. I tillegg har
vi i år hatt en tribune til sponsorer. Det har
også vært vellykket, sier Finsrud, som for første
gang på fem år har kunnet unne seg tre uker
sommerferie med familien.
– Det er fantastisk flinke mennesker som
er med og jobber for å få til Allsangen. Alle er
kjempedyktige, skryter hun og fortsetter:
– Nøkkelen til suksess her er konseptet. Det
fenger folk i alle aldre.
Den operative delen av jobben til Gina Finsrud i forbindelse med Allsangen er over for i
år. Nå jobbes det iherdig med å sikre rekvisitter,
det regnskapsmessige og evalueringsmøter. Det
Amra Talic (fra venstre), Martin Aleksander Sande Olavesen, Jens Eivind Bergsjø og sjåfør Anne-Berit Sande
Olavesen storkoste seg i sin ’70 Chevelle på festningen.
TeksT Og fOTO: siri m. dalnOki
Under hver innspilling av Allsang på Grensen har ett
av Street & Cruisin’ Club Haldens medlemmer stilt
en god, gammel, amerikansk bil til rådighet. Onsdag
3. august, den siste av årets Allsang-innspillinger,
var det Anne-Berit Sande Olavesen fra Aremark som
stilte opp. Sønnen Martin Aleksander Sande Olavesen tok med seg kompisen Jens Eivind Bergsjø, og
«naboen» Amra Talic fikk også være med. Sistnevnte
hadde gledet seg lenge til dette. Tegnet plakat med
«Carola» og øvd i flere dager på forhånd. Ja, dette var
stort! Og det største:
– Å se meg sjøl på TV! Sa Amra begeistret.
28
Grensetreffet:
En bløt fornøyelse på
Øyvind Marthinsen kjøpte sin gode, gamle Buick i vinter. Så godt som strøken.
Under Grensetreffet nylig fikk doningen og sjåføren årets første tur i øsende, pøsende regnvær.
Smilet sitter løst hos Marthinsen, som flyttet til Halden for
noen år siden. På Isebakke bor han sammen med samboer, og
Buick’en får stå slik det sømmer seg for en ’54-modell. Bilen
kjøpte han i vinter. Har en blitt haldenser, så må man jo få seg
en ordentlig bil også, mente han. Dermed startet jakten. Han
satt på gjerdet en god stund og tittet på sin babyblå Buick da
han fikk et godt tilbud. Så slo han til.
– Vi koser oss masse, jeg og Buicken, sier Øyvind Marthinsen.
Årets begivenhet
Mens vi kjører oppover mot festningen, til årets store begivenhet for amcar-entusiaster og andre med sans for flotte, gamle
biler, hilser sjåføren på nærmest alle han treffer. Og han slår
stadig av en prat.
– Du skjønner at jeg meldte meg inn i klubben i fjor høst og
er blitt kjent med masse folk. I år har jeg ikke gått glipp av et
eneste treff på Fisketorget på onsdagskveldene. Det er så trivelige og glade folk.
Marthinsen forteller villig om bilen, hvor han fikk den fra og
hvordan den ble fraktet til Halden midt på vinteren. Vindusviskerne går i ett.
– De går på vakuum, forklarer sjåføren, som innrømmer at
været legger en solid demper på stemningen på Fredriksten.
– Bilen er ikke noe glad i regn…
Det finnes ikke dårlig vær … Amcar-entusiast Øyvind Marthinsen smiler og er blid, selv om været
la en demper på stemningen på festningen.
29
HaldenmagasineT • sepTember 2011
TeksT Og fOTO: siri m. dalnOki
festningen
Gliset til Øyvind Marthinsen – en babyblå Buick fra 1954, fikk en velfortjent
plass blant de fineste doninger på Place
d’Armes under Grensetreffet. Bilen var en
gang en helt vanlig bruksbil. Mange ble
vraket, og det er sjelden en finner en i så
god stand som denne.
Regn, regn, regn …
Best å sitte tørt og lese bilblad.
«Har en blitt haldenser, så må man jo få seg
en ordentlig bil også.»
Personlighet og sjarm i bøtter og spann når en sitter mykt og godt i Buick’en og observerer innredningen.
30
deT skJer i Halden
september
mandag 5.
lørdag 10.
onsdag 14.
torsdag 1.
Fønix Cruise Night på Fiskebrygga kl. 18.
TFL arrangerer Ertetrimmen
kl. 18.
torsdag 15.
lørdag 3.
Nordea-joggen på Venås.
Bøker for små og store. Hilde
Hagerup kommer til Lesesalongen i Konservativen kl. 14.
I Festningsgata åpner Galleri
Bielenberg dørene for første
gang med en stor kollektivutstilling kl. 12. Sytten utstillere,
deriblant Odd Nerdrum.
Strikkekafé i Halden Husflidslag, Os allé 9 kl.18.30.
Håndball 1. divisjon kvinner:
HK Halden – Bjørnar i Hjortsberghallen kl. 16.
mandag 19.
TFL arrangerer Ertetrimmen
kl. 18.
Åpen Dag på Rockehuset.
Nordea-joggen på Venås.
onsdag 21.
Skaterace på Rockehuset.
søndag 4.
fredag 16.
Gladansen i Folkets Hus kl. 18
til 22. Aage Karlsen fra Sarpsborg spiller.
Soppens Dag på Ertemoen
fra kl. 11. Stand og utstilling,
sopp-prat og konkurranser
for barna. Arrangør er Halden
Soppforening.
Fønix Cruise Night på Fiskebrygga kl. 18.
Fotball 2. divisjon: Kvik HFK
– Rosenborg 2 på Halden
stadion kl. 17.
torsdag 22.
onsdag 7.
350-års jubileum på Fredriksten festning kl. 10–17.
Konsert med Sex Tools på Feelgood kl. 21. Bandet er et Sex
Pistols coverband fra Halden.
TFL arrangerer Ertetrimmen
kl. 18.
fredag 23.
lørdag 17.
Nordisk Mesterskap i kappgang kl. 10. Arrangør er
Halden Idrettslag.
Fotball 2. divisjon: Kvik HFK –
Lørenskog på Halden stadion
kl. 16.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fønix Cruise Night på Fiskebrygga kl. 18.
torsdag 8.
Halden Soppforening arrangerer tur til Skriverøya. Start
fra Halden Torg kl. 10.30. Åpen
for alle.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Håndball 1. divisjon kvinner:
HK Halden – Skrim i Hjortsberghallen kl. 16.
Brygga Kultursal i samarbeid
med Opera Østfold presenterer «W. A. Mozart: Et nytt
Requiem» kl. 16.
søndag 18.
Halden Soppforening arrangerer tur på Fredriksten
festning. Start fra Halden Torg
kl. 10.30. Åpen for alle.
Halden Soppforening arrangerer soppkontroll kl. 15–17 på
Thon Hotell.
Barnas Turlag i TFL arrangerer
«Kom deg ut dagen».
Konsert med The Mighty Stef
fra Irland på Feelgood kl. 21.
søndag 11.
TFL arrangerer Ertetrimmen
kl. 18.
Halden Soppforening arrangerer soppkontroll kl. 15–17 på
Thon Hotell.
fredag 9.
mandag 12.
Konsert med Hellbillies i
Brygga Kultursal.
Nordea-joggen på Venås.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Halden Soppforening arrangerer soppkontroll kl. 15–17 på
Thon Hotell.
TFL, i samarbeid med Berg,
Rokke og Asak Historielag,
arrangerer vandring til
Langemyr. Start fra Holen in
Torpedal kl. 11.
lørdag 24.
Høstmarked i sentrum kl.
10–14.
Det Norske Blåseensemble
arrangerer Åpen Dag i Brygga
Kultursal fra kl. 11. Dagen
avsluttes med Astrid Lindgrenkonsert. Musikalsk glede for
hele familien.
Fotball 2. divisjon: Kvik HFK
– Nardo på Halden stadion
kl. 15.
HAR DU NOE
PÅ GANG?
Send opplysningene til
haldenmagasinet eller ring
99 22 17 98.
Tjenesten er gratis.
31
HaldenmagasineT • sepTember 2011
1. september – 9. oktober
Konsert på Rockehuset.
onsdag 28.
Håndball 1. divisjon kvinner:
HK Halden – Jotun i Hjortsberghallen kl. 14.
fredag 7.
lengre åpnIngstId
på bIblIoteket
Gladansen i Folkets Hus kl. 18
til 22. Stein og Kompisan fra
Spydeberg spiller.
Fønix Cruise Night på Fiskebrygga kl. 18.
Kulturnatt i Halden. Kulturell
mini-festival i Halden, fra
kveld til utpå natten. Blant
annet konsert med Blåseensemblets kammerensemble i
Konservativen kl. 21.
torsdag 29.
TFL arrangerer Ertetrimmen
kl. 18. Sesongavslutning.
Håndbak-konkurranse på
Rockehuset.
Konsert med metallbandet
Rundown fra Halden på
Feelgood kl. 21. Konserten er
en releasekonsert for bandets
nye EP.
søndag 25.
Halden Soppforening arrangerer tur til Torpedal/Tjerviken.
Start fra Halden Torg kl. 10.30.
Åpen for alle.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Halden Soppforening arrangerer soppkontroll kl. 15–17 på
Thon Hotell.
Barnas Turlag i TFL arrangerer
bondegårdstur til Bøhn gård.
«Champagne og kaviar».
Blåseensemblets saksofonkvartett fremfører et klassisk
program i ærverdige lokaler
på Rød Herregård kl. 19. Det
blir sprudlende fransk og
sødmefylt russisk musikk
med hovedverk av Aleksander
Glazuonov.
oktober
lørdag 1. oktober
TFL-løpet.
TFL arrangerer tur til Budalsvika. Det er to turalternativer;
fra Råbocken og fra Neset.
Felles avreise fra Turistbrygga i
Tistedal kl. 09.30.
gallerI lIlle martIne
Riverdance i Brygga Kultursal
kl. 20. «Magic Of the Dance»
er en forrykende danseforestilling tuftet på ekte irsk
riverdance-tradisjon.
Bilder av Kjell Nupen blir å se i Galleri Rød fra 1. oktober.
lørdag 8.
Utstilling med Kjell Nupen i
Galleri Rød. Arrangør er Galleri
Lille Martine og Stiftelsen Rød
Herregård.
Fotball 2. divisjon: Kvik HFK
– Ullensaker/kisa på Halden
stadion kl. 16.
Utstilling med Kjell Nupen i
Galleri Rød. Arrangør er Galleri Lille Martine og Stiftelsen
Rød Herregård. Åpning ved
Bjørn Edvardsen kl. 12.
– Det er veldig gledelig at
biblioteket kan tilby bedre
åpningstider fra 1. september, sier biblioteksjef
Elizabeth Arendt.
– Biblioteket fikk en lenge
etterlengtet stilling som
leder av voksenavdelingen
på årets budsjett, og nå
øker vi åpningstiden. For
det første kan vi nå åpne
klokka 10 hver dag, i stedet
for klokka 11 som tidligere.
Det er det mange som har
etterlyst. Vi kan også holde
åpent en ekstra ettermiddag
i uken, i tillegg til de to vi har
hatt til nå, sier Arendt.
Langdager er mandag,
onsdag og torsdag til klokka
19, mens bare tirsdag og
fredag blir kortere dager til
klokka 15.30. Lørdager blir
som før fra klokka 10–14.
Håndball 1. divisjon herrer:
Halden Topphåndball – Bjørnar i Tistedalshallen kl. 16.
Galleri Rød på Rød Herregård kan by på en godbit i tre helger
i perioden 1. til 16. oktober. Da stiller Kjell Nupen ut mange
av sine arbeider. Utstillingen åpnes lørdag 1. oktober av fylkeskultursjef Bjørn Edvardsen. Utstillingen er et samarbeid
mellom Stiftelsen Rød Herregård og Galleri lille Martine.
Langaas og Vottestad
19. til 27. november viser kunstnerne Eva Laangaas og Gunn
Vottestad litografi og maleri i Galleri Rød. Arrangør er Galleri
lille Martine og Stiftelsen Rød Herregård.
Ørje
Galleri lille Martine åpner en stor juleutstilling i Galleri
Bruget på Ørje 27. november. Denne utstillingen vil vare til
4. desember.
Konsert med metallbandet
Rundown fra Halden på
Feelgood kl. 21. Konserten er
en releasekonsert for bandets
nye EP.
Ishockey 1. divisjon: Comet –
Sparta Warriors i Halden Ishall
kl. 17.
Ishockey 1. divisjon: Comet
– Furuset i Halden Ishall kl.
15.30.
mandag 26.
En lokal variant av TV-suksessen Korslaget arrangeres i
Brygga Kultursal kl. 19.
Nordea-joggen på Venås.
søndag 2.
Utstilling med Kjell Nupen i
Galleri Rød. Arrangør er Galleri Lille Martine og Stiftelsen
Rød Herregård.
søndag 9.
Utstilling med Kjell Nupen i
Galleri Rød. Arrangør er Galleri
Lille Martine og Stiftelsen Rød
Herregård.
@
haldenmagasinet
halden.kommune.no
Eva Langaas er en av utstillerne i slutten av november.
fOTO: krisTin lØkken
Kamera: Pentax K100D. Objektiv: Pentax 18– 55. ISO 400. Blender: f/8. Lukkerhastighet: 1/30 sek. Brennvidde 55 mm.
FOKUS PÅ HALDEN
«Mystery Path»
Baksidefotografen denne gang er Kristin Løkken,
ivrig medlem av Halden Kameraklubb. Om bildet av
«Den mystiske stien» sier Kristin følgende:
TeksT: Jan bJØrkelund
– Jeg tok dette bildet tidlig i april 2008 med mitt nyanskaffede digitalkamera og det ble også mitt første
vellykkede foto. Det ble til ved en tilfeldighet. Jeg
rotet nede i en bekk og prøvde å ta bilde av rennende
vann med lang eksponeringstid, men fikk det ikke til.
Jeg hadde ikke eid et kamera på mange år og hadde
nettopp kjøpt meg et digitalt speilreflekskamera for å
ta opp igjen min gamle fotointeresse. Den første turen gikk til Lunnevika for å ta noen bilder og bli bedre
kjent med nyervervelsen.
Irritert og frustrert rettet jeg meg opp og løftet
blikket fra bekken og så dette synet.
Jeg skjønte at det veldig spesielle lyset der og da
kunne forsvinne fort, så jeg droppet alle ambisjoner
om å lære manuell innstilling av kameraet. Det ble
innstilt på auto og alt som trengtes var et trykk på
utløseren. Etterpå tok jeg flere bilder der manuell
innstilling ble brukt, men lyset forandret seg, så det
var egentlig bare det første bildet som ble bra.
For meg er et bilde vellykket hver gang jeg får
formidlet noe av stemningene jeg opplever under
motivjakten. Får jeg til et bilde der det ikke trengs
nevneverdig etterbehandling, er jeg veldig fornøyd.
Det bildet som nå trykkes, har jeg gjort fint lite med.
For meg er det i første rekke naturbilder som gjelder.
Om jeg har et par blinkskudd med meg hjem er jeg
veldig fornøyd, sier Kristin Løkken!
Bildene hun synes er bra, legger hun ut på
www.pbase.com/klokken