Transcript 2012 - Byline

Mars 2012
Tema: Ung og opptatt av kropp
kriGen Som Skapte WielS plaSS
Storents­
em
arrang
ikt
S
r
e
v
o
Samler
Direktøren på GranD
HaldenS muSikkHiSTorie
2
Bli flinkere til å
bruke Halden!
H
aldenserne elsker byen sin. De er
patrioter, og de er stolte over både
festningen, naturen og mye annet i Halden. Men stolthet er én ting – er vi flinke
til å bruke byen og alt den har å by på? Og
er vi gode ambassadører for Halden? Svaret er nok dessverre nei. Unntak finnes,
men de aller fleste haldensere er verken
gode ambassadører eller flittige brukere
av egen by. Beskjedenhet? Mindreverdighetskompleks? Kanskje. Vi har alle har en
jobb å gjøre. Da kan vi starte med å rette
fokus mot det som er bra – i stedet for
det motsatte, selv om det også kan være
påkrevet. Mediene preger oss på godt og
vondt, men vi bør ikke la oss diktere i alt.
Bidragsytere
i dette nummer:
Tom Skjeklesæther
En av Norges fremste musikk­
journalister.
Jens Bakke
Bonde og mangeårig leder og
ildsjel i Idd og Enningdalen
Historielag.
Redaksjon: Byline AS
Øyvind Ottersen
Siri M. Dalnoki
Runar Drønen
D
et er neppe noe særhaldensk fenomen, men vi har en tendens til å
henge oss opp i det som er negativt. Det
som er galt. Som for eksempel en haldenser vi snakket med nylig. Han beklaget
seg over at deler av byen besto av litt falleferdige hus. Noe må gjøres, sa han. Da
slår det oss: Mannen har isolert sett rett.
Men hva om vi ser det fra motsatt vinkel?
Hva om vi gleder oss over all utbedring og
restaurering som har pågått i Halden de
siste tjue–tretti år? Haldensere med noen
år på nakken husker Bakbanken som det
reneste slumområde. Damhaugen likeså.
Vi husker Sørhalden, og vi husker andre
byområder. Falleferdig alt sammen. Nå er
veldig mye restaurert og pusset opp. De
nevnte bydelene er områder vi nå er stolte
av. Så får vi ta det som gjenstår etter hvert.
Utgitt av
Fosby, 1798 Aremark
Telefon 99 22 17 98
[email protected]
www.byline.as
ansvarlig redaktør:
Øyvind Ottersen
Telefon 46 82 47 77
Redaksjon, produksjon
og distribusjon:
Øyvind Ottersen
Siri M. Dalnoki
Runar Drønen
Sunniva Hansen
F
trykk:
Edda Trykk, Stokke
opplag:
15.000 eksemplarer
Forsidefoto:
Siri M. Dalnoki
redaktøren:
Halden-postkasser
For annonser: ring 99 22 17 98
N
aturen rundt Halden er svært variert
og bortimot unik. Ingen andre kan
skilte med følgende: Hav, fjord, norsk og
svensk skjærgård, saltvannsfiske, laksefiske, innlandsfiske, historiske bymiljøer,
store skogområder som innbefatter både
uberørt villmark og velbrukte turområder. Det eneste vi mangler er høyfjellet,
men også her er vi nesten i mål. Ta for
eksempel en tur i området ved Berby. Der
er det mye vakker og dramatisk natur.
M
ange bruker naturherlighetene
og turistattraksjonene, men vi
kan bli bedre til å fortelle andre om det.
Det kommersielle er en annen sak. Den
siste tiden har svenskehandelen preget
nyhetene. Nordmenn setter stadig nye
rekorder. Milliardbeløp forsvinner ut av
landet, med de konsekvensene det får for
arbeidsplasser. I Halden er vi berørt mer
enn de fleste av denne handelen. Men
gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Nærheten til Sverige er et gode
vi må forvalte fornuftig.
F
or langveisfarende er grensehandel
en morsom og spennende greie. For
haldenserne er grensehandel en form for
gode med konsekvenser. Noen varer er så
attraktive at det vil være helt urealistisk å
tro at haldenserne skal la være å forsyne
seg fra fatet. Men vi må ikke ukritisk tro
at alt er billigere på blå-gul side. Halden
har et variert næringsliv med både gode
varer og gode tjenester til konkurransedyktige priser. Men skal strømmen av
handlekåte haldensere til Sverige reduseres, må vårt lokale
næringsliv være flinkere
til å fortelle at de finnes og
hva de har. Kunder er som
gruppe noe av det minst
lojale som finnes. Kunder
endrer ikke handlemønster fordi næringsdrivende
syter. Kundene endrer
handlemønster kun hvis
de blir overbevist om at
det lokale alternativet er
bedre. Og da snakker vi ikke bare om
pris. Vi snakker også om service. Og på
service har Halden mye å hente. De som
har skjønt at service og hyggelig betjening
gir flere kroner i kassa, har kommet langt.
Dessverre er det alt for mange i Halden
som burde ta seg selv i nakken i forhold
til akkurat service. Kanskje et godt, gammeldags smilekurs hadde vært på sin
plass? Det hadde vi kanskje hatt godt av
alle sammen. For når vi ser bort fra kommunens elendige økonomi og en og annen rønne av en bygning, har vi uendelig
mye å glede oss over i Halden.
Kunder endrer ikke
handlemønster fordi
næringsdrivende syter.
14.361
Haldenmagasinet er gratis og
distribueres med Posten til
samtlige husstander og samtlige
virksomheter i Halden. Totalt blir
magasinet levert i 14.361 postkasser. I tillegg legges et stort
antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også
finnes der folk møtes: på kafeer
og restauranter.
ra tid til annen snakker vi med innflyttere. Folk som kommer utenfra, ser på
både mennesker, landskap og bymiljø på
en annen måte. Flere av dem gir seg ende
over for hvor flott Halden
er. Men de reagerer på at
haldenserne ikke er flinke
til å fortelle om herlighetene. Haldenserne er både
beskjedne og tilbakeholdne.
En av innflytterne, en næringsdrivende i sentrum,
forteller at han og kona
bruker mye tid i Rødsparken. «Men hvem treffer vi i
dette praktfulle anlegget?
Nesten ingen. Hvorfor bruker dere ikke
byen mer?» spør han. «Hvorfor skal dere
holde denne perlen av en by hemmelig for
resten av landet?»
er et område haldenserne er ganske flinke
til å bruke.
J
a, hvor mange haldensere har kostet på
seg en omvisning på Rød Herregård?
Ikke mange. Busslast på busslast med
turister kommer til denne herskapelige
gården. Haldenserne sitter på gjerdet. De
bor jo her og kan besøke Rød en annen
gang. For de fleste blir det aldri noe av. Vi
har til og med truffet voksne haldensere
som aldri har vært på festningen! Men det
er heldigvis unntaket. Akkurat festningen
3
Haldenmagasinet • mars 2012
Åge-kiosken og den gamle gymsalen i Tistedal
sentrum spilte en avgjørende rolle i oppbyggingen av TTiF som en av Norges beste klubber
innen ungdomsfotball på 1970-tallet.
Her la de grunnlaget
Gamle bilder behøver ikke være så fryktelig gamle før de
har historisk interesse. Dette bildet fra Tistedal sentrum
er tatt på slutten av forrige århundre.
øyvind otterSen, tekSt
Bildet i seg selv er neppe noen fryd for øyet. Den
gamle Åge­kiosken er der fortsatt. Det er ikke
bygningen ved siden av. Den gamle gymna­
stikksalen tilhørte i sin tid yrkesskolen. Nå er
gymsalen jevnet med jorden. På stedet er det
parkeringsplass for besøkende til Frelsesarmeen,
som for mange år siden tok over det som en gang
altså var tistedølenes yrkesfaglige utdannings­
institusjon.
Norway Cup
Det som imidlertid gjør bildet interessant, er
historien rundt den gamle gymsalen. For det var
her inne grunnlaget ble lagt for den eventyrlige
suksessen TTIF fotball junior opplevde tidlig på
1970­tallet. Den gang TTIF var en betydelig kraft
i Fotball­Norge. Det som toppet seg med seier i
juniorklassen i Norway Cup i 1973. TTIF slo engel­
ske Consett fra Newcastle i finalen på Ullevaal
stadion. Noen måneder senere gikk de fleste av
spillerne over i seniorenes rekker, og TTIFs beste
lag gjennom tidene smuldret opp.
I dag har byens fotballspillere tre kunstgress­
baner: Risum, Tistedal og Strupe. Og flere er på
gang. Det er bortimot brukbare gymsaler på sko­
lene, og i Tistedal har man Tistedalshallen. Ikke
noe å si på fasilitetene, med andre ord.
Kummerlig
Da var det annerledes den gang TTIFs stolthet
ble skapt. Gymsalen i sentrum ble brukt flittig.
Der hadde hver spiller et par–tre kvadratcen­
timeter å boltre seg på. Det ble trent styrke og
alt annet det var mulig å trene på. Det var her
Kai Skjeklesæther skallet tusenvis av ganger i
veggen for å bli en bedre og tøffere hodespiller.
Alle som spilte mot Kai kan underskrive på at
resepten var vellykket. Så ble det løpt i gater og
bakker. Trener Petter Lund var vel det nærmeste
man den gang kunne komme en slavedriver. Men
så var det vel heller ingen som på 70­tallet slo
TTIF på kondisen. På den gamle Øberg­banen, en
grusflekk det var spilt ishockey på om vinteren,
ble det fotballmessige terpet, mellom alle bein­
harde øvelser.
Med dagens tankegang skulle det ikke blitt
fotballspillere av noen som holdt på slik. Men de
nevnte treningsfasiliteter avlet landslagsspillere.
Brødrene Tommy og Jan Erik Olsen spilte både
toppserie og landslagsfotball. Og resten av laget
var heller ikke verst. Gull i Norway Cup er bevis
godt nok. Og det hører med til historien at TTIF
også avlet en rekke andre gode lag og enkeltspil­
lere på den tiden. Alle møysommelig klekket
ut i den gamle gymsalen i Tistedal sentrum. En
talentfabrikk hvor Odd Grønberg var fabrikkdi­
rektør, og en rekke ivrige medhjelpere sørget for
å gjøre det beste ut av forholdene.
Der hadde hver spiller
et par-tre kvadratcentimeter å boltre seg på.
Det er noe eget med håndlagde, ferske bakevarer
Tenk deg duften av
nybakt brød!
Bakt for hånd …
rett fra steinovnen
… sprø skorpe …
Du får det hos
TELEFON
69 18 18 82
Stedet i Halden for kurs, konferanse
og selskap
Chesterfield
LOBBYBAR
NEDRE BANKEGATE 6. MANDAG–TORSDAG 7–16. FREDAG 7–16.30. LØRDAG 8–15
JERNBANETORGET 1, 1767 HALDEN
TLF. 69 18 72 00. E-POST: [email protected]
4
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
Winnie Gjerdalen
Alder: 53 år | Familie: Gift i 33 år med Bjørn Gjerdalen, tre sønner:
Lasse (33), Mats (28) og Emil (19) | To barnebarn | Jobb: Direktør på
Best Western Plus – Grand Hotel Halden | Fritid: Familie, fotball, reise,
gå tur i skogen med hunden, lese krim.
I sitt ess på
Grand Hotel
Direktøren på byens eldste hotell har kommet godt i gang
med sitt drømmeprosjekt. Med mye stå på-vilje og stor
optimisme håper og tror Winnie Gjerdalen at hun vil nå målet
sitt innen noen år.
Nemlig at hotellet skal være det foretrukne i
Halden i framtiden.
Å ta over Grand Hotell i Halden, nå Best
Western Plus Grand Hotel, opplever Winnie
Gjerdalen som å starte ikke på null, men i
minus. Men dama fra Ski er svært entusiastisk og optimistisk og har kommet godt i
gang. Hun og de andre ansatte på hotellet er
innstilt på å få bukt med et litt frynsete rykte
innen kort tid. Det mener direktøren er helt
overkommelig i det hun omtaler som «en
perle av en by».
Snakkesalig
For et par år siden hadde hun bare hørt
om Halden, men visste svært lite om byen.
Hotelldirektøren har allerede rukket å la seg
sjarmere av den lille byen under festningen.
– Halden er Østfolds vakreste by. Haldensere må være stolt av byen sin, synes hun.
Selv om det kan være tøft å drive et lite
byhotell, er det kanskje ikke så rart at Winnie Gjerdalen er ved godt mot. Hotellet er
nyoppusset, men framstår med en egen
sjarm slik det sømmer seg et lite byhotell.
Gjerdalen er vel kjent i bransjen etter å ha
jobbet med salg i Thon-systemet i mange
år. Både i kjøpesenter- og hotellbransjen.
Tidligere jobberfaring i store konsern har
gitt Gjerdalen en ballast preget av store vyer.
Hun skjønte fort at disse vanskelig lot seg
forene med driften av Grand Hotel med 33
rom.
Høsten 2010 kom hun over annonsen der
eier Per Voldberg søkte etter en driver til det
tradisjonsrike hotellet ved jernbanen. Få
måneder senere var hun på plass i Halden.
Uten fordommer – og klar til å realisere den
store drømmen.
– Grand Hotel skal være nobelt. «High
class». Med prismekroner på rommene.
Kanskje vi skal tilby høye
rekesmørbrød og hvitvin
framover. Og fredagspils,
konjakkvelder og intimkonserter, sier en
snakkesalig Winnie Gjerdalen.
Man trenger ikke å dra ordene ut av dama.
Strengt tatt hadde man ikke trengt å spørre
om noe som helst. For den sprudlende
direktøren renner over av entusiasme for sitt
livs store prosjekt.
Hun bor på Ski og pendler fram og tilbake
til hotellet hver uke. Bor på hotellrom og
reiser hjem til hus og mann når anledningen
byr seg. Jobber gjerne tre skift i strekk. Hun
tar seg av absolutt alt, også rengjøring ved
behov.
Slippe seg løs
Og alt gjør hun med god samvittighet.
– Har tre voksne sønner. To har flyttet ut,
og yngstemann er i militæret. Var hjemmeværende i sju år mens barna var små. Nå var
tiden inne for å realisere drømmen min, sier
direktøren.
Hun får god støtte fra
mannen Bjørn Gjerdalen,
som driver møbelvarehuset
Living på Karihaugen i Oslo.
Dessuten er han styreformann for hotelldriften i Halden.
– Uten en snill mann hadde ikke dette
vært mulig, sier hun.
Hjemme har hun alltid blitt kalt «en av
«Grand Hotel
skal være nobelt»
5
Haldenmagasinet • mars 2012
Winnie Gjerdalen fra Ski har det som plommen i egget som direktør på nyoppussede
Best Western Plus Grand Hotel i Halden.
Hun elsker vertskapsrollen.
gutta». Fotball har det blitt mye av opp gjennom årene. Familien har hjertet i Vålerenga.
– Da jeg traff Bjørn i ’74, visste jeg at han
var opptatt av fotball. Tenkte at det var best
å bli med, for da blir man også engasjert.
Alle guttene har spilt fotball, og i tillegg har
vi vært engasjert i Vålerenga på flere plan.
Pleier å si at jeg har stått på fotballbanen
sammenhengende i sytten år, ler hun.
Felleskap og tilhørighet er noen av grunnene til at hun trives så godt i dette miljøet.
– Å ta av seg hotelluniformen og slippe
seg løs på fotballkamp er fantastisk avkobling. Og uansett hvor man er i verden, treffer
man på folk med samme interesse. Da er
terskelen lav for å knytte kontakter.
Tilbakemeldinger
Selv om ektemannen har brukt ti år på å
skrive jubileumsbok om Vålerenga, har ikke
fotballengasjementet tatt helt overhånd.
– Vi kan godt bestemme oss for å bli
hjemme og kose oss med et glass vin ute på
terrassen i stedet for å gå på kamp.
For hjemmet betyr mye for familien. Ikke
overraskende er de svært opptatt av interiør.
Deres firbente venn er også høyt prioritert.
Helger tilbringes gjerne i skogen, uansett
vær, med New Foundlanderen glad og fornøyd springende noen meter
i forveien. Det er balsam for
sjelen.
Så er det bare å sette seg
på toget til Halden igjen.
Planlegge salgsframstøt mot
lokale bedrifter i Halden.
Tilbakemeldinger fra hotellgjester og julebordsgjester
har vært overstrømmende positive.
– Vi har en stille periode nå. Men det er
bare å bla fram til juni så blir man glad. Da er
vi nesten fullbooket allerede.
vertskapsrollen. Å skape relasjoner er hun
god på. Derimot skorter det noe på struktur,
mener hun selv.
– Alltid når jeg er ute og reiser, ser jeg
etter de små tingene; det
som gjør at jeg husker
et hotell. Det er ikke de
fineste stedene jeg husker.
Det er personligheten,
menneske ne som jobber
der og som yter litt ekstra.
Det ønsker jeg at også alle
som kommer til Grand
Hotel, skal få oppleve.
Winnie Gjerdalen tok over driften i fjor.
Leieavtalen varer i ti år. Når den er slutt, er
hun 63 år og mest sannsynlig pensjonist.
Hun har lagt lista høyt for hva hun ønsker å
få til på de neste ni årene.
– Noen sier jeg må være litt gæren som
har begynt på dette prosjektet. Kanskje
jeg er det. Men jeg er overbevist om at jeg
kommer til å lykkes med planene. Hvis ikke
– okay, da har jeg i hvert fall gjort det. Det er
en seier i seg selv.
Jeg har stått
på fotballbanen
sammenhengende i sytten år.
Seier
Det verste hun vet er når det er stille på
hotellet. Det skal være liv og røre. Gjestene
skal føle seg velkomne og bli sett. Når hotellet er stappfullt og selv det minste kottet er
opptatt, da er hotelldirektøren i sitt ess.
Hun trives med å være i front og elsker
6
SNART ER DET SOMMER!
SELV OM DET IKKE VIRKER SÅNN...
ltater
u
s
e
r
a
h
u
d
l
i
V
n
før sommere
å!
n
e
t
r
a
t
s
u
d
bør
SERVICE | KOMPETANSE | OPPFØLGING
MELD DEG INN NÅ FØR ONSDAG 11. april,
OG FÅ FRI TRENING TIL LANGT OVER PÅSKE.
FØRSTE TREKK 20. APRIL. DU SPARER OPPTIL 2.250 KRONER.
DP REKLAMEBYRÅ www.d-p.no
ALL INCLUSIVE!
FREDRIKSTAD | QUALITY | HALDEN
Les mer på www.fsc.no Fredrikstad tlf 69 300 310, Quality tlf 69 10 16 03, Halden tlf 69 19 78 00
Family Sports Club treningssentre finner du her: Askim, Elverum, Fredrikstad, Halden, Kongsberg, Kragerø, Løten, Moss, Rakkestad, Rommen, Sarpsborg Fram, Sarpsborg Quality, Skarnes, Trøgstad og Mysen.
Hos oss finner du
-
Mobiltelefoner og utstyr
Bedriftsløsninger for mobil
Mobilt Bredbånd
PC-er og skrivere
GPS
Overvåkingsutstyr
Eget serviceverksted for PC
Og ikke minst – GOD SERVICE!
Våre åpningstider
Mandag-Fredag 09.00-17.00
Lørdag
09.00-14.00
Tlf: 69 17 96 10
E-post: [email protected]
Facebook.com/telehusethalden
Telehuset Halden, du finner oss på torget
på
fritida
Finn Pettersen
fra Gimle er
vennligheten selv.
Alltid blid, alltid
hjelpsom. Og utrolig
entusiastisk. Selv
er han den første til
å berømme andre
for den innsatsen
de gjør, men det
hersker ingen tvil
om at Finn «Curling»
Pettersen selv er
hovedmannen bak
curlingklubbens
voldsomme oppsving
og ekspansjon.
øyvind otterSen, tekSt og foto
Curling er Finns store hobby
og lidenskap. Få legger ned så
mye tid og krefter på sin hobby.
Faktisk ble Finn Pettersens engasjement så stort at kona Ann
Kristin så seg nødt til å påta seg
både kassererjobb og kioskansvaret.
– Det var eneste mulighet til å
få se gubben, sier Finn.
– Ja, er du hjemme i det
hele tatt?
– Jeg sover hjemme, sier han
og ler godt. For han vet meget
godt hvor mye tid han bruker på
curling. Han er alt-mulig-mann,
instruktør, leder i klubben og
enda mye mer.
– Curlingen tar nok i gjennomsnitt fire timer hver eneste
dag gjennom hele vinteren, sier
han.
Familiemann
Det høres kanskje ut som om
Finn Pettersen «setter stener» og
«ferdes i boet» til alle døgnets
tider. Slik er det ikke. Riktignok
bruker han mye tid på curling,
men det er andre verdier i livet
som er viktigere.
– Ja, familien er selvfølgelig det viktigste. Jeg har en
fantastisk kone, som har gjort
hobbyen på dette nivået mulig. Jeg har to flotte, voksne
døtre, Gry og Marianne, og jeg
har tre fantastiske barnebarn,
Haldenmagasinet • mars 2012
7
Finn Pettersen
Alder: Født i 1953. Stilling: Tidligere snekker. Hobby: Curling siden 1988.
Et fantastisk miljø
Martine (11), Helene (8) og Felix
(3). Familien går først. Jeg har
alltid sagt at curlingen ikke skal
komme i veien for familiens
interesser. Det er herlig å være
morfar. Jeg kjører og henter
barnebarna. Har med Felix i vårt
felles verksted, og i hagen har
jeg arvet et gammelt Pippi-tre.
Der kan ungene plukke brus og
annet snadder. Morfar-rollen er
den aller viktigste for meg.
Hytte og båt
Curlingsesongen pågår fra september til april. Da «bor» Finn i
curlinghallen, et imponerende
anlegg med fem baner. Mye bygget på dugnad.
– Ja, jeg er stolt av anlegget
vårt. Det har blitt til, ikke minst
fordi dugnad slett ikke er noe
fremmedord i klubben. Her står
folk virkelig på.
– Men hva gjør du mellom
april og september?
– 16. april setter jeg meg ned
i godstolen og ser på tv sammen
med kona. Da starter livet for en
stakket stund uten curling. Da
blir det tid til båtpuss og mange
turer på fjorden eller ut til hytta
på Søndre Sandøy. Familien koser seg og vi nyter både sommer,
båt, sjø, bading, grilling og fiske.
Moroidrett
– Hvorfor ble det akkurat curling som grep fatt i deg?
– I min ungdom drev jeg med
løkkefotball og annen moroidrett. Kroppen er ikke bygget
for fart, så det ble etter hvert kast
på meg. Kule og spyd i Halden
Idrettslag. Men jeg ga meg etter
hvert. I 1988 dukket tanken om
curling opp i Halden. Jeg var en
av mange interesserte. Så tok
det bare av. Nå har jeg levd og
åndet for curling i 24 år. Det har
gitt meg stor glede, ikke minst
fordi jeg ser så mange glade
mennesker rundt meg. Både
unge og gamle koser seg med
dette fantastiske spillet. Curling
er noe for alle, uansett ambisjon
eller nivå. Det er rett og slett
fascinerende. Selv er jeg skral i
kroppen, med både knær, ankel
og skulder i dårlig skikk. Men
dette til tross kan jeg kose meg
med curling. En bedre hobby
kan jeg ikke ha.
xxxxxxxxxxxxxxx
Finn Pettersen har lagt ned et enormt arbeid for curlingsporten. Så imponerende har det vært at Norges Curlingforbund for tre år siden utnevnte ham til æresmedlem. – En ære jeg setter veldig stor pris på, sier Finn.
8
Det ser kanskje ikke slik ut, men dette er
faktisk noen av byens beste næringslokaler
På Sydsiden bygger vi nemlig nå topp moderne butikk- og kontorlokaler
– inni de tradisjonsrike bygningene som omkranser Torget. Rett under
festningen, like ved Gjestehavna. Kan skreddersys til behovet.
Det er her det skjer i Halden nå: på Sydsiden.
Storgata 1. 1. etasje: næringslokale med kjøkkenmuligheter, 80 kvm ledig.
2. og 3. etasje: kontorer, 300 kvm ledig.
Torget 4 og 5. To sammenhengende kjellere
egnet for serveringsvirksomhet, 250 kvm ledig.
Borgergata 12. 1. og 2. etasje, totalt 500 kvm
ledig.
Olav 5. gate. 2. og 3. etasje, 1000 kvm ledig.
Kontakt Ole Kristian Sørlie for mer informasjon. Telefon 480 44 480 | HALDEN TORG AS
9
Haldenmagasinet • mars 2012
jenS Bakke, tekSt
Krimkrigen og Wiels plass
Med Fredriksten festning tronende
over byen er haldensere vel kjent med
sin dramatiske historie. Mindre kjent
er at også kriger vi ikke deltok i, har
satt sitt preg på byen. En av disse var
Krimkrigen. Dette var krigen som
skapte Wiels plass.
Wiels plass – en familiehistorie: Søsknene Bolette, Truels og Andreas Wiel vokste opp i Kongegården midt på bildet. i 1856 flyttet Bolette
inn i Stangepaleet til venstre, Truels flyttet inn
kanselliråd Dahls hus, som skimtes like til høyre
for barndomshjemmet, og Andreas flyttet inn
i Legangers gård lengst til høyre. Foto: Wæring
1886. Utlånt av Haldenkort.net
Det lette engelske kavaleriet angriper ved Balaklava utenfor Sevastopol i 1854. Angrepet var
basert på misforståelser og endte i en ren slakt
av de engelske rytterne. Hendelsen skapte stor
oppsikt i samtiden, ikke minst gjennom lord Tennysons dikt «The Charge of the Light Brigade»,
gjengitt på side 12.
10
Uten krigsreporterne hadde
heller ikke «The Lady with the
Lamp» blitt en legende.
I
Stangepaleet på Wiels plass ble oppført 1856 av Bolette og Ole A. Stang. Her bodde
Bolette til hun døde i 1895. Da ble huset solgt til Fredrikshalds Sparebank, som hadde hovedkontor i bygningen. Huset var så stort at banken kunne leie ut lokaler til postkontor,
til telefon og telegraf, samt et par leiligheter. Huset ble revet da banken skulle sette opp
sitt nybygg i 1940. Fontenen forsvant et par år tidligere – både huset og fontenen sett på
som håpløst umoderne på 1930-tallet. Prospektkort utlånt av Haldenkort.net.
1853 brøt det ut krig i Svartehavet mellom Russland og Tyrkia. Frankrike og
Storbritannia var redd for at Russland
skulle vokse seg for sterkt. Derfor satte
de i 1854 inn kanonbåter og soldater for å
presse igjennom en russisk tilbaketrekning.
Stormaktenes krig
Det var tenkt som en rask militær aksjon. Så
enkelt gikk det ikke. Krigen varte over to år,
og den ble blodig. Heldigvis holdt Norge seg
utenfor – skjønt det var bare så vidt: Kong
Oscar ville at også vi skulle gi oss i kamp mot
Russland, og en norsk flåtestyrke ble utrus­
tet for å seile til Østersjøen.
Avisenes reportasjer
Krimkrigen ble den første store mediekrigen. På midten av 1800-tallet hadde mange
fått råd til å holde aviser. Tidligere tok det
uker og måneder å bringe nyheter. Nå kunne
man med hjelp av den elektriske telegrafen
sende hjem ferske nyheter i løpet av minutter. William Russels reportasje om den lette
brigades dødsritt ved Balaklava ble trykt i
The Times samme kveld som slaget hadde
funnet sted.
Også i Norge var avisene fulle av fortellinger fra kampene på halvøya i Svartehavet.
Mange steder fikk navn etter slagfelt på Krim
– Balaklava i Fredrikstad og Malakoff i Moss
er to av dem.
Florence Nightingale
Uten krigsreporterne hadde heller ikke «The
Lady with the Lamp» blitt en legende. Florence Nightingale ble verdensberømt mens
hun utrettelig arbeidet for sårede soldater
ved feltsykehuset i Scutari. Fram til slutten
av 1800­tallet var det langt flere soldater som
mistet livet på sykehus enn på slagmarken.
Disse var ikke i fokus for generalene, som
konsentrerte seg om sine friske tropper.
Florence Nightingale ble selve symbolet
på kampen mot de enorme lidelsene. Hun
hun oppnådde en posisjon som hun visste å
bruke for å utvikle sykepleie til et eget fag.
Florence Nightingale
– damen med lampen
– ble den store helten
fra Krimkrigen. Hun
organiserte det engelske
sykepleierkorpset og blir
sett på som den moderne
sykepleiens grunnlegger.
Krigsprofitørene
Krig skaper ikke bare død og lidelse, den
skaper også økonomisk aktivitet. Flåter og
armeer skal utrustes. Til det trengs utallige
varer som må skaffes raskt, uansett pris.
Norge var aldri med i krigen, men vi kunne levere tjenester og produkter til dem som
var involvert. Norske skuter seilte soldater
og gods, og norske sagbruk gikk for fullt.
Dermed er vi tilbake i Halden, hos byens
gamle plankeadel. Langs fossen i Tistedalen
lå det fortsatt et snes vannsager som skar
bjelker og bord til et desperat verdensmarked. Niels Anker Stang skrev at «Priserne
steg ikke så lidet i 1850 og 1851, indtil de
under Krimkrigen i 1854 naaede en høide
som … neppe senere er overtruffet». Krigs­
konjunkturen holdt seg krigen igjennom.
Ikke siden 1811 hadde byens sagbrukseiere
tjent så gode penger.
Da Wiels plass ble Wiels plass
Fortsatt var det de gamle familiene som
dominerte sagbruksvirksomheten i Halden.
11
Haldenmagasinet • mars 2012
Mange steder fikk navn etter slagfelt
på Krim – Balaklava i Fredrikstad og
Malakoff i Moss er to av dem.
Fram til slutten av 1800-tallet var det
langt flere soldater som mistet livet
på sykehus enn på slagmarken.
Krimkrigen ble også utkjempet i østersjøen. i august 1854 bombarderte
franskmenn og engelskmenn den russiske festningen Bomarsund på
Åland. Festningen ble jevnet med jorden. i fredstraktaten i 1856 ble Åland
erklært som demilitarisert. Den dag i dag er Åland et nøytralt område.
Slektene Wiel, Anker og Stang, samt enkelte
inngiftede svogere og søskenbarn, styrte byens økonomi.
I Kongegården ved brua bodde enkefru
Petronelle Wiel og hennes barn. Etter hvert
som de ble gift, flyttet de ut. Truels bosatte
seg i sin tantes hus sør for brua, der apotek
Ørnen holder til i dag. Andreas bosatte seg
på hjørnet av Festningsgata og Knardalsbakken. Men så kom krigen – og pengene.
I 1856 viste de nye formuene seg for alvor.
Søskenflokken flyttet «hjem» til det som
skulle bli Wiels plass. Andreas kjøpte huset
som senere skulle romme Saugbrugs’ hoved­
kontor. Truls kjøpte bygården som senere
ble rådhus. Mest spektakulær var bygningen
som søster Bolette og hennes mann Ole
oppførte samme år – huset der sparebanken
senere skulle flytte inn. Bolette var gift med
Ole A. Stang, også han trelasthandler, og
de bygde et moderne hus med store, buede
vinduer og et middelaldersk tårn på hjørnet
mot Kongegården.
Mens bestefar i sin tid hadde kjøpt seg
William Howard russel var den første moderne krigsreporteren. Han tilbrakte 22 måneder i kampområdene
ved Krim og sendte jevnlig hjem reportasjer til avisa
The Times. Artiklene kunne være både kritiske og svært
detaljerte. Den russiske tsaren skal ha uttalt han ikke
trengte spioner så lenge han hadde The Times.
tittelen «kanselliråd», kunne barnebarna
Truels og Andreas – og svoger Ole – alle
titulere seg «konsul». Rundt det vesle torget
fant man derfor konsul Wiel, konsul Wiel og
konsul Stang.
Byhus og lystgårder
Enkefru Nella Wiel fikk barna omkring seg
på alle kanter, i hvert sitt store byhus rundt
plassen. De må ha stått hverandre nær på
mange måter.
Ikke nok med at søsknene bodde tett
på hverandre i byen. De ferierte også som
nærmeste naboer. Velstående byborgere
hadde lystgårder på landet. Gårdene skulle
helst ikke ligge for langt bort, for man måtte
samtidig passe sitt kjøpmannskap i byen.
Alle søsknene flyttet ut på Idd når som­
meren nærmet seg. Bolette holdt til på den
ene Rishaug-gården, Andreas på den andre,
og Truls bodde rett over veien på Øberg.
I tillegg hadde de svogere, svigerinner og
søskenbarn på alle nabogårdene.
Et økonomisk maktsentrum
Wiels plass var et geografisk og økonomisk
sentrum i Halden. Saugbrugsforeningen
ble stiftet i 1859, med Andreas som leder.
Brødre og svogere var aktive i styret gjennom
flere tiår. Familiene satte penger i enorme
skogeiendommer i Nord-Sverige, de kjøpte
seilskuter og investerte i dampsager ved
Glommas utløp.
De store herskapshusene på Wiels plass
Langs fossen i Tistedalen lå det fortsatt et
snes vannsager som skar bjelker og bord til
et desperat verdensmarked.
12
The Charge of
the Light Brigade
Alfred, Lord Tennyson
Half a league, half a league,
Half a league onward,
All in the valley of Death
Rode the six hundred.
“Forward, the Light Brigade!”
“Charge for the guns!” he said:
Into the valley of Death
Rode the six hundred.
Likevel kan man tillate seg å sende en tanke
til Krimkrigens ofre når man blar i en bok fra
Aschehoug forlag eller besøker det nye Astrup
Fearnley Museet.
“Forward, the Light Brigade!”
Was there a man dismay’d?
Not tho’ the soldier knew
Someone had blunder’d:
Theirs not to make reply,
Theirs not to reason why,
Theirs but to do and die:
Into the valley of Death
Rode the six hundred.
Cannon to right of them,
Cannon to left of them,
Cannon in front of them
Volley’d and thunder’d;
Storm’d at with shot and shell,
Boldly they rode and well,
Into the jaws of Death,
Into the mouth of Hell
Rode the six hundred.
Flash’d all their sabres bare,
Flash’d as they turn’d in air,
Sabring the gunners there,
Charging an army, while
All the world wonder’d:
Plunged in the battery­smoke
Right thro’ the line they broke;
Cossack and Russian
Reel’d from the sabre stroke
Shatter’d and sunder’d.
Then they rode back, but not
Not the six hundred.
Cannon to right of them,
Cannon to left of them,
Cannon behind them
Volley’d and thunder’d;
Storm’d at with shot and shell,
While horse and hero fell,
They that had fought so well
Came thro’ the jaws of Death
Back from the mouth of Hell,
All that was left of them,
Left of six hundred.
When can their glory fade?
O the wild charge they made!
All the world wondered.
Honor the charge they made,
Honor the Light Brigade,
Noble six hundred.
Fra Poems of Alfred Tennyson,
J.E. Tilton and Company,
Boston, 1870
Tre generasjoner fra Wiels plass fotografert i 1894 foran sommerhuset på rishaugen. Bak sitter
bestemor Bolette Stang født Wiel. Ved sin side har hun svigerdatteren Dikka, datter av Jørgen
Breder – mannen som finansierte fontenen på Wiels plass. Foran sitter Ole A. Stang junior, som i sin
tur er bestefar til dagens Oslo-ordfører Fabian Stang. Foto av Emma Heiberg gjengitt i boka «Den
Fredrikshaldske Slekt Stang».
sto i kontrast til fattigdommen som mange
levde i. Man skulle ikke gå mer en to kvartaler for å finne overbefolkede rønner. Slik
var verden på 1800-tallet, og forunderlig få
satte spørsmålstegn ved de sosiale kløftene i
samfunnet.
Kapitalistene som forsvant
Halden var en av Norges største industribyer
på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av
1900-tallet sovnet den inn til en småby. Det
var mange årsaker til stagnasjonen.
En av grunnene var at kapitalistene forsvant. Søsknene Wiels barn og barnebarn
flyttet fra byen. Med seg tok de pengene. Det
var ingen dramatisk utvandring – giftermål
og nye arbeidsoppgaver førte dem bort fra
barndomshjemmet.
Bolette døde i 1895, og barna solgte huset
til Fredrikshalds Sparebank. Wenche Wiel,
enke etter Truels, døde i 1902, og huset ble
solgt til byen som rådhus. Andreas døde i
år 1900, sønnen overtok eiendommen, men
leide etter hvert ut til Saugbrugs, som kjøpte
hele huset til kontor på 1920-tallet.
Hvor ble det av pengene?
En generasjon eller to etter Krimkrigen fant
vi barnebarna til vår søskenflokk bosatt på
Oslos beste vestkant. Flere hadde fortsatt
aksjer og verv i Saugbrugsforeningens styre
og representantskap, men de store investeringene foregikk andre steder. Verden gikk
fortere, kommunikasjonene var bedre, og
mulighetene var større i hovedstaden enn i
Halden.
Det er vanskelig å følge pengestrømmene
fram til vår tid. Formuer er skapt og tapt i
mellomtiden. Likevel kan man tillate seg å
sende en tanke til Krimkrigens ofre når man
blar i en bok fra Aschehoug forlag eller besøker det nye Astrup Fearnley Museet. Noe
av kapitalen som ligger bak, ble skapt under
Krimkrigens høykonjunktur.
13
Haldenmagasinet • mars 2012
PÅSKEKLAR mED mITSUBISHI
ALLE PUSSERBLADER (OGSÅ
FLATBLADES) OG POLLENFILTER
-25%
av veil. utsalgsspris
SONAX
BILPLEIEPOSE
- effektive rengjøringsprodukter til vårvasken!
Wash & Shine shampo 500 ml,
tjære og asfaltfjerner 300 ml,
insektsvamp, vaskesvamp
Før 179,-
99.PACKLINE FX-SUV
Glassfiberboks med chromelist og LED-lys
8295.-
KUN
inkl mva
Pris gjelder sort eller hvit.
Kan lakkeres i bilens farge mot pristillegg.
Før 8995,-
PACKLINE AVANTGARDE
Praktisk plastboks med acrylbelagt overflate
4795.-
KUN
inkl mva
Pris gjelder sort eller sølv.
Kan lakkeres i bilens farge mot pristillegg.
Før 6295,-
-25%
På ALLE oriGiNALE
LASTESTATIV,
SKI/SNOwBOARDHOLDERE
OG SyKKELSTATIV
www.mitsubishi-motors.no GARANTERT KVALITET
Tilbudene gjelder t.o.m. 31.03. 2012 eller så langt beholdningen rekker
14
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
Heidi Framviks forrige
bidrag til designkonkurransen hadde blant
annet svarte diamanter og fjær.
Ikke bare
gull som glitrer
På dagtid treffer du dem i gullsmedforretningen.
På kvelden får de utløp for sine kreative evner på
verkstedet. Heidi Framvik og Elisabeth Grimsrud utfører
et tradisjonsrikt håndverk i en moderne tid.
Allerede som barn visste Heidi
Framvik at det var gullsmed hun
ville bli. Selv om hun den gang ikke
ante hva yrket egentlig gikk ut på.
For Elisabeth Grimsrud var det
ikke nødvendigvis smykkene som
fristet mest, men selve håndverket
og måten å uttrykke seg på. Begge
damene utdannet seg til gullsmed
og er ansatt i en av landets eldste
gullsmedforretninger, O. Førlie på
Sydsiden.
Designkonkurranse
Forretningen er den eneste i
byen som ikke er kjedetilknyttet.
Dermed står de fritt til å velge og
vrake i leverandører. Dette preger
butikken, som gjennomgikk en
«ekstrem oppussing» i fjor. Den
nye, moderne stilen viser at gullsmedene henger med i tiden. Samtidig er særpreget godt bevart. Det
gamle, tradisjonelle gullsmedverkstedet er slik det alltid har vært. Og
det blir flittig brukt til å reparere
haldensernes smykker. Men også til
helt spesielle oppdrag, for eksempel når en kunde vil ha noe særegent og ber en av gullsmedene hos
Førlie om å lage et smykke. Det er
ofte i slike sammenhenger Heidi
Framvik og Elisabeth Grimsrud
bruker verkstedet utenom butikkens åpningstid. Da kan de sitte i ro
og fred og utøve sitt håndverk.
I disse dager holder de to
gullsmedene på med prosjektet
«Smykk meg». Det er gullsmedbransjens egen designkonkurranse,
hvor gullsmeder fra hele landet
deltar. En jury bestående av ulike
fagpersoner skal velge ut prosjekter
som senere blir del av en vandreutstilling.
Materialer
Å bli blant vinnerne er ikke motivasjonen for Heidi Framvik og
Elisabeth Grimsrud.
– Vi er med for å slippe oss løs og
være crazy. Bare for å ha det gøy og
leke oss med forskjellige materialer, forteller damene.
Denne utgaven av «Smykk
meg»-konkurransen har for øvrig
temaet grønn collage, hvor omtanke for naturen er i fokus. Det
skal brukes edelt metall i smykket,
ellers står landets gullsmeder fritt
til å bruke alle mulige materialer.
Det er andre gangen de to gullsmedene fra Halden deltar i designkonkurransen. Forrige gang ble
Heidi Framviks bidrag plukket ut
til å være med på vandreutstilling
landet rundt.
En mørk senvinterkveld treffes
Heidi og Elisabeth på verkstedet.
Prosjektet, som skal være ferdig i
slutten av april, har ligget i bakhodet en god stund. Nå er det på
tide å få det ut i virkeligheten. De
tenker høyt og diskuterer. Forsøker
å forklare hva de har i tankene og
tegner skisser. Gullsmedene har
samlet materialer her og der som
de kanskje kan få bruk for.
Oppdrag i kø
– Det viktigste er å være kreativ og
ikke å kjøre seg fast. Vanligvis er
jobben satt. «Smykk meg»-prosjektet er en fin måte å utvikle seg som
gullsmed på, sier Elisabeth.
Både hun og Heidi føler seg privilegert som har denne muligheten.
– Vi er heldige som kan jobbe
her og bruke verkstedet akkurat når
vi vil. Her har vi alt vi trenger.
Det er som regel «after eight»
gullsmedene inntar verkstedet.
Når barn er i seng og middagen er
innabords.
– Man kan si at vi er over middels
skadet, ler Elisabeth.
Mens de jobber, går praten om
løst og fast. Gjerne til klokka tolv
og ett på natta.
– I løpet av en kveld har vi løst
alle problemer, smiler gullsmedene.
Og finner de ikke den kreative
flyten en kveld, står kundenes
oppdrag i kø. Da er det bare å brette
opp skjorteermene; for hvis man
tror at gullsmeder ikke trenger å
jobbe overtid, tar man feil.
gullsmedene jobber
ikke bare med edelt
metall, men kan boltre seg i alle mulige
materialer.
15
Haldenmagasinet • mars 2012
«I løpet av en kveld har
vi løst alle problemer»
Yrket er så mye mer enn gull som glitrer. Her er
Elisabeth i gang med sitt prosjekt til «Smykk meg»konkurransen.
Det hender gullsmedene jobber på kvelden for å
reparere kunders smykker.
En sen kveld sitter gullsmedene Heidi
Framvik (til venstre) og Elisabeth
grimsrud på verkstedet på Sydsiden. De utveksler ideer og kunnskap
mens de starter på sine bidrag til en
landsomfattende designkonkurranse.
Bidragene skal leveres i slutten av
april.
16
Helsestasjon
for ungdom
Leder for Familiens Hus, Karin Oraug (til venstre), og ledende helsesøster i Halden kommune, Liv Steilbu, ønsker ungdom velkommen til helsestasjonen.
Helsestasjonen for ungdom holder åpent etter skoletid på
mandager og torsdager. Alle i alderen 13 til 20 år er velkomne.
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
Er du yngre enn 13 år og lurer på
noe, er du også velkommen til
å snakke med helsesøstrene på
skolene i byen.
Enten du trenger prevensjon,
å teste deg for kjønnssykdommer eller trenger å prate med
noen om psykiske plager eller
kosthold, så er helsestasjonen et
gratis tilbud til deg opp til 20 år.
Flotte ungdommer
Helsestasjonen for ungdom
ligger i Jacob Blochsgate 4 i Halden sentrum, like ved Svenskegata. Stasjonen holder åpent for
ungdom på mandag og torsdag
fra klokka 15 til 17. To helse­
søstre tar imot ungdommen, og
på torsdager er det også lege til
stede.
– Ungdom kommer hit for å
snakke om prevensjon, seksualitet, kjønnssykdommer, rus,
psykiske problemer og kosthold, sier ledende helsesøster
Liv Steilbu.
Hun synes ungdom i Halden
er flinke til å bruke helsestasjonen, blant annet for å teste seg
for klamydia. Videre forteller
hun at alle slags unge mennesker benytter seg av tilbudet,
ikke bare en bestemt gruppe.
– Det er mange flotte ungdommer i Halden, og vi er glad
for at de bruker oss når det er
noe de lurer på eller trenger
hjelp til. Noen ganger er det
gode grunner til at jenter får ppiller uten at foreldrene vet om
det. Det er rett og slett ikke alle
som er like greie å samarbeide
med. Da er det viktig å ha et
slikt tilbud, slik at ungdom kan
få p-piller eller graviditetstester,
for eksempel, sier helsesøsteren.
gjøre ungdommen trygg på at
de skal bestemme over egen
kropp – og ikke gjøre ting de
selv ikke vil.
Litt venting
Totalt er det tolv helsesøstre
ansatt i Halden kommune.
De jobber ved helsestasjonen,
på barne- og ungdomsskoler,
Utfordringer
videregående skoler og på HøgFra man er 13 år, kan man selv
skolen på Remmen. Det er ikke
oppsøke lege og få p-piller. Men bare de yngste som trenger hjelp
helsestasjonen kan også skrive
og veiledning.
ut prevensjon.
– Mange studenter kommer
– Når det er såpass unge men- fra andre steder og har ikke
nesker som vil ha p-piller, er det fastlegen sin i nærheten. Derfor
viktig med grundig informasjon har vi også en helsesøster på
om bivirkninger og eventuelle
Remmen en dag i uka. Ungdom
symptomer på blodpropp. Hel- som starter å studere og flytter
sesøstre kan skrive ut p-piller
hjemmefra, er gjerne sårbare.
til jenter fra 16 år og oppover. Er Plutselig får de mer ansvar og
man yngre, må man snakke med må klare seg på egenhånd. Vi
ser at mange studenter sliter
lege, sier helsesøsteren.
psykisk. Da er det viktig at de får
– Er det en trend at stadig
yngre mennesker er innom
hjelp tidlig, sier Karin Oraug.
helsestasjon?
De to damene minner om at
– Noen er veldig unge. Men
helsestasjonen er åpen på mangjennomsnittlig debutalder har dager også.
ligget stabilt på 17 år i mange
– Det som regel flest ungdom
år. Noen starter tidlig, andre
innom på torsdager, og da kan
sent. Alle er forskjellige, sier Liv det bli litt venting. På mandager
pleier det å være ganske rolig.
Steilbu, som stortrives med å
Mange tror at de må komme
jobbe med ungdom.
på torsdager for å treffe legen.
Hun og leder for Familiens
Men helsesøstrene har altså
Hus i Halden, Karin Oraug,
også lov til å skrive ut p-piller
forteller om mange idealer og
for ungdom fra 16 år og oppover,
utfordringer ungdom har for
presiserer Steilbu.
tiden.
– Vår viktigste oppgave er å
Når er helsesøster på din
skole?
Barneskolene:
Låby skole: fredager
Hjortsberg skole: tirsdager og
fredager
Berg skole: torsdager
Tistedal skole: tirsdager
Os skole: torsdager og fredager
Folkvang skole: onsdager
Øberg skole: onsdager og fredager
Gimle skole: fredager og halve
onsdager
Iddevang skole: annenhver torsdag
Prestebakke skole: annenhver
torsdag
Ungdomsskolene:
Strupe: tirsdag, onsdag og annen­
hver fredag
Rødsberg: mandag og fredag
Risum: onsdag og annenhver
mandag
Videregående skole:
Porsnes: mandag, tirsdag, torsdag
og fredag
Tosterødberget: annenhver man­
dag
Risum: tirsdag og annenhver man­
dag
Høgskolen i Østfold
Remmen: onsdager
17
Haldenmagasinet • mars 2012
Tema:
Ung og
opptatt av
kropp
Vi blir alle preget av den verden vi lever i.
Våre kroppsidealer preges av stjernene som
mediene velvillig omtaler. Kosthold og trening
henger sammen. Det vet alle. Det er ikke
noe nytt at jenter føler på presset om «den
perfekte kropp». I denne reportasjen handler
det derimot om gutta.
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
18
Jesper Hembre i
aksjon. 16-åringen spiller fotball i Idd i tillegg
til å trene på
treningssenter.
De er i tenårene og trener på treningssenter
fem dager i uka. Fordi det er sosialt, og det gir
selvtillit. Og fordi det snart er vår.
– Alle har jo lyst til å se bra ut.
Ung, utålmodig og
Det sier Stian Møller Lund (17) og
Carl Stener-Garder (16). Sammen
med Jesper Hembre (16), Fredrik
Brevik (16) og en gjeng med andre
kompiser pleier de å trene på Family
Sports Club fem dager i uka. Styrketrening er det som står på treningsplanen.
Godt synlig
Sola skinner fra en skyfri himmel,
og det er vår i luften. Likevel velger
mange haldensere å være inne på et
treningssenter i stedet for å komme
seg ut. Det gjør også Carl, Stian,
Fredrik og Jesper. Sistnevnte spiller
fotball i Idd, i tillegg til treningen på
treningssenter. Resten driver ikke aktiv idrett, men holder seg til treningssenteret.
– Det er sosialt å trene flere i
sammen, sier gutta mens de tar en
pause fra tunge løft.
– Man får mer selvtillit av å trene,
og det gir mer energi, sier Stian. Fredrik, Jesper og Carl er enige.
– Det er godt å få ut litt etter en
skoledag der man stort sett bare sitter stille. Og det nærmer seg jo vår,
smiler Carl.
Stian bekrefter at det er lysten til
å se bra ut som gjør at de trener mye.
Han avkrefter at det er snakk om
press, selv om han og resten av gjengen er enig i at mediene skaper forbilder, ikke bare for jentene, men også
for guttene. De vil gjerne se bra ut før
sommeren, og de er utålmodige. Å ta
seg bra ut for jentene er også et poeng.
Flesteparten av gjengen startet å
trene like før jul. Resultatet er godt
synlig når de har på seg treningstøy.
– Det er inspirerende når man ser
forskjellen på kroppen, og at man
klarer å løfte mer etterhvert som man
blir bedre trent, sier Carl.
Proteinpulver
Når en er 16 år og trener på treningssenter, får man gjerne hjelp fra en
treningsveileder til å sette opp en
treningsplan. Eller man kan lage
sin egen plan som veilederen kan
godkjenne eller gjøre justeringer på.
Noen av gutta vil gjerne være bedre
enn kompisene, og det hender de tar
i litt mer og tyngre enn det som var
planen.
– Vi har fått tilsnakk noen ganger.
Så de ansatte er flinke til å følge med,
sier Stian og forteller at de også har
fått forklart hvilke skader som kan
oppstå dersom de trener for hardt.
De fleste som trener mye, er også
opptatt av hva de spiser. Samtlige
i guttegjengen bor hjemme, så de
spiser middag hos mor og far. Likevel
føler de behov for å spe på med ekstra
proteiner.
– Vi tar proteinpulver som tilskudd, sier Stian.
– Det er ikke så lett og ha med egg
og sånt på skolen, så da er det greit
med proteinpulver, legger Carl til.
Tar i litt ekstra
Gutta er helt klar på at doping er tabu.
Men i Sverige selges flere produkter
19
Haldenmagasinet • mars 2012
Stian Møller Lund hjelper kameraten
Carl Stener-Garder i styrkerommet på
Family Sports Club.
som det ikke er lov å selge i Norge. De
ser ikke det som noe stort problem.
– Er det lov å selge i Sverige, er det
vel ikke så farlig?
Tenåringene understreker at de er
nøye med å lese hva kosttilskuddene
inneholder.
I styrkerommet på «Family» er
Stian, Carl, Jesper og Fredrik de
yngste som trener. Her er det topp
moderne utstyr og vekter på rekke og
rad. Guttene hjelper hverandre med
treningen, tar små pauser innimellom
og sørger for å få i seg nok væske.
Hit tar de turen hver dag etter skolen. I helgene tar de seg velfortjent fri.
– Har hørt om unge menn som
står i kø for å pumpe vekter på
fredag ettermiddag, for å ta seg
best mulig ut på fest i helgen. Hva
tenker dere om det?
– Tanken har slått meg, smiler Carl.
– Tar nok i litt ekstra på fredager,
fordi vi ikke trener i helgen, svarer
Stian.
Carl Stener-Garder (fra venstre), Jesper Hembre, Stian Møller Lund og Fredrik
Brevik synes det er sosialt å trene sammen på treningssenter.
Tema: Ung og opptatt av kropp
treningskåt
20
Tre kilo «Whey Protein» med jordbærsmak er desidert bestselgeren i rekken
av kosttilskudd og andre preparater
som selges i flere butikker på Svinesund. Proteintilskuddet er utviklet av
norske Proteinfabrikken og Tine. Den
baseres på myseproteiner, men inneholder også en rekke andre stoffer.
Illustrasjonsfoto
Hvor går grensen?
Rett over grensen florerer det av butikker som selger blant annet
kosttilskudd. Store dunker med proteinpulver, mindre bokser
med slankepiller og preparater i alle mulige fasonger som skal
øke muskelmassen, forbrenningen eller evnen til å yte mer under
trening.
De fleste som er opptatt av trening, er også
opptatt av kosthold. Er man ikke flink til å
variere den daglige kosten, og man trener
mye, kan det godt hende man får et underskudd på proteiner. En håndfull butikker på
Svinesund selger bøttevis med proteinpulver
og ymse typer kosttilskudd og piller. Slike
butikker fantes ikke for ti år siden. Det har
dukket opp flere de siste par årene. Ikke tvil
om at konseptet er blitt «god butikk» i en tid
som preges av kroppsfiksering.
Nekter sine ansatte
En ansatt i en av butikkene på Svinesund
forteller at det er nettopp næringsstoffet
protein folk i Vesten har for lite av. Og han
har sikkert ordene i behold. Det har butikkene også når de forteller at produsentene
av produktene man finner i hyllene ikke har
forsket på virkninger ved langtidsbruk.
– Hvis man holder seg til det som står på
boksen om anbefalt dosering, er det helt
ufarlig å bruke produktet. Det er det forsket
på, forteller en ansatt i en av butikkene på
svensk side.
Vedkommende forteller hvilke produkter
det selges mest av, hvem som er kundene deres og om hva som er lov å selge, og hva som
ikke er det. Helt fram til han får sjefen på
tråden og spør om det er greit at han snakker
med en «tidning från Halden, som ska göra
en större grej på detta med träning». Butikkmedarbeideren beklager høflig og avslutter
samtalen uten å utdype grunnen til at sjefen
nekter sine ansatte å uttale seg til mediene.
Han rakk å fortelle at det er helt vanlige
folk som handler hos dem. Det er ikke de
store, muskuløse mannfolka en kanskje ser
for seg som kunder her.
Overdosering
Det er folk i alle aldre og fasonger. Også
kvinner, men mannlige kunder er i flertall i
disse butikkene. Gutter på vei inn i voksenlivet er intet unntak. Det spørs om disse tar
seg bryet med å lese det som står med små
bokstaver på dunkene.
Butikkmedarbeideren legger ikke skjul på
at særlig unge menn kan ha vanskelig for å
begrense seg.
– Det er en stor forskjell på hvordan
forskjellige produkter virker. Ren protein
pleier ikke å være et problem når det gjelder
overdosering, fordi det gir ingen resultater
som man kjenner direkte på kroppen. Dermed blir man heller ikke fristet til å ta mer.
Andre produkter, som for eksempel inneholder koffein eller ginseng, kjenner man
gir ekstra energi. Da kan noen bli fristet til å
ta mer enn anbefalt dosering. Det er viktig å
huske at økt inntak ikke nødvendigvis øker
virkningen av produktet, og det er heller
ikke anbefalt.
Flere av produktene som står i hyllene i
Sverige, er forbudt å selge i Norge. Butikkene
på Svinesund, som selger disse til nordmenn, har loven på sin side.
– Ingenting av det vi selger er forbudt å ta
med over grensen. Men det er flere produkter her som det ikke er lov å selge i Norge,
sier butikkmedarbeideren.
Farene
«Skal ikke brukes av personer som driver
konkurranseidrett», står det på noen av
produktene som selges i treningsmiljøet.
Leser unge folk dette budskapet, som står
på baksiden av utvalgte produkter? Og er
de klar over at det betyr at det inneholder
stoffer som står på WADAs (World Anti­
Doping Agency) liste over forbudte stoffer?
Altså, skulle man bli testet, blir man tatt for
doping, med de alvorlige konsekvenser det
vil få.
I ungdomsmiljøet i Halden er det helt
vanlig å bruke tilskudd i form av proteiner
og andre kosttilskudd som gir ekstra energi.
Men hvor går grensen? Når beryktede piller
som «El Tigre» brukes av ungdom, er det
ikke tvil om at grensen er overskredet. To
klikk på Google forteller om farene ved inntak av stoffet efedrin, som El Tigre inneholder, uten at det framkommer på etiketten.
For det første står stoffet på dopinglisten.
Det kan gi alvorlig skade på hjerte- og
karsystemet og kan gi hjertebank, konsentrasjonsvansker, nerverykninger og søvnproblemer. Det er ulovlig å selge efedrin både i
Norge og i Sverige. Dessverre ser ikke det ut
til å hindre folk i å få tak i det. Kilder sier at
de har fått tak «El Tigre» gjennom miljøet på
Svinesund.
– Selger dere «El Tigre»? Spør jeg
butikkmedarbeideren.
– Det er ikke lov å selge efedrin i Sverige.
Det selges på svartebørsen, og det er lov å
selge i noen få andre land i Europa, svarer
han.
Flere av produktene
som står i hyllene i
Sverige er forbudt å
selge i Norge.
21
En ulv i fåreklær. «El
Tigre»-etiketten viser
ingredienser som koffein,
rismel og gelatin. Den sier
ingenting om innholdet
av efedrin - et narkotisk
stoff nært beslektet med
amfetamin og som står
på dopinglista. Pillene er
ulovlige, men er likevel
forholdsvis enkle å få
tak i.
Tema: Ung og opptatt av kropp
Haldenmagasinet • mars 2012
22
– Det handler
om å ha det bra
– Noen unge mennesker kommer inn her
med ønske om å se ut som en filmstjerne.
Trening handler ikke bare om å se bra ut,
men om å ha det bra. Målet er god helse
og å vinne kampen mot sofaen.
Det sier Jamie Sorensen, daglig leder på Family Sports Club,
som holder til i annen etasje
over Tista Senter. Mange unge
haldensere trener enten i treningssenteret hos Sorensen eller
på Spenst. Dermed har sentrene
også et stort ansvar, noe de er
fullstendig klar over.
Ideal
– Jentene trener gjerne for å
holde seg slanke og i god fysisk
form, mens guttene trener mer
styrke. En 16-åring er gjerne i
full vekst, og det er ikke uvanlig at unge mennesker har et
unaturlig bilde av hvordan
kroppen skal se ut. Et ideal som
skapes gjennom blant annet TV.
Vi må huske på at filmstjerner
lever av kroppen sin. De har flere
ansatte rundt seg som hjelper
dem med trening og kosthold og
skal sørge for at de ser best mulig
ut. Det er ikke mulig å oppnå det
samme for en vanlig ungdom,
understreker Jamie Sorensen.
Sorensen og de andre ansatte
på «Family» legger mye jobb i å
skape et godt treningsmiljø.
– Vi som driver i denne
bransjen, har et stort ansvar. Vi
veileder kunder, slik at de trener
etter en plan som er helsemessig forsvarlig i forhold til deres
utvikling. Når unge mennesker
trener her, skal vi kunne gå
god for måten de trener på, sier
Sorensen.
Fra fylte 13 år kan man
sammen med en voksen trene
på senteret. Det forutsetter at
man har fått veiledning fra en
kompetent treningsveileder til å
sette opp en treningsplan. Dette
gjelder også når man fra fylte 15
år kan trene på egen hånd.
Feilbelastning
Jamie Sorensen forteller at treningssenteret har mange kunder
under 18 år.
– Den store utfordringen
samfunnet har i dag er at det er
stadig flere overvektige. Men vi
ser at mange unge haldensere
er opptatt av en aktiv livsstil.
Haldensere er flinke til å være
aktive ute i marka eller gjennom
organisert idrett. Men mange
trener kun på treningssenter.
Det er kampen mot sofaen vi må
vinne. Når mennesker er aktive
i ung alder, fortsetter de gjerne
med det resten av livet, påpeker
han.
Treningssentrene har ikke
bare kompetanse på trening,
men også på kosthold. Linda
Högberg, som er ernæringseksperten på «Family», sier at
ingen form for kosttilskudd skal
erstatte en variert kost.
Tenkt på det lenge?
Bli fosterforeldre!
Inviterer til åpent informasjonsmøte
Inviterer
informasjonsmøte
tirsdag
2.tildesember
18-21
Tirsdag
17. april kl. kl
18.00
tirsdag 4. november kl.
18-21
Fylkeshuset i Sarpsborg
Velkommen!
Stabburveien
10, Fredrikstad
Velkommen!
Tlf. 466
1618
900
69 36
80
www.fosterhjem.no/sarpsborg
Jamie Sorensen er opptatt av at unge haldensere som trener hos ham på
Family Sports Club, skal få god hjelp, veiledning og oppfølging for å trene
riktig i forhold til den enkeltes utvikling.
– Vi som driver
i denne bransjen, har et
stort ansvar.
– Når noen spør om proteiner
og kosttilskudd, forteller jeg at
det ikke er et alternativ til et sunt
kosthold. Dersom man trener
veldig mye, trenger man kanskje
tilskudd i form av proteiner.
Men det skal være tilskudd og
ikke erstatning, understreker
hun og fortsetter:
– En femtenåring har gjerne
vanskelig for å bygge muskler.
Det er kjempeviktig med veiledning for de unge. Feilbelastning
kan forstyrre veksten og gi store
skader på ledd og skjelett. Det
bør ikke trenes skikkelig tungt
før man er 18-20 år. Så er det viktig å huske på at unge mennesker i vekst trenger mer energi.
Vi er her for å hjelpe til med råd
og veiledning. Det handler om
å ha en funksjonell kropp. Jeg
skulle gjerne sett at våre mannlige forbilder hadde en mer
allround-type kropp i stedet for
mannsidealet med muskuløs
overkropp.
Individuelt
– Vet unge mennesker hvor
grensen går i forhold til kosttilskudd og dopingpreparater?
– Proteiner kan være veldig
viktig og bra. Med litt sunn
fornuft vet de fleste hvor grensen
går. Doping må tas på alvor i alle
miljøer - også på treningssentrene. Men vi opplever ikke å ha et
problem med dette her. Doping
aksepterer vi ikke, sier Sorensen.
– Hva gjør dere når dere har
mistanke om bruk av doping?
– Da tar vi tak i det på en
smidig måte. Vi jobber for å ha
et godt og trygt sted å trene – og
det miljøet det fører med seg.
Har vi mistanke om doping, og
vedkommende ikke ønsker å få
hjelp til å slutte, da får han eller
hun finne et annet sted å trene.
Det understrekes at de fleste
er flinke til å trene og holder seg
til anbefalt treningsopplegg.
– Ungdom er gjerne utforskende, og det er mye informasjon ute og går. Vi er her for
å hjelpe til. Hvor mye en kan
trene, avhenger av så mange
faktorer. Kropp og utvikling
er veldig individuelt, avslutter
Sorensen.
23
Haldenmagasinet • mars 2012
Stadig flere vil ha
løvtreprodukter.
Derfor søker vi etter
Sagmester og høvelmester
Vi ekspanderer og trenger flere fagfolk. En
sagmester til å bearbeide løvtretømmer,
og en høvelmester til å høvle våre flotte
gulv, paneler etc. med vår nye, datastyrte
Weinig høvel.
Du må kunne arbeide selvstendig, effektivt, ta initiativ, ha pågangsmot og
se muligheter. Det er en fordel om du
har erfaring fra lignende produksjon og
har truckfører bevis. Du bør være glad i å
arbeide med tre.
Anders Viken på Spenst er opptatt av å være tilgjengelig for ungdom
som trener på treningssenteret, og ikke å overlate dem til seg selv.
– Vi følger med
– Det er viktig for foreldre å vite at vi
følger med, og at det er trygt for deres
ungdommer å trene her. Det sier daglig
leder Anders Viken på Spenst.
Han opplyser at i underkant
av ti prosent av Haldens
befolkning trener på Spenst.
Dermed blir treningssenteret
et sosialt treffpunkt. Alders­
gruppen fra 18 til 30 år utgjør
størsteparten av kundemassen
til treningssenteret, som har
avdelinger både i Sykehusgata
og på Halden Bad.
Snarveier
På Spenst er det et eget treningstilbud for 13­ og 14­årin­
ger. Tilbudet blir ledet av
egne instruktører. Fra 15 år og
oppover kan man begynne å
trene på egen hånd, men også
her kreves det treningsveiledning.
– Fra 13-årsalderen til
man er 16–17 år er kroppen i
konstant utvikling. Da er det
veldig uheldig å drive med
feiltrening. For oss som jobber
her, er det viktig å sørge for
at ting blir gjort riktig, sier
Anders Viken.
Han opplever at treningsmiljøet i byen er sunt, men
at det alltid vil være enkelte
som kan la seg friste til å ty til
snarveier.
– I så fall er vi ikke redde
for å ta tak i det, understreker
han.
– Når ungdommer trener
her, er det viktig for foreldrene
å vite at dette er et trygt sted
å trene, og at vi følger med.
Vi som jobber her, har et stort
ansvar. Vi har mye erfaring
og kompetanse, også når det
gjelder kosthold.
Sunt kosthold
Anders Viken vil advare ungdommen mot informasjonsstrømmen på internett.
– Man må være veldig kritisk
til det man finner på nettet.
Det som passer for én, passer ikke nødvendigvis for en
annen. Spør oss som jobber
på treningssenteret, om råd
og hjelp hvis du lurer på noe,
oppfordrer han.
På Spenst legges det også
vekt på et naturlig og sunt
kosthold. De tilbyr blant annet
Grete Roede-kurs.
– Vi oppfordrer ingen til å
leve på bare proteinpulver, sier
Viken.
Treningssentrene i byen
opplever gode tider. At det er
lettvint, tilgjengelig og veldig sosialt, er noen av grunnene til at mange gjerne legger
treningsøkten hit. Og det er
kanskje bra – ikke minst hvis
alternativet er å ligge rett ut på
sofaen.
– Vær veldig
kritisk til det
du finner
på nettet.
Arbeidstid: Både heltid og deltid kan være
aktuelt.
Vi kan tilby spennende og utfordrende
arbeidsoppgaver. Lønn etter avtale.
Se www.fangesag.no for mer informasjon.
Kontakt oss gjerne på 916 88 064
LØVTRE
PESIALISTEN
1798 Aremark – telefon 916 88 064
www.fangesag.no
Byens kjøtt- og delikatessebutikk
– en håndverksbedrift som fremdeles bruker de gamle
reseptene på pølser – mye kjøtt og lite tilsetningsstoffer.
• Eget pølsemakeri
• Produksjon av salater, ferdigmat m.m.
• Egen majones, som er base for alle de deilige salatene
• CATERING (snitter, koldtbord, tapas, spekemat m.m.)
• Søilegaarden selskapslokale for høytidlige
anledninger/minnestunder
Bergstrøm Kjøtt & Delikatesse
STORGT. 11, HALDEN • TELEFON 69 18 84 00
WRIGHT STARTPAKKE
Wright Startpakke
kommer i en flott eske og inneholder
Lærehefte, , speil og to kjøretimer
Kun kr 990,(Maks én Wright Startpakke pr. elev)
Mopedkurs: 11. april kl. 16.00
MC-kurs: 25. april kl. 16.00
Teorikurs klasse B: 5. juni kl. 17.00
Wright Trafikkskole AS • 69 17 22 90 • www.wright.no
DET RETTE DEKKET
FORANDRER ALT
Visste du at:
MICHELINs dekk er
1
1
Nr
24
– i forbrukersikkerhet (1)
Visste du at:
DET RETTE DEKKET MICHELINs
dekk er
FORANDRER ALT – på levetid
(2)
Nr
– på drivstofføkonomi (3)
Vindkraft
i Østfold
Les mer om Michelin produkter
på www.michelin.no
– i forbrukersikkerhet (1)
(1) MICHELIN er det mest kjente dekkmerket (BIN-studie utført i 2009 av
TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene) når det gjelder:
(2)
- Sikkerhet på våte veger.
- Trafikksikkerhet.
(2) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. I følge forbrukerne (BINstudie utført i 2009 av TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene).
(3)
Bekreftet gjennom tester utført i 2009 og 2010 av DEKRA Test Center innen
produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på
markedet.
(3) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. Beregninger basert på tester
av rullemotstand utført i 2009 og 2010 av TÜV SÜD Automotive innen produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på markedet.
– på levetid
– på drivstofføkonomi
Les mer om Michelin produkter
på www.michelin.no
(1) MICHELIN er det mest kjente dekkmerket (BIN-studie utført i 2009 av
TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene) når det gjelder:
- Sikkerhet på våte veger.
- Trafikksikkerhet.
(2) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. I følge forbrukerne (BINstudie utført i 2009 av TNS Sofres på de seks fremste europeiske markedene).
Bekreftet gjennom tester utført i 2009 og 2010 av DEKRA Test Center innen
produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på
markedet.
(3) Sammenlignet med de fremste konkurrentene. Beregninger basert på tester
av rullemotstand utført i 2009 og 2010 av TÜV SÜD Automotive innen produktkategoriene med størst salg, med dekk som da var tilgjengelige på markedet.
Gummi-Service AS
Rødsveien 74, 1781 Halden
(tidl. Biltilsynet).
Tlf. 69 18 29 69
Det svenske energiselskapet E.ON vil utrede mulighetene for å bygge ut
vindkraftverk i Marker kommune. Allerede på første folkemøte ble det
vist fram bilder av hvordan området vil se ut i anleggsfasen, og det ble vist
visualiseringer med vindmøller hvor det var «tatt i» litt ekstra.
I nærmeste framtid vil Østfold Fylkeskommune offentliggjøre sin plan for vindkraft i
fylket. – Det er ti områder hvor fylkeskommunen mener det kan være aktuelt å bygge
vindkraftverk, opplyser Svein Syversen.
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
Din lokale elektriker for installasjon i hus og hytte
Vi forhandler Toshiba varmepumper.
Ta kontakt for en helt uforpliktende befaring.
medlem av
elektrikerkjeden
Tlf 69 18 15 75 • [email protected] • www.riiselektro.no
Alt innen
digitAl trykk og foliering
Det haster alltid. Slik er det for alle som
arbeider i reklamebransjen, og det er vi vant til.
Derfor setter vi vår ære i rask og presis levering.
Og ikke koster det all verden heller …
Vi TilbyR:
• Roll-up, bannere
• foliering av bil
• skilt
• klistremerker
• m.m.
rask levering – gode priser
Rødsveien 74, 1781 Halden. Telefon: +47 69 18 80 18
E-post: [email protected]
Syversen jobber i Østfold Fylkeskommune, som har utarbeidet planen etter oppfordring fra
Miljøverndepartementet. Om
Vestfjella er blant de ti nevnte
områder, vil ikke Syversen røpe.
Men det er lite sannsynlig.
Det er ikke bare i Aremark,
men også i Marker kommune,
det utredes muligheter for å bygge vindkraftverk. I Marker er det
snakk om to områder: Elgåsen,
som ligger i Fjella-området nord
for Linnekleppen, og Høgåsen,
som ligger på den andre siden av
kommunen, langs svenskegrensen og nær E18.
I Marker ble det avholdt et
infomøte om prosjektet helt i
slutten av februar. Rundt 120
mennesker møtte opp. Prosessen i Marker har hittil båret preg
av ryddighet. Prosjektene i Aremark og Marker har mange likheter, men også mange forskjeller. Den største forskjellen er
selskapene som er drivkreftene i
de to prosjektene. Havgul, som
står bak Kjølen Vindpark i Aremark, lever av å selge prosjekter
videre, ikke å bygge ut selv.
E.ON, som er på banen i Marker,
skal selv bygge ut dersom det
til slutt blir konsesjon. I Marker
skal det settes opp tre master
som skal måle vindforhold i det
aktuelle området. Mastene blir
rundt hundre meter høye og skal
stå i to år.
– Dette er for å foreta vindmålinger slik at vi kan se hvor i
terrenget det blir best å plassere
vindmøllene og hva slags type
vindmøller som egner seg best,
forteller prosjektleder i svenske
E.ON, Vind Lise Toll.
I Aremark er det kun foretatt
beregninger når det gjelder
vindforhold, selv om prosjektet
har kommet mye lenger enn i
Marker. Havgul regner med at
vindmøllene i Vestfjella vil ha
over 3200 produksjonstimer i
året.
– Ut fra erfaringer fra lignende
områder i Sverige regner vi med
at vindmøllene i Marker vil ligge
rundt 2400 produksjonstimer,
sier Lise Toll i E.ON og understreker at man først får et klart
svar på dette når det er foretatt
beregninger og vindmålinger.
Fortjeneste for grunneiere og
kommunen avhenger av vindkraftverkets årlige produksjon.
Dermed er det selvfølgelig viktig
å få fakta på bordet og ikke bare
antakelser. Ikke minst når det
handler om en så stor investering og et så stort inngrep som
vil kunne prege kommunene i
mange år framover.
Det var ingen politikere fra
Aremark til stede på folkemøtet
i nabo- og samarbeidskommunen Marker.
25
Haldenmagasinet • mars 2012
Peugeot Partner og Expert
– varebiler i mesterklasse
PEUGEOT
PEUGEOT
Mester Partner 75 hk
Mester Expert
LAVT UTSLIPP, HØYT UTSTYRT:
3 seter • Aircondition • Grip Control
Radio/CD • Bluetooth • Skyvedør med vindu
Komfort skillevegg • 3 år service og repavtale*
LAVT UTSLIPP, HØYT UTSTYRT:
ESP • AC • Radio/CD
Bluetooth • Doble skyvedører med vindu • 3 seter
Komfort skillevegg • 3 år service og repavtale*
Fra kr
5KBM fra kr
149.900,-
eks. mva
209.900,-
Original logo
eks. mva
Begrenset antall
Mester Partner 90HK
AUTOMATGIR UTEN
TILLEGG I PRIS.
GJELDER SÅ LANGT LAGERET REKKER.
Fra kr
155.900,-
eks. mva
Alltid på veien
NY
HE
AVTALE
T
NY
HE
Vår
Alltid på
På Veiendin
Alltid
veienavtalen er
T garanti for
at du alltid skal kunne være nettopp; på veien.
Avtalen inkluderer blant annet:
AVTALE
•
•
•
•
•
•
NY
på veien
3Alltid
års service
og repavtale* ET
5 års garanti
5 års veiassistanse
Service og mekanisk vedlikehold av bilen
Nødvendige reparasjoner, inkludert deler
Kaffeavtale fra Statoil
AVTALE
H
*Garanti 5 år/100.000KM og 3 år/45.000KM service og repavtale.
PEUGEOT PARTNER OG EXPERT – VAREBILER I MESTERKLASSE
Bilen er et viktig verktøy for en Mester, derfor bør du se på de nye Mester modellene fra Peugeot. Med en lang liste ekstrautsyr
som standard er du sikret maksimal komfort og trygghet. Vår patenterte HDi-teknologi med partikkelfilter gir deg motorer som er
gjerrige på drivstoff og minimale på CO2-utslipp. Partner med automatgir har et utslippsnivå på kun 123g CO2 og er dermed verdens
mest miljøvennlige varebil. Men viktigst av alt, med vår Alltid På Veien-avtale sørger vi for at bilen er der den skal være; på veien.
Besøk din nærmeste Peugeot forhandler for å oppleve denne fantastiske nyheten.
ALLTID PÅ VEIEN
Sørlifeltet, 1789 Berg
Tlf.: 69 17 29 70 • www.haldenauto.no
Halden Auto AS • Sørlifeltet, 1789 Berg
Tlf.: 69 17 29 70 • www.haldenauto.no
26
Reparasjon – Service – EU-kontroll
EU-KONTROLL
KUN
500,ALLE
BILMERKER
Tid for
SERVICE?
To dråper - Stopp polio nå!
Rotary og Det Norske Blåseensemble med veldedighetskonsert til bekjempelse av polio. Konferansier Einar Lunde.
Musikalsk innslag med Henning og Sanne Kvitnes.
Dirigent: Bjarte Engeset
TORSDAG 12. APRIL KL. 19.00: BRYGGA KULTURSAL
Dansens dag:
Ring 69 18 15 31
www.automester.no
Sentrum Bilservice
Kristian Augusts gate 6, 1776 HALDEN
Årets UNESCO-dag for dans med lokale dansere, elever
fra Kunsthøgskolen i Oslo og Den Norske Opera &
Balletts Ballettskole.
Dirigent: Per-Kristian Skalstad
LØRDAG 28. APRIL KL. 16.00: BRYGGA KULTURSAL
Tom Russell med ensemblet:
Prosjektet “And God Created Bordertowns” er en
multimediaforestilling med musikk og billedkunst av
Tom Russell og fotografier av Raymond Mosken.
En unik opplevelse med artisten mange beskriver som
vår generasjons største singer-songwriter.
TORSDAG 10. MAI KL. 19.00: BRYGGA KULTURSAL
Festkonsert:
Nasjonaldagskonsert med perler fra det nasjonalromantiske repertoiret.
Dirigent: Ole Kristian Ruud
Solist: Randi Stene
TORSDAG 17. MAI KL. 15.30: BRYGGA KULTURSAL
Sommerkonsert:
Konsertdag med familiemoro, leker, flere band og
avslutning med fyrverkeri.
LØRDAG 23. JUNI FRA KL. 15.00: SAUØYA
dnbe.no & facebook.com/dnbe.no
Billetter: billettservice.no, (tel. 815 33 133), Posten og Narvesen
Kuns
mater tnerie
Golde
n Arti ll fra
st Colo
rs
-40%
Kjæresten
må du ordne selv
… men tegne- og
malersakene finner du hos oss
GLASSMESTERI OG RAMMEFORRETNING
Oscarsgt. 14 - 1776 Halden - Telefon 69 18 29 76 - 69 18 71 34
MANDAG–ONSDAG: 9–16. TORSDAG: 9–17. FREDAG: 9–16. LØRDAG: 10–14
27
Haldenmagasinet • mars 2012
Nedre Bankegate i 1900
Et gammelt postkort fra Nedre
Bankegate i år 1900 fristet Mo­
gens Skovborg til å ta pennen fatt
i det herrens år 1986. Resultatet
ble en stemningsfull tegning med
et vinterlig motiv. Tusenkunst­
neren Skovborg bodde den gang
på Gamle Svinesund. Nå bor også
han i Nedre Bankegate, i samme
område som tegningen viser.
– Motivet er hentet fra områ­
det omtrent midt i Nedre Banke­
gate, sett i retning mot Rødsber­
get, sier Skovborg.
Den lille veien som går inn til
høyre på tegningen, er Liljegata.
Den ender etter hvert opp i Karl
Johansgate.
Det har skjedd mye på Banken
siden motivet ble foreviget. Gjen­
nom siste del av 1900­tallet var
bydelen preget av stort forfall.
Men mange tok tak og la ned et
stort arbeid og mange penger.
Resultatet er blitt en bydel der
både Nedre og Øvre Bankegate
framstår på en måte som gjør
haldenserne stolte.
Nå er det gamle gullet ditt mye verdt!
Ta det med til oss og bytt i nye varer!
Diamant ring 0,50 TW-SI
Før kr 22.500,- Nå kr 15.750,Diamant anheng 0,06 W P
Før kr kr 2.299,- Nå kr 1.599,-
ed
Sølvsett med
zirkonia
Før kr 799,-Nå kr 499,--
Diamant ring 0,20 ct
Før kr 9.420,- Nå kr 5.642,-
HUSK!
Fast lavpris
på sølv til
Løkendrakt og
Østfoldbunad
Kjør til døra - Gratis parkering
Åpningstider: Man, tirs, ons 09 -16.30, Tors, fre 09-18.00, Lør 09 -14.00
28
toM SkjekleSæther, tekSt. Siri M. dalnoki, foto
Ronny Pedersen (55), mannen som
har påtatt seg ansvaret med å samle
Haldens musikkhistorie, slik den
har manifestert seg på innspillinger
og i levende bilder, hevder med
overbevisning at det hele skyldes at han
er født i Rokke.
Ronny Pedersen –
tamburmajor for
Halden-musikken
At stedsnavnet, som i hvert fall i uttale,
forplikter til en over gjennomsnitts interesse
for musikken som Elvis Presley kickstartet
med «That’s All Right» i juli 1954.
– Det var alltid musikk hjemme da jeg
vokste opp, forteller Ronny.
– Faren min spilte trekkspill, og mora mi
sang. På 60­tallet fikk vi grammofon, og jeg
begynte å kjøpe plater; rock, country og pop.
Jeg hadde også eldre søsken som var musikkinteresserte, så det var mye å lære.
Ronny Pedersen begynte å arbeide på Saugbrugs i 1972, så i år kan han med andre ord
feire at han vært ved papirfabrikken i 40 år!
– Jeg liker jobben, jeg arbeider fortsatt
helkontinuerlig skift. Siden 1972 har jeg vært
borte fra Saugbrugs i til sammen en måned.
Sluttet, og begynte igjen omtrent med en
gang.
Perioder med mye fri
Skiftordningen som Ronny jobber under,
innebærer at han også har lengre perioder med fri, noe som kommer godt med i
samlervirksomheten hans.
– Det er ofte utfordrende detektivarbeid,
dette krever alt jeg har av tålmodighet. Det
kan ta årevis å lete fram de viktige brikkene
i dette puslespillet. Det er spesielt en samler
fra Fredrikstad, Tore Larsen, som har vært til
stor hjelp for meg. Jeg har fått kjøpt virkelige
godbiter fra Larsen.
Ronny har samlingen sin i et kjellerrom
som helt er dedikert til formålet. Veggene
er tettpakket av vinyl, CDer, kassetter (!),
spolebånd, DVDer, absolutt alle tenkelige
tekniske formater som har vært benyttet til å
ta vare på musikk gjennom den nå over hundre år lange historien med innspilt musikk. I
tillegg er tak og all annen veggplass utnyttet
ned til siste kvadratdesimeter for oppheng
av postere, fotografier og andre mementoer
fra lokal musikkhistorie.
Rommet er så tettpakket av gjenstander
og historie at undertegnede fikk følelsen av å
være i en ubåt, det manglet bare et periskop
for å finne ut hva som skjer på overflaten.
dan skal vi som samfunn forholde oss til den
kulturhistorien som Ronny på eget initiativ
og med betydelige egne investeringer har
akkumulert? Det er på sin plass å reflektere
over at alt dette nå er av et slikt omfang at det
hadde fortjent å bli vist fram for andre enn
dem som kan og tør ta seg inn i Ronnys ubåt.
Det er heller ikke slik at «what ever happens in Halden, stays in Halden». I forkant
av åpningen av Rockheim, det nasjonale
rockemuseet i Trondheim, ble Ronny og
studioeier Kai Andersen invitert opp til en
spesiell forhåndsvisning.
– Det har fra sentralt hold blitt bevilget
hundre tusen kroner til å gå i gang med å
registrere samlingen min, avslører Ronny.
– Men i øyeblikket er det uklart for meg
hva som har skjedd med pengene og prosjektet.
Ronny har problemer med nøyaktig å tidfeste når musikksamlervirksomheten hans
egentlig startet.
Viktig lokal kulturhistorie
Begynte med lokale bøker
Hvilket leder til et sentralt spørsmål: Hvor-
– Jeg begynte egentlig med å samle lokale
29
Haldenmagasinet • mars 2012
bøker, på tidlig 80-tall, men siden jeg altså
alltid har vært glad i musikk, så gled samlingen etter hvert over i musikk. Det startet vel
med at jeg gikk ut og etterlyste en bestemt
plate. Det viste seg at folk umiddelbart
var villig til å hjelpe meg.
Dermed var jeg i gang. Jeg
gikk også til anskaffelse av
opptaksutstyr, en såkalt
DAT-spiller, som gjorde at
jeg kunne gjøre opptak når
folk spilte konserter. Det
var sjelden at jeg ikke fikk
lov til å tape.
Det er også viktig å
understreke at selv om
Ronnys samling teller mest
musikk som kan sies å høre hjemme i den
moderne populærmusikken, så begrenses
ikke virksomheten hans på noen måte til
bare rock og pop.
Faktum er at den eldste plata i samlingen
er fra 1905! Det dreier seg om Oscar Borg og
1. Brigades Musikkorps.
– Jeg har fire 78­plater med Oscar Borg.
Det er et betydelig antall, det finnes ikke
mange som er i spillbar stand der ute.
På veggen til Ronny henger det også et
portrett av Oscar Borg, som er signert av
komponisten 13. august 1928, to år før han
døde.
Av musikere som
tilhører pre-rock-generasjonene, trekker Ronny
fram Torstein Nilsen, som
i 1916 spilte «Norske Løve»
på trekkspill. Senere var
Ragnar Danielsen, som
levde mellom 1917 og 1976,
spesielt aktiv. Danielsen
jobbet også i NRK. Videre,
Severin Nythe («Det blir
atter sol og sommer») og tre generasjoner
Ståhl; Arthur, Parlow og Roy. Sistnevnte er
som kjent sanger i Empty Bottles og fortsatt
i aktivitet.
Ronny bemerker også at det er påfallende
hvor mye Halden-musikk som har sin opprinnelse i Tistedalen.
Det er påfallende
hvor mye Haldenmusikk som har
sin opprinnelse i
Tistedalen.
– Det er veldig morsomt!
– Det ante meg jo ikke hvor stort og omfattende dette er, forteller Ronny.
– Det ene fører hele tiden til det andre.
Men jeg vil understreke at jeg synes at det
jeg holder på med, er veldig morsomt.
Ved siden av lokalt utgitte innspillinger
har Ronny også gitt seg i kast med å samle på
utgivelser der Halden-musikere bidrar, som
for eksempel Freddy Holm og Geir Sundstøl.
– Geir er jo den mest spilte musikeren på
norsk radio, det er nesten en heldagsjobb å
følge med på alt han gjør. Men Geir hjelper
meg, de siste årene har han sendt meg lister
over det han har deltatt på. Jeg venter akkurat nå på 2011-oversikten. Geir er oppe i godt
over to hundre utgivelser!
Ved tre separate anledninger har NRK
Østfold besøkt Ronny i samlerhulen hans.
– Det har ført til at jeg har vært inne på
tanken om å se på muligheten for å sette
sammen en samling. Jeg ser for meg en CDboks med tre CD-er: Haldenmusikk gjennom
hundre år.
30
Det skjer i Halden
Mars
TirSDAg 27. MArS
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
ONSDAg 28. MArS
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
Eventyrtime på Halden
bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Sesam Filmklubb møtes
i Halden Frivilligsentral
(Whitebox) fra 18 til 23.
april
SøNDAg 1. APriL
Høiåshytta og Ertehytta har
åpent fra kl. 10 til 15.
HK-Halden spiller mot
Årstad i Hjortsberghallen
kl. 16.
MANDAg 2. APriL
Slektsforskning. Mikroklub­
ben møtes i underetasjen
på Halden bibliotek fra
kl. 18.30 til 21.
ONSDAg 4. APriL
Eventyrtime på Halden
Bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
TOrSDAg 29. MArS
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til
13.
Leksehjelp i regi av Halden
Frivilligsentral fra kl. 14 til
16.
rockehuset og ungdomshuset Domino drar på paint­
ball fra kl. 18 til 20.
FrEDAg 30. MArS
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
gladansen ’09 i Folkets
Hus kl. 18 til kl. 22. Pallas
fra Fredrikstad spiller. Alle
velkommen!
LørDAg 31. MArS
Jazzkafé i Halden Frivillig­
sentral med musikk og quiz.
Fra kl. 14 til 16.
Halden Topphåndball spiller
mot Haugaland i Tistedals­
hallen kl. 16.
HK Halden møter Viking TIF
til hjemmekamp i Hjorts­
berghallen kl. 18.30.
TirSDAg 17. APriL
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé.
«Åpen Scene» på Rockehu­
set fra kl. 18 til 20.
Biblioteket på gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21.
TOrSDAg 19. APriL
Strikkekafé i Halden Hus­
flidslags lokaler i Os allé 9
kl.18.30
TirSDAg 24. APriL
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
rotary og Blåseensemblet
arrangerer veldedighets­
konsert i Brygga Kultursal
kl. 19.
FrEDAg 20. APriL
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
ONSDAg 25. APriL
Eventyrtime på Halden
bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
FrEDAg 13. APriL
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
gladansen ’09 i Folkets
Hus kl. 18 til kl. 22. Bjarnes
fra Strömstad spiller. Alle
velkommen!
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
«Påskerocken 2012» på
Feelgood fra kl. 20. Ti for­
skjellige band spiller.
Utstilling: rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
Merlin-konsert i Fredriks­
halds Teater kl. 19.30. Øst­
foldmuseene er arrangør.
FrEDAg 6. APriL
Langfredag.
Venåshytta har åpent fra
kl. 18 til 20. Høiåshytta fra
17.30 til 20.30.
Nordea-joggen. Fellesstart
kl.18.30 på Venås.
LørDAg 21. APriL
UKM Fylkesmønstring på
St. Croix i Fredrikstad fra
kl. 13 til 20.
TOrSDAg 5. APriL
Skjærtorsdag.
Biblioteket på gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21.
Nordea-joggen. Fellesstart
kl.18.30 på Venås.
SøNDAg 8. APriL
Høiåshytta har åpent fra
kl. 10 til 15.
TirSDAg 10. APriL
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
Slektsgranskere i Idd og
Enningdalen Historielag
møtes i 2. etasje på Gamle
Prestebakke fra kl. 18 til 21.
ONSDAg 11. APriL
Eventyrtime på Halden
bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
Sesam Filmklubb møtes
i Halden Frivilligsentral
(Whitebox) fra 18 til 23.
TOrSDAg 12. APriL
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til 13.
«Barnefestival» i Halden
med samling i Kultursalen
fra kl. 17 til 19 og arrange­
ment på torget fra kl. 12 til
13.
Orienteringsarrangementet
«Vårspretten» arrangeres
av Halden Skiklubb.
«Black Light White Light +
Piatcions» spiller på Feel­
good fra kl. 21.
LørDAg 14. APriL
Utstillingsåpning i Galleri
Bielenberg: Dang Van Ty,
grafikk.
«Shoot the Breeze + Hollow» spiller på Feelgood fra
kl. 21.
SøNDAg 22. APriL
Sesam Filmklubb møtes
i Halden Frivilligsentral
(Whitebox) fra 18 til 23.
TOrSDAg 26. APriL
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til 13.
Biblioteket på gamle Prestebakke holder åpent fra
kl. 18 til 21.
FrEDAg 27. APriL
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
LørDAg 28. APriL
Utstilling: rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
Jazzkafé i Frivilligsentra­
len fra kl. 14 til 16. «Never
Too Late» spiller og det er
musikkquiz.
Dansens Dag i Brygga Kul­
tursal fra kl. 16.
Konsert på rockehuset fra
kl. 18 til 21.
Kaizers Orchestra spiller i
Brygga Kultursal kl. 22.30.
SøNDAg 15. APriL
Halden Topphåndball møter
Vålerenga hjemme i Tiste­
dalshallen kl. 15.
MANDAg 16. APriL
Slektsforskning. Mikroklub­
ben møtes i underetasjen
på Halden bibliotek fra
kl. 18.30 til 21.
Utstilling: rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
Orienteringsarrangementet
«Vårspretten» arrangeres
av Halden Skiklubb.
MANDAg 23. APriL
Slektsforskning. Mikroklub­
ben møtes i underetasjen
på Halden bibliotek fra
kl. 18.30 til 21.
SøNDAg 29. APriL
Utstilling: rune Elgaard
Mortensen i Galleri Rød fra
kl. 12 til 16.
MANDAg 30. APriL
«Skate og grill» ved Rocke­
huset fra kl. 18 til 20.
Slektsforskning. Mikroklub­
ben møtes i underetasjen
på Halden Bibliotek fra
kl. 18.30 til 21.
Nordea-joggen. Fellesstart
kl.18.30 på Venås.
31
Haldenmagasinet • mars 2012
27. mars til 30. april
meld inn
ditt
ARRAN GE MENT
roCker i påSka
På Feelgood i Svenskegata inviteres det til «Påskerocken
2012». Flere Halden­band står på plakaten, blant annet
«The Twang­O­Matics» og «Elisa and The Ray». Totalt blir
det cirka ti forskjellige band og artister som rocker påska
inn i Halden. Fra hovedstaden kommer «LLFINGER». Og
flere skal det bli. Med andre ord ingen grunn til at rocke­
glade haldensere skal sitte hjemme denne kvelden. Dørene
åpnes kl. 20, og første bandet starter kl. 20.30.
Til alle arrangører av
store og små kulturog sportsarrangementer i Halden:
Meld inn ditt arrangement til Haldenmagasinet. En oppdatert
kulturkalender vil
være til glede og nytte for både publikum
og arrangører. Og det
beste av alt:
Det er helt gratis!
Send opplysningene
til [email protected]
KUNST PÅ RØD
Slekts­
forskning
populært
Mange haldensere er inter­
essert i å grave fram sine
gamle røtter. I Halden er det
både Mikroklubben og Idd
og Enningdalen Historielag
som driver med slekts­
forskning. Mikroklubben
møtes hver uke i undereta­
sjen på Halden Bibliotek.
Dette skjer på mandager fra
klokka 18.30 til 21. På Gamle
Prestebakke møtes interes­
serte slektsgranskere blant
annet 10. april fra klokka 18.
99 22 17 98
Dang van ty
i Galleri Bielenberg
Fargerike og morsomme bilder i galleri Bielenberg.
Lørdag 14. april åpner en ny utstilling i Galleri Bielen­
berg med kunstneren Dang Van Ty, som stiller ut
grafikk. Utstillingen varer til 6. mai, og åpningstidene
er torsdager 14–19, fredager 11–17, lørdager 11–16 og
søndager 12–16.
Ungdomshuset Domino
Domino er et tilbud for ungdom mellom 13 og 18 år. På
Ungdomshuset er det kafé og internettilgang, ungdoms­
diskotek, ferieklubb, vokalstudio og det arrangeres
turer og diverse kurs. Domino har åpent på tirsdager fra
kl. 17 til 21.30. Onsdager fra kl. 14 til 16, torsdager fra 14
til 16 og fredager fra 17 til 21.30.
Lørdag 21. april åpner en salgsutstilling ved kunstner Rune
Elgaard Mortensen på Galleri Rød ved Rød Herregård.
Kunstneren er født i Danmark men bor og arbeider i Oslo,
hvor han også har tatt deler av sin utdannelse i Fine Arts
ved Kunstakademiet. Utstillingen bestående av malerier og
tegninger varer fram til 6. mai.
D O M I
O
N
tetstilbu
AktØivvrie Bankegate 5d til un
U
g do
åpningstider
Halden bibliotek
Program høsten 2010
STORGATA 14 - MIDT I GÅGATA
TLF. 69 18 78 85
MUSIKKVERKET
n
m i Halde
tt • café • spill
Interne
k on
s
o
n
k
s
e
k
r
e
t
o
t
s
o
cene lle
disk
r
o • tuO
rer •M
N O
N
GfotD
ferie I• bord • kuO
r
video •
klu ten s • storskjerm
bbN nis •
brettspill
• pr
osjek
ter m.m.
Mandag, onsdag og torsdag kl. 10–19.
Tirsdag og fredag kl. 10–15.30.
Lørdag kl. 10–14.
AUGUST
20. Diskotek: Back 2 School
24. Allmøte med valg av nytt klubbstyre
27. Telttur (påmelding)
Kilder: tfl.no31.
• idd.no
• haldensk.no
Åpen dag
for ungdom og voksne
feelgood-halden.com • bryggakultursal.no • dnbe.no
halden.frivilligsentral.no • visithalden.no • gimle-if.no
3. Sportsfredag:
Basket
halden.kommune.no
• gallerilillemartine.blogspot.com
7. Buzzturnering
ostfoldmuseene.no
SEPTEMBER
10.
14.
17.
21.
24.
28.
Paintball (påmelding)
Temakveld: Likestilling
Gourmetaften (påmelding)
Allmøte: Ungdom bestemmer
Sumo-wrestling
Jentekveld: Restaurantbesøk (påmelding)
OkTOBER
1.
5.
8.
12.
15.
19.
Diskotek: Homeboy & Homegirl Gangsta’
Badeland: Høstferie (påmelding)
Hesteridning: Høstferie (påmelding)
Jentekveld: Make-up
Klubbstyret arrangerer kvelden
Temakveld: Karriere
32
Om få måneder eksploderer løvet og forvandler denne skogen til
en grønn oase. Edelløvskogen langs Fosseløkka er Østfolds største
sammenhengende i sitt slag. I framtiden kan den bli vernet.
Edelløvskogen langs Fosseløkka og opp til Vedenraet er unik. Her er det blant annet bøk, hassel, lind og ask. Om kort tid spretter løvet.
Edelløvskogen kan bli vernet
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
Området er en flott, grønn lunge sommerstid. Det strekker seg fra Saugbrugs’ PM6 og
opp til Vedenraet, hvor løvskogen brått går
over til furuskog.
I dialog
Ikke tvil om at skogen er et eldorado for
småkryp og fugler. Men den har også stor
estetisk verdi, opplyser Geir Hardeng, som
jobber med naturvern hos fylkesmannen.
– Området har vært godt dokumentert i
mange år. Her er det blant annet bøk, ask,
lind, hassel og eik. Skogen er den største
sammenhengende edelløvskogen vi har i
fylket, forteller Hardeng.
Derfor jobbes det med å få til en avtale om
såkalt frivillig vern med de aktuelle grunn-
eierne i området; det er Halden kommune,
Norske Skog og Våkemark Vel.
– Kommunen har gått
inn for at de ønsker å
verne dette området. Vi
er i dialog med Norske
Skog og Våkemark Vel
og regner med å komme
til enighet. Det har vært
mange lignende saker i
Østfold de senere årene.
Ingen saker har mislyktes
på grunn av for dårlig erstatning, sier Hardeng videre.
og området blir vernet, betyr det at det ikke
skal gjøres inngrep her i framtiden. Skogen
skal ikke hogges, og det blir ikke
lov å fylle ut området eller bygge
nye boliger. Stier blir derimot
opprettholdt, og det vil fortsatt
være åpent for fri ferdsel. Eksisterende boliger blir ikke berørt
dersom løvskogen blir vernet.
Det største inngrepet i området i dag er den store kraftledningen som går i luftspenn, ikke
langt fra PM6.
– Så vidt jeg vet, planlegges det ikke nye
luftspenn i dette området. Den planlagte
«Sydvestlinken» vil trolig gå rundt dette
området og blir lagt i kabel, avslutter Geir
Hardeng.
Skogen er den
største sammenhengende
edelløvskogen
vi har i fylket.
Ikke hogges
Slik det ser ut i dag, er det ingen konflikter
med tanke på utbyggingsplaner i det aktuelle området. Dersom grunneierne blir enige