Transcript Fantastiske Fredriksten Katrine gleder seg Musikalske

HaldenMagasinet
sommernUmmer
ET INFORMASJONSBLAD FRA
HALDEN KOMMUNE JUNI 2011
sid e
35
33-34 -
ld e n
• d et t
r
Ha
k jer i
s
e
Fantastiske Fredriksten
Katrine gleder seg
STORLAKSEN VENTER
Musikalske godbiter
is
om me
2
HaldenMagasinet
Kjære
alle lesere
D
ette er den andre sommerhilsenen jeg
skriver i HaldenMagasinet. Jeg håper
dere får glede av denne spesialutgaven. Jeg
vil også minne om at alle tidligere utgaver
av magasinet ligger ute på Halden kommunes nye nettsider. Som ordfører er jeg
meget godt fornøyd med at satsingen på
en bedre nettportal med variert og nyttig
informasjon nå er tilgjengelig og har vist
seg å være nyttig for alle våre brukere.
å lengter jeg etter at sommeren kommer for fullt med både sol og varme,
og ikke minst at ferietiden nærmer seg.
Selv skal jeg ha noen dagers ferie snart, og
dette ser jeg fram til. Samtidig håper jeg
at det kommer mange turister til byen vår,
som kan nyte godt av alle de fine tilbudene
vi har tilgjengelige lokalt.
T
E
Utgitt av Halden kommune
Postboks 150
1751 Halden
Tlf. 69 17 45 00
[email protected]
Haldenmagasinet på nett, se:
www.halden.kommune.no eller
www. halden.no
uristsesongen har allerede startet med
operaen «Carmen» i pinsen. Det var
fullt «hus» og ikke en billett å oppdrive Jeg
vil rette en stor takk til Opera Østfold for
nok en storslagen suksess og en vel gjennomført opera. Likeledes vil jeg takke alle
solister, orkesteret, kor, dansere og statister, samt alle andre involverte, for en flott
opplevelse på festningen. Neste opera blir
i 2013, og det er allerede bestemt at det
blir «Nabucco» med det berømte slavekoret («Va pensiero») av Giuseppe Verdi.
Ansvarlig redaktør:
Jan Bjørkelund
Telefon 69 17 48 69
F
redriksten festning har blitt en stor arena for kultur og idrett, og jeg synes det
er hyggelig at det er så mange arrangementer som finner sted der. Vår flotte festning
runder nå 350 år, og dette vil bli markert
gjennom flere ulike arrangementer.
F
Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki,
Runar Drønen, Sunniva Hansen
Øvrige bidragsytere:
Jens Bakke
Tom Skjeklesæther
Tore Robert Klerud
Vibeke Havenstrøm
www.byline.as
[email protected]
Telefon 99 22 17 98
Spørsmål om distribusjon:
Byline AS, telefon 99 22 17 98
[email protected]
trykk:
Edda Trykk, Stokke
opplag:
25.000 eksemplarer som bl.a.
distribueres i Halden og Aremark.
forsiden: Halden sett fra Dronningens
bastion på Fredriksten festning.
Foto: Øyvind Ottersen.
redakTØren:
kommende utgaver: 30. august - 4. oktober - 6. desember
redaksjon, produksjon og distribusjon:
I
tillegg til alle disse flotte arrangementene er det også andre tilstellinger som
viser at vi bor i en by med mange kulturelle og idrettslige aktiviteter. Her skulle
det være nok å velge i og noe som passer
for alle! Halden har blitt en by med mange
flotte tilbud og arrangementer. Jeg synes
det er meget hyggelig at det skjer så mye
positivt, for dette bidrar til at det er flere
og flere turister som besøker byen. Jeg skal
prøve å få deltatt på mye av dette, og det
håper jeg du også gjør!
N
HaldenMagasinet er
et magasin fra Halden
kommune for deg som er
opptatt av hva som skjer i
lokalsamfunnet.
Hotel/Brygga Kultursal skal det for tredje
året i tiden 25. juni til 16. juli arrangeres
et sommershow, «Tidenes beste». Mat- og
Trebåtfestivalen arrangeres for 15. gang i
år, den 24.–26. juni. Grenserittet 6. august,
Bilsport Classic Grensetreff 10.–14. august.
or femte år på rad har vi igjen den glede
å kunne få være vertsby for Allsang på
grensen – altså et lite jubileum i år! Til
sammen blir det sju show der første innspillingsdag er onsdag 22. juni og siste innspillingsdag 3. august. Vi er utrolig heldige som
får så mange kjente og kjære artister til å
opptre i de historiske og skjønne omgivelsene på festningen. Jeg håper at dere alle
slutter opp om dette arrangementet slik at
det kan utvikle seg videre. Personlig gleder
jeg meg til å få høre og se alle de flotte
artistene som kommer til årets Allsang og
til alle de øvrige opptredener som skal skje
i Halden i sommer. De erfaringer vi høster
denne sommeren tar vi med oss inn i neste
sesong, slik vi har gjort det i foregående
sesonger. Møt opp, syng med den stemmen
dere har, kos dere til de forskjellige artistene som kommer! En bedre reklame for
byen vår kan vi vel ikke få!
V
i kan også se fram til mange andre
arrangementer framover. På Thon
tter ferien starter valgkampen opp,
og jeg ser fram til å møte dere velgere
for å snakke om saker som angår oss alle
i byen vår. Jeg synes det er meget hyggelig å være ordfører i en kommune som er
i utvikling; ikke bare sett i forhold til at
vi blir stadig flere haldensere og nærmer
oss 30.000 innbyggere, men også fordi
det foregår en viktig utvikling i form av
store investeringsprosjekter. La meg nevne
byutvikling for områdene Mølen, Tyska
og Hollenderen, og ikke minst det store
utbyggingsprosjektet på Remmen, med
forskningspark og idrettsarenaer. Vi planlegger også en ny skole på Iddesiden. Når
disse prosjektene settes i gang, vil dette
kunne bidra til at vi tilrettelegger for ytterligere utvikling av næringslivet her i byen.
A
vslutningsvis vil jeg nevne at de aller
fleste haldenserne, etter mitt syn,
er stolte av byen. En haldenpatriot som
skryter av byen til venner og tilreisende fra
andre steder, enten disse er gjester, turister
eller andre som kommer hit, er viktig
for å skape et positivt omdømme. Med så
mange flotte og kreative krefter som finnes i Halden tror jeg at mye er tilrettelagt
for å bygge et godt omdømme for byen
vår. Så kjære haldensere, mens vi venter
på mer sol og varme, vil jeg uttrykke håpet
om at dette skal bli en fin tid for oss alle. Vi
må passe på å nyte feriedagene våre godt,
i samvær med familie og venner, koble av
fra jobb og lade opp til å ta fatt på arbeidsoppgavene som venter etter ferien.
J
eg ønsker dere en god sommer, alle sammen!
Per-Kristian Dahl
ordfører
3
HaldenmagasineT • juni 2011
Et herlig bilde fra 1970-tallets Svinesund. Mest iøynefallende er den gamle tollstasjonen midt i veien.
Gode, gamle Svinesund
Gamle Svinesund er ikke hva det en gang var. Før var det liv og røre. Biler, køer,
folk og soft-is. «Alle» dro til Svinesund. I dag er gamle Svinesund en avlastningsvei.
Kafeteriaen er nedlagt, butikker er borte, stengt eller brent ned.
TeksT: Øyvind OTTersen
Alt vi gjør i dag blir til historie, og med
alderen øker interessen for det som en
gang var. Derfor er det nok et gammelmannstegn når bildene som ledsager
denne artikkel påkaller både minner og
en og annen våt øyekrok. Men det er i
sannhetens navn ikke så lenge siden
det så slik ut på norsk side av Svinesund. Vi snakker om pluss-minus 1970.
Midt i veien
Det mange husker best fra denne epoken på Svinesund er den norske tollstasjonen som lå midt i veien, bare noen
meter fra brua. Da stasjonen hadde
gjort sitt, var det mange som syntes
det ble både rart og åpent. Senere ble
ny stasjonen bygget nede i bakken.
Men nå er også den blitt overflødig. Ny,
stor tollstasjon er bygget inntil nye E6.
Svinesundterassen har mildt sagt
også gjennomgått endringer. Det
samme gjelder det som var SveNo E6,
Nordea og Halden Turist. Etter nedleggelsen ble det åpnet erotisk butikk der,
men den brant ned etter kort tid. I dag
står bare plattingen igjen.
Tvers over veien har det også skjedd
mye. Der drev Günther og Fosby sin
forretning. Senere ble det både Jeans
Center og informasjonsstand for det
nye bruprosjektet. Nærmere veien lå
en kiosk med uteservering. Der hersket
idyllen mens bilene passerte i et ganske beskjedent antall, sammenlignet
med hva det ble til etter hvert.
Den største forandringen på Gamle
Svinesund kom da et helt fjell ble
sprengt bort. Mange husker det store
reklameskiltet der oppe på fjellet, med
Melange, som lyste mot alle som kom
fra utlandet.
Nostalgi
Da disse gamle bildene ble tatt, var det
ikke mange som så for seg den historiske verdien. Verken sjåførene på Harridsleffs grå busser med høyreratt eller
Trafikken over Svinesund var etter forholdene stor også på 1960- og 1970-tallet. Men det hersket likevel en form for idyll. Det er mer enn bilparken som har
forandret seg.
de stolte innehaverne av moderne biler
som Saab 96, VW boble, Volvo Amazon,
Opel Record eller Ford Corsair. I stedet
tenkte de kanskje på hvor moderne
Svinesund var blitt på de få årene siden
svenskene kjørte på feil side av veien.
Det sluttet de for øvrig med 3. september 1967. Det er snart 44 år siden.
4
sjøørret
gyter i Halden
Arbeidernes Jeger og Fiskerforening i
Halden har de siste årene brukt mange
dugnadstimer for å lage gyteplasser for
sjøørret. Det har gått med mellom 15 og
20 tonn grus, og flere bekker som renner
ut i Iddefjorden, er restaurert. Målet for
prosjektet har vært å bidra til at sjøørreten
får bedre gyteplasser, for dermed å sikre
den attraktive fiskens fremtid og bygge
opp en stamme. Resultatene av AJFFs arbeid har vært oppløftende. Flere og større
ørret enn forventet fant veien fra havet.
Sjøørreten er en anadrom fisk. Det vil
si at den lever i havet, men er avhengig
av ferskvann for å gyte. Sjøørreten kan
oppnå en vekt på over 13 kilo og blir først
gytemoden etter fem år.
tista og
tistedal
Tistedal i Halden kommune er et av
landets eldste og mest tradisjonsrike
industristeder. Norges første store industribedrift, Bomuldsspinderiet, ble anlagt
her i 1813. Tistedalsfossen er bygget ut, og
det produseres elektrisk kraft inne i fjellet.
Nede i Tistedalen ligger restene av det
som i sin tid var Cathrineholms Jærnverk
og en rekke sagbruk. Norske Skog Saugbrugs har i dag en av verdens største og
mest moderne papirfabrikker langs Tista.
Etter å ha vært helt død til langt utpå
1970-tallet er elva i de senere år blitt
rehabilitert, og i dag er laksefiske i Halden
sentrum en populær fritidsbeskjeftigelse.
Skoleungdom tar gjerne turen til Tista for å
fiske. Kanskje får de en diger laks? Et tegn
på at både elva og fjorden for lengst er
friskmeldt. Foto: Øyvind Ottersen.
Sponvika er som en ekte sørlandsby – plassert bare ti minutters kjøring fra Halden sentrum. Foto: Øyvind Ottersen.
Den reneste
Det er ingen grunn til å reise langt for å oppleve sørlandsidyll.
Besøk Sponvika, så forstår du hva vi mener. Litt bortgjemt, og
kanskje også litt søvnig, ligger Sponvika der. Ved Ringdalsfjorden.
Bare noen steinkast fra Svinesund. Og like utenfor venter Hvaler,
Koster og storhavet.
Sponvika før og Sponvika nå – det er vidt
forskjellig. Før – og da snakker vi om for tyvetretti år siden – da var Sponvika en sliten idyll.
Mange falleferdige hus og en død og illeluktende fjord som nærmeste nabo. Sponvika var
slett ingen attraktiv perle. Patriotene holdt
imidlertid fast på sitt, og med årene har det
aller meste snudd til det bedre. I dag er Sponvika et attraktivt sted å bo, et flott sted å ha
hytte, og selvsagt et herlig sted å nyte deilige
sommerdager. Men mange savner nok også
det levende maritime miljøet, med fiskebåter
og annen virksomhet som en gang preget
stedet.
Nytt liv
Starten på det som skulle bli «det gode liv» i
Sponvika kom da Saugbrugsforeningen satte
alle kluter til for å rense utslippene til Tista
og Iddefjorden/Ringdalsfjorden. Sakte, men
sikkert kom livet tilbake i fjorden. Fisken kom,
skjell, sjøstjerner og annet liv i havet krøp sta-
5
HaldenmagasineT • juni 2011
TeksT: Øyvind OTTersen
Sponvika ligger idyllisk til ved Ringdalsfjorden, like utenfor Svinesund. Tvers
over fjorden ligger Sverige, også der med mange perler av noen eiendommer.
Foto: vibeke Havenstrøm.
«Taube i Vika» er en lokal musikkforestilling på bryggekanten. Musikk og god
mat trekker mange til Sponvika Vertshus i sommer. Foto: vibeke Havenstrøm.
sørlandsidyll
dig lenger inn i fjorden. Igjen ble det attraktivt
å bade og fiske. Da begynte den gamle fiskehavna Sponvika å våkne til liv. Folk fikk fremtidstro. Hus ble pusset opp. Det ble bygget nytt, og
folk begynte virkelig å foredle den fantastiske
råvaren man hadde.
I 2005 kom det endelige løftet. Da åpnet ny
E6. Omsider var det mulig å bo i Sponvika også
i sommerhalvåret. Tidligere var det timer med
kø til og fra E6. En fortvilet situasjon. Nå kan
du besøke Sponvika på et blunk. Og det er det
mange som gjør. To av dem som har satset på
perlen ved fjorden er kokkene Haakon Selmer
Olsen og Robert Aksmo fra Halden. De har etablert Sponvika Vertshus helt ute på brygga. Der
skjer det spennende ting både på sommeren
og ellers i året. Denne sommeren er det lokale
artister av høy kvalitet som serverer Evert Taube
på løpende bånd.
Ta en tur!
Vi kan på det sterkeste anbefale et besøk i
Sponvika. Ta med badetøy og besøk Pina. Bestig Kjeøya og se gamle festningsverk fra både
Karl XII-tiden og siste verdenskrig. Rett utenfor
Kjeøya ligger Svolder, stedet der Olav Tryggvasson i år 1000 utkjempet, og falt, i et stort slag
med sin «Ormen Lange». I det minste er det
slik om Per Linge på Høgskolen har rett i sin
forskning.
Stikk innom vertshuset og tilpass det gjerne
slik at «Taube i Vika» også står på menyen. Og
får du tid til overs; spasér rundt i de trange
gatene og smugene. Sug inn inntrykkene, se
bygningsdetaljene og hagene. Hør måkeskrik
og lyden av ei gammel snekke. Og kjenn lukten
av salt sjø. Bedre kan det ikke være på sommeren!
Mellom de hvitmalte husene er mange gater
svært trange. Men du verden så idyllisk det er!
Foto: Øyvind Ottersen..
6
Mat- og
Trebåtfestival
hvert år
Som en pangstart på sommeren i
Halden arrangeres hvert år Matog Trebåtfestivalen i tiden rundt
Sankthans. Da kommer femten
tusen mennesker til sentrum for
å kose seg med god mat og et
yrende båtliv hele helgen.
Mat- og Trebåtfestivalen er en populær tradisjon som
hvert år trekker femten tusen mennesker til Halden
sentrum.
TeksT: Øyvind OTTersen
FOTO: vibeke HavensTrØm
Årets festival arrangeres fra fredag 24. til søndag 26.
juni. Etter mange år med Halden Turist som arrangør
av Mat- og Trebåtfestivalen er det nå beverternæringen
som står for opplegget. Vertshuset Curtisen, Sponvika
Vertshus, Kongens Brygge, Butts Bistro og Tandori, Thon
Hotell, Park Hotell, Pizzaexpressen, Grensen og Kongshallene står sammen om arrangementet.
Enda mer mat
De nye arrangørene vil rette et sterkere fokus på
matopplevelsene. Mye bra har bidratt til at festivalen
gjennom årene er blitt stor og populær. De mange gode
erfaringene bygger man videre på. Men stadig flere har
etterlyst et større fokus på mat, og slik blir det fremover.
Mer mat og flere gode opplevelser og aktiviteter for
store og små.
Det er sendt ut invitasjoner til båtforeninger langs
Oslofjorden og på svenskekysten, og det blir fire vinnerkategorier med pengepremier. Dette for at enda flere
flotte båter skal finne veien til Halden.
Sommerbyen Halden
Kurt Øraas, velkjent kokk og innehaver av Vertshuset
Curtisen, er en av arrangørene. Han legger vekt på at
Mat- og Trebåtfestivalen skal være et flott startskudd på
årets sommersesong i Halden.
– Festivalen skal på best mulig måte fremme det positive ved Halden som en trivelig sommerby, sier han.
På scenen på Torget bidrar ulike regionale krefter
med underholdning. Det blir trekkspill, visesang, jazz og
diverse band, blant andre Pedal & The Moving Targets.
Mer informasjon på www.matogtrebatfestivalen.no
Bilpraten går livlig blant amcar-entusiastene.
50-tallsnosta
Flotte amerikanske
biler på rekke og
rad. Det er en del av
bybildet i Halden
gjennom hele
sommerhalvåret. Vi
som bor her tenker
ikke så mye over det.
Det er slik det skal
være. Men tilreisende
sperrer øynene opp.
For det amerikanske
bilmiljøet i Halden er
blant de største og
beste i landet.
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
Hvorfor det er slik, skal vi ikke ha noen bastant formening om. Men det er i det minste
en kjensgjerning at svenske raggare kom til
Halden i hopetall på 1960- og 1970-tallet.
Den gang var Sverige et langt rikere land enn
Norge. Mang en guttunge i Halden beundret
de store «dollarglisene». Siden har guttungene,
og jentungene for den saks skyld, blitt store.
Og guttedrømmen er realisert. Steet & Cruisin’
Club Halden, amcar-klubben på folkemunne,
er ikke lenger en ungdomsgreie. Det er en stor
og velfungerende klubb for seriøse familier og
enkeltmedlemmer. Felles har de interessen for
amerikanske biler.
Hver onsdag
De flotte bilene er et dagligdags syn i Haldens
gater. Og hver onsdag kveld, gjennom hele
sommeren, er det ekstra stas å ha amerikansk
bil. Da samles entusiastene på Fiskebrygga,
foran nostalgibutikken Fønix. Parkeringsplassen er for anledningen avstengt for andre.
Amcar-klubben har i årevis hatt et nært og godt
samarbeid med politiet.
– Dette er bare helt herlig! Stor stemning til
7
HaldenmagasineT • juni 2011
Flotte biler på rekke og rad under «Fønix Cruise Night» på Fiskebrygga hver
onsdag kveld.
Marilyn Monroe lever i beste velgående i Fønix.
Sammen med lekre klær fra 50-tallet.
algi i sentrum
godt utpå kvelden. Her samles entusiastene,
sier Trond Vestad, innehaver av Fønix og en av
pådriverne til «Fønix Cruise Night».
Utenfor Fønix er høyttalere plassert på fortauet. Rockabilly runger utover området. Det er
sol, varmt og bare deilig. Noen har kledd seg i
50-talls klær. Noen har brylcreem så det holder,
og tatoveringene er av det gode, gamle slaget.
En og annen øl observerer vi, men dette er
ingen fest. Det er en happening.
Landskjent butikk
Trond Vestads lille butikk er godt innarbeidet
i Halden og på mange måter hjertet i den utadvendte amcar-bevegelsen. Men profet i eget
land er Vestad ikke. Haldensere flest stikker
innom for å kjøpe avis, pølse i brød eller levere
tippelapp. Noen kommer innom for å se på
gamle plater og plakater. Men entusiaster fra
fjern og nær har studert butikken på nettet.
Mange handler der, men mange tar også turen
til Halden. Det blir nesten som en pilegrimstur
til Mekka. Med tårevåte øyne og sukat i blikket
går de til verks i forretningen. Blant utallige
plater, plakater, bøker og andre klenodier fra
50-tallets USA er kundene i sitt ess. Som kulisser finner vi jukeboxer og plakater i helfigur
av både Elvis og Marilyn Monroe. For ikke å
snakke om ekte klær og sko fra nevnte tidsepoke. Her er det mange kupp å gjøre. Fønix i
Halden holder liv i 50-tallsdrømmen over hele
landet – og vel så det.
Ungdomsgreia som lokalt startet som noen
rufsete raggartendenser, er blitt en stueren
virksomhet som ikke bare setter Halden på
kartet, men som gir byen et positivt rykte utad.
For det er ikke mye raggar over de flotte bilene
som ruller rundt og bokstavelig talt setter farge
på Sommerbyen Halden.
Inne i nostalgibutikken Fønix står og ligger godbitene tett som hagl.
Noen sørger for at både klær og frisyre minner mest
mulig om 50-tallet. Foto: runar drønen.
Trond Vestad er innehaver av Fønix og en av dem
som gir sitt fargerike bidrag til det gode og seriøse
amcarmiljøet i Halden.
Den er populær, den hjemmesnekrede baren bakpå
denne pickup trucken.
8
En av mange fyrlykter langs
skipsleia til Halden. Denne ligger
ved Nexans.
Det er bare ruiner igjen av det gamle badeanlegget på Rødnabbene.
I dag er det en omfattende virksomhet på
havna i Halden.
Halden «by night».
Mye flott å se fra
Halden er i historisk sammenheng
en betydelig sjøfartsby. Hundrevis
av seilskuter holdt til her. mye av
vår velstand er bygget på frakt av tømmer fra de
mange sagbrukene og ut i den store verden. Fortsatt
anløper lasteskip Halden, mens fritidsbåter har
overtatt kaiplassen etter passasjerbåtene.
TeksT: Øyvind OTTersen
FOTO: vibeke HavensTrØm
Langt fra alle har fritidsbåt, og
det begynner å bli noen år siden
passasjerbåtene mellom Halden
og Strömstad frekventerte farvannene. Derfor er det stadig færre
haldensere og besøkende som får
sjansen til å se byen fra sjøsiden.
For å bøte litt på savnet har vår
fotograf Vibeke Havenstrøm trålet
området i småbåt en pen sommerdag i juni. Selv om perlene
ligger på rekke og rad fra Sponvika
til innerst i Iddefjorden, har hun
denne gang konsentrert seg om
9
HaldenmagasineT • juni 2011
Jernbanen mellom Oslo og Göteborg krysser Tista der elva møter fjorden.
Ny og gammel bebyggelse i sjøbodstil preger Tistas bredd.
En liten flokk med ærfugl er et hyggelig syn.
Det maritime preger miljøet på Sørhalden.
Kuskjær er en liten idyll midt i fjorden, mellom Brattøya og Sauøya.
Haldens sjøside
områdene ved Brattøya, Kuskjær,
Sauøya, utløpet av Tista, Mølen
og selvfølgelig indre havn med
flotte Sørhalden og den attraktive
Gjestebrygga med sine mange
restauranter.
Historie og idyll
De færreste har besøkt Brattøya. I
sin tid jaktet Kong Haakon på hare
der ute. Før den tid ankret seilskipene opp akkurat der. Fortsatt finnes spor i form av store fortøyningsringer av jern, boltet fast i fjellet.
Ved Kuskjær trives fuglene, og
litt spesielt er det å se en koloni
av ærfugl. Sauøya er preget av næ-
ringsvirksomhet og tidligere tiders
industrisatsing. Inn mot byen har
øya beholdt det meste av sin form.
På baksiden, ut mot fjorden, er
store deler sprengt ut. Her blir det
blant annet ny havn.
Ved innløpet til det trange Sauøysundet ligger en ruin i fjellsiden.
Det er restene etter den populære
badeplassen Rødnabbene. Etter at fjorden døde for femti år
siden, forsvant gjestene, og stedet
forfalt. Men nå er det noen som
har begynt å drømme om å vekke
Rødnabbene til live igjen.
Innenfor sundet åpenbarer
byen seg. Både i dagslys og ikke
Foran en av de gamle sjøbodene ved
Gjestehavna ligger en fiskebåt til kai.
minst på kveldstid fremstår Halden sentrum som er vakker by
der både bolighus, nye kvartaler,
gamle, flotte hus, butikker og restauranter speiler seg. Mens et vell
av flotte båter dupper i vannet.
En tur i elva
Tista renner naturlig nok ut
i fjorden. Men noen har sine
båtplasser langs elvebredden, og
de må derfor seile både ut og inn
i elva. Mange har imidlertid aldri
sett Tista og Halden sentrum fra
sjøsiden. Det er hermed anbefalt.
Det er mye spennende å se fra
«motsatt vinkel».
En svane nyter late dager ved Kuskjær.
10
Mange fine
badeplasser
Vil du ta deg et forfriskende bad i sommer? Da
er valgmulighetene mange, enten du fristes av
ferskvann eller saltvann. Det rett og slett kryr av
idylliske badeplasser i distriktet.
Kruseter er en av mange idylliske badeplasser i distriktet. Her er det flotte forhold for hele familien. Kruseter er også en populær badeplass for ungdom.
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
Mange har sitt eget «smultronställe».
I små, bortgjemte kriker og kroker kan
de kose seg i fred og ro. Men de fleste
sverger til de mer kjente og kjære stedene for en dukkert. Her er en oversikt
over de mest populære badeplassene i
Halden-distriktet:.
ikke langt fra Isebakke og den store
kabelfabrikken Nexans.
Grønnbukt og Pina ligger på Kjeøya
i Sponvika. Parkering ved brygga i
Sponvika, følg stien i cirka ti minutter
til fots. Fint å sykle.
Ferskvann:
Svalerødkilen er en populær badeplass
for småbarnsfamilier. Stor strand. Kort
vei fra Sponvika.
Vanninga i Femsjøen ligger langs
riksvei 21 mot Aremark, få minutter fra
Tistedal. Her er det en liten, fin badestrand. Et yndet sted for barnefamilier.
Parkeringsplass ved stranden.
Ystehede ved Iddefjorden. Her er det
mange steder å bade – ikke minst på
kommunens nyervervede friluftsområde.
Kruseter ligger langs riksvei 21 mot
Aremark, fem små minutter forbi
Vanninga. Her er det mange muligheter, med sandstrand for de minste og
større utfordringer for ungdommen.
Kort vei fra parkeringsplass.
Store Erte ligger ved siden av Kruseter,
langs riksvei 21 mot Aremark. Liten
strand og noen svaberg. Men vær
forsiktig når Rv 21 krysses fra parkeringsplassen.
Saltvann
Engevika ligger i gangavstand fra
Halden sentrum. Følg veien gjennom
Sørhalden og utover mot Eskeviken.
Fagernes, Isebakke. Badeplass ved
Ringdalsfjorden, mellom Halden sentrum og Svinesund.
Knivsøya og Knivsholmene. Fine plasser for en dukkert i Ringdalsfjorden,
Langholmen Camping ved Iddefjorden
har egen attraktiv badeplass. Skiltet
fra riksvei 22 sør for Idd kirke. Passer for
hele familien.
Bakke. Badeplassen ved Iddefjorden
ligger langs riksvei 22, ti-femten minutters kjøring fra Halden sentrum.
Utenfor Halden
Like utenfor Haldens grenser er det
mange plasser der haldensere og
turister nyter varme sommerdager.
Klartjern og Remnevannet (Aremark)
er populære. Førstnevnte har en helt
spesiell klar blåfarge på vannet. Ligger
mellom Fjell Bru (Rv 21) og Bjørkebekk/
Riksgrensen.
På svensk side, mellom Svinesund og
Strömstad, er det mange populære badeplasser. De mest kjente er Lunnevika
(kjør inn ved Nordby Shoppingcenter),
Lökholmen (sør for Nordby), Capri og
Säläter (nord for Strömstad).
Rød Herregård er en av landets best bevarte storgårder. Inventaret
er originalt slik det var da den siste av familien Anker flyttet ut
midt på 1950-tallet. Den vakre parken og hagen er også en stor
attraksjon.
Rød Herregård er mer enn hovedhus og hage. I disse gamle driftsbygningene ligger i dag et kunstgalleri.
I 250 år var Rød Herregård i Halden et
hjem for landets absolutte samfunnselite. Her regjerte familien Tank og
senere familien Anker. Men i 1961 ble
eiendommene omgjort til stiftelse.
Det ble for dyrt for private å drive Rød
Herregård. Den moderne tid hadde
innhentet aristokratiet. I dag er gården
en av Haldens best besøkte turistattraksjoner, og Halden historiske Samlinger
har sin administrasjon her.
11
HaldenmagasineT • juni 2011
I den flotte hallen er det en rekke imponerende jakttrofeer.
Foto: svein norheim.
Rød Herregård
– en unik storgård
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
Tidlig på 1700-tallet kjøpte Carsten Nilsen Tank
bondegården på Rød. I generasjoner utviklet
hans familie gården til å bli en av de flotteste i
landet. Senere gikk gården over i Anker-familiens eie. De to familiene hadde nære bånd, og i
den vakre Rødsparken ligger Tanks og Ankers
familiegravsted.
Ingen herregård
Rød har aldri vært noen adelig setegård. Etter
definisjonen er det derfor heller ingen herregård. Men ut i fra størrelse og betydning står
ikke Rød Herregård tilbake for noen av de
ekte herregårdene, tvert imot. Faktisk er Rød
i dag i en særstilling. Inventaret er bevart slik
det var da den siste Anker, Nils Anker, forlot
Rød på midten av 1950-tallet. Intet er kjøpt
inn. Alt er som det var; møbler, bestikk, glass,
krystall, pyntegjenstander og en stor samling
kunst og jakttrofeer. Og ikke minst familieportretter.
Kongelig jakt
Den gedigne hallen på Rød rommer en rekke
gamle våpen og massevis av jakttrofeer. For jakt
var en lidenskap som fulgte Anker-familien. Og
med den nære tilknytning til Norges samfunnselite var det bare naturlig at landets fremste
menn kom til Rød for å jakte. Den siste store
godseieren på Rød, Peter Martin Anker, pleiet
nært vennskap med kongefamilien og andre
samfunnstopper. Ofte var kong Haakon på
besøk for å jakte hare. Det være seg på Brattøya
eller i de ankerske skoger i Aremark. Med på
mange av turene var også polarhelten Fridtjof
Nansen. Kongen hadde selvfølgelig også med
seg dronning Maud, som ble en god venn
av Anker-familien. P.M. Ankers andre kone,
kusinen Borghild, var overhoffmesterinne på
Slottet. P.M. Ankers første kone var forfatterinnen Nini Roll Anker.
Sosietetsliv
Mellom jaktturene var det mange festligheter
på Rød. Store, staselige middager. Og ball. Her
var kong Haakon, dronning Maud, kronprins
Olav og kronprinsesse Märtha ofte gjester. Og
Nansen. Samt en rekke andre prominente gjester. I ballsalen på Rød har det utspilt seg mange
spektakulære arrangementer. Alt i en atmosfære som den gang var det normale på Rød.
Derfor er det spennende også i dag å kunne
suge inn atmosfæren gjennom et besøk på Rød.
Ekstra morsomt fordi alt er ekte.
Flott hage
Utenfor de flotte bygningene på Rød ligger
den gedigne, engelske hagen og den vakre parken. Begge egner seg for rekreasjon. Hagen er
i stor grad anlagt med ballastjord fra de gamle
seilskutene. Derfor er det også mange unike
arter, i norsk sammenheng, i hagen. Lokalbefolkningen går ofte turer i hagen og parken på
Rød, og tilreisende nyter inntrykkene.
I 1961 ble Rød Herregård omgjort til en
todelt stiftelse; De Ankerske Samlinger, som
omfatter alt innbo og løsøre, og Stiftelsen Rød,
som omfatter bygninger og eiendommer. Det
var P.M. Ankers stesønner Fritz og Ole AnkerRasch, som fikk opprettet stiftelsene.
12
Fristelser i kø
for Halden-turister
Et kvart hundre mennesker står klar til å ta imot turiststrømmen til
Halden i sommer. Turistkoordinator Marianne Olsen håper de får det
travelt.
mange turister i Halden i år også
– både folk som kommer for å
oppleve akkurat dette stedet, og
som del av en rundreise i større
deler av Østfold.
Har noe for alle
Turistkoordinator Marianne Olsen ser frem til en spennende og svært aktiv
sommersesong i Halden.
TeksT: TOre rOberT klerud
FOTO: siri m. dalnOki
Det kan høres ut som en voldsom
bemanning. Og det er det også,
i forhold til ellers i året. Men turistene kommer ikke bare innenfor vanlig åpningstid, og de skal
kunne regne med å få hjelp med
det meste til nær sagt alle døgnets
tider.
Det er slikt det blir gode ferieminner av.
Travel sommersesong
– Det er et innfløkt regnestykke,
dette her. Ellers i året er vi vel firefem stykker, mens vi til sammen
har syv-åtte årsverk. Men i sommerhalvåret er altså rundt 25 personer i arbeid for Turistkontoret i
Halden, oppsummerer Olsen.
Lokalt i Halden virker man som
tidligere i sentrum, fra kontoret på
torget. Derfra skal de blant annet
serves, de som kommer inn via
gjestehavna. I tillegg er informasjonskontoret på festningen godt
besøkt.
Men førstelinje-innsatsen er
som tidligere på kontoret i Svinesundsparken. Der starter jobben
med å få folk til å svinge innom og
oppleve både Halden og resten av
fylket. En innsats som tidligere har
vært vellykket, og som hun ikke ser
noen grunn til å frykte at skal bli
mindre vellykket i år.
– Samarbeidet på turistfronten
i Østfold er også godt, og det blir
stadig bedre. Det tjener vi på alle
sammen, sier Olsen og påpeker at
det også sørger for en langt bedre
totalopplevelse for turistene.
Flere «klikk» på nettet
Hun synes det er vanskelig å si
noe generelt om hvorvidt turistene gjør jobben skikkelig med å
planlegge på forhånd. De som har
planlagt best, får hun kanskje aldri
særlig kontakt med.
– Men vi har merket en veldig
bra økning i treff på hjemmesidene våre i løpet av den siste tiden.
Uten at jeg vil gå ut med totaltallene, kan jeg avsløre at det dreier
seg om 25 prosent økning, sier
hun entusiastisk.
Det skulle borge for at det blir
– Hvem er det som kommer hit?
For hvilken type mennesker er
Halden selve feriedrømmen?
– Jeg har inntrykk av at vi treffer
alle slags mennesker, fra unge til
gamle, folk som kommer enkeltvis og hele familier. Men de siste
årene har vi nok fått merkbart
flere yngre mennesker som kommer på dagsreiser fra Oslo. Det
er gjerne utlendinger som har
kommet dit med billige flyreiser
og reiser videre ut på dagsbesøk,
forklarer hun.
Ellers er det som det alltid har
vært, mange utlendinger, flest
skandinaver og tyskere, som kommer inn via E6. Halden er ikke
bare en geografisk milepæl – som
det første avmerkede punktet på
Norge-kartet – det er også et sted
som mange aktivt ønsker å få med
seg.
– Og ikke bare for arrangementene og severdighetene. Mange
er også opptatt av den flotte
naturen vi har her i området, med
den vakre fjorden, stillhet og lett
tur-terreng. Det å nyte å ikke ha
noen andre helt oppå seg er viktig
for en del mennesker nedover fra
Europa, poengterer turistkoordinatoren.
Å kunne bevege seg i naturen
til fots eller på sykkel uten at det
nødvendigvis må føles som en
fjellklatringsekspedisjon eller et
maratonløp, er også viktig for
mange.
Fjordcruise og slusing
– Hva med tilbudet, da? Er det
utvikling, slik at folk som kommer tilbake, kan ha håp om nye
opplevelser?
– De som kommer med buss
eller tog fra Oslo, sender vi til festningen. Det er et naturlig sted å
begynne, og for dem som ikke har
bil, er det jo sentrumsnære opple-
velser som gjelder uansett, ler hun
– og innrømmer at det kanskje
ikke er noen overraskelse.
Festningen er i det hele tatt
svært viktig for Halden. Den, Rød
Herregård, fjorden og vassdraget
nordover. Og fra Fredriksten ser
man alt det andre man kan reise
videre til.
– I år blir det spennende nyheter på vannet. Både ved at folk som
kommer med bil kan få oppleve å
være med å bli sluset med båt gjennom Brekke sluser, etter samme
mønster som man prøvde ut med
stort hell i Ørje i fjor. Dessuten har
vi chartret båt som vil ta med turister på et ørlite cruise i fjorden hver
onsdag. Dette har folk etterlyst, og
vi tror det kan bli veldig bra, sier
hun.
Dyktige arrangører
Marianne Olsen konstaterer også
at det stadig blir flere aktiviteter
på festningen som både trekker
sitt eget publikum, og som gir nye
tilbud til turistene som er i Halden
allerede. I tillegg til å være viktig
som kulturminne i seg selv, blir
plassen stadig viktigere som arena
for alt fra allsangskonserter og
opera til bil- og motorsykkeltreff.
– Er du fornøyd med kreativiteten og profesjonaliteten til dem
som driver med kultur og turistrettet virksomhet i Halden?
– Ja, det må jeg si. Vi kan i hvert
fall ikke ta all æren på turistkontoret, ler hun.
– Hva med samarbeidet mellom
dere og de forskjellige arrangørene?
– Jeg har inntrykk av at folk blir
stadig flinkere til å ta kontakt med
oss, også. Senest for et øyeblikk
siden kom det en kar innom og
fortalte om et motorsykkeltreff på
festningen som vi ikke hadde hørt
om på forhånd. Dermed får vi det
med på arrangementskalenderen
på nettportalen vår. Og jo mer
komplett den er, jo viktigere blir
den som virkemiddel for at enda
flere skal få gode opplevelser i Halden, avslutter turistkoordinatoren.
13
HaldenmagasineT • juni 2011
Salutt fra Dronningens bastion på Fredriksten festning 17. mai 2011 kl. 13.00. Foto: elisabeth syversen.
Salutten, brannen
og empirebyen
Halden er Norges empireby. Ingen andre steder i landet finner
man så mange flotte bygninger fra første halvdel av 1800-tallet.
De fleste av disse husene ble reist etter bybrannen i 1826, en
brann som ble antent av en salutt fra Fredriksten festning.
TeksT: jens bakke
3. mai 1826 var det stor aktivitet på Stockholm
slott. Den 19 år gamle kronprinsesse Josefine
skulle føde sitt første barn. Dette var en viktig
hendelse, ikke bare for familien, men for hele
dobbeltmonarkiet Sverige og Norge. Foruten
fødselsleger og pleiersker var den unge prinsessen omgitt av både erkebiskop og statsråder –
som vitner skulle de bekrefte at fødselen gikk riktig for seg og at staten fikk en rettmessig arving.
Kongefødselen feires
Få minutter etter fødselen smalt det 42 kanonskudd over Stockholm. Kronprinsessen hadde
født en sønn! Han ble senere konge av Sverige
og Norge under navnet Karl den 15.
Før meldingen om den lykkelige begivenheten nådde ut til alle dobbeltmonarkiets utposter,
gikk det mange dager. Fra Stockholm til Halden
ble beskjeden sendt med kurerpost, og salutten
fra Fredriksten måtte derfor vente. Det ble besluttet å saluttere søndag 18. juni for å markere
kronprinsessens første kirkegang etter fødselen.
Sommertørke og østavind
Det hadde vært varmt sommervær i flere uker
da søndagen opprant. Klokka tolv salutterte man
for den nyfødte prinsen fra Fredriksten. Ikke
mange minutter etter ble det oppdaget røyk
fra huset til jomfru Marie Jørgensen nederst på
Busterud. Trolig hadde en glødende forladning
fra salutten landet på taket og antent huset. Det
kunne ha gått bra, hadde det ikke vært for at det
blåste kuling fra øst.
I løpet av noen minutter spredte brannen seg
til nabohusene, og stormkastene førte skyer av
gnister gjennom byen. Vinden snudde mor sør,
og plutselig sto kirketårnet på sydsiden av elva
i flammer. Nesten hele byen var snart et ildhav.
Selv Fredrikstens murer kunne ikke forhindre at
gnistregnet antente takene på festningen, ja selv
Risum gård ble offer for ildstormen.
Fugl Føniks fra asken
Brannen var en katastrofe for Halden. De fleste
husene brant ned, og i månedene og årene etter
brannen måtte innbyggerne skaffe seg midlertidig husrom i kjellere eller ute på landet.
Karl den 15. var svensk
og norsk konge fra 1859
til 1872. Salutten ved feiringen av kongens fødsel
førte til at Halden brant i
1826. Her er Karl den 15.
fotografert av Mathias
Hansen i 1865. Fotograf
Hansen var østfolding
– han vokste opp i Moss
og ble kongelig hofffotograf i Stockholm.
Det tok flere år før byen var bygd opp igjen.
Det ble en moderne by, der bygningene i hovedgatene ble oppført i brannsikker mur – ingen
ønsket at en ny bybrann skulle få rasere bebyggelsen. Å bygge murhus kostet imidlertid mange
penger, og det ble til at de fleste gjenoppførte
husene sine i tømmer. Særlig i bakgater og streder var det ingen som hadde råd til å bygge murhus.
Haldenserne fulgte de nyeste moter også i
byggeskikken, og arkitekter og byggmestere ble
hentet fra inn- og utland. Den nye byen reiste seg
som Fugl Føniks i elegant empirestil.
Etter snart 200 år preges fortsatt byen av de
mange empirebygningene som ble oppført etter
brannen i 1826. Det har vært mange branner i
Halden også etterpå, men heldigvis har ingen
vært like dramatisk som bybrannen i 1826.
14
Fredriksten festning er i seg selv en flott operakulisse. I årets oppføring av Carmen var scenografien tilpasset etter dette.
Resultatet ga et stemningsfullt helhetsinntrykk.
Festningsopera hvert annet år
Det er dessverre for sent å få med seg årets operaforestilling på Fredriksten festning.
Men fortvil ikke; det blir en ny sjanse om to år. Årets stykke, «Carmen», hadde siste
forestilling 11. juni, og 11.000 så den spektakulære og kritikerroste oppsetningen der
alle billettene var revet bort i god tid før premieren.
TeksT: jan bjØrkelund.
FOTO: www.FOTObanken.nO
Det er fjerde gang det gjennomføres en operaforestilling på festningen. Den femte er allerede fastlagt.
Det blir i 2013.
Kultursenter
Fredriksten festning runder 350 i år
og framstår som et større kulturelt
kraftsenter enn noen gang tidligere. «Allsang på Grensen» tar nå
over stafettpinnen, og hver onsdag
fra 22. juni til og med 3. august er
det opptak til dette svært populære
TV-programmet. Resultatene kan
ses på TV2 neste dag. Det ventes
nærmere 50.000 tilskuere i løpet
av sommeren. I tillegg er det flere
ulike kulturarrangementer spredt
utover hele sommersesongen. Det
er også guidede turer på festningen og flere utstillinger, noen av
dem helt nye, å glede seg over. Men
det er operaen vi skal fokusere på i
denne artikkelen.
35.000 publikummere
Det hele startet opp med en verdenspremiere på den spesialskrevne operaen «Aurora» i juni 2005,
med musikk av Trygve Madsen og
libretto av Jon Bing. Det var få som
trodde at dette skulle bli en så stor
publikumssuksess som det viste seg
å bli.
«Aurora» handlet, kort sagt, om
begivenhetene rundt kong Karl XII
og hans krigertokter i Den store
nordiske krigen 1700-1721. Oppsetningen på Fredriksten festning
var et ledd i 100-årsmarkeringen
for unionsoppløsningen i 1905 og
en påminnelse om at til tross for
de tidligere militære konfliktene i
Norden, var det mulig å finne en
fredelig og varig løsning på problemene i 1905.
8.200 publikummere så forestillingen den gang i 2005. En forskningsrapport fra Østfoldforskning
konkluderte blant annet med at
prosjektet var vellykket ut i fra markedsførings- og profileringsverdi,
overføring av kulturell kompetanse
og styrking av lokal identitet. I sin
tur ledet dette til at Opera Østfold
fra 2008 ble en mer permanent organisasjon med status som distriktsopera fra 2009. Fra 2010 har Opera
Østfold hatt administrativt tilhold
på Fredriksten festning.
Annethvert år
Med to års mellomrom er det senere satt opp forestillinger. «Trubaduren» av Giuseppe Verdi i 2007,
«Turandot» av Giacomo Puccini
i 2009, og i år altså «Carmen» av
Georges Bizet. Samlet har disse fire
forestillingene helt klart bidratt til
å sette Østfold og Halden på kulturkartet, samt tilført nye dimensjoner og faglig kunnskap til de regionale musikk- og sangmiljøene. I
overkant av 35.000 publikummere
har besøkt forestillingene. Interessen for opera er åpenbart stor her
i landet, for mange av tilskuerne er
tilreisende fra steder utenfor Østfold fylke.
Ny storsatsing i 2013
«Nabucco» (Nebukadnesar) er Giuseppe Verdis tredje opera, ferdigstilt i 1842. Den italienske librettoen er laget av Temistocle Solera,
basert delvis på bibelske tekster og
på et teaterstykke skrevet av Auguste Anicet-Bourgeois og Francis
Cornue. «Nabucco» regnes som
Verdis gjennombruddsverk og ble
uroppført 9. mars 1842 på Teatro
alla Scala i Milano. Det mest kjente
partiet fra operaen er det såkalte
«Slavekoret» – Va, pensiero, sull’ali
dorate (Fly da på gylne vinger).
Hendelsene er lagt til Jerusalem
og Babylon i år 587 f.Kr. Operaen
handler om en babylonsk konge
som i stormannsgalskap og vanvidd
utroper seg selv til gud for så å bli
styrtet fra maktens tinder av sin
egen datter Abigaille. I tillegg berettes om kampen mellom hebreere og babylonere, samt kjærlighet
og sjalusi mellom søsken.
Krevende rolle
Rollen som Abigaille ansees som
en av de mest krevende sopranopartiene i operaverdenen og har
faktisk ruinert stemmen til flere
kjente sangere. Mange har derfor
unngått å synge denne rollen. Eksempelvis sang divaen Maria Callas
rollen kun tre ganger i løpet av sitt
liv. «Nabucco» ble en umiddelbar
suksess, mottatt med henrykkelse så
vel av publikum som av kritikerne.
Vi ser med forventning fram til at
operaen settes opp på Fredriksten
festning i juni 2013.
Følg med på detaljene i tiden
framover på www.operaostfold.no
HaldenmagasineT • juni 2011
15
Foto: runar drønen
ingen oVer –
ingen Ved siden
i år er det 350 år siden arbeidene med å bygge
Fredriksten festning tok til. det blir behørig omtalt
i en helt ny utstilling i festningsmuseene. gjennom
utstillingene, og ikke minst ved hjelp av egen vandring
på det fantastiske anlegget, vil publikum oppleve både
verdenshistorie og noen herlige timer i friluft.
16
Karl XII falt på Fredriksten festning i 1718.
Amputasjoner foregikk uten bedøvelse …
Det skulle ofte ikke så mye til for å bli satt i
slaveri. Foto: svein norheim.
Utstillingen «På flukt» tar for seg flyktningetrafikken 1940–1945. Foto: svein norheim.
I
ngen annen attraksjon i vår umiddelbare
nærhet kan med rette bruke reklameuttrykket «Ingen over – ingen ved siden»
med slik tyngde som Fredriksten festning. Hva er det så med dette gamle
forsvarsverket som fascinerer slik?
For enhver smak
Barn: Festningen i dag fremstår som svært
barnevennlig. De små i barnevogn har mange
flotte stier og veier hvor de kan ferdes. Større
barn har lekeapparater. Eldre barn og ungdom
finner utrolig spennende huler, grotter, murer
og ikke minst aktiviteter i regi av Østfoldmuseene/Halden historiske Samlinger.
Ungdom: Historien i seg selv er utrolig spen-
nende. Fredriksten er et av få forsvarsverk som
faktisk har vært i kamp – flere ganger. På festningen har historien skjedd rett under føttene dine.
Brutalt sagt; det er mye blod i bakken på Fredriksten. Samtidig er det i dag en fredelig plett
der det år etter år kommer artister helt opp i
verdensformat.
Voksne: Historie, rekreasjon, opera, allsang,
amcartreff, motorsykkeltreff, campingplass,
gourmetrestauranter, soft-is, golf og mange flotte turstier tilpasset barnefamilier. For den ekstra
nysgjerrige er det massevis å se også utenfor allfarvei.
Alltid noe nytt
Mange haldensere har besøkt festningen hundrevis av ganger. Felles for dem alle er at det
hver gang er noe nytt å oppleve. Uansett hvor
ofte du kommer og hva du gjør på Fredriksten;
nye oppdagelser og opplevelser venter. Ikke
rart haldenserne er mektig stolte av festningen
sin. At flere hundre tusen mennesker besøker
Fredriksten hvert år beviser anleggets popularitet.
Karl XII er fortsatt den mest berømte personen som kom til festningen. Men den svenske
krigerkongen fikk aldri sett indre festning. Så
langt kom han ikke. Han forsøkte i 1716, men
ble stoppet før han rakk å angripe. To år senere
var han tilbake. Men i området der minnestøtten står, fikk han en kule gjennom hodet. Den
godeste Karl rakk nok akkurat å se murene mot
indre festning. Men hjemreisen til Stockholm
ble ikke som han hadde forestilt seg.
Turforslag
Vi skal ikke instruere folk i hvordan de skal
oppleve festningen, men et par råd serverer vi
gjerne.
enkel tUr: Start ved Fredriksten Kro. La barna
leke og nyt livet på de store gressplenene. Gå
17
HaldenmagasineT • juni 2011
God tur til Fredriksten festning.
Et besøk du aldri vil glemme!
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
attraktiVe
inFoskilt
Ingen som ferdes på Fredriksten festning kan
ha unngått å se de flotte informasjonsskiltene
som preger hele festningsområdet. Ildsjelen og
festningseksperten Magne Rannestad i Fredriksten
festnings Venner må finne seg i å få mye av æren
for skiltene.
Tilbakemeldingene fra besøkende på festningen
er da også overveiende positive. Ikke bare er skiltene flotte å se på. Vel så viktig er det at de gir god
og riktig informasjon. Til og med Riksantikvaren er
fornøyd, både med utformingen og fargevalget.
I senere år er det satt opp stadig flere og mer
omfattende skilt. En tur i festningen er blitt som
en spennende historietime. Her er mye interessant
historie. Ikke bare for turister. Også lokalbefolkningen har mye god informasjon å hente fra de
mange infoskiltene på Fredriksten.
De flotte informasjonsskiltene på festningen,
både retningsskiltene og informasjonsskiltene
ved hver severdighet, får skryt av så vel turister
som lokalbefolkning. Foto: Øyvind Ottersen.
omFattende
restaUrering
Vandringer rundt i festningen byr på stadig nye bilder.
en tur til Gyldenløve, se på minnesmerkene
i nærheten. Deretter en spasertur forbi Place
d’Armes, der Allsang på Grensen finner sted,
en svipptur inn i indre festning og deretter
tilbake og ned til dammene. Gjennom campingen og opp til Overberget. Her er det gode
veier og enkelt å bruke barnevogn. Etterpå
frister det med soft-is og andre forfriskninger.
middels tUr: Ta gjerne ovennevnte rundtur
først. Deretter på oppmerkede veier og stier i
indre festning. Se ut over Halden og Sverige fra
Dronningens bastion. La barna sitte på kanonene. Besøk bakeriet og bryggeriet. Og selvfølgelig avlegg museene et besøk. Er det krefter
igjen, bør du ta veien opp til Huth – og aller
helst trappene opp til Klokketårnet.
kreVende tUr: For den sprekeste er det utallige
muligheter. Ta alle «obligatoriske» turistruter,
men foreta hyppige avstikkere. Inn i envelopper, opp på bastioner og murer og utforsk store
og små hemmeligheter. Gå slyngveien nedover
til borgerskansen, besøk utefortene og sug inn
natur og historiske inntrykk. Og la deg beruse
av utsikten. Og glem ikke å skjenke en tanke til
dem som bygde festningen, som forsvarte den
og levde under kummerlige forhold. Og tenke
gjerne på de mange unge guttene som kom hit
for å angripe – eller forsvare. Noen reiste hele
hjem, men mange forlot også festningen som
krøplinger eller enda verre – i kiste.
Fredriksten festning er for tiden gjenstand for
omfattende restaureringsarbeider. Derfor kan det
til tider være både litt kaotisk og ikke alltid like
lett fremkommelig. Visuelt sett kan også noen av
inntrykkene være forringet. Men det er naturligvis forbigående. Det er Forsvarsbygg som står for
restaureringen. Denne er tvingende nødvendig for
å ta vare på det fantastiske byggverket Fredriksten
er. Det er for øvrig i år 350 år siden byggearbeidene
på festningen ble påbegynt. Det markeres behørig
med en ny, flott utstilling i Festningsmuseene i
Østre kurtine.
Festlig tUr: Besøk festningen for å nyte livet
på en av restaurantene i festningen. Kombiner gjerne med deltakelse i ett av de mange
arrangementene. Hver onsdag i sommer er det
Allsang på Grensen. Men det skjer veldig mye
annet også.
Forsvarsbygg står for et omfattende restaureringsarbeid på Fredriksten. Det vil til en viss
grad berøre besøkende i sommer. Foto: Øyvind
Ottersen.
Barnevennlig festning
Fredriksten festning er på mange måter en barnevennlig festning.
Mange aktiviteter er lagt opp for å gjøre besøket morsomt og spennende
for den yngre garde.
Mange har gjennom
årene sett «Den Hvite
Dame» på Fredriksten
festning. Denne modellen står i museet i Østre
kurtine. Foto: Øyvind
Ottersen.
Alle barn elsker å få sitte på en av de mange flotte, historiske kanonene.
øm us pa ss
østf ol dm us ee ne
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
Spesielt etter TV-serien «Brødrene Dal og
Jakten på Karl XIIs gamasjer», oppdaget
barn og unge hvor spennende festningen er.
For barnefamilier med ekstra små barn
kan de store avstandene, bratte trapper og
høye murer by på utfordringer. Uten at det
bør legge en demper på besøket. For det er
massevis av flotte stier i mindre ulendt terreng. Stier som egner seg godt for barnevogn. For denne gruppen av besøkende kan
vi anbefale avstikkere til både Overberget
fort, Gyldenløve fort og Place d’Armes (der
operaen og «Allsang på Grensen» arrangeres). Og i deler av indre festning er det også
forholdsvis enkelt å gå, selv om brosteinene
kan by på utfordringer.
Fredriksten Kro og den store stevneplassen foran minnesmerket over Karl XII er
selvfølgelig en attraksjon i seg selv. Her er
det plass til alle, i trygge omgivelser. Her er
det også flotte lekeapparater for barna, med
tilhørende benker for slitne foreldrebein.
Lærerik rundtur
Den yngre garde har også muligheten til
en aktiv og lærerik rundtur på festningen.
Østfoldmuseene tilbyr et såkalt Ømus-pass,
og det gjelder for alle de åtte museene i
fylket. Fra 22. juni til 21. august kan du være
med i jakten på fine premier ved museene.
Spøkelsestur
18
20 11
NAVN PÅ EIER AV PASSE
T
Fredriksten Kro kan by på både mat,
drikke og kanskje en soft-is. Og de minste
kan boltre seg i flotte lekeapparater mens
mor og far tar seg en velfortjent hvil.
På museet i festningen kan barn og unge
i alderen 6 til 12 år være med på spennende aktiviteter og få Ømus-pass.
Opplegget byr på ulike aktiviteter, og det er
mange fine muligheter for barn og unge i
alderen 6 til 12 år til å lære noe nytt.
På Fredriksten kan barna bl.a. være med
på å feire Fredriksten festnings 350-årsdag.
Man kan bygge en modell av festningen, ta
bilder eller tegne sine favorittsteder og bli
med på museenes nettutstilling eller være
med på rebusløp og se etter Karl Xll og Den
hvite dame. Det er også muligheter for å
lage sin egen lysestake av ståltråd.
Ømuspasset stemples ved hvert museum man besøker, og etter tre museumsbesøk får deltakeren en overraskelse. De som
rekker å besøke alle museene i Østfold
i løpet av sommeren, kan vinne en fin
premie. Les mer om Ømus på
www.ostfoldmuseene.no
Vær forsiktig!
En liten advarsel kan likevel være på
sin plass. Mange steder på festningen
forkynner skilt at besøkende ferdes på
eget ansvar. Den oppfordringen bør
tas på alvor. Det er mange høye fjell og
murer på Fredriksten. Alt er ikke like
godt sikret. Følg skilt og bruk anbefalte
stier og veier.
Det var ikke bare
soldater som holdt til
på festningen i gamle
dager. Gjennom årene
er det flere som har
sett «Den hvite dame»
svevende i området
ved klokketårnet - som
oftest ved midnatt når
det er fullmåne. Etter
sigende er hun på jakt
etter sin elskede som
forsvant under mystiske
omstendigheter.
Kanskje det finnes flere spøkelser på
festningen? Nå kan du
forsøke å lete, men du
trenger god tid, for her
er det mange kriker og
kroker å lete i - både over
og under bakken.
Kjøp deg et skattekart
i infosenteret og legg
i vei på en kombinert
spøkelsestur/aktivitetsløype.
Åpent kl.10–17 hver
dag frem til 31. august.
Barn kr. 50,-. Husk at
voksne i følge med barn
får bli med for halv pris.
HaldenmagasineT • juni 2011
LYSTGåRDENE RUNDT HALDEN:
Orød (i 1940 omdøpt til Oreid) var Legangers lystgård ved Tistedalen. Familien hadde sin bygård på Wiels plass, der Saugbrugs senere
hadde kontorer. Foto: Truls lie 2004.
Det gode liv på landet
det å leve i en by kunne være en tvilsom fornøyelse i
gamle dager. man bodde tett på hverandre, fattige og
rike, folk og fe. med åpne kloakker, støv og støy, er det
forståelig at innbyggerne ønsket seg ut på landet når
sommeren nærmet seg.
19
20
TeksT: jens bakke
Stangeløkka ble oppført av Niels Anker Stang som sommersted i 1871. I 1891 solgte han byhuset (Kongegården på Wiels plass) og tok i bruk Stangeløkka som helårsbolig. Huset var tegnet av stadsingeniør Kielland og hadde bl.a. en trappehall med eventyrlige utskjæringer. Huset brant i 1989 etter å ha vært ungdomsherberge i
mange år. Eiendommen ble utparsellert fra 1930-tallet, og låven ble revet til fordel for en HABO-blokk som var ferdig i 1966. Postkort utlånt av Haldenkort.net.
Rishaugen på
Iddesletta var
sommersted
for Bolette og
Ole Stang. Om
vinteren bodde
de på Wiels
plass, der Halden
Sparebank i dag
har sitt bygg.
L
ike utenfor Halden sentrum
oppførte velstående byborgere på
1700- og 1800-tallet sine landsteder. Størrelsen
kunne variere fra beskjedne løkker til store herregårder. Samlet satte disse et markant preg på
byens omland. Fortsatt kan vi finne mange bevarte lystgårder som en perlerad rundt Halden.
Halden var en rik kjøpstad på 1700- og
1800-tallet, som på 1900-tallet stilnet til en
søvnig småby. Mens andre byer i framtidsoptimisme bygde nytt og moderne, ble gamle hus
og miljøer bevart i Halden. Det gjelder også
omlandet, der lystgårdene befinner seg.
Byfolk og bønder
Det var store forskjeller mellom fattige og rike
i det gamle samfunnet, og det var stor forskjell
mellom bygd og by. Borgerskapet tilhørte en
europeisk orientert bykultur, og anleggene de
oppførte, skilte seg markant fra gårdene som
utgjorde bondens landskap.
Lystgårdene skulle ikke bare være sommerhus, de var også viktige i forsyningen av
byen. Om borgerne var aldri så pengesterke,
Knardal har flott utsyn
over innseilingen til
Halden. Ellen Margrethe og Thomas Stang
flyttet inn i dette
sommerhuset i 1845.
Arkitekt var ingeniørmajor Garben.
Postkort utlånt av
Haldenkort.net
var samfunnet fremdeles preget av naturalhusholdning. I gamle kontrakter kan man lese at
«Husmanden» hadde oppgaven med daglig å
levere melk til herskapet i byen, samt sørge for
fôr og oppstalling av hester. Gartneren skulle
levere frukt, grønnsaker og blomster, og ekstra
prestisje ga det å kunne levere fersken og druer
fra eget drivhus.
Park, hage og alleer
Lystgårdene var tenkt for sommerbruk. Det
ble brukt mange penger på å anlegge park og
hager. Fortsatt finnes det rester av hageanlegg
med dammer, terrasser, hageganger, edelløvskoger, utsiktspunkter og monumenter, noen
steder også gravsteder for familien. På Rød og
Schitlerhytta står det fortsatt gravminner, mens
gravstedene på Store Bjørnstad og på Orød er
slettet.
Herskapshuset utenfor byen
Herregårdslivet var et ideal, og adelens gamle
setegårder ble kjøpt opp av velstående borgere
for bruk som sommerresidenser. Trelasthand-
ler Truels Wiel kjøpte Berby herregård i 1780,
og hans kollega Thomas Stang kjøpte Thorsø
herregård i Torsnes i 1786.
De fleste lystgårdene finner vi imidlertid like
utenfor den gamle bygrensen. Det hadde en
praktisk årsak: Eierne hadde sitt kjøpmannskap
å passe. En handelsmann var avhengig av å
være tilstede der tingene skjedde, og forretningene skjedde i byen. Derfor lå lystgårdene helst
innen få kilometers radius fra Halden sentrum,
og gjerne enda nærmere. Thomas Stang (barnebarn av ham på Thorsø) hadde 400 meter
fra bygården i Adelgata til sitt sommerhus på
Knardal.
Trekker vi en linje mellom kirkene i Berg,
Asak og Idd, vil vi oppdage at de fleste gårdene innenfor dette triangelet har vært eid og
brukt av byborgere. På mange av gårdene står
det fortsatt monumentale hovedbygninger
som minner fra tiden da de var sommerlige
herskapshus. Gårdene er mange: Østgård,
Grimsrød, Marienlyst, Store Bjørnstad, Orød,
Stumberg, Risum, Knardal – for å nevne
noen.
21
HaldenmagasineT • juni 2011
«Fredriksfryd» er i ren begeistring oppkalt etter eieren selv, Friderich Bentzen.
Rishaugen var den siste lystgården på Iddesletta. Den ble fram til 1952 eid av forlagsbokhandler William
Nygaard, gift med Constance Wiel, som bodde på Drammensveien 99 i Oslo. Foto fra omkring år 1900.
Stumberg ble bygd som sommerhus for rektor Jens Frølich. Kona, Anine, var
datter av kanselliråd Dahl på Vevlen. I byen hadde han sin leilighet i latinskolens
første etasje, der Billingtons jernvareforretning ligger i dag.
Gartnerboligen ved Rød Herregård. Gartneren var en av de viktigste personene
ansatt på lystgårdene, og ved flere av gårdene står det fortsatt gartnerbolig.
Sommerro og Sorgenfri
Stormannsdrømmer og overmot
Navn kan avsløre at flere av gårdene rundt
Halden har en fortid som annet enn bondegårder: «Fredriksfryd» er i ren begeistring oppkalt
etter eieren selv, Friderich Bentzen, som fikk
skilt ut gården fra Orød. Litt mer beskjeden
var kjøpmann Peter Schütte, som i 1812 fikk
skjøte på en parsell av Rishaugen og kalte
stedet «Sophienlund»
etter sin kone. Man
kan forstå at kaptein
Schnitler i 1815 døpte
om plassen «Galgebakken» til «Schnitlers
Hytte», som kammerherre Radich senere
omdøpte til «Roligheden». «Sommerro» er
også et typisk lystgårdsnavn fra tidlig 1800-tall,
mens navnet «Sorgenfri» er litt eldre, navngitt
av Peter Anker på slutten av 1700-tallet. Kanskje var Anker inspirert av Fredrik den stores
lystslott i Potsdam – «Sans Souci» – uten sorger
eller bekymringer …
Lystgårdene var ikke nødvendigvis store. Mange av løkkene under det gamle Osgodset kunne
være ganske beskjedne, og huset på Schnitlerhytta er ikke mer enn snaut 90 kvadratmeter
stort.
Noen kunne og ville bygge større. Størst av
alle lystgårdene er Rød herregård – som ikke
er oppført som en adelig
herregård. Rød var bygd
for sommeropphold og
representasjon for familien Tank, som hadde sitt
bosted i Halden by. Først
omring år 1800 ble Rød
helårsbolig for eieren.
Kanselliråd Carl
Adolph Dahl ville også
bygge herskapelig og oppførte fra 1811 Vevlen
ved Idd kirke. En murbygning på størrelse med
et lite slott, som må ha kostet alt for mange
penger. Dessverre gikk de gode konjunkturene
fra 1811 raskt over i nedgangstider, og det store
huset ble aldri fullt innredet. I snart 200 år har
Thomas Stang hadde
400 meter fra bygården
i Adelgata til sitt sommerhus på Knardal.
Sofeinlund på Idd ble oppført omkring 1850 av
Cathinka og Niels Anker Stang. Det var høye vinduer
og luftig under takene – 360 cm. Tegningen er
signert Tuels J. Wiel, Cathinkas bror, som holdt til på
Lundestad. Cathinka og Niels er i dag mest kjent for
å ha blitt giftmyrdet av Sofia Johannesdatter. Huset
brant i 1968. Tegning i riksantikvarens arkiv/ Hhs.
det veldige byggverket skapt bekymringer for
kansellirådens etterkommere.
En epoke i graven
Lystgårdene gikk av mote i siste del av
1800-tallet. Samfunnet forandret seg, kommunikasjonene gikk raskere, og Halden endret
karakter. Grosserernes barn og barnebarn flyttet ut av forfedrenes store bygårder og bygde
seg villaer utenfor sentrum. Der de gamle lystgårdene hadde ligget helt inn mot byen, finner vi fra slutten av 1800-tallet nye villastrøk.
Byen spiste opp de mest nærliggende delene
av det gamle lystgård- og løkkelandskapet, og
store eneboliger ble oppført i Dyrendalsveien
og Busterudkleva. Fritid og ferie kom til som
nye begreper. Den nye tids kapitalister kjøpte
seg heller landsted på Hvaler enn lystgård på
Iddesletta.
Den siste lystgården ved Halden som ble
brukt på tradisjonelt vis, var Rishaugen. Her
tilbrakte forlagsbokhandler William Nygaard
somrene fram til han døde i 1952.
22
JELLHAUG
– et av Øst
Halden-distriktet er proppfullt av historie og kulturminner. Gjennom hele sommeren
arrangeres spennende kulturvandringer.
Kulturvandringer
Halden kan by på spennende historie og vakkert og
variert landskap. For at du skal bli bedre kjent med byen
og omgivelsene, inviterer idealister fra foreninger og
institusjoner til sommervandringer.
TeksT: jens bakke
FOTO: elisabeTH aase leHmann
Dette er den femte sommersesongen med
kulturvandringer i Halden. Vandringene
arrangeres hver torsdag kveld klokka 18.00,
fra slutten av juni til midten av august. Hele
rekken med arrangementer er et dugnadsprosjekt der Haldens foreninger og institusjoner
stiller opp gratis. Halden Turist syr sammen
programmet og sørger for markedsføringen,
mens kostnadene til annonser og plakater
dekkes av Halden kommune. Vandringene er
gratis for alle som vil være med på tur.
Sommerens vandringer
Torsdag 30. juni inviterer Fredrikshalds
Sømandsforening til Sørhalden, området fra
indre Havn ut mot Eskeviken. Arild Syversen
forteller historier om skippere og seilskuter
fra den gang Halden var en av Norges største
sjøfartsbyer.
Torsdag 7. juli er hagen på Rød Herregård
tema for kveldsturen. Rødshagen har røtter
tilbake til 1600-tallet, og har et eventyrlig
barokk-anlegg fra 1700-tallet og en romantisk
park fra 1800-tallet. Stiftelsen Rød Herregård
står for arrangementet i anledningen Røds
50-årsjubileum som museum.
Torsdag 14. juli in viterer Fredriksten Artillerie
Compagnie til Fredriksten festning. Magne
Rannestad viser rundt og forteller om festningen og 1905. Fredriksten ble modernisert på
begynnelsen av 1900-tallet, men etter krav
fra Sverige ble de moderne kanonene fjernet
etter unionsoppløsningen i 1905.
Torsdag 21. juli er møtestedet Elgåfossen ved
riksvei 22, lengst sør i Halden kommune. Idd
og Enningdalen Historielag tar oss med på
tur til Østfolds høyeste uregulerte fossefall.
Elgåfossen har i alt 46 meters vannfall. Dette
er en grensefoss som skiller mellom Norge og
Sverige.
Torsdag 28. juli er Sponviken vest for Svinesund målet for kveldsvandringen. Berg,
Rokke og Asak Historielag leder vandringen til
Kjeøya og Sponviken skanse.
Torsdag 4. august vil Kirkens Hus ta i mot
på den historiske Os gravlund, som siden
1830-tallet har vært byens gravplass. Flotte
terrasser og spennende monumenter gjør at
dette kulturmiljøet i dag har vernestatus.
Torsdag 11. august arrangerer Halden
Skiklubb en tur til Blytjern og Musehogget
– samlingssted for motstandsbevegelsen
under annen verdenskrig. Turen går forbi
glimmergruvene og opp til Høiåshytta, med
omvisning og mulighet for kaffe. Frammøte
på Høiås.
Grønnkledd og med sin
karakteristiske profil ruver
kjempehaugen Jellhaug i
terrenget. Tusenvis av veifarende suser fordi dette unike
kulturminnet hver dag, og
mange undres nok over
hva dette kan være. Er det
en naturdannelse eller et
menneskeskapt verk? Svaret
er at Jellhaug er Nordens nest
største gravhaug, et imponerende byggverk fra jernalderens
Norge.
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
– Vi er heldige som har dette flotte kulturminnet i vårt område. I Norge finnes det bare et
titalls kjempehauger bevart, og Jellhaug er den
nest største. Bare Raknehaugen på Romerike
er større, sier Roger Prang. Han har i mange
år ivret for at Jellhaug skulle komme fram i
lyset ved at det gamle bedehuset ble fjernet og
haugen og områdene omkring opparbeidet. I
dag fremtrer Jellhaug på en fin måte, og nå er
det viktig at det gode stellet fortsetter.
Haugbygging en stor oppgave
– Tenk på at mange hundre mann var sysselsatt
i månedsvis med å bygge dette gravminnet. De
tok seg fri fra det viktigste de hadde å gjøre,
nemlig å produsere mat til vinterforsyning. Da
må det ha vært veldig viktig for dem at Jellhaug
ble bygd, sier Prang.
– Hva er det som har vakt din store interesse
for Jellhaug?
– Mest av alt er det vel mystikken og alle svarene vi IKKE har. Hadde vi visst med sikkerhet
hvilken høvding Jellhaug var reist over, akkurat
når det skjedde og hvordan haugen ble bygd,
ville mye av spenningen vært borte. Nå kan vi
med utgangspunkt i den kunnskapen arkeologene har samlet, forestille oss hvordan de har
hatt det, folkene som bodde i området omkring
Vik, hva de gjorde i hverdagen og hvorfor de
satte inn så store ressurser på å bygge gravhaug.
Antagelig et gravminne
Tidligere tiders arkeologer var opptatt av at
kjempehaugene skulle inneholde en grav. Aller
helst skulle de finne en båt i haugen, slik man
gjorde da Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet ble gravd ut. Erling Johansen var nok
skuffet da han undersøkte Jellhaug i 1968 uten
å finne verken skip eller gravkammer. En liten
23
HaldenmagasineT • juni 2011
tfolds unike kulturminner
– Snart er jobben gjort. Nå mangler det bare å få på plass et belysningsanlegg som fremhever Jellhaugs størrelse og flotte profil, sier Roger Prang.
branngrav fra omkring år 600 e.Kr. ble påvist
inne i haugen. Brannlaget som viste at vegetasjonen på Jellhaug var svidd av, ble datert til
omkring år 800 e.Kr. Ellers fant man ikke stort.
– Så du tror heller ikke at Jellhaug er en
gravhaug?
– Jeg tror ikke Jellhaug har rommet noe skip.
Tanken om at det opprinnelig var haugsatt
en båt, og at denne senere er tatt ut og satt på
vannet igjen, er slett ikke umulig. Men jeg tror
det ikke. Snarere tror jeg at Jellhaug er et gravminne, eller et stammemonument. Så store ressurser som man var villig til å bruke på å bygge
haug, må denne ha hatt en viktig funksjon også
maktpolitisk. Kanskje ønsket stammen eller
ætten å klargjøre for all verden: «Ikke tull med
oss! Se bare hvilke ressurser vi besitter!» Jeg
tror med andre ord at Jellhaug har vært et uttrykk for makt og styrke, sier Roger Prang.
Ny E6 ble løsningen
Erling Johansen og Roger Prang arbeidet i
mange år for at Jellhaug skulle få sin rettmessige status. De ønsket å få fjernet det store
bedehuset på haugen, og at offentlige myndigheter tok ansvar for opparbeidelse og skjøtsel.
I 2000 utarbeidet landskapsarkitekt Per André
Hansen en landskapsanalyse for Viksletta og
Jellhaug, og dette dokumentet har siden vært
referanse for arbeidet som etter hvert er utført
i området.
Da ny E6-trasé skulle føres fram, var det ikke
plass til både ny og gammel europavei og bedehuset. Dermed ble bedehuset innløst og revet.
Innsynet til Jellhaug blir dermed mye bedre.
– Nå gjenstår det å få ryddet vegetasjon langs
Hjelmungbekken slik at haugen blir bedre synlig for veifarende som kommer nordfra, enten
de kjører på ny eller gammel E6. Bekkevegetasjonen står som en tett vegg, og her må det
tynnes kraftig, sier Roger Prang.
Frem fra den dype glemsel
Mens Jellhaug i tidligere tider var både maktsymbol og landemerke, forsvant den etter hvert
inn i glemselen. Maktforholdene har skiftet, og
den gamle høvdingætten er kanskje fordrevet
fra Vik. Men helt glemt var den ikke.
Topografen Engelbrecht Hansen Hoff, som
i årene omkring 1790 skrev flere beskrivelser
om Fredrikshald og omegn for Topographisk
Journal, fremhevet «Jell-Høj» som en av Bergs
få severdigheter. Ifølge Hoff var haugens omkrets målt til 300 skritt. Haldenseren Anders
Lorange (1847-88), som hører med blant de
store pionerene i norsk og nordisk arkeologi,
kom også til Jellhaug. Men Lorange trodde
den gang at det ikke fantes så store gravhauger
i Norge. «Den må være en naturdannelse,»
skriver han i sin innberetning til Foreningen til
norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Dermed ble Jellhaug glemt i ytterligere hundre år.
Ikke før i 1949 kom den frem i folks bevissthet igjen, og nå var det Erling Johansen som
fikk øynene opp for Jellhaugs storhet. Til tross
for at den var sammensunket og i dårlig stand,
og det var tatt ut matjord på den ene siden, ble
Johansen «Jellhaug-frelst». Denne besettelsen
slapp han aldri.
Jellhaug med nattbelysning
– Når Jellhaug er ryddet og skjøttet, er den
største delen av jobben gjort, men kanskje ikke
helt?
– Nei, ikke helt. Faktisk gjenstår er nokså viktig del, nemlig å få ferdig et flomlysanlegg. Alt
ligger til rette for at dette skal kunne realiseres
i løpet av året, og dermed fremstår Jellhaug
som en stor attraksjon ved landets viktigste
innfartsåre, forteller Roger Prang.
Flomlysanlegget skal belyse Jellhaug i mørketiden og fremheve haugens størrelse og profil.
Nexans Norway har gitt pengene som skal til,
foruten kabel til anlegget. Halden-firmaene
Glamox og Høvik Komponent skal levere armaturer og stativer, og Berg, Rokke og Asak Historielag trer inn som tiltakshaver for anlegget.
– Dette hadde Erling Johansen likt. Jellhaug
var et hjertebarn for ham, og han la ned mye
arbeid for å få den fram i lyset. Eller for å si det
med hans egne ord: «Nå kan vi se fortiden lyst i
møte!» sier Roger Prang.
24
Slik ser den ut, rekordfisken i Enningdalselva. Leder Bjarne Granli i elveutvalget fiser stolt frem
bildet som pryder veggen inne i «Jugærbua» på Berby.
Per Arthur Husem fra Kornsjø er en gammel
ringrev av en laksefisker. Han har landet en
rekke storlaks fra Enningdalselva. – Det er
like spennende hver gang, sier han.
Den eventyrlige
jakten på storlaksen
visste du at det slett ikke er nødvendig å
reise til vestlandet eller Trøndelag for å få
storlaksen på kroken? Faktisk er enningdalselva i Halden en av norges beste lakseelver.
Og uten tvil en av de hyggeligste og sikreste.
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
Enningdalselva er slett ikke lang. Fra Bullaresjön
på svensk side er det bare noen få kilometer ned
til munningen i Iddefjorden. Elva er stort sett
grunn og smal. Det gjør den oversiktlig og trygg.
Noen små fossefall og mange rolige partier med
enkel adkomst. Et eldorado for både den kresne
storfisker og hele familier som vil kose seg med
laksefiske.
Det er Arbeidernes Jeger og Fiskerforening som
administrerer laksefisket. Klubbens medlemmer
gjør en stor og uegennyttig innsats.
Gjestefiskere velkommen
– Mange av våre egne medlemmer er ivrige fiskere
fra starten 23. mai til fisket avsluttes 15. august. Men
vi legger ned mye arbeid, og gjestefiskere bidrar til
å holde økonomien i orden. Det er plass til alle, og
både norske og utenlandske turister finner veien til
området her ved vakre Berby, sier Bjarne Granli, leder av elveutvalget i AJFF. Han legger til at klubbens
egne ungdommer (12-17 år) får gratis sesongkort
som et ledd i rekrutteringsarbeidet.
Enningdalselva er kjent for å ha stor laks. Så langt
i år er det fanget flere på godt over ti kilo. Rekorden
i elva stammer fra det som den gang var åpningsdagen; 16. mai 2008. Da fikk Jim A. Olsen en laks på
hele 17,7 kilo.
– Det er kanskje mer fisk å få andre steder, men
den vi får her er stor og god. Kvaliteten har alltid vært
av beste merke. I gamle dager var Berby fast leverandør av laks til Kong Haakon på Slottet, sier Granli.
Vender hjem
Laksen i Enningdalselva er født på stedet. Etter to år
reiser den ut, gjerne til traktene rundt Færøyene. Så
kommer den tilbake for å gyte. Stammen er stor og
solid, og det gir grunnlag for et godt sportsfiske.
– Det er så mange flotte plasser langs elva. Det er
bare å prøve, enten du er turist eller en av Haldens
egne innbyggere. Vi i AJFF ser gjerne at flere tar del
i det fantastiske laksefisket vi har her i Halden, sier
Granli.
Det er en fantastisk opplevelse
å jakte på storlaksen i Enningdalselva. 13 år gamle Patrick
Husem fra Kornsjø har ennå til
gode å få laks på kroken, men
han har den gode følelsen, og
snart er en skikkelig rugg på
land.
25
HaldenmagasineT • juni 2011
Dette må du
ha på plass:
Utstyr: Solid stang og
snelle og et snøre på minst
0,50 mm. Bruk flue, sluk,
spinner eller mark.
Fiskekort: Generell fisketrygd må være betalt – kr.
235 – kjøpes på nett.
Fiskekort for Enningdalselva kjøpes hos Gilstedt
Jakt, Fiske og Friluftsliv ved
Busterudparken i Halden
sentrum. Døgnkort 350
kroner for voksne og 200
kroner for junior (under 19
år). Døgnkortene gjelder
fra kl. 18.00 til neste dag kl.
18.00.
Totto Hansen fra Fredrikstad er yrkesmusiker. For fire
år siden ble han bitt av basillen. – Jeg reiser til Enningdalselva så ofte jeg kan. Dette er utrolig morsomt og
spennende, sier han.
Bjarne Granli er i elva så ofte han kan. Den tidligere
yrkesoffiseren har erfaring fra en rekke av landets
beste lakseelver. – Enningdalselva står ikke tilbake
for noen, sier han.
26
drømmeParken 2010:
Vant park
– fikk
«Hurra, vi vant!» Glade femteklasinger fra Gimle skole
under premieutdelingen i Brygga kultursal 2. desember i
fjor. Foto vibeke Havenstrøm.
Slik ser den ut, turorienteringsposten. Dette bildet er fra Ertemarka. Turorientering er
en populær aktivitet i orienteringshovedstaden Halden. Opplegget er laget slik at både
lokalbefolkning og besøkende vil ha stor glede av turene.
Turorientering i
verdens o-hovedstad
Halden er verdens orienteringshovedstad. Gjennom flere
tiår har byens o-løpere prestert resultater og produsert
mestere på høyeste nivå. Målrettet arbeid og en perfekt
natur for o-sport har til sammen ført Halden til topps.
TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen
De lokale orienteringsklubbene, med Halden
Skiklubb som spydspiss, har sørget for at Halden ikke bare produserer egne talenter, men
i høyeste grad også tiltrekker seg toppløpere
og lovende ungdommer fra hele verden. Dette
har stadfestet Halden som ledende innen orientering, men det har også tilført byen mye
kompetanse. Det er ingen hemmelighet at
orienteringsløpere ofte har kompetanse langt
ut over det å finne poster i et rasende tempo.
Turorientering
Orienteringssportens suksess i Halden er et
bevis på at bredde avler topp. Det er den store
underskogen av unge løpere og ivrige foreldre
og besteforeldre som har ført til fremgangen.
Kombinert med ildsjeler, fremtidsrettede
klubbledere og dyktige karttegnere har man
i Halden til fulle fått utbytte av en variert og
vakker natur som i tillegg ligger slik til at sommersesongen er lengre enn de fleste andre
steder i landet.
En viktig del av byggingen av Halden som
orienteringsby er turorienteringen. I mange år
har det blitt satt ut poster i populære turområder. Hensikten er å få menigmann ut i skogen, lære kart og kompass og samtidig ta del i
den vakre naturen. Årets turorientering byr på
mange små og store utfordringer. Kartposer
med seks kart har inntegnet 55 faste poster
og fem GPS-poster. Det er også laget til et
eget opplegg for familie- og barneorientering.
Her er det fire kart med 30 poster.
Hele kommunen
Det er satt ut turorienteringsposter over
hele kommunen; både i Idd og i Berg. Byens
fire orienteringsklubber; Gimle IF, Halden
Skiklubb, Tistedalens Friluftslag og Idd Sportsklubb står sammen om opplegget. De har
også en egen webside der du kan lese mer om
årets opplegg. Gå inn på www.tur-o-halden.
no
Den store turorienteringsposen koster
250 kroner og selges på følgende steder:
Køhn Libris, Sport Senteret, Statoil Kirkebakken og Felleskjøpet Agri. Den lille familie- og
barneturorienteringsposen koster 50 kroner
og selges kun hos Køhn Libris.
Gimle skole innkassere sin
rettmessige belønning for vel
utført designarbeid. Besøket til
Haldens vennskapsby Skövde
ble en stor suksess og en flott
avslutning på et viktig prosjekt
med målsetting om å gjøre
Halden til en vakrere by.
TeksT Og FOTO: jan bjØrkelund
Det var elevenes utkast til innholdet i en ny bypark lokalisert i området mellom Tyska og Hollenderen som på slutten av fjoråret gikk av med
seieren i en omfattende skolekonkurranse.
Stort engasjement
Syv femteklasser fra fem ulik Halden-skoler med
til sammen 178 elever startet tidlig på høsten
2010 arbeidet med å beskrive en ny bypark. Bidragene ble juryert i slutten av oktober, og 2.
desember kunne vinneren kåres under en tilstelning i Brygga Kultursal. To parallellklasser
fra Gimle skole gikk hårfint av med seieren og
presenterte en stor og flott modell av parken slik
de ønsket at den skulle se ut.
Alt materialet fra konkurransen har senere
vært utstilt i Halden bibliotek, og forslagene er
nå grundig dokumentert for ettertiden. Om ikke
parken bygges hundre prosent lik noen av de
innsendte arbeidene, vil de ha sterke føringer
for designet når den skal realiseres. Ifølge rektor Hanne S. Bråten ved Gimle skole skapte prosjektet betydelig engasjement både hos barna og
kontaktlærerne som var involverte. Dette var en
praktisk oppgave som stilte krav både til regneog skriveferdigheter, forståelse av reguleringskart, modellbygging og utarbeidelse av en god
presentasjon, som elevene selv måtte framføre
under samlingen i kultursalen.
27
HaldenmagasineT • juni 2011
kkonkurranse
klassetur til Sverige
Gradestokken
viste nærmere
30 grader da 44
elever fra Gimle
skole ankom
Skövde 6. juni
i år. Da var det
forfriskende
med fire timer i
det flotte Arena,
Skövde bad, som
vi ser i bakgrunnen.
Besøk hos en svensk femteklasse ved
Norrmalmskolan.
Grillfest og overnatting på hyggelige Öhns Gård.
Viktig med eierskap
ning på hvordan Halden skal utvikle seg. Alle
elevene som deltok i konkurransen, kan så avgjort i ettertid hevde eierskap til parken når den
forhåpentligvis om ikke altfor lang tid blir anlagt.
Den nye parken vil bli realisert i et område av
byen som i dag ikke akkurat framstår som spesielt attraktivt. Her tenker man seg også en byutvikling som omfatter både sykehjem, livsløpsboliger og leiligheter for salg på det åpne marked.
I en slik sammenheng er det også viktig å ivareta
behovet for grønne lunger og friluftsarealer som
kan anvendes både av unge og eldre. Valget av
femteklassene for å starte dette «utredningsarbeidet» var ikke tilfeldig. Barna representerer
byens framtid og bør derfor ha direkte påvirk-
Lønn som fortjent
Alle konkurranser må ha en vinner. Så også her.
De 44 elevene og seks ledsagende lærerne fra
Gimle skole reiste fra Halden om morgenen den
6. juni. Drøyt fire timer senere ankom bussen
Skövde der første stopp var besøk til Arena, Sköv-
de bad – et badeland som hadde sterk appell til
den unge generasjon. Overnatting og stort grillselskap fant sted på leirskolen og konferansesenteret Öhns Gård, to mil fra sentrum, der dyr
av alle slag kunne beskues og grillmat fortæres.
Neste dag inneholdt et besøk til Norrmalmskolan og en svensk femteklasse der.
Her hadde elevene forberedt et informasjonsprogram om Halden og sin egen skole, mens de
svenske elevene sto for omvisning på egen skole
og visning av en selvlaget film om Gustav Vasa.
Det var også tid til et spennende besøk på Balthazar vitensenter. Der fikk alle en kunnskapstest
og muligheter til å utprøve ulike eksperimenter
før kursen igjen ble satt til Halden.
– Elevene fikk en påskjønnelse som sto i forhold til arbeidet de har nedlagt, sier ordfører Per
Kristian Dahl i en kommentar til HaldenMagasinet. Han understreker også den faglige verdien
av parkkonkurransen og tillegger at opplegget
har gitt mersmak.
– Det er ønskelig å tilrettelegge tilsvarende
konkurranser også i fremtiden, ikke minst for å
engasjere barn og ungdom i utviklingen av byen,
sier ordføreren.
28
FOTO: sÖdra TeaTern
Tom Skjeklesæther er en
av landets fremste musikkjournalister. Han er også
Halden-patriot på sin hals
og har gjennom mange
år bidratt sterkt til å skape det rike
musikkmiljøet som preger Halden.
I denne artikkelen tar Skjeklesæther for
seg noen av de musikalske godbitene
som finner sted i Halden i sommer.
TeksT: TOm skjeklesæTHer
Bad Livers & hans Brustna
Hjärtan/Tom Waits på
svenska
ten forskjellige instrumenter,
faktisk har bidratt på tre av
Waits’ egne plater, inkludert
den omfattende Orphans.
Alle de tre nøkkelpersonene i Bad Liver & hans Brustna
Hjärtan, nevnte Risenfors, Leif
Jordansson og Gerhard Hoberstorfer, har lang fartstid ved store
svenske og danske teatre, både som
skuespillere, teatermusikk-kompositører og musikere.
Det innebærer at en konsert med
Bad Liver like mye er en teaterforestilling der sangerne lever seg inn i karakterene
som males opp. Bad Liver har nemlig flyttet
Waits’ miljøer og figurer til Sverige, alt uten å
miste den unike, poetiske fremstillingen som
Waits’ originaler besitter. Det fører blant annet
til at Waits’ «..walking spanish ‘cross the hall»
ender opp som «..krøp på finska över bron».
FOTO: rOn sleZnak
Musikalske
(Erlandsens Conditori fredag 15. juli)
Bad Liver & hans Brustna Hjärtan, det svenske
Tom Waits-ensemblet som delvis har tatt sitt navn
fra sangen «Bad Liver and a broken Heart», fra
Waits’ debutalbum Small Change, er det eneste
bandet i verden som har Waits’ godkjenning til
å oversette og gjendikte hans tekster.
Bad Liver & hans Brustna Hjärtan oppstod i
Göteborg på slutten av 1980-tallet og ga i ‘89 ut
albumet Fjorton Songer – Waits på svenska. Høsten
2009 ble platen sluppet i en ny dobbeltutgave,
med tittelen Fjorton Sånger & Fjorton Sånger till.
Anledningen var feiringen av Tom Waits’ 60-års
dag, der Bad Livers deltok på et utsolgt Rockefeller i Oslo.
Det forholder seg altså slik at svenskene i Bad
Liver har et spesielt og nært forhold til den amerikanske originalen. Waits’ velvilje overfor Bad
Livers har blant annet bakgrunn i at de svenske
musikerne har spilt i flere av Waits’ teateroppsetninger i Sverige og Danmark, blant annet Black
Rider i Stockholm. Dessuten at Bebe Risenfors,
multiinstrumentalisten som sies å beherske at-
Richard Thompson
(Down on the Farm lørdag 23. juli)
Æren av å toppe årets plakat på Down on the
Farm går til den første Officer of the Order of the
British Empire (OBE) som noensinne har satt sine føtter på Gribsrød Gård i Enningdalen; den
legendariske gitaristen Richard Thompson.
Thompson fikk sin OBE av Dronning Elisabeth
II tidligere i år.
Richard Thompson var grunnlegger av Englands viktigste folkrockband, Fairport Convention, i 1967. Han ga ut sitt første soloalbum,
Henry The Human Fly, i 1972. Siden den gang har
han levert klassiske album på rekke og rad, både
sammen med sin tidligere kone Linda Thompson og på egenhånd. Fjorårets utgivelse, Dream
Attic,ble møtt med trampeklapp fra kritikerne
og understreket at Thompson fortsatt er vital
som gitarist, sanger og låtskriver.
Hans posisjon som nettopp låtskriver har
kommet til full tydelighet det siste halvåret ved
det faktum at både Robert Plant og Alison Krauss
har tolket Thompson på sine siste, respektive album.
Plant gjør «House of Cards» til høydepunktet
på Band of Joy, mens Krauss & Union Station gjør
«Dimming of the Day» til årets vakreste på nye
Paper Airplane.
Opp igjennom årene har Thompsons sanger
blitt spilt inn av blant andre R.E.M., Pink Floyds
David Gilmour, Bonnie Raitt, Emmylou Harris
og Los Lobos.
I 2005 utmerket Thompson seg også på en
annen arena, ved å lage filmmusikken til Werner Herzogs oppsiktsvekkende dokumentarfilm
Grizzly Man, om bjørnevennen Timothy Treadwells tragiske skjebne.
Akkurat i tide til Thompsons første Haldenbesøk kommer antologien Live at the BBC, inneholdende tre CDer og en DVD.
29
HaldenmagasineT • juni 2011
FOTO: simOn wedege PeTersen
Kim Larsen
(Fredriksten festning fredag 29. juli)
Danske Kim Larsen har solgt vanvittig mange
plater i sitt hjemland. Faktum er at det samlede
antall solgte plater, over tre millioner, i teorien
kunne ha plantet et Larsen-album hjemme hos
godt over halvparten av alle dansker!
Men Kim Larsen er en artist som er gjenstand
for stor lojalitet, så det er grunn til å tro at det
store antallet plater skyldes at mange fans har
mesteparten av hans over tretti utgivelser.
Kim Larsen dukket først opp for førti år siden,
med sitt band Gasolin. En rockinstitusjon som
kastet inn håndkledet etter albumet Killin’ Time
på slutten av 70-tallet, og som siden har vært standhaftige tinnsoldater når det har kommet lukrative
tilbud om gjenforeningskonserter. Gasolin har så
langt sagt nei. I 2006 laget filmregissøren Anders
Østergaard dokumentarfilmen Gasolin om bandet som danskene ikke vil glemme.
Men Kim Larsen har likevel aldri ligget på latsiden, og hans posisjon i hjemlandet kan i noen
grad sammenlignes med Ulf Lundells i Sverige og Åge Aleksandersens her i Norge. Alle tre
oppfattes som sangere/låtskrivere som både
deltar betydelig i samfunnet rundt seg og samtidig omsetter det de observerer i sanger som
ofte snakker til brede lag av befolkningen.
Kim Larsen har aldri vært en mann som har
veid sine ord på gullvekt, noe som har ført til
en rekke kontroverser, sist i 2008 da han rykket inn en sarkastisk, og særs lite politisk korrekt, annonse som harselerte med innføring
av røykeforbud på danske serveringssteder.
Kim Larsen har alltid beholdt en rabulistisk
side, samtidig med at han har skrevet sanger
som har fått halve Norden til å nynne med.
Underveis har han holdt seg med forskjellige band; Bellami og i senere år Kjukken.
Larsen har også spilt jevnlig i Norge, og de
siste årene har han hatt godt besøkte konserter både i Sarpsborg og i Moss.
På platefronten er det konsertutgivelsen En
lille pose støj fra 2007 og Mine Damer og Herrer fra
i fjor, som er de siste titlene.
godbiter i sommer
(Allsang på Grensen, Fredriksten festning, 20. juli)
Den skotske popgruppa Middle of the Road
hadde et særdeles godt grep på radiobølgene
på begynnelsen av 70-tallet. Gruppas medlemmer, som alle kom fra Glasgow, hadde holdt det
gående i noen år, uten gjennombrudd, da de i
1970 flyttet til Italia og traff produsenten Giacomo Tosti. Han hjalp Middle of the Road med
å finne frem til soundet som skulle prege hitsinglene deres, ikke minst gjennombruddsangen
«Chirpy Chirpy Cheep Cheep», som gikk helt til
topps på de engelske hitlistene i 1971.
«Chirpy Chirpy Cheep Cheep» var sangen
som klart kvalifiserer til å bli kalt landeplage. Det
ble solgt over ti millioner eksemplarer av den.
Det er lave odds på at Middle of the Road fremfører den på Fredriksten i sommer.
Bandet klokket inn ytterligere fire hits på de
engelske listene i løpet av 71–72, inkludert «Twedle Dee, Tweedle Dum» (som ikke er samme
sang som Bob Dylan åpnet sitt 2001-album Love
and Theft med), «Soley Soley», «Sacramento (A
wonderfull town)» og «Samson and Delilah».
Middle of the Road teller fortsatt originalmedlemmene Sally Carr, Ken Andrew og Ian
McCredie. Neil Henderson, et tidlig medlem av
Bay City Rollers, kom med i 1974. Eric McCredie
døde i 2007.
På midten av 60-tallet
var Herman’s Hermits
en reell konkurrent til
The Beatles i USA.
Herman’s Hermits
(Allsang på Grensen, Fredriksten festning, 22. juni)
Det er selvfølgelig sangen «No milk today»,
brukt i TV-reklame, som har sørget for at sekstitallsgruppa Herman’s Hermits dukker opp på et
norsk TV-show i 2011.
Men da bandet var på høyden, på midten
av 60-tallet, var Herman’s Hermits, frontet av
tenåringen Peter Noone, en reell konkurrent
til The Beatles i USA. Der deltok Manchesterbandet på en rekke av samtidas største TV-sendte
popshow, inkludert Ed Sullivan, Dean Martin og
Jackie Gleason, og de ble oppfattet som et sentralt band i det som ble betegnet som The British
Invasion, der The Animals, The Who, The Kinks,
The Rolling Stones og The Beatles ble de historiske vinnerne.
Herman’s Hermits (der Noone var Herman)
hadde sin første engelske top-hit i 1964 med
Goffin/Kings «I’m into something good». Like
etterpå gikk de helt til topps i USA med «Mr.
Brown, you’ve got a lovely daughter» og «I’m
Henry the Eight».
Bandet ble «styrt» av pop-entreprenøren Mickey Most (The Animals, Donovan, Suzi Quatro).
Mot slutten av 60-tallet falt bandets polerte popimage i unåde. I 1971 hoppet originalmedlemmene Peter Noone og Keith Hopwood av, og
bandet har siden ført en eksistens der medlemmer har kommet og gått.
Det har alltid vært kontrovers rundt i hvilken
grad Herman’s Hermits selv spilte på sine plater.
På sekstitallet var det vanlig at studiomusikere
gjorde de krevende opptakene under ledelse av
FOTO: mgm recOrds
Middle of the Road
produsenter som Most. Både Jimmy Page og Jon
Paul Jones (senere Led Zeppelin) skal ha bidratt
til flere av Herman’s Hermits hits.
30
Carola til
Allsang på Grensen
Billetter
Billetter til årets Allsang på
Grensen selges på www.billettluka.no og koster kun 100
kroner. Kan også bestilles på
telefon 815 11 500. Barn under
6 år kommer inn gratis.
FamilieFest
I fjor var det fullsatt på mange
av Allsang-innspillingene, og
prosjektleder i Halden, Gina
Finsrud, regner med fulle hus
også i år.
– Vi merker at mange
barnefamilier velger Allsang
på Grensen fordi det er en
like hyggelig sommerfest for
alle, uansett alder, og det er
selvfølgelig spennende å se om
man kommer på TV neste dag,
sier hun.
Totalt var det 48.000 besøkende på Allsang på Grensen
i fjor. TV2-programmet hadde
cirka fire millioner seere. Som
en oppstart på årets sesong
sendes Allsang i reprise på TV2
i helgene framover.
TV2 og Halden
kommune
Allsang på Grensen er et
samarbeid mellom Halden
kommune og TV2. Gjennom
fire sesonger har programmet
hatt 14 millioner seere, og årlig
har innspillingene trukket cirka
48.000 besøkende til Fredriksten festning. Innspillingene
i 2011 begynner onsdag 22.
juni og pågår frem til siste
innspilling onsdag 3. august.
Programmet vises på TV2 på
torsdager.
Mer info på
www.allsangpagrensen.no
eller www.tv2.no.
Carola Häggkvist er klar for Allsang på grensen på TV2 i sommer. Carola
kommer til Fredriksten festning onsdag 3. august for å delta på innspillingen til programmet som sendes dagen etter. Carola gjestet også
Allsang på Grensen i 2009. I tillegg står mange store stjerner i kø foran
årets sesong.
TeksT: Øyvind OTTersen
Mange artister har vært klare lenge. De siste brikkene
som nå er på plass er altså Carola, den norske MGPvinneren Stella Mwangi, Didrik Solli-Tangen, 80-tallsikonet Nik Kershaw, den svenske visesangeren Mats
Paulson og Admiral P, mannen bak «Snakke litt med
deg» og «Spinnvill».
Andre som kommer til Allsang i sommer er Bonnie
Tyler, Middle of the Road, Eric Saade, Jahn Teigen
og Anita Skorgan, Tone Damli, Bonnie Tyler, Ingrid
Bjørnov, Dance With A Stranger, The Baseballs og Kurt
Nilsen. Og enda noen til.
Katrine Moholt
Katrine Moholt har, som i fjor, med seg en ny mannlig
programleder hver uke. I år får vi stifte bekjentskap med
blant andre Hans Erik Dyvik Husby, Alexander Rybak og
Bjarne Brøndbo.
allsang-toget er i rUte
NSB og Allsang på Grensen
har inngått et samarbeid
om å frakte publikum både
miljøvennlig og syngende
til årets TV-innspillinger
i Halden. Hver onsdag kl.
14.00 fra Oslo S er vogn 2
gjort om til «Allsangtoget»,
og her blir publikum møtt av
guider fra Fredriksten Artillerie Compagnie og lokale
trubadurer som drar i gang
allsangen allerede på toget.
De reisende får utdelt dagens
sanghefte gratis, og NSB gir også
gratis returreise med toget kl. 22.00
fra Halden, dersom publikum viser
Allsang-billetten og sin enveisbillett
med «Allsangtoget».
Vel framme på Halden stasjon står
Halden Taxi parat, og publikum kan
enten ta maxitaxi direkte til arenaen
på Fredriksten festning for bare 25
kroner per person, eller man kan velge
å gå sammen med Fredriksten Artillerie Compagnie på en gratis historisk
vandring via Halden torg, gjestehavna
og slyngveien opp i indre festning der
Allsang-arenaen befinner seg.
Artister som blir med på «Allsangtoget» er:
22. juni: Amina Victoria Lien og Lars
Runar Andersen
29. juni: Reidun Ingerø og Tor Hveding
6. juli: Jeanette, Knut Marcus Røsnæs
og barna
13. juli: Andrè Johansson, Rebekka
Rognøy og Stian Gulbrandsen
20. juli: June Svendsen
27. juli: Ulf Rogstad, Erling Klevmo og
Bjørn Ramstad
3. august: Andrè Johansson, Rebekka
Rognøy og Stian Gulbrandsen
31
Slik blir Allsangprogrammet 2011
HaldenmagasineT • juni 2011
Hun er stresset og
har knapt hodet
over vannet, men er
like blid og imøtekommende. Vi er på
«tråden» like før det
braker løs med en ny
sesong av Allsang på
Grensen – den femte
i rekken. Det er mildt
sagt hektisk. Katrine
Moholt har vært med
siden starten. I år
gleder hun seg enda
mer enn tidligere.
Katrine gleder seg
som en unge!
TeksT: Øyvind OTTersen
FOTO: siri m. dalnOki
Vi skulle gjerne hatt et lengre
intervju med den populære
programlederen. Men vi skjønner
raskt at det ikke nytter akkurat nå.
Tusen baller i lufta og bare noen
dager igjen til den første av sommerens innspillinger. Katrine spør
pent om vi kan vente litt med et
tidkrevende intervju. Det ønsket
etterkommer vi, men noen kjappe
spørsmål tar hun seg tid til.
– Er det like morsomt med
Allsang nå, eller begynner det å gå
rutine i det?
– Aldri rutine. Det er mer moro
enn noensinne, nettopp fordi vi nå
vet hva som funker.
– Fungerer det greit med flere
medprogramledere, sammenlignet
med én fast?
– En ny mann hver uke er
ren luksus. Dessuten velger vi ut
forskjellige typer, fra artister og
skuespillere til stand-up komikere
og programledere. Dermed blir
programmene veldig varierte og
spennende for publikum og seere, siden vi spinner programmet
rundt gjesteprogramlederen vår.
– Vi i Halden oppfatter Allsang
som en kjempesuksess. Føler du
det også slik, eller er det bare vi
som er superpatrioter?
– Det er en kjempesuksess. Det
mest sette programmet på TV2 om
sommeren med mellom 400.000
og 500.000 seere hver uke. I tillegg
har vi et par hundre tusen som følger reprisen i helgene. Ellers har
også jeg blitt en Halden-patriot!
– Du sa for fem år siden at du
gjerne kan tenke deg å lede Allsang i 20 år!. Er det fortsatt slik, eller ser du for deg en slutt på dette?
Det er jo noe som heter familieliv
og sommerferie.
– Jeg fortsetter gjerne i 20 år
til... Fra nå! Familien er enig! Fra
unger til mannen min, foreldre og
svigerforeldre. Alle er allsangpatrioter og gleder seg like mye som
meg til at sommeren er i gang.
– Er festningen en så fin arena
som dere sa i 2007, eller er det
mangler dere sliter med?
– Festningen er magisk, rett
og slett. Jeg er blitt så glad i det
stedet. Sjelen i veggene og hele
atmosfæren. Det merkes, av både
publikum og oss som jobber der.
Og apparatet rundt er helt rått.
Festningsgeneral Magne Rannestad er Allsangens far, og sammen
med han og hundrevis av frivillige
som stiller opp for Allsangen hver
uke, er det et unikt og enestående
velsmurt maskineri som gjennomfører Allsangfesten år etter år.
– Hvordan er tilfanget av artister? Begynner det å gå tomt for de
store navnene? Kan det være en
fare for at det blir mye ønskerepriser etter hvert. Og hva sier artistene? Er det attraktivt å være med
på Allsang på Grensen?
– Vi er et lite land, men vi har
veldig gode artister å ta av. At de
som har vært hos oss før gjerne
kommer igjen år etter år, er et
kvalitetsstempel. Det er fysisk
umulig å bli lei av artister som
Jahn Teigen, Kurt Nilsen og Bjarne
Brøndbo. De vil komme, og vi vil
ha dem hos oss. Det vil publikum
også. Dessuten har vi alltid mange
nye, flotte artister. I år for eksempel Bonnie Tyler, Stella Mwangi,
Eric Sade, Olav Stedje, Vassendgutane, Herman’s Hermits, for å
nevne noen. Så det blir allsang for
alle generasjoner i år også. Alle vil
få sitt, det lover jeg!
Onsdag 22. juni:
Kurt Nilsen
Eric Saade
Herman’s Hermits
Måns Zelmerlöw
Stella Mwangi
Onsdag 29. juni:
Dance With A Stranger
Jahn Teigen
Anita Skorgan
Mats Paulson
Didrik Solli-Tangen
Onsdag 6. juli:
Dr. Alban
Olav Stedje
Vassendgutane
Tone Damli
Nik Kershaw
Onsdag 13. juli:
Drängarna
Herborg Kråkevik
Bjøro Håland
Lisa Stokke
Bonnie Tyler
Onsdag 20. juli:
Septimus
Middle of the Road
Mo
Knut Anders Sørum
Alejandro Fuentes
Onsdag 27. juli:
Benny Borg
Erik og Kriss
Baseballs
Admiral P
Onsdag 3. august:
Charlotte Pirrelli
Ingrid Bjørnov
Carola
32
OVERNATTINGSSTEDER I HALDEN
MS «Strømsfoss» går i rute i hele sommer og byr på en uforglemmelig reise på
den flotte Haldenkanalen.
Grand Hotell er et gammelt, ærverdig hotell som de siste par årene
har vært gjenstand for en omfattende renovering. Foto: runar
drønen.
Thon Hotel Halden
Beliggende ved gjestehavna i
Halden. 88 moderne rom med
TV og internettilgang. Moderne
konferanselokaler for opptil 200
personer. Ligger vegg i vegg med
Brygga Kultursal Halden. Se
www.thonhotels.no/halden
Park Hotel
8.8.11), som ligger i rolige
omgivelser på Tosterødberget
skole på Gimle ca 2,5 km utenfor Halden sentrum. Gjestene
overnatter i hyggelige rom som
passer utmerket for barnefamilier. Se www.hihostels.no
Kaserna
Park Hotel ligger ved innfarten
til Halden sentrum. Har 70
rom. Tilbyr trådløst internett
til alle gjester, gratis parkering,
treningsstudio og badstue.
Restaurant- og konferansefasiliteter. Se www.park-hotel.no
For rimelig overnatting på vakre
Fredriksten festning er Kaserna
et godt alternativ. 75 rom, kursog konferansefasiliteter og
bespisning fra eget kjøkken.
Kort vei til Halden sentrum og
Allsang på Grensen. Se www.
kaserna.no
Grand Hotell
Langholmen Camping
Koselig hotell sentralt beliggende i Halden, et steinkast unna
jernbanestasjonen. Nyrenovert.
Har 33 rom med dusj, wc, TV
og telefon. Møte- og konferansefasiliteter og bar. Se www.
grandhotell.net
Idyllisk beliggende ved Iddefjorden, ved riksvei 22, ni kilometer
syd for Halden. Har mange
fastboende i sommersesongen,
men er også for gjennomreisende campinggjester. Har tre
hytter for utleie. Flotte badeog fiskemuligheter for hele
familien.
Svinesundsparken Motell
Ligger like ved E6, i Svinesundsparken. 33 rom med dusj og
toalett, TV og internettilgang.
Se www.svinesundsparkenmotell.no
Halden Vandrerhjem
Halden Vandrerhjem er et
sommervandrerhjem (24.6.11–
Fredriksten Camping
På Fredriksten festning. Har
kiosk og gatekjøkken, serviceanlegg, lekeapparater og minigolf.
Plass til 140 enheter. 15 hytter
for utleie. Kort vei til Halden
sentrum, Allsang på Grensen og
18-hulls golfbane.
Nyt livet på idylliske
Haldenkanalen
Da dampskipet «Turisten» i juni 2009 kom tilbake til
Haldenkanalen etter tolv års restaurering, så folk for
seg en ny æra på vassdraget. Slik blir det også, selv om
dampskipet ikke vil være i drift i sommer. Omfattende
utbedringsarbeider må gjennomføres før «Haldenvassdragets Dronning» igjen går i trafikk neste år. Men MS
«Strømsfoss» går fast i rute.
TeksT: Øyvind OTTersen
Mange tusen mennesker velger hver sommer
å ta en eller flere turer med passasjerbåten
på vassdraget. Det betyr deilige timer i pen
sjø, en fantastisk og nesten uberørt natur.
Unike sluser i Strømsfoss og ikke minst Brekke, som med sine 26,6 meters løftehøyde i
fire slusekamre, i denne delen av verden bare
overgås i høyde av et sluseanlegg i Portugal.
Båt og buss
Rutetrafikken går mellom Tistedal og Strømsfoss. Det innebærer seiling på tre av vassdragets mektige innsjøer, gjennom trange
passasjer og altså to sluseanlegg. Ombord
er det servering av mat og drikke av god
kvalitet. Det er lagt opp til bussfrakt tilbake
til utgangspunktet, enten du starter turen
i Tistedal på formiddagen eller i Tistedal på
ettermiddagen.
Norges eldste kanal
Haldenkanalen er en del av Haldenvassdra-
get. Den er den eldste av de to kanalene i
Norge og måler åtte mil fra Skulerud i nord
til Tistedal i Halden i sør. Kanalen ble bygget
i årene 1852-1860, men allerede i 1861 ble
slusene på Brekke lengst syd ødelagt. Disse
ble gjenbygget først i 1877. Ørje sluser og
Strømsfoss sluse er fra 1860. Ved Ørje sluser
står det en bauta over kanalbyggeren Engebret Soot, som levde fra 1786 til 1859. Det
nye sluseanlegget på Brekke sto ferdig i 1924.
Demningen der førte til at sluseanlegget på
Krappeto ble liggende under vann.
Haldenkanalen ble bygget for å tjene tømmerfløtingen mellom Skulerud, en stasjon på
Urskog–Hølandsbanen, og Tistedal. Fra 1877
har kanalen vært i sammenhengende drift.
Tømmertransporten opphørte i 1982.
Slusene kan passeres av båter som er
inntil 24 meter lange, 6 meter brede og 1,6
meter dype.
Mer informasjon på:
www.haldenkanalen.no og
www.turisten.no
Brekke sluser og
Brekke kraftstasjon
er enorme anlegg.
Løftehøyden i
slusene er på hele
26,6 meter. Foto:
Øyvind Ottersen.
Fredriksten Camping har vært en populær campingplass i Halden i
mer enn femti år. Foto: Øyvind Ottersen.
22. juni–31. august
HaldenmagasineT • juni 2011
33
deT skjer i Halden
jUni
onsdag 22.
Båttur med MS «Tista» på Iddefjorden kl. 12.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Taube i Vika. Konsert, forestilling og historiefortelling om
Evert Taubes liv. Stedet er
Sponvika Vertshus.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
«Tidenes beste» Sommershow på Thon Hotel Halden .
Les mer på www.thonhotels.
no/halden
søndag 26.
Mat- og Trebåtfestivalen i Halden sentrum. Se eget program
på www.matogtrebatfestivalen.no
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
Mat- og Trebåtfestivalen i
Halden sentrum. Åpning på
Halden torg kl. 16. Se eget
program på www.matogtrebatfestivalen.no
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
mandag 27.
Allsang på Grensen – TVinnspilling på Fredriksten
festning fra kl. 18 til kl. 21.
Artistene som deltar, er: Kurt
Nilsen, Eric Saade, Herman’s
Hermits, Måns Zelmerlöw og
Stella Mwangi.
Ungdomshuset Domino. Sommeravslutning med båttur
med MS «Tista».
lørdag 25.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
torsdag 23.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Mat- og Trebåtfestivalen i
Halden sentrum åpner kl. 11.
Se eget program på www.
matogtrebatfestivalen.no
torsdag 30.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
jUli
Salutt fra Fredriksten festning
kl. 12. Dronning Sonja fyller
74 år.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
tirsdag 5.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Taube i Vika. Konsert, forestilling og historiefortelling om
Evert Taubes liv. Stedet er
Sponvika Vertshus.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Sommerquiz på Sponvika
Vertshus.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er
Ringen Danselag, og Kurt og
Jerry’s spiller.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er
Ringen Danselag, og Bjarne og
Leif spiller.
Fredag 24.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
SOMMERTIDER PÅ HALDEN BIBLIOTEK
Mandag: 11–17
Tirsdag: 11–15
Onsdag: 11–15
mandag 4.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Båttur med MS «Tista» på Iddefjorden kl. 12.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
tirsdag 28.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Vassdragsløpet, et todagers
veteranvognløp, arrangeres i
Halden og omegn. Kjøretøyene presenteres for publikum i
Gågata fra kl. 10. Løpet starter
i Busterudparken kl. 11.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fredag 1.
onsdag 29.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
søndag 3.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Taube i Vika. Konsert, forestilling og historiefortelling om
Evert Taubes liv. Stedet er
Sponvika Vertshus.
Herman’s Hermits. Konsert i
Brygga Kultursal kl. 22.
Allsang på Grensen – TVinnspilling på Fredriksten
festning fra kl. 18 til kl. 21. Artistene som deltar, er: Dance
With A Stranger, Jahn Teigen,
Anita Skorgan, Mats Paulson
og Didrik Solli-Tangen.
«Tidenes beste» Sommershow på Thon Hotel Halden .
Les mer på www.thonhotels.
no/halden
Torsdag: 11–17
Fredag: 11–15
MERK: Lørdagsstengt i skolens ferie.
Åpent igjen fra 20. august.
«Tidenes beste» Sommershow på Thon Hotel Halden .
Les mer på www.thonhotels.
no/halden
Rundown har release på musikkvideoen «Refuse To Lose»
på Feelgood kl. 22.
onsdag 6.
Båttur med MS «Tista» på Iddefjorden kl. 12.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
lørdag 2.
Taube i Vika. Konsert, forestilling og historiefortelling om
Evert Taubes liv. Stedet er
Sponvika Vertshus.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Allsang på Grensen – TVinnspilling på Fredriksten
festning fra kl. 18 til kl. 21.
Artistene som deltar, er: Dr.
Alban, Olav Stedje, Vassendgutane, Tone Damli og
Nik Kershaw.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
Lokalsamlingen er stengt, men har du spørsmål om
lokalhistorie, kan du henvende deg i voksenavdelingen.
torsdag 7.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 1, Halden
Telefon i åpningstiden: 69 17 47 70 / 69 17 47 71
Nettadresse: www.halden.folkebibl.no E-post: [email protected]
Fotball 2. divisjon: Kvik
Halden FK – Levanger. Halden
stadion kl. 16.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
34
deT skjer i Halden
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Fredag 8.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Taube i Vika. Konsert, forestilling og historiefortelling om
Evert Taubes liv. Stedet er
Sponvika Vertshus.
«Tidenes beste» Sommershow på Thon Hotel Halden .
Les mer på www.thonhotels.
no/halden
Allsang på Grensen – TVinnspilling på Fredriksten
festning fra kl. 18 til kl. 21.
Artistene som deltar, er: Drängarna, Herborg Kråkevik, Bjøro
Håland, Lisa Stokke og
Bonnie Tyler.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
torsdag 14.
Salutt fra Fredriksten festning
kl. 12. Kronprins Haakon fyller
38 år.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
lørdag 9.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Fredag 15.
Taube i Vika. Konsert, forestilling og historiefortelling om
Evert Taubes liv. Stedet er
Sponvika Vertshus.
«Tidenes beste» Sommershow på Thon Hotel Halden .
Les mer på www.thonhotels.
no/halden
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
«Tidenes beste» Sommershow på Thon Hotel Halden .
Les mer på www.thonhotels.
no/halden
Allsang på Grensen – TVinnspilling på Fredriksten
festning fra kl. 18 til kl. 21.
Artistene som deltar, er: Septimus, Middle of the Road, Mo,
Knut Anders Sørum og
Alejandro Fuentes.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
torsdag 21.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
tirsdag 26.
søndag 31.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Sommerquiz på Sponvika
Vertshus.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er Ringen Danselag, og Spelfinkarna
spiller.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Båttur med MS «Tista» på Iddefjorden kl. 12.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Fredag 22.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Allsang på Grensen – TVinnspilling på Fredriksten
festning fra kl. 18 til kl. 21.
Artistene som deltar, er: Benny
Borg, Erik og Kriss, Baseballs
og Admiral P.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
tirsdag 12.
søndag 17.
torsdag 28.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Sommerquiz på Sponvika
Vertshus.
mandag 18.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er
Ringen Danselag, og Kjell og
Lennart spiller.
onsdag 13.
Båttur med MS «Tista» på Iddefjorden kl. 12.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
mandag 1.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er
Ringen Danselag, og Bjarne og
Leif spiller.
onsdag 3.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
«Tidenes beste» Sommershow på Thon Hotel Halden .
Les mer på www.thonhotels.
no/halden
mandag 11.
aUgUst
tirsdag 2.
onsdag 27.
lørdag 16.
søndag 10.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
mandag 25.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
lørdag 30.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
Båttur med MS «Tista» på Iddefjorden kl. 12.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Allsang på Grensen – TVinnspilling på Fredriksten
festning fra kl. 18 til kl. 21.
Artistene som deltar, er: Charlotte Pirrelli, Ingrid Bjørnov og
Carola.
tirsdag 19.
Down On The Farm på
Gribsrød gård i Enningdalen.
Hovedattraksjonen er Richard
Thompson. Les mer på:
www.downonthefarm.no
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
lørdag 23.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fredag 5.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Sommerquiz på Sponvika
Vertshus.
Fredag 29.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Down On The Farm på
Gribsrød gård i Enningdalen.
Hovedattraksjonen er Richard
Thompson. Les mer på: www.
downonthefarm.no
onsdag 20.
søndag 24.
Båttur med MS «Tista» på Iddefjorden kl. 12.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
torsdag 4.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Festningsvandring kl. 13. Start
ved Vertshuset Curtisen.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er
Ringen Danselag, og Kurt og
Jerry’s spiller.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
Kim Larsen & Tjukken spiller på Fredriksten festning
kl. 18.30.
HAR du NOE
På GANG?
Send opplysningene til
haldenmagasinet eller ring
99 22 17 98.
Tjenesten er gratis.
35
HaldenmagasineT • juni 2011
22. juni–31. august
lørdag 6.
(Fredrikshalds Teater, lørdag 20. august)
Feelgood Rockabilly Night
kl. 21.
lørdag 13.
Grenserittet på sykkel. Start
i Strömstad og målgang på
Fredriksten festning. Les mer:
www.grenserittet.no
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fotball 2. divisjon: Kvik Halden FK – Strindheim, Halden
stadion kl. 15.
Grensetreffet: Nostalgia Truck
Meet på Fredriksten festning
kl. 10–18.
Se www.grensetreff.no
Blåseensemblet presenterer
«The Mission» i Immanuels kirke kl. 19. Dette er noe
av det beste av spansk og
sør-amerikansk renessansemusikk. Flott, sakral og vakker
musikk under ledelse av Mark
Bennett.
lørdag 20.
Grensetreff i sentrum kl. 10–
14. Handel i Halden arrangerer
bilens dag i sentrum.
Fotball 2. divisjon: Kvik Halden FK – Nesodden. Halden
stadion kl. 16.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
søndag 21.
mandag 8.
søndag 14.
søndag 7.
Nordic Kinks
Konvention
Det omfattende Halden-ensemblet som
tidligere kalte seg Doin’ it the Kinky
Way, har nå trimmet sitt navn til bare
Kinky Way, uten å ofre så mye som et
medlem. Nå legger ensemblet opp til
storstilet Nordic Kinks Konvention i
Fredrikshalds Teater lørdag 20. august.
Kammerensemble fra Blåseensemblet dukker opp og
underholder i sentrum kl. 09.
åpen gård på Helle gård i
Berg fra kl. 12 til kl. 17. Gratis
inngang og åpent for alle.
tirsdag 9.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er
Ringen Danselag, og Kjell og
Lennart spiller.
onsdag 10.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
Grensetreffet: Bilsport Classic
Grensetreffet på Fredriksten
festning kl. 09–16. Se www.
grensetreff.no
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Nordea-joggen arrangeres på
Venås.
Rockehuset åpner etter sommerferien.
Nordea-joggen arrangeres på
Venås.
tirsdag 23.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er
Ringen Danselag, og Tång og
Co spiller.
onsdag 17.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
Grensetreffet: Veng Norge
Burnout Show på Sørlifeltet
kl. 19. Se www.grensetreff.no
mandag 22.
mandag 15.
tirsdag 16.
torsdag 11.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fredag 19.
Sommerdansen på Fredriksten
Kro kl. 19–22. Arrangør er Ringen Danselag, og Spelfinkarna
spiller.
onsdag 24.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
Fredag 26.
Hostepopfestivalen på Feelgood i Svenskegata kl. 18.
søndag 28.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Fredag 12.
Omvisning på Rød Herregård
kl. 12–14.
Sensommerstevne på Gamle
Prestebakke. Arrangør er Idd
og Enningdalen Historielag.
Salutt fra Fredriksten festning
kl. 12. Kronprinsesse MetteMarit fyller 38 år.
Grensetreffet: Queen of
Hearts Chick Meet. En kveld
for damene.
Se www.grensetreff.no
mandag 29.
Nordea-joggen arrangeres på
Venås.
onsdag 31.
Fønix Cruise Night på Fisketorget fra kl. 18. For alle 40-, 50og 60-talls entusiaster.
TeksT: TOm skjeklesæTHer
Det engelske bandet med det selvironiske navnet Kast off
Kinks topper plakaten (legg merke til den consecvente bruken
av K).
Kast off Kinks teller tre medlemmer, som i lengre og kortere
perioder har spilt i det legendariske, britiske beat/rock-bandet;
Mick Avory (trommeslager fra 1964–1984 og driver av Ray Davis London-studio, Konk), John Dalton (bass 1966, 1969–1976,
1978) og Ian Gibbons (keyboards 1979–1989, 1993–1996). I
tillegg sangeren Dave Clark, som har bakgrunn blant annet i
Noel Redding Band (Hendrix).
Ved siden av livemusikken denne lørdagen blir det også salg
av Kinks-effekter/plater fra samlere med Kinks på hjernen.
Kinky Way består av Glen Vidar Solheim, Geir Arne Vestby,
Peer Mork-Knutsen, Roy Løvli, Magne Jensen, Ronald Nolet,
Jørn Back og Bamse Mork-Knutsen, utvidet med kor; Lise
Ørnelund, Marit Trønnes Lie, Camilla Bjørke, June Svendsen og
blåserne Hege Olsen og Hilde Kildebo.
Nordic Kinks Konvention rundes av med nachspiel i baren på
Grand Hotell, der akustiske David Watts (oppkalt etter Kinkssangen), sørger for å holde natten på kinky kjøl.
Åpen gård
21. august kl. 12–17 på Helle gård i Berg
Arrangementet er åpent for alle, og det er gratis inngang.
Barn og voksne får mulighet til å se en vanlig norsk gård
med dyr og maskiner.
Aktiviteter for BArnA:
Høyhopping • ta «traktorsertifikat» •
natursti • spikking • se på og kose med dyr
Arrangører: Berg Bygdeungdomslag, Svingen 4H, Rokke 4H,
Torpedal 4H, Berg Bondelag, Skogeierlaget, Berg og Torpedal
Bygdekvinnelag.
FOKUS PÅ HALDEN
Kamera: Canon EOS 40D. Objektiv: EF100–400 mm f/4.5-5.6L IS USM. ISO 400. Blender: f/6,3.
Lukkerhastighet: 1/2000 sek. Brennvidde: 400 mm.
FOTO: aneTTe kvamsdal
TeksT: jan bjØrkelund
«Ørn i Haldenvassdraget»
Denne gang beveger vi oss bort fra byen og inn i naturen.
Anette Kvamsdal er leder av Halden Kameraklubb og derfor en
meget aktiv amatørfotograf.
Klubben ble stiftet i 1947 og kan dermed se tilbake
på 64 års virksomhet. Per dato er det 37 medlemmer.
Medlemskap er åpent for alle fotointeresserte, uansett kompetanse og tilgang på utstyr. Møtene skjer
på mandager (tilfluktsrommet i Oskleiva) og inneholder foredrag, konkurranser om «månedens bilde» og
diverse fotosafarier i distriktet. For nærmere informasjon se: http://www.haldenkameraklubb.net
Om bildet her sier Anette:
– Bildet ble tatt da jeg deltok på Halden Padleklubbs k analtur i Haldenvassdarget i 2009. Bildet
er derfor tatt fra kajakk i Haldenvassdraget. Å padle
kajakk er en flott måte å komme nærme fuglelivet
på, men det er litt mer utfordrende å ta bilder fra en
kajakk i bølger og vind enn på fast grunn. Bildet er
tatt i RAW-format og etterbehandlet i Camera Raw.
(RAW-format vil si et ikke ferdigbehandlet «digitalt
negativ», som derfor inneholder mye informasjon og
som senere kan behandles videre i et eget program
og for eksempel omgjøres til TIFF- eller JPEG-filer
beregnet på lagring, trykking eller videre bildebehandling. Red.).
– Bildet er også beskåret litt for å få bedre balanse og
mer fokus på motivet.