Transcript Kunsten som grep

Kunsten som grep
Av Viktor Sjklovskij
Artikkelens helstruktur
1. Drøfting av postulater om kunstens vesen
(«tenkning i bilder»)
2. Avvisning av disse postulatene
3. Resonnement for å oppfatte det dikteriske
språket som et kvalitativt annet språk enn det
prosaiske
4. Definisjon av det dikteriske språket
(«Underliggjøring) (s. 16)
5. Eksempler fra litteraturen på forskjellige
varianter av underliggjøring
Tar utgangspunkt i noen postulater om
kunst og diktning
• «Kunst er tenkning i bilder»
• «uten bilde ingen kunst og i særdeleshet ingen
diktning»
• «Diktningen så vel som prosaen er først og
fremst og hovedsakelig en egen tenke- og
erkjennelsesmåte»
(Aleksandr Potebjna)
Forklaring på disse postulatene
• «Tenkning i bilder innebærer økonomisering med
åndskreftene»
• Gir «en følelse av relativ letthet i prosessen»
• «den estetiske følelse er en refleks av denne
økonomisering»
• «tenkning i bilder innebærer at forskjelligartede
gjenstander føres sammen i grupper og det
ukjente forklares ved det kjente»
(forklaringer av Potebnjas etterfølgere)
Forklaringer på postulatene 2
• Bildet er det konstante predikat for variable
subjekter
• Bildet er det konstante attraksjonsmiddel for
vekslende appersepsjoner
• Bildet er meget enklere og klarere enn det
som skal forklares
• Bildet må være bedre kjent for oss enn det
som skal forklares
Avvisning av denne oppfattelsen av
kunst
• Det finnes kunstarter som appellerer direkte
til følelsene og som ikke har med tenkning å
gjøre (musikk, arkitektur, lyrikk)
• Nettopp at lyrikken tas med i denne gruppa
viser at også diktning med ord kan være noe
annet enn «tenkning i bilder»
Argument for å avvise påstanden
• Bildene har vært uforanderlige gjennom
kunsthistorien; de lånes fra epoke til epoke
• Den dikteriske kunstens har overtatt bildene,
men organisert dem og bearbeidet dem på
andre og nye måter
• Bildene er gitt, diktningen inneholder mer
erindring om bilder enn om tenkning i bilder
Skjlovskijs eget resonnement
• Fra litteraturhistorien: brudd med de språklige
konvensjonene som oppfattes som intenderte,
oppfattes som kunst
• Potebnja skiller ikke mellom diktningens og
prosaens språk; derav feilslutningen hans:
• Han overså at det eksisterer to slags bilder:
– bildet som et praktisk middel for tenkningen
– og bildet som en forsterkning av inntrykk
• Han gjorde det første av disse også til en
beskrivelse av den dikteriske kunsten
Skjlovskijs argumentasjon 2
• Det dikteriske bildet er en av måtene å
frembringe det sterkest mulige inntrykk på
• Det dikteriske bildet tar sikte på å øke følelsen
for en ting
• Prosabildet er et middel til abstraksjon
• Diktning og tenkning er ikke det samme
Ny innvending 1
• Tilbake til postulatet om økonomisering med
de skapende kreftene
• Siterer flere som har uttrykt seg på liknende
måte:
– Besparelse av oppmerksomhet
– Minst mulig kraftforbruk
– Uttrykke flest mulig tanker med færrest mulig ord
Ny innvending 2
• Sitatene foran kan være anvendbare når det
gjelder det praktiske språket
• Sjklovskij insisterer på en kvalitativ forskjell
mellom dikterisk og prosaisk språk; de to
språkene faller ikke sammen
Tilnærming til definisjon av begrepet
«dikterisk språk» 1
• Handlingene våre blir automatiske når de blir
en vane
• Vanene høre hjemme i det ubevisttautomatiske område
• Automatiseringsprosess
• I det prosaiske, praktiske språket er
språkhandlingene vanehandlinger
• I det prosaiske språket «tørker tingene inn»
Tilnærming til definisjon av begrepet
«dikterisk språk» 2
• Eksempel på vanehandling fra Tolstojs
beskrivelse av støvtørkingen
• «slik går livet tapt og blir til intet»
• «Automatiseringen fortærer tingene, klær,
møbler, kvinnen og angsten for krigen»
• «Hvis hele det kompliserte liv hos mange
mennesker forløper ubevisst, da er det som
om dette liv aldri har eksistert»
Kommer til definisjonen av kunstnerisk
språk 1
• Det dikteriske språket skal igjen gjøre stenen
til sten
• …gi oss en følelse for tingen
• …gi oss et syn og ikke bare en gjenkjennelse
• …kunstens oppgave er en måte å oppleve
tingenes tilblivelse på
• …kunsten benytter seg av underliggjørelsens
virkemiddel
UNDERLIGGJØRINGEN er:
• «Den vanskeliggjorte forms virkemiddel, som
øker øker vanskeligheten og lengden av
persepsjonsprosessen, for i kunsten er
persepsjonsprosessen et mål i seg selv og må
derfor forlenges.»
Hvordan befrir kunsten seg fra
persepsjonens automatisme?
• Eksempler (s. 19 og 20):
– Tolstoj: konkretiseringer
– Tolstoj (fortellingen «Målestokken»):
fortellerstemme/perspektiv: Hesten som forteller
hvordan han persiperer og oppfatter menneskene
– Å se tingene fra et uvant perspektiv uten nødvendigvis
å legge det en uvant fortellerstemme
– Se tingene på nytt: presisjoner, detaljer
– Bruke ordene i uvante domener (f. eks. religiøse ord i
hverdagssammenhenger og hverdagsord i religiøse
sammenhenger)
Hensikten med de dikteriske bildene
• Ikke å tilnærme dets betydning til vår
forståelse
• Men: å frembringe en egen oppfattelse av
gjenstanden
Eksempler på erotiske beskrivelser
• Strukturen i seg selv: nærmere og nærmere uten
å bruke de utslitte ordene (Gogol: Julenatt)
• Personifisering og simile med jeg-personens
stemme bak sammenlikningsordet (Hamsun: Sult)
• Gåtekonstruksjonen i form av metaforiske bilder
• Legge persepsjonens blikk hos andre vesener
(eventyret s. 22-23)
Konklusjon
• Det kunstneriske er skapt for å befri persepsjonen
fra automatismen
• Virkemiddelbruken er intendert kunstig slik at
persepsjonen bli oppholdt og gir høy intensitet og
varighet
• Diktningens språk er et vanskeliggjort og hemmet
språk
• Det dikteriske språket er et konstruksjonsspråk
• Når det dikteriske språket blir til kanon, mister
det sin kraft som vanskeliggjørende virkemiddel