Transcript EPISK DIKTNING - Norskprotokollen

EPISK DIKTNING
inkl novelle
ANALYSE OG
TOLKNING
ULIKE FORMER FOR
EPISK DIKTNING
(Sigrun rev 2009)
SJANGEREN EPISK DIKTNING


Samlebetegnelse på fortellende diktning av alle
typer. Episk av epos: det som blir sagt
Gamle episke sjangre:
Greske gude- og heltesagn
Norrøne myter
Sagaer
Folkeeventyr
Lignelser
Fabler
Nyere episke sjangrer:
Roman
Novelle
NOVELLE







En kort episk tekst
Konsentrasjon er novellens viktigste kjennetegn
Én eller noen få personer, og én eller noen få
situasjoner
Bare det som er helt nødvendig, får plass i teksten
Kort tidsrom
Ett tema
Fortellerperspektivet oftest fast.
Oversikt: Novelle







Kort, oppdiktet historie
Kort tidsrom, få
personer
3-delt (innledn, hoveddel, avslutn)

Innledning: Presentasjon –
ofte in medias res
Handlingen veksler mellom
handlingsreferat, dialog,
tankereferat, skildringer
Spenningskurve, ofte flere
Spenningen stiger



Kun en sjelden gang
direkte tale
Handlingen ofte en
konflikt
Vendepunkt mot slutten
Avslutning kan være
diffus, henger i løse
luften, må gjerne gjøre
opp sin egen mening.
HVA BLIR FORTALT?

MOTIV – Det konkrete i historien

TEMA – Abstrakt. Grunntanken i teksten.
Det historien egentlig handler om.
Temaet blir ikke navngitt i teksten, men
kommer fram gjennom helheten i den
historien som blir fortalt
Eksempler på temaer








Kjærlighet
Krig
Barndom og oppvekst
Samhold og svik
Fellesskap og ensomhet
Livslyst og dødsdrift
Jakten på mening og identitet
m.m, m.m.
Det forfatteren ønsker å tematisere i teksten, får konkret uttrykk
i motivene han velger.
HVORFOR BLIR HISTORIEN
FORTALT?

TOLKNING – meningen i teksten

Spør: Hva vil fortellerne med historiene sine?
Har de noe budskap? Hva er det de sier om
temaet?
HVORDAN BLIR HISTORIEN
FORTALT?




Fortellerens posisjon
Hvem er fortelleren?
Hva vet fortelleren?
Vår forståelse av en historie er avhengig av hvem
som forteller den, og på hvilken måte.

Viktig å skille mellom forteller og forfatter.

Fortelleren er i teksten, forfatteren er en reell person.
Fortelleren er en del av det som er diktet.

Synsvinkel – avgjør hva fortelleren vet om
personene i historien

Førstepersonsfortellinger eller jeg-fortellinger.

Fortelleren deltar som en av personene i historien.

Jeg-fortelleren har ikke adgang til andre personers
indre. Du får bare innsikt i hans/hennes eget
tanke- og følelsesliv.
Tredjepersonsfortelling

Objektiv forteller – flue på veggen.(Refererende)

Forteller med innsyn i personene.(Allvitende)

Forteller med begrenset innsyn

Fortelleren kan skifte perspektiv

Synsvinkelen kan være personal også i
tredjepersonsfortellingen.
KOMPOSISJON








Hvordan begynner fortellingen?
Fortelles historien kronologisk
Er det brukt tilbakeblikk?
Blir det bygd opp spenning mot et høydepunkt?
Er det et vendepunkt i handlingen?
Blir det varslet om noe som kommer til å skje?
Blir det fortalt om hendelser som foregår parallelt?
Hvordan slutter historien?
FORTELLERMÅTER



Er noen tidspunkt bare oppsummert og
referert?
Skildrer fortelleren noen øyeblikk utførlig?
Blir hendelsene framstilt scenisk?
PERSONSKILDRING

Direkte personskildring


Hva sier fortelleren om personen?
Hva sier eller tenker andre personer i historien om
vedkommende?

Indirekte personskildring

Hva sier personen selv?
Hvordan snakker personen?
Hva gjør personen?
Hva tenker og føler personen?



Statisk eller dynamisk?




Dynamiske og statiske personer:
Forandrer personene i teksten seg?
Individ og typer:
Er personene sammensatte eller enkle?
MILJØSKILDRING





Hvor foregår historien?
Virker det som om personene er preget av
miljøet?
Er det harmoni mellom personene og miljøet
omkring dem?
Er det kontraster mellom personer og miljø?
”Speiler” det ytre miljøet personenes indre?