Transcript Psykologi historikk og retninger

Psykologi
Ulike psykologiske retninger og deres
historie.
Ulike retninger
•
•
•
•
•
•
Psykoanalysen
Behaviorisme
Evolusjonspsykologi
Eksistensiell og humanistisk psykologi
Kognitiv psykologi
Sosialpsykologi
Psykoanalysen
•
•
•
•
Østerrikeren Sigmund Freud (1856-1939)
Slutten av 1800tallet
Atferd styrt av ubevisste prosesser
Tredeling av personligheten:
– Det’et (id)
– Jeg-et (ego)
– Overjeg’et (superego)
• konflikter
• Utvikling av personligheten:
– Orale fase
– Anale fase
– Ødipale fase
Behaviorismen
•
•
•
•
•
•
•
•
Amerikaneren John B. Watson (1878-1958)
1913
Studere både mennesker og dyr
Atferd som noe innlært
Ytre stimuli (påvirkninger)
Klassisk betinging (Pavlov, Watson)
Operant betinging (Skinner)
Sosial læringsteori: læring via imitasjon
Evolusjonspsykologi
•
•
•
•
Inngår i biologisk psykologi
Charles Darwin(1809-1882) – ”naturlig utvalg”
Utvikling av atferd i lys av fordeler i miljøet
Etologi: dyrs atferd basert på utvikling,
sammenlignet dyr og mennesker
• Arv/gener ikke eneste årsak til atferd
– Arv og miljø i et samspill
Eksistensiell psykologi
• Mennesket har valg, frihet til skape/forme egen
identitet
• Søren Kierkegaard (1813-1855)
• Jean-Paul Sartre (1905-1980)
• Vilje og bevissthet kan kontrollere arv og miljø
• Angst
• Ansvar
• Fremmedgjøring
• Moderne teori
Humanistisk psykologi
• Abraham Maslow (1908-1970)
• Grunnleggende behov – realisering
• Forme personlighet ved å ta hensyn til egne
behov
• Maslows behovspyramide
Kognitiv psykologi
• 1960åra
• Språk, tankegang, oppmerksomhet,
hukommelse, persepsjon
• Videreutvikling av behaviorismen
• Hvordan mennesket persiperer omgivelser og
skaper mening
• Tolkninger –> handlinger / atferd
• Kognitive skjemaer (erfaringer)
Sosialpsykologi
• Krysning av psykologi og sosiologi
• Individet og samfunnet
• Grupper og deres påvirkning på atferd,
tenkemåter og holdninger
• Samfunnets og kulturens påvirkning på grupper
• Eksperimentelle sosialpsykologien (kritikk)
• Moderne sosialkonstruktivismen ( identitet og
personlighet sosialt konstruert)
• Gergen (1934-): flere identiteter som passer til
ulike sosiale arenaer ( mot psykoanalysen)
Historikk
• Antikken (700f.Kr.-500 e.Kr.)
• Sokrates(470-399 f.Kr.): sjelen er evig, hører til
en annen verden
• Platon(427-347 e.Kr.): kropp og sjel er adskilt,
sjelen er fri
• Aristoteles(384-322 e.Kr.): sjelen har
begrenset frihet, kropp og sjel en helhet,
sjelen er evig, hører til en annen verden
– Dualistisk menneskesyn (kropp+sjel=tilværelse)
Middelalder og Renessansen
• 500-1500
• Prøvde å forstå sjelens betydning
• Mekanisme: mennesket er et system av
mange sammensatte deler som fungerer etter
fysiske lover (Galileo Galilei, Isaac Newton)
• Naturvitenskaplige lover
• Vitalismen: reaksjon mot mekanismen; alt liv
inneholder en energikilde (sjelen)
• Dualismen: reaksjon mot mekanismen; kropp
og sjel adskilt men sees i sammenheng
• René Descartes:
– sjelelig del = bevisstheten,
– fysisk del = verden omkring
– Gjensidig forhold til hverandre
•
•
•
•
•
•
1800tallet: moderne psykologi utviklet
Mer vitenskaplige krav: testing, forsøk, dele
Tyskland: laboratorium (stimuli-oppfatning)
England: økt interesse for individ og miljø
Frankrike: Alferd Binet – intelligenstester
Statistiske metoder
Funksjonalismen
• Hvilke handlinger og hvilken atferd som
fungerer best i ulike sammenhenger
• Dyrs atferd, individuelle forskjeller, læring,
tilpasning
• Hva er medfødt (instinkt)?
• Hva er miljøbestemt (lært)?
• Pavlov
Abnormalpsykologi
•
•
•
•
•
•
Slutten av 1800tallet i Europa
Interesse for det uforklarlige og usedvanlige
Avvik i atferd, tankemønstre, følelser
Hvordan det rettes på?
Eks. hysteri (hypnose)
Freud: lete etter årsak i underbevisstheten
Gestaltpsykologi
•
•
•
•
Tyskland
Gestalt = (ty)form, helhet
Assosiasjonismen som utgangspunkt
Sammenkobling av sanseinntrykk fører til
utvikling
• Omgivelsene er organiserte helheter med
struktur og form, eks. musikkstykke
Vår tid
• Fra psykoanalyse til psykodynamisk teori
• Kognitiv teori og sosialpsykologisk teori
• Interessen for psykologi økte etter 2.v.k.
– Materiell velstand -> få det bedre psykisk
• USA i 1960åra: humanistiske psykologien;
individets behov (Maslow)