Transcript RUTS BOK - Johan Oscar Smith

Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Forord
Ruts bok ble utgitt første gang høsten 1919. Men den ble påbegynt flere år tidligere. I juni 1919
skriver Johan O. Smith i Skjulte Skatter: ”Blandt Aksel Smiths efterlatte skrifter var ogsaa et
blyantutkast av de to første kapitler av Ruts bok. Dette er antagelig skrevet i 1911 eller 1912. Der er i
dette utkast mange gode tanker, som jeg ved utarbeidelsen av denne bok vil gjøre bruk av. Baade
Ruts bok og Efeserbrevet vil senere - om Gud vil - bli utgit i bokform.”
Smith skrev til Elias Aslaksen: ”Aksels bortgang har befordret vår vekst; for jeg, og vel du og andre
brødre, har måttet tilegne oss noe av det som var i ham, for at hans del i arbeidet skal kunne holdes
vedlike av oss. Underlige råd og visdom hos Gud. Nå står han som en urokkelig støtte der han er. Vi
skal ses igjen i uforkrenkeligheten med forherligete legemer. O, hvilken trøst. Må vi telle våre dager,
så vi kan få visdom i hjertet. Aksel gjentok til stadighet Skiakers ord: "Tiden er vårt liv." La oss huske
det, kjære bror. (Horten, 7. februar 1919 — # 173).
Meget kunde skrives om hans liv og virke; men vi skal kun nævne disse nødvendige ting for at belyse
denne trofaste Herrens tjeners bortgang, for at man kan efterfølge hans tro. Velsignet være hans
minde og velsignet være frugterne av hans arbeide. De skal vare ved, som han saa ofte vidnet om.
Noget av det sidste han vidnet om for vennerne var, at de skulde beflitte sig paa troens lydighet.” (Fra
”Minneskrift” Januar 1919)
Om troens lydighet skrev Smith i Skjulte Skatter: ”Vi arbeider i en bestemt retning, mot et bestemt
maal, nemlig mot dette: Troens lydighet. Alt hvad der skal indtages i S. S. maa samarbeide med os
mot dette maal. Aksel la os paa hjertet at ta imot lærdommene som hører til gudsfrygt. De holder, sa
han. Vi vil paa det kraftigste støtte disse hans sidste uttalelser til bladets læsere. Guds ord maa
aapenbares, om det skal bli levende. Jesu Ord var aand og liv; det samme kan de bli for os, naar vi er
lydig mot troen. Vi glæder os i samfundet med brødrene i den Hellig Aand. Dette samfund er kommet
istand ved de lærdomme som hører til gudsfrygt. Ved at vandre i lys og være lydig mot den lærdoms
form, hvortil vi er overgit, maa samfundet styrkes. Troskap i det smaa gjør urokkelig og fast. Det store
fremkommer som resultat av en mængde troskap i det smaa.” (Fra ”Brev - Formaninger i forbindelse
med A. S.'s død” Skjulte Skatter: Februar 1919).
Johan O. Smith skriver selv at Ruts bok ble til med henblikk på den enkeltes indre liv og at enhver mer
enn noensinne beflitter seg på å vandre i troens lydighet.
Det er kraftfulle formaninger til oss alle den dag i dag!
Kåre J. Smith
Israels dommere
Og det skjedde i de dager, da dommerne dømte, at det ble en hunger i landet, og en mann dro bort
fra Betlehem i Juda for å leve som fremmed i Moabs land, han og hans hustru og hans to sønner. V. 1.
På de indre veier vil vi finne at dommerne alltid dømmer i Juda. Lyset er dommen, og lysene er
dommerne. Det blir aldri hunger i Juda når dommerne får råde. Men vil man gå sine egne veier, vil
hungeren snart melde seg.
Denne mann tok sin hustru og to sønner og dro bort fra Betlehem (brødhuset) for å leve som
fremmed i Moabs land. Nå skulle han bli kvitt dommernes dom, de skulle ikke mer dømme ham.
Slik blir det med hver sjel som unndrar seg lyset, han lider på mangel av alt, endog i brødhuset. Han
vil reise langt bort, for kjødet krymper seg ved å adlyde. Han kommer til Moabs land (Moabitene
nedstammet fra Moab, sønn av Loth med hans eldste datter).
Dog, det straffer seg å reise bort fra dommerne og reise til Moabs land, for mannen Elimelek døde i
dette fremmede land, og snart etter døde også hans to sønner Mahlon og Kiljon.
1 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Kjødets sans er død, men åndens sans er liv og fred.
Hun gjorde seg rede
Da gjorde hun seg rede, hun og hennes svigerdøtre, og vendte tilbake fra Moabs land, for hun hadde
hørt i Moabs land at Herren hadde besøkt sitt folk og gitt dem brød. V. 6.
Når trengselen blir hård der ute i Moab hvor man lever som fremmed, når Herrens tuktelse bryter
inn over sjelen som en stormflod, da melder lengslene seg etter hjemlandet, likesom hos den
forlorne sønn.
Nøden tvang Noomi tilbake. Trengslene tvang henne, og ryktet om brød lokket.
Hvor uendelig stor Guds kjærlighet er mot oss mennesker. Enda man unndrar seg dommerne og som
fornærmet flykter til et fremmed land, oppsøker han oss der ute blant moabittene. Han hjemsøker
oss med allehånde trengsler, for at vi skal gjøre oss rede til å vende tilbake til Juda, for han vil ikke vi
skal bli der ute i Moab som fremmede, ettersom vi er hans eiendoms folk.
Jesus er livsens brød
Trengslene vekker og åpner øret for rykter om vekkelser. Man lengter tilbake til det himmelske
brødhus. Jesus er det livsens brød som kom ned fra himmelen for å gi verden liv. Rykter om ham
spres i hele Judea. Disse når en fattig Noomi, som arbeider og har det tungt. Hos ham kan den arme
sjel ete og bli mett, for hans forrådskamre slipper aldri opp. Det blir aldri hunger i det velsignede
land.
Hun lengter hjem. Dommerne synes henne nå ganske annerledes rettferdige enn da hun dro ut. Alt
ser annerledes ut.
Noomi som sjelevinner
Etter at Noomi nå hadde lidd i kjødet og gjort seg ferdig med synden, kunne Gud bruke henne som
sitt redskap til å føre menneskesjeler ut fra Moabs land (verden).
Hun overtaler sine svigerdøtre som ikke kjente Herrens land, at de måtte slå følge med. Hun maler
det av for dem som et herlig land, et land som flyter av melk og honning. Et land hvis innbyggere
hadde strenge, men gode lover, hvis dommere håndhevde rettferdighet. Et land hvor det hersket
fred og orden og i hvis midte det store brødhus Betlehem befant seg. Herlige land, forjettelsens land.
Hun bryter opp
Og hun gikk ut fra det sted hvor hun hadde vært og begge hennes svigerdøtre blir med henne. Og de
gikk på veien for å vende tilbake til judas land. V. 7.
Verden sier som Farao: Det er ikke nødvendig å skille seg ut, man kan godt ofre i Egypten, for der
trenger man just slike folk.
Noomi var av en annen ånd, hun sto opp og forlot det sted hvor hun hadde vært.
Velsignede dag man tar en slik bestemmelse. En slik dag kom for Abraham da han forlot sitt land og
sitt folk og bega seg til et land som Herren viste ham. Den kom for Moses da han nektet å la seg kalle
Faraos datters sønn, og den er kommet for oss.
De som er i verden vandrer etter denne verdens løp, etter høvdingen over hærmakten i luften, etter
denne verdens Gud, og deres arbeid er å gjøre kjødets og tankenes vilje, hvis ende er fordervelse. De
bor i det land som er arvet fra fedrene. 1. Pet. 1, 18. Deres bolig er et fordervet sinn som trykkes av
brøde. Ut fra dette sted må enhver gå som vil til det himmelske kana'an. Man kan ikke ofre Herren
velbehagelige ofre i Egypten, 2. Mos. 8, 25, og dog forsøker mange på det. Men det blir form og
skikk, idet man lager prester i fleng etter egne lyster, prester som oppstykker verden til sine
menigheter så den ikke gjenfødte står på like fot med Guds sanne barn.
Ut fra verden og fra dens presteskap med hele ditt sinn. Begi deg på vei til Judas land, for verdens
Gud og Jehova kan ikke dyrkes på samme sted.
2 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
De gikk på veien til Judas land
«Tilbake til Gud» er det innerste rop i sjelen, dette er Åndens røst i hver menneskesjel. Men andre
røster får jo oftest overhånd. Noomi fører nå med seg to sjeler fra verden, og de går alle tre på veien
mot Judas land.
Prøvelser på veien
Man går ikke mange skritt på denne vei før prøvelsene kommer. Noomi var for sin del helt og fullt
ferdig med Moabs land, så hun måtte tilbake til Juda hvordan det enn gikk. Annerledes var det med
hennes to svigerdøtre. De var begge uprøvet i Åndens skole. Men Noomi, som visste hva det gjaldt og
som kjente til at de kunne komme til å angre seg lenger frem på veien, ville de skulle ha gjort opp
med seg selv, hva de nå var i ferd med å gjøre. Hun sier derfor:
Gå, vend tilbake hver til sin mors hus! V. 8.
Her begynner den første prøve på deres sinn. Var de virkelig helt villig til å følge med bort fra verden?
De blir gjort oppmerksom på hva de har forlatt, at de aldri mer vil få vende tilbake til sin mors hus,
men at det nå var anledning.
Nå skal det vise seg hvor skatten er, om hjertet henger ved verden, eller om de er grundig ferdig med
den og søker et nytt fedreland. Noomi setter dem på en hård prøve når hun leder deres tanker
tilbake til det kjæreste de hadde: mors hus. Kan dere virkelig forlate det? Beregn omkostningene! Nå
skal det vise seg om kjærligheten til Juda er større enn kjærligheten til Moab. De blir satt på samme
prøve som Lots hustru i sin tid. Nå gjelder det: Stå eller falle!
Mange sjeler begynner på veien, men etter kort tids forløp, når de får regnet ut hva det koster,
vender de atter tilbake til verden. Noomi kjente til det, derfor lar hun dem velge før jo heller.
Under vekkelser blir mange vekket opp og begir seg på vei til Judas land, men de fleste av dem tar
med seg verden i sitt hjerte. Når de da kommer så langt på veien at verdens behageligheter og gleder
synes å gli fra dem, blir de nidkjære og knurrer som Israel i ørkenen og sier: O, at vi hadde kjøtt å ete,
for vi hadde det godt i Egypten, 4. Mos. 11, 8. De vil gjerne bli frelst, men de har intet å ofre for
denne frelse.
Et hvilested i Moab
Herren gi eder at I må finne et hvilested, hver i sin manns hus. V. 9.
Noomi var dyktig til å fremlokke fristelsene i dem. Tenk finne et hvilested hver i sin manns hus. Det
var enda verre enn den forrige fristelse som sa at de skulle vende tilbake hver til sin mors hus.
Kvinnens attrå er til mannen, og utsikten til å bli gift igjen var større blant hedningene i Moab enn
som hedningkvinne å bli gift med en jødisk mann i Juda.
Atter kamp på veien. Når Noomi sier at Herren skulle gi dem å finne et hvilested hver i sin manns hus,
så ser det jo ut som om det var Guds vilje at de skulle vende om.
Man kan spørre: Er det hvile i Moab? Er det fred i verden? Hertil må svares: Ja, det eksisterer en fred
som verden gir, og med den som grunnvoll gis det hvile i Moab. Død i overtredelser og synder gir en
viss hvile i samvittigheten. Denne hvile avbrytes når dommerne i Israel begynner å fortelle om Guds
hvile, og freden blir forstyrret når de taler om Guds fred som overgår all forstand.
Dersom lysten til verden ligger begravet på hjertebunnen, vil også den fred som verden gir, ledsage
denne lyst og tilby en hvile i død borte fra Herrens ansikt. Det ser kanskje underlig ut at Herren kan gi
en slik falsk fred, men det blir ganske naturlig når man tenker på hvordan et menneske med lyst til
verden hater lysets dommer. Når da Gud trekker seg tilbake med sin ånd, innfinner den fred som
verden gir seg øyeblikkelig. Man finner et hvilested i Moab, så lenge det varer, men dette hvilested
blir et helvete den dag man våkner.
Nåde i fristelsen
Nå var spenningen stor. Det var nesten mer enn de kunne holde ut. Noomi, som inderlig elsket sine
svigerdøtre, ville av hele sitt hjerte at de tok de rette beslutninger, men hennes trofasthet i Ånden
gjorde at hun således viste seg hård og avvisende. Nå, da spenningen var som størst, kysset hun dem,
3 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
og de oppløftet sin røst og gråt. Videre i den sak kunne hun ikke gå, for det frie valg var for henne
mest dyrebart. Hun ønsket ikke å føre med seg to trellkvinner til Juda land. Hennes arbeid gikk hele
tiden ut på å løse deres hjerter fra Moab. Men det forsto de naturligvis ikke. De tenkte vel som så at
det var hennes ønske å bli kvitt dem.
Noomi hadde visdom i sin tjeneste. Hun brukte ikke bare bokstaven. Hun forsto å løse åkets bånd og
sette den plagede i frihet. Hvorledes hun skulle fullbyrde dette verv, ble en sak hun selv fikk avgjøre.
Hun forsto å behandle sine svigerdøtre slik at de i kjærlighet hang ved henne. I kraft av disse troskaps
og kjærlighets ypperlige bånd setter hun dem på de største prøver, så hun til og med ber dem reise
tilbake til Moab. Kunne de gjøre det så fikk de gjøre det. Hennes inderlige ønske var imidlertid å få
avlokket dem dette Peters svar til Frelseren: Herre, hvor skal vi gå, du har jo det evige livs ord.
Noomi kysset dem, og de gråt. Det var ikke lett å rive seg løs fra kjærligheten.
Kjærligheten binder
Og de sa til henne: Nei, vi vil vende tilbake med deg til ditt folk. V.10.
Kjærlighetens nådekyss fikk overtaket, de vil gå med Noomi. Verdens glimmer falmer for Guds
kjærlighet.
Kongen av Sodoma gikk Abraham i møte for å friste ham. Men i forkjøpet for ham kom Melkisedek,
kongen av Salem, med brød og vin. Han var den høyeste Guds prest.
Når så kongen av Sodoma deretter sier til Abraham: Gi meg folkene og ta du godset, så hadde
Abraham styrke nok til å svare: Jeg oppløfter min hånd til Herren, den høyeste Gud som eier himmel
og jord, at jeg ikke vil ta en tråd eller en skorem av alt som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort
Abraham rik. 1. Mos. 14, 17 og flg.
Den kjærlighet som Melkisedek behandlet Abraham med ble en så stor styrke at han med triumf
seiret over alt som heter havesyke. Melkisedek var den høyeste Guds prest og kunne derfor ved
Åndens ledelse falle inn med sin tjeneste akkurat på rette sted og i rette tid. Dette ble til en herlig
frelse for Abraham og til Guds ære blant folk og slekter som leser om dette.
Fristelsen tiltar
Vend tilbake, mine døtre! V. 11-13.
Ennå hadde de ikke stått imot synden til blodet. Hjertet var ennå delt og spørrende. Den trofaste
Noomi ville ha dem helt, hvis ikke, kunne de vende om til Moab. Hadde hun søkt sitt eget, da hadde
hun ikke fristet dem så hårdt. Hun hadde da regnet med at de ville være henne til hjelp på veien og til
støtte i alderdommen. Men nå var Noomi en Guds tjener i Ånd og sannhet, derfor hadde hun kraft
nok til å be dem vende om til sitt eget land.
Det brister for Orpa
Da oppløftet de sin røst og gråt atter, og Orpa kysset sin svigermor, men Rut hang ved henne. V. 14.
Første gang kysset Noomi sine svigerdøtre. Dette kyss var fedrenes kjærlighetskyss til barna. Et kyss i
en hård fristelse, som om hun ville si: Gi ikke opp, bli med til Juda land - skjønt hun ba dem vende
om.
Men nå brister det for Orpa, hun kysser sin svigermor og vender tilbake til Moab, til sin Gud og sitt
folk.
Det er naturlig at fedrene kysser barna (åndelig talt), men når barna kysser fedrene, da stiller de seg i
sitt hjertes hovmod på like fot med dem. Judas forrådte Menneskesønnen med et kyss.
Rut fristes på ny
Da sa hun: Se, din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og sin Gud, vend du tilbake etter din
svigerinne! V. 15.
Den trofaste Noomi er nå klar til å skille seg fra sin siste jordiske hjelp: «Vend også du tilbake etter
din svigerinne!» Fristelsen var nå dobbelt hård for Rut. Hva skulle hun gjøre? Det var brytninger i
sjelens indre vesen - for og imot. I Moab hadde hun alle sine kjære og kjente, og nå var også Orpa
4 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
vendt tilbake. På den annen side var Israels Gud, Judas land og den trofaste veileder i Ånden, Noomi.
Nå ville det vise seg hvor dyktig Noomi hadde vært til å binde den unge Ruts hjerte til sin Gud og sitt
land. Likeså om Rut virkelig var villig til å ofre alt, glemme det som var bak og jage etter det som lå
foran.
Rut seirer
Men Rut sa: Treng ikke inn på meg så jeg skal forlate deg og vende tilbake fra deg! gå, og hvor du blir
vil jeg bli, ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud, hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.
Så gjøre Herren mot meg og således bli han ved, om noe annet enn døden skal gjøre skilsmisse
mellom meg og deg. V. 16 og 17.
Nå fikk det være nok, hun jager fristelsen på dør. Nå har hun seier i Ånden. Det nytter ikke mer for
Noomi å tale om Moab. Kursen er satt for et nytt fedreland: «Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min
Gud». Med dette valg forkastet hun sitt eget folk og sin egen Gud (avgudene). Velsignet være Rut for
et så reelt valg. Noomis fasthet gikk Rut i blodet, så hun ville leve og dø sammen med henne.
Det er ikke alltid lett å forstå en sann Åndelig veileder. Han jager deg undertiden tilsynelatende bort.
Du kan ikke forstå ham når han jager deg vekk slik, du bare føler hans inderlige kjærlighet, hans
fasthet og ubøyelige vilje til selv å gå frem, frem og atter frem. Hvor du fristes, har han seier, likesom
Noomi.
En prøvet Rut er for Noomi mer verd enn titusener som Orpa.
Etter de store vekkelser drar mange avgårde til Judas land med stort reisefølge. Det ser så gildt og
oppofrende ut i menneskenes øyne. Det gis håndtrykk til farvel for evig, man spiller, synger og gråter.
Så begir da vedkommende veiledere seg avgårde med sine store reisefølger. Men hva hender? Jo,
vanskeligheter møter på veien, reisekosten slipper opp, sult og tørst melder seg. Når krybben er tom
bites hestene, sier et ordspråk, slik også her. Man taper tilliten til sine førere, man splitter seg i
grupper, velger nye anførere osv. Guds Ånd krever av en sjel på vei til Judas land at han skal rense
seg selv, likesom han er ren. All gammel urettferdighet begått i Moabs land skal gjøres god igjen.
Kjødet krymper seg ved slik behandling, veilederne vet som oftest hverken ut eller inn, for svært ofte
er de leiesvenner som lever av sin gesjeft. Man begynner å tenke på hvor godt det var i Egypten - i
Moab. Havesyke, sladder, urettferdighet og ond lyst er forbuden frukt på vei til Judas land. Det er
ikke til å holde ut, og massene sniker seg en for en - lik Orpa - stille og skamfulle tilbake til Moab for å
blande seg med mengden snarest mulig.
Hør ikke på enhver som tilbyr seg å føre deg til Judas land. Men tæres ditt kjød hen så du ikke ser det,
og blottes dine ben som du ikke før så, og din sjel kommer nær graven, og ditt liv til dødens engler.
Sender da Gud til deg i denne din nød en engel, en tolk, en av tusen til å forkynne deg de rette veier,
Job. 33, 21-29, da kan du ha håp om av en slik sjel å kunne finne en håndsrekning på veien.
De kom til Betlehem
Vers 19
Rut hadde i sitt hjerte fast foresatt seg å ville gå med Noomi. Intet kunne bevege henne til å vende
om.
Gud belønner en slik sjel, og det varer ikke lenge før de kommer til Betlehem - brødhuset.
Nå er verden for alltid lagt bak deres rygg, og fra dette velsignede brødhus begynner Gud å føre
sjelen på de indre veier.
Hele staden i bevegelse for dem
Noomi kommer med en sjel fra Moabs land, en sjel som hadde forlatt sitt eget folk, sin Gud og sitt
land for å ta i eie det land hun nå kom til, for å være ett med dette folk og for å tjene deres Gud som
sin Gud. Var det da for meget at hele staden kom i bevegelse? Er ikke en slik menneskesjel dyrebar
og kostelig i Guds øyne, og er det ikke glede i himmelen over hver synder som omvender seg? Jo,
visselig, det er glede i himmelen og glede i menigheten for hver den som for evig har forlatt Moab og
kommet seg helt frem til brødhuset (legemet).
5 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Kall meg Mara, ikke Noomi
Vers 20
Nedbøyet og fattig i sin ånd kommer Noomi tilbake til Betlehem med en sjel fra Moabs land.
Kvinnene sa: Er dette Noomi (ynde)? Hun var som et aks fylt med modne korn som ydmykt bøyer seg
mot jorden. Hun var skamfull over sitt lange fravær og over å ha unndratt seg Israels dommere. Gud
hadde i Moab stått henne imot og gjort livet bittert for henne. Hun sier derfor: Kall meg ikke Noomi,
men kall meg Mara (bitterhet).
Gud gjør det alltid slik at når mennesket bærer frukt, da er det med sjelens bitterhet over sin egen
dårskap. Dette gjør han for at sjelen alltid skal være avveiet til å kunne gi Gud æren og gi sitt eget
kjød hen til døden.
Med fulle hender dro jeg bort
Vers 21
Det er nettopp disse fulle hender Herren vil ribbe, ettersom ikke alene hendene er fulle, men også
hjertet. Det påligger Israels dommere å ribbe sjelen, men for disse rømte Noomi med fylte hender.
Man kan rømme fra mennesker, men ikke fra Gud. Der ute i Moab sto Herren henne hårdt imot, for
hun mistet sin mann, sine sønner og sitt gods. Hun dro avsted med kraft i sin egen hånd i stedet for i
Guds kraft.
Med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake
Nå sto hun ene og forlatt i verden. Selv Rut hadde hun i sitt hjerte måttet ofre. Nå hadde hun lært at
man må forlate alt for å være Herrens disippel. Det smaker bittert for kjødet på Guds veier, så for
den saks skyld kunne man gjerne ha kalt henne Mara. Men Gud kaller en slik sjel Noomi (ynde), for
hva er vel yndigere i Guds øyne enn en sjel fattig i ånden og fattig på alt. En slik sjel er avhengig av
ham for alle ting. Noomi hadde fått føle hva det vil si å stå som mål for Herrens piler, for han tåler
intet og ingen ved siden av seg selv i en gudhengiven sjel. Han går som en veldig jeger på jakt etter alt
som hindrer sjelens sammensmeltning med ham selv i kjærlighet. Han bryter ned alt som hindrer for
senere å tale vel til sjelen, og for at den skal etterfølge ham i blind tro.
Slike sjeler er Herrens lyst og glede. Men sjelen selv synes at Gud forfølger ham, plager ham og gjør
ham elendig. Dog dette gjør Gud for med desto kraftigere bånd å lenke sjelen til seg selv med inderlig
hengivenhet og kjærlighet.
Alle sjelens stier blir mørke, bare en vei er lys, bare på én vei øynes fred, og det er på veien til Gud
selv.
De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten
Vers 22
Nå er sjelen tom og hendene tomme. I denne ynkelige forfatning leder Herren dem til brødhuset i
begynnelsen av bygghøsten. Uendelige Guds visdom og kjærlighet. Det gjør livet verd å leve når man
får være med helt fra begynnelsen av bygghøsten, for det er fullt opp å gjøre på Herrens åkrer. Vi er
Guds medarbeidere, I er Guds akerland, sier apostelen. Nå gjelder det å samle inn kostelige skatter
og juveler like fra begynnelsen av bygghøsten. Under hele innhøstningen skulle Rut få være med.
Lykkelige sjel!
Bortkastet tid er bortkastede skatter, men en vel anvendt tid gjør en sjel rik. Dovenskap nedsenker i
dyp søvn, og en lat sjel skal hungre, Ord. 19, 15.
Den flittige formerer sitt gods
6 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
2. KAPITEL
En kjenning, en mektig mann
Vers 1
Blant alle mektige menn er dog Jesus Kristus den mektigste. Han sier: Alle ting er meg overgitt av min
Far. Kom til meg alle I som strever og har det tungt, og jeg vil gi eder hvile. Mat. 11, 27 og 28.
Hvem blant alle mektige kan si: Kom til meg og jeg vil gi eder hvile? Det finnes ikke én, ikke en
eneste. Bare Jesus Kristus formår å gi fred og hvile. Han er i sannhet en mektig mann, født i
Betlehem, brødhuset, og fyrste over det. Mens vi var i verden, var han vår kjenning. Men nå elsker vi
ham og forlater oss på ham, som den mektigste av alle. Han er vår høyt elskede brudgom, og vi er
hans brud.
I all vår nød kan vi så trygt komme til ham og finne nåde og hjelp i rette tid. Før vi ber, svarer han oss.
Han er en trygg borg for hver den som forlater seg på ham. Alle ting er ham overgitt av Faderen, og
hvorledes skulle vi annet enn arve alle ting med ham. Er du hungrig, vil han mette deg, han vil slukke
din tørst. Er du naken, vil han kle deg. Kall på ham på nødens dag, han vil hjelpe deg, og du skal prise
ham. Han er herlighetens herre - Guds visdom.
Det er godt å være venn av en rik, mektig og gavmild mann i denne verden når du trenger hjelp. Men
tenk da å være venn av ham som eier alt sølvet og gullet, og som er gitt all makt i himmel og på jord.
Etter å ha hjulpet deg på alle mulige måter i dette liv har han også beredt sted for deg i det
tilkommende.
Ber du til ham? Tror du på ham? Holder du deg nær til ham? Er forholdet mellom deg og ham intimt?
Er du hans øyesten? Føler du at du er det? Får du hva du ber om? Er han din kjenning i den grad at du
legger frem for ham dine daglige små bekymringer? Har du forsøkt å be denne mektige mann om de
minste ting?
Det er mange mektige menn på avstand, men som dog er ukjent med dine indre anliggender. Ikke så
med Jesus. Han er mektig, fordi han kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Han vet hvor skoen
trykker, og han har i overflod av det din sjel trenger. Han er en mektig mann og en rettferdig mann,
fordi han gransker de ringes sak og gir den rett som har rett.
La meg sanke etter den, for hvis øyne jeg finner nåde
Vers 2
Rut var fattig og trengte hjelp. Hun speidet etter noen som ville vise henne nåde. Hvor velsignet er
det ikke, når man er trengende å få vandre i dens fotspor som drypper av fedme.
De var hungrige og tørstige tillike, deres sjel vansmektet i dem. Da ropte de til Herren i sin nød, av
deres trengsler utfridde han dem, og han førte dem på rett vei, så de gikk til en stad hvor de kunne
bo. De skulle prise for Herren hans miskunnhet og hans undergjerninger for menneskenes barn, for
han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt. Sal. 107, 5-9.
Ja, i sannhet kunne dette sies om Noomi og Rut.
Hun sanket på marken etter høstfolkene
Vers 3
Guds navn er «under», og underlig handler han med oss. Nå går Rut der fattig i ånden og fattig på
timelig gods og samler de aks høstfolkene i nåde slipper fra seg. Hun trengte det så såre vel til
underhold for seg og sin kjære gamle svigermor, Noomi. Hun tenkte ikke meget på at hun om kort tid
skulle bli husmor på gården, og at hun, skjønt hedningkvinne, dog skulle bli stammor til Israels håp,
vår Herre Jesus Kristus.
Guds vei med oss går gjennom fattigdom og trengsler. Salige er de fattige i ånden, for himmerikes
rike er deres. De utvalgte og trofaste bærer verdigheten med seg midt i fattigdommen. Den fattige er
uangripelig, han kan ikke ruineres om man plyndrer ham. Salig hver sjel som vedblir å være fattig i
ånden. Han stevner sikkert og seirende mot det land hvor tyver og røvere ikke kan bryte inn og stjele.
Alle sine skatter og klenodier oppsamlet i Ånden sender han foran seg, og selv kommer han etter for
alltid å være der hvor hans hjerte er, og hans skatter er vel bevart.
7 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Den fattige har ingen styrke, derfor må han stole - og forlate seg på Guds kraft. Når jeg er skrøpelig,
da er jeg sterk. Den fattige i ånden spiser ydmykt kornet fra de aks høstfolkene etterlater seg, og blir
ved de krefter han derved samler, større i verdighet enn de høstfolk som gir av sin overflod. Den
fattige er takknemlig for alt, just derved bevises sann fattigdom som det rette forhold til Gud.
Rut inntar den nederste plass. Hun sanket etter høstfolkene som skikk og bruk var for fattige folk.
Den som setter seg nederst kan bare komme en vei: høyere opp.
Også på Guds åker skal man være beskjeden og innta den nederste plass. Det blir Guds sak å
opphøye i sin tid. Om Jesus heter det at han fornedret seg selv. O, herlige plass, fri fra all bekymring
og menneskelig ære. Ingen kan der volde oss fortred, for alle vil opp og frem en annen vei. Rut hadde
sinnelag til å sitte nederst, hun var vel tilfreds der. Hun var ikke som de mange som vil styre og råde i
menigheten. Hun var fornøyd med å ete av de smuler som falt fra den rike manns bord, for hun bar i
seg selv en fred som overgår all forstand. Hun var frelst fra å misunne noen sin verdighet. Salig er den
som begynner i det ringe. Det er fremtid og håp for en slik sjel, for han forlater seg på sin Gud som er
mektig til å reise den fattige opp av skarnet og sette ham hos fyrster.
Boas kom fra Betlehem
Vers 4
Jesus er satt over høstfolkene og kommer fra Betlehem. Fra dette brødhus utgår det sanne brød som
kom ned fra himmelen for å gi verden liv. Han kjøpte åkeren for å vinne perlen.
Og han sa til høst folkene: Herren være med eder! Og de sa til ham: Herren velsigne deg!
Har du noen gang i vår tid hørt et så velsignet forhold mellom arbeidsherren og arbeiderne? Han sier:
Herren være med eder! Og de svarer: Herren velsigne deg!
Guds rike er kommet ned til oss. Han har i våre dager drevet mange arbeidere ut i sin høst, og
allerede er markene hvite. Innhøstningen foregår i det skjulte, og Herren ønsker alltid å få være med.
Ja, det er velsignet å arbeide når han er med. Han elsker sine høstfolk, og høstfolkene elsker ham.
Har han vært en tur borte i brødhuset og vender tilbake, gleder høstfolkene seg ved atter å se ham
og få nyte hans nærhet og av hans skjulte manna. Når Jesus Kristus leder høstarbeidet, går alt
ordentlig for seg. Vi kan så trygt høre hans ord og gjøre hans vilje, for de frukter vi høster inn varer
ved til evig tid. Martha fant på å gjøre noe ut fra seg selv for Jesus. Men Maria gjorde sitt arbeid ut
fra Jesu ord, og dette arbeid ble ved ham og til ham.
Selv i dag går han som fordum mellom gull-lysestakene, Åpb. 1, 12 flg., for å se til høstfolkene. Måtte
vi akte på ham og utføre vårt arbeid i de minste enkeltheter etter hans anvisninger. Da vil all vår tale
og alle våre gjerninger være som for hans åsyn. 2. Kor. 2, 14-17.
Hvem hører denne pike til?
Vers 5
Jesus er oppmerksom etter alle. Han ser til den ringeste til tross for at han troner i det høyeste, Sal.
113, 5. Hvilken trøst for den som føler seg som den ringeste, og som den forlorne sønn er glad ved å
få være som en av leiefolkene. Enn i dag har han omsorg for de fattige som kommer inn på hans åker.
Hans hu står til å hjelpe og velsigne. Boas rettet sitt spørsmål til tjeneren som var satt over
høstfolkene. Den som er noe betrodd, har også ansvar. Derfor formante Paulus hver eneste en med
tårer, han ønsket ikke sukkende å gjøre regnskap for dem.
Det er den unge moabittinne
Hun er kommet tilbake med Noomi fra Moabs land. V. 6.
Tjeneren over høstfolkene hadde allerede satt seg inn i Ruts stilling. Det gjør forresten enhver god
Herrens tjener, når han ser en fattig og hungrende sjel søke etter brød. Han sier til Boas at hun er
kommet med Noomi tilbake fra Moabs land. Ved å åpenbare dette utviser han en ekte tjeners
troskap, for han tar ikke selv æren for å ha fått fatt i henne. Han sier åpenlyst at hun tilhører Noomi.
Dog, hun hadde henvendt seg til ham for å få noe å ete, derfor følte han ansvar for henne. Han er
8 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
som den gode hyrde i menigheten som kjenner den enkelte ved navn - og kjenner deres indre liv som
han også kan gjøre regnskap for.
Hvor mange av de små hungrende sjeler er ikke i vår tids menigheter langt borte fra hyrdene og
deres omsorg. Ofte vet de ikke engang om at de små er kommet inn på Guds åker. Deres navn og
deres liv er dem ukjent, og noen veiledning får de ikke. Denne tjener over Boas høstfolk er våken, ren
og fin i sin ånd - vel verd å sette som eksempel for vår tids hyrder. Han visste hvorfra hun kom, hvem
som hadde ledet henne og hva hun hadde foretatt seg fra første stund hun kom ut på åkeren.
Likesom Boas fordret regnskap av tjeneren over høstfolkene for den ringe Rut, slik krever Gud
hyrdene til regnskap for hver eneste sjel som er kommet inn på hans åker.
La meg sanke opp mellom kornbåndene etter høstfolkene!
Vers 7
Når høstfolkene der ute på Guds åkerland drøfter Guds Ord sammen, så de legger det ene til det
andre og binder det sammen til et herlig nek, da faller det alltid ut en del aks som kan bli til næring
for en fattig Rut. Hun forstår seg ikke på hele neket, men vel på det enkelte aks. Rut forstår sin plass
og hun begynner med det lille.
Vi lærer derav at det alltid er noen som sanker etter høstfolkene. Hvilket ansvar har da ikke
høstfolkene, når de drøfter Guds Ord sammen, at de da ikke strides så de fyller en stakkars Rut som
hører på med fordervelse.
Hun kom og har stått her fra i morges like til nå
Rut er trofast og utholdende. Fra første stund er Guds vilje hennes mat. I morges, hva betyr det idet
indre liv? Jo, fra første stund lyset demret. Både lyset, idet man går over fra mørket, og lyset når det
går opp over en bestemt gjerning vi skal gjøre.
I Kol. 1, 6 finner vi: Bærer frukt og vokser . . . fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i
sannhet. Slik var Rut. På Guds åker bar hun frukt og vokste fra første stund av. Det er det også rik
anledning til, for Peter sier at Gud har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. 2. Pet. 1, 3. Og Paulus
sier: Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig
velsignelse i himmelen i Kristus Jesus. Ef. 1, 3. Ser vi ut over menigheten i dag, så finner vi dessverre
at Hebr. 5, 12 passer: For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at man lærer eder
hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger melk og ikke fast føde.
Veksten skulle begynne allerede første dag, men dessverre stanser massene ved det første trinn.
Man ber om tilgivelse for sine synder, men ønsker ikke å følge Jesus i lidelse og død fra selvlivet.
M.a.o., man ønsker å bli befridd for samvittighetslidelser, men vil ikke lyde Åndens røst, oppta korset
og lide i kjødet.
Like fra i morges inntil nå. Ja her ligger en prøve på vårt liv. Har vi sanket på Guds åker, vokst og båret
frukt fra den tid vi ble født på ny inntil nå? Prøv ditt liv og du vil møte ditt sinnelag. Har du vært
trofast som Rut var det på Boas' marker, eller har du vært utro? «Legg vinn på å fremstille deg for
Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over.» Nå har du
anledning til å vandre ditt liv for Guds åsyn «like fra i morges inntil nå.» Ettertanke skal holde vakt
over deg, forstand skal bevare deg. Ord. 2, 11. Har du vært sløv, da overlat deg til ham som kan gjøre
deg brennende i Ånden. Dovenskap hører verden til og finnes ikke i Guds rike, og dog er denne frukt
av kjødet meget alminnelig utbredt blant de kristne.
Hvis alle vokste like fra de fikk lys «inntil nå», da skulle vi med forundring se den drivende kraft i Guds
rikes jordbunn. Jesus sier: «Jeg er den første og den siste.» Åpb. 1, 18. Han skal for oss være den
første i enhver ting, hele innholdet - og så den siste. Da blir det ikke plass for annet enn ham alene.
9 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Da sa Boas til Rut: «Hør min datter»!
Vers 8
Boas, en tjener for et dypere åndelig liv, begynner fra nå av å ta seg av Rut, og det første han sier til
henne er: «Hør, min datter!»
Ja, det er nettopp inngangen til all velsignelse. De første mennesker hørte på slangens røst og høstet
fordervelse. Den som nå hører Guds røst skal høste liv og uforkrenkelighet. «Bøy eders øre hit og
kom til meg! Hør! så skal eders sjel leve.» Es. 55, 3. «Den som har øre å høre med, han høre.» «Han
vekker hver morgen, han vekker mitt øre, for at jeg skal høre likesom de som er lærte.» Es. 50, 4.
Det naturlige menneskes ører er tilklinet, og hvis ikke Gud vekket våre ører, ville vi aldri høre. Gud
sier: «Hør!» og øret opplates likesom når han sier: Bli lys, og det ble lys. Hørselen skjer ved Guds Ord.
Hvilken stor nåde som ble bevist Rut, og hvor stor forstand hadde ikke Boas når han sier: «Hør! min
datter.» Har vi først lært å kjenne vår himmelske hyrdes røst, ønsker vi ikke å høre noen annen, uten
den som er gjennomsyret av hans Ånd.
Boas kaller Rut «sin datter». Det ligner vår Gud, for kjærligheten opphøyer den man elsker. Det skal
for øvrig adskillig fedresinnelag til for å kunne si: «Min datter.» Rut sier om seg selv idet hun føler sin
uverdighet: «endog jeg ikke er som en av dine tjenestepiker,» v. 13. Guds kjærlighet knuser og
ydmyker en sjel, og den lenker den til Gud med en utallighet av usynlige bånd: kjærlighetsgjerninger
under de mest forskjellige variasjoner. Ingen uten sjelen og Gud forstår dette. Faderen sier: sønn,
datter; men barnekårets Ånd roper: Abba Fader.
Gå ikke hen for å sanke på noen annen åker
Boas har det rette grep på tingen når han sier: «Hør, min datter, sank ikke på noen annen åker.» Det
skal adskillig Guds visdom og erfaring til før man lærer å gi en nybegynner en så grundig
undervisning. Boas vet at Guds åker avkaster Guds mat som nytes med velsignelse og Guds fred. Alle
andre åkrer avføder fordervelse, ettersom Satan i disse sår sin giftige sæd.
Boas var en mektig mann. På hans åker kunne Rut være trygg. Han søkte ikke å utnytte Rut til
personlig fordel. På en annen åker hadde hun fått arbeide for sine aks, men her fikk hun dem gratis.
Den sanne kjærlighet kan kun yte, den krever aldri noe. Boas var en Guds tjener i Ånd og sannhet,
derfor gjorde også Gud det så at den oppriktige Rut ble ledet hen til hans åker. Gud vil ikke at en sjel
som er sann i hjertets innerste skal falle i hendene på hyrder som søker sitt eget. O, om alle hyrdene i
våre dager selv visste å finne Guds åker, og kunne hjelpe andre til å finne den. Men som oftest
advarer de mot Guds åker og anbefaler sin egen åker fylt med torner og tistler. På Guds åker er det
liv og overflod, men på alle andre åkrer er døden virksom.
Hold deg til mine piker
Atter et godt råd for en nybegynner. Man bør alltid anbefale sjelen til trofaste og prøvede brødre.
Det finnes også innen menigheten en del virksomme, men utro brødre når det gjelder sjelearbeidet.
Man bør derfor ikke la enhver gjøre det grunnleggende arbeid i sjelen. Paulus sier: Jeg la grunnvollen
som en vis byggmester. Den som ikke selv har gravd dypt og fått en solid grunnvoll i sitt eget liv, kan
umulig legge en solid grunn i andres liv. Boas kunne ikke selv overta alt arbeidet med Rut, men vi
forstår hans omsorg og hans innsikt i sjelearbeidet.
Se etter den mark som blir avhøstet, og gå etter dem!
Vers 9
Boas sier først: «Hør!» Nå sier han: «Se!»
Ja, det er det mening i. Når det gjelder sjelens indre vandring med Gud, så borer han først øret og
forklarer den stilling sjelen bør innta. Når så sjelen er grundig opplært i det den har hørt, går Gud et
skritt videre, han salver sjelens øyne og sier: «Se!»
Nå har sjelen fått så meget av Gud ved hørselen at den selv kan hjelpe seg til rette ved synet. Se etter
den mark som blir avhøstet, og gå etter dem. Ved øret oppfanger Rut disse ord og fikk befaling om
hvorledes hun skulle se, og hva hun skulle se etter. Alt kommer fra øret, ettersom det først kommer
10 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
til øret. Guds visdom begynner nå å tilflyte hjertet. Rut måtte delta i høsten og se det rike utbytte av
vårarbeidet. Hun skulle gå etter de andre og lære av dem. Den dag skulle også komme for Rut at hun
selv skulle bryte nytt land og høste frukt av sitt liv, derfor var det nødvendig hun fikk lære
fremgangsmåten.
Man skal slite dørterskelen hos de menn som ved visdom innhøster sine frukter, som fanger sjeler og
fører dem inn i Guds lade. Bli med i dette arbeid, gå ikke foran, men gå etter og gi nøye akt. Du finner
alt tilrettelagt på Guds åker, ettersom alle gjerninger er lagt ferdig og forut beredt - fra evige tider av.
Ef. 2, 10.
Jeg har befalt tjenerne ikke å røre deg
Den som tar den nederste plass får gjerne være i fred. Dog hender det blant høstfolkene at en og
annen som selv synes han har lært noe og forstår noe, vil forulempe en stakkars nybegynner med
sine mange velmente meninger og begreper.
Boas, som kjente sine folk og som visste hva de hadde fore når han selv ikke var til stede, ville la Rut
få vite at de ikke alle var å stole på. Derfor sier han: Jeg har befalt tjenerne ikke å røre deg.
Det vil alltid i menigheten her på jord finnes brødre som har mer anlegg for å herske enn å tjene. Av
disse kan man vente seg litt av hvert. Paulus sier at han hadde ingen likesinnet med seg som
Timoteus som så oppriktig kunne ha omsorg for dem. Fil. 2, 20. De søkte alle sitt eget.
Drikk av det tjenerne øser
Når det gjelder å øse ut av det levende vann, da er det bare betrodd de mest trofaste av tjenerne.
Slike som har øre å høre med. Boas hadde tillit til tjenerne ved vannkarrene.
Råd i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det opp. Ord. 20, 5. De eldste i
menigheten skal øse levende vann til tørstige sjeler, og de tjenere som ikke kan det, bør finne seg en
passende beskjeftigelse ved døren eller ved huset. De bør være prester for folket, men ikke nærme
seg Gud for å tjene ham som prest. Esek. 44, 11-14. Vi har eksempler nok på at slike folkeprester
steiler i sin tjeneste for Gud når de i sin villfarelse gjør forsøk på å tjene ham som prest.
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden
Vers 10
Rut hadde hørt av Noomi at Boas var en mektig mann, men nå kunne det sies om henne at hun
trodde ikke lenger for Noomis tale skyld, for hun hadde selv hørt og sett.
For kjærlighet med innsikt og for kjærlighet med omsorg må man falle på sitt ansikt. Vil du bli en
sjelevinner for Kristus - en menneskefisker, da la sjelene føle i de minste detaljer at du har omsorg for
dem. En slik kjærlighet og omsorg vil bringe enhver fattig Rut på sitt ansikt.
Det er lett å be en sjel bøye seg ved botsbenken eller ved plattformen og om 8 dager glemme ham og
føle seg fri for ansvar av ham. Derimot koster det arbeid, tid, krefter og selvfornektelse å pleie sjelen
så den som et barn hos sin mor vokser opp. En slik kjærlighet bringer sjelen til å falle på sitt ansikt ikke for å bli kvitt syndebyrden -, for den er den kvitt, men av beundring og tilbedelse av en
kjærlighetsfull Gud og Far, som i så sterk grad utøser over ham sin rikdom på nåde.
Hvorfor tar du deg av meg, endog jeg er fremmed?
Rut forsto at Boas kjente henne og kom henne til hjelp akkurat der hun trengte det. Så stor nåde
utøst over en ydmyk sjel gjør den spørrende. At jeg som var fremmed, formørket i mine tanker,
fremmedgjort for Guds liv, død ved overtredelser og synder, kan få slik nåde? Uverdigheten hos Rut
gjorde henne lengtende og spørrende etter denne uante kjærlighet. Den mektige mann æret og
opphøyet den ringe Rut ved å ta seg av henne. Det ligner vår Mester. Han åt og drakk med syndere.
Han utvelger det som intet er for å beskjemme de som tykkes seg å være noe.
Da David førte Herrens ark opp til Davids stad, og han danset foran arken, ble han foraktet av sin
hustru. Hun ringaktet ham fordi han hadde blottet seg for sine tjenestepikers øyne som en av de løse
folk. David inntok stilling mot denne forakt og sa: Jeg vil bli ennå ringere enn som så og bli liten i mine
11 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
egne øyne, og med de tjenestepiker du talte om, med dem vil jeg æres. 2. Sam. 6, 20. David gikk som
Boas ned og ble æret med de ringe, og han var som Rut som tok den ringeste plass. Dette er Jesu
Kristi sinnelag og Ånd.
Det er meg fortalt alt sammen, hva du har gjort
Vers 11
Som en rett Herrens tjener hadde Boas forhørt seg om Rut, og han kjente til hva hun hadde gjort mot
sin svigermor etter sin manns død. At hun forlot sin far og mor og sitt fødeland og gikk til et folk som
hun ikke før kjente.
Det er stoff i folk som forlater noe for sin tro. Det visste Boas bedre enn noen annen, og han
beundret Rut. Dog forsto han å stille Rut på en slik plass at hun slapp å beundre seg selv. Han sier:
Det er meg fortalt alt sammen hva du har gjort. Det var det samme som han ville si: Du har intet å
fortelle meg om deg selv. Samtidig var det en trøst for Rut at en så mektig mann visste alt om henne,
især når han ved siden av denne viten hadde sinnelag til å hjelpe henne.
Boas setter pris på hva Rut hadde gjort. Men i våre dager sier en masse religiøse mennesker at man
slett intet skal gjøre, da Jesus har gjort alt. Det er jo en kjent sak at man ikke kan arbeide og streve
seg frem til syndenes forlatelse, men det burde være like så kjent at man ikke kan bli helliggjort uten
å lyde og tro. Ordet «lydighet» sier jo selv at det må utføres noe. Når gjerningene er lagt ferdig for at
vi skal vandre i dem, så vil jo det si at jeg skal gjøre de gjerninger som er lagt ferdig.
Hvorledes skal man kunne leve et liv uten å gjøre noe?
Om Jesus åt og drakk, så kan ikke jeg leve på det, dersom jeg ikke selv tar næring til meg. Om Jesus
var korsfestet og drepte fiendskapet på korset, så hjelper det meg lite dersom jeg farter om mange
mil borte fra korset og lever etter mine lyster. Skal Kristi verk komme meg til gode, må jeg korsfestes
med ham. Ikke bare sitte ned «ved foten av korset», som jeg har hørt har vært blandet sammen med
«på korset». Selv en Herodes, en Pilatus, en judas og alle stridsmennene som drepte herlighetens
herre, kunne vel ha holdt ut en stund ved foten av korset. Gid våre predikanter ved lydighet måtte få
føle så meget av korset at de kunne gjøre forskjell på «å sitte ved foten av korset» og på «å være
korsfestet med ham.»
Herren gjengjelde din gjerning og din lønn bli fullkommen
Den minste oppgivelse for Jesu skyld belønnes rikelig. Man oppgir det jordiske og timelige og får igjen
det himmelske og evige. Vi oppgir vår synd som fører til død, og får igjen rettferdighet og liv. I stedet
for ulykke og sorg får vi glede og fred. Et salig bytte. Herren gjengjelde «din gjerning». Velsignet være
den som har fullt opp av slike gjerninger, hvorom det må sies: «Velsignet være dine gjerninger. Din
lønn bli fullkommen.» Den dag lønnen skal utdeles vil det være godt å ha gjort gjerninger som er som
sølv, gull og kostbare stener. De skal bli stående for Guds ild på hin dag. Er det trelldom å gjøre Guds
gjerning, da må det være frihet å være lat, men de late skal bli kastet utenfor fordi de ved siden av
sin lathet er onde og vil trekke andre med seg ned i det samme smuss. Til motsetning har Gud alltid i enhver tidsalder - noen som han kan si om: Vel gjort, du gode og tro tjener! du har vært tro over
lite, jeg vil sette deg over meget, gå inn til din Herres glede! Mat. 25, 21.
Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike
Vers 12
Guds overvettes nåde griper hjertet, og vi må utbryte: Du hat trøstet meg. Kjærligheten tolker sin
egen tale for et lengtende hjerte. Den som trøster, til ham får man tillit - og tilliten frembringer
frimodighet. Guds kjærlighet bringer lengsler etter mer av hans guddommelige vesen. Med nåden får
man frimodighet til å be om mer nåde. Rut passer alltid på å holde seg på sin plass idet hun mottar
nåde, for hun sier: Endog jeg ikke er som en av dine tjenestepiker. Det er også bare fra den plass,
man kan motta nåde.
12 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i eddiken
Vers 14
Ved spisetid sa Boas til henne: «Kom hit.» Legg merke til «ved spisetid.» Når livets brød skal brytes,
viser det seg hvem som bør sitte øverst, og hvem som bør ha sin plass nederst. Mange av de stille i
landet, de fåmælte, blir plutselig som andre mennesker når man taler sammen om Guds ord. Andre,
som prater om løst og fast til enhver tid blir tause, for i porten lukker ikke dåren sin munn opp.
Boas hadde alt lenge forstått at Rut hadde fått øre å høre med, og han begynner nå selv å betjene
henne. Hun vokser fra dag til dag ved hans tjeneste. Likesom sjelen trives ved å ete av livets brød, så
må den dog dyppe hvert av stykkene i eddik. Dette er lidelseskalken for kjødet. Det indre menneske
kunne ikke vokse og trives dersom ikke samtidig det ytre menneske gikk til grunne. Israel måtte ete
påskelammet til bitre urter. Like så søt som nåden er, kan Kristi lidelsessamfunn være sviende og
smertefull for kjødet. Jesus sier: «Det brød jeg vil gi er mitt kjød . . . Dersom I ikke eter
Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.» Joh. 6, 51-53.
Han rakte henne ristet korn
Det er sjelens høyeste ære å bli betjent av den store Mester. Peter sa at han aldri i evighet skulle få
betjene ham, men når han riktig fikk øynene opp for at hans mat og drikke var i Kristus, hans lodd og
del i ham og hele hans fremtid og håp var i ham, da kom han på andre tanker. Likesom det ristede
korn har vært over ilden, så er alt Guds ord ferdigberedt i ilden. Annen mat får vi ikke av ham. Når så
«Ordet» er rent i ilden, vil også de gjerninger han befaler oss å gjøre i tro, bli rene i denne ild. På den
måte vil ved troens lydighet Ordet bli kjød i oss som det ble kjød i ham. Dvs. kjødet med dets lyster
og begjær fortæres i ilden, og Ordet får bruke mine lemmer etter sin vilje til rettferdighetstjeneste.
Når det skjer, kan man i sannhet si at Ordet er blitt kjød. Dette er forbindelsen mellom Kristus og
menigheten, brudgom og brud. Denne hemmelighet er stor, sier apostelen Paulus, Ef. 5, 32.
Hun åt og ble mett og fikk til overs
Den som villig eter hva Gud rekker, om det enn er dyppet i eddik, hans sjel blir mettet med Guds
velbehag. Det er naturlig for sjelen først å spise seg selv mett, det tiloversblevne kan han bringe
andre. Jesus er kommet for at vi skulle ha liv og ha overflod. Joh. 10, 10. Guds mat er å gjøre hans
vilje.
Boas kunne frembære Guds mat fordi det ikke var lyte på ham, 3. Mos. 21, 18. Esek. 44, 16. En mann
på hvem det er en lyte kan aldri trede frem til Guds bord og frembære Guds mat. Han kan ete av
Guds mat, men han får ikke trenge inn i Ånden og frembære den for andre. 3. Mos. 21 og flg. En
mann som er åndelig blind eller halt eller lemlestet i ansiktet eller har et lem for stort, har brukket
hånd eller fot, er pukkelrygget eller dverg, har hvit flekk på sitt øye, skabb eller utslett eller hvis
stener er knuste, skal ikke trede frem for Guds bord for å frembære sin Guds mat.
Bærer noen slike frem mat, så er det ikke Guds mat. Det er ikke til å leve av, men bare tillaget
menneskemat som innen kort tid viser seg ikke å være mat.
Derpå sto hun opp for å sanke
Vers 15
Nå var Rut mett og hadde fått åndelige krefter. Israel i ørkenen satte seg ned for å ete og sto opp for
å leke. Noen legger seg også til å sove når de er blitt mett. Rut var en forstandig kvinne: hun sto opp
for å sanke.
Den som leker fortærer sin kraft i leken, og den som sover blir oppfylt av drømmer. Intet av dette
bærer frukt. Rut benyttet sin kraft på annen måte. Hvor full av Guds visdom du var, Rut! Det er
fedrenes sak å samle til barna. Den rettferdiges munn føder mange. Den som flittig sanker på Guds
åker, har meget å gi bort. Mange næres ved hans bord. Sjeler oppfostres for Guds rike og blir til evig
arv for den som avler og føder dem. Det er evangeliets Ånd å tjene og gi. «Alt gjør jeg for evangeliets
skyld, for at også jeg kan få del i det.» 1. Kor. 9, 23. Kast ditt brød på vannet og du skal få se det igjen
lenge etterpå. Det du får av Gud, får du til evig eie ved å gi det bort. Det du ikke gir bort er som
13 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
pundet som ble gravd ned i jorden, det blir ufruktbart fordi det ikke ble forvaltet etter visdommens
lover.
Også mellom kornbåndene kan hun sanke
Det er en stor forrett å kunne få sanke mellom kornbåndene, for der ligger aksene tettest. En ydmyk
sjel vokser i nåde og finner rikelig næring. Boas bød sine unge menn at de ikke skulle gjøre henne
fortred. Det ligner Frelseren som enda i dag byr at man ikke skal gjøre den sjel fortred som er ydmyk
og sanker, men heller være mild og hjelpsom mot en slik.
I skulle endog trekke aks ut av kornbåndene til henne
Vers 16
Jesu Kristi sinnelag er fullt av omsorg og strekker seg såre vidt for en ringe sjel. Når noen i
menigheten har sanket kostelige erfaringer under sin vandring med Gud, da har de trang til å dra aks
ut av sitt herlige nek for å gi en hungrig sjel, men det skal adskillig ydmykhet til for å motta dette fra
høstfolkene, man vil gjerne helst motta det fra Boas selv. Den ydmyke tar hva han får, og hvor han
finner det. Velsignet er hver sjel som befinner seg i den tilstand, han skal ikke ha vondt for å finne
åndelig føde til seg selv og andre. Tjenerne trekker ut aks, og Rut plukker dem opp. De gir henne av
sitt hjertes forråd, og hun bøyer sin rygg og tar det opp. Den som er stolt i sitt hjerte, vil gjerne ha
noe av Gud, men han vil ikke ha noe gjennom mennesker. Rut hadde det ikke på den måten. Hun tok
med glede sin nåde og gave fra høstfolkene, hun ydmyket seg endog for deres åsyn. Det er også det
rette sinnelag, for som oftest har Gud forordnet det slik at høstfolkene skal gi en hungrig Rut av sine
aks. Nå i våre dager heter det som oftest: «Nei, ikke dere, men Jesus alene.» Det var som om Rut ville
ha sagt: «Nei, ikke av dere, høstfolk, vil jeg ha noe, men av Boas alene.» Hadde Rut hatt det sinnelag,
ville Boas ha irettesatt henne og antagelig - om hun ikke hadde ydmyket seg - fordrevet henne fra sin
åker. Ingen stolt sjel blir gammel på Guds åker.
Hun sanket da på marken inntil aftenen
Vers 17
Når vi får lys over en ting vi skal gjøre, betegner det morgenen. Når vi er ferdig kommer aftenen, og
det videre lys over den ting svinner for at lyset atter kan gå opp over andre ting.
Enhver Jesu Kristi etterfølger skulle som Rut forbli trofast i lyset fra morgen til aften og i dette
fullbyrde sin gjerning. Fortsetter du i denne troskap fra ditt livs morgen til ditt livs aften, vil du ved
utgangen av ditt liv med Paulus kunne si: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.
Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi
meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.» 2. Tim. 4, 7 og 8.
Hun banket ut hva hun hadde sanket
Enhver gjerning skal prøves ved ild. Det som da ikke tåler ilden brenner opp som agner. Å banke ut
hva man har sanket, betyr at jeg prøver og holder ettertanke over det sankede. Ord. 2, 11. Kornet
står ved akset, og roten i forbindelse med jorden. Nå skal det skilles fra sine jordiske forbindelser for
å bli himmelbrød for den nye skapning. Kornet må derfor bankes ut så alle innvendinger mot ham
som taler fra himmelen faller bort som agner som skal brennes. En gang skal alle våre gjerninger prøves ved ild, derfor er det forstandig at vi ved Åndens lys og ild selv prøver og ransaker hver eneste en
av våre gjerninger. Derved høster vi Guds kunnskap og blir opplært for himlenes rike. Hvor gagnlig f.
eks., før man sender et brev, da å se det gjennom før det sendes. Kanskje vi da vil finne at det som
var av virkelig verdi var innhyllet i en masse agner. Ta da og bank ut det edle og la dårskapen fare, for
slik lærer du forstand ved ettertanke, og den skal bevare deg. La det du bringer til andre være
utbanket og rent for selviskhetens agner og jordforbindelser.
14 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Hennes svigermor så hva hun hadde sanket
Vers 18
Den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen. 1. Kor. 2, 15. Noomi, som var Ruts
åndelige veileder, så straks hva Rut hadde sanket. Hun kunne som Johannes si: Jeg har ingen større
glede enn denne at mine barn vandrer i sannhet. Har du avlet barn i Kristus, vil du kjenne at din glede
er stor når barna selv kommer hjem med det de har sanket. Den Ånd som binder fedrenes hjerter til
barna og barnas hjerter til fedrene, er av Gud. Men likesom det i det naturlige er barn som er
gjenstridige mot sine foreldre, så er det også mange åndelige barn som tror seg selv å være voksne i
slyngelalderen. De skal være voksne og som selvstendige klare seg selv, men saken er at man aldri
blir voksen og selvstendig i en Ånd som strider mot fedrene. Derimot vil man i det forhold som rådet
mellom Rut og Noomi, komme såre langt i Kristus, han som kom for å samle oss til ett i seg selv. Må
Kristi sinnelag få råde i våre hjerter, så blir både det indre og det ytre i orden.
Hun tok frem og ga henne det hun hadde til overs
Noomi foresto husholdningen, derfor måtte Rut avlevere til henne det hun hadde sanket. Vil man
gjøre barna noe godt, så må man gi sin gave til foreldrene som da vil forvalte det til barnas sanne
gagn. Først det naturlige, siden det åndelige. Gud gir alltid fedrene av sine åpenbarelser og sin
åndelige mat. Disse har da igjen noe å bringe barna. Selv om barna finner noe, så skal de avlevere det
til fedrene som skal prøve og bedømme om det er spiselig eller fordervet.
Ruts kjærlighet til Noomi var ubegrenset. Selv Boas hadde hørt om den. Rut hadde selv sagt: hvor du
dør, vil jeg dø. Hun beviste sin kjærlighet i gjerning, i Ånd og i sannhet og står til alle tider som et
lysende eksempel for barns forhold til fedrene i den levende Guds menighet.
Rut tok frem det hun hadde. Lær av Rut. Mange tar frem det lånte og det stjålne. Disiplene tok frem
det lille de hadde: fem brød og to fisker. Jesus velsignet dette lille, så 5000 menn foruten kvinner og
barn ble mette, og man samlet restene - tolv kurver fulle som var til overs. Mat. 14, 20.
Ta det du har frem i Jesu navn. La det passere hans hender, og det lille du kommer med skal bli til
føde for mange sjeler.
Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet?
Vers 19
Når en sjel medbringer velsignelser fra Gud, vekker det forundring og spørrende ettertanke. Aldeles
overrasket spør Noomi, hvor har du sanket i dag? Prøv deg selv! Har du i dag sanket på Guds åker?
Eller har du vært på en annen åker og samlet tomme ord, en åker hvor høstfolkene forteller sjelen at
det er trelldom å leve etter Guds vilje i troens lydighet? Noomi ransaket det Rut hadde sanket, men
nå var Rut en forstandig kvinne, så hennes arbeid og det hun hadde sanket ble til glede og ære for
Noomi, til velsignelse for henne selv, og sist, men ikke minst, ble hennes arbeid og det hun sanket til
Guds ære.
Velsignet være han som tok seg av deg
Mange av vår tids veiledere ville ha advart Rut for en person som tok seg av henne. Tenk om Boas
skulle ta seg av henne i den grad at Noomi mistet henne? Nei, velsignet være Noomi, hun hadde på
vei fra Moabs land ofret både Orpa og Rut. Hun søkte ikke sitt eget, derfor fikk hun også Rut til evig
eie. Hun var bare glad for at noen tok seg av henne og gjorde vel mot henne. Velsignet være han som
tok seg av deg! Det kjennetegner alle Guds tjenere at de ikke er partiske. De vet hva de er, hva de har
og for hvem de arbeider. Derfor kan de så trygt slippe sin Rut avsted. Kjærlighetsforholdet skal trekke
henne tilbake. Noomi fører bare tilsyn med hva Rut sanker, og hos hvem hun arbeider.
Den mann jeg har arbeidet hos i dag heter Boas
Stor nåde gir et frimodig sinn. Rut ventet ikke med å bekjenne Boas navn. Når du kommer hjem fra
Guds åker overlesset med velsignelser, vent da ikke med å gi Gud æren, men si: Den mann jeg har
arbeidet hos i dag heter Jesus. Rop det ut! Den som bekjenner Jesu navn for menneskene, vil han
15 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
bekjenne for sin Far i himmelen. Et frimodig sinn skaffer mange etterfølgere. Har en mann funnet en
rik grube, vil andre søke i hans åker. Er du grepet av bønnens Ånd, vil andre søke hen på samme
arbeidsmark. Bønn har en dragende makt på andre. Vær frimodig og rop ut for hvem du arbeider. Jo
flere som kommer ut på Guds åkerland, desto mer arbeid kan utføres. Høsten blir rikere, og de som
vinnes blir flere. Det er overflod av plass på Guds åker. Be høstens herre å drive arbeidere ut i sin
høst.
Den mann er en nær beslektet av oss, han er en av våre løsere
Vers 20
Skjønt Rut var en stakkars hedningkvinne, sier Noomi at Boas var en nær beslektet av oss. Rut hadde
sagt: Ditt folk skal være mitt folk, din Gud skal være min Gud. Hun var nå innpodet i det sanne oljetre
og var delaktig i oljetreets rot og fedme. Det kunne sies om henne at hun hadde forlatt hus, brødre,
søstre, far, mor, barn og åker for hans navns skyld. Men hun fikk det mangfoldig igjen i denne verden
og arvet et evig liv. Mat. 19, 29. Hun fikk ved dette valg Boas til en nær beslektet og til en løser. Hver
den som forlater alt for Jesu navns skyld får ham til en nær beslektet og løser. Det står om ham:
Ettersom barna har del i kjød og blod, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne
gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden
var i trelldom all sin livstid. Hebr. 2, 14 og 15. Der ser vi Jesus som nær beslektet og som løser. Han
måtte i alle ting bli sine brødre lik for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for
Gud til å gjøre soning for folkets synder. Han har forløst oss fra synden og Satans makt, han har fridd
oss ut og satt oss i sin elskelige Sønns rike. I ham har vi forløsning ved hans blod, nemlig syndenes
forlatelse etter hans nådes rikdom . . . for at vi skal være hans herlighet til pris. Ef. 1, 12.
Du skal holde deg til mine folk, inntil de er ferdige
med hele min høst
Vers 21
Rut får pålegg om å holde ut. Jesus sier: Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Mat. 10,
22. Jakob sier: Salig er den mann som holder ut i fristelser, når han har stått sin prøve skal han få
livsens krone som Gud har lovet dem som elsker ham. Jak. 1, 12. Så lenge det er noe å høste, skal vi
holde ut. Paulus jaget mot målet, grepet av Kristus Jesus. Har vi en gang valgt å dele skjebne med
hans folk, så skal vi holde ut med dem under hele høstarbeidet.
Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker,
forat man ikke skal handle ille med deg
på en annen mark
Vers 22
Samfunnet med de hellige gir kraft. David sier: Jeg holder meg til de hellige som er i landet, og de
herlige i hvem jeg har all min lyst. Sal. 16, 3. I samfunnet finner man herlige goder, ja en fullkommen
glede. 1. Joh. 1, 3-4. Det er også en bevarende makt. Derfor sa Noomi til Rut: Det er godt at du går ut
med hans piker. Det innbyrdes samarbeid mellom Guds folk bringer velsignede resultater, og hvis alle
var så flittige på Guds åker som Rut, ville lovprisningene over Guds godhet lyde høyt fra mange
lepper.
Noomi advarer som Boas (vers 8) fra alle andre åkrer.
Aksene på verdens åker kan se skjønne og forførende ut, men når man skal undersøke deres innhold
er de fylt med tomhet. Om man jager gjennom hele verdens åker, så vil man ikke finne et eneste
byggkorn. Tomme aks er som tomme ord, de er lokkende for kjødet, men de er fylt med dårskap og
verdslig ære, som lammer den åndelige sans.
Guds ord er som fullmodne korn som gir opplatte øyne og en klar forstand. På en annen åker regnes
uforstand for forstand, for der ferdes de sønderskårne. De ulydige går til en annen åker og får lide i
sin samvittighet. Gjerdet mellom Guds åker og verdens åker er korset. Befinner du deg på verdens
åker, kan du ved korset fly over på Guds åker og få en renset samvittighet.
16 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Så holdt hun seg da til Boas piker for å sanke
Vers 23
Rut var lydig, hun underordnet seg Guds vilje i alle ting. Hun var til glede både for Noomi og Boas, og
Gud har sørget for hennes minne ved å sette henne opp som et lysende eksempel vel verd å
etterfølge.
3. KAPITEL
Min datter! Skulle jeg ikke søke deg et hvilested
Vers 1
Rut var nå prøvet og hadde i alle deler vist seg å være tro. Noomi forsto at Rut var skikket for et
dypere liv. Hun påtok seg derfor det høyst viktige og vanskelige verv å føre henne inn i en dypere
hvile, til et hvilested hos Boas selv, til hans hvile, som kjød av hans kjød og ben av hans ben. En hvile
hvorom det kunne sies at disse to var ett kjød.
Syndenes forlatelse fikk Rut da hun forlot Moab (verden). Åndens dåp fikk hun ved ankomsten til
Judas land. Men ved utholdenhet og troskap i Judas land under Åndens veiledning ble hun utvalgt til
brud for den mann på hvis åker hun sanket sine aks.
Vi går inn til hvilen vi som er kommet til troen. Hebr. 4, 3. Dvs., etter at vi er blitt troende går vi inn til
hvilen. Et hvilested i Gud eller Guds hvile finner sjelen ikke før den ved personlig lydighet har gjort
Guds vilje. Full hvile kommer av seg selv ved innlemmelse i hans kjød. Når Noomi taler om å søke Rut
et hvilested, da mener hun å skaffe henne en ektemann i hvis hus hun kunne ha hvile og føle seg
trygg, da det var hennes eget hjem. Kristus hviler i Guds hvile, fordi han fullbrakte det verk som pålå
ham å fullføre. Vi går inn til hans hvile ved å fullføre det verk som påligger oss i Den Hellige Ånd. På
denne måte blir vi kjød av hans kjød - hans brud - og vi finner et hvilested hos ham.
Se, han kaster i natt sitt bygg på treskeplassen
Vers 2
Det er ikke alltid lyst for sjelen, selv om den er i Guds varetekt og under hans arbeid. Men det gode er
dog at i Herrens mørke har man en god samvittighet, og man befinner seg under hans bearbeidelse,
mens sjelen i Satans mørke og makt har en ond samvittighet.
Om natten tresker Boas sitt korn.
Prestene kunne ikke bli stående å forrette tjeneste for skyens skyld, for Herrens herlighet fylte
Herrens hus. Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet. 1. Kong. 8, 11 og 12.
Den gamle pakts prester var bare prester til tjeneste for kjødets renhet. Synden i kjødet var ennå ikke
fordømt og den nye og levende vei ennå ikke banet. Kjødet var kraftløst p.g.a. synden som bodde i
det, og mennesket kunne ikke holde loven, som var hellig, rettferdig og god. Synden kom til stadighet
ut fra legemet, likesom spedalskheten viser seg på det ytre. Derfor heter det også: Enhver synd som
et menneske kan gjøre, er utenfor legemet, men den som driver bor, synder mot sitt legeme. 1. Kor. 6,
18.
Den gamle pakts prester gjorde tjeneste utenfor legemet, men for legemet. Det var telttjeneste.
Akkurat den samme tjeneste gjør også i våre dager de fleste prester og predikanter. Deres
forkynnelse strekker seg aldri videre enn til syndenes forlatelse. Sjelens vandring i tro på den nye og
levende vei gjennom forhenget, hans kjød, blir ikke nevnt. Ja, de betrakter endog denne vandring
med Gud for en farlig vandring, ettersom sjelen fjerner seg bort fra deres prestetjeneste hen til ham,
som var blitt prest for en ny pakt.
Ettersom synden ennå ikke var fordømt i legemet (i huset), måtte Herrens herlighet åpenbare seg i
Salomos tempel i en sky. De prester som var prester i det ytre, kunne ikke bli stående. Deres
prestetjeneste strakte seg ikke inn i huset, inn i legemet. På samme måte den dag i dag. Det ligger en
sky over det indre liv for de prester og predikanter som gjør telttjeneste, og de kan ikke bli stående
når det er tale om å gjøre tjeneste for en ny pakt. Visstnok finner de i skriftene sannhets uttrykk for
en hel del av den indre tjeneste, men fiendskapet mot korset gjør at de alltid befinner seg utenfor.
17 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Før sjelen får gjøre tjeneste innenfor i templet, må den treskes i Herrens mørke, likesom Boas tresket
sitt korn om natten.
Salig hver sjel som er banket ut av akset og derved blitt befridd fra all jordisk forbindelse og som
deretter blir tresket, så hans egne hårde agner faller av ham. Han blir som Guds mat, som det
levende brød som kom ned fra himmelen for å gi verden liv. Mange kan han føde ved sin
rettferdighet og ved rettferdsord.
Nå skal du tvette deg og salve deg og ta dine klær på
Vers 3
Når sjelen er blitt banket og tresket, er den ren for vedhengende synd og faste bestanddeler. Nå skal
den vaske seg for smuss etter behandlingen, salve seg og iføre seg sine høytidsklær. Den skal nå
fremstille seg som en ren jomfru for sin sjels brudgom. Noomis råd til Rut i smått som stort var ved
Guds finger - ved Den Hellige Ånd. Derfor slo det aldri feil. Rut var hele tiden som et lydig barn.
Lykkelige forhold.
Paulus hadde et lignende arbeid med korintierne, men de var dessverre ikke alltid så hørige og villige
som Rut. Han sier i 2. Kor. 11, 2 og 3: For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet, jeg trolovet
eder jo med en mann for å fremstille en ren jomfru for Kristus, men jeg frykter for at likesom slangen
dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige
troskap mot Kristus.
Se på Rut hvor enfoldig hun var i sin troskap. Hennes tanker var ikke fordervet.
Når slangen forderver tankene, da vender han dem mot sjelen selv og sier: Du er meget from, du er
hellig og ren, hvorfor skal du egentlig la Noomi styre og råde over deg? Er ikke du like så hellig og bra
som henne? Du må da en gang bli voksen, du må da en gang kunne klare deg selv. 4. Mos. 16, 3.
Lytter da sjelen til denne stemme og mottar denne Korah ånd, vil alltid en Rut gå til angrep på
Noomi. For det er Satan meget om å gjøre å få skilt Rut og Noomi fra hverandre.
Kjenner du deg igjen, du som har vært dåret av slangen?
Korintierne var blitt dåret, for uten oss er I blitt herrer, sier apostelen.
Noomi hadde det sinnelag at hun ville Ruts beste. Hun tenkte ikke på seg selv, men søkte endog å
skaffe Rut et hvilested. Korah-ånden derimot søker å heve seg selv opp til en størrelse, den skal være
selvstendig, og den skal gjøre heltegjerninger. Dog er den bestemt til undergang, og de som henger
ved den går med.
Hvor vanskelig det er for Gud å få bevart sjelen i den første kjærlighet, i den første troskap og i den
første enfold. Du ser ikke et skjønnere syn enn en sjel tvettet, salvet og iført disse høytidsklær. Den er
rede til å gå sin brudgom imøte.
Du skal gå hen og slå dekket opp ved hans føtter og legge deg,
så skal han gi deg til kjenne, hva du skal gjøre
Den enfoldige troskap kan utrette det mest utrolige. Du skal gå hen og slå dekket opp ved hans føtter
og legge deg. Rut hadde hele tiden siden sin manns død vært under Noomis dekke og beskyttelse. Nå
henviser Noomi henne til Boas, at hun skulle finne et hvilested under hans dekke. Hvor ulikt vår tid
da alle søker sitt eget. Evangelisten burde henvise de nyfrelste til de personer hvis oppgave det er å
føre sjelen videre frem på veien, så den som sår kunne glede seg med den som høster. For Gud har i
sin menighet ansatt: apostler, profeter, hyrder, lærere og evangelister. Disse er satt der til de helliges
fullkomne beredelse - til tjenestens gjerning. Hittil har Noomi sagt Rut hva hun skulle gjøre. Fra nå av
tar Boas ledelsen og fører henne videre. Noomi sier selv: Han skal gi deg til kjenne hva du skal gjøre.
Dersom vi er under Guds Ånds ledelse, vil vi finne at han bruker forskjellige redskaper for å danne oss
til ærens kar. Gud har mange medarbeidere. Men «Guds dekke» er sannhetens Ånd. Under dette
dekke finner vi vår sjels brudgom som gir oss til kjenne hva vi skal gjøre, idet han veileder oss til all
sannhet og kunngjør oss de fremtidige ting. Joh. 16, 13.
18 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Alt hva du sier, skal jeg gjøre
Vers 5
Et menneske med et så åpent og ærlig sinn som Rut må bli dannet til noe stort. En så stor grad av
ydmykhet må finne nåde for Guds åsyn. Vi har mange i våre dager som straks vil gjøre hva Gud sier
(påstår de selv), men noe menneske vil de aldri bøye seg for eller adlyde. Nå er saken den at
mennesker med et så stolt sinnelag får aldri høre Gud tale til seg, for han står de stolte imot, men de
ydmyke gir han nåde.
Jesus sier: Likesom Faderen har sendt meg, sender også jeg eder. Joh. 20, 21. Den som er oppriktig i
hjertets innerste, vil snart kunne gjøre forskjell på den han har sendt, og på de personer som løper
avsted med noe uten å være sendt.
Rut forsto at Noomis ledelse var Guds vilje. Hun så gang etter gang hvor godt det gikk og hvilken fred
hun fikk ved å gjøre som hun sa. Derfor kunne hun også som et tillitsfullt barn si: Alt hva du sier skal
jeg gjøre. Og tapte hun på det? Nei, hun vant fra dag til dag frem til større verdighet for Noomi, for
Boas, ja for Gud selv.
Og hun gikk ned til treskeplassen og gjorde aldeles som
hennes svigermor hadde befalt henne
Vers 6
Som en brud smykket for sin brudgom gikk nå Rut ned til treskeplassen. Det var kanskje ikke så lett
denne gang å gjøre «aldeles som hennes svigermor sa», men hun var trofast og motsto alle fristelser.
Noomi hadde - uten ord - føling med Boas i sin ånd, og Boas merket nok at det bak Rut sto en prøvet
åndelig fører. Men han beundret Ruts lydighet. Hadde Rut avveket fra Noomis veiledning, ville Boas
ha merket det, og Rut hadde falt i hans øyne. Visdommen er full av bud og lover. Budene virker så
lenge man er kjødelig, som bud, men ved øvelse i å gjøre aldeles som de sier, vil disse bli til lover,
lovene blir til liv, og livet blir vårt liv. Salig hver den som gjør aldeles som Guds visdom og Guds
kunnskap ved Åndens veiledning tilsier.
Paulus var meget nøye med at hedningene gjorde aldeles som han sa dem. I 2. Tes. 3, 14 heter det:
Men dersom noen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham, ha ingen omgang med ham, for
at han kan gå i seg selv.
Og Boas gikk hen for å legge seg ved enden av korndyngen
Vers 7
Boas legger seg nå under sitt dekke ved enden av korndyngen. Det var ikke på slump han la seg der,
men drevet av Ånden fant han seg til rette akkurat på den plassen. Åndens sans er fred og glede,
derfor vil enhver åndelig person straks finne det rette sted. Ånden virker imidlertid ikke bare
gjennom én person, også Noomi var drevet av Guds Ånd til å gi Rut de rette råd og vink, for Noomi
hadde sagt til henne: Merk deg stedet hvor han legger seg. Også vi gjør vel i å merke oss det sted
hvor Boas nå legger seg.
Når Gud leder en sjel til oss, en sjel skikket for de indre veier i Kristus, da bør vi begynne ved enden
av korndyngen - under Åndens dekke. Korndyngen ligger foran, og det er nok av føde i Herrens hus.
Hele guddommens fylde bor legemlig i ham. Vi kan ete av hans kjød og drikke av hans blod så meget
vi lyster, men vi må alltid begynne ved enden av korndyngen - ved begynnelsesgrunnene i Kristus.
Det er kun tyver og røvere som forsøker å begynne midt i korndyngen. Fra enden av korndyngen kan
vi trenge oss dypere inn i den. Vi behøver aldri mer å utvandre til Moabs land på grunn av hunger, for
vi har hele dyngen foran oss. Heller ikke behøver vi å flykte for Israels dommere, for han ved hvis
føtter og under hvis dekke vi ligger skal dømme levende og døde. Han forteller oss alt hva vi skal
gjøre. Han er vår fører i dette liv. Han forbereder oss for det tilkommende og gir oss en evig herlighet
med seg selv i det himmelske.
19 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Ved midnatt lå en kvinne ved hans føtter
Vers 8
Ved lydighet og tro drives vi av Ånden og samvittigheten til å lutre oss selv og rense oss selv i den
grad at Guds mørke synes å kvele oss. Det blir midnatt i sjelen, den kan ikke mer. Ved tro drives vi
hen til ham som har hjulpet oss og som fremdeles kan hjelpe. Vi løfter opp dekket og legger oss
skjelvende og bange ved hans føtter. Herren har sagt han vil bo i mulmet, og nå har han lagt seg ved
enden av korndyngen. Salig hver sjel som merker seg stedet hvor han har lagt seg, så han kan finne
frem i det dypeste mørke - i blind tro.
Nå våkner sjelens hyrde og tilsynsmann for alvor, han bøyer seg og se: Der ligger en stakkars kvinne fattig i ånden - ved hans føtter. En misunnelsesverdig stilling endog for en Maria som satt ved hans
føtter i dagslyset.
Han sa: Hvem er du?
Vers 9
Her i mulm og mørke møtes fattigdom og rikdom. Den mektige mann spør: Hvem er du?
Legg merke til at det her er Boas som først tiltaler Rut. Dette er alltid tilfelle hvor en sjel føler seg
fattig i ånden og fortapt. Herrens mørke gjør sjelen så fattig at når den mektige mann spør: Hvem er
du, så har den neppe kraft til å fremsi sitt eget navn, fordi den føler seg for uverdig til å bære noe
navn. I denne fattigdom er det da også navnskiftet foregår, idet sjelen vies til sin brudgom og siden
nevnes med hans navn.
Sann fattigdom makter ikke å rope om hjelp. Den ligner stor sorg hvor ingen kan trøste - bare å være
stille for seg selv vil hjelpe noe.
Den blindes mørke arter seg på en annen måte. Bartimeus, en blind tigger satt ved veien. Da han
hørte at Jesus kom, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn! miskunn deg over meg! Slik også
med synderen. Han roper av full hals: Herre, frels meg.
Når man er blitt frelst og ved lydighet mot Ånden ledes inn i mulmet, da har man ikke lenger kraft til
å rope: Herre, frels meg, for man er frelst. Det er noe annet som forestår. Sjelen skal inn under hans
dekke, bli kalt med hans navn, dele hans lidelser og hans trøst, ete seg frem gjennom hans kjød,
drikke hans blod. Brudgommen henter sin brud ut av mørket og sier: Hvem er du? Salige brud. Der
ligger din brudgom ved enden av korndyngen.
Jeg er Rut, og du vil utbre ditt dekke over din tjenerinne, for du er løser
Det var lov i Israel at når en mann ble fattig og måtte selge av sin grunneiendom, da skulle hans løser,
hans nærmeste slektning komme og løse hva hans bror hadde solgt, for at han skulle komme til sin
grunneiendom igjen. 3. Mos. 25, 25.
Skjønt Moabittinne, gjør Rut krav på Israels løserett. Det var tro, den tro hvori man formår alt. Hun
var sikker i sin sak når hun sa: Du vil utbre ditt dekke over din tjenerinne, for du er løser. Jeg er Rut,
en fattig hedningkvinne innpodet i en fattig familie av Israels barn, som dog har krav på Israels
borgerrett. Hun hadde sagt til Noomi: Din Gud skal være min Gud, og ditt folk skal være mitt folk. Av
den grunn måtte nå Guds lover bli hennes lover og den deri omtalte løserett bli hennes løserett. Gud
går ikke tilbake på et eneste av sine ord.
Vårt eget dekke er både for kort og for smalt. Men under Kristi dekke er plass for oss alle. Hans
rettferdighet skjuler oss. Han er vår løser, han skaffet oss tilbake vår grunneiendom i Israel. Lykkelige
sjel som søker inn under hans dekke og hans forløsning.
Vi er utvalgt i Kristus fra før verden var og har fra evige tider vår grunneiendom i ham. Men vi er blitt
utarmet ved vårt lange fravær i Moabs land. Vi trenger en løser som kan løse vår grunneiendom og gi
oss den tilbake. Vår løser og forløser er Kristus Jesus. Han har kjøpt oss og vår grunneiendom ved sitt
dyrebare blod.
20 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Velsignet være du av Herren, min datter!
Vers 10
Den sjel som gjør sin rett gjeldende for Israels Gud, vil alltid få høre: «Velsignet være du min datter,
velsignet være du min sønn.» Gud har sendt sin Sønn for å søke og frelse de fortapte, derfor synes
han om sjeler som trenger inn på ham om frelse og forløsning. Jo mer sjelen ransaker i Guds Ånds
lover, desto mer får den kjenne sine rettigheter og desto større krav kan den stille til ham som fyller
all vår trang etter sin rikdom i herlighet.
Du har lagt en større kjærlighet for dagen enn før,
ved ikke å gå etter de unge menn.
Guds kjærlighet til oss er en ting, men vår kjærlighet til ham er noe helt annet.
Gud har vist sin kjærlighet til oss derved at han ofret sin Sønn for oss, mens vi ennå var syndere, men
vi utviser vår kjærlighet til Gud ved at vi holder hans bud.
Boas satte stor pris på Ruts kjærlighet, likeså verdsetter Gud vår kjærlighet til ham meget høyt. Rut la
sin kjærlighet for dagen ved at hun ikke gikk etter de unge menn.
«De unge menn» for en ung kvinne er kjødets lyster. Vi viser vår kjærlighet til Gud og hans Sønn Jesus
Kristus ved at vi ikke vandrer etter våre lyster. Dette er å holde hans bud og elske ham. Dette
bibringer sjelen Guds kunnskap og Guds visdom. Herlige belønning for ikke å gå etter de unge menn.
Og nå, min datter, frykt ikke! Alt hva du sier, vil jeg gjøre mot deg
Vers 11
Alt lenge hadde Rut gjort alt hva Noomi hadde sagt henne. Det underlige hender nå at Boas vil gjøre
alt hva Rut sier ham. Visdommen handler underlig og forunderlig med et menneske. Den omgås ham
i førstningen på et forvendt vis, inntil den kan betro seg til ham og åpenbare for ham sine skjulte
skatter. I dypet av Ruts hjerte lå en sterk trang til å komme frem på Guds veier. Dette visste Boas,
derfor ville han gjøre alt for henne.
For hele folket i min stad vet at du er en bra kvinne
Når Gud vil bruke en sjel og gjøre den stor i sin gjerning, da lar han rykter fare ut om den samme. Om
Israel sier Herren: På denne dag vil jeg begynne å la redsel for deg og frykt for deg komme over
folkene under hele himmelen; de som hører rykter om deg skal skjelve og beve for ditt åsyn. 5. Mos.
2, 25.
Dronningen av Saba sier til Salomo: Du overgår i visdom og lykke det ryktet som jeg har hørt. 1. Kong.
10, 7.
Ryktet om Jesus kom ut over hele Syria. Mat. 4, 24. De blinde gikk ut og utbredte ryktet om ham i
hele landet der omkring., Mat. 9, 31.
Overalt hvor Gud åpenbares ved - eller i en sjel - vil ryktet om ham spre seg alle vegne.
Undertiden er det vekkelsesrykter, så folk stimler seg sammen for å høre Guds Ord. Til andre tider er
det rykter om Israels profeter som svinger tuktens ris over all ugudelighet og alt skrømteri innen sitt
folk. Enten det nå er det ene eller det andre, så er Gud med en sjel, når han lar fare ut gode rykter
om ham. Dvs. gode rykter for de gode, selv om de er til skrekk for den ugudelige.
Ja, i sannhet, jeg er visselig løser, dog er det også en nærmere løser enn jeg
Vers 12
Boas var løser, men det var en nærmere løser. Guds styrelse hadde imidlertid ført Rut til Boas. Det
viste seg senere at den nærmeste løser ikke maktet å løse henne.
Således har Gud blant sine tjenere flere løsere, men mange som er av de første, blir de siste. Denne
løser ville gjerne løse marken, men ikke Rut. Således vil alltid de uduelige løsere gjerne ha hva
mennesket eier, men vil ikke ha noe bryderi med sjelen selv.
21 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Paulus forkynte korintierne Guds ord for intet, og det ville han fortsette å gjøre for å avskjære de
falske apostler og svikefulle arbeidere anledningen, så når de roste seg selv av å være ham like
dyktige i alt, så skulle de også være ham lik i det stykke. 2. Kor. 11, 12.
Kristi tjenere får makt av ham til å løse og binde, men de som tjener bare for brødets skyld, er
kraftløse. De vil ha marken, men lar en stakkars Rut skjøtte seg selv.
Bli liggende inntil morgenstunden!
Boas sier: Bli nå natten over, og i morgen tidlig vil han da løse deg, godt, så løser han deg! Men har
han ikke lyst til å løse deg, så loser jeg deg, så sant Herren lever! Bli liggende inntil morgenstunden!
I Herrens mørke må man intet foreta seg. All vandring må skje i lyset. Dog er det salig midt i mørket
når man ligger ved sin løsers føtter, gjemt under hans dekke. Nå er Ruts sak blitt den mektige mann,
Boas' sak. Noomi som står som en taus åndelig leder bak det hele, gjør sine saker godt. Ja, så godt går
det enhver som først og fremst selv lar seg lede av Den Hellige Ånd, og dernest leder andre ved den
samme Ånd. Måtte Gud få utdrive mange slike arbeidere i sin høst.
Hun sto opp, før en kunne kjenne den annen
Vers 14
Når Herren gjør det mørkt for sjelen, skammer man seg for å si det - eller la andre se det, for man gir
seg gjerne selv skylden for dette mørke. Selv om man går ut derfra med de herligste resultater, så
kan man dog ikke straks fortelle om det.
Boas er enig i denne taushet, for han sier: «Det må ikke bli kjent at kvinnen er kommet til
treskeplassen.»
Store ting er ennå fore i Ånden. Ingen fremmed må blande seg i disse saker. Ruts forløsning stunder
til. Hun vil snart finne seg et hvilested, som også Noomi har lovet å søke henne. Jesus sa ofte til folk
som ennå ikke kunne klare seg selv, men som dog hadde mottatt noe av ham: «Gå hen og si det til
ingen.» Sier man slike ting, vil de man sier det til ved sin vantro vanhellige hjertets dyreste eie. Man
skal ikke slippe røvere inn i sin tros helligdom.
Han målte seks mål bygg og la det på henne
Vers 15
Man går aldri tomhendt ut fra Herrens mørke. Seks mål bygg la han på henne. Er man ved lydighet
kommet inn i dette mørke som Rut, så vil Gud belønne det. Når morgenen kommer, før den ene
kjenner den andre, kan man dra bort med glad hjerte, fullt belastet med himmelsk mat og med gode
løfter for fremtiden av ham som ikke kan lyve.
Den ene kjente ikke den andre, da sjelen dro bort fra dette mørke, så ingen vet hvor det har vært.
Bare Gud og sjelen har i det dypeste mulm hatt møte sammen.
Og jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og klenodier som er gjemt på lønnlige steder, for at du
må erkjenne at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud. Es. 45, 3.
Intet Guds redskap unnslipper Guds mørke. Om vår kjære frelser Jesus Kristus heter det:
Fra den sjette time ble det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time
ropte Jesus med høy røst og sa: Eli! Eli! Lama Sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du
forlatt meg? Mat. 27, 45 og 46.
I det dypeste mørke forlot Faderen sin elskede Sønn. Kvinnens sæd ble alene igjen for å knuse
slangens hode. Det var så mørkt i sjelen at det ble mørke over hele landet, for at mennesket som har
liten forstand på Herrens mørke, dog ved et tegn skulle forstå litt av hvor mørkt det var. Vi vet alle
hvilke kostelige skatter Jesus hadde med seg ut fra dette mørke. Kunne mørkets makter ved sin
urenhet herske i et stort mørke, hvor meget mer kunne da ikke han som i renhet trengte inn i deres
mørke, herske i mørket og frata dem makten som hadde det ved sin urenhet. Her var kvinnens sæd
inne i mørket og knuste hodet på mørkets fyrste, djevelen. Velsignede helt, Jesus Kristus. Ditt navn
skal æres i all evighet av menneskenes barn, fordi du var trofast og holdt ut. Og Faderen skal æres i
all evighet for sin visdom og for sin kjærlighet til oss ved sin elskede Sønn.
22 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Saulus av Tarsus fnyste av trussel og mord mot Herrens disipler. Han var på vei til Damaskus for å
føre dem bundne til Jerusalem, de som tilhørte Guds vei. Han ble med ett omgitt av et strålende lys
og falt til jorden. Under dette hørte han en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du meg?
Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men stå opp og gå inn i
byen, så skal det bli sagt deg hva du har å gjøre! Saulus reiste seg da opp fra jorden! men da han
åpnet sine øyne så han intet. De ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk. Ap.gj. 9.
Ved å vandre i lyset tilegnet Jesus seg makt over lyset, og ved å trenge inn i mørket og tilintetgjøre
mørkets makter, tok han i besittelse mørket. Nå står derfor både lys og mørke til hans rådighet, og
han anvender det etter sitt skjønn og sin visdom på menneskene til deres tukt, dannelse og
forherligelse.
Først ble Saulus omgitt av et lys, så han skulle forstå at han hadde med en mektig mann å gjøre.
Deretter ble han innhyllet i et dypt mørke. I dette mørke og under dette nådens dekke ble det sagt
ham, som det ble sagt Rut under Boas dekke, alt hva han skulle gjøre. Han så nemlig i et syn en mann
ved navn Ananias som kom inn til ham og la hånden på ham, for at han skulle få sitt syn igjen. Vi kan
si om Saulus at han sto opp fra dette mørke i morgendemringen, før den ene kjente den andre.
Han befant seg da i den gate som kalles «den rette» og i «Judas» hus. Etter en slik Guds behandling
befinner vi oss alltid i den rette gate og i Judas hus.
Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvorledes
er det gått deg, min datter?
Vers 16
Den trofaste Noomi følger begivenhetenes gang av hele sitt hjerte, og Rut fortalte henne alt hva
mannen hadde gjort mot henne. De var åpenhjertet mot hverandre disse to. Rut var på den sikre
side, for hun hadde gjort aldeles som svigermoren hadde sagt henne. Når alt er i rette skikk, vil alltid
dette åpne forhold råde mellom fedrene i Kristus og deres barn. Blir noen av barna innesluttet og sky,
kan vi være forvisset om at det er noe i veien. De har noe å skjule, fordi de ikke har gjort aldeles som
det ble sagt dem. I dette mørke har Satan makt, det er ikke Guds mørke. I slike tilfelle bør fedrene
ved Guds mørke trenge inn i deres Satans mørke og befri sjelen av hans garn. Dersom barna i dette
tilfelle unndrar seg, så sier Herren at han ikke har behag i en slik sjel. Vi er lysets barn, dagens barn,
derfor bør alt som er skjult i Satans mørke trekkes frem i Guds lys.
Disse seks mål bygg ga han meg; for han sa: Du må ikke komme tomhendt til din svigermor
Vers 17
Boas var en mektig mann - ikke alene fordi han var rik på gods i denne verden, men mest fordi han
var en forstandig mann. Han forsto at Noomi sto bakom alt dette med sine gode råd, og at Rut hadde
forpliktelser på seg for henne.
Paulus sier: Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noe stort om vi høster eders timelige
goder? 1. Kor. 9, 11.
Noomi hadde sådd de åndelige goder i Ruts hjerte, så hun nå var skikket og visdomsfull nok til å bli
den mektige manns hustru, han som eide både åkeren og korndyngen. Var det da for meget om hun
tok med seg disse seks mål bygg? Jeg kjenner åndelige fedre i Kristus som ikke alene har gitt barna
åndelige goder, men også de timelige. Gud lønne slike trofaste arbeidere med en rik høst i de evige
boliger.
Det er fullt opp av åndelige barn som fremdeles er så forkrøblet i sin forstand at de år etter år lar seg
betjene og mottar åndelige goder i massevis, uten at de noen gang for den saks skyld opplater hjertet
og hånden for å yte av sine timelige goder. Den som mottar åndelige goder har rett og slett plikt til å
yte av sine jordiske goder, og vil den mann eller kvinne som yter deg hjelp ikke motta din gave, fordi
han ikke trenger den eller ikke vil ha den, så gi den i Guds navn bort til noen som trenger det, for
fattige har vi alltid iblant oss.
23 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Vi skal også huske på den mann som sto oss bi da vi ble frelst. Han har sådd i deg sine åndelige goder,
tenk på ham derfor med dine timelige - om du har noen. Trenger han det ikke, så vis din
takknemlighet mot Gud og ham på annen måte.
Istedenfor å vise takknemlighet ser vi mange åndelige barn som vokser til i styrke og egen kraft, så de
endog tror seg selv å kunne rettlede sine fedre i Kristus. Men den visdom er ikke av Gud, derfor faller
den av seg selv.
Hold deg nå i ro, min datter; for den mann hviler ikke før han i dag får brakt saken til ende
Vers 18
Når saken er lagt i Guds hånd, da kan vi holde oss i ro, for han hviler ikke før han i dag har brakt saken
til ende.
Noomi hadde vært borte i mange år og var nettopp kommet tilbake, likevel hadde hun så godt
kjennskap til Boas. Det viser at Boas alt i mange år må ha vært en rettskaffen mann og en Herrens
tjener. Hvilket urokkelig tillitsforhold Noomi viste ham!
Tenk om Gud hadde mange så trofaste tjenere på jord i dag. Da skulle ikke rettssak på rettssak ligge
uoppgjort. La oss få brakt våre saker til ende. Vær oppriktig, legg alle data på bordet, så vi kan se
klart og dømme klart. La oss vinne, når vi dømmes. De utenfor skal Gud dømme. La oss dømme det
innenfor, for tiden er der, da dommen skal begynne fra Guds hus - med oss. Vi har alle noe å dømme,
og dømte vi oss selv, skulle vi ikke fordømmes med verden. La oss vandre i lyset liksom han er i lyset,
så vil vi ha samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod vil rense oss fra all synd.
Har du en sak fore, så hold deg i ro. Er du ren i din sak, kan du rose deg mot dommen, og er du
allerede domfelt i din samvittighet, da gi dommen medhold, så vil den vende om til rettferdighet.
Er det andre vanskeligheter, så vil Gud ordne med saken etter sitt skjønn og til ditt beste, om det enn
ikke alltid smaker for ditt kjød.
4. KAPITEL
Og Boas gikk opp til porten og satte seg der
Vers 1
I porten ble det i det gamle Israel holdt råd og dom. Der var byens eldste og mest forstandige menn. I
porten lukker en dåre ikke sin munn opp. Nå satt den mektige mann i porten for å få brakt Ruts sak til
ende. Det var ikke lett å komme forbi denne Boas.
Disse er de ting I skulle gjøre: Tal sannhet, hver med sin neste, døm rett dom og freds dom i eders
porter. Sak. 8, 16.
Vi forstår av Noomis uttalelse at Boas var en ansett mann i porten, en mann som dømte både rett
dom og freds dom. Hun hadde derfor rett, når hun sa: Den mann hviler ikke i dag, før han får brakt
saken til ende. Det var en viktig sak som idag foresto: en sjel skulle løses og bringes til et hvilested.
Man skal arbeide mens det er dag, og det gjorde Boas. Men for Rut var denne dag den sorteste natt,
derfor skulle hun holde seg rolig. Det var ingen ringe sak i Ruts øyne, den som i dag foresto. Ville den
annen og nærmeste løser utløse marken og henne, ville Rut bli hans ektehustru. Men ville han ikke
utløse både marken og henne, da hadde Boas lovet å løse henne og ta henne til ekte. Hun elsket
Boas; for hun hadde hele tiden holdt seg nær til ham, og hun hadde ikke gått etter de unge menn. I
dag skulle saken avgjøres, og Rut skulle forholde seg rolig. Den som tror, haster ikke, men det er bare
i Guds kraft man i slike tilfeller kan holde seg rolig.
Han tok ti menn av stadens eldste og sa: Sett eder heri!
Og de satte seg
Vers 2
Det viser at Boas var en mektig mann, når han i en fart kunne samle ti av stadens eldste i
stadsporten.
Velsignet være Rut, som har lagt sin sak og sin fremtid i Guds hånd. Skjønt hedningekvinne begynner
allerede lovene i Israel å virke til velsignelse for henne. Det lønner seg å forlate verden og komme inn
24 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
under hans lover og forordninger. Forholdene i tiden og på stedet skal samarbeide til det beste for
den sjel som lyder ham. Gud skal i en fart samle stadens eldste og mest vise menn for å skaffe deg
rett, hvor du ingen rett har hatt. Han skal i de kommende tider vise sin rikdom på godhet mot deg.
Nå var rådet satt. Ti menn, foruten Boas av de eldste og mest forstandige menn i staden, hadde
inntatt sitt sete. Den fattige og uanselige Rut skulle skaffes rett etter Israels lover. Velsignede lover,
som løfter den fattigste sjel opp av skarnet og setter ham hos stadens eldste.
Innen menigheten forekommer ofte ting som må drøftes og dømmes av de eldste. Det gjelder da at
Guds Ånd får lede rådet, så vi er den hørig og lydig etter samvittighet og etter skriftene. For det
gjelder samme regel i menigheten som i porten: Man skal tale sannhet og dømme rett dom og freds
dom. Det vil vi gjøre, når vi selv kommer i hu hva vi er, og hvorav vi er dannet.
Derpå sa han til løseren: Det markstykke som tilhørte vår bror Elimelek, har Noomi solgt
Vers 3
Boas gjør ikke mange og lange talemåter, før han kommer til saken, han treffer straks spikeren på
hodet. Dette viser enn ytterligere at han er en forstandig mann, og at han er ordfører i sin egen sak i
overvær av stadens ti eldste menn, viser at han er en såre mektig mann.
Boas var nå i ferd med å utvikle en av de gjerninger som forut var lagt ferdig for ham. Noomi hadde
litt å si om det, når hun forteller at den mann hviler ikke før han i dag får brakt saken til ende. Det er
mange ting i vårt liv som må gjøres, om vi skal få hvile. Så snart disse ting er utført, da er vi trygge og
hviler så dypt. Dette er gjerninger gjort i Gud. Boas holdt nå på å utføre en gjerning som skulle bringe
ham dypere inn i Guds hvile. Det var ikke første gang Boas utførte slike gjerninger, siden endog
Noomi hadde kjennskap til det. Slike gjerninger slår igjennom og har lykken med seg, og den som ikke
hviler før han får utført disse gjerninger, blir snart en vis mann og en mektig mann; for Gud strider for
ham alle vegne og taler overalt hans sak. Vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen. Hebr. 4, 3.
Den første og nærmeste løser burde hatt greie på den ringes sak, om han skulle ha vært rettferdig,
men nå måtte Boas sette ham inn i forholdene. Dette viser at han på langt nær var våken, når det
gjaldt andres rett, ve og vel. Endog sin simple plikt som den nærmeste løser, hadde han ikke skjøttet.
Derfor var han heller ingen mektig mann.
Jeg vil kunngjøre for ditt øre og si: Kjøp det i overvær
av innbyggerne og mitt folks eldste!
Vers 4
Boas var en rettferdig mann. Han ville ikke forbigå den første løser. Dette tilkjennegir et ydmykt
sinnelag. Selv om den annen løser ikke var åndelig, så fratar dog Boas ham ikke hans rett som utløser.
Dette vitner om god sans for åndens lover. Du gjør rett, kjære Boas, for du stopper for evig tid
munnen på løseren. Han vil aldri kunne si: «Du Boas, du er en tyv, du forbigikk meg, som jo var den
nærmeste løser, og så ranet du selv til deg det hele.»
Vær aldri selvklok, ta deg ikke selv til rette. Bi på Herren og gi enhver det han tilkommer, så skal Gud
selv sørge for at du får din beskikkede del.
Lær av David! Samuel salvet David, og Herrens Ånd kom over ham. 1. Sam 16, 13. I neste vers heter
det: Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham.
Man skulle tro at David nå var ovenpå likeoverfor Saul. Men det var han ikke. Det heter om ham: Og
David handlet viselig på alle sine veier, og Herren var med ham.
I verset deretter heter det som Saul: Og da Saul så at han handlet såre viselig, gruet han for ham.
Vil du ha dine motstandere til å grue for deg, da bør du handle såre viselig. Det var det Boas gjorde,
derfor ble han hørt i porten.
Og han sa: Jeg vil løse det
Det er kanskje noe å vinne her. Jeg har retten, og jeg vil løse det. Hans raske svar før han hadde
undersøkt til bunns hva som fulgte med, viser at det var en overfladisk person.
25 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Boas hadde Ruts ve og vel for øye, men denne tenkte bare på marken, det jordiske. Rut var et evig
vesen av langt større verdi enn et jordstykke, men likevel var jordstykket det mest dyrebare i denne
løsers øyne.
Er du løser i Israel og tenker bare på marken, da er din tjeneste som løser for intet å regne. Jeg søkte
ikke eders, men eder, sier Paulus.
Og Boas sa: På den dag du kjøper marken av Noomis hånd, kjøper du den også av Rut, den avdødes
hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans arvelodd
Vers 5
Vi ser hvorledes Boas stykke for stykke avslører den annen løser hans meninger og blotter hans
sanne sinnelag. Det var nå klart for alle de eldste i porten at løseren ville ha marken. Han elsket
godset. Men nå kom Boas til kjernen i saken.
På den dag du kjøper marken av Noomis hånd, kjøper du den også av Rut, den avdødes hustru, for å
oppreise den avdødes navn på hans arvelodd.
Nå gjaldt det ikke lenger egne interesser, men tjeneste for andre. Han skulle ikke oppreise seg selv et
navn, men oppreise et navn for den avdøde. Dette var det viktigste i Herrens øyne. Men løseren ville
oppreise seg selv et navn på sin avdøde brors mark. Nettopp i dette lå hans slette sinnelag. Han var
åndelig sett en brodermorder, som gjerne så sin brors navn utryddet i verden, bare han selv kunne få
leve og blomstre.
Har vi Kristi sinnelag, så vil vi søke å hjelpe andre til et navn, hver på sin arvelodd. Vi har ingen som
helst rett til å oppreise vårt eget navn på andres arvelodd. Det er åndelig tyveri og strider mot
Åndens lover. Jeg kan være hovedperson på min egen arvelodd, men skal sørge for at andre får være
hovedpersoner hver på sine arvelodder. Du vil spørre: hvorledes skal dette forståes?
Om du er mer begavet enn din bror, om du har en sterkere ånd enn ham, så du har krefter nok til å
betvinge ham og legge ham under deg i ånden, så bare ditt navn pranger ut over den vide verden, og
de andre bare blir din hale, så skal du ikke benytte din makt på den måten. Du skal hjelpe din bror,
påminne ham, være god mot ham, så han kan vokse og trives på sin egen arvelodd som en plante i
sin egen hage. Ved denne innbyrdes godhet mot hverandre og ved denne innbyrdes hjelp, skal vi alle
- hver på vår arvelodd - vokse opp til hodet, til manns modenhet i Kristus.
Vi ser hvordan det går, når predikanten behersker andres arvelodd. Når han dør, blir alt dødt og
stille, for hver mann var ikke oppdradd til herre på sin arvelodd. De var slaver og skatteytere til
predikanten som hersket over dem istedenfor å betjene dem.
Det skulle nå vise seg om denne løser hadde omsorg for det som hørte Herren til og iakttok å holde
hans lover, eller om han bare tenkte på seg selv og sørget for seg selv. Boas setter ham på en slem
prøve, og det i nærvær av ti av byens mest forstandige og vise menn. Jeg synes å se løseren krympe
seg i skrustikken, for hver gang Boas dreide et tørn på håndtaket.
Enhver som søker sitt eget, vil før eller senere komme i samme klemme. Søk derfor å redde deg, før
du kommer i en så pinlig stilling under vitners nærvær. Vi bør selv lære å finne vår nakenhets skam,
før vi blir blottet for alles øyne som sådan av andre.
Løseren faller igjennom
Vers 6
Da sa løseren: Jeg kan ikke løse den til meg, for at jeg ikke skal ødelegge min egen arvelodd, løs du til
deg, hva jeg skulle løse; for jeg kan ikke løse det.
Løseren ville gjerne legge mark til mark for å styrke sin egen arvelodd, men når det var tale om å
oppreise andres arvelodd på deres mark, da maktet han ikke å følge med. «Jeg kan ikke løse den til
meg, for at jeg ikke skal ødelegge min egen arvelodd.»
Det er sant. Skal man vandre lydighetens vei etter Guds vilje, da ødelegger man sin egen arvelodd,
dvs. arvelodden etter kjødets sans. Det forfengelige menneske har meget å passe på og verne om.
Dersom ikke «Jeg» passer på alle vegne, da går det i stykker. Hvor død, tom og intetsigende all
gudsdyrkelse blir under dette store «Jeg»s omsorg. Man føler nesten som om man vil kveles. Dersom
26 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
ikke «Jeg» passer på min egen arvelodd, da mister «jeg» alt. Dog, dette «jeg» forstår ikke at det er
Gud som rotfester og befester sjelen på hans egen arvelodd, når det sinnelag er i ham at han vil være
med på å befeste en annen på hans arvelodd.
Denne løser tør ikke gjøre Guds vilje, fordi det i hans øyne ser ut som om alt hva han verner om og
har kjært går i stykker for ham. Løs du det til deg, sier han, for jeg kan ikke løse det.
Stadfestelser i Israel
Vers 7
Og det var fordum skikk i Israel ved løsning og bytte til stadfestelse av enhver sak, at den ene dro sin
sko av og ga den til den andre, og dette var bevitnelsen i Israel.
Jesus sier: Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mer enn dette er av det onde. Matt. 5,
37.
Et rett og slett «ja» eller «nei» er aldri nok for mennesket. De må ha fullt opp av vitner og
seremonier, før den ene kan tro den annen. Dette er bevis nok for at den ene tror den annen er en
løgner, selv om han tror nokså godt om seg selv.
De sa da til Jesus: Hva tegn gjør da du, så vi kan se det og tro deg? Hva gjerning gjør du? Joh. 6, 30.
På dette spørsmål svarer Jesus nedenfor bl. a.: Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min
vilje, men hans vilje som har sendt meg.
Det ytre menneske kan ikke tro uten tegn. Ja, det tror enda ikke. Dette gjelder verden. Men også
blant Guds folk er man ennå så utadvendt og vantro, at man må ha en hel del tegn før man kan tro.
Den som kan yte mest i den retning er derfor også ansett som den gjeveste, hvorfor man kappes om
å nå denne ettertraktede verdighet. Det er for intet å regne, når et menneske vandrer med sin Gud
som Enok; om han er lydig mot Guds Ånd og mottar åpenbaringer i Herrens Ord.
Jødene gjorde Guds bud til intet for sine vedtekters skyld. Og meget av samme slags gjorde de. Mark.
7, 11-13.
Dette går igjen i våre dager. Man snor seg smukt forbi Guds Ånds ledelse og beundrer det ytre, det
jordiske, det tilsynelatende dannede og fine. Vedtekter og menneskebud blir satt i høysetet, og Guds
bud blir skjøvet til side.
La alt hos eder skje til oppbyggelse. Gud har gitt menigheten nådegaver. Det er velsignet med disse
gaver, når man går frem etter skriftenes anvisning. Men alt som faller i menneskehender kan
misbrukes. Derfor blir det uorden i bruken av nådegavene, og dette blir ikke til oppbyggelse.
Løseren sa da til Boas: Kjøp du det! Og han dro sin sko av
Vers 8
Ja, det kan ligne ham. Han trakk sin sko av. Du kan tro Boas lot skoen sitte, han var ikke avhengig av
alle disse Israels mangfoldige skikker og vedtekter, som levde seg frem i folket like til Jesu dager og
gjorde Guds bud til intet. Denne løser var helten som visste hvorledes det skulle være utadtil, selv om
han i Boas øyne og for alle slekters øyne i hvem det er forstands ånd, demonstrerte den pure
havesyke. Stadens ti eldste måtte nå forstå at denne løser var mannen som hadde en mening, og
som når det gjaldt, på en verdig måte ved skoavtrekning forsto å slå fast hva han sa og mente.
Kjære sjel! Forsøk aldri ved ytre ting å trekke menneskenes oppmerksomhet hen til deg. Men forsøk
å skjule deg, liksom kjerubene dekket seg med sine vinger. Fra den stilling bør du søke å vende
menneskenes sinn og tanker mot Kristus.
Vi har fullt opp av religiøse tegnutleggere i våre dagers religiøse forsamlinger, tomtønner som ramler
fælt. Men deres frukter er lik en flygemaskin som farer stolt gjennom luften med megen larm og som
får alles øyne til å se opp til seg. Når den først er borte, står man igjen med ørene fulle av smell og en
stiv nakke, fordi man har stirret for lenge på den. Dersom du ikke ser disse jøglere, så er det fordi du
er likeså blind som de selv er det. Jesus så dem, profetene kjempet mot dem, Luther arbeidet mot
dem i alle sine dager. Bare du finner ikke en eneste, og det kommer vel av at du tror deg selv så ren
at du ikke tør se virkeligheten i øynene for ikke å bli tilsmusset.
27 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Boas skrider til handling
Vers 9
Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er i dag vitner på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og
alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, av Noomis hånd.
Nå har løseren utspilt sin rolle, flygemaskinen er borte, man sitter igjen med smellen i ørene, og alles
øyne er rettet mot Boas. Dog, Boas er ikke av de mennesker som søker å beholde folks
oppmerksomhet på sin egen person, han vender deres blikk mot løseren og sier:
«I er idag vitner på at jeg har kjøpt alt osv. I så nå hvorledes han trakk skoen av!»
Boas benyttet anledningen og benyttet hans eget tegn til tegn mot ham selv. Det var vel ikke nettopp
slik løseren hadde tenkt seg det, men nå ble det likevel så. Tegnet ble ikke til kjødets mettelse, men
til våpen mot ham selv.
Boas kjente løseren, han visste at marken og alt godset var dypt begravet i hans hjerte, tross den
hårdhendte skoavtrekning. Han forsto at det var Rut han ville være kvitt, - og for hennes skyld måtte
han gi avkall på godset. Boas tar sine forholdsregler deretter. Han begynner også med marken og alt
godset og tar de eldste og alt folket til vitne på at det nå var hans, han hadde kjøpt det. Løseren
hadde frasagt seg sin rett og trukket sin sko av på at den saken var i orden. Det kunne nå ikke nytte
for ham senere å komme med innvendinger.
Vår himmelske Boas, Jesus Kristus, gjør likedan. Han begynner med det som henger mest fast i
hjertet. Det merkelige hender dog, at Boas fikk til eie det som løseren av hele sitt hjerte ville hatt.
Sådan gjør vår himmelske Far med oss. Har vi omsorg for den fattige Rut, så gir han oss arvelodd med
henne. Man bør beregne at jorden er til for menneskets skyld, og at mennesket ikke er til for jordens
skyld. Den som derfor tar seg av mennesket, arver jorden med det; men den som bare vil ha jorden
og ikke mennesket, får slett intet. Dog, denne kunnskap var skjult for løseren, hvorfor han helst ikke
burde hete løser, etter som han selv var bundet.
Boas kjøper også Moabittinnen Rut
Vers 10
Også moabittinnen Rut, Mahlon hustru, har jeg vunnet meg til hustru for å oppreise den avdødes
navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke blir utryddet av hans brødres midte og av hans
steds port, derpå er I vitner i dag.
Boas var før en mektig mann, men nå blir han mektigere enn han noensinne før har vært. Han får en
meget gudfryktig hustru og en med Guds visdom særskilt benådet svigermor. Han får Mahlons mark
og oppreiser den avdøde en sønn, som kan sitte blant sine brødre i stedets port.
De Herrens tjenere som søker å vinne menneskesjeler, og som forakter godset, vil til syvende og sist
arve alle ting med ham. De vil få et mektig avkom etter seg.
Som piler i den veldiges hånd, så er ungdoms sønner. Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt
av dem, de blir ikke til skamme, når de taler med fiender i porten. I Salm. 127, 4 og 5.
Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, vi er vitner
Vers 11
Når den ugudelige taler og fremlegger sin sak, kan den vel synes rett i manges øyne, for han sparer
ikke på bekreftelser. Dog, den rettferdige ransaker ham, og når han har talt sin sak for de eldste og
for alt folkets ører, må de si: Ja, vi er vitner. Du har rett.
Job var i sin tid en mektig mann. Når han gikk ut til porten, opp i staden og beredte sitt sete på
torget, da krøp ynglinger som så ham, i skjul, og de gråhårede reiste seg og ble stående. Høvdinger
holdt inne med sine ord og la hånden på sin munn. Fyrsters røst forstummet, og deres tunge ble
hengende fast ved deres gane. Når et øre hørte ham, priste det ham lykkelig, og når et øye så ham,
ga det ham vitnesbyrd. Job. 29, 7-12.
Det bekrefter seg hva Paulus sier i 1. Kor. 2, 15:
Den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen. Job fikk domfelt fyrster, gråhårede menn
og ynglinger. Ja, endog de tre trøstere som søkte å få domfelt ham, måtte gi opp. Herren ga Job
28 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
vitnesbyrd og sa til temanitten Elifas: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for I har ikke
talt rett om meg som min tjener Job, - - - Job, min tjener, skal be for eder, kun ham vil jeg bønnhøre,
så jeg ikke handler med eder etter eders dårlighet, for I har ikke talt rett om meg som min tjener Job.
Kap. 42, 7-9.
Hos Job befant seg også en fjerdemann, busitten Elihu, sønn av Barak'el av Rams slekt. Hans vrede
opptentes mot Job, fordi han var rettferdig i sine egne øyne, og mot hans tre venner opptentes hans
vrede, fordi de dømte Job skyldig og dog ikke maktet å få domfelt ham. Elihu holder en lengre tale og
redegjør sine tanker for Job og treffer omsider spikeren på hodet, idet han sier:
«Sannelig, du har sagt for mine ører, og jeg hørte lyden av dine ord: Ren er jeg, uten overtredelse,
plettfri er jeg og fri for misgjerninger osv. Gi akt, Job, hør på meg, for jeg vil tale. Har du ord, så svar
meg, tal, for jeg vil gjerne erklære deg rettferdig. Hvis ikke, så hør du på meg! Ti, og jeg vil lære deg
visdom.» Job. 32 og 33.
Job svarer ikke på Elihus tale. Det ser ut som om han har fått adskillig å tenke på, ting han ikke kunne
komme forbi. Etter Elihu taler Herren til ham, og når han er ferdig med sin tale, svarer Job:
«Jeg har talt om det jeg ikke forsto, om det som var meg for underlig, og som jeg ikke skjønte. Kun
hva ryktet meldte hadde jeg hørt om deg. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.» Job.
42, 1-7.
Den mindre rettferdige vil alltid bli dømt av den mer rettferdige. Men etter som den mer rettferdige
er i besittelse av mer nåde og barmhjertighet enn den mindre rettferdige, vil han alltid kunne henvise
til den Herre, Herre, hos hvem det er utgang fra døden. Når den mindre rettferdige derimot skal
dømme den mer rettferdige, vil han aldri makte å komme til ende med sin dom og få den til å dekke
den domfelte. En sådan halv dom kan derfor heller ikke vende seg om til rettferdighet. Den mer
rettferdige derimot kan bringe hel dom og vekke til live hel erkjennelse hos den domfelte. Deretter
kan det også bli tale om hel frelse.
Hva er så å gjøre? Jo, man bør ikke innlate seg på mer i denne verden enn man makter å fullføre. Det
er tekkelig og rett både i Guds øyne og for mennesker. Det man ikke makter og som er for svært, har
Gud ikke satt oss til å ordne med, og i egen kraft kommer man ingen vei.
Herren gjøre den kvinne, som kommer i ditt hus, som Rakel
og som Lea, som begge bygget Israels hus
Fra først av kom Rut inn under Guds ledelse ved Noomi. Hun var trofast mot sin svigermor i
fattigdom og i nød, hun fulgte henne den lange og besværlige veien fra Moabs land og var henne
lydig i smått som i stort.
I dag holdt Rut seg i ro hjemme hos sin svigermor.
Boas derimot hvilte ikke, før han hadde brakt saken til ende. Men nå er øyeblikket kommet, da også
han kan hvile.
Vi går inn til hvilen vi som er kommet til troen. Når en Guds gjerning forestår, kan vi ikke hvile før
saken er brakt til ende, men så snart Ånden har fått virke i oss til å utrette, da kan vi hvile i Guds
hvile. Denne hvile blir dypere og inderligere for hver troens gjerning vi får nåde til å utføre. Dette er
helliggjørelsens sikre gang - lite kjent og påaktet endog av troende. Man kjenner som regel til
syndenes forlatelse. Noen som går et skritt videre har endog kjennskap til Åndens dåp og voksen
vanndåp. Men Åndens undervisning er lite kjent. Det er bare begynnelsen, når vi døpes med den
Hellige Ånd. Siden skal den jo veilede oss til hele sannheten. Den skal virke i oss å ville og utrette
etter sitt velbehag. Den skal derved føre oss inn i en dypere hvile og en større kraft. Den skal skape i
oss «det Guds menneske», som skal være fullkomment, dyktiggjort til all Guds gjerning.
Noomi hadde søkt et hvilested for Rut. I dag fant hun det både for Rut og Boas. Satan måtte fly fra
dette troens hvilested, og Guds velbehag lå over det hele, så alle de eldste og alt folket måtte
velsigne Rut og si:
Herren gjøre den kvinne som kommer i ditt hus, som Rakel og som Lea, som begge bygget Israels hus.
29 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Gid du må komme til velmakt i Efrata og få en navnkundig sønn i Betlehem
Man bør sette pris på de eldste og folkets velsignelser. Jesus gikk frem i alder, visdom og yndest hos
Gud og alt folket. Boas ble velsignet og var til velsignelse. De eldste og hele folket ønsker at Boas må
bli en enda mektigere mann enn noensinne før. Det kan vi være forvisset om at han også ble.
De ønsket ham en navnkundig sønn i Betlehem. Han avlet også de mest navnkundige sønner som
noensinne har levd og kommer til å leve.
Profeten sier: Og du, Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blant høvdingene i Juda,
for fra deg skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
Betlehem var både Davids stad, og den stad hvor Jesus ble født. Boas fikk i sannhet en navnkundig
sønn i Betlehem, og Rut ble som Rakel og Lea en stammor i Israel. Alt dette i Guds fulle hvile og
under de eldstes og folkets velsignelser.
Ditt hus bli som Peres's hus - han som Tamar fødte Juda - ved de etterkommere som Herren vil gi
deg med denne unge kvinne!
Vers 12
Når Israels eldste og alt folket ønsket at Boas' hus skulle bli som Peres' hus, så må dette Peres' hus ha
vært til stor velsignelse i Israel. Ser vi etter i slektsregisteret, så finner vi at Boas nedstammer fra
Peres. V. 18-22. Det er en velsignet slekt.
Peres var sønn av Juda og hans sønnekone Tamar. Da Tamar skulle føde, var det tvillinger i hennes
liv. Og da hun fødte stakk en hånd frem. Da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa:
Denne kom først ut.
Men det skjedde, som han dro sin hånd tilbake, se, da kom hans bror ut, og hun sa: Hvor du har brutt
deg frem! Og man kalte hans navn Peres, d. e. brudd. Og siden kom hans bror ut som hadde den røde
tråd om sin hånd, og man kalte hans navn Serah, d. e. oppgang. 1. Mos. 38.
Det var noe særskilt ved Peres' fødsel. Han brøt seg frem foran sin bror. Antagelig har Peres vært en
mann, som senere i livet brøt seg frem i Åndens verden og ble til stor velsignelse for de som fulgte
etter. Verden trenger nå og da en banebryter. Gud sendte ofte slike menn til Israel. De kastet lys inn i
dunkle og mørke forhold. De refset og ble hatet, men Gud var med dem.
Også vår tid kunne trenge noen som Peres, noen som kunne bryte vei gjennom all denne falske
frihet, gjennom alt dette prat om korset og om kraften - uten hverken kors eller kraft. Må Gud
oppreise mange slike i denne tid, da man har gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft.
Så tok Boas Rut, og hun ble hans hustru
Vers 13
Likesom Boas vandret i Ånden og ved sine gjerninger gikk inn til hvilen, slik vandret også Rut i Ånden
og kom inn til den samme hvile. Lystene i kjødet var hos begge korsfestet, så de fant hverandre i et
offer, som samme kjød. Herlig hvilested, Guds hvile.
Og hun fødte en sønn
Samlivet mellom Boas og Rut var til velsignelse. De fikk også en sønn som var velsignet, endog før
han ble dannet i mors liv.
Vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme, menigheten. I menigheten fødes åndelige barn, når den
lever sitt liv sammen med sin himmelske brudgom. Johannes hadde åndelige barn, og han hadde
ingen større glede enn denne at hans barn vandret i sannheten. Barn er evige vesener som vi får med
oss, alt annet må vi forlate. Det gis derfor ingen større glede enn når vi får noen med på veien.
Sedens grønne spire gir alltid den største glede.
Her i verden er det så at en far æres når han får sin sønn frem til en høy stilling. Slik vil også vår
himmelske far æres når vi bærer meget frukt, når vi følger tett i Mesterens fotspor.
30 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org
Ruts bok – med henblikk på det indre liv
av Johan O. Smith
Lovet være Herren som ikke lot deg fattes en løser i dag, og han bli navnkundig i Israel
Vers 14
Lovene i Israel tilveiebragte en løser. Velsignede lover. Det tales undertiden om den hellige og
rettferdige lov, som om den var en fiende av menneskeheten. Dette kommer av at mennesket etter
sitt falne vesen er forbundet med synden og nyter dens lyster. Loven overbeviser om synd og refser
synderen, derfor blir den forhatt. Men finnes det en oppriktig sjel, så vil han erkjenne lovens dom og
fordømmelse som berettiget. Han vil finne ut at den pinlige stilling han er kommet i er forårsaket av
ham selv, og han vil se seg om etter en løser. Boas var en slik løser som Gud sendte i Ruts vei. Nå sier
kvinnene til Noomi: Han bli navnkundig i Israel.
Det heter om Antikrist at han kommer på vederstyggelighetens vinger, han kommer fra en ugudelig
slekt og fødes ut av en fordervet åndsretning.
Til motsetning kom vår elskede løser og forløser, Jesus Kristus, på velsignelsens vinger. Hans forfedre
etter kjødet besto av et helt slektregister av gudfryktige menn og kvinner som var navnkundige i sin
tid og utover sin tid like frem til våre dager. De ble velsignet av folket i sin samtid og utvalgt av Gud til
fedre for han som løser og forløser enhver fortapt synder som kommer til ham.
Han skal bli din sjels vederkveger og din alderdoms forsørger
Vers 15
Noomi hadde vært trofast mot Rut. Hun ledet henne på rettens stier med innsikt og forstand. Hun
søkte ikke sitt eget i det hun foretok seg. Nå ville Gud lønne henne just med det samme, hvori hun
hadde vært trofast, likesom han straffer en synder med det hvormed han forsynder seg. Rut skulle få
en sønn som skulle vederkvege Noomis sjel og være hennes aldersdoms støtte.
Hvor velsignet i sin alderdom å finne vederkvegelse og støtte hos sine åndelige barn. Det vil alltid vise
seg ved et menneskes livsaften hva han har vært i livet. Som han har sådd vil han høste.
Noomi tok barnet og la på sitt skjød, og hun ble hans fostermor
Vers 16
Noomi hadde vært som en mor for Rut, og nå hadde hun styrt hennes gang til et hvilested. Noomis
gjerning med Rut var endt, og for fremtiden skulle hun være sin mann, Boas, lydig. Noomi var ikke lik
de uforstandige svigermødre som strekker sine armer innenfor hvilestedet og skaper uro. Dertil var
hun altfor vis og forstandig.
Nå hadde hun fått en sønn på sin arvelodd. Hva hennes sjel hadde begjært, fikk hun i rikelig mål. Hun
tok den lille på sitt skjød og ble hans fostermor. Bedre fostermor kunne han ikke få.
Salig hver sjel som i sin spede åndelige alder får en så god fostermor.
Og naboerskene ga ham navn og sa: En sønn er født Noomi. Og de kalte hans navn Obed; han var
far til Isai, Davids far
Vers 17
Hele denne bok vitner om hvordan alle gjerninger forut er lagt ferdig for at vi skal vandre i dem.
Likesom Jesu kjortel var vevet hel fra øverst til nederst, vil også de gjerninger flettes i hverandre
maske for maske som er fremdrevet av Den Hellige Ånd.
Den lille Obed på Noomis fang er blitt såre navnkundig, for han er bestefar til den store kong David,
som igjen er stamfar til vår kjære frelser, Jesus Kristus.
Måtte denne lille bok bidra til at vi mer enn noensinne beflitter oss på å vandre i troens lydighet.
Blant Aksel Smiths etterlatte papirer fantes også et blyantutkast av de to første kapitler av Ruts bok antagelig skrevet 1911 eller 1912. Dette ga anledningen til utgivelse av nærværende lille bok, hvor
min kjære brors beste tanker er medtatt under bearbeidelsen av de to første kapitler.
31 | © COPYRIGHT STIFTELSEN SKJULTE SKATTERS FORLAG, NORWAY | brunstad.org