Læren om sjelen - psykologiarendal
Download
Report
Transcript Læren om sjelen - psykologiarendal
Psyche > sjel
Logos > lære
Vitenskapen om atferd og mentale prosesser
Beskriver og forklarer atferd eller handling
Hvorfor handler vi som vi gjør
Kan ikke observeres direkte
Kan også kalles perspektiv
Antikken
Sokrates (470 – 399 f.Kr.)
Sjelen var evig
Tilhørte en annen verden
Hadde et liv også før vi ble født
Da visste sjelen alt og så alt klart
Platon (427 – 347 f.Kr)
Kropp og sjel var adskilt
Sjelen er derfor fri
Aristoteles (384 – 322 f.Kr.)
Sjelen hadde begrenset frihet
Kropp og sjel var mer som en helhet
Men sjelen var evig og tilhørte egentlig en annen verden
= et dualistisk menneskesyn
500 – 1700 e.Kr.
Opptatt av hvem som skulle ha makt
Stadig kriger og trefninger
Jordbruket var i sterk utvikling
Folk flest var fattige
Fra 1300 – tallet ble man igjen opptatt av sjelen og dens
betydning
De lærde prøvde å forstå sjelens betydning
Hvilke kunnskaper måtte man ha da?
Så bakover mot antikken
To sett forklaringer ble brukt
Mekanisme kontra vitalisme og dualisme
Mekanisme
Mennesket og menneskets atferd er et system av
mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske
lover.
(Galileo Galilei og studiet av himmellegemer, Isaac
Newton og forholdet mellom fysiske gjenstander)
Hjertet > sjelens bolig > sentral del av blodomløpet
Vitalisme
Alt liv inneholder en energikilde, sjelen
Kan ikke forklares ved hjelp av mekanikk og naturlover
Energikilde tilstede hos individet
Men man kunne vanskelig forklare hva denne kilden
virkelig var
Dualisme
Også en reaksjon mot
mekanismen
Større vekt på forholdet
mellom kropp og sjel enn
vitalistene
To klart atskilte deler som
måtte ses i sammenheng
René Descartes (1596 –
1650) skilte mellom en
sjelelig del (bevisstheten)
og en fysisk del (verden
omkring)
René Descartes Dualisme
Fakultetspsykologi
Empirisme og assosiasjonisme
Fakultetspsykologi
Fra 1750-årene var interessen for sjelen stigende
Opptatt av hvilke oppgaver den hadde (funksjon)
Og hvordan den var satt sammen (struktur)
Sjelelivet ble beskrevet etter hvilke evner eller krefter
(latin: fakulteter) sjelen hadde
To hoveddeler
Den rasjonelle delen, erkjennelsen
Det vi kan vite innse og forstå
Fornuften, forstanden og vår tenkende evne (intellektet)
Den irrasjonelle delen, drifter følelser og vilje
Her ligger også religiøse lengsler og ønske om noe helt
og fullkomment
Disse to hoveddelene er avhengig av hverandre
Noen prøvde å dele sjelen inn i tre områder, drifter,
følelse og vilje
Empirisme
Bygger på vitenskapelige undersøkelser av
virkeligheten
All kunnskap kommer fra virkelige erfaringer gjennom
sanseinntrykk, dvs. noe vi har observert
Skepsis mot tanken om at noe er medfødt
Assosiasjonismen
Beskriver hvordan tanker henger sammen og kan
kombineres slik at en tanke fører til en annen osv
Tenkte seg bevisstheten som en samling av mange
forskjellige deler
Bygde på Aristoteles teori…
om at dersom sanseinntrykk likner hverandre, skjer
samtidig eller står i klar kontrast til hverandre, vil det
være med å gjøre assosiasjonene enklere
Vitenskaplig psykologi (fra 1850)
Påstander må testes
I Tyskland
Opptatt av sammenheng mellom sanseinntrykk (stimuli)
og oppfatning.
Oppmerksomhet, reaksjonstid, assosiasjoner, hukommelse
og følelser
Charles Darwin (1809-1882) /artenes opprinnesle, ingen
grunnleggende forskjell mellom mennesker og dyr
Francis Galton (arv og miljø) fysiske og psykiske
variasjoner hos mennesker. Sentralt….
Alfred Binet ( IQ-tester) Brukte statistikk til å forklare
menneskelige forskjeller
Funksjonalismen
Sjelens struktur
Bevissthetens innhold
Sammenheng mellom IQ og tilpasning til miljøet
Medfødt og instinktivt versus miljøbestemt eller lært
Læringspsykologi
Thorndike – katteforsøk
Pavlov – hundeforsøk (s 166)
Abnormalpsykologi
Avvikende atferd
Det unormale kom i søkelyset
Hvordan skal man rette på unormale avvik i atferd,
tankemønster og følelser
Jean-Martin Charcot : Hysteri – prøvde å kurere dette
med hypnose
Legen Sigmund Freud dro til Paris for å lære om disse
nye behandlingsmetodene , hans tanker førte til at han
utviklet nye metoder for kurere psykiske lidelser
(psykoanalysen)