Transcript Psykologiens vitenskaplige forankring

Psykologiens vitenskaplige
forankring
Ulike retninger knytter seg til
forskjellige vitenskaplige tradisjoner:
Naturvitenskap
 Humanistisk vitenskap
 Samfunnsvitenskap


Det som blir undersøkt:
◦ Et studieobjekt
Den naturvitenskaplige tradisjonen
Naturen og den fysiske verden
(studieobjekt)
 Mennesket som et biologisk vesen
 Eks. behaviorismen, evolusjonspsykologien,
kognitiv e psykologien


En forskningsmetode: den positivistiske metoden
◦ Det gitte eller objektive
◦ Vitenskapelige kunnskap skal kunne bekreftes på bakgrunn
av objektive betraktninger
◦ Empiri (fysiske fenomener og atferd)
◦ Kvantitative metoder (tallfestes – ”harde data”)
Eksempler på metoder:

Observasjon
◦ En hypotese eller teori på bakgrunn av mange
observasjoner – induktiv metode

Eksperiment
◦ På forhånd en teori eller hypotese (kvalifisert
gjetning) – hypotetisk-deduktiv metode
◦ Laboratorium (eks. Skinnerboks)
◦ Felteksperiment
◦ Naturlige eksperimenter
◦ Jo mer kontroll av observasjonene, dess mer
objektive og sikre resultat
Forts.

Tverrsnitt- og lengdesnittsundersøkelse
◦ Et utvalg av en gruppe observeres mht til ett
eller flere trekk – eks. en gruppe 6åringer samme trekk observeres hos 7åringer,
8åringer og eldre barn (tverrsnitt)
◦ Resultat: en skisse til utviklingsmodell
◦ Følger utviklingen over en årrekke hos en
bestemt gruppe (lengdesnitt)
◦ Resultat: skisse til utvikling og endring
Forts.


Korrelasjonsstudier (studere
sammenhenger)
Eks. en hypotese om at hyppig titting på vold
på tv/film skaper voldelig atferd hos barn – vi
tester hypotesen ved å innhente
opplysninger fra en stor gruppe barn:
◦ Hvor mange voldelige filmer og programmer de
ser, og hvor ofte de reagerer aggressivt og
voldelig i bestemte situasjoner
◦ de som ser mye vold, utøver mye vold – støtter
hypotesen – høy grad av korrelasjon
◦ stor grad av usikkerhet!!!
Den humanistiske
vitenskapstradisjonen






Mennesket som et bevisst individ med bestemte
hensikter og motiver (studieobjekt)
Finne fram til hensikter og motiv bak handlinger
Eks. Eksistensielle og humanistiske psykologien og
psykoanalysen
Kvalitative metoder – subjektive fenomener
(”myke data”)
Bruker egen viten og erfaringer + har bestemte
forventninger = forskerens forforståelse
Viktig å være åpen overfor materialets egne
utsagn og sammenhenger (unngå bekrefte egen
fordommer)
Eksempler på metoder:

Hermeneutisk metode (gr. Tolke, tyde)
◦ Forsøker å forstå mening/hensikt
◦ Sette seg inn i og tolke
◦ Ikke bare ytre iakttakbare fenomener – subjektive
fenomener (eks. samtaler , tekster)
◦ Tolker i sirkelbevegelser
◦ Enkeltdeler kan bare forstås ut fra helheten og
omvendt
◦ Aldri en entydig og objektiv forståelse – det som
gir mest sammenhengende og meningsfull
forståelse
Forts.

Intervju
◦
◦
◦
◦
◦

En samtale med t bestemt mål
Stille spørsmål – få opplysninger – tolke/finne sammenheng
Alminnelig samtale – situasjonen bestemmer spørsm.
Strukturert med bestemte spørsmål (lettere sammenlig.)
Eks. psykoanalysen
Casestudier
◦ Dybdeundersøkelser
◦ Observasjon, intervju, skriftlige kilder
◦ Sette seg inn i personers liv – forstå atferd/tenkemåte
◦ Kritikk: problematisk å generalisere på bakgrunn av
enkeltstående studier eller intervjuer.
Den samfunnsvitenskaplige
tradisjonen







Gruppen, kollektivet eller mennesket i gruppen
(studieobjekt)
Finne fram til det som er felles eller allment for
individers atferd i kollektive sammenhenger
Undersøke mennesker i det spesifikke historiske
og kulturelle konteksten vi lever i
Kvantitative og eksperimentelle metoder
Kvalitative og fortolkende metoder
Eks. sosialpsykologien
Ett ben i naturvitenskapen, ett ben i den
humanistiske vitenskapen.
Eksempler på metoder:

Spørreskjema
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
Bestemte spørsmål
Faste og bestemte svarmuligheter
Kan sammenligne – uttrykke svarene i tall
Kvantitative metode
(åpent/ustrukturert intervju – kvalitativ metode)
Egner seg godt i store grupper
Representativt utvalg
Spørsmålene formulert på en slik måte at de blir
oppfattet på samme måte av alle
Forts.

Arkivstudier
◦ Institusjoner/organisasjoner som har
omfattende informasjon – eks. Statistisk
sentralbyrå
◦ Statistikk over uilke fenomener
◦ Eks. arbeidsledighet, skilsmisser, fødsler osv.
◦ Danne bakgrunn for studier
Kritikk:



Vitenskaplig holdbarhet
Er psykologisk kunnskap til å stole på?
Forskningsområder, teorivalg og utforming av
problemstillinger og hypoteser kan bli
påvirket av subjektive faktorer.
◦ Forskerens egeninteresse
◦ Institusjoners indre maktforhold og normer
◦ Oppdragsforskning (økonomi)

Ofte trukket forskningsmessige
konklusjoner som går mye lengre enn det
vitenskaplige grunnlaget tilsier (eks.
politikere og andre i media)
Forts.

Representative utvalg for hele befolkningen
◦ Generaliseringsproblem
Sannsynlighetsutvelgelse – alle skal ha lik mulighet
til å bli trukket ut
 Reliabilitet (pålitelig)
 Validitet (gyldige)

◦ Det vi vil finne ut noe om, faktisk er det vi
undersøker

Parallellmetoden – to tester som måler det
samme, de samme personene gjennomgår begge
testene
◦ Ser på grad av korrelasjon (sammenheng)
◦ Stort samsvar = høy reliabilitet
Viktige utfordringer:
◦
◦
◦
◦
Subjektivitet
Representativitet
Reliabilitet
Validitet