Transcript PDF Navlefolket - Alkymi - Highlevel Team Development

1
Navlefolket – Alkymi
Siv Elisabeth 2012
NavleFolket
Alkymi
Original tittel: Navlefolket – Alkymi
Skrevet av Siv Elisabeth
Redigert av Bente S Brunvold
Cover design av Inga Bjørnsdottir
Illustrasjoner av Inga Bjørnsdottir
Bilder av Siv Elisabeth
2
Forord
I del 1 stilles det spørsmålstegn med hva som skjer med psyken vår
for tiden:
 Hvorfor den store økningen i mentale ubalanser?
 Hvorfor er det ok å bli «gammel og glemsk»?
 Hva kan Alzheimer komme av?
 Hvilken påvirkning har indre organer på psyken?
 Hvorfor i all verden godtar vi utsagn som: «Jaja, det må jo
alltid være noe», eller «noe skal man da ha», når vi trekker på
årene?
Jeg har lyst til å skrike NEEEEEEEEI!
En god mental helse handler om helt andre ting enn å akseptere at
omstendigheter og alderen i seg selv spiller en avgjørende rolle. Vi
trenger ikke å få verken det ene eller det andre. Hvem forteller oss
det? Og hvorfor tror vi på det? Er troen og aksepten i seg selv nok til
å pådra seg fysiske og mentale lidelser? Kan troen og aksepten i seg
selv da også være nok til ikke å pådra seg fysiske og mentale
lidelser? Hvis så er sant, da syns jeg vi skal gå for det sistnevnte
alternativet!
På gode dager er det lys i enden av tunnelen, på dårlige dager er det
ikke engang åpning! Hvorfor er det slik?
Tenk deg om!
Del 2 handler om atferd og innflytelse, først og fremst fra «de andre».
Jeg håper denne delen av boka kan sette livet ditt i et større
perspektiv. Da kan hverdagen din bli optimalt levende og lærerik,
med færre fysiske og mentale belastninger.
Mine hypoteser er dine, men bare dersom du kjenner dem igjen.
Menneskesinnet er unikt og bør brukes for det det er verdt!
3
Etter å ha jobbet innen refleksologifaget siden 1993 har det vært
mange bemerkelsesverdige hendelser på behandlingsbenken. Det
viser seg at psyken er like samarbeidsvillig som den fysiske kroppen.
Ikke bli overrasket av at fellesnevneren er: personlighet.
For å hjelpe på motivasjon og humør vil du gjennom hele boka få
innspill som kan øke din kunnskap om fysiske og mentale
problemstillinger. I tillegg vil jeg gi deg et refleksologisk verktøy som
vil hjelpe deg til å holde kroppen din frisk og sunn (så frisk og sunn
det lar seg gjøre), og mest sannsynlig forandre ditt syn på hvordan
menneskekroppen fungerer som helhet.
Det fortjener du!
Beste ønsker!
Siv Elisabeth
PS! Behandlingsreaksjonene dine underveis kan du notere på de
bakerste sidene i boka.
4
Fraskrivelse av ansvar
Boka vil oppfordre deg som leser til å ta mer ansvar for egen helse,
både fysisk og mentalt, gjennom egenøvelser som f.eks. på doskåla.
Ha derfor en sonestav (må være noe med butt ende, f.eks. en
heklenål eller cocktailpinne) liggende på toalettet/baderommet og
jobb med reflekser etter at du har gjort ærendet ditt (eller mens du
venter). Egenøvelsene kan selvfølgelig gjøres på sofaen i stua, men
på toalettet setter det en prikk over i’en med tanke på hva man vil
kvitte seg med 
Har du derimot en kjent diagnose, frarådes du imidlertid på det
sterkeste å gjøre noen form for refleksologiske fremstøt, uten i
samråd med lege eller en erfaren terapeut.
Er symptomet/lidelsen din «mild», eller «i startfasen», ser jeg ingen
grunn for at du ikke skal ha god utbytte av det refleksologiske
verktøyet. Husk å være lett på hånden, og gjør en veldig overfladisk
behandling (til du blir kjent med hvordan du vil reagere).
Er du i faresonen for å få en eller annen form for «arvelig» lidelse,
oppfordres du til å bruke hypotesene og egenøvelsene som
forebyggende arbeid.
Hypotese Hypotese Sinnet ditt kan helbrede! Placeboeffekten eksisterer. Den er vitenskapelig bevist! - Bruker du medikamenter må du ikke under noen
omstendigheter stoppe og ta disse, uten i samråd med
lege.
5
Innhold
Forord
3
Fraskrivelse av ansvar
5
Refleksologi
9
Reflekser
10
RefleksologiHypoteser
10
Refleksologikart
13
Amygdala
30
Magesekk
29
Brystkassen
44
Mellomhjernen
30
Endetarm
15
Nakkelapp
32
Fordøyelsen
16-18
Pannelapp
34
Genitalia
19
Polaritetsorganer
36
Hippocampus
30
Ryggsøylen
37
Hjernen
20
Tinninglapp
38
Isselapp
22
Tynntarm
40
LilleHjernen
24
Tykktarm
41
Limbiske
20
Urinveier
42
Lunger
26
Del 1 Mental helse
Mental helse
47
Diagnoser
164
ADHD
164
Huntingtons
181
Affektive lidelser
167
Narsissisme
182
Alzheimer
169
Panikk
184
Angst
171
Paranoia
185
Atferdsforstyrrelse
174
Pareser
186
Bipolar lidelse
175
Parkinsons
187
Depresjon
177
Psykopati
188
Epilepsi
178
(sosiopati)
Hjerneslag
179
Psykose
189
Hjernesvulst
180
Rusmisbruk
190
6
S.A.D.
191
Tourettes syndrom 194
Schizofreni
192
Traume
195
Spasme
193
Tvangslidelse
196
Del 2 Atferd
Tilegnelse
200
Fraskrivelse av ansvar
202
Introduksjon
203
Grenser
206
I.
Oppdagelsen
209
II.
Aksepten
245
III.
Alkymi
281
Etterord
335
Oversikt hjernen
337
Ordforklaringer*
340
Kilder
342
Om forfatteren
343
Dine behandlingsreaksjoner 344
7
8
Refleksologi
Faget refleksologi bygger på prinsippet om at det finnes soner/
reflekspunkter (nerveender) som står i forbindelse med hver
anatomisk del av kroppen, på alle kroppsdeler. Med andre ord, vi kan
finne en hel bilde-kopi/projeksjon (en hel kropp) på kraniet, på ørene,
brystkassen, overarmene, underarmene, hendene, fingrene, ryggen,
magen, lårene, leggene, føttene og tærne.
Fra naturens side trenger dette naturlige helingssystemet lite ekstern
hjelp. Men siden vi i stor grad lever «unaturlige liv», hvor følelser og
egne behov i stor grad nedprioriteres til fordel for daglige gjøremål,
stopper energien etter hvert opp, og fysiske og psykiske symptomer
melder seg.
Den eksterne aktiveringen av nerveendene skjer gjennom trykk,
massasje, berøring med hender eller sonestaver. Metoden kan
sammenlignes med å «slå et nummer» til en del av hjernen, et organ,
et ledd i kroppen. Nervesignalene vil transporteres via nervesystemet – og ankommer på denne måten målområdet/problemområdet, som responderer.
På denne måten tenker man seg at kroppens evne til å lege seg selv
blir aktivert:
 Immunforsvarets aktivitet øker.
 Blodsirkulasjonen øker.
 Gift- og slaggstoffene i kroppen skilles hurtigere ut.
 Vev blir regenerert.
Kroppen gis mulighet til å kvitte seg med sine plager på en naturlig
måte.
9
Reflekser
Ifølge lege og soneterapeut J. Manzanares’ bok: The Principles of
Reflexology, avslører biopsi av cellevev i underhuden i en patologi
studie han har utført, at områder hvor det ikke eksisterer reflekser vil
inneholde andeler i vevet som:
 8 % nervefibrer, 65 % bindevev, og 27 % blodårer (med
blodgjennomstrømning)
I en obduksjon av cellevev i underhuden hvor det forekom reflekser,
var andelene i vevet:
 42 % nervefibrer, 30 % bindevev, og 28 % blodkar (uten
blodgjennomstrømning)
Det er interessant å merke seg at cellevev i kroppen som har
reflekser opprettholder andelen av blodkar, selv om det ikke lenger er
blodgjennomstrømning. Det er enkelt å stimulere blodsirkulasjonssystemet til å vende tilbake til tomme blodkar, og det er nettopp dette
som gjør komplementære behandlingsmetoder så verdifulle for
kroppen vår.
RefleksologiHypoteser
Å løse et kneproblem eller en angst gjennom å behandle reflekser for
kneet, eller et angstproblem gjennom reflekser for mellomgulvet, kan
virke som det mest opplagte å gjøre. Det kan la seg gjøre, men
symptomet vil sannsynligvis komme tilbake etter en tid da årsaken til
symptomene ikke ble løst.
Det er nettopp i forbindelse med bakenforliggende årsaker faget
refleksologi ser ut til å være et slikt fenomenalt verktøy. De
refleksologiske systemene samarbeider energimessig, ved å ligge
lagvis på kryss og tvers, og kan på den måten formidle energi seg i
mellom.
10
Eksempel Urinveisplager Hypotetisk behandlingsforslag Nakkelappene (synsstress) og nyrer. Årsak: Flere steder i refleksologisystemene vil nyre og blære dele refleksområde med nakkelappene (synssentrum). Da kroppen prioriterer synet ditt, foran nyrefunksjonen, får du problemer med urinveiene lenge før synet begynner å forandre seg, selv om det er øynene som trenger behandling. Behandles ikke øynene for synsstress, vil urinveisplagene komme tilbake! NB! Eksempelet er en vanlig problemstilling, ikke et fasitsvar. En annen problemstilling kan være:
Du dunker deg kraftig i hodet. Noen dager/uker/måneder senere
dukker det opp ubehag i ryggen. Det er fordi reflekser for kraniepartiet
ligger på ryggen. Kroppen vil alltid prioritere reflekser knyttet til hodet,
og ryggen overtar belastningen i første omgang.
At reflekssystemene kan legge seg lagvis på kroppen, opptil flere
ganger, er en mulig forklaring på hvorfor ulike symptomer ofte kan
opptre. Eks: kjevespenninger og vonde knær, eller hemorroider og
vonde skuldre.
Hverdagsproblematikk som depresjon, fobi og angst er hyppige
gjester på behandlingsbenken. Det er dessverre sjelden kost at
slagpasienter eller diagnostiserte med alvorlige mentale lidelser
11
oppsøker komplementære behandlingsformer. Men de gangene det
skjer, gjelder den samme fremgangsmåten: å finne bakenforliggende
årsaker. Andre symptomer som går igjen hos mine klienter med f.eks.
depresjon, Alzheimer eller demens er: forstoppelse, urinveis-plager,
og diverse underlivsproblematikk.
Hypoteser Hypoteser Dersom utrensingsorganene våre fungerte bedre ville vi ikke hatt den voldsomme stigningen innen mentale lidelser! Fordøyelsen speiler atferds‐ og reaksjonsmønstre! Som du vil se på side 57 vil en av refleksologiprojeksjonene for
utrensingsorganene på foten, ligge på samme sted som hjernen, og
påvirke hverandre energimessig.
Etter hvert som du leser om organer, bruk gjerne bildene på side 15 –
46 og kjenn etter hvordan det står til med dine reflekser på ulike
kroppsdeler.
Kos deg! Ta gjerne kontakt med din lokale refleksolog (eller annen
komplementær behandler) og få en behandling før du setter i gang på
egenhånd.
Komplementære behandlingsformer, som refleksologi, er ikke bare et tilbud
for mennesker med fysiske eller psykiske besvær, men også et tilbud til
mennesker uten merkbare symptomer. Behandlingen er i høyeste grad
forebyggende. Alle har god nytte av behandling som stimulerer til at
kroppens energi- og immunsystem har mulighet til å fortsette å arbeide
optimalt.
Vanligvis kan en lettere depresjon, fobi etc. ha en behandlingstid på
rundt 3 – 6 måneder, og en kronisk og mer alvorlig diagnose 6 – 12
måneder. Videre anbefales det å fortsette med jevnlige behandlinger (i
samråd med terapeut) for å styrke personlighet og immunforsvar og evt. det
som måtte dukke opp av etterdønninger.
12
Refleksologikart - Hvilket system brukes i hvilken
sammenheng?
Det vil ikke være noen klare retningslinjer på hvilket system som er
best egnet i de ulike sammenhengene. Kroppen vet dette best selv,
lytt til den. Der du finner reflekser – behandler du!
Arbeidstegningene med angitte instrukser for selvbehandling som blir
gitt i denne boka er noen av de «milde» projeksjonene, om jeg kan
bruke det ordet. Disse systemene er knyttet opp mot nervesystem,
følelser, blodsirkulasjon og regenerering.
Din forhåndsregel må være å ikke gjøre for mye på en gang, maks 5
minutter på hvert område, selv om du helst ser at det problemet du
jobber med skal være borte til i morgen tidlig.
La alltid kroppen din få jobbe på egenhånd mellom hver behandling.
Det bør gå to til tre dager mellom hver behandling på de stedene du
finner ømme eller harde reflekser. Reaksjonene kan innebære
stivhet/ømhet i muskulatur eller en tyngre humørsvingning de
påfølgende døgnene. Drømmene kan også bli mer intense.
En annen fin retningslinje å forholde seg til, er å legge merke til
energinivået ditt. Blir du veldig trett, kan du ha overbehandlet.
Arbeidsretning på de følgende bildene: Følg pilens retning På refleksologikartene vil det bare være den refleksen med
pilretninger som hører til overskriften. Grå farge er benyttet for
mellomhjernen, eller dersom to reflekser overlapper hverandre for at
du skal se tydelig hva som er hva. Reflekser på «innsiden/under
kanten» av øret er markert med I/U. Alle reflekser befinner seg stort
sett både på høyre og venstre fot, øre, legg. . .
13
14
Endetarm
KroppsPsykologi: Evne til å gi slipp og å komme seg videre.
U
15
Fordøyelse - på tungen
Spiserør – anus.
Via tungeprojeksjoner kan du behandle hele fordøyelsen (atferden
din) på en gang.
16
17
Fordøyelse
På armene og bena har vi noen projeksjoner som går inn under
terminologien «Homunculus». Her stimuleres nervesystem og
immunologi. Prøv deg frem i forbindelse med allergier, smerter,
organfunksjon osv.
18
Genitalia
KroppsPsykologi: Ditt forhold til nære relasjoner.
Områdene viser: eggstokk – eggleder – livmor (for kvinner).
Eller: testikler – sædleder – prostata (for menn).
19
Hjernen
Via tungeprojeksjoner kan du behandle hele hjernen (tankemønstrene dine) på samme område som fordøyelsen er.
20
21
Isselapp
Mottak av de fleste sanseinntrykk.
Oversikt egenskaper side 337.
NB!
Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 22
NB!
Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 23
Lillehjernen (reptilhjernen)
Urinstinkt.
Oversikt egenskaper side 337.
NB!
Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 24
NB!
Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 25
Lunger
KroppsPsykologi: Frihetsfølelse.
U
26
27
28
Magesekk
KroppsPsykologi: Evne til å motta (næring/kjærlighet).
29
Mellomhjernen m/det Limbiske system
Underbevissthet.
Limbiske: Hippocampus – hukommelse, og amygdala – følelser
knyttet opp mot minner/hukommelse.
I
NB!
Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 30
NB!
Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 31
Nakkelapp
Synssentrum.
Oversikt egenskaper side 337.
NB!
Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 32
NB!
Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 33
Pannelapp
Personlighet og kognisjonsevne.
Oversikt egenskaper side 338.
U
NB!
Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 34
NB!
Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 35
Polaritetsorganer
Selvfølelse (egenkjærlighet) kan økes gjennom polaritetsbehandling:
- lever, galle, bukspytt, og milt.
Se på sirkelen som en oppbevaringsboks for livserfaringene dine.
Klumpene du finner i sirkelen, er de mindre behagelige opplevelsene
dine.
Tenk deg at du er leveren (1),
handler via gallen (3), får
tilbakemelding fra omgivelsene
med bukspyttkjerleten (4), og
milten (2) sitter igjen med
erfaringene dine.
1 1 Ved å behandle bort reflekser i
oppbevaringsboksen, i spiral fra
midten og utover i tallrekkefølgen
1-3-4-2, fjerner du gammel bagasje
du ikke har nytte av lenger, og
sitter igjen med oppgraderte
atferds- og reaksjonsmønstre!
2 2 3
3
4 4 Legg merke til hvor refleksene er, og se at de forandrer seg etter
hvert som du får det bedre med deg selv!
1 1 3 2 2 4 3 4 36
Ryggsøyle
Indre organer er ofte årsak til ryggplager. Før organene får
symptomer, kan vi kjenne belastningen fra den virvelen i ryggsøylen
organet tilhører (der nervetråder ut til organet har utspring fra).
Refleksene for ryggsøylen ligger på beinet, nedover leggen medial,
og innsiden av foten.
endetarm, tykktarm
genitalia
nyre/blære
tynntarm
magesekk
lunger
37
Tinninglapp
Mottar sanseinntrykkene hørsel og lukt (via amygdala).
Oversikt egenskaper side 339.
NB!
Hjerneprojeksjonen er på alle 5 fingertuppene. 38
NB!
Hjerneprojeksonen er på alle 5 tærne. 39
Tynntarm
KroppsPsykologi: Evne til å motta (næring/kjærlighet).
40
Tykktarm
KroppsPsykologi: Evne til å fordøye livserfaringer.
På høyre hånd behandles det mot klokken, venstre hånd behandles med klokken. NB!
I sys1 er arbeids‐
retningen motsatt på venstre fot.
I sys 3 er arbeids‐
retningen lik på venstre fot.
41
Urinveier
KroppsPsykologi: Ego, personlig styrke, indre ro.
Områdene viser: binyre, nyre – blære – urinleder.
42
43
Brystkassen
Det ytre mottaket vårt for sanseinntrykk vil i stor grad være
brystpartiet. Kroniske fobier, traumer og angstrelaterte utfordringer
har derfor ofte sitt utspring fra brystkassen.
Tenk deg følgende:
 Du får en sjokkerende opplysning via telefonen.
 Du er vitne til en grusom ulykke.
 Du lukter noe som gjør deg intenst kvalm.
 Du får smake noe aldeles forferdelig.
 Du kommer borti noe ekkelt.
Hypotese Hypotese Vi er ikke villige til å ta inn over oss vonde/tøffe erfaringer, og foretrekker å glemme dem raskest mulig! Vil sanseorganene våre også glemme disse
opplevelsene? Hvordan vil minnene lagres i
kroppen og i hjernen?
Sanseorganene våre er godt representert
på thorax. Synsinntrykk som ikke blir
bearbeidet, vil legge seg i brystene. Nesens
inntrykk vil legge seg på sternum, munnens
smaksinntrykk – svelgte kameler og usagte
meninger, legger seg fint rundt midjen
(mageregionen). Ørenes inntrykk legger seg
i overgangen thorax/arm og armhule.
44
Bildet er hentet fra Kairon‐Metodens undervisnings‐
material. RefleksologiHypoteser Ved å behandle reflekser rundt brystene, reduseres graden av synsinntrykk (f.eks. fobier og traumer)! Ved å behandle reflekser i overgangen thorax/arm og armhule, tømmes hørselsinntrykk! Ved å behandle reflekser på sternum, økes livsglede, kreativitet og luktesans! Redusert pustekapasitet er et symptom på full brystkasse! Stikninger i brystkassen er et symptom på full brystkasse! Evt løgner og halvsannheter som kommer ut munnen, har direkte innvirkning på tarmene! Får vi ikke uttrykt verbalt hvordan vi har det, knyter innvollene seg! 45
Mens du leser! Har du saker som ligger deg tungt for brystet, kan disse tømmes ved å trykk‐massere i sirkel rundt brystene. . Er det områder som er ekstra vonde/ømme? Merk at disse vil forandre karakter etter noen ganger. Arbeidsretning: ingen spesiell. Gjentas ved et par dagers mellomrom. PS! Samme området også på menn. Ved å massere ømme/harde reflekser på brystkassen slippes
følelsene ut og du føler deg lettere. Reaksjonene i etterkant kan gi
seg utslag i sinne, uro og sorg. . . eller lettelse og glede – alt etter hva
som har ligget i refleksene. Optimalt behandles alle reflekser helt til
de forsvinner.
Tømming av brystkassen kan også gjøres via overarmene (som
sirklene på armene viser). Klumper (refleksene) i overarmen stammer
fra samme høyde i brystkassen (og går inn under navnet
parallellrefleks) og er minst like viktige som originalen i brystkassen.
46
Del 1
Alkymi
Mental helse
47
48
Mental helse
Hvorfor blir stadig flere behandlet for psykiske lidelser?
Kan uheldig mental programmering unngås?
Intro
Mentale lidelser er et fellesbegrep for ulike ubalanser og sykdommer
som først og fremst rammer vår sinnsstemning og bevissthet.
Mentale lidelser omfatter alt fra enkle fobier, lettere depresjoner,
angst i varierende grad, personlighetsforstyrrelser, til mer alvorlige
sykdommer som Alzheimer. Mentale lidelser påvirker blant annet
oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser, og kan få
store følger for dagliglivet og omgivelsene våre. Underliggende
årsaker til mentale lidelser settes i sammenheng med arv, fysiokjemi,
psykologiske eller sosiale forhold.
Psykiatri
Blir vi mer «sprø i topplokket» nå enn før?
Er det ekspanderende galskap generelt i samfunnet, eller er det
behovet for å kontrollere oss som er den skjulte agendaen
(galskapen)? Pr i dag finnes det omtrent 600 diagnoser i Diagnostic
and Statistical Manual (DSM). For 60 år siden var det i underkant av
10 diagnoser.
Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, (DSM), er de
offisielle diagnostiske kriterier for mentale lidelser i USA. Manualen
blir utgitt av The American Psychiatric Association. Det er bare en
49
psykolog eller en psykiater som skal sette slike diagnoser. I Norge
brukes
DSM
som
supplement
til
det
internasjonale
klassifiseringssystemet ICD (International Statistical Classification of
Diseases and Related Health Problems). DSM er utarbeidet av
verdens helseorganisasjon (WHO).
Ved diagnostisering av mentale lidelser tas det verken objektiv
biologisk kjemisk test eller blodprøve. Bør vi da uten videre godta at
vurdering fra en psykiater alene er god nok til at vi vil få den hjelpen
som gagner oss best? Vil diagnosen vi får være objektiv, vil den være
riktig for vår kropp og psyke, eller vil den være basert på mennesker
som har en helt annen bakgrunn enn oss? Hvordan kan det ha seg at
så mange pasienter må prøve flere medikamenter før de, om de er
heldige, ender opp med et preparat som i beste fall holder de
overfladiske symptomene i sjakk?
Dersom vi vil unngå å ta medisiner for en fysisk problemstilling (en
betennelse, en bakterie, smerter osv.), kan vi i de fleste tilfeller selv ta
konsekvensene av dette.
Det kan dreie seg om å virkelig sortere problemet ut der det hører
hjemme. Her mener jeg ikke en smerte/verk eller fysisk ubehag, men
det å virkelig ta innover seg de faktiske følelsene som ligger bak og
kan forårsake det fysiske symptomet som oppleves.
Spørsmålene vi kan stille oss i denne sammenhengen kan være:
 Liker jeg meg selv?
 Hvilke(n) følelse(r) tar energi(en) fra meg?
 Hva er det jeg vil med livet mitt?
 Hva kunne jeg tenke meg å endre?
 Hvordan oppfattes jeg? (spør noen du har tillit til)
50
Hypoteser Symptom: Psyke/Atferd: Stiv nakke/skuldre = Kontrollerende Leversykdommer = Sinne, bitterhet Nyresykdommer = Lav selvfølelse, usikkerhet Vonde knær = Behov for kjærlighet Halsplager = Kommunikasjons‐ problematikk Tenk deg Londons undergrunnsbane, der hver perrong er avhengig
av at tog transporterer passasjerer i et spesielt system, til enhver tid.
Vil det ikke være mengden passasjerer, sammen med standarden på
selve banene som medvirker til at transporten fungerer
tilfredsstillende og alt går på skinner? Hvordan ville det gå dersom det
hele tiden skulle oppstå forsinkelser: for mange passasjerer hoper
seg opp på de samme perrongene, mens andre perronger ikke får
passasjerer, fordi noen strekninger tar lengre tid å passere, eller blir
ufremkommelige? Kan problemet løses ved å sette inn ekstra tog – vil
ikke da virvaret av «feilplasserte» passasjer bare øke i omfang?
Jeg vil påstå at å sette inn ekstra tog, tilsvarende å tilføre en kjemisk
stimulans, i stedet for å reparere skinnene (nervesignalene) å få
egenproduksjonen av hormoner og signalsubstanser i balanse, vil
være en lite hensiktsmessig måte å løse problemet på. Det vil ikke
gagne undergrunnsbanen i London og heller ikke hodene våre.
Media ser også ut til å stille en del spørsmålstegn ved
legemiddelindustriens mekka. Fordi: det kan se ut som om den
største effekten på medikamenter ligger på placebo-nivå – altså
forventningen vi har til medisiner.
51
«Irving Kirsch, direktør ved Placebo Studies Program ved Harvard Medical
School, ble intervjuet av Leslie Stahl i programmet «60 minutes». Hans
forskning utfordrer selve effekten av antidepressiva. Konklusjonen er at
effekten av antidepressiva er minimal for folk flest. Han er overbevist om at
det ikke er de kjemiske ingrediensene i stoffet som gjør pasientene bedre,
men placeboeffekten.
Kirsch, som har studert placebo i 36 år, mener «sukkerpiller» kan gjøre
mirakler og at det er forventningen om healing i seg selv som skaper en så
kraftig respons i hjernen at symptomer lindres – ikke de tilsatte kjemiske
stoffene.
Samme type forsøk er gjort ved slitasjegikt i knær. Noen pasienter
gjennomgikk kirurgiske inngrep, mens andre kun fikk åpnet kneet for så å sy
det sammen igjen. I etterkant har det også vist seg at de som fikk placebo
faktisk behersket gåing og klatring bedre, enn dem som gjennomgikk et
kirurgisk inngrep.
Selve effekten kommer an på type placebo, i følge Kirsch. Kapsler viser
seg å ha større påvirkning på psyken vår enn tabletter. Injeksjoner er mer
effektive enn kapsler. Fargen på pillen spiller en avgjørende rolle for
hvorfor vi tar dem – en blå roer oss, en rød stimulerer oss. I tillegg vil en
kostbar medisin, virke bedre enn en billig.»
Kilde: cbsnewc.com 19.februar 2012
Det hersker ingen tvil om at kroppen kan helbrede seg selv. Til det er
placeboeffekten for vel dokumentert Og da hersker det heller ingen
tvil lenger om at legemiddelindustrien ikke ser ut til å bry seg om det –
med helsen vår som innsats. Men hva er det som er svakheten vår?
Hvorfor er vi så villige til å godta lettvinte løsninger, til tross for alle
bivirkningene?
Hvorfor er vi uansvarlige og overlater ansvaret for oss selv til andre?
52
P2 eller P4?
Hva kan påvirke nerve- og hormonsystemet vårt så mye at det
overproduserer eller slutter å produsere ett eller flere stoff
(nevrotransmittere, hormoner etc.), eller ikke transporterer de
naturlige kjemiske stoffene dit de skal, til enhver tid?
 Tanker?
 Følelser?
 Fysiologi?
Hva om utfordringen ligger på hjernebølgenivå*? Hva om det er en
kombinasjon av nettopp tanker, følelser og kroppen vi må se
sammenhengen mellom?
Er vi ofte stressa, eller har opplevd noe traumatisk, kan vi utsette oss
for så mye innvendig kaos at hjernebølgene skyter i været og låser
seg på en høy frekvens/kanal. Se for deg at:
 P2 kanalen vår har et rolig og årvåkent sinn
 P3 kanalen vår har et urolig og til tider glemsomt sinn
 P4 kanalen vår har et traume eller en mental lidelse
Videre kan du se for deg at signalene (fra vår underbevissthet) på P3
kan bli så støyende og plagsomt urolige at vi ønsker å unngå dem. . .
Løsningen kan da bli at vi skaper P4 lidelser som:
 Demens – Hva om det skyldes noe vi ikke vil vedkjenne oss?
En episode/livsstil e.l. vi ikke orker å forholde oss til?
 Schizofreni – Hva om det skyldes at noen har påvirket oss i
en retning i livet vi ikke håndterer og at vi skaper en ekstra
personas som tar over og forholder seg til tilværelsen?
 Depresjon – Hva om det skyldes mangel på mestring?
Hvordan vi tenker og hva vi føler, eller hva vi velger å ikke tenke eller
føle, spiller en vesentlig rolle for hvordan psyken vår påvirkes. Dette
53
er akseptert og standardisert. Det interessante temaet her, som også
følges opp av spørsmål i hypotesene, er koblingene mellom de ulike
delene av hjernen – opp mot de ulike organene i kroppen. Hvem i alle
dager er programlederen på de ulike kanalene – om det ikke er din
egen underbevissthet?
Hvordan skal underbevisstheten kunne bearbeide og bli ferdig med vonde tanker og følelser – å holde oss på P2 kanalen – dersom fordøyelsessystemet vårt ikke fungerer? I utgangspunktet sier det seg ikke selv at magesekken og
tinninglappene påvirker og samarbeider med hverandre. Heller ikke at
endetarmsfunksjonen har noe å si for pust og blodtrykk.
Men at hodeverk og PMS (premenstruelt syndrom) kan være knyttet
opp mot en kvinnes menstruasjonssyklus, er ingen hypotese lenger.
Det er fakta. At hormonforandringene kan føre til økt matlyst og
humørsvingninger, er kjente symptomer. At kvinnen også får renset
tarmen som følge av hormonforandringen, og dermed føler seg
lettere til sinns etter menstruasjonen, er et mindre kjent fenomen.
Hvordan symptomene oppstår, og hvorfor psyken påvirkes så mye av
indre organer, håper jeg du finner svar på gjennom boka.
Menneskekroppen er genial. Vi må begynne å lese bruksanvisningen!
I refleksologien, et av mange komplementære fagfelt som tar i bruk
kroppens
eget
helingssystem
(regenereringsmulighet),
vil
samarbeidet mellom for eksempel hjernestammen og endetarmen
utarte seg på denne måten:
54
Hypotese Hypotese Indre organer har direkte innflytelse på hjernen! Årsak: På foten vil det bl.a. være en kobling mellom to ulike kroppsprojeksjoner (bilde‐kopier) som sier at: Hjernestammen (som i utgangspunktet har høy energi/frekvens) kobles opp mot/ligger på samme område som endetarmen (med sine lavfrekvente avfallsstoffer). Alt har energifrekvens. Bilen, rørene under vasken, vasen på hylla,
hjernen, og indre organer. Det er først når energifrekvensen endres at
omgivelsene merker påvirkningen. Som ved all type slitasje skal det
som regel en god del bruk til før slitasjen kan ses eller merkes. For
rørene under vasken tar det kanskje fem til ti år før de begynner å
tette seg, og vi finner frem plumboen (fase 1). Tjue, tretti år senere
kan det tenkes at deler av rørsystemet må skiftes ut for fortsatt å
være funksjonelt (fase 2).
Blander vi en bøtte med varmt vann og en med kaldt vann blir
resultatet ikke overraskende: lunket. For hjernestammen og
endetarmen dannes dette scenariet:
For tykktarm og endetarm vil slitasje si rester etter avfallsstoffer som
blir liggende igjen, enten i tarmtotter eller som belegg på tarmveggen.
Disse slaggstoffene vil naturlig nok tære på tarmtotter og tarmvegger
og vil på denne måten redusere energifrekvensen i tarmen. På ett
eller annet tidspunkt kan belastningen bli så stor at kroppen må ta i
bruk regenereringsmuligheten sin for å klare å opprettholde et
akseptabelt energinivå (funksjonelt nivå) i tykktarm og endetarm.
55
En av regenereringsmulighetene er via nervesystemet. Ved å lage en
projeksjon (en bilde-kopi) av seg selv, vil et kne legge ut en
knerefleks for å få (energi)hjelp ved langvarige belastninger,
endetarmen legger ut en endetarmrefleks osv. At kroppen legger ut
reflekser (fase 1) er ikke problematisk i seg selv, og gir sjelden
fysiske eller mentale symptomer. Kort fortalt kan vi si at fase 1
omhandler de symptomene vi (i verste fall) opplever i perioder, men
som går over av seg selv.
Graden av belastning avgjør hvor mange projeksjoner som tas i bruk.
Til dette formålet stiller hele kroppen seg til disposisjon (armer, ører,
føtter, lår, legger osv.). I akupunktur tolkes helingsprogrammet som
nervepunkter liggende på linjer (meridianer). I refleksologien tolkes
samme nervepunkter (reflekser) som bilder (med mulighet for å
overlappe hverandre).
Dersom slitasjen vedvarer, eller blir mer alvorlig, vil ikke fase 1 lenger
være holdbar. Det kan forstås som om energiforsyningen i
projeksjonene (refleksene) går tomme. Fase 2 starter. Nå vil
refleksene for endetarmen forsyne seg av (refleks)energi i
overlappende projeksjoner (bilder som ligger på samme steder som
endetarmen). På foten, som i eksempelet på forrige side, vil
endetarmens refleks låne energi fra hjernestammen.
Underlagt de samme fysiske lover; der varmt og kaldt blir lunket, vil
hjernestammen og endetarmen nå gradvis gi og ta energi seg
imellom, helt til det ikke er mer energi å hente/gi. I denne perioden
kan det dukke opp symptomer på at noe påvirker hjernestammen:
som tretthet, at man slutter å være lærevillig og nysgjerrig, eller at
man blir glemsom.
Det blir fullt.
Både i endetarmen og i «topplokket».
56
Hjernen = hel innside
Hjernestammen og området for mellomhjernen er markert på bildet. Retning: Bakhodet = opp mot ankel, pannen = ned Endetarm = hel innside
Her er endetarmen markert på bildet. Den store sirkelen i midten viser området for genitalia (underliv). Det nederste området viser urinblæren. 57
Symptomer på sikt kan være pessimistiske tanker og livssyn, og
periodevis treg mage som kan ende med forstoppelse. Begge
endringene (pessimisme og treg mage/forstoppelse) gir unormalt høy
hjernebølgeaktivitet, og høyst sannsynlig også ubalanser i den
kjemiske fabrikken vår, hjernen.
Over tid kan dessverre opphopning av avfallsstoffer i endetarmen
medføre mer ubehagelige symptomer enn tretthet og treg mage.
Noen av arbeidsoppgavene til hjernestammen er regulering av pust
og blodtrykk. Så, i stedet for å løse tarmproblematikken, kjører vi i
gang det godt innarbeidede symptombehandlingsopplegget vårt. Det
kan i første omgang innebære blodtrykksmedisiner, og vips, så var
det problemet løst. Pustevanskene kan det være litt verre med i
starten. Her må vi helst gå så lenge at vi får utviklet emfysem eller
astma slik at vi kan få oss en inhalator.
På dette viset holder vi det gående.
De færreste reagerer om vi nevner at vi har treg mage eller en
forstoppelse i ny og ne (om vi i det hele tatt formidler dette). For slikt
går jo over av seg selv. . . Pytt, pytt. Om vi bare får gått på do en
gang i uken er vi fornøyde. Det kommer jo ut. Til slutt!
Skulle vi mot formodning ikke lykkes,
så finnes det alltids klyster! Hypotese Hypotese De fleste på P3 kanalen går for den lettvinte løsningen: symptombehandlingsopplegget! 58
Kroppen som barometer
Er det ikke slik at vi føler oss uendelig mye lettere, mer opplagte og
glade dersom vi endelig har fått ut noe «dritt»? Følelsen er ikke
tilfeldig. At en endetarm som fungerer gir oss mer overskudd og
energi, blir i seg selv ikke hele sannheten. Det betyr også at hodet og
hjernen vår får være i fred, uten negativ, lavfrekvent innflytelse.
Fordøyelsessystemet, urinveier, og genitalia (underliv) kan påvirke
psyken vår mer enn vi er klar over.
Selv om kostholdet vårt har stor innvirkning på fordøyelsessystemet,
mener jeg det er en enda større og viktigere påvirkningskilde:
personligheten vår. Jeg går rett på sak.
Hypoteser Hypoteser Vår psyke/atferd: kan gi symptomet: Å utsette ting = Treg mage Å gruble = Magesår, forstoppelse Å uroe seg = Diaré, tarmgass Å stå fast = Hemorroider Det vil alltid være noen ting vi liker å gjøre mer enn andre. Vi kan
skylde på at de oppgavene vi utsetter er vanskelige, kjedelige, tar for
lang tid, eller vi gruer oss. Det er ikke noe galt i å utsette og stryke
haugen med klær på vaskerommet. Jeg sikter mer til holdningen vår.
Det er den som forstyrrer fordøyelsessystemet vårt. Å ha for vane å
utsette ting kan i seg selv være en belastning. En naturlig ting å tenke
seg er at vi mister energi bare ved tanken på det vi ikke har gjort
(eller får gjort). Men det innebærer også at fordøyelsessystemet gjør
det samme, ved at den utsetter tarmtømming.
59
Klienterfaring Etter en utrensende behandling er det ikke uvanlig at klienter kan meddele at de endelig har ryddet på roterommet, fått nok energi til å ordne opp i en problematisk relasjon, eller søkt seg ny jobb mm. «Utrensing» gir overskudd og et lettere, klarere sinn! Grubling kan gi magesår, selv om det er enklest å skylde på for mye
kaffe eller feil/for sterk mat dersom bakteriefloraen i magesekken blir
så sur (lav pH) at det oppstår sår i slimhinnen. En viktig ting å merke
seg er at mengden magesyre oftere er i manko enn at vi har for mye.
Dette til tross for at vi føler kvalme og har sure oppstøt. Videre
nedover i fordøyelsessystemet vil for lite magesyre resultere i at
maten ikke blir brutt ned skikkelig (spaltet) i magesekken til at resten
av fordøyelsessystemet kan dra nytte av alle næringsstoffene. Store
deler av uspaltede næringsstoffer vil følge med videre, hvorpå en
nærmest sjokkert tykktarm og endetarm vil reagere med vantro på
den ufordøyde massen som ankommer de siste holdeplassene.
Vi kan på mange måter sammenligne fordøyelsesprosessen med
sorteringsordningen vi har på søppel. Tenk deg en søppelbil som,
ved en feiltakelse, tømmer plastikk i bioavfallet på sorteringsanlegget. Det vil bli full stopp og kaostilstand helt til problemet er løst.
Det er det samme som skjer i tarmsystemet. Alle organene skal
plukke ut det de trenger, i tur og orden, og kun sende videre det som
skal til neste organ (stasjon) eller ut av systemet vårt.
Hvordan skal endetarmen kunne forholde seg til de (nærings)stoffene
tynntarmen skulle ha sortert ut? Dette ekstra arbeidet vil garantert
sette tykktarmen og endetarmen ut av spill. Prosessen vil ta lenger
tid. Kanskje ikke det spor merkelig at vi blir kvalme og får sure
oppstøt dersom det er de samme (dritt)tankene som kverner oppe i
«topplokket», som et resultat av det som ligger og kverner i tykk- og
endetarmen!
60
I følge coach Bob Proctor tenker vi 97 % de samme tankene I DAG, som vi tenkte i går! Er det da lov å spørre seg om hvor mye som egentlig kommer ut. . . ? Diarélignende konsistens på avføring kan oppstå i for- eller etterkant
av saker vi gruer oss til, eller er urolige for. Dette er et symptom jeg
regner med de fleste har oppdaget på egenhånd. Mentale
påkjenninger som står på over en lengre periode kan gi oss kronisk
diaré. Er det mye luft/gass i tarmene en dag, tenk etter hvordan du
har det! Hva ligger stresskalaen din på fra 1 – 10?
Å stå fast i livet kan bety så mangt. Det kan være en eller flere
episoder vi ikke glemmer og som påvirker livet vårt mer enn godt er.
Det kan være en livsstil vi sitter fast i. Det kan være en relasjon vi
finner veldig slitsom, men som vi av en eller annen årsak ikke klarer å
frigjøre oss fra. Finnes det noe verre enn å sitte på doskåla med
hemorroider? Vil vi egentlig at endetarmen skal gå i gang med den
smertefulle avføringsprosessen? Med andre ord: Av og til må vi bite i
det sure eplet og akseptere at livet vårt kan inneholde smertefulle
forandringer.
NB!
Skulle du mot all formodning ha problemer med fordøyelsen, lenge
etter en mental påkjenning, kan dette symptomet komme av at du har
endret forholdet ditt til mat. Ved fordøyelsesproblematikk begynner vi
først å tenke etter hva vi putter i munnen for å finne «synderen».
Redsel for hva vi tåler og ikke tåler innarbeides, og kan bli en mental
påkjenning i lange tider.
61
Til ettertanke Hva om vi bruker kroppens symptomer som barometer til å måle egen grad av trivsel og livsglede? Hva om overvekt handler om trøst og beskyttelse, hvor vi vokser i fysisk størrelse, i stedet for å vokse mentalt som mennesker? Vi har mulighet til å skape forståelse og enighet mellom kropp, sjel og sinn, om vi bare våger. Velger vi forandring er første bud å investere i tid. Det må være rom
for å ta tak i de følelsene som distraherer oss på en uheldig måte.
Mangel på tid er en selvpåført illusjon. I en kaotisk, stressende
hverdag, med hjernebølger på 15 Hz + (på P3 kanalen), er det ikke
tid til så mye annet enn å slukke branner. Fokus kan være: måltider,
barn, jobb og avtaler, OG å unngå å gjøre feil. Det er ingen andre
tidspunkt vi gjør flere feil – enn når vi stresser. Denne tiden kan vi
begynne å bruke til å ta bedre vare på oss selv!
Dersom vi hadde all verdens tid, ville noe stresset oss? En ustressa
tilstand innebærer lave hjernebølger på P2 kanalen (8 – 12 Hz). Vi
ville hatt et helt annet fokus. Hjernen ville vært årvåken og positiv, og
vi ville vært effektive på en fruktbar og fornøyelig måte. Tiden ville
strekke til av den enkle årsaken at vi hadde oversikt, slapp å gjøre
ting to ganger, og vi ville akseptert at vi kun var i stand til å utføre en
ting om gangen. Det er en befrielse å være på bølgelengde med seg
selv, og mestringsfølelsen (selvfølelsen) får vi i bonus. Jeg snakker
om å kunne være oppriktig glade og fornøyde livsnytere.
Med hastverk blir det også så som så med selvfølelsen. Selvfølelse
er merkelig nok mangelvare hos oss «NavleFolk». Her refererer jeg
ikke til å være fornøyd eller misfornøyd med utseendet sitt. Hvite,
som svarte, tykke som tynne, syke som friske, sliter med akkurat den
samme problemstillingen, selvfølelsen. Den gode nyheten er at vi kan
legge dette mindreverdighetskomplekset til hjernebølgehypotesen
15 Hz +.
62
Årsak:
Hvordan kan vi bli gode nok i egne øyne, dersom det kun er tid til det
mest nødvendige, og noen dager ikke engang det?
Ta dilemmaet inn over deg. Er dagens livsstil egnet til å bevare en
god og positiv mental helse? Spørsmålet er om en time-out, via en
fysisk eller psykisk diagnose, vil være den nærmeste formen for
løsning for de av oss som ønsker noe mer ut av livet, men som ikke
helt vet hvordan vi skal komme oss ut av tidsillusjonen. Et valg som
foretas på det ubevisste planet, for de aller fleste vel og merke.
På doskåla! Jobb 5‐10 minutter med hjerneprojeksjonen på alle 10 fingertuppene dine (hele det øverste leddet). Behandling vil gi deg lavere hjernebølger og gjøre deg lettere i hodet. Arbeidsretning: opp mot fingertuppen. 63
Har du mye å tenke på for tiden? Ta med deg sonestaven inn i
sofaen og bruk bildene på side 57 og jobb med utrensingsorganene.
Da vil du tømme hodet ditt i dobbel forstand!
- Arbeidsretning: ut bakover mot helkanten.
[Multitasking – jakten på regnbuen
Den moderne arbeidshverdag domineres av én ting: Avbrudd. Vi rekker ikke
å utføre én oppgave før vi har fått en ny. Grunnen til at vi lar dette skje er en
tro på at vi er i stand til å multitaske. Denne troen kan sammenlignes med
jakten på regnbuen. Vi løper og løper for å komme dit, men når aldri frem.
Hvilke praktiske konsekvenser får dette, og bør vi bry oss?
Å multitaske betyr å gjøre flere ting på en gang. “Å gjøre noe” betyr
her å utføre en oppgave som krever at du gjør aktive valg i utførelsen av
oppgaven. Å håndtere to slike oppmerksomhetskrevende oppgaver samtidig,
er den menneskelige hjerne helt enkelt ikke i stand til. Visse ting kan vi
riktignok gjøre samtidig med andre: Vi kan f.eks. gå samtidig som vi
snakker, plystre mens vi snekrer eller skrive på tastaturet mens vi sitter i
telefonen. Grunnet til at vi kan klare å holde på med disse oppgavene
samtidig er at vi er i stand til å automatisere. Oppgaver som ikke krever
aktive valg kan vi utføre uten å aktivt fokusere oppmerksomheten vår på
selve utførelsen av oppgaven.
De som tror de bedriver multitasking, bedriver i virkeligheten
serietasking. Ved serietasking hopper vi fra utførelsen av en oppgave over til
en annen for så å enten hoppe videre eller hoppe tilbake til den opprinnelige
oppgaven. Hvert «hopp» mellom de ulike kontekstene oppgaver utføres i,
koster oss både tid og energi. Under tiden det tar før vi fullt og helt har
etablert oss i den konteksten oppgaven skal utføres i, utfører vi oppgaven
dårligere enn vi kunne ha gjort dersom vi klarte å fokusere fullt og helt.
I en svært interessant artikkel fra InformationWeek beskrives det
hvordan det å bli utsatt for stadige avbrudd gjennom arbeidshverdagen,
faktisk skaper en avhengighet av avbrudd noe som etterhvert reduserer våre
kognitive ferdigheter. I samme artikkel refereres det til hvordan arbeidere
som utsettes for store mengder avbrudd gjør flere feil, og får utført mindre
enn de som skjermes mot avbrudd.
Å erkjenne vår manglende evne til multitasking er viktig. Manglende
erkjennelse av dette leder til både økt stress og redusert produktivitet.] Kilde: http://blogg.tidsskriftet.no
64
Følelser
For at noe skal få påvirke oss, må dette noe først få satt seg i
kroppen.
En tanke i seg selv kan verken stresse oss, gjøre oss urolige, eller ha
evnen til å påvirke kropp og fordøyelsessystem i nevneverdig grad.
Det kroppslige stresset på bl.a. indre organer oppleves først når
tanken(e) ender opp med å inkludere en følelse. Følelser er ofte rettet
mot egen mestringsevne og selvverd. De vil ha stor innflytelse på
atferds- og reaksjonsmønstrene våre, og er dramatisk påvirket av
omgivelsene. Hvordan har du det egentlig sammen med andre?
Det finnes to typer følelser: de elementære (medfødte) og de tillærte.
De elementære regnes for å være kjærlighet og frykt – vi er født som
kjærlighet, med evne til å kjenne igjen det som ikke er bra eller som
kan være farlig for oss.
Listen over de tillærte derimot, er lang. Jeg vil du skal stoppe opp ved
hver følelse du kjenner igjen på listen (som angår deg) og tenke over
hvem det er i omgivelsene dine som får deg til å føle den.
Anger
Forelsket
Angst
Forlegen
Apatisk
Forundret
Begjær
Forventningsfull
Behag
Forvirret
Blyg
Frustrert
Deprimert
Hatefull
Ekstatisk
Hengiven
Empatisk
Hevngjerrig
Ensom
Hovmodig
Entusiastisk
Hysterisk
Fiendtlig
Håpefull
Forakt
Glad
Forbannet
Interessant
65
Interessert
Skadefro
Irritert
Skamfull
Kjedelig
Skuffet
Krenket
Skyld
Lei
Sørgelig
Lidenskapelig
Stolt
Lystig
Sulten
Medlidende
Sørgmodig
Melankolsk
Takknemlig
Misunnelig
Tilfreds
Nysgjerrig
Tom
Panisk
Trist
Paranoid
Tvilende
Rasende
Tålmodig
Redd
Urett
Rolig
Urolig
Samvittighetsfull
Vemmelse
Selvmedlidende
Årvåken
Sint
Ydmyk
Sjalu
Æret
Alle disse følelsene, og flere til, har du som nevnt lært. Personen(e)
som får deg til å føle en spesiell følelse pr i dag, er høyst sannsynlig
ikke den personen som fikk deg til å føle den for første gang.
Husker du hvem som ga deg følelsen den første gangen? Er det
noen personlige likhetstrekk mellom den/de personen(e) som ga
deg/lærte deg denne følelsen for første gang, og den/de personen(e)
som får deg til å føle det samme i dag?
Klarer du å knytte sammen personer og følelser, er du godt på vei til
å finne ut av noe som er av vesentlig betydning. Vi har en tendens til
å repetere oss selv. Ved å se likhetstrekk, kan vi forandre
fordøyelsessystemet (atferds- og reaksjonsmønstrene) vårt i ønsket
66
retning. Den lille gutten/piken du engang var (når du opplevde
følelsen for første gang), har vel et helt annet utgangspunkt enn den
du er i dag for å kunne håndtere følelsen?
Eksempel Som barn hadde Kari en lat forelder. De gangene hun ikke gjorde som hun ble bedt om (beordret), ble hun kalt lat, udugelig, verdiløs og det som verre var. Hun følte seg etter hvert udugelig, verdiløs, og utviklet lav selvfølelse. Som voksen kan Kari være «hjernevasket» til å tro at hun skal behage og være der for andre. Utsatte organ: nyrer, milt Eller:
Eksempel Ola vokste opp med en forelder som ikke hadde tid. Gutten ble avvist, og fikk følelsen av å være i veien de gangene han hadde noe han ville formidle. Som voksen kan Ola være «hjernevasket» til å tro at hans meninger ikke er verdt oppmerksomhet og blir en rolig og sjenert mann av få ord. Utsatte organ: lever, bukspyttkjertel Hvordan kan det ha seg at vi i voksen alder ofte reagerer som da vi var barn? 67
Går vi enda ett skritt videre, kan vi lete etter den essensielle,
grunnleggende følelsen. For å vise deg hvor jeg vil hen, henviser jeg
til Ola- og Kari-eksemplene og spør: Hvilken følelse er det Ola og Kari
ikke vil gjenoppleve som voksne?
Hypoteser Hypoteser For Kari kan den ubevisste vonde følelsen dreie seg om redsel for å bli avvist! For Ola kan den ubevisste vonde følelsen dreie seg om redsel for å bli forlatt! Årsak: Som barn er vi avhengig av andre. Som barn kan vi ikke klare oss på egenhånd. Som barn vil vi innrette oss. Graden av sårhet og innestengte følelser avhenger av overlevelsesteknikken vi velger! Andre har lært oss hvordan vi skal reagere og hva vi skal føle. Er reaksjonene og følelsene dine slik du vil være i dag? Eller: Er reaksjonene og følelsene dine et ubevisst forsøk på å få deg til å være det du tror andre ønsker?
Omtrent 2/3 av følelsene på listen side 65 – 66 har et negativt preg
over seg. Hvor kommer det negative aspektet fra? Liker vi å ha det
vondt? Er det meningen med livet at vi skal ha det vondt? Hjelper vi
68
andre med å få dem til å føle ubehag? Hjelper andre oss ved å få oss
til å føle ubehag?
Disse hypotesespørsmålene er heller ikke usannsynlige sannheter.
Dersom vi lærer oss hvordan vi kan bruke følelser til noe positivt, og
da mener jeg alle former for følelser, vil vi kunne forandre synet på
oss selv og andre, som mennesker. Vi vil vokse mentalt. Sprenge
grenser. Forstå flere sammenhenger. Og best av alt:
1. Magesekken vil få muligheten til å opprettholde en mer
passende mengde magesyre.
2. Næringsstoffene vil bli spaltet ned til mindre enheter og kan bli
tatt hånd om av galle, bukspyttkjertel, tynntarm og tykktarm.
3. Endetarmen vil da bli konfrontert med avfallsstoffer.
Lever vi ut følelsene våre – fordøyes livsinntrykkene og erfaringene våre på alle nivå!
 Hvorfor er det viktigere å lære oss Algebra på skolen, enn
grunnleggende kunnskap om oss selv?
Hvordan vi kan håndtere vonde og vanskelige følelser til vår egen
fordel, slik at vi ikke tar knekken på vår egen mentale helse, kommer
vi inn på i del 2 av boka. Det finnes en spektakulær åpning i enden av
tunnelen. I mellomtiden kan du fundere litt over følgende:
 Hvor mange mennesker rundt deg stoler du på, 100 %?
 For hvor mange mennesker rundt deg kan du være den du er,
fullt ut?
 Med hvor mange mennesker rundt deg kan du snakke om alt
hva du har på hjertet?
69
Til ettertanke Er vi så slitne for tiden at vi ignorerer det som er viktig for oss? Hvor enkelt er det å ta imot en positiv tilbakemelding, uten å tenke i retning: han/hun vil meg noe, hva er jeg villig til å gi/si tilbake? Hvilken glede har vi av å oppdra barn dersom vi ikke har tid til dem? Hvilken glede har vi av å gå på jobb dersom vi utsetter, eller ikke har nok tid til å gjøre jobben vår tilfredsstillende? Sanseinntrykk
Før vi kan tenke, føle, fordøye, eller reagere på noe som helst, må
det komme en eller annen form for sanseinntrykk inn i systemet vårt.
Dette skjer via sanseorganene. Etter at f.eks. huden (som er et av
sanseorganene) har lært seg hva mykt, bløtt, hardt, ekkelt, varmt osv.
er, tolkes samme type sanseinntrykk automatisk. Vi kan si at huden
vår blir tillært (hjernevasket til) å forvente/tro/vite en spesiell ting, om
gjenstander og hendelser rundt oss.
Tenk om øret er så intelligent at det ga oss muligheten til å bli
tunghørte når vi hadde fått nok kjeft eller kritiske, nedverdigende
bemerkninger! Eller om øynene pådro seg synsforstyrrelser dersom vi
ikke orket synet av sannheten? Louise Hay skriver blant annet i
boken Helbred din kropp: langsynthet kommer av å leve for mye i
fremtiden (se frem til helgen, ferien, når vi bare får ordnet. . .), og at
nærsynthet oppleves av dem som lever for mye i fortiden (tenker,
grubler over det som har vært, hva vi skulle gjort annerledes).
70
Tenk deg hvor deilig det ville være å kunne regulere graden av fysiske og mentale symptomer selv, ved å analysere kroppens tilbakemelding om egen atferd! Er du klar til å ta ansvar for deg selv?
Som regel er det flere enn ett sanseorgan som tar inn informasjon
samtidig. Maten vi spiser, blir først og fremst tolket eksternt (og lenge
før vi smaker på den). Det vil si at synet og evt. lukten forteller oss
hvilken smaksopplevelse og erfaring munnen vår forventer.
Eksempel Fargen gul kan bety at noe er surt, rødt kan bety søtt, grønt beiskt osv. Hva ville skjedd dersom noe gult plutselig smakte salt? Eller noe rødt
smakte surt? Ville ikke forvirringen være total? Ville det ikke tatt litt tid
før vi fikk summet oss og kjent etter at det ikke var så farlig allikevel?
Dersom noe ikke skjer helt etter planen, eller etter antagelser og
mønster vi har erfart før, trenger systemet vårt lang tid til å akseptere
erfaringen før det forstår endringen og hvordan det skal reagere. Den
samme regelen gjelder for følelsene våre. Det er umulig for oss å
reagere fornuftig på atferds- og reaksjonsmønstre vi ikke kjenner til
fra før.
Fra barnsben av er det foresatte som lærer oss hvordan vi skal
reagere på mat og det som skjer av atferds- og reaksjonsmønstre
ellers i omgivelsene våre. Bevisst og ubevisst videreformidler disse
såkalt voksne det de selv har lært, og det de står for, og vi tar etter.
Eksempler på erfaringer som ikke skaper forvirring og som gir oss
mulighet til å slippe ubehag (og beholde lave hjernebølger) kan være
om vi:
71
 har foresatte som ser muligheter i stedet for hindringer, og vi
lærer f.eks. å føle iver, glede og nysgjerrighet.
 har foresatte som er kjærlige, og vi lærer f.eks. å føle empati,
kjærlighet og identitet.
 har foresatte som tar seg tid, og vi lærer f.eks. å føle mestring,
utvikling og trygghet.
Eksempler på erfaringer som skaper forvirring og som gir oss høye
stressende hjernebølger kan være om vi:
 har foresatte som er nervøse, og vi må lære f.eks. å føle uro,
redsel og angst.
 har foresatte som er sinte og klagende, og vi må lære f.eks. å
føle bitterhet, sinne, og frustrasjon.
 har foresatte som er uærlige og lurer seg unna, og vi må lære
f.eks. å føle skyld, skam, og skuffelse.
Valgmulighetene vi har i oppveksten kan vise seg å være tilnærmet
ikke-eksisterende. Dersom vi som barn ikke var med på de voksnes
premisser, ble vi sett på som vanskelige eller umulige, eller kanskje til
og med straffet eller fikk oss andre passende (nedverdigende)
diagnoser. I dag er det også populært å stappe i oss medikamenter
dersom vi har tilpasningsvansker. For hvilket alternativ har voksne så
lenge de verken har tid eller anledning til å sette seg ned med barnet
og høre hva som egentlig ligger bak «streiken».
Vi repeterer det vi kan/har lært, med mindre vi er særdeles årvåkne.
Hadde vi en avvisende forelder, er muligheten stor for at vi selv er
avvisende som forelder. Videre kan det bety at vi fungerer best
sammen med en partner/sjef/venn som også er avvisende. Det
tragikomiske er at: Samme type personlighetstrekk som vi kjenner til,
får oss til å føle de samme tingene (som vi er opplærte til), og vi føler
oss på hjemmebane.
Jeg treffer alltid samme type mann/dame. Jeg havner alltid opp i denne type situasjoner. Jeg klarer aldri å. . . 72
Til og med om vi kan se, og vet resultatet i forkant, er det stor
sannsynlighet for at vi tar de samme kjente avgjørelsene. Det er
(dritt)enkelt å gå for den trygge og vante varianten av relasjoner og
erfaringer. Til syvende og sist er det ikke så vanskelig for oss å klage,
verken underveis eller i etterkant. Dette kan vi! Dette tåler vi! Klaging
har vi sort belte i!
Det kan være mye verre, om i det hele tatt mulig å tenke seg til å
være glad og fornøyd, dersom vi ikke er vokst opp i omgivelser der
trygghet og omsorg sto på dagsorden. Hva skulle vi da snakket om,
dersom vi ikke hadde problemer? Hvordan skulle vi formulert oss,
dersom vi ikke visste hvordan en positiv dialog foregikk? Ville
omgivelsene kunne forholde seg til oss på en uproblematisk måte
dersom deler av livet vårt gikk fra greit nok eller elendig, til fantastisk?
Dersom vi ikke har opplevd kjærlighet, og ikke ser ut til å finne ekte kjærlighet, kan det med andre ord bety at tynntarmen ikke tar opp næring! KroppsPsykologi: Jeg kan ikke ta imot. Jeg fortjener ikke. Dersom vi opplever de samme nederlagene om og om igjen, kan det med andre ord si at endetarmen ikke får en sjanse til å kvitte seg med gammel dritt! KroppsPsykologi: Jeg kommer ikke videre. Jeg gir meg. 73
Persepsjon, fordøyelse og hjernebølger
Vår evne til å velge, tolke, eller å organisere sanseinntrykk kalles
persepsjon.
For å klare å persipere et sanseinntrykk på en forståelig måte, må det
være en basiskunnskap/infobank som forteller hjernen vår hva vi ser,
lukter, hører, kjenner, føler, osv. Selve evnen vår til å lære kalles
kognisjon, og det er noe som må trenes opp. God kognisjonsevne
(læreevne) oppnås gjennom repetisjon – repetisjon – repetisjon.
Altså: en uendelig rekke gjentagelser av tilnærmet samme type ting
og hendelser.
Tenk deg at du hører om noe for første gang. Du aner ikke hva det
snakkes om og føler deg forvirret. Ved første anledning gjenforteller
du etter beste evne til en bekjent (som heldigvis har hørt om det før)
og som kan fortelle deg hva dette er. Neste gang du hører om det
samme vet hjernen nok til at du forstår hva det dreier seg om, når den
(du) får tenkt seg om. Syvende gangen du hører om samme ting, vet
hjernen (du) hva det er uten å måtte tenke først. Er ikke
hukommelsesnettverket vårt fenomenalt?
God kognisjonsevne har vi dersom alle delene av hjernen som skal
bearbeide sanseinntrykk er i fri flyt. Som barn lå hjernebølgene våre
vanligvis på mellom 4 og 8 Hertz (svingninger pr minutt) – og vi var i
fri flyt på kanalen P1. Vi var nysgjerrige, spurte om alt mulig og
husket bedre enn det som godt var (i følge de foresatte med
hjernebølger på 15+ som ikke klarte å henge med i svingene og som
ble irriterte over maset).
Som ungdom hadde hjernebølgene våre økt og lå jevnt over på
mellom 8 til 12 Hz. Det var fortsatt fri flyt mellom de involverte delene
i hjernen i hukommelsesnettverket vårt, og vi lærte fortsatt nye ting
uten problemer. Årsaken til økningen av hjernebølgefrekvensen er
graden av følelser som påvirker oss.
Det gir seg utslag i følgende stressfaktorer:
 - som å være oppmerksomme på hvem vi er kontra andre,
74
 - at vi følelsesmessig skal tilpasse oss,
 - at vi må regulere behovene våre i forhold til omgivelsene og
menneskene rundt oss.
Når disse følelsene begynner å styre oss mer eller mindre, øker
hjernebølgeaktiviteten og vi begynner så smått å bli tregere i
tankegangen enn før.
Som voksen har vi fått ansvar, tidsnød er et faktum og daglige
gjøremål er på grensen til å kvele oss. I sinnstilstanden til P3 har
hjernebølgene våre økt til mellom 13 og 34 Hz. Jeg kaller den for
15+. På denne bølgelengden kan kognisjonsevnen vår være så
redusert at vi nøyer oss med å forholde oss til det vi må, og evner
ikke å lære oss mer nytt enn høyst nødvendig. Vi er ofte stresset, ser
problemer før løsninger, og klager og syter (i håp om å få litt
forståelse).
Dette er ikke utvikling.
Dette er stagnering, og helt klart varseltrekanter i forhold til mentale
lidelser.
Det er stort sett kunnskapsmangel som står bak denne stagneringen.
Kunnskap vi skulle tilegnet oss i oppvekst- og skoletiden, men som av
en eller annen årsak aldri ble satt på timeplanen.
Hadde vi blitt satt bak rattet uten teoretisk og praktisk trafikkopplæring? Hvis svaret er nei, hvorfor sitter vi på skolebenken (hvor vi skal bli
utdannet til fremtiden vår) uten å lære å utvikle den personen vi er,
uten å lære grunnleggende kunnskap om oss selv og andre, hva vi
består av og hvordan vi fungerer? Og sist, men ikke minst: hvorfor er
det ingen som forteller oss hvor lite som skal til før vi mister de
fantastiske mulighetene vi i utgangspunktet har? Er det rart vi får
stressymptomer, blir «klin kokos», frustrerte, og mentalt ustabile?
75
 Fikk du tatt den utdannelsen du ønsket?
 Har du det livet som voksen, som du forespeilet deg i ung
alder?
 Kan det tenkes at typiske livsstilssykdommer er et symptom
på generell misnøye?
Svært få av dem jeg kjenner til kunne ta den videre utdannelsen for å
få det yrket de helst ville, etter grunnskolen. De var gjerne fantastiske
i matematikk, men på grunn av svak karakter i historie og
samfunnsfag, ble gjennomsnittskarakteren så lav at de ikke kom inn
på ønsket studie. Og snipp, snapp, snute, så var den drømme-jobben
ute!
«Alvorlig talt», er den eneste kommentaren jeg har i forbindelse med
denne stempelordningen. Hvorfor skal en karakter i historie være
relevant for å bli en dyktig regnskapsfører? Hva om skolefagene
kunne forandres etter elevene selv når de oppdaget hvilke fag som
var viktige for dem? Da kunne de som interesserte seg for historie og
samfunnsfag av naturlige årsaker, spesialisere seg innen den
retningen og de som likte matematikk og naturfag gå videre med
realfagene, osv.
 Vi liker å gjøre vårt beste!
 Vi har konkurranseinstinkt!
 Vi velger god mestringsevne dersom vi får bruke tiden vår på
noe vi interesserer oss for!
Langvarig misnøye av å ha måttet ta utilfredsstillende nest beste valg
vil skape ubehag og krøll i tarmene. Følelser som sinne, frustrasjon,
bitterhet, angst og depresjon, kapsler seg inn i kroppen og forfølger
oss 24 timer i døgnet. De blir en bevisst del av oss om vi orker å ta
sannheten innover oss, eller en ubevisst del av oss om vi lar være å
tenke på det. Men de vil uansett påvirke atferds- og
reaksjonsmønstrene våre.
Hvorfor legger ikke samfunnet opp til at vi skal få fortsette å være de ressursbankene vi i utgangspunktet er?
76
T Til ettertanke Kari fikk ikke drømmejobben sin som arkitekt og endte opp i et oljeselskap. Ledelsen har investert i ny software, og Kari er blant dem som må få mer opplæring. Kari ser ikke frem til kurset. Hun er ikke videre engasjert i arbeidsoppgavene og har kun satt seg minimalt inn i den softwaren hun har. Overbevist om at hun kommer til å feile (hun er jo tross alt lat, udugelig, verdiløs, osv.) får Kari seg en sykemelding i stedet for å delta. Hvor mye av opplæringen ville Kari fått med seg dersom hun deltok på opplæringen stressa (med hjernebølger på 15+)? Vil hun ha mer igjen av å måtte be om hjelp fra kollegaene på kontoret de neste ukene/månedene (når hun har anledning til å lære seg den nye softwaren i sitt eget tempo + ha en akseptert unnskyldning for ikke å mestre)? Hva om vi begynte å presentere oss via hvordan vi følte oss? «Hei,
jeg heter Kari og jeg føler meg udugelig». Hvordan ville den samtalen
ha utartet seg? Kanskje vi hadde begynt å oppføre oss litt mer
konstruktivt mot hverandre? Det ville jo vært muligheter til innspill i
både den ene og andre retningen.
Med høye hjernebølger er det lite sannsynlig at vi ønsker at andre
skal få noe nærmere kjennskap til hvem vi er, på godt og vondt. Den
ene årsaken er at selvfølelsen vår er lav. En annen årsak kan f.eks.
være at vi skammer oss over alle mulighetene vi har latt gå fra oss.
Gi deg selv noe nytt og spennende å fordøye hver dag! Vi er faktisk veldig like alle sammen, selv om det ikke alltid føles slik.
Vi legger opp til å være perfekte utenfor hjemmets fire vegger, men vi
er disponible for de samme følelsene, har den samme trege magen,
77
er frustrerte, sinte, eller hva det måtte være av innvendige (fortrengte)
følelser som preger valgene i dagliglivet vårt.
Hypotese Hypotese Selv om vi ikke snakker om dem åpenlyst, har vi de samme utilfredstilte grunnleggende behovene! Årsak: Dagens økning av diagnoser innen mentale lidelser bekrefter dette. Det kan virke skremmende å tenke tanken på å skulle forandre godt
inngrodde atferds- og reaksjonsmønstre. For på P3 kanalen (med
høye hjernebølger) vil ikke programlederen (du) se løsningen og
fordelene umiddelbart, du ser bare «Mount Everest». Hvor mange har
tid og overskudd til å ta den klatreturen på sparket? Vil det være tid
nok til å være ærlig (om hvordan du har det) når du møter en
bekjent? Har du det ikke travelt nok med å holde deg i rute slik at du
rekker alt du har planlagt for dagen? Kanskje det ikke spiller noen
rolle om du er sint eller oppgitt over alle mulighetene du gikk glipp av,
og fortsatt går glipp av, bare du kommer deg helskinnet gjennom en
dag om gangen?
Mitt første yrke var innen reklame, hvor leveringstiden på det vi
produserte så og si alltid var i går. Kundene bestemte. Det firmaet
med lavest pris og kortest leveringstid fikk oppdraget. Ubeskrivelig
deilig var det derfor å havne i terapeutrollen hvor klienten fikk sin
avtalte tid, og hvor vi begge kunne være tilstede og dra optimalt
utbytte av "pit-stoppet", sammen.
Jeg tror vi trenger fred og ro mer enn noen gang. En kollega i Tromsø
har kurs for bedrifter i noe hun kaller for «Stille pause». Stille pause
er en 30 minutt guidet lett meditasjon til musikk. Ved hjelp av pust,
visualisering og hjernetrim, roes følelsene, og hjernebølgene havner
78
ned på et akseptabelt nivå (mellom 8 og 12 Hz). Deltakerne opplever
muligheten til å nullstille seg på P2 kanalen, plante bena på jorden og
får på denne måten ladet opp batteriene sine. Med fornyet kapasitet
vil de ansatte kunne møte de stressende kravene på jobben igjen.
Med god energi, selvinnsikt og forståelse, er det nesten umulig å bli
revet med av dagens heseblesende galskap.
På en Hertz-skala fra 8 – 34 vil jeg anta at et rolig sinn som har
oversikt over livet sitt ligger på rundt 10 – 12 Hz. Hjernekapasiteten er
enorm, og energinivået er mer enn godt nok.
I motsatt ende av skalaen kan man tenke seg at et sinneutbrudd/
angstanfall vil skape hjernebølger opp i mot 20 – 34 Hz, alt etter
alvorlighetsgrad i situasjonen. Hvem kan klare å tenke rasjonelt i en
slik sinnstilstand! Hjernen har ingen mulighet til å tenke noe som
helst. Og etter utbruddet/anfallet føler vi oss fullstendig kraftløse,
nedstemte og kvalte.
Jevnt over vil hjernebølgene våre ligge på 15+, påvirket av en eller
annen følelse. Enten skal vi rekke noe, ellers så tenker vi på noe vi
skulle ha gjort, etc., og livet går sin vante gang. Dersom det ikke
dukker opp et nytt program (en ny aktivitet, tanke), fortsetter vi i
samme tralten. Alt vi gradvis kveler av livsglede, kreativitet og
livsgnist, streifer oss sjelden.
79
Hypotese Hypotese Den økende graden av astma og allergier hos barn og voksne er et symptom på undertrykkelse og «kvelning»! Årsak: Under foten vil det bl.a. være en kobling mellom to ulike kroppsprojeksjoner (bilde‐kopier) som sier at: Lungene (med sin kvalte lavfrekvente følelse) kobles opp mot/ligger på samme område som pannelappene (som i utgangspunktet har høy energifrekvens). 80
Sys1 = lunger
Sys2 = pannelapp Lungenes og pannelappenes reflekser ligger lagvis. For å komme i kontakt med lungenes reflekser, må du bruke litt kraft. Pannelappenes reflekser ligger rett under huden (som små riskorn) og «pirkes» frem.
Arbeidsretning: Opp mot tærne, både på venstre og høyre fot.
Hjernen dekker hele fotflaten (med unntak av helen) og ligger i denne retningen: Pannelapp – opp mot tærne Nakkelapp (bakhode) – ned mot helen For å kunne få god forståelse av ulike varianter sanseinntrykk og
situasjoner som kan forårsake høye hjernebølger, må vi gå tilbake til
selve persepsjonsprosessen (det vi ser, hører, kjenner osv.)
81
Med få unntak er første ankomststed for all informasjon Thalamus i
mellomhjernen. Mellomhjernen er den delen av hjernen som også
går under navnet: følelseshjernen.
HJERNEBARK THALAMUS LIMBISKE (Amygdala/ Hippocampus) LILLEHJERNEN Fig. 1.1 Hjernen, medial
Det grå området viser mellomhjernen, med Thalamus og det Limbiske system. Det
hvite feltet rundt viser hjernebarken med pannelapp, tinninglapp, isselapp, nakkelapp
og lillehjernen. Det lysere grå er området for hjernestammen mm.
Thalamus vil så sende en generell forespørsel til bl.a. Amygdala og
hjernebarken (bildet neste side) for å sjekke om sanseinntrykket og
situasjonen er erfart tidligere. Amygdala og hjernebarken returnerer
svarene sine til Thalamus i mellomhjernen, hvor Thalamus så tar en
endelig beslutning på hvilken reaksjon sanseinntrykket og situasjonen
skal få, og sender beskjed ut til spesifikke deler av hjernebarken og
lillehjernen for å få utført ønsket handling.
82
Fig 1. 2 Hjernen, medial
Her vises (med piler) hvor forespørselen går ut fra Thalamus.
Persepsjonsprosessen fungerer utmerket
‐ SÅ LENGE DET IKKE ER FØLELSER INVOLVERT!
Rasjonell og irrasjonell tolkning
Forespørseler som sendes Amygdala (pilen som går ned, mot
venstre) kan være litt kinkig. Dette senteret ligger i et område av
mellomhjernen som kalles «Det Limbiske system». Dersom det vi ser,
hører, kjenner, føler, eller smaker. . . er ubehagelig eller farlig for oss,
vil Amygdala reagere umiddelbart, og vi får en mulighet til å slippe
unna. Dette er et urinstinkt.
Er ubehaget eller faren reell for oss, blir reaksjonen vår rasjonell.
Dilemmaet er at Amygdala også vil reagere umiddelbart dersom det
vi ser, hører, kjenner, føler, eller smaker. . . kun MINNER systemet
om noe som kan være ubehagelig eller farlig. I disse situasjonene vil
det mest sannsynlig medføre en form for overreaksjon, eller en
irrasjonell handling. Med andre ord: vi kan f.eks. bli rasende eller
redde, uten at vi egentlig har noen god grunn til det, eller en god
forklaring på vår reaksjon i etterkant. Det bare skjer. Og vi klarer ikke
83
å se den feile reaksjonen vår før vi har fått roet oss ned igjen. Helt
konkret: Vi ser ikke den irrasjonelle handlingen vår før vi har fått tenkt
oss om (hjernebarken er på nett igjen).
I alle situasjoner, der Amygdala har reagert kraftig på Thalamus’
forespørsel, vil den voldsomme responsen føre til at hjernebølgene
automatisk blir så høye at de kutter all forbindelse mellom
hjernebarken og mellomhjernen. Hjernebarken fratas altså
muligheten til å svare Thalamus, og Amygdala kan herje fritt og
uhemmet helt til det Limbiske systemet har roet seg igjen. Først da
blir intellektet (hjernebarken) koblet på, og vi kan igjen bli TENKENDE
mennesker.
Fig 1.3 Hjernen, medial
De tykke stripene viser hvor i hjernen kommunikasjonen blir kuttet når det lyner og
tordner av følelser i Amygdala (inni oss) som verst.
Amygdala holder orden på «følelsesminner» knyttet opp mot inntrykk
og situasjoner vi har erfart lignende av. Det spesielle (og
urovekkende) er at tidligere episoder (i vårt Amygdala-arkiv) ikke
trenger å ha noe med dagens aktuelle hendelse å gjøre i det hele tatt.
Inntrykket/situasjonen trigger kun noe. Det bare vekker systemet vårt
mht noe gammelt som ligger der og ulmer.
84
Eksempel Kari ble bitt av en hund. Hver gang Kari ser en hund blir hun redd. Uansett om eieren sier den er en snill hund, nekter Kari å tro det. Urinstinktet (i Amygdala‐arkivet) er overbevist om at hund = farlig. Eller:
Eksempel Ola har funnet ut at kjæresten har vært utro mens hun har jobbet overtid. Ordet «overtid» kan være nok til at Ola får en følelsesmessig reaksjon som sinne, frustrasjon, sjalusi. . . , uansett hvem han hører om som jobber overtid. Er vi på bølgelengde med oss selv, dvs. at hjernebølgene generelt er
rolige, skal det veldig mye til før vårt Amygdala-arkiv setter oss i
alarmberedskap i utide. En psykisk sliten person (med høy
hjernebølgefrekvens) vil ha en Amygdala som er på vakt 24 timer i
døgnet, 7 dager i uken. Med et så ulikt utgangspunkt vil det være
vanskelig å kunne sette seg inn i hvorfor noen mennesker reagerer
med panikk på noe andre anser som bagateller (dersom de ikke har
vært borti lignende opplevelser selv).
For mange år tilbake skulle en studievenninne og jeg lese til eksamen
hos en medstudent som bodde i blokk. For meg var det en selvfølge
at vi tok heisen opp til 4.etasje. Idet vi nærmet oss heisen og
trappeoppgangen og jeg tok peiling på heisen, kom det spakt: «Vi tar
vel trappene»? Den gangen forsto jeg ikke alvoret. Jeg ante ikke hva
det ville si å ha fobi for små rom og sa: «dette går fint», men at hun
85
selvfølgelig kunne bestemme selv. Hun foreslo et kompromiss:
heisen opp og trappene ned. I dag ville jeg tatt trappene både opp og
ned av den enkle årsak at så langt det lar seg gjøre, utsetter jeg
ingen rundt meg for ubehagelige følelsesmessige belastninger.
Vel, mulig hun ikke hadde sluppet unna neste dag om det skulle
skjedd nå. På behandlingsbenken behandles det bort både
tunnelskrekk og andre angstnevrotiske fobier og lidelser. Utrolig nok
skal det ofte lite til før livet føles mer overkommelig og håndterbart,
bare reflekssystemet på brystkassen får tømt seg litt.
På doskåla! Føler du deg full i hodet, sliten, eller har tendens til angstpregede og depressive tanker? Ta i bruk noen av refleksene på side 15‐46 og få tømt deg litt. Eksempler: Nyrer anbefales for selvfølelse. Tykktarm for å gi slipp på noe. Magesekk for å kunne motta (kjærlighet). Blir du surere, tristere, mer oppgitt. . . de(n) påfølgende dagen(e) har du gjort en fenomenal jobb! Gjenta med noen dagers mellomrom helt til refleksene er borte! 86
Gammel og glemsk syndromet
Amygdala kan sabotere hukommelsen vår på P3 kanalen!
For enkelthetens skyld, deler jeg opp hukommelsesnettverket i det
Limbiske systemet i to – Hippocampus (minnet) og Amygdala
(følelser tilknyttet minnet). De tingene vi har lært oss å forstå på et
intellektuelt plan, sitter klistret i minneboksen vår så lenge vi bruker
informasjonen aktivt. Er det kunnskap vi har tilegnet oss, men ikke
bruker så ofte, kan det ta litt lenger tid før vi får tilgang til kunnskapen
igjen. Men informasjon i seg selv kan ikke forsvinne, og gjenkjennelse
og gjenkallelse av hukommelse er egenskaper Hippocampus har.
I og med at hukommelsessystemet vårt i utgangspunktet fungerer så
bra som det gjør, finner jeg det betenkelig at idet vi når en viss alder
så begynner vi å minne hverandre på hva det vil si å trekke på årene.
«Uff, jeg har begynt å bli glemsom, har du?» Så ler vi litt av det
sammen. Og hver gang vi glemmer noe etter denne påminnelsen,
husker vi hva som ble sagt, og aksepterer tilstanden «glemsom» uten
å mukke.
For det er ok å glemme når man drar på årene, ikke sant? Alle gjør jo
det! Det er faktisk helt ok å glemme. Det gir tilhørighet, samhold og
noe å snakke om. «Vet du hva som skjedde her om dagen? Jeg
glemte hvor jeg hadde parkert bilen i garasjeanlegget på kjøpesenteret». Latteren står i taket. Og den som føler seg mest truffet, ler
høyest.
Det ingen spurte om, var hvilken kanal vi var på når vi parkerte. Var vi
tilstede idet vi parkerte bilen, P2?, eller tenkte vi på det vi ikke måtte
glemme inne på kjøpesenteret, alternativt P3?, skjedde det noe inne
på kjøpesenteret som gjorde at vi mistet litt fatning og ble stresset?
Det skal ikke store urofølelsen til for å fremkalle en stor nok økning av
hjernebølgeaktivitet til at vi blir satt ut, og opplever oss selv som
glemsomme.
Glemsomhet har ikke noe med alder å gjøre!
87
For meg virker det som om det er den ekle følelsen som kommer
snikende, av å være redd for/kjenne seg glemsom, som er årsaken til
selve glemsomhets-syndromet. For selv om vi aksepterer en del
alderdomssymptomer, så liker vi dem ikke. . . De føles ikke bra. Så,
etter årevis med samarbeid (mellom Hippocampus og Amygdala), får
uroen mer og mer plass og Amygdala begynner å overta
regjeringsmakten over Hippocampus i det Limbiske systemet. Bare
tanken på å måtte bli glemsom kan altså gi en så negativt ladet
følelse og øke hjernebølgene nok til at P3 kanalen setter Gammel og
Glemsk programmet på «repeat» – og fenomenet blir en sannhet. For
etter noen «jeg har glemt» episoder kan vi bli enda mer engstelige for
å glemme.
Fokuset på ikke å glemme får oss garantert til å glemme enda oftere,
og angsten kommer sakte men sikkert krypende. Og da er det vel
bare å konstatere fakta: Jo, vi blir glemsomme med årene.
Hippocampus’ hukommelsesnettverk har ikke på noen som helst
måte kollapset. Men frykten for å glemme setter Amygdala i
alarmberedskap i enhver situasjon der frykten får en mulighet til å
overstyre Hippocampus. Hjernebølgene skyter i været. Resultatet blir
da, «ja, selvfølgelig glemmer vi». Vi gir ikke oss selv en sjanse til å
tenke oss frem til hva det var vi skulle huske. Det være seg på
butikken idet vi oppdager at vi har glemt handlelappen, eller vi
kommer inn på kjøkkenet for å hente noe vi tenkte på, (da vi reiste
oss fra sofaen), og så husker vi plutselig ikke hva det var.
Pust dypt ned i magen!
Det hjelper!
Det du sentrerer deg om, det gir du kraft!
88
Hypotese Hypotese Ved bruk av pusten kan du overstyre systemet ditt slik at hjernebølgene daler nok til at pannelappene blir koblet på igjen! Neste gang du tror du har glemt noe, gjør følgende: ‐ Pust dypt noen ganger. ‐ Fokuser på situasjonen. ‐ Forvent at du husker! Øvelse gjør mester! Forventninger
Vi har så mange forventninger! En av dem er hva vi skal gjøre den
dagen vi går av med pensjon. Hvordan tror du livssituasjonen blir for
en målrettet og arbeidsom person som mister (hoved)identiteten sin?
Kan uroen og den fremtidige forandringsprosessen i seg selv gi et
menneske Alzheimer? - En sinnstilstand hvor man husker de gode
gamle dagene, men ikke er i stand til å huske dagen i dag?
Forventninger er viktige å ta rede på, av den grunn at de også kan
innebære destruktive framtidsutsikter. Hvilke forventninger hadde du
til livet? Ble livet slik du hadde forventet? Gjør du noe med det eller
aksepterer du tingenes tilstand? Løfter du på øyebrynet dersom en
dame på 60+ faller og brekker lårhalsen, eller er det etter
oppskriften? Hvilke andre ting er etter oppskriften? I hvilken alder er
det for sent å lære seg noe nytt? Rundt hvilken alder skal håret
klippes kort? Når er det for sent å gå fra partneren? Når er det for
sent å bytte jobb?
89
Jeg håper du begynner å programmere inn spennende og verdifulle planer for P2 kanalen, allerede i dag!
Forventninger til kroppen har vi definitivt. En del av mine klienter i
alderen 40+ humrer, sammen med kommentaren: «Jeg er visst
kommet i reparasjonsalderen». Er kroppene våre virkelig så
skrøpelige at vi ikke holder lenger enn i 40 år? Eller programmerer vi
kroppen til å gi seg?
Noe som skal være bra for oss er fysiske aktiviteter. Med alle slags
bekymringer surrende i hodet, kaster vi oss inn i helsestudioer for å
holde oss i best mulig form. Mens hodet (i beste fall) får fred en times
tid, strammer vi opp mage, rompe og lår. Grammene vi har mistet, er
god nok unnskyldning til å nyte en ekstra godbit på veien hjem, kun
for å få opp blodsukkeret vel og merke.
Men er fysisk trening alltid bra for oss?
En travel hverdag vil resultere i anspent muskulatur. En anspent
muskulatur tåler ikke store påkjenninger. «Vondtene» våre etter
treningsøkten smiler vi og er stolte av: «Jeg har gangsperre etter
treningen i går. Jeg klarer nesten ikke å gå». Hvilken type
tilbakemelding ønsker vi på dette utsagnet, og hvorfor? Trenger vi
virkelig denne type positiv tilbakemelding? Hvorfor trener vi så hardt
og brutalt at svetten siler og muskulaturen skriker?
 Fordi det er behagelig?
 Fordi kroppen trenger det?
 Fordi vi slipper å tenke?
 Fordi vi får positiv tilbakemelding fra andre?
Å trene for å holde seg i god fysisk form, er bare å anbefale. Men ikke
alltid for en sliten kropp. Eller en overtrent kropp. Den hardest
rammede klienten med muskelspenninger på min behandlingsbenk,
var idrettsfantom. Muskulaturen var så stram at den sto i spenn og de
fleste leddene verket. Ingenting tåler mindre enn overspente muskler
90
og senefester. Trening bør være et kompromiss mellom «deg» og
kroppen.
Enkelte dager kan mental trening være et bedre alternativ. Man kan
visualisere at man tar 20 armhevinger, 50 situps, og/eller en løpetur,
og kroppen tror vi fysisk gjør det. Poenget med mental trening er at
man må kjenne at man gjør øvelsene, i kroppen (som om vi gjorde
dem i virkeligheten). Den mentalt fysiske identifiseringen innebærer at
kroppen vår er med på leken, selv om vi ligger helt i ro. Et sikkert tegn
på at treningen har effekt er følelsen av økende styrke i kroppen,
bedre kroppskontroll, og av og til tendens til gangsperre (kommer litt
an på hvor trente vi er på forhånd).
Finn din måte å bli venn med kroppen din på, FØR du starter fysisk
trening. Deretter trener du nok til at du føler deg opplagt. Dersom du
strengt tatt ikke er nødt: aldri ta deg helt ut. Flere overtrente sliter
med dårlige rygger og andre fysiske plager. Og det kan man bli
deprimert av: tanken på den dagen kroppen nekter å adlyde.
Start gjerne treningen med pusteøvelser som
har positiv effekt på anspent muskulatur! Hypotese Hypotese Et av tegnene på at kroppen går på sparepluss er nyrebekken‐ og blærebetennelse! Årsak: Nyre og blærefunksjonen har ikke nok energi til å få renset blodet ditt. Stressnivå, anspent muskulatur og mental helse er et interessant
tema, spesielt i forbindelse med idrettsskader. Kan en myk og
fleksibel muskel i leggen pådra seg krampe? Eller et kne med god
91
blodsirkulasjon, myke sener og leddbånd pådra seg en meniskskade?
Mine hypoteser går i retning: nei.
 Meniskskade
= belastet halebein
 Akillesskade
= belastet nakke
 Leggkrampe
= stress i mellomgulvet/solar plexus
Ville (symptom)skadeomfanget gått ned dersom vi automatisk koblet
sammen svake områder på kroppen, med atferd og følelsene våre?
På doskåla! Tolkning av sanseinntrykk og evt frustrasjon kan jobbes med ved hjelp av hjerneprojeksjonene rett ovenfor håndleddene. Behandlingen vil gi deg lavere hjernebølger og forhåpentligvis medføre et roligere sinn og avspent muskulatur. Arbeidsretning: opp mot albuen. . 92
Personlighetens utviklingsmulighet
Personligheten vår utvikler seg gjennom pannelappene i
hjernebarken. Jo mer stimulering hjernecellene her får de første
leveårene, jo mer av våre personlige egenskaper føles naturlige å
bruke (resten av livet).
I hver av pannelappene vil vi finne sentrer som f.eks. representerer
vår evne til:
 Å tenke
 Å planlegge
 Å utrykke følelser
 Å konsentrere seg
 Å fantasere
 Å ta initiativ
 Å ha dømmekraft
 Å ta avgjørelser
 Å argumentere
 Å løse problemstillinger
 Å produsere dopamin (les: øke selvfølelsen)
 Å være selvbevisste
 Å ta lærdom av feilene vi gjør
Pannelappene (personligheten) regnes for moden tidlig i 20-årene. I
klartekst kan dette innebære at det vi ikke har lært før fylte 20-23, vil
bli vanskeligere, om ikke umulig, å lære seg.
Selve modningsprosessen er at hjernecellene (grå substans) til de
ulike sentrene for egenskapene våre i pannelappene blir koblet
sammen med hverandre (og andre involverte hjerneceller i andre
deler av hjernen) via nervefibre (hvit substans).
93
Kognisjon For at Ola skal lære seg noe nytt må han være konsentrert, kunne planlegge, bedømme og løse problemstillinger. Fig 1.4 Hjernen, lateral
De grå feltene viser eksempler på sentrer/områder av hjerneceller for ulike
egenskaper i pannelappen(e).
NB! NB! Hjernen er ikke moden nok til å forstå konsekvenser før rundt 6 års‐alderen! Ikke forlang forståelse av yngre barn! 94
Fig 1.5 Hjernen, medial
De grå strekene mellom feltene viser eksempler på aktivt nettverk av nervefibre som
går mellom sentrer/områder av hjerneceller for at vi skal kunne huske å utøve en
spesiell ting vi har lært oss.
Spontanitet Det er et eget område med hjerneceller i pannelappene for egenskapen spontanitet. Dersom Kari ikke har fått være spontan som barn/ung, vil hjernecellene i dette området (naturlig nok) være til liten hjelp i de situasjonene egenskapen kreves, og Kari vil være lite spontan. Mao: hjernecellene i området for spontanitet vil ikke være aktive (koblet sammen i nettverket via nervefibre). Samme regelen gjelder for området i pannelappene for planlegging.
Er vi overbeskyttet uten å ha blitt oppmuntret til hvordan vi skal
planlegge eller å finne ut av ting selv, vil det føles vanskelig og om
ikke uoverkommelig, den dagen vi plutselig må planlegge noe på
egenhånd.
95
I verste fall utvikler vi mentale programmeringer i retning av angst! Har vi alltid sluppet unna å måtte ta konsekvenser for handlingene
våre, er det heller ingenting i oss som forteller oss at atferden vår ikke
er bra. Området hvor vi skal ta lærdom av feilene våre er ikke koblet
på (ikke aktivt) og vi vil gjøre de samme feilene om og om og om
igjen.
I verste fall går utviklingen vår i retning av å være egosentrisk og uempatisk! Som nevnt tidligere er det Thalamus i mellomhjernen som er mottaket
for sanseinntrykk. Beskjeder som sendes opp og ned mellom
hjernebarken og mellomhjernen før vi kan ta en endelig beslutning, vil
ikke fungere uten nettverket med nervefibrene.
Igjen går tankene mine til hjernebølger kontra læreevne, og stress
kontra læreevne. Hva om det handler om å beholde og skape det
rette modningsmiljøet for hjernecellene, og at glemsomhet ikke er
aldersbetont? Vi har teoretisk sett hjernebølgeaktivitet på 12 Hz eller
lavere før fylte 20 år. Spørsmålet jeg stiller er: vil hjernen til en 70
åring være mindre lærevillig enn hjernen til en ungdom på 15 år,
dersom begge to er på P2 kanalen og har hjernebølger på mellom 8 –
12 Hz?
96
Til ettertanke To eldre damer deltok på et introduksjonskurs jeg holdt i forbindelse med den effektive læremetoden: HippoCampus. Deltakerne skulle alle i løpet av 5 dager lære seg 230 engelske gloser. Jeg må innrømme at jeg var like spent som dem med hensyn til hvilket utbytte de to ville sitte igjen med etter disse dagene. Resultatene lot ikke vente på seg. Etter 3 dager begynte de eldre damene å smile. Den ene damen så helst at jeg rettet prøven for henne dag 4 og 5, da hun ikke trodde sine egne øyne. Det viste seg at det ikke var noen forskjell på læreevnen til en 15 åring og en 76 og en 78 åring. Antall riktige ord i prosent var tilnærmet like. Og dette prestasjonsstykket ble levert av to damer som aldri hadde skrevet et engelsk ord i hele sitt liv! Vi kan dersom vi gir oss selv muligheten! Hjertet mitt har smilt flere ganger etter den episoden. Selvfølelsen var
til å ta og føle på da damene forlot kurset siste dagen. «Og jeg som
trodde jeg var for gammel til å lære noe nytt» avsluttet 76 åringen på
vei ut døra, med glimt i øyet.
Med god selvfølelse (som et rolig hode gir) er det meste mulig! 97
[Større hjerne med støtte fra mor
Tidlig støtte fra mamma ser ut til å ha en sterk sammenheng med volumet på
hjernedelen hippocampus når barna kommer i skolealder. Dette området i
hjernen styrer med hukommelse, følelser og stressregulering.
Amerikanske forskere fulgte 92 barn i flere år. Mens ungene var i
førskolealder deltok både de og foreldrene i et mildt stressende forsøk.
Oppgaven innebar at de små måtte vente i åtte minutter før de fikk åpne en
flott innpakket gave. Samtidig observerte forskerne hvordan foreldrene
støttet og hjalp de håpefulle med å takle frustrasjonen.
Senere ble det klart at barna som hadde fått god støtte fra mor mye
oftere hadde relativt stort volum på hippocampus når de var kommet i
skolealder. Dette betyr at vi bør ha større fokus på hvordan tidlig påvirkning
fra foreldrene kan være med på å fremme en god utvikling i en viktig
hjernedel, mener forskerne.] Kilde: forskning.no. Mandag 13. februar 2012
Personligheten kan fratas utviklingsmulighet
I og med at hjernen regnes for moden rundt 20 års-alderen, skal det
ikke store regnestykket til for å forstå hvor viktig barne- og
ungdomsårene er for oss. Men at større traumer fra disse årene kan
ødelegge så mye for oss at vi vil ha store vansker med å fungere
tilfredsstillende som voksne, kan være mer ubegripelig å forestille
seg.
Under ekstreme oppvekstsvilkår (omsorgssvikt) har mellomhjernen,
med Amygdala i regjeringsposisjon, vært så aktiv at hjernebarken er
koblet ut, så og si konstant. Det betyr at personligheten
(pannelappene), bokstavelig talt, forblir mer eller mindre ubrukt. Nå vil
hjernen kun prioritere beskyttelsesmekanismer (urinstinkt) for å verne
om barnet. Beskyttelsesmekanismen innebærer kort sagt å være på
vakt, der man kun har øyne for å innrette seg etter de(n) foresattes
atferds- og reaksjonsmønstre, uten mulighet til å delta aktivt med
egne tanker og sysler.
Frykten for hva som kan skje dersom barnet tar egne valg, har egne
meninger, nekter å adlyde, ikke er tilgjengelig osv. blir barnet raskt
98
kjent med. For å slippe å kjenne på frykten, vil barnet lære seg
atferds- og reaksjonsmønstre som utelukkende tilfredsstiller de(n)
foresatte, selv om det på sikt innebærer underdanighet,
selvutslettelse og identitetskrise.
Kan et barn – motivert gjennom frykt ‐ omgås og fungere sammen med mennesker hvor frykt ikke er en ingrediens og barnet ikke møter uforutsigbar og/eller faretruende atferd? Større omsorgssvikt er ikke nødvendigvis graverende fysisk og/eller
psykisk vold. Det kan like gjerne være tilsynelatende uskyldige
trusler: som å bli sendt på rommet uten forklaring, bli neglisjert, ha for
fri oppdragelse, eller ikke å møte varme og emosjonell støtte.
Hvordan tror du et menneske. . .
 som aldri har hatt mulighet til å tenke sine egne tanker som
barn
 eller aldri har fått ros som barn
 eller alltid har blitt sendt på rommet om det har vært i veien,
vært masete og lurt på ting, som barn
 eller aldri har hatt mulighet til å utvikle dømmekraft som barn
 eller aldri har fått oppmuntring eller følt seg elsket (les: uten
selvfølelse), som barn
. . . tenker om sine medmennesker? Med mye dårlig erfaring er det
ikke rart at hverdagslivet som voksen kan bli både deprimerende,
nevrotisk og angstpreget.
99
Fig 1.6 Hjernen, medial
Eksempel på godt utviklet pannelapper.
Her er de fleste egenskaps-områdene i personligheten koblet til nettverket via
nervefibre
Fig 1.7 Hjernen, medial
Eksempel på lite/ikke utviklet pannelapper.
Her er de færreste egenskaps-områdene til personligheten koblet sammen via
nervefibre
100
Omsorgssvikt kan foregå på et mer omsorgsfullt plan også. Et
eksempel på dette er om barnet til stadighet får høre «Ja, men vi vil jo
bare ditt eget beste» i forbindelse med grensesetting og avgjørelser.
En annen variant kan være dersom man har foresatte som tvinger
sine egne drømmer og målsetninger over på barnet.
 Sønnen i huset skal bli hockey spiller, for den sporten elsker
far.
 Datteren i huset skal bli ballettdanserinne, for det var mors
høyeste ønske som ung pike.
Det er ingenting i eksemplene som automatisk tyder på omsorgssvikt
av graverende slag, er det vel? Men mest sannsynlig følger det med
følelser som skam og skyld for barnet dersom de ikke godtar eller
klarer å leve opp til de foresattes forventninger. Tenk graden av
misnøye og frustrasjon som oppstår i hjernen på hockey-treningen
dersom sønnen har et sterkere ønske om å spille tennis, å fotografere
eller å tegne? Tenk graden av misnøye og frustrasjonen som oppstår
i hjernen på ballett-treningen dersom datteren liker hester, motorer
eller heller ville vært med venninnene på håndballtrening?
Kan barn oppleve mestring under slike følelsesmessige forhold? Vil
ikke de negative følelsene få Amygdala til å frese vilt og kutte ut flere
koblinger opp til hjernebarken (og pannelappene)? I så fall vil
resultatet være at barnet ikke får oppleve å lære seg og mestre fort
nok (om i det hele tatt), - og vil da aktiviteten oppleves som
motiverende og spennende? Enden på visa kan bli redsel og vegring
mot fysiske aktiviteter generelt, der den mentale innstillingen ubevisst
vil bli noe i retning: «Nei, jeg klarer ikke å få det til uansett» eller «Nei,
jeg er for dum til å drive med idrett».
 Får vi gjøre noe vi liker – er hele hjernen aktivisert!
 Må vi gjøre noe vi ikke liker – er mellomhjernen og lillehjernen
aktivisert!
101
Reversering av negativ programmering
«Hukommelsen kan bli påvirket av emosjoner i alle faser, og sies å
være konstruktiv på den måten at den kan manipuleres av
informasjon som inntreffer i etterkant av selve minnet.»
Dette er gode nyheter og understøtter flere hypoteser om det som
skjer på behandlingsbenken. Der foretas det ofte ommøblering av
klienters tankemønster, noe som får kroppen til å slappe av, og som
gir livsglede og energi.
Med ommøblering menes her hvilken del av hjernen som skal få være
den dominante i klientens daglige liv, samt hvilken del av hjernen som
skal få være den dominante i klientens måte å forholde seg til
tidligere opplevelser. I faget refleksologi, samt i flere andre fagfelt
innen komplementære behandlingsformer, er det mulig å komme
direkte i kontakt med det ønskete område av hjernen. Dette gir
klientene mulighet til å renovere gamle ideer og tankemønster.
Ut ifra et refleksologisk ståsted vil det være reflekser for alle delene
av hjernen på alle kroppsdeler, noe vi har vært inne på tidligere. Det
fine med kroppen er at den ikke kan lyve. Har en klient vonde og
ømme reflekser, vil årsaken komme fra en belastning – uansett om
klienten måtte benekte eller bagatellisere sine tidligere erfaringer og
opplevelser. Noe har skjedd, en eller annen gang, eller flere ganger,
som klienten har reagert på.
Behandles f.eks. Amygdala i forbindelse med traumatiske opplevelser
eller en angstpreget oppvekst, eller en redsel man ikke ser helt hvor
den kan komme fra, vil dette senteret roe seg betraktelig ned, selv om
temaet ikke tas opp verbalt (eller ikke er kjent). De lavere
hjernebølgene som oppstår, vil i neste omgang inkludere
hjernebarken og klientens personlighet (via pannelappene) hvor
muligheten til å belyse erfaringer forbedres betraktelig.
102
Eksempel La oss si at Olas mor ofte brøt løftene sine. Og hver gang Ola ble skuffet, og ga uttrykk for skuffelsen, ble moren sint. Ola vil tidlig måtte lære seg å tåle å bli skuffet, uten å kunne gi uttrykk for skuffelsen. Ved ikke å kunne få si ifra når han ble skuffet, og redselen for at moren skulle bli sint var større, koblet hjernebarken ut og den vonde følelsen legges lokk på i regi av Amygdala. *** I voksen alder kan det bli vanskelig for Ola å forholde seg til løfter, da han automatisk har en indre uro/stemme som ikke stoler 100 % på avtaler. Og i de situasjonene avtaler brytes, eller utsettes, vil Ola godta og akseptere det uten innvendinger. Hans tankemønster har kun fokus på frykt for at personen skal reagere med sinne dersom han sier noe. Ved å behandle mellomhjernen, og spesielt Amygdala, vil denne delen av hjernen roes ned. De lavere hjernebølgene gir anledning for pannelappene til å se på og bearbeide følelser som skuffelse – UTEN samme grad av frustrasjon. Den roligere atmosfæren gir rom for å redigere HELE situasjonsbildet, og Amygdala vil sitte igjen med en lavere grad av skuffelse ved «neste» løftebrudd, for hver behandling. Eks: Bearbeidelse kan innebære tankerekker som: Det er ikke uvanlig at avtaler blir brutt/utsatt om det dukker opp noe akutt som må prioriteres. 103
Det er heller ikke utenkelig at moren til Ola ofte brøt avtaler fordi hun måtte, ikke fordi hun ønsket, og sinne var hennes måte å uttrykke sin frustrasjon på. Gi Amygdala en sjanse til å redigere! Amygdala kjenner ikke til omstendighetene, kun følelsen. En annen mulighet til å redigere og reversere negativ programmering
som går direkte på selvfølelse, er via nyrer og blære. Den motsatte
effekten har du helt sikkert erfart selv: Skal vi ut på noe vi uroer oss
for, springer vi innom toalettet et par ganger ekstra for å tømme
blæren. Ved å stimulere reflekser for urinveiene, vil vi føle oss
roligere og sterkere, noe som igjen påvirker hjernebølgene i riktig
retning. Bruk gjerne refleksene på side 42 og 43.
Redusert nyre‐ og blærefunksjon øker uro og angst! Atferds- og reaksjonsmønstre henger ofte sammen med ubevisst
automatikk.
 Vi reagerer uten å tenke.
 Vi antar uten å tenke.
 Vi godtar uten å tenke.
 Vi snakker uten å tenke.
 Vi kjører uten å tenke.
 Vi har meninger UTEN Å HA TENKT DEM!
Indre organer gir oss mulighet til å se flere sider av situasjoner/
oppvekst, og kan skape et annerledes perspektiv på (barndoms)
minner generelt, gjennom lavere hjernebølger. Vi kan bidra til å gi oss
et annerledes syn på oss selv og egen mestringsevne. Lave
hjernebølgehypoteser vil på mange måter kunne sammenlignes med
104
viskelær, både for en anspent og urolig kropp - og en sliten psyke,
med stor mulighet for redigeringer i programvaren.
Nei, erfaringene livet har gitt oss kan ikke viskes bort, men de kan
forandre karakter, og dermed forandre måten vi ser og minnes
opplevelsene på.
Det mest fantastiske med å bruke kroppen som redskap (etter min
mening), er at intellektet vårt ikke på noen som helst måte kan stå i
veien for helingsprosessen, eller forstyrre den. Kroppen vet. Sinnet
tror (og produserer løsninger og halvsannheter etter behov).
Ordforrådet vårt er muligens også en begrensning i seg selv. Hvordan
skal vi klare å sette fingeren på årsaken til en følelse, la oss si en
innvendig redsel, når vi kanskje ikke engang er klar over hva som
egentlig skjedde «den gangen», verken da eller nå.
Kroppen VET hvem, hva, hvor!
Et annet vesentlig poeng er at vi, spesielt som barn, er lojale mot
foresatte. Aldri i livet om disse har gjort oss noe for å ødelegge for
oss, eller for å såre oss. Jeg er langt på vei enig i denne påstanden
av flere årsaker. Som foresatte gjør vi det beste vi kan, ut i fra de
forutsetningene vi har. Ikke sant? Det er enkelt å være etterpåklok,
men hadde vi visst det vi vet i dag, den gangen vi oppdro våre barn,
ville vi uten tvil brukt dagens kunnskap.
I boka Navlefolket – Kampen mot navlestrenger, jeg publiserte i 2006
var energimanipulering og navle/sacrum-personligheter* noen av
nøkkelordene når det kom til barneoppdragelse. Jo fortere vi som
voksne innser at det er til vårt eget beste å komme oss ut av
dilemmaet med lav energi og høye hjernebølger, jo nærmere vil vi
være å kunne utøve en fordelaktig barneoppdragelse. Det gjelder å
finne balansepunktet i kroppen vår og å oppnå en vital
energifrekvens.
105
Hypotese Hypotese Dersom vi lar humørsvingningene våre gå ut over barna, bruker vi barna som «energisupply»! Vi må gå til vår egen energibank. Vi må finne indre ro som det så fint
heter. Vi må våge å bli kjent med oss selv. Vi må bli sacrumpersonligheter*.
 Lave hjernebølger
=
energi, god selvfølelse
 Høye hjernebølger
=
lite energi, lav selvfølelse (da det
meste av energien
bekymringer og mas)
går
På doskåla! Tenk tilbake på din egen oppvekst. Skulle du ønske dine foresatte hadde gjort noe annerledes når de oppdro deg? I tilfelle ja, jobb litt med hjerneprojeksjonen på innsiden av lårene. Behandlingen vil gi deg lavere hjernebølger og forhåpentligvis få deg til å se (oppveksten din) fra et luftigere perspektiv (etter noen behandlinger)  Arbeidsretning: opp mot hoften. 106
til
Indre organer kan være en snarvei til litt av hvert. Ved å gjøre oss
selv tilfredse (rolige i hodet), er vi både i stand til å se tilbake på vår
egen oppvekst med nye øyne, samt å oppdra barn der disse får
beholde sin energi – og sitt eget utviklingspotensial. Barn gjør stort
sett alt de kan for at vi som foresatte skal være stolte av dem. Denne
tilliten må ikke under noen omstendigheter misbrukes.
Som barn lå hjernebølgene våre på mellom 4 og 8 Hz, som voksne
mest sannsynlig på god vei mot 15+. Det er vel liten tvil om at det er
vi voksne som må tilpasse oss barna. Vi må ta tilbake kontrollen over
oss selv. For som stress-etablerte foreldre, evner vi knapt nok å ha
ro og energi nok til å hjelpe barna med leksene! Amygdala får det
kanskje til å knytte seg i oss bare ved at ordet lekser blir nevnt.
Energien forsvinner i vegring og en hvil på sofaen etter en slitsom
dag på jobb virker mye mer tiltalende.
På introduksjonskursene til HippoCampus, slår vi flere fluer i en
smekk, ved å kombinere kvalitetstid, lave hjernebølger, læring,
mestring og økt selvfølelse.
 Deltakerne får f.eks. lære seg basiskunnskap innen
matematikk, norsk grammatikk, språk, sertifikat og sjakk.
 Dette mens de ligger (og slapper av) og lytter på lydfiler med
informasjon som har 60 BPM (slag pr minutt)
bakgrunnsmusikk.
Foreldre og barn/ungdom får tid sammen. De lærer om emner begge
parter har noe igjen for. De yngre får for eksempel bedre oversikt
over mattefaget og kan beholde sin lave hjernebølgeaktivitet, mens
de foresatte får friske opp i gamle kunnskaper og kan hjelpe til med
matematikk leksene og kommet ned i en mer behagelig
tilstedeværende modus.
Et annet godt eksempel på hvordan hjernebølger forandrer synet vårt
på saker og ting kommer her: Ungdom som deltar på 5 dagers mattekurs vil f.eks. dag 3 eller 4 få spørsmål om hva det var med faget
matematikk de ikke likte. De færreste kan nå svare. Med lavere
hjernebølger ser de ikke problemet lenger. Lave hjernebølger kjenner
ikke til samme grad av frustrasjon. Altså: muligheten til å viske ut
krangling og misnøye og dumme følelser knyttet opp mot fag,
107
foresatte, lærere og medelever – er også innen rekkevidde med lave
hjernebølger.
Eksisterer lav selvfølelse i et rolig sinn?
Er det stor prestasjonsvegring i et rolig sinn? Er det stor frustrasjon i et rolig sinn?
Oppdragerrollen – satt i perspektiv
Et interessant tema kan være om vi noen gang har vært/er/kommer til
å være kompetente til å oppdra barn. Barn født de siste fem ti år, er
ikke de annerledes enn deg og meg? Vet vi hvilke ressurser de er
utstyrt med? Tenker de slik som oss? Oppfører de seg likt oss? Vet vi
egentlig hvem de er, hva som er viktig for dem og hvordan de bør
oppdras?
Dersom generasjonsskillet alltid har vært der: Visste våre foresatte
hvem vi var? Tenk deg situasjonen der du tidlig fikk kunnskap om deg
selv, der du også hadde muligheten til å stå for det du mente, det du
likte, det du brukte tiden din på, og fikk lov til å teste ut hva du kunne
få til. Hadde du vært den samme personen du er i dag? Hva ville evt.
vært annerledes? Hvorfor ville det evt. vært annerledes?
 Ta vare på barna!
 Gi barn spillerom!
 La barn få tenke selv!
 Lytt mer til barna enn du snakker!
 Gi barn lov til å oppdra hverandre, så langt det lar seg gjøre!
 Minst én voksen omsorgsperson trengs for å redde et barns
personlighet!
108
Til ettertanke Jeg har jobbet med barn fra 3 til 6 år i 25 år og synes barn som er født de siste årene har noe annet med seg. De har en annen personlig styrke og er mer direkte og opplyste. Jeg synes også barna er klarere på hva de vil, på en ny måte enn tidligere. Barna forhandler og argumenterer med voksne og den voksne må være tydeligere i sin kommunikasjon når de setter grenser. De tar ikke alt for god fisk når voksne sier nei, og de vil gjerne forstå hvorfor grensen er satt. Ofte synes jeg de kommer med nye forslag og argumenterer for sine meninger. De fleste barna opplever jeg som løsningsorienterte. Har også observert at barn har mer respekt for voksne som har respekt for seg selv og dermed har respekt for barnet. Likeverd mellom barn og voksne tror jeg det er viktig at barnet får oppleve. Mine erfaringer er da at vi spiller på lag, og får et godt samarbeid oss imellom. Mari Anne, pedagogisk leder og førskolelærer (barnehage)
«Å ikke bli hørt» eller «å ikke bli forstått» er utsagn de fleste vil kjenne
seg igjen i. Kommunikasjon mellom barn og voksne er som regel mer
enveis, enn toveis dialoger. For hva vet barn kontra voksne? Det
samme hierarkiet finnes overalt, og vi er så vant med situasjonen at vi
godtar den uten innvendinger: For hva vet vel den ansatte, kontra
sjefen? Hva vet vel kunden, kontra frisøren?
Hva om begge parter vet like lite?
 Hva om vi voksne glemmer hvilke unike innsikter og potensial
et barnesinn er i besittelse av? Og barnet ikke vet hvordan
innsiktene og potensialet skal tolkes?
 Hva om sjefen har så mye ansvar at det ikke er rom for å
gjøre nødvendige tiltak på arbeidsplassen? Og den ansatte tar
avvisningen personlig og aksepterer avgjørelsen?
109
 Hva om frisøren er så vant til å gjøre en spesiell ting at denne
ikke lytter til kundens behov? Og kunden tenker at frisøren vet
best, til tross for at kunden selv kjenner håret sitt best?
Er det egentlig så rart at vi til tider føler oss sprø, misforstått og bare vil holde sengen? Eksempel Kari får kjeft for å legge fra seg klær på gulvet. I stedet for å spørre hvorfor klærne ligger der, kjefter, syter og klager moren høylytt. Vet moren hvorfor klærne ligger på gulvet? Kan det tenkes at klærne skal i skittentøykurven? Kan det tenkes at klærne er blitt for små og kan gis bort/kastes? Er det ofte automatikk i reaksjoner/forventninger? Det hender jeg spør ungdom i slutten av tenårene hva de skulle
ønske barndommen bar mer preg av. Svarene er i retning:
 Gjort mer sammen som familie
 Vært sammen med andre familier
 Hatt mer venner
 Snakket om hva som opptok oss (rundt middagsbordet)
110
Prostituertes rehabiliteringsmuligheter
Hypotese Hypotese Høye hjernebølger stjeler tid! Årsak: Vi blir flyktige, uorganiserte og ser problemene – lenge før løsningene. Dersom du ikke tar deg tid til å stoppe opp, lærer deg å meditere for å kjenne etter om du har det slik du ønsker, eller ikke orker tanken på å lære deg noe nytt – har du vedvarende høye hjernebølger. Last ned en gratis lydfil på www.highlevelteam.com 5 – 10 minutter daglig lytting på lydfiler med 60 BPM bakgrunnsmusikk kan gi deg en behagelig ro, mer energi, bedre humør og søvnkvalitet, i løpet av 14 dager! Er hele familien stressa? Lytt sammen! Er hele avdelingen på jobben stressa? Tips dem! Ordet prostituert i forbindelse med ansatte kom meg første gang for
øret i et møte med personalansvarlig i en større bedrift. Det som
imidlertid overrasket meg, naiv som jeg var den gang, var at tross
denne innsikten (at mange arbeider for pengene og ikke for at de liker
å utføre arbeidsoppgavene) var det ikke i bedriftens interesse å
investere penger i tiltak som ville vært en vinn/vinn situasjon for
begge parter. Bedriften ville fått mer tilgang til hver enkelt ansattes
ressurser, samtidig som helse, trivsel og velvære ville blitt styrket hos
den ansatte.
111
Hypotese Hypotese Jo mindre tid vi har til å tenke, jo bedre! Årsak: Samfunnsprodusert travelhet. Mandag til fredag: Kl 07 skal du hive i deg frokosten Kl 08 – 16 skal du være produktiv Kl 16 skal du handle og spise Kl 17 skal du kjøre barna/deg på aktiviteter Kl 21 skal du se nyhetene Kl 23 skal du legge deg (dersom du ikke har sovnet foran tv‐en) Lørdag og søndag: Være disponibel, samtidig som du lader opp til en ny uke som «prostituert». Det kan se ut som om vi blir kastet inn i et sirkus hvor trivsel ikke har
betydning, og stilt overfor urealistiske krav og forventninger, uten å få
dekket våre egne behov. På P3 kanalen, forårsaket av stressnivå og
konflikter, vil vi forbli inni denne manesjen. Vi vil også velge bort flere
av de egenskapene/sakene som er viktige for oss.
For å se galskapen må vi ut. Det klassiske spørsmålet blir da: Hva
ville du gjort i dag, dersom dagen i dag var din siste?
Status for å være suksessfull kan måles i ulike retninger. Men helst
ikke i kunnskapsformue – da kan vi/andre oppleve misunnelse eller
føle oss dumme. Og helst ikke i helse – da kan vi/andre oppleve
112
følelse av misunnelse og føle oss mindre verd (dersom vi/andre feiler
noe). Heller ikke i lykke. Er man for glad og fornøyd, eller opplever
andre som er glade og fornøyde, kan vi/andre i hvert fall oppleve
misunnelse og føle oss mislykket.
Kanskje det er status å være på P3 kanalen?
 Med liten tid
 Et komplekst liv
 Hvor klaging er samtaleemne nr 1
Hurra, vi har noe å diskutere. Hurra, vi har noe felles med alle
sammen rundt oss. Hvor ble det av medmenneskelige kvaliteter som
trygghet, forståelse og potensiell utvikling?
Med mindre man våger å skifte kanal, eksisterer det ikke rehabiliteringsmuligheter! P3 kanalen vil ha sensur på alle P2 nyhetene! Friminutt
I tillegg til familie, gode venner, nære kollegaer og målrettede klienter,
er jeg så heldig å ha 2 ulike lunsjtilbud med kollegaer. Disse timene
representerer et fenomenalt friminutt i livet mitt. Vi er 12 – 50
personer med forskjellig bakgrunn, som samles en gang i kvartalet. I
tiden vi tilbringer sammen, diskuteres alt fra de siste
nyhetsoverskrifter til samfunnsutvikling og dagligdagse utfordringer.
Det er innslagene av positive vinklinger som får mest fokus. Alt det
som kan virke radikalt eller uforståelig, blir under disse lunsjene
formidlet gjennom ulike synspunkt å se dagens utvikling på. Hva hver
enkelt av oss velger å tro, hva vi velger å ta med oss videre ut i livet,
er uvesentlig. Det eksisterer en grunnleggende forståelse, der vi,
uansett meninger, har respekt og tilhørighet.
113
Denne grunnleggende forståelsen er gratis. Jeg vil at flere skal finne
frem til denne revitaliserende følelsen. Vit at du når som helst kan
ombestemme deg. Vit at du når som helst kan begynne å tenke selv.
At du når som helst kan forandre den sannheten om deg selv (og om
verden) som du er blitt tredd over hodet ditt. Det er lov å tenke. Det er
lov å mene at det man kjenner inni seg er nærmere sannheten enn
det som står i avisene eller formidles via tv-skjermen.
Det er lov å tilbringe tid sammen med positive og likesinnede medmennesker! Arv, miljø, personlighet
Jeg får ofte spørsmål vedr sykdom og arvelighet. Svaret mitt er alltid
det samme, uansett sykdom: «Vi arver ikke en sykdom/lidelse, men vi
kan arve en personlighet.»
Selv har jeg falt til ro med teorien om at cellene våre vil inneholde alle
mulige typer informasjon og programmering, inkl positive og negative
egenskaper/belastninger fra foreldre, miljø, familie, kultur osv. Jeg er
langt på vei enig i at vi kan være mer disponerte for noen ting enn
andre, men velger allikevel å tro at utviklingspotensialet i arvemuligheten ligger på det personlige planet.
La oss si at en av våre foreldre har fått stilt en diagnose. Denne
diagnosen trenger ikke å være en trussel for deg med mindre du er
veldig lik forelderen som person. Er forelderen konfliktsky, og du er
det, så er muligheten mer tilstede. Er forelderen konfliktsky, mens du
ikke er det, så vil det innvendige cellemiljøet ditt være av en helt
annen karakter.
Ulik personlighet betyr ikke utelukkende at vi ikke kan være utsatt for
én spesiell lidelse eller en sykdom, men sjeldnere den samme. Hva vi
får, og ikke får, kan absolutt være avhengig av personlighet, hvilken
livskvalitet vi velger, miljø og hva vi finner interessant å bruke tiden
vår til.
114
 Føler vi oss ensomme, er lungene utsatt.
 Presser vi oss for hardt for ofte, vil nyrene være utsatt.
 Er vi lite fleksible, er nakke og skuldre utsatte.
 Har vi lite temperament, er hjertet utsatt.
Hvor påvirkelige vi er for omgivelsene våre, kan forhåpentligvis
Studio5s intervju med healer Terje Aasjord (i 2009) vedrørende et
prosjekt med healing direkte på kreftceller åpne litt opp for.
I 2008 gjennomførte Terje Aasjord et forskningsprosjekt sammen
med medisinske forskere i et laboratorium. Hans healing ble testet
direkte på kreftceller mot blindtest*.
Noen celler fikk 1-2 runder med healing, mens andre fikk 3. Etter
healingen ble cellekulturene lagt under mikroskop, og man så at de
hadde begynt å forandre seg. Reaksjonene var imidlertid forskjellige
på de ulike kreftkulturene. Healingen ble gjort i løpet av tre dager.
Oppfølging og kjemisk telling av cellene ble gjort i to måneder etter
healingen. Gjennom disse to månedene observerte man at
celledelingen gikk ned på flere av kreftformene, kan Terje fortelle.
Under selve forsøket erfarte Terje at hver cellekultur hadde sin
spesielle energi, og kunne etter hvert kjenne igjen energien selv om
han ikke visste hvilken kreftcellekultur som ble satt frem foran ham.
I rapporten til NAFKAM etter pilotstudiet omtalte han nettopp telomer,
telomerase, kromosomer og DNA. «Jeg hadde aldri lest om
kreftforskning før, men det jeg erfarte fra pilotprosjektet liknet utrolig
mye på hva Elizabeth H. Blackburn, Carol Greider og Jack Szostak
fikk Nobelprisen i medisin for i oktober 2009, altså ett år etter at jeg
fikk informasjon om det samme», forteller Terje.
Oppdagelsen av telomerase og dets egenskaper regnes for viktig for
arbeidet med å forklare, og å kunne kurere sykdommer forbundet
med blant annet alderdom, som kreft, hjerte- og karsykdommer og
diabetes 2. Han ønsker mer enn noe annet at dyktige forskere skal ta
tak i evnene hans og forske på dem etter alle gjeldende regler for
offentlig godkjente studier i inn- og utland.
115
En av programlederne i Studio 5, Gro Helen Tørum, la avslutningsvis
til denne kommentaren:
«Gjennom min måte å bruke sanseapparatet på, får jeg stadig vekk
bekreftelse på at det ligger bitterhet bak. Kreft har på en måte en
«taste» av bitterhet. Og det betyr jo igjen at det er også en metode for
å behandle den type sykdom, hvis du skulle jobbe terapeutisk.»
Leverkreft Etter at klienten hadde fått sin første behandling, som i utgangspunktet var for velvære, kom det frem at hun var diagnostisert med leverkreft. Kunne jeg forklare hvorfor? . Naturligvis kunne jeg ikke svare på det, men spurte ut ifra det jeg hadde funnet via refleksene: «Har du mye innestengt sinne»? I stedet for å bli sint (som jeg bokstavelig talt regnet med), det er ikke
alltid det faller i god jord å blande seg i andres følelsesliv, bekreftet
hun spørsmålet mitt. Hun var rasende på menn, selv om det kun
skyldtes dårlig erfaring og bitterhet rettet mot et par menn.
Det vi forteller oss selv og de unnskyldningene vi mater hjernen vår med, vil alltid slå tilbake på oss selv igjen.  Hva om brystkreft handler om overomsorg, bekymringer
og/eller overbeskyttelse?
 Hva om prostatakreft handler om å neglisjere følelseslivet sitt?
Kreftspørsmålet er gåtefullt. Men at det må handle om livsstil og P3
kanalens destruktive tankeprogram(meringer), er for meg innlysende.
Dersom vi får stilt en diagnose, som alle forventer har en dødelig
utgang (terminal), skulle det ikke forundre meg om det var vår egen
116
frykt (og andres forventninger) som egentlig ville ta livet av oss, og
ikke selve sykdommen.
Vær deg selv! Bli mer av det du liker ved deg selv! Arrester og analyser tankemønstrene dine når du tar deg i å tenke negative tanker, både om deg selv og andre! Jeg innrømmer å være en flittig bruker av sonestavene, sammen med
en god bok. Aktuelle organer (alt etter som jeg føler meg) får seg en
god omgang. Det gjør også de stedene i ryggen som formidler
nervebanene ut til organene jeg jobber med. Eksempler side 37. I
perioder, dersom det er noe ekstra som står på, eller noe jeg trenger
hjelp til, som reflekser jeg ikke har mulighet til å nå selv, er det
kollegaene som må trø til. Ofte dreier samtalene seg inn på alle
fordelene vi får ved å benytte oss av alternativ behandling/behandle
hverandre. For meg virker det som om flittige brukere av
komplementære behandlinger blir friskere for hvert år.
Som kjent verken lærer vi, eller får økt forståelse, uten at vi havner
utenfor comfort sonen i ny og ne. Dette gjelder også oss terapeuter.
Vi er ikke på noen måte fritatt fra livets skole. Fritatt blir heller ikke
den som fjerner brystene fordi brystkreft ligger til familien.
Hypotese: Det er ikke mulig å fjerne risikofaktorer annet enn via
livsglede og velvillighet til å være på bølgelengde med livet.
117
På doskåla! Det er lov å drite i andres meninger dersom de ikke føles riktige for deg! Rett under kneet finnes det en hjerneprojeksjon som har direkte med sorg og vanskelige følelser å gjøre. Det å ikke leve opp til andres forventninger, kan medbringe sorg og skyldfølelse. Kom deg selv i forkjøpet og jobb med området under knærne – FØR du begynner å sette riktigere grenser for deg selv. Da blir de nye grensene lettere å stå for! Arbeidsretning: opp mot kneet. (Det er ikke uvanlig at dette området er hovent.) Ta gjerne med innsiden av knærne. Der finner du reflekser for korsrygg, hvor bekymringer kan hope seg opp og stjele energien din. Se bilde side 37 (området mellom endetarm og genitalia). 118
Filter – hva vi tåler/ikke tåler
[Lange, harde økter, med lite eller ikke noe dagslys, slik tunnelarbeiderne
ved Svea-gruven på Svalbard ble utsatt for, er ikke skadelig for helsen, viser
undersøkelsene til Anette Harris ved Universitet i Bergen. Harris påpeker at
hennes undersøkelser har foregått i et isolert miljø, der mennesker
oppholder seg langt borte fra daglige familieforpliktelser, som det å hente
og bringe barn, handle inn og vedlikeholde hus og hjem etc. Samtidig er de
gruppene hun har tatt for seg utvalgte, i den forstand at de er friske og har
lavere gjennomsnittsalder enn den yrkesaktive befolkningen generelt.
- Jeg vil ikke utelukke at resultatene hadde vært annerledes hvis
utvalget hadde bestått av slitne, middelaldrende herrer. Samtidig er det
heller ikke usannsynlig at store grupper av befolkningen ville takle det å
jobbe lenge og mye, så lenge det er dette de kan konsentrere seg om. Det er
først og fremst kryssende krav og konflikter som ser ut til å tære på helsen.
- Vi bruker veldig mye penger på tiltak i arbeidslivet for å få ned
sykefraværet. Men det er privatlivet, ikke jobben som i all hovedsak knekker
oss. Det betyr at man i større grad burde se på helheten, og ikke rette seg
kun mot forhold på jobben, for å få ned sykefraværet.
- Når en arbeidstager kommer til legen med helseproblemer, så er
legen opptatt av å fjerne eller redusere mulige belastninger. Og ettersom
legen ikke kan sykmelde deg fra familien, så er det jobben hun griper fatt
i. Den er det enkelt å skylde på; man jobber for hardt, for lenge, har det for
stressende etc.] Kilde: Aftenposten: Publisert: 22.aug. 2011
Blir man aldri utsatt for mer enn man tåler? Heller ikke i privatlivet?
Tenk deg godt om nå. Har dine livserfaringer gått i kronologisk
rekkefølge? Kan de opplevelsene du har i dag, og situasjonen du er
havnet i, bygge på erfaringene du allerede har vært gjennom?
Bruker jeg min egen arbeidssituasjon som eksempel, er svaret
utelukkende ja. Hvis jeg ikke hadde fått senebetennelse i
reklamejobben, vet jeg ikke om jeg hadde fått øynene opp for
komplementær behandling. Hadde ikke min første arbeidsplass utsatt
meg for stort tidspress, kunne jeg ikke satt pris på en arbeidssituasjon
uten tidspress. Jeg ville heller ikke visst hva det ville si for klientene
mine å være i et stressende arbeidsmiljø. Jeg ville heller ikke hatt
interesse av å utvikle en velegnet balanseringsteknikk i forbindelse
med teamwork, arbeidsmiljø og lagidrett. Jeg ville neppe hatt
119
grunnlag for å utvikle den effektive læremetoden HippoCampus,
dersom jeg ikke hadde blitt oppmerksom på hvor viktig selvfølelse er
for oss, gjennom refleksologifaget. Selvinnsikt og god selvfølelse er
noe som ligger lavt generelt i befolkningen. Selv vektlegger jeg det i
stor grad, både som årsak til flere av dagens livsstilssykdommer, og
fordi det har gitt meg grunn til å begynne å skrive bøker.
Lu Lukk øynene og ta deg 10 minutter! Er dine livserfaringer knyttet opp mot hverandre? Kan du bruke dem som øye‐åpnere? Mao: hva preges hverdagen din av? Hvilken vei vil du velge videre? Vi kjører bil i mørket, selv om lyktene bare lyser opp veien hundre meter om gangen. «Frem» kommer vi alltid! Når jeg nå har fått det for meg at jeg skal videreformidle hypotesene
mine om organers innvirkning på psyken, himler omgivelsene mine litt
med øynene. Det er lite eller ingen forskning innenfor komplementær
medisin. For ni år siden var jeg klar til å gjøre en forskningsstudie
innen depresjon, men avsluttet prosjektet før det kom i gang. Det ble
for vanskelig å finne en samarbeidsvillig sakkyndig veileder, til tross
for at jeg hadde:
 Nesten 10 års fartstid innen faget.
 En pilotstudie som inneholdt 10 klienter med diagnosen:
Depresjon.
 En statistikk som viste at alle klientene reagerte tilnærmet likt
på x antall reflekspunkter.
 Tydelige tegn på at «depresjonen» var på god vei vekk i løpet
av de 4 ukene studiet gikk over.
120
En av psykiaterne jeg forespurte som veileder, trodde ikke engang
det fantes reflekser. Etter flere nedlatende kommentarer, for jeg
hadde jo ikke medisinsk utdannelse engang, fikk han tilbud om å låne
sonestaven og kjenne refleksene selv på huden sin. Svaret kom
kontant: «Nei takk. Tenk om jeg finner noen, da kunne jo jeg også
komme til å tro på det.»
Man har en ganske beisk smak i munnen når man forlater et møte av
slik nedlatende karakter. Man kunne nesten tro at det ikke var
pasientenes beste som sto på agendaen til enkelte spesialister i det
offentlige helsevesenet.
Jeg håper Terje Aasjord gis mulighet til å komme i mål med healing
prosjektet av kreftceller. Det finnes mer mellom himmel og jord enn vi
noen gang kan bevise vitenskapelig.
Erfaringene som er gjort på behandlingsbenken, må derfor foreløpig
kalles hypoteser. Vi som jobber med terapeutisk arbeid vet at
verktøyene vi har fungerer for utrolig mange. Men kunnskapen
stopper også der dessverre. At etablerte offentlige enheter stenger
andre muligheter enn medisiner ute, tar jeg ikke så nøye. Det er folket
på grasrota som bestemmer til slutt. Alltid.
Som enkeltmennesker vil vi ha en valgmulighet. Vi kan velge å høre
på majoriteten, eller vi kan begynne å ta bevisste valg og tilhøre
minoriteten i ulike sammenhenger. Å skru ned hjernebølgene gir oss i
hvert fall en mulighet til å høre oss selv.
Vi har ulike filter på hva vi takler og kan akseptere! Lytt til ditt eget! 121
Eksternt stress
Ordet «stress» er muligens gått ut på dato, men jeg velger å bruke en
sinnstilstand alle kjenner igjen. For å understreke hva stress er,
bruker jeg en metafor jeg hørte som ungdom. Faren til min beste
venninne forklarte stress på en enkel og grei måte.
«Det er ikke stress å bygge en garasje. Men det er stress dersom
garasjen skal stå ferdig mandag morgen klokka 07.00.»
Arbeid (eller fysisk aktivitet) er i seg selv ikke stress. De fleste liker å
være i gang med noe. Og mestrer vi det vi gjør, er det til og med sunt
for oss. Positive erfaringer medfører positive følelser. Vi ser at vi får til
noe. Vi kan bli stolte, føle oss nyttige, være der for andre osv. På
denne måten tilegner vi oss gode erfaringer og det påvirker
selvfølelsen og utviklingspotensialet vårt i positiv retning. Samtidig vil
fordøyelsessystemet vårt bearbeide og håndtere næringsstoffer i et
godt arbeidsmiljø.
Tar vi oss vann over hodet og sier ja til noe vi ikke har noen
forutsetning for å kunne klare, eller lover å gjøre noe innen en
urealistisk tidsfrist, kan resultatet bli det motsatte. Prosjektet kan
f.eks. medføre grubling, bekymringer og irritasjon. Vi kan miste
nattesøvn, energi, få forstoppelse, eller bli urimelige overfor våre
nærmeste.
Eksternt stress er som oftest selvvalgt!
122
Internt stress
Menneskekroppen består av ulike typer celler. Cellene kommuniserer
med hverandre, og de kommuniserer ut i fra hvordan vi opplever oss
selv. Har vi det bra, vil den gode følelsen også påvirke
kommunikasjonen konstruktivt på cellenivå. Har vi det derimot mindre
bra, vil kommunikasjonen på cellenivå lett komme i ubalanse. Har vi
det forferdelig over en lengre periode, kan cellene finne på å skape
alt mulig rart av fysiske og mentale problemstillinger.
Vi programmerer cellene våre til å oppføre seg på en bestemt måte,
bevisst og ubevisst.
 Vi programmerer ved måten vi tenker.
 Vi programmerer ved måten vi føler.

Vi programmerer ved måten vi spiser.
 Vi programmerer ved måten vi arbeider.
 Vi programmerer ut ifra det vi har erfart.
Det kan være lurt å ta seg selv i nærmere øyesyn!  Hadde du tenkt slik som du gjør i dag, dersom du alltid hadde
hatt god tid?
 Hadde du følt deg slik du gjør i dag dersom du alltid hadde
hatt god tid?
 Hadde du spist samme type mat i dag dersom du hadde hatt
god tid?  Hadde du arbeidet på samme sted/måten i dag dersom du alltid hadde god tid?  Hadde du sittet igjen med samme erfaringene i dag dersom du
alltid hadde god tid?
123
Er vi under S T R E S S? Hvordan kan balansen i kroppens biokjemi
fungere under stressete forhold? Binyrene vil jobbe på spreng med
sin produksjon av adrenalin og kortisol for å holde oss i høygir. Tror vi
virkelig at ON-knappen skrur seg over på OFF fordi om vi legger oss
til å sove? Når skal kroppen få gå i hvilemodus? Når er tiden inne for
regenerering og opplading av batteriet? 3 uker hver sommer?
Internt stress går på «autopilot» og er oftest ikke selvvalgt! Celleprogrammering
På samme måte som pannelappene representerer korttidsminnet
vårt, dvs. det vi husker her og nå og muligens de neste 5 minuttene,
vil tinninglappene – sammen med Amygdala og Hippocampus i det
Limbiske systemet, representere langtidshukommelsen vår.
Lillehjernen (reptilhjernen) er også en god representant når det
kommer til langtidshukommelse, mer i retning koordinering av
bevegelser og urinstinkt (hukommelse i forbindelse med egenskaper
og informasjon vi er født med).
Cellene har også hukommelse, med Hypothalamus som overordnet
sjef. For å få en idé om hvor bryteren er for å skru Hypothalamus over
i ønsket modus, kan man tenke seg følgende:
124
Hypothalamus Kari får en forespørsel om å bli med på noe. Den første tanken hennes er avgjørende for om Hypothalamus er medgjørlig eller om kjertelen kommer til å løpe løpsk. ‐ Har hun ingen betenkeligheter, ingen bekymringer, ingen negative tankerekker – aktiverer ikke Hypothalamus Karis stressprogrammering. ‐ Har Kari betenkeligheter, og vet hun kan komme til å havne i en posisjon hun ikke finner behagelig/eller vil få skyldfølelse for – aktiviserer Hypothalamus hæren i det autonome nervesystemet hennes. I hjernen har vi 3 hovedaktører. Hypofysen som styrer hormonproduksjon, Hypothalamus som regulerer aktivitet, og Epifysen som
fungerende biologisk klokke (forteller når vi skal spise, gå på do, sove
mm). Alle tre overfunksjonene befinner seg i mellomhjernen, altså der
våre ubevisste og automatiske reaksjoner starter.
Hypotalamus er lokalisert rett under Thalamus (der alle sanseinntrykkene ankommer hjernen). Foruten å regulere kroppstemperatur, sult, og tørst, forbinder kjertelen nervesystemet til det
endokrine systemet (kjertelsystemet).
Det er ikke enkelt å være kort og samtidig presis nok her, men jeg
skal gjøre mitt ytterste. Nervesystemet deles inn i to hovedkategorier:
Sentralnerve-systemet (CNS) og Det perifere nervesystemet (PNS).
Det perifere nervesystemet deles videre inn i Det somatiske
nervesystemet (koordinering av kroppens bevegelser og mottak av
ekstern stimuli) og Det autonome nervesystemet (den ikke frivillige
delen av nervesystemet hvor alle prosesser i organer osv. blir styrt).
Se fig 1.8.
125
Nervesystemet Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Det somatiske nervesystemet
Fig: 1.8
Det autonome nervesystemet
Aktivt ved stress: Aktivt ved hvile: Kan reguleres/skrus av via refleksologisystem 1 Kan reguleres/skrus på via refleksologisystem 3 Det autonome nervesystemet er altså ikke viljestyrt. Vi kan ikke uten
videre bestemme over pulsslag, hjerterytme, eller hvilken hormonaktivitet som skal foregå i våre indre organer. Men vi kan velge
sinnstilstand. I avslappet modus, på P2 kanalen, uten interne
konflikter, kan altså ingen impulser påvirke nervesystemet til å gjøre
stresspregede eller feile ting.
I refleksologien har vi flere system vi kan bruke etter behov. To av
dem er interessante i denne sammenhengen. Via system 1 vil vi
kunne være i direkte kontakt med den delen i det Det autonome
nervesystemet som responderer på stress og farer (hvor det øker
blodtrykk, puls og genererer følelse av opphisselse). Via system 3 vil
vi kunne påvirke den andre delen av Det autonome nervesystemet
som er aktivt når vi slapper av, koser oss eller sover (senker puls og
stimulering av fordøyelse).
Det er ingen oppskrift på hvilket system klienten har problemer med.
Men en hverdag som innebærer mye stress, kan indirekte bety at
stressprogrammet (refleksologisystem 1) vil være aktivt, også når det
er leggetid. Ved å jobbe med reflekssystem 3, kan man få en stresset
kropp til å lande. Tenk deg å ikke ha kunnet sette seg ned og hatt
glede av en bok, i en alder av 50 år! Eller ikke ha fått muligheten til å
126
være 100 % tilstede i en samtale! Eller ikke kan huske sist du sov en
hel natt! Det er ingenting å smile av. Dette er virkeligheten til flere
mennesker enn vi er klar over.
Har man mye uro i systemet vil det være vanskelig å finne det
behagelig å være med seg selv. For å slippe ubehaget, kan man
fortsette på listen over alle tingene man innbiller seg at man burde
ordnet opp i.
 Man tørker støv, selv om det ble gjort i går.
 Man stryker klær, som strengt tatt ikke trenger å strykes.
 Man henger opp hylla på badet, selv om man ikke har
overskudd.
 Man snakker i telefonen, selv om man ikke har noe spesielt å
snakke om.
På doskåla! Neste gang du er rastløs, spør deg selv hvorfor, i stedet for å foreta deg noe! Behandling av reflekser for ryggsøylen side 37 kan gi deg ønsket innvendig ro. 127
Gammel programmering
Eksempel Eksempel Tenk deg et barn som jevnlig får høre: Hvorfor må du alltid? Hvorfor kan du aldri? Er du helt idiot! Skal du aldri lære! Det finnes et hav av ulike stressmomenter. Opphavet til internt stress
kan som sagt være ukjent og ren programmering.
 Fra foresatte
 Fra skolesystemet
 Fra arbeidsforhold
 Fra venner
 Fra partner
 Fra det offentlige
 Fra oss selv
 Fra forventninger
Mot foresatte har/hadde vi en type rolle – behagelig og/eller
ubehagelig. På skolen har/hadde vi en annen type rolle – behagelig
og/eller ubehagelig. På jobb har/hadde vi en tredje type rolle –
behagelig og/eller ubehagelig. Alt etter hvem av vennene våre vi
omgås, trer vi inn i en passende rolle – behagelig og/eller ubehagelig.
Til og med i vårt eget selskap kan vi tre inn i roller – behagelige
og/eller ubehagelige.
Har du vurdert bare å være «behagelige» deg?
128
Dette barnets Hypothalamus (i eksempelet på forrige side) vil
programmere barnets indre til å være på vakt. Med andre ord er
sannsynligheten for at fokus på skolen kan være. . .
 Jeg er en idiot – når vil lærerne og medelevene oppdage det?
. . . når fokus skulle vært rettet mot læring, utvikling og mestring.
Som voksen vil samme programmering ligge latent. Det skal bare en
liten kommentar til, kanskje bare en følelse, eller noe i kroppsspråket
til den det kommuniseres med, som trigger Hypothalamus til å kjøre
det gamle, godt innarbeidede programmet: «Jeg er en idiot».
Det paradoksale er følgende, og det er helt normalt (med mindre man
har vært så heldig å se galskapen og slettet programmeringen): I
stedet for å kjenne på følelsen av å være en idiot, og redigere den
følelsen, søker man etter tegn i dem rundt oss om de også kan være
idioter. Og finner man ikke noe konkret, vel, så kan man kalle dem for
idioter, til andre!
Dersom du trekker på smilebåndet nå, skal du vite at jeg gjorde det
samme mens disse linjene ble skrevet. Det hele er tragikomisk. Har vi
det ikke bra inni oss, kan vi altså overføre ubevisste følelser på
omgivelsene våre. Realistiske som urealistiske. ALT føles vel bedre
enn å måtte være den eneste idioten på to ben!
Til ettertanke Hva fikk du høre som barn? Hva fikk det deg til å føle som barn? Hva får stempelet deg til å føle nå som voksen? I hvilke situasjoner liker du deg ikke, nettopp pga dette stempelet? Gjentar du det samme scenariet mot dine barn? Er du klar over i hvilke situasjoner du overfører dine egne følelser på andre? 129
Hypotese Hypotese Området under helen kan brukes i forbindelse med frekvensjustering: av celler, erfaringer og motivasjon! Ved å lage en spiralbevegelse, fra midten, kan du øke cellefrekvens og redigere minner. Cellemembranen: ytterkant av sirkelen som markert på bildet. Sirkelretning: med klokken under høyre fot, mot klokken under venstre fot. Bruk gjerne opp til 5 minutter under hver hel. 130
Kollektive tankemønster
Det er uhyre enkelt å bli revet med av andres holdninger. Dette gjør vi
fordi vi ønsker tilhørighet. Behovet for å passe inn, kan bli så stort at
vi mister kontakten med oss selv i enkelte sammenhenger. Som barn
gjorde vi stort sett det vi måtte for å passe inn. Men som voksne er vi
ikke nødt til å tilpasse oss i samme grad, om vi ikke vil.
Den dagen vi for alvor blir oppmerksomme på hvilket energinivå og
type hjernebølger vi er interessert i å være en del av, kan forskjellen
på våre egne verdier og holdninger – kontra andres, bli veldig
tydelige. Og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen.
 Det er lov å ha egne meninger.
 Vi trenger ikke å være enige med alle rundt oss.
 Andre trenger ikke å være enige med oss.
Det er ikke vår jobb å irettesette eller å dømme andre. Men opplever
vi noe vi liker, eller setter pris på, kan vi være løsmunnet og gi uttrykk
for dette. Tips og veiledning skal selvfølgelig formidles – der det
spørres etter dette, men ikke ellers!
Husk – vi har to ører og en munn!
At du har to ører og en munn fra naturens side, kan være en fin
påminnelse i seg selv. Lytt alltid mer enn du snakker! En annen fin
påminnelse kan være å bli observant på hvem du føler deg vel
sammen med, hvem du er på bølgelengde med. Hva er det disse
menneskene representerer? Hva gjør/utstråler de som du liker?
Denne type observasjon vil fortelle deg noe om deg selv. Den kan
være til stor mental støtte de gangene du er blant mennesker du ikke
finner deg godt til rette sammen med.
Det er også et annet aspekt ved det å bli påvirket av andre. Vi blir
påvirket av andres måter å tenke på, til og med om de ikke sier et
ord. Et godt eksempel er om du oppholder deg steder der det er mye
folk. Er du positiv, og oppholder deg sammen med mennesker som er
131
stressa eller innehar spekter av negative tankefelt (med ekstra høye
hjernebølger), kan du oppleve en eller annen form for ubehag som
tretthet, hodepine eller oppleve andre fysiske ubehag.
Eller andre veien: Du er stresset eller har negativt tankefelt, mens
omgivelsene dine er positive.
Fellesnevneren er følelsen av å ikke passe helt inn i mengden.
Vær bevisst på hvilken kanal du er på, ta forhåndsregler, og ikke la
deg styre i alle mulige retninger når du føler «noe». De situasjonene
du f.eks. føler deg utilpass, usikker, eller opplever ubehag i, bruker du
litt ekstra tid på (i etterkant). Analyser HELE bildet. Svaret du søker,
kommer, så lenge du har fokuset ditt rettet mot det. Skriv gjerne ned
problemstillingen, tenk over den innimellom, i stedet for jevnlig å
oppleve deg selv som utilpass uten å forstå hvorfor. Står du i deg
selv, beholder du energien din, mulighetene dine, og et positivt
livssyn.
Spisevaner
Kroppen vår består av ca 75 % vann, hjernen vår består av rundt 60
% fett. Hva er tankene dine rundt mat? Hvorfor spiser du? Kan din
innstilling til mat påvirke måten kroppen din fordøyer maten?
 Er det mat du ikke spiser? Hvorfor?
 Spiser du sammen med andre eller mest alene? Hvorfor?
 Lager du mat eller kjøper du ferdigmat? Hvorfor?
 Er det mat du er allergisk mot? Hvorfor?
 Kan du spise sjokolade med god samvittighet? Hvorfor?
Kroppen er smart og gir oss lyst på den maten som inneholder
sporstoffer, mineraler og vitaminer vi måtte ha behov for. Jeg finner
også tankegangen med å spise det som vokser i vårt eget nærmiljø
(kortreist mat), interessant. Det vokser for eksempel ikke bananer og
appelsiner i Norge. Hvorfor i all verden spiser nordmenn bananer og
132
appelsiner? I Mellom-Amerika for eksempel bruker de ekstra sterke
krydder pga stor bakterieflora i maten. Trenger vi nordmenn samme
beskyttelse?
Spisevaner var muligens mer naturgitte før vi begynte å reise og
adopterte andres matvaner. Men vi kan fortsatt stole på kroppen. Har
du lyst til å prøve noe nytt, trenger du mest sannsynlig noe av
næringen som er i den maten. Er det noe du ikke har lyst til å smake
på, vil det mest sannsynlig ikke være næring i den maten som ditt
system har bruk for der og da. Skal vi imidlertid til land som har rykte
på seg for å gi oss mageonde som diaré e.l., kjøper vi med oss kulltabletter. Kull-tablett innstillingen uttrykker uro, og uroen gir gode
vekstvilkår for usunn programmering og garantert diaré.
Det er ikke utenkelig at mistenksomheten vår (under ferieoppholdet i
BakterieLand), om salaten foran oss på bordet vil gi oss diaré eller
ikke, får fordøyelsessystemet vårt til å ville få ut den salaten fortere
enn svint. Finnes det en raskere og bedre løsning enn å
programmere inn nettopp diaré?
Mat må vi ha, men kan vi stole på andre enn oss selv? En stund
meldes det om at fett er sunt, for i neste øyeblikk å konstatere at
fokus på lav-karbo er ideelt. I perioder snakkes det om vitamin- og
mineralmangel i frukt og grønnsaker, for så å konkludere med at vi i
hvert fall ikke trenger kosttilskudd – det holder med 5 om dagen
regelen (til tross for vitamin- og mineralmangelen). I tillegg tilsettes
alle mulige slags rare E-stoffer i maten for å holde matproduksjonskostnadene lavest mulig. Hvordan blir vårt forhold til ernæring midt
oppi alt dette, med forskjellige meninger og forskningsresultat?
Hvordan kan vi vite sikkert hva som er sunne og usunne
næringsmidler?
 Er det inspirerende å gå på butikken og handle når vi ikke vet
innholdet i det som egentlig havner oppi handlevognen?
 Er det kjekt å tilberede mat vi ikke med sikkerhet vet er bra for
oss?
 Er det behagelig å spise, eller gjør vi føler at vi må?
133
Nei, her er det ingen enkel oppskrift å oppdrive. Jeg foreslår at du
spiser det du vil, når du vil, og med hvem du vil. Denne holdningen gir
om ikke annet lave hjernebølger og positive vibrasjoner til det du
stapper i munnen.
Kroppen må for all del ikke undervurderes. Den gir beskjed om hva
den vil ha og hvilken mengde den trenger. Og skulle det gå over
stokk og stein er tiden moden for å være ærlig og finne ut hvorfor.
Hvorfor pådrar man seg selv dårlige matvaner?
Problemet er ikke det du spiser, men det som spiser deg!  Trenger man trøst?
 Trenger man kjærlighet?
 Hva er man lei av?
Etter nødvendige tiltak på det følelsesmessige planet, vil matvaner og
mengder regulere seg i mer riktig retning. Dårlig samvittighet vil kun
bidra til negative fordøyelsessignaler, høye hjernebølger og enda mer
ufordelaktig tankegang rundt matvaner og eget selvbilde.
Vær din egen beste venn!
134
[Disse helsepåstandene blir
ulovlige
Nytt omfattende EU-register – Nesten 3000 påstander avvist
EU har bestemt at det ikke lenger er lov å påstå at svisker hjelper på
magen eller at antioksidanter styrker immunforsvaret.
EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA) har vurdert flere
tusen helsepåstander - og har avvist størsteparten av dem.
- Du kan si at det er en del helsepåstander vi forventet at ville bli
godtatt, blant annet om hvilke funksjoner vitaminer har i kroppen, men så er
det en del påstander som er blitt avvist som kanskje er litt merkelig, sier
medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG Nett.
Blant annet stusser han over at det ikke lenger er lov å påstå at svisker og
rosiner har effekt på magen.] Kilde: vg.no 01.06.12
Hva kan (egentlig) ligge til grunn for at EU fratar oss muligheten til å formidle kjerringråd og kunnskap? En ting er i hvert fall sikkert: Hjernen vår må ha fettsyrer. De
essensielle fettsyrene i omega 3 og omega 6 inngår i flerumettet fett.
Alvorlige lidelser kan av og til skyldes noe så enkelt som mangel på
visse fettsyrer, og har altså utspring fra hjernen, noe som viser hvor
viktig fettsyrene er. Mangel på visse fettsyrer, kan f.eks. være årsak til
anoreksi, ADHD, dysleksi, depresjoner, kronisk tretthet og
schizofreni.
Morgengrettenhet
Jeg var fryktelig sur om morgenen helt til jeg fikk i meg frokost. En
dag kom moren min med 7 tabletter nucle-omega. Disse skulle jeg ta
en av, hver kveld i en uke, for å stabilisere blodsukkeret mitt over
natten. Etter få dager sa jeg til moren min at jeg minst trengte 100 til,
og det fikk jeg. Det er godt å slippe å være sur og gretten om
morgenen. I tillegg sovner jeg mye fortere om kvelden.
Celina, 7
135
På doskåla! Kveles du av andres meninger kan overarmene være det rette stedet å ta tak i! Rett over albuen vil du finne en hjerneprojeksjon som har direkte forbindelse med stoffskiftet ditt. I et annet system (lag) vil det være hals. Her vil alt ligge til rette for å få blåst ut litt frustrasjon. . Arbeidsretning: opp mot skulder. Jobb deg gjerne helt rundt armen. PS! I overarmene vil det også ligge mye aggresjon (av ikke å bli tatt hensyn til). Jobb inni sirkelen, i retning pilen, så får du med deg fordøyelsen i samme slengen. 136
Erfaring ved bruk av behandling og kosttilskudd.
Selv om jeg allerede som barn ble oppmerksom på at kropp og sinn
hadde enkelte problemer, var det ikke før i voksen alder jeg begynte
å ta disse symptomene på alvor og fattet interesse for alt som syntes
å gi meg fremgang.
I dag kan jeg konsentrere meg!
Spesielt i kurs og undervisningssammenheng føles det fantastisk å
ha hjernen med på laget. Følelsen av mestring var ikke hverdagskost
i oppveksten. Men etter mange år med redusert hukommelse, tok det
en tid før det gikk opp for meg at jeg kunne stole på husken min igjen.
Rensing av kroppen tar tid, og tidsaspektet er individuelt. For meg tok
det 1 – 2 år med rensing av bl.a. bukspyttkjertel og milt (med
Herbalife) før den helt store merkbare effekten kom. Jeg er mer
effektiv og har mer selvfølelse enn noen gang, og antar kroppen gir
meg (overskudds)energien den før brukte på å holde
fordøyelseshjulene i gang.
Effektivitet, mestring og god konsentrasjonsevne for meg innebærer å
holde blodsukkeret stabilt, noe komplementære behandlinger,
lakseomega3 og høyfettkosthold hjelper meg med. I tillegg begynte
jeg med Q10, noe som ser ut til å hjelpe hjernen enda bedre (til tross
for at Q10 ga meg hodepine i starten (da doseringen var høy:
200mg)).
Gi kroppen overskudd til å lage seg nye og bedre vaner! Det koster
en del energi i starten, men sparer deg for energitap på lang sikt.
Roar, 46
137
Temperatur
«Gi meg makten til å produsere feber, så vil jeg kunne kurere all sykdom.» Hippokrates (BC 460) Spisevanene våre er også en viktig faktor i forbindelse med
kroppstemperatur. Oksideringen (stoffskiftet) inne i cellene, avgir
energi og varme.
Ideell kroppstemperatur kan vise seg å ligge på rundt 38,20, og
muligens kun være oppnåelig når man har lagt seg og får ekstra hjelp
av dynen til å beholde kroppsvarmen.
Det er en spesiell ro over oss når vi er gode og varme. Har du lagt
merke til at det ofte er i oppvarmet atmosfære du får de gode aha
opplevelsene, de kreative ideene og opplever den gode følelsen av å
bli tatt vare på?
Høye hjernebølger hemmer blodsirkulasjonen, og gir dermed redusert temperatur i hjernen. Anspent muskulatur hemmer blodsirkulasjonen, og gir dermed redusert temperatur i kroppen! Gjennomsnittstemperaturen i mennesker ligger på rundt 37,50, og kan
være et tydelig bevis i seg selv på at verken maten eller dynen bidrar
nok i retning av ideell temperatur 24 timer i døgnet. For å få opp en
jevnere og mer stabil kroppstemperatur, skulle vi investert i en Biomatte til å ligge på hele gjengen. Matten, som inneholder infrarød
varme har i tillegg et overflatelag av ametystkrystaller, og kan på den
måten overføre den reneste form for infrarøde lysbølger, på sin vei fra
matten – og over i oss.
I tillegg til at vi kan stille inn ønsket temperatur (for hvilken del av
kroppen varmen skal jobbe med – lymfer, immunforsvar,
138
blodsirkulasjon, betennelser osv), kan matten også avgi negative
ioner. Ionene, som ioniserer mineralsaltene i blodstrømmen vår, får
mengden negative ioner i blodet til å øke, og fører til økt
kommunikasjon og metabolisme (stoffskifte) i cellene. På toppen av
dette, vil vi sitte igjen med enda 3 fantastiske fordeler:
 Vi får et mer effektivt næringsopptak!
 Vi oppnår større utskillelse av avfallsstoffer!
 Vi får bedre immunforsvar!
«En grads øking av kropps-temperaturen gir 40 % styrket
immunforsvar.» Nobuhiro Yoshimizu M.D. Ph. D.
Et gratis alternativ til økt hjerne- og kroppstemperatur, er bruk av
pusten, sammen med gode matvaner, positive følelser, og NULL
stresstoleranse.
Toalettvaner
Med et godt forhold til mat, og masse ioner i blodet, ligger alt til rette
for behagelige toalettbesøk. Her er det kun en huskeregel:
 Urin- og tarmsystem vet best selv når det er på tide å tømme
seg. Ikke du og jeg.
Tidspunktene reguleres av hormonsystemet, ikke hvorvidt vi er i
nærheten av et toalett eller ikke. Dersom vi ignorerer beskjeden når vi
kjenner tiden er inne, vil hormonsignalene avta kort tid etter, og vi vil
måtte gå i flere timer «fulle av dritt»!
Blæren har samme dilemmaet. Tenk deg at du sitter på jobb og
kjenner at du skulle tømt blæren en times tid etter lunsj. Idet du reiser
deg for å ta affære, ringer telefonen. Går du på do nå, eller tar du
telefonen? Samme prinsipp gjelder når vi sitter bak rattet: Vi holder
oss så lenge som overhodet mulig. Hvorfor? For å komme 4 minutter
fortere frem?
139
Urin er ren gift, akkurat som avføring. Kom deg på toalettet så snart
du kjenner behovet. Det er ingen unnskyldning som er god nok for å
vente til man enten blir gul eller brun i øynene. . .
Hypotese Hypotese Alle som er utsatt for Demens/Alzheimer har forstoppelse! Og/eller Urinveisplager! Underlivsplager! Flere steder ligger hjerneprojeksjonen og utrensingsorganene lagvis
på samme refleksområde. Hjernen har ikke en sjanse når tykktarm,
endetarm, blære og underliv påvirker med sine lave energifrekvenser.
Jeg har enda til gode i behandlingssammenheng, å høre om den
klienten med elendig hukommelse, demens, eller Alzheimer, som ikke
har en eller flere av disse tre nevnte symptomene.
Til ettertanke Å trekke i snoren, med dolokket åpent, er det samme som å sprute ekskrementer ut over hele baderommet! (Og som vil «lande» på alt som befinner seg på baderommet, som på tannbørsten!) 140
TraumeHypotese
Vi er født med en innvendig drive. Har du mistet din på veien, håper
jeg bevisste toalettvaner, spisevaner, lave behagelige hjernebølger
og større fokus på selvfølelse, får et større innpass i dagliglivet ditt.
Dårlig selvbilde og vanskelige relasjoner er det siste vi trenger. Vi kan
skru av «stakkars meg» og «auto-pilot» programmet og begynne å ta
tak i helt vesentlige enkle dagligdagse ting. Det vil garantert ha så
stor innvirkning på livskvaliteten vår at vi kommer til å undre oss over
hvorfor vi ikke valgte å starte før. Å være bevisst sin egen mentale
tilstand, er en stor fornøyelse i seg selv.
 Overføringsbehovet forsvinner og vi kan se andre med
objektive øyne.
 Vi har lettere for å kjenne om maten vi spiser gjør oss trette
eller gir oss mer energi.
 Vi har lettere for å finne ut hvem vi er.
 Vi har lettere for å finne ut hva vi vil.
En relevant årsak til at vi kan ha akseptert en så destruktiv utvikling,
samtidig som vi stadig finner oss selv i den, kan være begrunnet i at
vi ikke er modne nok til å stå inne for alt som skjer i livet vårt. Er det
ikke ganske behagelig å kunne legge skylden over på omgivelsene
hver gang noe går galt? Tenk så ubehagelig det måtte være å ta alle
nederlagene på egen kappe.
De fleste ser ut til å kjøre P3 programmeringen, som understøtter
teorien der flere ting ser ut til å kunne gå galt for oss på en dårlig dag
(med høye hjernebølger). Derfor er det utenkelig å måtte ta på seg
mer ansvar enn det.
For:
 Det er vel ikke vår feil at kjæresten vår viste seg å være en
drittsekk?
 Eller at svigermor er et beist?
141
 Eller at vi ble påkjørt?
 Eller at vi ble syke?
 Eller at vi mistet jobben?
I forbindelse med slike ømtålige temaer kan man fort virke kynisk og
usympatisk. Men på hvilket grunnlag gir vi fra oss ansvaret for
hendelsene i livene våre? På hvilket grunnlag kan man (med hånden
på hjertet) si at man ikke er interessert, i første omgang, å gå for
skylddeling?
Hypotese Hypotese Jo mer innestengt frustrasjon vi har, jo verre omstendigheter manifesterer vi i omgivelsene våre! Årsak: Vi vil skape intriger rundt oss som står i forhold til mengde innvendig frustrasjon, for å få lettet på trykket. Tenk om vi kunne ta følelsene våre på alvor og se på enkelthendelser
separat. Da kunne vi bruke energien vår til å finne ut av hva
omgivelsene våre ønsket å fortelle oss? Deretter kunne vi bestemme
oss for om vi var enige i veiledningen vi fikk?
Eller; at vi begynte å være ærlige og tok ut frustrasjons(energien) der
den hørte hjemme. Det hjelper oss ikke å bli frustrerte på jobb og ta
det ut på hjemmebane. Kampen vil fortsette på jobben, og vi vil bli
utslitte.
Når det kommer til sykdomsårsaker, er det flere aspekt som spiller
inn i en helsesammenheng. Jeg vet ikke en promille av disse, til tross
for å ha jobbet som terapeut i nesten 20 år. Hver klient er ny. Hver
klient legger til flere muligheter. Hver klient har sin historie.
142
Det er ingen fasit på hva som gjør oss friske(re) heller. Men at det er
mange ufordelaktige holdninger og handlinger i programvaren på P3
kanalen som gjør oss syke, det er hevet over enhver tvil.
Hva annet enn virus, bakterier og parasitter kan få integrere seg og
svekke kroppen og sinnet? Kan integreringen skje andre steder enn
der det innvendige miljøet tillater invasjonen?
 Vil ikke et hode som inneholder mange negative tanker, være
mer disponibelt enn et hode med positive tanker?
 Vil ikke et ledd eller en muskel eller et organ med dårlig
blodsirkulasjon (redusert energinivå), være mer disponibelt
enn en kroppsdel med god oksygentilførsel (blodsirkulasjon)?
Man bør heller ikke la seg lure av et perfekt ytre. «Tenk at HAN ble
syk, HAN som jogger til jobben, spiser sunt, og verken røker eller
drikker. . . tenk at HAN skulle bli alvorlig syk.» Det vil være mye vi
ikke vet om HAN. Tenk om HAN har en bekymring som aldri har blitt
satt ord på, eller en forferdelig relasjon til noen han ikke får seg til å
gjøre noe med, og som spiser HAM opp innvendig. Kropp og sinn
pådrar seg ikke ubalanser og sykdom for å plage oss. De vil fortelle
oss noe.
Verst er de diagnosene med såkalt (forventet) dødelig utgang. Hvem
har rett til å bestemme at kreft er mer dødelig enn lungebetennelse?
Hvem har rett til å bestemme at diabetes skal vare livet ut? Selv fikk
jeg beskjed om at senebetennelsen(diagnosen) jeg fikk (for 23 år
siden) skulle vare livet ut. Det var ingen den gang som ble kvitt
senebetennelse! Senebetennelsen min var borte etter 8 behandlinger
med komplementær medisin.
Jeg kunne ha trodd på legen (om jeg var på P3 kanalen). Det var
tross alt andre som hadde senebetennelse som hadde måttet slutte i
jobben sin. Diagnosen var skremmende klar og tydelig. Jeg kunne
absolutt gått for den løsningen og gitt meg i arbeidslivet, eller funnet
meg et arbeid hvor jeg kun trengte venstre-armen (hvilken jobb nå det
måtte være). Jeg kunne også trodd at jeg fikk livmorhalskreft den
gangen det ble tatt celleprøve og prøven viste celledeling. Det er
tross alt forstadiet til kreft.
143
Den komplementære verden har gitt meg svar på hvorfor kroppen
min (den gang) kan ha hatt innvendinger mot livsstil og livsverdier.
 Når jeg hadde senebetennelse, var jeg ikke fornøyd med livet
mitt.
 Når jeg hadde celledeling, var jeg i et problematisk forhold.
Som regel ligger det en logisk årsak bak og vi har muligheten til å
gjøre nødvendige endringer. Andre ganger kan det bli for krevende,
eller rett og slett på tide å dra videre.
Svarene har vi inni oss. Men å få stilt en diagnose som skal ta livet av
oss, er trolig noe av det verst tenkelige. Det er traumatisk, både for
den det gjelder og for omgivelsene. Hvem er klare til å dø? Hvem er
klare for at noen vi bryr oss om (og trenger) skal dø?
En ung dame som oppsøkte meg hadde svulst på hjernen.
Prognosen for å overleve var (ifølge overlegen) null, da ingen hadde
overlevd den type kreft tidligere. Jeg blir enda overgitt over
overlegens uttalelser i denne aktuelle saken. Ikke på noe tidspunkt
var det positive innspill. Overlegen, som tross alt var spesialisert
nevrolog, hadde avsagt hennes dødsdom. Resultat: damen, som
gjorde det hun kunne for å bli frisk, og var godt på vei også, ble
motarbeidet og la inn årene, i takt med uroen fra P4 kanalen som
overlegen sådde i henne.
Jeg har ikke grunnlag for å si at damen hadde overlevd dersom
overlegen hadde vært positiv, men jeg har rett til å påpeke at et annet
individ, uansett posisjon, ikke har rett til å frata andre mennesker
mulighetene sine.
Jeg kan ikke la være å spekulere på hva det er som egentlig gir
opphavet til frykten som i sin tur tar livet av en kreftpasient.
 Diagnosen?
 Legens vurdering?
 Pårørendes uro?
 Statistikken?
144
 Følelsen av ensomhet?
Det er flere diagnoser vi skal lære oss å leve med. Vi har diabetes,
ME, senebetennelse, angst, leddgikt, migrene og depresjon for å
nevne noen. Jeg har ikke lyst til å minne programmet ditt til å huske
flere «dette må du leve med diagnoser» enn høyst nødvendig, men
må statuere noen eksempler.
Hvorfor ikke vaske bort denne programmeringen? Hvorfor ikke tenke
at kroppen er unik. At alle fysiske og mentale symptomer den
signaliserer, er et varsel. Et varsel om at tiden er inne til å kvitte seg
med en negativ vane. Et varsel om å få oss på bedre tanker, eller rett
og slett for å gjøre oss oppmerksomme på hva vi kan få til dersom vi
vil.
Under en klientbehandling på sykehuset, hvor kreftpasienten sang på
siste verset og valgte komplementære behandlingsformer i stedet for
operasjon (for å slippe de siste ukene med smerte), spurte jeg ham
rett ut: «Hva gjorde du galt?» Mannen smilte og svarte kontant: «Jeg
ble aldri fornøyd.»
Det er mange spennende teorier bak fysiske og mentale
problemstillinger, også blant leger. Noen av legene er til og med så
radikale i sine uttalelser at de blir utstøtt av kollegaene sine. Disse
legene gjør meg glad av den enkle grunn at ingenting skulle vært
avklart på forhånd. Hver pasient har sin agenda. Hver pasient har sin
livsvei. Her finnes ingen mal eller statistikk som bygger på
troverdighet.
Hva med teorien: «Sykdommer trenger ikke nødvendigvis å vise seg
før kroppen starter helingsprosessen sin.» Og hva gjør vi? Jo, vi
springer til kyndige fagfolk, tar en medisin eller en operasjon som får
bort ubehaget, i stedet for å tenke: «Jøss, noe riktig har jeg visst
gjort/fått til». Ville vi da vært redde for å bli syke? Jeg tror ikke det.
Tiden det tar å komme seg på bena igjen, kunne vi brukt til å finne ut
hva det var vi hadde gjort/fått til.
 Kanskje vi akkurat har tatt en viktig beslutning.
145
 Kanskje vi akkurat har vært gjennom en livskrise.
 Kanskje vi akkurat har innsett noe (vi må endre på) og begynt
å gjøre noe med det.
Hva om inngrepene vi gjør kun gir kroppen et nytt traume å forholde seg til og vi er like langt? [SYKDOMSSTATISTIKKEN
er i rask endring. Det snakkes mye om forebyggende arbeid. Men endring i
livsstil gir raske gevinster.
Andre verdenskrig demonstrerte på en elegant måte hvor dynamisk
sykdommer er. Folk måtte legge om livsstilen ganske kraftig, de ble tvunget
til å spise sunnere og bevege seg mer samtidig som tobakken ble tatt fra
dem. Diabetes raste nedover, samt nye tilfeller av diabetes og hjerte- og
karsykdom.
- Diabetes, hjerneslag og hjerteinfarkt er dynamiske sykdommer som
forandrer seg fort når visse forhold forandrer seg.]
Kilde: dagbladet.no 05.01.10
At vi var friskere under 2.verdenskrig har vært nevnt i flere foredrag
jeg har vært på, da med mulige årsaker som «liten eller ingen tilgang
til lege» hengende i luften.
146
38 år med motstand
Annett forandrer atferd og får diagnosen psykotisk som 6 åring. Jenta
var tidlig med å gå og snakke, før hun plutselig «bare» ble en skygge
av seg selv.
På skolen blir hun oppfattet som urolig og hyperaktiv. Foreldrene blir
anbefalt spesialskole. Dette rammer moren hardt. Hun ender opp
med «11 år på bussholdeplasser». Reisestrekningen inkluderer buss,
ferje, og ny buss, morgen og ettermiddag. Annett fikk ikke benyttet
seg av fellestransporten for barn med spesialbehov, da det ville
medført «for lang busstid» for alle de andre barna. Taxi var uaktuelt å
dekke fra kommunens side. Disse avgjørelsene gjør at moren selv
må hente og levere. Etter noen år skaffer hun seg en walkie talkie.
Slik slipper hun unna halve reisestrekningen, og får kommunisert om
at alt er ok med bussjåføren som tar imot på andre siden av fjorden.
Annetts personlighet regnes som sterk. Det hun ønsker å gjøre må
gjøres NÅ. For å fungere på skole og i jobb ble hun satt på
medikamentet trifalon, og som sløver henne nok ned til å kunne
dirigeres. Moren, som har latt henne selv bestemme de tingene som
ikke får konsekvenser, og satt grenser der de trengs, har
innvendinger til medisinbruken, men har lite eller ingenting hun skal
ha sagt. Personlige behov er ikke bare sykdom, mener hun.
Da Annett er 31 får familien tilbud om leilighet til henne. Det som
skulle blitt en velfortjent avlastning, skal vise seg å bli den «nye»
utfordringen, gjennom kostholdet. Annett har matintoleranse og er
sensitiv for ulike typer mat, noe familien har tatt hensyn til opp
gjennom årene, og som også har vært årsaken til at hun har fungert
så bra som hun har.
Krigen mot det offentlige, om kosten versus flere medikamenter,
tappet kreftene til moren de neste 14 årene.
I stedet for å høre på moren, har de satt henne på nye medisiner hver
gang hun har reagert på mat. Fra å være en jente som står opp,
steller seg, vasker opp og støvsuger, forvandles hun fra en som
mestrer hverdagen sin, til en som er full av angst, utagerende, og
som får klager fra naboene. Da er valium og lykkepillen god å ha
147
mener de ansatte og tror det er medisineringen som hjelper at Annett
blir roligere, ikke kostholdet. Moren er ikke interessert i å ha henne
som en vandrende «zombie» og holder beinhardt på at kostholdet må
prioriteres.
Selv sier moren at mobilen kunne ringe hvilken dag som helst med
beskjed om å hente datteren. Så var hennes ansvar å få Annett på
bena igjen, etter en «glipp» fra de ansatte. Det skal bare en «ny
uinformert» ansatt til for å velte en hel livsinnsats. Siste gangen det
var en «glipp» fra de ansvarlige på jobben, resulterte
atferdsendringen i oppsigelse av leiligheten.
To ganger har datteren havnet på psykiatrisk – siste gang på lukket
avdeling. Moren er aldri fri. En liten «glipp» fra de som har ansvaret
for Annett, der Annett blir servert noe som for eksempel inneholder et
melkeprodukt, så er sjauen i gang. Hver «glipp» innebærer 1 måned
med utagerende atferd, og uttalelser fra datteren i retning «jeg vil ikke
leve lenger – jeg vil dø», og «jeg klør inni kroppen». Den indre uroen
har kostet familien flere madrasser opp gjennom årene. Moren fatter
ikke at de ikke kan høre på hva hun har å fortelle. Da ville disse
«problemene» ikke oppstå.
I de tre månedene det tok å pusse opp en ny leilighet, bor Annett
hjemme og blir igjen slik som familien kjenner henne. En glad og
fornøyd jente, som strikker og koser seg og stort sett klarer seg på
egenhånd. Tankene går ofte til sønnen som på mange måter er blitt
tilsidesatt. Det har ikke vært rom for skikkelige ferier, utenom på
hytten. Moren har fortalt sønnen at han fikk reise når han ble stor.
Etter alle disse årene ser det endelig ut til at de ansatte som har
ansvaret for Annett har innsett at maten er hovedproblemet. Men så
kommer også morens stressymptomer frem til overflaten. Høyt
blodtrykk og muskelgikt kunne legen fortelle. Omgivelsene kan ikke
se at moren feiler noe, fra utsiden. Moren er fortsatt den sterke i
andres øyne. I løpet av de 38 årene det tok moren å nå frem, hvor
hun måtte lære seg å være frekk og pågående for å få systemet til å
forstå, har satt sine spor.
Berit, 65
148
Prevensjon
Hva gjør dagens ungdom «frivillig» mot seg selv?
«Menstruasjon er blitt noe man kan velge bort. De færreste tar seg tid
til å sette seg inn i P-pillens bivirkninger da fordelen er for stor. Å ta
en pille oppfattes som et gode. Og terskelen for å ta andre piller i ung
alder, blir lav.
At «hormoninnsprøytninger» påvirker flere kjertelorganer synes
ikke å være av stor betydning for den såkalt «heldige» ungdommen.
P-piller tilfører kroppen kunstige hormoner. Bivirkninger som er
lite fremme i offentlig diskusjon er: personlighetsendringer,
vektøkning, å føle seg uvel, trist, stresset, ha uro, lange sykler, behov
for andre medisiner, senket fertilitet, kviser, mer eksem og allergi, mer
sopp,
dårlig
sexlyst,
mindre
energi,
humørsvingninger,
hodepine/migrene, økt benskjørhet, lav forbrenning etc. som igjen
kan føre til færre interesserte gutter og feil valg av kjæreste. (Det er
utskillelsen vår av hormoner som tiltrekker/frastøter en partner. Om
kunstige hormoner er i omløp, er vi mindre attraktive for det andre
kjønnet og velger ut ifra et unaturlig innvendig miljø.)
De som får umiddelbare bivirkninger, registrerer dette. Mens de
som opplever en gradvis forandring, registrerer det ikke i samme
grad. Det er heller ikke uvanlig å teste seg frem til en p-pille som gir
minst mulig bivirkninger. . .
Alle er enige om at kjemiske medisiner har en bakside, altså
bivirkninger. Helse er balanse. Man kan bare tenke seg til ulempene
ved å begynne å manipulere hormonsystemet med kunstige
hormonhermere.
Kroppens hormonkjertler jobber i en symbiose. P-pillen vil derfor
ikke bare påvirke uteblivelse av eggløsning i eggstokkene, men hele
hormonsystemet i kroppen. Et eksempel på dette er at østrogentilførselen fra p-pillen kan senke stoffskiftet.
Det kan ta opp til 1,5 år etter bruk av hormonprevensjon før
eggløsningen er tilbake. Hvis man i det hele tatt kan bli gravid etterpå!
Under et svangerskap skal kvinnen også forsørge fosteret med
thyroidhormoner. Etterspørselen kan nå bli så stor at skjoldbruskkjertelen (stoffskiftet) svikter mot slutten av graviditeten. Svikten
manifesterer seg som depresjon og energifattigdom etter fødselen,
noe som tradisjonelt blir oppfattet som svangerskapsdepresjon. I
stedet for å sjekke T3 og T4 osv og gi thyroid dersom det er for lave
149
verdier, er det ikke uvanlig å kun få tilbud om antidepressiva medisin,
til ingen nytte.
Mesteparten av forskningen er betinget av en økonomi knyttet
opp mot legemiddelindustrien, hvor ønsket om å selge produktet står i
hovedfokus. Det fokuseres lite på bivirkninger, de tones ned.
Dette kan komme til å bli en av de styggeste manipuleringene vi
har gjort med store deler (ca halvparten) av befolkningen, eller med
naturen. Både vaksinasjoner, lykkepillen og p-pillen, drives frem av
økonomiske interesser. Det stilles altfor få spørsmålstegn ved hva
som egentlig skjer og hvor godt dokumentert produktene er.
Lykkepillen øker også sjansen til å ta eget liv. Det er helt
paradoksalt.» Utdrag: Filmen P-piller Hormonprevensjon. Mer info: filmpraksis.no
Hypotese Hypotese Hormonprevensjon er direkte skadelig for hjernen! Årsak: Kjemiske stoffer har også energifrekvens. Denne frekvensen vil ikke matche hjernens. Prevensjonsproduktene PFC er 99,3 % sikker prevensjon UTEN bivirkninger!
150
Menstruasjon og P-pillebruk fra 15 til 22 år
Torhild fikk mensen som 14 åring og var sikker på at hun skulle blø i
hjel hver måned. Læreren på skolen mente at menstruasjon ikke var
noen unnskyldning for å ikke ha svømming, for det problemet løste
ob’en. Tross alt ville hun slutte å blø når hun kom i vannet.
Da ob var uaktuelt, hun var tross alt jomfru, tester hun ut teori nr to
hjemme i badekaret. Det gikk ikke mange minuttene før hun ikke
kunne se seg selv i det røde vannet og tenkte at de måtte vel tømme
hele Hetlandsbassenget etter at hun hadde hatt svømming.
To år senere er det en lege som legger merke til at Torhild har hoven
hals og foreslår en stoffskifteprøve. Prøven viser lave verdier av
tyroksin, men at den er innenfor normalreferansene. Det er all
forklaringen hun får.
Idet moren får høre om det lave stoffskiftet, får Torhild høre om faren
for struma og at det innebærer altfor lite jod i kroppen. Torhild tror
fortsatt hun skal blø i hjel hver måned. Om nettene må hun ut på
toalettet for å tømme seg flere ganger. Er det noe som stopper henne
på veien, går det galt. Hun blir overømfintlig for lyder. Knasing,
smatting, snorking, tung pust, eller høy lyd på tv var blitt som et
mareritt for henne. Hver minste lyd på natten vekker henne, utenom
lyn og torden. Lyn og torden var helt ok.
Redselen for om at noen skulle holdt henne fast og tygge en drops i
øret, var verste scenarioet. På pauserommet på jobben skulle hun
ønske var forbudt med gulrot, knekkebrød og harde epler.
Hun prøver å være høflig, men høfligheten kunne sitte langt inne.
Som 24 åring blir Torhild gravid, gikk fra faren til barnet i uke 17 og
flytter inn hos moren, noe som var krevende i seg selv. En uke før
barnet fødes, flytter hun inn i egen leilighet. Hun er stuptrett, orker
ingen lyder, det er en konstant summing – bråk i hodet hennes. Når
barnet etter hvert blir stort nok til å kunne være hos faren annenhver
uke, sover hun hele tiden.
151
Det går 6 år før Torhild får seg kjæreste. Hun er fortsatt trett og
overømfintlig for lyder. Men etter to år kommer en periode hvor alt ser
ut til å gå galt. Faren blir alvorlig syk, samtidig som det er 6 nære
dødsfall, innen hennes egen far dør. 7 dødsfall på ni måneder. Barn
nr to er nå 4 måneder gammelt og Torhild er dødstrett og på toppen
av det hele sitter hun med knekt halebein. Nå kan hun sovne mens
hun lager middag, bretter klær, eller gjør lekser sammen med eldste
datteren. Verst var det å sovne mens de hadde besøk. Alt legen
kunne tilby var antidepressiva. Hun leser bivirkningene – og finner ut
at de er verre enn hun har det da – og pillene blir satt vekk.
Når minstemann er 6 måneder tas det ny stoffskifteprøve. Det viser
seg at nivået på tyroksin er 5. Verdien skal ligge på mellom 12 og 22
(verdiene pr i dag er 11-19). Torhild er mer død enn levende og legen
ringen sporenstreks for å få henne til å hente medisinene hun har
ringt inn til apoteket.
Etter 20 minutter er det som om noen skrur på lyset. Torhild har fått
livet i gave. Hun kan lage middag uten å sovne, hjelpe til der det
trengs, og holde seg våken når de har gjester. Men hun slumresover
hele døgnet når effekten begynner å avta. Og sofaen begynte igjen å
bli en god venn, etter en travel arbeidsøkt hvor hun måtte gi alt hun
hadde av energi.
Som 38 åring har Torhild en spontanabort. Hun spør legen om det
kan ha noe å gjøre med det lave stoffskiftet, men blir avvist. – Nei, det
hadde legen aldri hørt før. Alt ligger innenfor normalgrensen.
Utviklingen hos fosteret hadde stoppet opp i uke 7, det fant de ut av i
uke 11. 4 måneder senere skjer det samme. Denne gangen
oppdages aborten i uke 12 (av et 7 uker gammelt foster), og ny
utskrapning foretas.
Ett år senere får hun 5 mg T3 av søsteren som har samme problemet
med stoffskiftet. Torhild spør hva det er men får ikke vite noe. – Du
kommer til å forstå hva jeg mener. Torhild stoler på søsteren og
legger pillen under tungen for å få maks effekt. Det første hun
registrerer er at det er propper i tærne som åpner seg. Blodet
strømmer helt ut i tærne.
152
Hun kan spise med lyder rundt seg! Hun blir glad inni seg! Behovet
for å ligge på sofaen er som blåst bort. Hun har mye å gjøre nå. Mye
å ta igjen (etter årevis på sofaen). Sexlivet blomstrer og det føles
fantastisk å få være inderlig glad i noen igjen.
Men også denne gangen forsvinner effekten, til Torhilds fortvilelse.
Torhild fikk kjemisk fremstilt T3. I mellomtiden har søsteren funnet
frem til en enda bedre løsning, thyroid. Søsteren leste seg opp og
kunne så mye om stoffskifteproblematikk at legen måtte gi seg.
Det tar Torhild 4 leger før hun endelig finner en som er villig til å gi
henne naturlig thyroid.
I ettertid har Torhild funnet ut at mangel på jod kan forårsake større
blødninger under menstruasjon og at sykdommen hun har hatt, men
som ingen har tatt på alvor, kalles hypotyreose og er en autoimmun
sykdom hvor kroppen alltid er i en eller annen betennelsestilstand.
Det ga også en forklaring på hvorfor hun alltid var trett – kroppen har
lett som en gal for å finne nok tyroksin.
-Verst er det allikevel at jeg har sviktet i rollen som mor, siden jeg
alltid var trett. Det har gitt meg lavt selvbilde, dårlig selvtillit, følelsen
av at ingen bryr seg om deg. . . Alt har blitt bedre i livet mitt etter at
jeg begynte å ta T3 og senere naturlig thyroid, kombinasjonsmedisin.
Den vanligste formen for behandling av lavt stoffskifte er via
Levaxin, T4, dessverre.
Torhild, 40
Hjernens signalsubstanser/nevrotransmittere
Nervesystemet er ikke én lang nervekabel som går på kryss og tvers
for å dekke alle områder av hjerne og kropp. For at hormoner og
signalstoffer skal komme seg fra A til B må nervesystemet snakke
sammen. Det innebærer at de ca 30 forskjellige nevrotransmittere
som foreløpig er vitenskapelig identifisert, må få riktige instrukser.
153
Instrukser gis og mottas best i et behagelig arbeidsmiljø: = Hjernebølger lavere enn 12 Hz! Omfanget av hver enkelt nevrotransmitters arbeidsoppgave er variert.
Noen har små spesialoppgaver, mens andre har et bredt
virkningsområde. Dopamin, noradrenalin og serotonin er tre av de
nevrotransmitterne som har flest oppgaver. Disse finnes i store
mengder både i hjernen og i ryggmargen og vil påvirke mange
grunnleggende funksjoner, fra muskelbevegelser. . . til humør.
Nevrotransmittere samarbeider i alt fra sanse- og tankeprosesser, til
evnen vi har for å kunne ta avgjørelser og å utføre handlinger. Synes
du det tar lang tid å forandre et godt innarbeidet tankemønster? Tenk
deg at du måtte begynne å kjøre en helt annet vei til jobb! Eller at du
skulle sitte ved et annet bord i kantinen. Du hadde kjørt feil, og du
hadde vært på vei bort til stambordet ditt. . . ofte.
På P3 kanalen (med hjernebølger på 15+) er ikke arbeidsmiljøet
behagelig og ukomplisert. Forstyrrelser, feil signaler og hindringer vil
være noen av de problemstillingene som opptrer.
En av serotoninens største oppgaver er f.eks. å styre og å kontrollere
effekten av andre nevrotransmittere. Nivået av serotonin bestemmer
altså hvilke beskjeder som får prioritet og hvilke som må vike. Det har
utvilsomt et enormt ansvar for alle sider av vår eksistens. Siden lave
nivåer av serotonin kan gi mange og store negative utslag, kan vi i
det minste sørge for at riktige arbeidsforhold legges til rette.
Hypotese Hypotese P‐kanal = Hjernebølgenivå = Mental helsetilstand! Alle mentale lidelser ser ut til å ha sin «forklaring» i en forstyrrelse i
balansen av signalsubstanser/transmittersubstanser. Vi tar en
nærmere kikk på noen av de mest kjente.
154
Kortisol
Regulerer:
bl.a. stoffskiftet, immunforsvar, hjertet og vekst
Produseres i: binyrebarken
Symptomer: lavt/høyt nivå kan gi: Cushing
syndrom,
Addison
sykdom (når binyrebarken ikke fungerer godt nok),
depresjon, migrene, tinnitus, bipolare lidelser, tvangsog angstlidelser, mm
Hypotese Hypotese Nevnte symptomer er et resultat av stress i kroppen som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Ved å behandle binyrene kan du redusere stressnivået i kroppen. Jobb gjerne med reflekspunktene på side 42. 155
Serotonin
Regulerer:
bl.a. humør, søvn, kroppstemperatur, seksualitet og
matlyst
Produseres i: pons hjernebro (forlengede marg: Medulla oblongata)
Symptomer: lavt/høyt nivå kan gi: lite energi, søvnproblemer,
depresjon, humørsvingninger, dårlig impulskontroll,
tregt tarmsystem, dårlig sårheling, hyperaktivitet for
barn, mm
Hos selvmordskandidater, kronisk kriminelle,
alkoholikere er det også målt lave serotoninverdier
og
Hypoteser Hypoteser Nevnte symptomer er et resultat av stress i kroppen som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! «Lykkepillen» kan erstattes med lavere hjernebølger! Hypotetisk behandlingsforslag Ved å behandle hjernen kan du stimulere balansen vedrørende serotoninproduksjon. Jobb gjerne med reflekspunktene på side 30. 156
Melatonin
Regulerer:
bl.a. søvn, biologisk klokke
Produseres: dannes av serotonin og skilles ut av epifysen
Symptomer: lavt/høyt
nivå
kan
gi:
tretthet,
slapphet,
(vinter)depresjon, redusert immunforsvar, aldring, mm
Hypoteser Hypoteser Nevnte symptomer er et resultat av stress i kroppen som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Man blir deppa av å holde sengen! Hypotetisk behandlingsforslag Ved å behandle hjernen kan du stimulere balansen i forbindelse med melatoninproduksjonen. Jobb gjerne med reflekspunktene på side 30 og 34. 157
Dopamin
Regulerer:
bl.a. frykt, bevegelser,
læring, oppmerksomhet
motivasjon,
hukommelse,
Produseres i: Pannelappene, hjernestammen
Symptomer: lavt/høyt nivå kan gi: Parkinsons, konsentrasjonsproblemer,
ADHD,
søvnvansker,
motoriske
forstyrrelser, lav selvfølelse, mm
Hypoteser Hypoteser Nevnte symptomer er et resultat av stress i kroppen som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Nok dopaminproduksjon i hjernen gir mindre lyst/bruk av rusmidler! Hypotetisk behandlingsforslag Ved å behandle hjernen, og spesielt området mellom pannelappen og mellomhjernen kan du stimulere dopaminproduksjonen. Jobb gjerne med reflekspunktene på side 30 og 34. 158
Adrenalin
Regulerer:
bl.a. hjertet, blodtrykk
Produseres i: binyremargen
Utskillelsen stimuleres også ved psykisk stress: frykt,
opphisselse eller sinne, og ved bl.a. trening,
hypoglykemi og hemoragi
Symptomer: lavt/høyt nivå kan gi: hukommelsestap, økt blodtrykk,
astma, økt blodsukker, mm
Hypoteser Hypoteser Nevnte symptomer er et resultat av stress i kroppen som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Innestengt sinne, frykt og opphisselse gir høyt blodtrykk! Hypotetisk behandlingsforslag Ved å behandle binyrene kan du redusere stressnivået i kroppen. Jobb gjerne med reflekspunktene på side 42. 159
Noradrenalin
Regulerer:
blodtrykk
Produseres i: binyremargen (frigjøres ved nervøs stimulering fra
sympatiske nervefibre)
Utskillelsen styres av bl.a. trening, hypoglykemi,
hemoragi og psykisk stress
Symptomer: lavt/høyt nivå kan gi: økt hjerterytme, sammentrekning
av perifere blodårevegger, frigjøre glukose til blodet,
utvide bronkiolene, mm
Hypotese Hypotese Nevnte symptomer er et resultat av stress i kroppen som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Ved å behandle binyrene kan du redusere stressnivået i kroppen. Jobb gjerne med reflekspunktene på side 42. Binyrebarken
Binyren er en hormonproduserende kjertel som ligger rett over nyren.
Binyren har fått navnet etter beliggenheten men har ikke noe direkte
med nyren å gjøre i utgangspunktet.
Vi har to nyrer og to binyrer. Binyrene består av bark (cortex) og marg
(medulla). Som i resten av kroppen, må også hormonproduserende
organer ha god blodsirkulasjon for å fungere tilfredsstillende.
Behandlingsforslag side 42.
160
Barken har i oppgave å produsere livsviktige hormoner som
aktiviserer cellenes enzymproduksjon. Binyrene har i tillegg en
avgjørende betydning for stoffskiftet, blodtrykk og vår generelle
motstandskraft. Her produseres også mineralkortikoider som spiller
en stor rolle i elektrolytt sammenheng og for vannbalansen i kroppen.
Binyremargen er en viktig del av det autonome nervesystemet!
Hypotese Hypotese Jevnlige pusteøvelser øker blodsirkulasjonen til organet! Huskelapp: Pust godt ned (mot magen) hver gang ‐ telefonen ringer ‐ du legger deg ‐ du pusser tennene ‐ du trener Placebo/Nocebo
La oss gå til det drastiske skritt og hevde at komplementære
behandlingsformer ikke virker. Og om de virker, så er det kun fordi
klienten selv tror de virker – altså placebo.
Placeboeffekten ble omtalt innledningsvis. De fleste i det offentlige
helsevesenet vil benekte at placeboeffekten fungerer. Begrepet
brukes om personlig og kulturelt skapte forventninger som forårsaker
en fysisk eller psykisk forbedring av en tilstand.
161
Innen forskning måles placeboeffekten
«narremedisin». All forskning bygger på at:
ved
å
gi
en
såkalt
 1/3 får medisin (pille med virkemiddel).
 1/3 får narremedisin (sukkerpille: uten aktivt virkemiddel)
 En kontrollgruppe (1/3) som verken får behandling eller
sukkerpille.
Placeboeffekt kan observeres i forbindelse med flere former for
behandling og er i utgangspunktet positiv, ettersom det skjer en
forbedring - noe som ikke skjer uten behandling (i kontrollgruppen).
Dersom pasienter som fikk narremedisinen blir friske av nettopp
placebo – troen på at de kan bli friske, betyr det at helingspotensialet
i menneskekroppen er tilstede. Hvorfor brukes ikke dette mer
konsekvent? Er det ikke da betenkelig at legene ikke henviser til
komplementære behandlingsformer i de tilfellene tradisjonell
behandling ikke har ønsket virkning/resultat.
Ville det ikke vært fantastisk om kommentaren: «Beklager, men
denne diagnosen er noe du bare må lære deg å leve med», og
«beklager, men dette har ingen overlevd før» gikk ut på dato? For DE
kommentarene vil ta bort troen/placeboeffekten, og dermed gi
pasienten et falskt bilde av egen helingsmulighet. Hvorfor i alle dager
driver det offentlige helsevesenet på med nocebo? Hvem ønsker
andre syke?
Det motsatte av placeboeffekt kalles noceboeffekt og innebærer en
forverring av en tilstand. Et klart eksempel på nocebo er et menneske
som dør, etter å ha blitt bitt av en slange som ikke er giftig. Altså kun
av frykten alene.
Jeg fikk en henvendelse fra en eldre dame som hadde ramlet og slått
seg i hoften. Etter noen behandlinger, hvor hun var så godt som på
bena igjen, nevnte hun i en bisetning at hun hadde det så kjedelig om
dagene. Ikke kunne hun se på tv, ikke kunne hun hekle, og ikke
kunne hun lese. Årsaken var tørre øyne. Alt hun konsentrerte blikket
sitt på, gjorde vondt i øynene.
162
Problemet hennes ble forsøkt løst, via reflekser for øynene direkte i
pannen. Strålende fornøyd ringte damen etter noen dager og sa det
som det var: «Du vil ikke tro det, men jeg kan se på tv, hekle og lese
igjen! Hva er det du har gjort!»
Den samme eldre damen møtte noe nedslått til neste behandling.
Fastlegen hadde også fått overlevert samme gledelige nyhet, og
respondert med: «Det var nok bare tilfeldig. Kroppen kan fikse seg
selv på egenhånd av og til også, vet du.»
[Skjønner ikke placeboeffekten
Utallige forskningsforsøk har vist at mennesker for eksempel kan bli kvitt
smerter ved å innta narremedisin eller motta behandling som ikke har en
målbar medisinsk effekt. Førsteamanuensis Tor Wager ved University of
Columbia i USA var blant de første til å vise hvordan placeboeffekten
påvirker hjernen.
– Placeboeffekten illustrerer hvor viktig det er å ta hensyn til de
psykologiske faktorene når man utformer medisinsk behandling, mener
Wager.
Magne Arve Flaten, professor i psykologi, er enig med Wager i at det tas for
lite hensyn til de psykologiske faktorene, som for eksempel placeboeffekten, i
helsevesenet. – Mange leger kan lite om placeboeffekten. Det er som en svart
sekk hvor de putter alt de ikke helt skjønner oppi, sier han. – Legen og annet
helsepersonell kan imidlertid påvirke pasienten i positiv retning gjennom
informasjonen som gis og gjennom å skape de rette forventingene, mener
Flaten.
– Hvis man kan øke forventingene og redusere stresset, vil det sannsynligvis
ha en stor positiv innvirkning på resultatet av behandlingen, sier han.] Kilde:
forskning.no 8.sept 2009
Med denne «sannheten» i bakhodet håper jeg du tar deg selv på
alvor, og bruker de innvendige ressursene hodet og kroppen ser ut til
å ha, og stiller deg inn på ønsket kanal. De påfølgende
refleksologiske hypotesene kan muligens ikke redde verden, men de
vil uansett få deg på bedre tanker. Det i seg selv vil være et
163
fenomenalt utgangspunkt for å fremme din selvfølelse, din mentale
helse, din livskvalitet og dine valgmuligheter på P2 kanalen.
For å gi deg et utgangspunkt til å ta skjeen i egen hånd, får du her
noen populære diagnoser som du kan lese deg til hva de egentlig
bygger på.
ADHD
Symptomer på ADHD er i første rekke hyperaktivitet, impulsivitet og
konsentrasjonsproblemer. Som om ikke kroppen var stresset nok i
utgangspunktet, ligger alt til rette for enda mer stress. For hva skjer
dersom barnet ikke greier å sitte stille, vipper på stolen, trommer med
hendene, snakker hele tiden, eller stadig er på farten. . .
Barnet får kjeft.
Hva skjer dersom barnet handler før det har tenkt seg om, gjør
ubetenksomme og kanskje til og med farlige ting, får nye ideer hele
tiden, ikke venter på tur. . .
Vel. Barnet får kjeft.
Hva skjer dersom barnet lett blir distrahert, ikke klarer å følge
instrukser, ikke holder avtaler, glemmer ting, mister interessen fort,
ikke kan mestre oppgaver som krever tid og innsats. . .
Vel. Barnet får kjeft.
Med andre ord, ingenting ligger til rette for ros og kjærlighet - og
barnet ender opp med enda høyere hjernebølger.
164
www.elevsiden.no sier bl.a. følgende om diagnosen
ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder).
[Om det er forhold i miljøet som former barna inn i et
atferdsmønster preget av hyperaktivitet og impulsivitet. I en
undersøkelse av Buhrmester (m.fl. 1992) kom det fram at barn med
diagnosen ADHD ofte har foreldre som er urimelig strenge og
provoserende i sin omgang med egne barn. Videre har en
undersøkelse av Jacobvitz og Sroufe (1987) vist at foreldre til barn
med ADHD har en tendens til å overstimulere og rose barn i
oppgavesituasjoner på en slik måte at de setter barnet i en tilstand av
frustrasjon isteden for å hjelpe barnet. Breggin (1996:A14) hevder at
det er mange forhold som kan føre til en ADHD liknende atferd, blant
annet: De voksnes manglende oppmerksomhet mot barnas behov, en
åndelig kreativ personlighet, som ikke lar seg underkaste,
inkonsekvent disiplin eller mangel på betingelsesløs kjærlighet,
kjedelige og overfylte klasserom, en overstresset lærer,
lærerens/skolens manglende evne til å tilpasse opplæringen og angst
på grunn av misbruk eller forsømmelse hjemme eller andre steder.
Dette kan indikere at foreldre og skole, kan være med på å forme
barnas hyperaktivitet og impulsivitet.]
Et av de signalstoffene som hevdes å være i ubalanse, er dopamin.
Stoffet har stor betydning for hjernens regulering av oppmerksomhet
og atferd. I og med at det økes i antall stilte ADHD-diagnoser, kan det
bety at barn av i dag er født på en helt annen energifrekvens i
utgangspunktet? Ville det ikke da være mer riktig å justere foresatte
slik at barna ble tatt hånd om på riktigere premisser?
 Hva med en pille for foresatte som ga mer innsikt?
 Hva med en pille for foresatte som ga bedre tid?
165
Hypotese Hypotese ADHD er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Binyrer, polaritetsorgan, hjernen, spesielt området mellomhjernen og pannelappene. Årsak: Følelsen av konstant å bli misforstått, kjeftet på, eller irettesatt gir frustrasjon. Denne følelsen gir ubehag i magen og lager en kaotisert hjernebølgeaktivitet som gjør at mellomhjernen ikke kan få kommunisere med pannelappene i hjernebarken. 166
Affektive lidelser
I forbindelse med stemningslidelser trår man varsomt i gresset. Men
følgende spørsmål kan man alltid stille seg:
 Kan symptomene behandles via fordøyelse (og hjernebølger)
som forløser følelser?
 Er den diagnostiserte interessert i mer enn symptombehandling?
 Får pasienten tilbud om mer enn symptombehandling og
utsagnet: dette må du bare lære deg å leve med, dessverre.
 Har pasienten lyst til å finne ut hvorfor de voldsomme
nedturene kommer?
 Hvor mye koster hver av disse diagnosene samfunnet?
Man kan også undre seg over om vi egentlig har det så bra. Har vi alt
vi trenger? Mangler vi kanskje omsorg og kjærlighet? Kan vi få
omsorg og kjærlighet på blå resept? Kan mye av dette skyldes sorg
og frykt for avvisning. Redsel for ikke å være gode nok?
Jeg gleder meg til vi begynner å ta vare på hverandre. Da tror jeg
flere diagnoser innen psykiatrien vil forsvinne av seg selv, ved at vi
mennesker slutter å lyve, lure og å misbruke hverandre psykisk.
 Hva med en pille for ærlighet?
 Hva med en pille for medmenneskelig respekt?
 Hva med en pille mot sterke psykopatiske trekk?
167
Hypotese Hypotese Affektive lidelser er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Rydd opp i hodet og gi kroppen en mulighet til å ordne opp i milde stemningslidelser på en behagelig og grei måte. 168
Alzheimer
Forskning viser at sykdommen er forbundet med plakk og fiberknuter
i hjernen. Tinninglappen angripes først, så resten av hjernebarken, og
til slutt mellomhjernen og hjernestammen.
Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og
irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av
nerveceller resulterer i nedsatt korttidshukommelse, og etter hvert
forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere
språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Kroppsfunksjonene
kan gå tapt, noe som til slutt vil ha dødelig utgang.
Hypotese Hypotese Forstoppelse, inkontinens og genitaliaproblematikk er underliggende problematikk for de som er rammet av sykdommen! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse, urinveier, genitalia og hjernen. Årsak: De første symptomene relateres ofte feilaktig til alder eller stress. I alle sammenhenger der minnet er fullt, kan det tenkes at hukommelsesnettverket har fått nok? Hvorfor er kun 2 – 10 % av hjernen vår i bruk? Kan hjernebølger løse problemet? Vil oppryddingen av minner bli enklere dersom mer av hjernen var i bruk? Er det likhetstrekk i personligheten til dem som får diagnosen Alzheimer? 169
Case: Alzheimer
Klienten med Alzheimer får mest massasje og noe
refleksologibehandling på kne i E5-system for å lette problemer
med forandringer i kroppen. Klienten får også behandling i kranialt
kroppssystem. Det går bedre. Ikke så mye muskelspenninger. Får
slappe av mer. Virker tilfreds og smiler når jeg kommer.
Solveig, refleksolog
170
Angst
I sosiale sammenhenger heter det så pent at vi må vise oss fra vår
beste side.
Hva!! Skal vi ikke alltid vise oss fra vår beste side? Ville mennesker
hatt underkategoriene: sosial angst, panikkangst, fobier, mareritt,
tvangslidelser dersom vi oppførte oss respektabelt mot hverandre?
Angst kan oppstå uten at man nødvendigvis vet hvorfor. Men
vanligvis er det en ytre stressfaktor eller hendelse som står bak. Litt
redsel og angst er ikke uvanlig. Men tar angsten over og gir oss
uhensiktsmessig atferd, er det ikke ok.
Kan frykt temmes? Kan man alltid eliminere en bekymring, uro eller
panikk? Vel. Hvor mange prosent av angsten ville vært eliminert
dersom vi ikke var utsatt for unødvendige hendelser som ga oss
denne type opplevelser? Hvor mange hendelser kan kategoriseres
inn under omsorgssvikt?
Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men
problemet ligger vel i kroppen og må behandles deretter? Ville det
ikke ha svart seg å bruke komplementære behandlingsmetoder, hvor
kroppen selv forløser de negative opplevelsene (posttraumatiske
stresslidelser eller andre vonde følelse)? At intellektet om nødvendig
kunne få en forståelse av hendelsen(e) gjennom samtaler med en
psykolog? Fordelen med denne innfallsvinklingen vil være at det som
skal ut, kommer ut via kroppen, uten at vi kan blande oss i hva
årsaken er.
Egentlig ganske genialt, spesielt fordi vi mennesker har en tendens til
å bagatellisere vanskelige eller urovekkende opplevelser.
 Hva med en pille som gir mestring?
 Hva med en pille som gir selvfølelse?
171
Egenlært angst-strategi
Symptomer: bekkenplager, nyrer, forstoppelse, angst, numne
bein, hjertebank, vond muskulatur, vond nakke, smerter mellom
skulderblader og ut i armene.
Utløsende angst-triggere: usikkerhet, konfrontasjoner
Idet angsten kommer må jeg først av alt godta hva den gjør med
kroppen min. Jeg bruker pust og tenker at angsten ikke tar livet av
meg og at jeg må «roa cellå». Andre ganger bruker jeg musikk,
går en tur, tramper litt for å gi beskjed at beina fortsatt er der.
På virkelig dårlige dager er målet å komme meg ut en tur for ikke
å isolere meg. Alenetid gjør meg ikke godt oppi all galskapen.
Kvinne, 45
172
Hypotese Hypotese Angst er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Brystkassen side 44 og utside lår side 222, samt pannelapp og mellomhjernen. Årsak: Vanskelige ting blir sjelden bearbeidet og samler seg derfor i magen og over brystpartiet. Når brystkassen er full, kan dette kjennes i overarmene som klumper i muskulaturen. Er brystkassen sprengfull, kan det kjennes som stikninger i brystkassen og nummenhet i armene. Den rammede tenker kanskje hjerteinfarkt og angsten jobber seg opp enda et hakk. Behandling på utsiden av låret gir mer luft om man kan si det så enkelt. De vanskelige eller urovekkende opplevelsene kan ‘vaskes ut’ ved behandling av hjernen. Minnene forsvinner ikke, men de blir levelige. Med lavere hjernebølger vil mellomhjernen forholde seg roligere ved at det skal mere til før den agerer og sender hjernebølgene i taket. 173
Atferdsforstyrrelse
Vil mennesker på P2 (med hjernebølger mellom 8 og 12 Hz) ha større
atferdsforstyrrelser?
Atferdsforstyrrelser er gjentatt og varig mønster av sosialt
uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel. Med andre ord:
STRESSENDE FØLELSER.
Hypotese Hypotese Atferdsforstyrrelser er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Er årsaken følelsesrelatert kan disse sterke påvirkningene reduseres. 174
Bipolar lidelse
Tegn og symptomer på at en bipolar lidelse er i depressiv fase kan
være en periode med tristhet, skyldfølelse, isolasjon eller håpløshet,
forstyrrelser i søvn og appetitt, tretthet og nedsatt interesse for
vanligvis hyggelige sysler, konsentrasjonsvansker, ensomhet,
selvforakt, apati eller likegyldighet, depersonalisering, nedsatt
interesse for seksuell aktivitet, sjenanse eller sosial angst, irritabilitet,
smerter (med eller uten kjent årsak), manglende motivasjon og
selvmordstanker. I alvorlige tilfeller kan enkelte bli psykotiske, en
tilstand også kjent som alvorlig bipolar depresjon med psykotiske
trekk.
Alt dreier seg om følelser! Det har vært gjentatte funn at mellom en
tredjedel og halvparten av voksne diagnostiserte med bipolar lidelse
kan rapportere om traumatiske og støtende opplevelser i
barndommen.
Bærebjelken i behandlingen av bipolar lidelse er som regel et
stemningsstabiliserende medikament som for eksempel litium eller
lamotrigin.
Bipolar
Jeg har gått på lithionit (83mgX2 + 42mgX2) og Quetiapin 600mg i 6
år. Fysiske bivirkninger jeg registrerer er munntørrhet. Har også gått
på zyprexa, men kuttet ut på grunn av vektøkning.
Lithionit er med på å gjøre meg mer stabil i humøret. Litt for stabil
etter mitt syn. Det er ingen tilfredsstillende tilstand å ligge for jevnt i
humøret hvor en verken en glad eller trist. Quetiapin sovner jeg av og
kan ofte sove i opp mot 10 timer.
I tillegg til medisiner har jeg prøvd ulike typer komplementære
behandlingsformer. Refleksologi, healing, kinesiologi, rebirthing,
coaching, aromaterapi, floating, tarot-kort og litt TFT. Alle metodene
gjør meg mer levende og samtidig roligere for en periode. Jeg liker å
kjenne at kroppen liker behandlingene, særlig dem hvor fysisk kropp
blir berørt og jeg ikke får noen kraftige reaksjoner. Det har hendt at
175
både tårer og angsten har flydd i taket under disse behandlingene,
men terapeutene kjenner meg etter hvert godt nok til å vite hva som
kan komme. Det fine med behandlingsformene er tanken om at
kroppen får en mulighet til å ordne seg litt mer for hver gang.
Det hører med til historien at jeg ble misbrukt som barn. Disse
minnene forsvinner ikke selv om jeg får medisiner. Derimot har de
bleknet betraktelig for hver behandling jeg får. Jeg er drita lei av å
lese 100 selvutviklingsbøker for å finne ut av tingene på egenhånd.
Da er det bedre å la en terapeut gå på for eksempel ryggvirvelen for
nervebanene ut til nyre og blære og få meg på riktig spor slik at jeg
kan evne «å lande på begge beina» i mine tøffe perioder.
Jeg ønsker å være i den gode sirkelen. Gir meg selv en behandling
når lommeboken tillater det. Vil med det si at jeg tar meg selv på
alvor. En innvendig pleie, for psyke og kropp, jeg ikke ville vært
foruten.
Tone, 40
Hypotese Hypotese Bipolare lidelser er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: I og med at forskning antyder at miljømessige faktorer spiller en betydelig rolle i utviklingen av og i forløpet ved bipolar lidelse, og at individuelle psykososiale variabler kan samvirke med genetiske disposisjoner, er sannsynligheten veldig stor for at mye her kan ordnes via fordøyelse og hjernebølger. 176
Depresjon
Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv
lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller
unipolar lidelse), er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende,
lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for
aktiviteter som vanligvis gir glede.
Medisinering med litium har blitt brukt til å forsterke behandlingen
med antidepressiva når pasientene ikke responderer på
antidepressiva alene. Å legge til et thyroidhormon kan være like bra
som litium, også hos pasienter med normal funksjon i
skjoldbruskkjertelen (thyroidea).
Hypotese Hypotese Depresjon er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Negative erfaringer må ut av systemet, samtidig som lavere hjernebølger kan bidra til roligere følelsesmessig aktivitet. Vedrørende diagnosen depresjon, samt flere andre stemningslidelser,
er jeg rystet av følgende årsak: nesten ingen av pasientene har fått
sjekket stoffskiftet sitt FØR de blir medisinerte!
177
Epilepsi
Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i
hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av
hjernebarkens elektriske aktivitet.
Epileptiske anfall deles hovedsakelig opp i to kategorier: partielle
anfall (påvirker kun en del av hjernen og man er ved bevissthet) og
generaliserte anfall (angis å påvirke hele hjernen og man får større
eller mindre grad av bevissthetstap).
Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning i en hånd, rar følelse i
benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også
mentale symptomer som angst eller frykt.
Hypotese Hypotese Epilepsi er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Negative erfaringer må ut av systemet, samtidig som lavere hjernebølger kan bidra til roligere følelsesmessig aktivitet. 178
Hjerneslag
Et hjerneslag (medisinske synonymer: apoplexia cerebri, apoplexi,
cerebralt insult), også bare kalt slag, er en felles betegnelse for
hjerneinfarkt og hjerneblødning.
Ved 85 – 90 % av alle hjerneslag, inntreffer en avlukning av en
blodåre og blodtilførselen til deler av hjernen blir helt eller delvis
blokkert. Dette kalles iskemisk hjerneslag/infarkt.
Den andre varianten er embolisk hjerneslag. Her løsner en embolus
(partikkel) og flyter med blodstrømmen inn i stadig mindre arterier til
den stopper opp og stenger dermed blodets passasje.
Hypotese Hypotese Hjerneslag er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Høyt blodtrykk er den viktigste modifiserbare risikofaktoren for hjerneslag. Blodtrykk er et produkt av type hjernebølger og stressnivå. 179
Hjernesvulst
Hjernesvulster er svulster som oppstår i selve hjernen. Hjernesvulster
kan behandles med kirurgi, strålebehandling og cellegift, brukt enten
hver for seg eller i kombinasjon.
Hypotese Hypotese Hjernesvulst er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Alle former for svulster oppstår i anaerobe miljøer, dvs i de delene av kroppen og hjernen som har (for) lite tilførsel av oksygen. I og med at refleksologi stimulerer til bedre blodsirkulasjon, og dermed øker oksygentilførsel, skal man ikke se vekk i fra at hjernesvulster kan minke eller forsvinne ved behandling. 180
Huntingtons
Kjennetegn ved Huntingtons sykdom er unormale kroppsbevegelser
og demens. De ufrivillige bevegelsene kan forklares med at
basalgangliene i hjernen (som regulerer hvilke bevegelsesimpulser
som skal få slippe gjennom fra hjernebarken til muskelnervecellene),
slipper gjennom for mange bevegelsesimpulser.
Hypotese Hypotese Huntingtons er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Lave hjernebølger vil samkjøre hjernebark og mellomhjernen og fremme bedre kommunikasjonsvilkår for bevegelsesimpulser mellom disse. 181
Narsissisme
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har flere
fellestrekk med psykopati.
Her er det flere teorier. En av flere teorier er:
 Barnet utsettes for stress (kortisol) i tidlig alder, noe som
skader viktige komponenter i hjernen.
Store mengder kortisol kan skade eller redusere utvikling av viktige
komponenter i hjernen. Genetisk baserte forutsetninger som
tilfredsstillelse av en del primærbehov, er ekstra utsatt. Samt vitale
komponenter som hippocampus og amygdala.
I realiteten må en anta at hjernen derfor primært kobler de
nervefibrene som er viktige for menneskets overlevelse
(mellomhjernen og lillehjernen) og at de sekundære og høyere
hjernefunksjoner ikke prioriteres (og tar skade / eller blir dårlig
utviklet).
Eksempel på høyere hjernefunksjon er egenskaper som styrer
emosjonene (følelsene) våre. Mangel på empati og frykt for krenkelse
av eget selv (frykt for at andre ikke skal ha empati med en selv, også
kalt egoisme) er typiske kjennetegn på en narsissistisk personlighet.
«Sigmund Freud snakket om «primær narsissisme», en naturlig
tilstand for nyfødte barn, og «sekundær narsissisme» som betyr at
personen ikke kom ut av spedbarns tilstand og dermed vokser opp
med et udekket behov for bekreftelse av sitt eget selv. Behovet for
selvbekreftelse ble ikke dekket av omsorgspersonen(e).»
182
Hypotese Hypotese Narsissistiske trekk er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Muligens ikke behandlingsbar etter fylte 20 år. Årsak: Dersom pannelappene har utviklet færre nervefibre enn normalt, og i tillegg har flere ødelagte nervefibre, er det ikke mye personlighet igjen å gjøre noe med. Det er ingenting galt med narsissisten (ifølge dem selv). Det er alle andre det er noe galt med! Jeg forslår at «behandlingen» derfor inntreffer når mulighetene byr seg: ved stiv nakke og skuldre, vondt i korsryggen osv. De klager jo som regel over noe. . . for å få andres empati. NB! Lyspunktet må være for dem under 20 år. Dersom personligheten vår ikke er ferdig utviklet før rundt denne alderen, bør mye ligge til rette for å rette opp en del skader. 183
Panikk
Panikk er et urinstinkt som manifesterer seg som en trang til å rømme
når det oppstår en akutt faresituasjon. Symptomene blir vanligvis
forstått som å være aktive, men meningsløse handlinger.
Hysteri blir ofte sett på som en mer passiv form for panikk (som for
eksempel ukontrollert gråting).
Hypotese Hypotese Panikk er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Mennesker har mulighet til å forhindre eller kontrollere sin egen eller andres panikk ved hjelp av rasjonell tenkning eller trening (via katastrofeøvelser/terapi). Fordøyelse/bearbeidelse av tidligere skremmende opplevelser og lave hjernebølger, reduserer sjansen for ukontrollert aktivitet i Amygdala. «Planlagt» rasjonell tenkning kan ses på som en rolle vi kan lage oss via lillehjernen (instinkt og overlevelse). 184
Paranoia
Paranoia betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget
av sterk mistenksomhet. Kjennetegn er: å lett bli fornærmet, å huske
krenkelser, vansker med å tilgi, samt tendens til å være selvopptatt.
Hypotese Hypotese Paranoia er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Måten vi tenker på kommer an på type hjernebølger. Fordøyelsen er en fin måte å fordøye, og å komme til enighet med tidligere tøffe erfaringer. Sykdomsparanoia: også kjent som en form for hypokondri. Patologisk sjalusi: klassifiseres noen ganger som en form for paranoid sykdom. «Siden mennesker har ulike livserfaringer, kan mennesker bli
diagnostisert som paranoide selv om de er aldri så sunne. Dette er
påvist av psykologen Ståle Einarsen, som har forsket på mobbeofre i
arbeidslivet som ofte ikke blir trodd av psykiatrien når de forteller om
det de har opplevd.»
185
Parese
Cerebral parese (CP) er en samlebetegnelse på en rekke
forstyrrelser av muskelkontrollen som skyldes en varig engangsskade
på hjernen som har funnet sted før hjernen var fullt utviklet, dvs.
under svangerskapet, i forbindelse med fødsel eller i den første tiden
etter fødselen.
Hypotese Hypotese Ingen. Hypotetisk behandlingsforslag Usikker. Årsak: Flere av disse skadene kan oppstå allerede ved fødsel (ved infeksjoner og langvarig oksygenmangel). Selv om nevrologiske skader ofte kan forbedres/lettes gjennom komplementær behandling, må det her tas individuelle hensyn. Embryo‐ eller tidsrefleksologi kan være et godt alternativ. 186
Parkinsons
Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom som rammer
substantia nigra (et område i basalgangliene).
Sykdommen er en bevegelsessykdom som rammer det
ekstrapyramidale system, som kontrollerer bevegelser og tilpasser
kommunikasjonen mellom nevroner i hjernen og musklene i kroppen.
Parkinsons sykdom skyldes at kjerner i hjernen (basalgangliene) som
skal regulere hvilke bevegelsessignaler som får lov til å komme fra
hjernebarken til muskelnervecellene, er for strenge i sin regulering.
Dette skyldes bortfall av dopaminproduserende celler i substantia
nigras pars compacta (en del av basalgangliene).
Ved Huntingtons sykdom er årsaken det motsatte: at basalgangliene
utøver for lite hemming av thalamus.
Hypotese Hypotese Parkinsons er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Lave hjernebølger vil samkjøre hjernebark og mellomhjernen og fremme bedre kommunikasjonsvilkår for bevegelsesimpulser mellom disse. 187
Psykopati
Psykopaten er drevet av en sterk trang til å tilfredsstille egne behov
og lyster, og viser nedsatt evne til å føle empati og frykt. Lidelsen
kjennetegnes ved at personen ikke føler samvittighet, skyld og anger.
Andre vanlige kjennetegn er aggresjonsproblemer, manglende evne
til langsiktig planlegging, nedsatt forståelse for ansvar og moral,
logiske brister, patologisk løgnaktighet med mer.
Hypotese Hypotese Ingen. Hypotetisk behandlingsforslag Ingen. Årsak: Lidelsen er medfødt og personlighetsforstyrrelsen vil være så graverende at total mangel på grunnleggende sosiale ferdigheter eksisterer. NB! Protoutgaven derimot, sterke psykopatiske trekk, er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger) og kan særlig ramme mennesker som er født med en biologisk sårbarhet, og/eller som er blitt utsatt for ulike typer stress (kortisol) under oppveksten. Manglende forståelse for lidelsen selv, og dermed motvilje, gjør behandling vanskelig. Men igjen, registreres trekkene tidlig kan man muligens redde noen ved å behandle fordøyelsessystem og hjernen i ung alder (godt under 20 år før pannelappene er ferdig utviklet). 188
Psykose
Formålet med hjernen er å samle informasjon fra omgivelsene våre
og tolke denne til et forståelig bilde. Spontan og ukontrollert aktivitet i
de primære sensoriske områdene kan gi hallusinasjoner som blir
feiltolket av sekundære områder.
Hypotese Hypotese Psykoser er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Psykose er en generell psykiatrisk betegnelse på en mental tilstand som ofte beskrives som tap av kontakt med virkeligheten. Personlighetsforstyrrelse og tankeforstyrrelse(r), er to symptomer som passer inn i hypotesen rundt hva for høye hjernebølger kan medføre. Stress er kjent for å bidra til og kunne utløse psykotiske tilstander. Psykose kan også oppstå som følge av organiske (ikke‐
psykologiske) forhold. 189
Rusmisbruk
Narkomani er en medisinsk og sosiologisk betegnelse for sykelig
trang til å bruke et eller flere narkotiske stoffer.
De fleste mennesker som er rusavhengige eller narkomane, sliter
samtidig med andre mentale lidelser som angst, depresjon,
personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, ADHD eller PTSD
(Posttraumatisk stresslidelse).
Hypotese Hypotese Rusmisbruk er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Rusmidler frigjør bl.a. hormonet dopamin og kan brukes for å slappe av, øke selvfølelse, slippe å tenke, eller for å glemme. Flere er også nysgjerrige på hva man kan oppnå ved å være «høy». Med en rolig kropp og lave hjernebølger er man naturlig «høy» og mye (om ikke alt) av rustrangen kan avta. 190
S.A.D.
SAD står for Seasonal Affective Disorder. De som lider av dette har
som regel følgende symptomer: Søvnproblemer, overspising,
depresjon, sosiale problemer, apati, og atferdsproblemer.
Hypotese Hypotese S.A.D. er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: De fleste symptomene er følelsesbetinget og stressrelatert. 191
Schizofreni
Lidelsen antas hovedsakelig å påvirke kognitive evner, men kan også
bidra til kroniske problemer med atferd og følelser. Personer med
schizofreni har ofte samsykdommer som: alvorlig depressiv lidelse og
angstlidelser. Vitenskapelige undersøkelser tyder på at diagnosen
schizofreni har en betydelig arvelig komponent, men at lidelsen også i
høy grad påvirkes og kan utløses av miljømessige faktorer eller
stressfaktorer.
Hypotese Hypotese Schizofreni er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Eventuelle stressfaktorer må ut av systemet. Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området (belønningssystemet) av hjernen hos mennesker med schizofreni. 192
Spasme
Kjennetegn på spasme: plutselig, ufrivillig klonisk* krampe av ulik
varighet. Ordet spasme brukes oftest om langvarige, ukontrollerte og
seige sammentrekninger av muskler, avbrutt av korte pauser.
Spasmer kan forekomme i både skjelettmuskler og i glatt muskulatur
(indre organer). Mens en krampe ofte kan være smertefull, er en
spasme vanligvis harmløs. Symptomer ved sykdom i indre organer
skyldes spasmer i deres glatte muskulatur, bl.a. astma (bronkiene) og
kolikksmerter i bukhulens organer.
Hypotese Hypotese Spasmer er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Muskulatur har forbindelse med følelser og kan derfor ha store fordeler av bearbeidet følelsesliv og lavere hjernebølger. 193
Tourettes syndrom
Tics er plutselige, gjentatte, ufrivillige stereotype, urytmiske
bevegelser (motoriske tics) som kan involvere både muskelgrupper
og tale (vokale tics).
Genetiske og miljømessige faktorer regner man med spiller en rolle
for utvikling av Tourettes, selv om de eksakte årsakene ikke er kjent.
Ticsene kan skyldes dysfunksjon i kortikale og subkortikale regioner,
thalamus, basalgangliene og pannelappene.
Hypotese Hypotese Tourettes er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Enkeltpersoner beskriver trangen til tics som en opphopning av spenninger, press, eller energi som de velger å slippe løs for å lindre trangen, eller til det føles ok. 194
Traume
Traume (fra gresk «skade, sår») er en skade på kroppen av enten
fysisk eller psykisk karakter.
Hypotese Hypotese Traumer gir en stresset kropp og høye hjernebølger! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: Fysiske og mentale traumer kan jobbes ut. Best resultat: både via fordøyelsessystemet og en ny måte å se tingene på (lavere type hjernebølger). Utsatt for trafikkulykke?
Etter et trafikkuhell vil hjernen mest sannsynlig fokusere den
hendelsen så snart du ser/hører noe som minner systemet ditt om
episoden. Jeg har lenge ønsket å finne ut om HippoCampus lydfiler
(med trafikal informasjon) vil kunne redusere denne type traumer.
Du oppfordres herved til å kontakte meg dersom du har opplevd
noe i trafikken som gir deg vanskeligheter i hverdagen.
Siv
195
Tvangslidelse
Tvangslidelse (Obsessive-compulsive disorder, forkortet OCD) er en
psykisk lidelse som manifesterer seg gjennom tvangstanker
(obsesjoner) og tvangshandlinger (kompulsjoner). Eksempelvis:
overdreven ordenssans, overdreven samvittighetsfull, rigid, sta og lite
samarbeidsvillig.
Tvangslidelser kan ha kronisk og/eller episodisk forløp.
Hypotese Hypotese Tvangslidelser er et symptom på en stresset kropp som gir dårlig arbeidsmiljø (for høye hjernebølger)! Hypotetisk behandlingsforslag Fordøyelse og hjerne. Årsak: På bakgrunn av de seneste års forskning kan man anta at symptomene skyldes en kombinasjon av psykologiske og nevrobiologiske årsaker. Forstyrrelse i et av hjernens signalstoffer (serotonin) spiller en vesentlig rolle. Altså: måten vi tenker på blir styrt ut i fra kjemiske signalsubstanser i hjernen. Er systemet vårt rolig, vil måten vi tenker på med hensyn til dagligdagse hendelser også være balanserte og rolige. 196
«- Trodde hun skulle dø
Ti år gammel var Emilie dødssyk av ME. Fire år seinere er hun en
lovende skiskytter.
Det første Live Landmark sa til Emilie da hun kom inn i rommet med
blendingsgardinene, var at hun også hadde vært ME-syk og at hun selv har
det bra i dag.
- Det viktigste var å bygge en tillitsrelasjon slik at hun stolte på meg, sier
Live Landmark. Hun har skrevet boka «Vekk meg når det er over» om sin
egen tid som ME-syk.
Lærte Emilie to ting
- Jeg viste Emilie hvordan hun kunne påvirke sitt eget hode og kropp, såkalt
sykdomsforståelse. Hun lærte to ting. Det ene var i hvilken grad tankene
våre påvirker kroppen vår. Det andre var hvordan man kan være med å
styre egne tanker og følelser. Det viktigste budskapet var nok likevel: dette
er ikke farlig og det går over, sier Live.
Etter 40 minutter første dag gikk blendingsgardinen opp.
Valgte å bli frisk
Emilie sier at Live Landmark ga henne mange teknikker. Hun måtte selv
velge om hun skulle bli frisk.» Kilde: www.dagbladet.no 31.8.2012 Tenk å be ei 10 år gammel jente om å bestemme seg for å bli frisk. At
det er hennes eget valg. Jeg finner det ikke bemerkelsesverdig om
denne jenta når langt. Tankene våre påvirker kroppen og vi kan styre
egne tanker og følelser. Prinsippet om tankens kraft kan brukes i alle
sammenhenger!
Tror du at fordøyelse og placebo er nok til å påvirke din mentale helse – SÅ GJØR DE DET! 197
«Spørsmålet er ikke om placebo virker, men ”hvor”, ”når” og ”hvordan”
placebo påvirker behandlingsarbeidet.
Mange eksperter har i det siste stått frem i pressen og bagatellisert
placebofenomenet. De har nærmest betraktet og fremstilt det som en
latterlig, uvesentlig, banal og tilfeldig behandlingshendelse. Slike
kommentarer undergraver både betydningen placebo har for gode
behandlingsresultater og at fenomenet virker meget godt i all behandling.
Arrogansen fra slike såkalte eksperter underkjenner også kunnskapen som
foreligger om en lang, vitenskapelig, metodisk stringent og fruktbar
forskningstradisjon om placebo. Vi vet i dag mye mer om placeboeffekten
enn mange naturvitenskapelig skolerte forskere og leger kjenner til.
Placeboeffekten må integreres i all god og virksom behandling til beste for
pasientene. I motsatt fall kan behandlingen skades. Forståelse fra
behandlere om betydningen av å skape en behandlingskontekst som
psykologisk befordrer god behandling og helse hos pasientene er nødvendig
kunnskap. Forskning viser at godt underbygget psykisk kunnskap og
mestringstro virker positivt på all behandling.
Vitenskapelige undersøkelser viser at store piller virker bedre enn små
piller, kapsler virker bedre enn piller. Fargen har betydning for resultatet,
kvinner prefererer andre fargete piller enn menn, medisiner fra anerkjente
firma virker bedre enn medisin fra ukjente firma. Hvis du tror du skal bli
rolig, virker blå piller bedre enn røde. Individer som tror de får forskjellige
og effektiv medisin over en seks ukers periode, viste bedre
behandlingsresultater enn individer som trodde de fikk samme medisin.
Pasienter som fastholder placebobehandlingen, følger rutinene og
instruksjonen blir bedre enn dem som roter med behandlingen. Noen
medisiner er kulturavhengige og er mer virksomme i Tyskland enn i
Danmark og Nederland, for ikke å snakke om i Brasil. I ”lureeksperimenter”, som nå og etter Helsinki-deklarasjonen om forskningsetikk
ansees som uetisk forskning, viser at injeksjon av uvirksomt saltvann kan ha
samme effekt som opp til 8 mg smertereduserende morfin, hvis pasientene
tror de får smertestillende medisin.»
Kilde: sinnetshelse.no publisert 2009 – utdrag: placeboeffekten
198
Del 2
Alkymi
Atferd
199
Tilegnelse
Forrige bok om Navlefolket ble skrevet ut ifra personutviklingspotensialet klientene opplevde. Denne gangen er personutviklingsmulighetene preget av egne private opplevelser. Disse opplevelsene
har gitt meg en ufattelig mengde ny livsinnsikt på godt og vondt.
Trøsten er at alle opplevelser kan brukes til noe positivt. Tilliten,
håpet og kjærligheten til livet, er om mulig blitt enda sterkere og
tydeligere. Livets skole har en unik tendens til å legge forholdene til
rette. I hvilken rekkefølge har dine livserfaringer kommet? Bygger de
oppunder hverandre? Ser du at det du opplevde for noen år siden gir
mening med tanke på det livet du lever i dag?
Det gjør mine livserfaringer. Faktisk kunne ingen opplevelser uteblitt.
Opplevelsene kunne heller ikke kommet i en annen rekkefølge.
Boka tilegnes alle dere som har vært, og er, en del av livet mitt. De
fortrolige samtalene, alle ideene som er formidlet, livsgleden, sorgen,
reaksjonene, synsingen, tankene, ALT har vært av like stor
betydning. Meningen med opplevelsene og erfaringene har ikke alltid
vært forståelige der og da, men så til de grader gitt seg selv til kjenne
over tid. TTT (ting tar tid), er byttet ut med TTLT. For de viktigste
tingene tar det ofte lenger tid å finne ut av. Lenger tid enn jeg liker. Av
og til så lang tid at jeg har vært innom tanken på om jeg kaster bort
livet. Spesielt i de situasjonene jeg ikke ser noen åpning i enden av
tunnelen, men allikevel vet at åpningen vil komme til syne, når jeg
aller minst venter det.
Formålet er å formidle hva livets begivenheter og opplevelser kan
innebære. Formidlingen skjer ikke i hodet. Der finnes det ingen
løsninger. Les med hjertet – noter det som føles riktig og viktig for
deg – og lev det! Jeg snakker ikke om å bli mer egoistisk,
selvhevdende, eller arrogant. Disse tre ordene beskriver «de andre»,
de jeg håper du vil kunne gjennomskue lettere nå etter å lese om
hvem «de andre» er, hvordan «de andre» opptrer. Til sist, men ikke
minst: hvorfor du med god samvittighet skal holde deg unna – eller
komme deg vekk fra «disse andre».
200
Hjertet sender ut sterkere frekvenser enn hjernen. Jeg tenker da
spesielt på egenskaper rundt tankens kraft og potensialet vårt. Alkymi
er læren om at ting kan forandre form. Det innebærer at alle typer
opplevelser kan snus til noe fordelaktig. Alkymisten er deg. Du er en
levende skapning, som jeg. Og som navnet tilsier, skaper vi, selv når
vi ikke vet at vi gjør det. Kanskje mest akkurat da.
Når kunnskapen om «de andre» er på plass, evaluert og integrert, blir
det heller ikke vanskelig å kjenne igjen dem vi kan stole på, dem som
er på samme lag som oss, dem som skal få oppmerksomheten vår.
Da går det an å leve fra hjertet. Det vil være færre ting som blir
uforståelig, og dermed færre ting som får forstyrre kroppen og vår
mentale helse.
Jeg ønsker oss en lys fremtid!
Siv Elisabeth
201
Fraskrivelse av ansvar
Rett som det er vil det også her dukke opp noen egenøvelser hentet
fra faget refleksologi. Organer viser seg å ha en fantastisk innvirkning
på hvordan vi føler oss. Det betyr at uansett hva andre kan få deg til å
føle – mindreverdig, sint, irritert, dum e.l., kan du gi deg selv
opplevelsen av å hente deg inn igjen ved hjelp av refleksologi. God
nyrefunksjon påvirker graden av selvfølelse, glede og trivsel.
Leveren: ego, handlekraft og identitet. Bukspyttkjertelen kan gjøre det
mer behagelig å motta ris og ros, bare for å nevne noen av
erfaringene du kan gjøre deg.
I pilotstudiet (innen depresjon) som jeg har gjort, viste samtlige 10
kandidater samme type reaksjoner, på de samme reflekspunktene.
Dette til tross for ulik grad av diagnosen: depresjon. Det forteller meg
at kroppen lagrer de følelsesmessige belastningene våre, mer eller
mindre på de samme stedene, uten at vi trenger å ha de samme
livserfaringene.
Jeg kan heller ikke her i del 2 anbefale deg som lider av en eller
annen form for mental lidelse å gå i gang med egenøvelsene slik uten
videre. Gjør det via komplementære behandlere! Sørg for at du har
mennesker rundt deg som kan ri av de verste stormene sammen med
deg. Flere leger har også komplementære terapiformer de utøver ved
siden av legepraksisen, andre leger samarbeider med
komplementære behandlere. Heldigvis finnes det noen i det offentlige
som er villige til å anbefale terapiformer utenfor det godkjente A4
tilbudet.
Lykke til!
202
Introduksjon
En ny topp er besteget. Kanskje på høyde med Sagarmatha, bedre
kjent som Mount Everest. Verdens høyeste fjell befinner seg i Tibet
og Nepal. Det er alltid dekket av snø og is, og har en offisiell høyde
på 8848 moh.
Det går opp og ned her i livet og det sies at vi ikke utsettes for tøffere
utfordringer enn vi kan mestre. Men når er nok nok? Hvem
bestemmer når det er på høy tid virkelig å våge å ta en nærmere kikk
på innsiktene livets utfordringer bringer med seg? Vi kan velge å
bruke dem til noe fornuftig. Alternativet er å gå på trynet enda en
gang og måtte ta runden på nytt.
Ta følelser på alvor!
Bli Alkymist og opplev livet fra en annen innfallsvinkel!
Vi kan havne i klammeri med barna våre, med foreldrene våre,
kjæresten, venner og kjente, og av og til med personer vi ikke
kjenner. Vi trenger visstnok utfordringer for å vokse og bli store og
sterke. Ja, vi trenger å utveksle opplevelser, meninger og erfaringer.
Vi trenger speil. Men trenger vi mengder av problematikk, år ut og år
inn?
 Har du noen gang tenkt over hva det vil si å være voksen?
 Er det alderen som bestemmer når vi er voksne?
 Eller er det kanskje meningene våre som tipper oss over i de
voksnes rekker?
 Konfirmasjonsdagen?
 Er sertifikatet legitimasjon på å bli voksen/at vi er voksne?
 Regner du deg selv som voksen?
Hvorfor?
 Betyr voksen å ta ansvar? Hvis ja: ansvar for hvem?
203
Det vi ikke lærer for mye av, er å sette grenser. Vi lærer tidlig å ta
hensyn til andre, respektere andre, og å ta vare på andre. Men når
lærer vi å ta hensyn til oss selv? Når lærer vi å respektere oss selv i
så stor grad at vi kan sette riktige grenser til omgivelsene våre?
Stort sett er vi etterpåkloke. Slik som jeg er nå. Hvor traumatisk er det
ikke å forlange at en usedvanlig tøff livserfaring skal få et relevant og
positivt resultat. Hvor traumatisk er det ikke å måtte lytte til den
alkymistiske delen av seg selv, den som trer frem når det røyner som
verst: «Hei, du må ikke gi deg nå! Se tilbake på relasjonene dine.
Erkjenn hva de og kjærlighetsforholdene har betydd for deg opp
gjennom årene. Ser du ikke rekkefølgen og graden av sjokkskadene
du har fått. Denne også vil gjøre deg godt, du må bare erkjenne og
flyte med det som åpenbarer seg, Siv».
Ja, jeg har virkelig blitt sjokkert over andres atferd opp gjennom
årene, og mer enn en gang blitt slått ut av tanken på «hva i
granskauen» det er som skjer. Eller enda viktigere: hvorfor? For meg
ligger essensen i nettopp: hvorfor.
Idet det første sjokket over livets innspill har lagt seg, for det er det
livserfaringene er blitt for meg: kun livets innspill, har de tøffe
livserfaringene plutselig ingenting med den/de personen(e) å gjøre
som formidlet budskapet. Og den følelsen er befriende. Den er
fantastisk og skulle vært opplevd av flere! Svaret på hvorfor kommer
sakte men sikkert frem i dagens lys. Det kan ta et øyeblikk, to uker, et
år, eller kanskje ti år. Poenget mitt er at svaret alltid kommer for en
dag. For dem som våger å være. For dem som våger å se. For dem
som våger å erkjenne.
Du, som jeg, har personlige livserfaringer. Noen deler vi, andre deler
vi ikke. Jeg er mest interessert i dem vi ikke deler. De som har gjort
oss triste, utrygge, og mistenksomme. Hvorfor deler vi ikke disse med
hverandre? Er vi flaue? Burde vi ha visst bedre?
Hva ville skjedd med oss som mennesker dersom vi også delte de
ubehagelige livserfaringene som er påført oss, spesielt de som er
påført oss av «de andre», de følelseskalde individene blant oss?
Hadde vi møtt forståelse? Hadde vi møtt respekt? Hadde vi møtt
hverandre? Hadde vi blitt fortere voksne?
204
Hadde «de andre» kunnet fortsette å være like kyniske og
utspekulerte i sin fremtreden overfor deg, meg og våre
medmennesker, dersom alle våre livserfaringer ble avslørt og snakket
om?
Når begynte jeg å finne meg i å bli dårlig behandlet? Når hørte jeg for
første gang at jeg var vanskelig? Når aksepterte jeg at krangling og
perioder med kriser var et nødvendig onde for å dele livet mitt
sammen med noen?
For å gå rett på sak: Jeg involverte meg i en mann som sørget for å
dekke sine behov, uten snev av empati for noen rundt seg (inkl meg).
Nå i ettertid ser jeg at mannen spilte på strenger som gjorde at jeg tok
unormalt mye hensyn og som også dekket over hans ikkeeksisterende menneskelige egenskaper.
Det er bare å innse den nådeløse virkeligheten: Det må finnes en mer
behagelig måte å leve på. Jeg må sette riktigere grenser, ellers kan
jeg ikke gi meg selv den kjærligheten jeg vet eksisterer som en del av
meg. Den ubetingede kjærligheten jeg var sikker på at jeg ga, og fikk
tilbake (men som viste seg å ikke være noe annet enn et «spill for
galleriet»).
Det er om å gjøre å forbli den troende alkymisten som alltid har bodd i
meg, til tross for at livet har føltes ubegripelig urettferdig. For
alkymisten er personen som ser galskapen og som nekter å bli en del
av den, og som gir andre muligheten til å se galskapen. Ved å
informere hverandre, kan flere ta bevisste valg og velge den veien
som gagner oss best, vel vitende om at vi ikke er alene i verden.
Sagarmatha har to klatreruter: den nordlige og den sørlige. Hadde jeg
tatt den Nordlige, vanskeligste ruten? Ville jeg klare å bli stående på
toppen og nyte suksessen dersom jeg valgte den sørlige ruten opp til
kjærligheten neste gang? Der og da valgte jeg å tro det. Kjærligheten
til meg selv, var ikke død. Den hadde akkurat våknet.
205
Grenser
Hvorfor klarer noen å sette riktigere grenser til omgivelsene, mens
andre ikke?
 Hvorfor er vi så forskjellige?
 Har vi ikke samme utgangspunkt?
 Som barn?
 Eller ikke?
Hva med foresatte, lærere, venner og bekjente. Hvor stor innflytelse
har disse på oss?
 Hva menes med kjærlighet?
 Hva er forskjellen på betinget og ubetinget kjærlighet?
 Kan alle gi kjærlighet?
 Kan alle motta kjærlighet?
 Kan man hevde at alle gjør sitt beste? Ut ifra det de kjenner
til?
 Er det naivt å tro at alle vil oss bare godt?
 Hvor stor rolle spiller hjernens modningsprosesser?
 Hvilken type stimulering trenger hjernen for å utvikle seg
innenfor den normen som regnes for menneskelig?
Vi blir hva vi spiser. . . Da blir vi vel også det vi opplever og tenker?
Det er ingen skam å snu. Men har vi noen reell sjanse til å snu når
det meste ser ut til å gå «sin skjeve gang»? Hvilke forutsetninger har
vi for å unngå å havne der vi ikke vil! Den universelle tankekraften
(tiltrekningsloven) hevdes å gå i flere retninger. Mot:
det man frykter.
det man er vant til.
det man tror på.
det man vet.
206
Kanskje hemmeligheten ligger i sistnevnte. Jeg vil gi deg mulige
hypoteser og eksperimenter slik at du kan bli bedre kjent med deg
selv.
Ulike måter å tenke på er fascinerende. Drømmer likeså. Tenker vi
utenfor A4 rammen, får vi høre at vi må begrense oss. Men hvem
videreformidlet så dette strukturerte drømmeløse budskapet til oss.
Noen som var misfornøyde med sitt eget liv, og som hadde gitt opp
sine drømmer? Eller noen som fortsatt var fornøyd med livet sitt, og
fortsatt har beholdt drømmene sine?
 Er majoriteten positivt fokuserte?
 Er majoriteten negativt fokuserte?
Velg omgivelsene dine med omhu! Bare på den måten kan du velge
den universelle tanke- og skaperkraften som passer hjertet ditt best!
Organer, hjertet og hjernen er fantastiske samarbeidspartnere. De
kan forandre tankemønster alt etter som, med sin dynamiske,
udefinerbare kapasitet og evner.
Og de er dine.
Bare dine.
Du blir selv hovedpersonen i denne delen av boka. Jeg vet ikke om
du er gutt eller jente, mann eller kvinne, men herved døper jeg deg
Homunculus. Innimellom velger jeg å kalle deg Detektiv, eller
Alkymist.
Kjært barn har mange navn.
For meg er du unik.
Alle sanseinntrykk, følelsesmessige oppdagelser og erfaringer du gjør
deg, må på en eller annen måte bearbeides gjennom organer, hjertet
og hjernen. Du må i gjennomsnitt ta 26.000 valg i løpet av en dag.
Alle disse kan selvfølgelig ikke være riktige. Du er et menneske, ikke
en programmert maskin som går på autopilot.
Eller kanskje var det nettopp det noen ville du skulle tro. . .
207
Hvor enkelt er det å rette opp ugunstige atferds- og
reaksjonsmønstre? Kan du forandre personligheten din? Vet du at
personligheten din forandres litt hver gang du lærer noe nytt? Vet du
at personligheten din forandres for hver bok du leser? Vet du at
denne boka kommer til å forandre personligheten din?
Med andre ord kreves det ikke nevneverdig arbeid for å forandre seg i
ønsket retning. Har du lyst til å gjøre forbedringer som du vet ville ha
gjort deg godt, er du allerede begynt. Gjør deg tanker om hva som
kan skje med deg som menneske? Observer deg selv i situasjoner, i
stedet for å bli en del av situasjonene du havner opp i.
Forhåpentligvis vil du, i Homunculus’ sko, få noen smaksopplevelser
på hva det vil si å velge bevisst, dine egne atferds- og
reaksjonsmønstre!
208
I
Oppdagelsen
Er meningen vi skal oppdra oss selv?
Kan «de andre» påvirke vår mentale helse?
Speiling
Etter å ha gitt deg hypotetiske innspill rundt egen mental helse, og
hypotetiske løsninger på hvordan uheldig mental programmering kan
redigeres, er tiden inne for å vise deg hvem du kan ha rundt deg.
Vi lærte tidlig hva som var greit og ikke greit, rett og galt. Vi tok for gitt
at alle andre også gikk rundt og tenkte og følte og hadde de samme
oppfatningene som oss selv. Stilte vi spørsmålstegn dersom
nabobarna foretok seg noe vi selv ikke fikk lov til som barn, kunne
svaret være ubegrunnet, meningsløst, og enkelt: - Det trenger du ikke
å bry deg med. Her i huset har vi våre egne regler. Forstått!
Vi vokste til, gråt våre modigste tårer når verden syntes å være
grusom og urettferdig – fortsatt underlagt den ubegrunnede,
meningsløse og enkle forklaringsmodellen med innspill som:
 Ikke gråt. Det går over. Finn deg noen andre å være sammen
med.
 Hold deg for god til å ta igjen.
209
 Dette fikser du.
Pannelappene våre godtok i øst og vest, tilpasningsdyktigheten vår
skåret 10 på skalaen og alle syntes fornøyde. Vi lærte, fortere enn
svint, å justere oss etter omgivelsene, akseptere at vi var forskjellige,
- alt gjennom velmenende retningslinjer fra våre foresatte og
nærmeste.
Hvilke konsekvenser «forskjellige» egentlig kan innebære, er det ingen som forteller til oss! Foresattes velmenende retningslinjer inkluderer innflytelse og egen
speiling på alt vi skal lære oss å forstå, som:
 Kjærlighet
 Følelser
 Atferds- og reaksjonsmønstre
 Erfaringer
Utdannelsen vi får, og forståelsen av andre, vil med andre ord være
begrenset. Om og om igjen, i voksen alder, vil vi måtte gå på trynet. I
de fleste relasjonene vi har som barn, må vi fint innrette oss. Men i de
fleste relasjonene vi har som voksne, har vi muligheten til å finne frem
til ulike måter å innrette oss på. Vi trenger ikke å omgås alle
kollegaene på jobben, eller alle på treningsstudioet, eller alle i
vennegjengen. Men vi trenger å forstå den relasjonen som virkelig
betyr noe. Den som gir oss mest livsgnist. Den som det føles som om
vi er skapt for – nettopp Kjærligheten.
 Får vi en kompliment av naboen – smiler vi.
 Får vi er kompliment av partneren – svever vi!
 Blir vi irettesatt av sjefen – samarbeider vi.
 Blir vi irettesatt av partneren – lukker vi!
210
Kjærlighet
Med en overbeskyttende, konfliktorientert, eller avvisende forelder, hvor stor er muligheten for at Homunculus får en sunn opplevelse av kjærlighet? Ta deg noen minutter og definer hva ordet kjærlighet betyr for deg.
Det kan innebære spørsmål som:
 Hvem ga deg kjærlighet i oppveksten?
 Forventet de noe tilbake fra deg?
 Hva har du lært om kjærlighet?
Vet vi hva kjærlighet er? Tenk etter om partneren din har/hadde
personlighetstrekk i retning dine foresatte. Fikk du nok kjærlighet som
barn? Fikk/får du nok kjærlighet i forholdet ditt i dag?
Ingen er perfekte – så hvorfor vente på noe som ikke eksisterer,
tenker vi kanskje. Hva er så bedre? Hva er det vi søker? Hvorfor tar vi
til takke med det nest beste og utsetter oss selv for en tilstand vi
egentlig ikke har full tillit til, dersom kjærligheten uteblir?
Kanskje ingen er perfekte, men jeg velger allikevel å tro at noen er
perfekte for akkurat deg – og meg, der og da. Jeg velger også å tro at
dem vi møter, hvor kjemien er tilstede, kan være av ekstra relevant
betydning for oss. Med disse tankene i bakhodet er det ikke lenger
nødvendig å sitte igjen med 1000 spørsmål den dagen forholdet
eventuelt går over.
Har du noen ved din side som representerer intriger, maktkamp og
verdispørsmål, så fortvil ikke. De kan gjøre deg en tjeneste, dersom
du er villig til å ta følelsene som vekkes i deg, på alvor.
211
Følelser
Intriger, maktkamper og verdispørsmål opptar oss – i hvert fall
dersom de ikke angår oss direkte. Man skulle nesten tro at egoet vårt
hadde behov for å få bekreftelser fra omgivelsene om at noen tross
alt har det verre enn oss. Men vi gjør det også den andre veien. Har
vi kjærlighetssorg – ser vi «love stories», og helst med lykkelig slutt.
Det gjør godt i sjelen å se at muligheten for å kunne få det til fortsatt
er der, ikke sant?
Kjærlighetsforhold er spesielle. De kaster oss på dypt vann,
følelsesmessig. I starten flyter vi på en bølge av velbehag.
Selvfølelsen og tilhørigheten slår alle rekorder og ingen er lykkeligere
enn oss. Følelsen av å møte noen som ser oss, er interesserte i oss,
og som finner oss verdige, kan ikke beskrives. Vi bare er. Vi
eksisterer. Vi lever.
Endelig er vi i mål.
Idet hverdagen kommer, og man skal tilpasse seg hverandres behov,
legges også grunnlaget for vekst, sammen. Den første bølgedalen
går sjelden særlig inn på oss. De gode følelsene overskygger snevet
av ubehag og bølgen av velbehag er fortsatt stor nok til at vi når
fastlandet, og lander trygt på begge bena.
Årsak:
Begge parter gjør sitt ytterste for å få tingene til å fungere, og
kommunikasjonen er konstruktiv og respektfull.
Dagene går, ukene går, månedene går – med litt skvulping og
småskvetting på hverandre. Men også nå går det stort sett greit, og
bølgen av velbehag holder seg stor nok til å få oss begge inn på
fastlandet på stormfulle dager.
Men, den dagen partnerens utsagn eller atferd trigger noe som er
fundamentalt viktig for oss, den dagen våkner vulkanen i oss, og
utbruddet er et faktum. Den etterfulgte tsunamien smadrer alt på vår
vei, videre inn over fastlandet, for så å dra oss med ut igjen på dypt
vann. I motstrøm og understrøm – er det kun om å gjøre å berge livet
212
(og urinstinktet (amygdala og lillehjernen) trer inn for fullt) – uten
tanke for annet enn å holde hodet over vannet.
Årsak:
Dessverre kan de færreste av oss svømme under slike forhold. Det vil
si de færreste ser sammenhengen mellom dype og godt gjemte (og
glemte) følelser som begynner å ulme på havets bunn ti, tjue år
senere.
 Den som føler seg truet og som utløser vulkanutbruddet vil
sjelden komme innom tanker som kan gjenkjenne opphavet til
reaksjonen sin med godt innarbeidet følelsesmessige atferdsog reaksjonsmønstre fra tidlig barndom.
 Partneren kan godt mene at graden av reaksjonen
(vulkanutbruddet) ikke samsvarer med situasjonen.
Ingen i parforholdet kan sies å ha direkte skyld (uansett hvor rart det
måtte høres) da ingen (det er i hvert fall sjelden) vil ha forutsetning for
å vite hva det egentlig var som skjedde. To som ikke lenger ser ut til å
være på samme bølgelengde – tyr oftere til taushet, eller har en
tendens til å fortsette å tråkke i salaten.
Årsak:
Uansett hva man sier, mener, eller gjør, uteblir forståelsen (for begge
parter) da den egentlige årsaken ikke er i nærheten av å få komme
opp til vannskorpa.
Forholdet vårt til følelser, og absolutt i forbindelse med kjærlighetsrelasjoner, kan brukes til begge parters fordel. Fordelene trenger på
ingen måte å redde forholdet, eller ta bort den følelsesmessige
smerten, men bearbeidelsesprosessen vil være med på å beholde
oss uredde i våre tapre forsøk på å få oppleve gjensidig forståelse,
respekt og kjærlighet.
Forståelse, respekt og kjærlighet er viktig for oss. Og selv om veldig
mange av oss velger å bo alene, åpner vi som regel døra den dagen
kjærligheten banker på. Den er vanskelig å motstå, hjertet taler sitt
eget språk. Umenneskelig å fornekte, der og da.
213
Selv har jeg lenge levd med den livsfilosofien at den dagen jeg treffer
ham med stor H, vil dette forholdet innledes og ivaretas av begge
parter. Det vil føre med seg en type forståelse og respekt som begge
parter er tjente med. For ikke å gå glipp av dette forholdet, har jeg
åpnet døra for dem som har banket på. I etterkant, har jeg vært
takknemlig for det mine partnere, ved sin tilstedeværelse, har trigget i
meg og vist meg.
Knalltøft, ja. Inspirerende, langt ifra hver dag. Lærerikt, ja.
Atferds- og reaksjonsmønstre
Før fast ansettelse i en bedrift er det vanlig med en prøvetid på 3 – 6
måneder, med klare retningslinjer. Har vi egenskapene som trengs
for å beherske arbeidsoppgavene, og atferds- og reaksjonsmønstre
som passer inn i arbeidsmiljøet, og vi trives, er sjansene er gode for å
fungere godt i jobben. Frustrasjon, dersom noe ikke går helt etter
planen en dag (eller i en periode), kan man få utløp for i private
sammenhenger, som på hjemmebane. Relasjonsproblematikken er
stort sett overfladisk og kan løses ved enkle justeringer. Skulle det
derimot ikke fungere, finner man seg en ny jobb.
Parforhold har også prøvetid i så måte, men ofte uten klare
retningslinjer. Vi har ingen mulighet til å åpne ryggsekken vår med
følelsesmessige erfaringer og si: «Hei, dette er meg, skal vi være
kjærester?» På startstreken vet vi ikke hvilke arbeids- og
prosjektoppgaver som venter oss. Heller ikke hvilke atferds- og
reaksjonsmønstre som vil bli krevd av oss. Relasjonsproblematikken
vil ikke være overfladisk da vi er følelsesmessig engasjerte i
utgangspunktet. Vi står plutselig i fare for å miste «alt». Og disse
følelsene er det 10 ganger vanskeligere å sette ord på.
Selv om en kollega på jobb også kan trigge frem dype (glemte og gjemte) følelser i oss, faller ikke verden i hodet på oss! 214
Hvem hadde ikke som barn, lyst til å bli voksen i en fart – slik at ingen
skulle få bestemme over oss lenger! Har du noen gang tenkt over
hvorfor det var så om å gjøre å bli voksen? Hva var det du ikke likte
som barn? Har du kunnet bruke friheten og bestemmelsesretten du
lengtet sånn etter som ung, til noe som har gjort deg lykkelig og
fornøyd som voksen? Eller føler du deg fanget i et nett av
ueksponerte tanker og følelser?
Hvem er vi, og hvorfor oppfører vi oss og reagerer som vi gjør? Hvem
har innflytelse på oss i tillegg til oss selv?
Mendels arvelover
Eplet faller ikke langt fra stammen.
Opphavet for denne type grunnregler for videreføring av arvelig atferd
og egenskaper, er hentet fra de klassiske verkene til Johan Gregor
Mendel (1865), og ble gjenoppdaget i 1900. Da Mendels teorier ble
integrert i 1915 gjennom Thomas Hunt Morgans kromosomteorem,
dannet dette kjernen innen klassisk genetikk.
Sannsynligheten
for
«å
arve»
foresattes
atferdsog
reaksjonsmønstre er altså veldig stor. Ikke fordi det nødvendigvis er
sant – men fordi vi er oppdratt til å tro det – altså placebo! Før vi går
videre vil jeg du skal lage deg en oversikt over hvem du er. Bruk
skjemaet på neste side og skriv ned de aktuelle atferds- og
reaksjonsmønstrene du muligens kan ha i ryggsekken, og sett et
kryss ved dem det kan være smart å ta en nærmere kikk på. Det kan
hjelpe deg å etablere/fortsette et sunt og godt parforhold. Bruk gjerne
listen på side 65 – 66.
215
Min ryggsekk
Positive:
Negative:
Eks: tillitsfull
sta
216
For å finne ut hvor arvelig belastet vi er, kan det være en fordel også
å analysere foresatte (eller dem som hadde ansvaret for deg som
barn).
Foresattes arvemuligheter
Positive:
Negative:
Eks: imøtekommende
kontrollerende
Når du er ferdig med listen, setter du strek under de egenskapene du
har arvet, og setter kryss ved dem du ikke liker.
I margen til venstre kan du notere hvilken følelse foresattes atferdsog reaksjonsmønstre fikk/får frem i deg.
217
Noen av de foresattes mindre bra egenskaper kan være så tydelige,
og ha påført oss så mye misnøye at vi gjør alt som står i vår makt for
ikke å gjenta disse overfor barna våre. Resten er jeg redd for vi drar
med oss uten å være klar over det. Men «gen» kan også hoppe over
en generasjon, og for å få mest mulig «uhensiktsmessig arv» frem i
lyset, setter vi opp en oversikt over den atferden og de
reaksjonsmønstrene vi husker, også fra våre besteforeldre.
Besteforeldres arvemuligheter
Positive:
Negative:
Eks: omsorgsfull
klagende
Når du er ferdig med listen, setter du strek under de du har arvet, og
setter kryss ved dem du ikke liker.
Også her noterer du hvilken følelse besteforeldrenes atferds- og
reaksjonsmønstre fikk/får frem i deg, i margen til venstre.
218
Sammenlign så foreldre og besteforeldres skjema med «min
ryggsekk» og se om du ikke har fått med deg noen flere atferds- og
reaksjonsmønstre enn du var klar over. Det er enklere å se andre,
enn seg selv. Det vil stort sett være sider ved oss vi liker, liker mindre,
eller ikke liker. De vi ikke liker, vil mest sannsynlig ikke bli likt av
partneren vår. Kanskje gjør de oss avvisende, irriterte – og den
universelle tiltrekningsloven slår ut i full blomst. . . og gjør partneren
vår avvisende og irritert. . .
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Erstatt atferden du mener kan hindre deg fra å få det bedre (fra din ryggsekk), med ordet kontrollerende i eksempelet under, og se om du kan finne frem til et mer fordelaktig atferds‐ eller reaksjonsmønstre i deg selv. Eks: Kontrollerende. 1. Tenk ut/skriv ned et eksempel på en situasjon du vet du er kontrollerende i. 2. Noter deg så hvilken følelse du opplever ved å være kontrollerende. 3. Hvilken følelse opplever du selv av å bli kontrollert? 4. Hvilken følelse er viktigst for deg: den du selv opplever av å være kontrollerende, eller den følelsen «din kontrollerte» vil sitte igjen med? 5. Hvilken følelse tror du du ville sittet igjen med, dersom du ikke var kontrollerende? 6. Hvilken følelse betyr mest for deg: pkt 2 eller pkt 5? 7. Vil du la deg bli kontrollert like enkelt av andre i fremtiden? Gå gjennom de 7 samme punktene med eventuelt andre atferds‐ og reaksjonsmønstre som ikke er konstruktive. 219
Erfaringer
«Man høster som man sår».
Det er en fordel å være klar over hva man sår, spesielt dersom man
ikke er fornøyd med hvor man står pr dags dato. For at
livserfaringene våre skal gi mening og bli levelige, har vi altså
anledning til å kunne se nærmere på dem i ettertid. Bearbeidingsmuligheten og verdien av å se nærmere på «arven» vår, er én måte å
finne ut om atferds- og reaksjonsmønstrene våre gir gode vekstvilkår
og god innhøsting.
Ved å holde fast på atferds- og reaksjonsmønstre vil det med andre
ord tilsi at erfaringene våre fremover vil forbli tilnærmet slik de er i
dag. For å gjøre ønskelige forandringer, trengs et godt utviklet sett
med pannelapper som kan analysere, finne frem til logiske
forklaringer, og som gir oss tilbakemeldinger vi kan forstå, akseptere
og dra fordeler av.
Midt i en frustrasjon/krise/et brudd osv, er det følelsene (mellomhjernen) som taler til oss. Det vil være minimal kommunikasjon opp
til hjernebarkens pannelapper og livet kan oppleves som et helvete
på jord. Først når følelsene får roet seg, blir de rasjonelle tankene
tilgjengelige igjen. Og med tiden kommer forståelsen, etterfulgt av
aksept og innsikt.
Tiden leger alle sår, og kan innebære:
La oss si at kjæresten din har avsluttet forholdet. I starten vil kanskje
det eneste spørsmålet i hodet ditt være: hvorfor? Svaret vil du
sjeldent få, av den enkle grunn at du ikke er i stand til å tenke
rasjonelt og klart.
Den neste fasen kan være savn. Tankeprosessene vil ikke være
fullt så følelsesladet lenger og eksens personlighet og krav til deg kan
tolkes, argumenteres og ses på fra flere sider – med fordeler og
ulemper.
Avslutningsvis kan du spørre deg selv om det ikke var en grunn
(en følelse) til at du oppførte deg akkurat slik du gjorde. Når du ikke
var villig til å gi eksen det denne ville ha, har det en mer
betydningsfull mening enn: vi passet nok ikke sammen.
220
Hva forandret seg etter hvert som forholdet utartet seg? Hva ble
du uvillig til å ofre? Hvilke atferds- og reaksjonsmønstre kom frem i
partneren din etter en tid? Hvilke atferds- og reaksjonsmønstre kom
frem i deg? Hvilke egenskaper i deg selv ble etter hvert viktigere å
beholde, enn forholdet?
Gjennom kritiske spørsmål til deg selv vil diskusjonen i
«topplokket» som regel gå bra, og bruddet blir lettere å akseptere.
Tiden i seg selv leger ingen sår. Men det er som regel en
vinn/vinn situasjon for begge parter om man er villig til å ta innover
seg noen ‘tankerunder og vurderinger’.
Til slutt.
Som ved all læring må ting repeteres før vi kan få forståelsen av
hendelsene. For hver gang vi tenker tilbake på et kjærlighetsforhold/
brudd, vil forhåpentligvis flere aspekt komme frem i lyset, og gi
tankerekkene våre de argumentene vi trenger for å godta og
akseptere, og å komme oss videre.
Uheldigvis innebærer ikke aksepten automatisk at vi har lært.
Aksepten innebærer ikke at vi ikke faller for samme type
mann/kvinne, igjen! Og jeg er redd vi i større eller mindre grad vil
møte samme type mann/kvinne – helt til vi har åpnet ryggsekken vår
og stirret budskapet i øynene. For hva om vi skal lære noe viktig om
oss selv, gjennom medmenneskelige relasjoner? Hva om det er vi
som til syvende og sist står ansvarlig for vår egen oppdragelse!
Kan man sette pris på et menneske som har påført oss mye
følelsesmessig smerte? Svaret er ja. Og av og til er det vi som er
årsaken til at andre mennesker får seg en følelsesmessig nedtur.
Men hvor mange ganger skal vi måtte ta og føle på den samme type
følelsen? Hvor mange ganger skal vi gjøre oss selv en bjørnetjeneste
ved å ikke kjøre (følelses)løpet helt ut.
Ordet kjærlighet kan ha et varierende innhold. Kjærlighet kan
defineres i parforhold, mellom foresatte og barn, og søskenkjærlighet
for å nevne noen. Men kjærlighet kan også defineres som en følelse
vi har til oss selv. Har vi sanseorganene åpne i alle relasjonene våre,
er muligheten stor for at vi kan se at mønsteret av følelser vi må
forholde oss til, er tilnærmet likt – fra de fleste relasjonene.
221
Kjærlighet er drivkraft. Den er en motivasjonskilde som ikke kan
beskrives. Kjærlighetsfølelsen er udefinerbar. Den bare er. Og den
kan vare evig om vi tar vare på oss selv.
Er ekte kjærlighet, frigjort fra det fysiske, uoppnåelig mellom to
mennesker? Det gjenstår å se. Men det skader ikke å gi seg selv litt
egenkjærlighet, en til to ganger i uken (a 10 minutt) via refleksologien.
4
2
3
PS! Spiralen kan også gjøres på/rundt «klumper» du ellers finner på låret! 1
Start i midten av hofteskålen – og gjør en spiral utover som til slutt
dekker hele sirkelflaten (hele hofteskålen). Retning: 1 – 3 – 4 – 2
Organ:
KroppsPsykologi:
1
= Lever
jeg er (ikke)
3
= Galle
jeg gjør (ikke)
4
= Bukspyttkjertel
jeg får (ikke)
2
= Milt
jeg erfarer (ikke)
Legg merke til hvor i sirkelen det er ujevnt. Ujevnheten tyder på hvor i
prosessen du kan gjøre endringer. Mer info side 36.
Reaksjoner etter behandling kan i begynnelsen gi stivhet/ømhet i
nakkemuskulatur, samt humørsvingninger: gretten, trett, lei, sint (alt etter hva
du har (hatt) liggende i refleksene).
222
Speilingsnevroner
Pannelappene hjelper oss å forstå ting. De tenker. De analyserer. De
gir oss mulighet til å lære av erfaringene våre. Men de har også en
annen super egenskap; speilingsreflekser. Speilingsreflekser er
nevroner som lar oss få gjenkjenne hverandres atferds- og reaksjonsmønster – med mulighet til å kunne forstå hverandres atferds- og
reaksjonsmønstre.
Det skulle vært obligatorisk for barn å gå med varseltrekant på klærne!
Med tanke på at de nærmeste, og lærere, ja, alle de som har viktige
roller i samfunnet hvor barn oppholder seg mye, har en dramatisk
direktelinje inn til barns speilingsmekanisme. Derfor skulle barn gått
med varseltrekant, slik at vi voksne måtte være på vakt. For hvor ofte
tenker vi voksne over, at det vi formidler spiller en avgjørende rolle for
de speilingsrefleksene barn utvikler?
Fig 2.1
«Fareskilt blir brukt for å varsle om farer som kan være
vanskelige å oppfatte i tide, eller som er vesentlig
større enn det en kan vente ut ifra trafikkforhold,
veiutforming eller omgivelser.»
 Er voksne flinke til å formidle kjærlighet, blir barnet kjærlig.
 Er voksne flinke til å forklare, blir barnet tillitsfullt.
 Er voksne lite flinke til å formidle kjærlighet, kan dype
kjærlighetsrelasjoner føles unaturlige.
 Er voksne lite villige til å forklare, kan det føles naturlig å
utvikle skepsis og mistro.
 Er voksne flinke til å la barn få bli oppdratt av sine
jevnaldrende, ja først da snakker vi om utvikling.
 Er voksne snart voksne nok til å la barna speile hverandre?
223
Pannelappene er først fullt utviklet tidlig i tyveårene! Barn og unge er derfor sårbare!
Noen mennesker forstår vi umiddelbart. Det kan til og med føles som
om vi har møtt personen før, selv om vi ikke har det, da meninger,
oppfatninger og verdier synes veldig like.
 Med andre ord kan det innebære at vi har utviklet flere like
speilingsreflekser i pannelappene.
Andre igjen får vi ikke kontakt med. Her er atferds- og tankemønster
og likhetstrekk så tilnærmet lik null, at vi kanskje ikke engang legger
merke til disse personlighetene.
 Med andre ord kan det innebære at vi har utviklet færre (eller
nesten ingen) like speilingsreflekser i pannelappene.
Begge varianter er helt ok så lenge det er gjensidig respekt mellom menneskene!
Erkjennelsen av å bli mer eller mindre lik omgivelsene våre, kan vi ta
litt mer inn over oss. Årsaken til at gjenkjennelse gir trygghet, håp og
samhørighet, er nettopp speilingene, som gir oss identitet,
erkjennelse og trygg god selvfølelse.
Den tredje gruppen blant oss, «de andre», har ingen speilingsreflekser i det hele tatt! Vi møter dem i flere sammenhenger, uten
egentlig å vite hvem vi har med å gjøre. Noen av dem har det vi kaller
for ekstrem atferd (og disse er lett gjenkjennelige), men det største
antallet synes vi stort sett er sjarmerende, interessante og
morsomme.
Og det er hele poenget. «De andre» lever av å sjarmere oss! De lever
av å spille interesserte! Mannen jeg møtte, som skulle vise seg å gi
meg denne fantastiske innsikten, var et individ jeg tilsynelatende
224
kunne diskutere alt mellom himmel og jord med, en jeg kunne spøke
og le sammen med, og en som i mer alvorlige øyeblikk ga meg
innsyn i hans problemfylte fortid og til dels graverende oppvekst –
som gjorde at jeg fikk medfølelse.
Prosessen i etterkant av forholdet, hvor jeg valgte å sette meg inn i
«de andres» atferds- og reaksjonsmønstre med hensyn til hvordan
deres verden kunne være (i følge eksperter), ga sjokkresultater.
Verden ble nok en gang snudd på hodet.
1. Oppveksten hadde naturligvis gitt meg én forklaringsmodell på
hensikten med livet.
2. Arbeidet som refleksolog hadde gitt meg en mer kompleks
forklaringsmodell, med større spillerom og utviklingspotensial.
3. Innsikten gjennom «de andre» ser ut til å sette meg fri.
På samme tid som det føles godt endelig å kunne få identifisere «de
andre», inkluderer også integreringen av det nye settet med
speilingsreflekser i mine pannelapper et totalt nytt syn på livet. Et syn
man ikke kan forberede seg på.
Hva gjør man ikke for kjærligheten? For å vinne i kjærlighetens spill
må man nødvendigvis sette seg godt inn i reglene, og den årsaken
alene er verdt mer enn alle de sjokkerende og grufulle innsiktene. For
IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHET skal troen på kjærligheten
fratas meg.
 Ja, det finnes individer blant oss som man ikke kan stole på!
 Ja, det finnes individer blant oss med uredelige hensikter!
 Ja, det finnes individer blant oss som ikke vil andre
mennesker godt!
I følge eksperter representerer «de andre» pr i dag grovt regnet 1 av
hver 25. «De andre» er med andre ord overalt. Immuniteten vår blir å
vite hvilke hensikter «de andre» har. Foruten denne kunnskapen kan
vi verken ta vare på oss selv, eller hverandre. Kunnskapen gir oss et
valg – enten at «de andre» skal få fortsette å energimanipulere oss,
eller å frata «de andre» muligheten til å energimanipulere oss.
225
«De andre»
Forskjellen på oss og «de andre» er ikke utseendemessig. Vi kan
sjelden eller aldri se det. Forskjellen er aktiviteten i hjernens
pannelapper. «De andre» er, kort og brutalt formulert, de med
uaktiviserte/underutviklete pannelapper.
Uten personlige egenskaper, eller speilingsreflekser i pannelappene,
har «de andre» ingen mulighet til å fungere sosialt. De har ingen
personlighet. De har ingen identitet. Løsningen er å lære seg roller,
gjennom lillehjernens (reptilhjernens) urinstinkt: hvor formålet er makt
og overlevelse, uten evne (og interesse) til å reflektere over
hendelser eller konsekvenser.
For å kamuflere seg best mulig, slik at vi ikke skal kunne avdekke den
voldelige
rovdriften
denne
atferden
påfører
omgivelsene
(mennesker), tilpasses rollespillet omhyggelig, gjennom speiltyveri,
hos hver enkelt av oss. Den lange rollelisten med personas, for å
kunne håndtere flest mulig mennesker og situasjoner atferdsmessig,
er overveldende.
I ung alder kan motivet være for å få venner. Deretter ble rollefiguren
utviklet, for å dra fordeler av og å utnytte vennene. I voksen alder har
«de andre» spilt så mange roller, og blitt så proffe identitetstyver, at
de ved første øyekast kan virke utadvendte, verdensvante,
morsomme, og veldig empatiske. Mens de inni seg vil være:
deprimerte, sårbare, utspekulerte, kyniske, uten snev av selvfølelse
eller empatiske evner.
 Og de finnes overalt, i alle samfunnsklasser!
I verktøykassen sin har «de andre» til og med flere ulike sett av
krokodilletårer! Er det noe som skaper mer medfølelse hos
mennesker enn et individ som gråter?
Speiltyveriet foregår på følgende måte: For å kunne kommunisere
med deg, stjeler de ditt speil (leser dine speilingsreflekser). Dvs. at de
finner ut hva du liker/ikke liker gjennom dine interesser, musikken du
hører på, maten du spiser, hobbyer du har, hva du jobber med, hvem
226
vennene dine er, hva vennene dine står for, hva vennene dine mener
om deg osv. Uten at du er klar over det, vil meningene og
holdningene elegant adopteres og samtalene dere to imellom alltid få
en planlagt og heldig utvikling, i din favør. Du har truffet deg selv! Du
føler deg på hjemmebane! Og skulle «de andre» mot formodning trå
feil blir dette ledd bort med kommentaren: «Jeg bare tuller. Du
kjenner jo meg! Du forstår vel at jeg bare spøkte»? Det urovekkende
her er at «de andres» feiltrinn nesten garantert kan være av en så
horribel karakter at noe annet enn en spøk kan det vel ikke være. . .
tenker du og puster lettet ut, og ler med.
Dersom samme individ skal kommunisere med meg, scannes mine
interesser, meninger og oppfatninger på samme måte. Slik lar de deg
gjenkjenne noe du har tillit til, og meg noe jeg har tillit til, i situasjoner
hvor vi absolutt ikke skulle hatt tillit i det hele tatt.
Det er smart å sette spørsmålstegn ved de som er veldig opptatte av oss! På sin scanningsferd, hvor «de andre» enn ferdes, hvem enn de
omgir seg med, scanner de omgivelsene sine så profesjonelt at
skuespilleryrket blekner i sammenligning. Graden av frustrasjon over
å måtte holde kontrollen på alle livsløgnene sine, og hva som kan
skje dersom noe ikke går etter planen, kan man bare gjette seg til.
Dersom ikke alle utvikler sin egen personlighet, at det Limbiske
systemet i mellomhjernen «velger bort» pannelappene allerede som
barn, vil det da si at noen individer blant oss lever et «tomt» liv?
 Uten identitet?
 Uten tilhørighet?
 Uten selvfølelse?
 Uten egne meninger?
227
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Hvordan har du det på en dårlig dag? Hva utløser følelsen? Har du lyst til å være sammen med andre om du føler deg skikkelig utenfor? For å kunne sette seg inn i hvordan «de andre» kan ha det, kan du
gange opp din egen ubehagelige følelse på en dårlig dag – med 100!
Følelsen skal være ubegripelig, og ofte uhåndterbar, både for «de
andre» som dette angår, og for de av oss «de andre» manipulerer og
stjeler sine personas fra.
«De andre» opplever denne ubehagelige virkeligheten, 24/7. Det
innebærer skyhøye hjernebølger (vi kan si 25+, for å ha et bilde på
galskapen), lav selvfølelse, konstant frykt for ikke å passe inn, og
konstant frykt for å bli gjennomskuet.
De fleste av oss har bare en dårlig dag av og til, og sinnstilstanden er derfor som regel fullt levelig. Homunculus
Benevnelsen Homunculus skal være tatt i bruk for første gang av
Philippus Aureolus (1493-1541). Philippus var lege, alkymist og
okkultist (okkultisme – kunnskap om det overnaturlige) og ble kjent
under navnet Paracelsus. Utdrag av historien om Homunculus er som
følgende:
228
«Paracelsus hevdet å ha skapt et falskt menneske som han refererte
til som Homunculus. Skapningen var 12 tommer høy og hadde atferd
knyttet opp mot skikkelsen vi kjenner fra Ringenes Herre – Gollum.
Etter en tid, snudde Homunculus ryggen til sin skaper og stakk av.»
Kilde: Wikipedia
Terminologien Homunculus blir benyttet den dag i dag. I medisinsk
sammenheng er Homunculus et latinsk begrep om en spesifikk del av
hjernebarken som omtaler «det lille nervemennesket». Området i
hjernen inneholder menneskets sensoriske og motoriske egenskaper.
Det betyr hvordan vi persiperer og reagerer på sanseinntrykk.
I refleksologisk sammenheng brukes projeksjonen Homunculus til å
bearbeide smerte og til å styrke immunforsvar.
Navnet ditt, Homunculus, ble altså ikke tatt rett ut fra luften.
Homunculus er deg. En veldig stor del av deg. Og som Paracelsus
kan ha hevdet, er påvirkningsmuligheten for å utvikle oss i alle
tenkelige retninger – på godt og vondt, innen rekkevidde for
omgivelsene våre.
«De andre» vil enten være deg, ha noe du har, eller oppnå noe
gjennom deg. For å få til dette, må du invitere dem «inn». Og det gjør
du med glede og iver så snart de har scannet deg ferdig og forstått
hva du trenger – og kan tilby deg drømmen din. Og ofte mer enn
drømmen din. «De andre» døpes herved til: SpeilTroll.
All handling har en hensikt
Atferds- og reaksjonsmønstre i mennesket aktiveres ikke kun av
sanseinntrykk som kommer utenfra, men også av vårt eget innebygde
motivasjons- og belønningssystem.
 Ville Homunculus vært hjelpsom, dersom det ikke føltes godt å
være hjelpsom?
 Ville Homunculus fullført noe som helst, dersom det ikke føltes
godt å fullføre det som var påbegynt?
229
 Ville Homunculus vært der for andre, dersom det ikke føltes
godt å kunne gi omsorg?
Det innvendige belønningssystemet vårt påvirkes i veldig stor grad av
våre tillærte tanke- og følelsesmønstre. At omgivelsene ser ut til å like
måten vi oppfører oss på, er en ting. Denne tilbakemeldingen trenger
vi ikke alltid å være like enige i, selv om det gir oss en indikasjon på
om vi oppfører oss bra eller ikke. Et viktigere belønningssystem er
dopaminproduksjonen i hjernens pannelapper, den delen av hjernen
som gir oss følelsen av å være «oss». Fra naturens side er vi altså
prisgitt å oppnå en behagelig rusfølelse av tilfredsstillelse, dersom
meningene og handlingene våre oppfattes som gode – fra oss selv.
Selv om atferds- og reaksjonsmønstre ofte kan sies å ha en hensikt,
vi søker vanligvis situasjoner som gir oss opplevelsen av mestring og
som får oss til å føle oss bra, så regnes ikke denne type handlinger
som verken ondskapsfulle eller utført i ren egoisme. Vi er tross alt
oppdratt til:
 å ta hensyn,
 å vite forskjell på rett og galt,
 å være selvstendige,
 å ta vare på hverandre.
For «de andre», SpeilTrollene, er det et helt annet belønningssystem
som gjelder. Stresshormonproduksjon. Denne type belønningssystem
er enten medfødt, eller utvikles gjennom en oppvekst preget av
varierende omsorgssvikt, hvor barna ikke får oppleve stort annet enn
innvendig uro. Systemet deres blir så avhengig av den indre urolige
drivkraften at alt annet etter hvert vil føles ubehagelig og unaturlig.
Programmeringen, der pannelappene kobles ut, og erstattes med
lillehjernens overlevelsesinstinkt, skjer tidlig da det har vært
nødvendig for mellomhjernen å beskytte barnet etter beste evne i
oppveksten. Med beskyttelse menes her:
 Å la barnet slippe å tenke.
 Å la barnet slippe å føle.
230
Homunculus kan også oppleve indre uro i noen sammenhenger, og
den oppstår naturlig når kroppen produserer stresshormoner (kamp
og flukt-hormon) i de situasjonene Alkymisten er under press, eller i
fare.
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Tenk deg at du skal ta en telefon du gruer deg til, eller har utsatt altfor lenge. Kjenner du uroen i mageregionen/brystet? Blir du giret? Anspent? Oppgitt? SpeilTroll lever med disse følelsene HELE TIDEN! Adrenalin og kortisol er to kjente stresshormoner som produseres i
binyrene. Beklageligvis (for SpeilTroll) har stresshormonene veldig
kort levetid, slik at så snart virkningsstoffet avtar vil det komme et
sterkt behov om mer. Hvilepuls eksisterer ikke for SpeilTroll
oppfostret på adrenalin og kortisol. . .
Vi er alle stoffavhengige! Homunculus kan tenke tilbake på episoder og oppleve en god følelse av noe Alkymisten har erfart, om og om igjen, fordi episodene i seg selv vil aktivisere dopaminproduksjon i pannelappene! SpeilTroll må produsere nye situasjoner med uro og angstpreg for å få «rus»! 231
Oppskriften på optimal glede blir altså: indre uro. For å få oppleve
indre uro gjennom omgivelsene, vil SpeilTroll gjøre det som må til for
å få ønsket oppmerksomhet og effekt. Vanlige atferdsmønster er:
 Provoserende handlinger
 Kverulerende argumentasjon
 Åpenbar misnøye
Følelse av lykke og tilfredsstillelse kommer med andre ord fra det
som regnes for energimanipulerende atferd, hvor omgivelsene blir
følelsesmessig engasjerte. Jo sintere Homunculus blir, jo mer irritert
Homunculus blir, jo mer motstand og sterkere følelser som settes i
sving osv, jo mer «lykkerus» oppnår SpeilTrollet.
 Fra naturens side var produksjon av stresshormoner tiltenkt
en naturlig og viktig egenskap, der stresshormonene skulle
gjøre oss årvåkne og redde oss ut av farlige situasjoner.
En beskyttelsesmekanisme av denne arten fungerer ikke
hensiktsmessig i sosiale sammenhenger. Men i og med at SpeilTroll
legger opp til bråk i det meste de foretar seg, vil stressprogrammet i
SpeilTrollets hjerne og kropp som regel alltid få rett:
 Det blir «sant» alltid å måtte være på vakt.
 Det blir «sant» alltid å møte innvendinger.
 Det blir «sant» alltid å forvente irettesettelser.
 Det blir «sant» alltid å forvente at ingen er fornøyde.
Det vil være unaturlig for et SpeilTroll å finne seg til rette i trygge og rolige omgivelser.
Evnen til ettertanke er også dessverre ikke-eksisterende for SpeilTroll. Det er ingen funksjonelle nervefibre fra mellomhjernen og opp til
pannelappens evalueringsområde. Det er heller ikke funksjonelle
nervefibre opp til pannelappenes områder som kan fortelle dem at
situasjonen/angrepet var selvprodusert. Det vil heller ikke være
232
funksjonelle nervefibre opp til pannelappenes område som kan bidra
til å dra lærdom av egen atferd.
Råd og veiledning til SpeilTroll er som å snakke til veggen! Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Neste gang du treffer et par, hvor du oppfatter den ene som sur, aggressiv og/eller vanskelig, ikke vær så sikker på hvem som egentlig er den sure, aggressive og vanskelige i forholdet! Et SpeilTroll kan trakassere og provosere partneren sin grenseløst på tomannshånd, OG oppføre seg (over)eksemplarisk (på pur faen) ute blant andre! Samvittighet
Som regel vet vi når vi har oppført oss dårlig, eller når vi burde ha
handlet annerledes. Det forteller samvittigheten oss. God og dårlig
samvittighet er tillærte følelser og har til hensikt å veilede oss i
relasjoner med andre. Empatiske egenskaper spiller også en
avgjørende rolle for hvorvidt vi kan sette oss inn i andres livssituasjoner og være der for dem som trenger oss.
 Ville Homunculus gjort noen noe vondt med hensikt?
 Ville Homunculus brutt en avtale kun for å vise makt?
 Ville Homunculus lurt noen for å være ondskapsfull?
 Ville Homunculus sagt noe nedsettende til noen, kun for å
være stygg?
 Ville Homunculus drevet skremselspropaganda kun for å gjøre
noen redd?
233
Det skumle her er at SpeilTroll ville svart nei, akkurat som
Homunculus. For SpeilTroll er det som sagt ingen kobling (nervebaner) fra mellomhjernen og opp til pannelappenes områder for
følelser i retning samvittighet. De vet ikke når de går over streken! De
har ingen begrensninger! De hevder selv å være perfekte! De gjør
kun det som kreves i enhver situasjon for å få det slik de vil, uten
anger.
Den danske hjerneforskeren Ann Elisabeth Knudsen sier at: [Man kan
si at samvittigheten forbinder det området som styrer våre handlinger,
og det området hvor våre følelser hører til.]
Kilde: www.sakkyndige.no
Ann Elisabeth Knudsen fremhever videre at dersom et individ ikke har
noen samvittighet, vil det si at forbindelsen mellom disse to områdene
ikke fungerer, og vi har en psykopat.
Emosjonelle avvik, som er et av kjennetegnene på personlighetsforstyrrelser i retning narsissisme/sosiopati/psykopati/protopsykopati,
blir her referert til gjennom begrepet: SpeilTroll. Psykopaten er ikke
kun seriemorderen, den kriminelle uten hemninger, eller diktatoren.
Med mindre et SpeilTrolls raseri er trigget i retning av mishandling
mot ektefellen/barn, går de fritt rundt, udiagnostiserte.
Psykopaten/protopsykopaten er blant oss. På folkemunne kalles de
ofte: drittsekker, både av Homunculus og dem selv, uten at
Homunculus tar det på alvor. Selv har de ingen problemer med å
forholde seg til tilnavnet. De har heller ingen betenkeligheter med å
bruke det om seg selv, tvert imot. Fordelen med å kalle seg selv for
drittsekk, når noe tilsynelatende er gått for langt, er at SpeilTrollet
oppnår moralsk støtte av Homunculus. For hvis de selv innser at de
er drittsekker, er det vel håp? Da kommer de vel ikke til å gjøre
samme feilen igjen? Homunculus skulle bare visst!!
Selv om
 SpeilTroll ikke har grenser
 SpeilTroll ikke skjønner når de sårer andre
 SpeilTroll ikke tar ansvar for egne handlinger
234
 SpeilTroll ikke har interesse for andre enn seg selv og egne
behov
 SpeilTroll tror at alle er ute etter å ta dem
 SpeilTroll provoserer uten grunn
. . . vet de på en eller annen måte at de er annerledes, men legger
skylden over på Homunculus for å måtte simulere egne manglende
evner og følelser.
For SpeilTroll er det Homunculus som representerer fare. Det er Homunculus som har uærlige hensikter! Det er Homunculus som ikke tilpasser seg! Det er Homunculus det er noe galt med! 235
[Psykopater er sosiale utbrytere som sjarmerer, manipulerer og brøyter seg
skanseløs vei gjennom livet, og etterlater seg et bredt spor av knuste hjerter,
smadrede framtidsutsikter og tomme lommebøker. I fullstendig mangel av
samvittighet og av følelser for andre, tar de egoistisk det de vil ha. De gjør
som de vil, og bryter samfunnsnormer og forventninger, uten den minste
skyldfølelse eller anger.
- Psykiater Robert D. Hare
Dette er Hares psykopati-sjekkliste (PCL):
-
Glatthet/overfladisk sjarm
-
Egosentrisk/storhetsideer om egen verdi
-
Behov for impulser/lett for å kjede seg
-
Patologisk løgnaktighet/bedrageri
-
Bløffmakeri/manipulering
-
Manglende evne til anger eller skyldfølelse
-
Manglende dybde av følelser
-
Ufølsomhet/mangel på empati
-
Parasittær livsstil
-
Oppfarende/dårlig kontroll av sinne
-
Promiskuøs seksuell atferd
-
Adferdsproblemer før fylte 12 år
-
Manglende realistisk langtidsplanlegging
-
Impulsivitet
-
Uansvarlig foreldreatferd
-
Hyppige ekteskap/samboerforhold/forhold
-
Ungdomskriminalitet før fylte 15 år
-
Svikt under prøvetid eller løslatelse
-
Manglende ansvar for egne handlinger
-
Flere typer lovbrudd av følgende ti: Innbrudd, ran, narkotika,
frihetsberøvelse, mord (mordforsøk), ulovlig våpen besittelse,
seksuelle overgrep, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel.
Det er viktig og presisere at det finnes mange ulike typer psykopater og at
det finnes mange mennesker med psykopatiske trekk. Noe kan være mer
framtredende, andre ting mindre.]
Kilde: psykopati.info
236
Psykopati er menneskelige egenskaper, i umenneskelig ekstremversjon. Selv om jeg retter søkelys mot partnerskap, kan SpeilTrollet
like gjerne være en søster eller bror, far eller en mor, en onkel eller
tante, en venn(inne), en kollega, eller sjefen. Les med åpent sinn.
Selvsagt kan Homunculus også virke både egoistisk, beskylde andre
for noe, eller provosere. Forskjellen er at Homunculus også kan
samarbeide, forklare hvorfor oppførselen ble som den ble, få dårlig
samvittighet og har mulighet til å lære av egne feil.
Som den danske hjerneforskeren er inne på, vil en moden og godt
aktivisert hjerne ha utviklet det som regnes for empatiske strukturer.
Det vil også si at Homunculus’ atferds- og reaksjonsmønstre ofte er
styrt i direkte tilknytning til omgivelsene, hvor medmenneskers
opplevelser kan oppleves som om de var Homunculus egne.
 Ser Homunculus et barn gråte, kan Homunculus føle
opprørthet og tristhet.
 Blir noen dårlig behandlet, kan Homunculus føle
urettferdighet.
 Er noen sinte, kan Homunculus føle aggresjon.
Mens Homunculus vil speile aggresjon, opprørthet, eller tristhet, vil et
SpeilTroll på den andre siden ikke føle noen form for medfølelse eller
smerte i forbindelse med andres ubehag. Selv ikke om de er direkte
årsak til andre menneskers ubehag. Noen SpeilTroll kan til og med
påføre Homunculus smerte, og oppnå velbehag i maktposisjonen det
gir dem.
 SpeilTroll har overhode ingen følelser for andre.
 SpeilTroll har ingen samarbeidsevne.
 SpeilTroll har alltid rett.
På folkemunne kalles SpeilTrollet ofte: DRITTSEKKEN! 237
20 års-grensen
Følelser forekommer uten innlevelse og samvittighet for barn opp til
ca fylte 6 år. Uaktsomme handlinger kan (og vil) derfor forekomme,
uten at man kan si at barn er ondskapsfulle av den grunn. De fleste
vet bare ikke bedre.
 Viktige funksjoner i det Limbiske system som inneholder
urinstinkt og overlevelsesmekanismer, kan vi forespeile har en
slags bevissthet om identiteten vår, og har alltid vært der.
 Senteret vårt i pannelappene som er i stand til å regulere og å
vurdere handlingene våre, bidrar til nedbremsing av
egosentrisk atferd og gir vekst for integrering av moral og
etikk, er ikke ferdig utviklet før tidlig i 20 årene.
Utvikles ikke empatiske egenskaper på rette tidspunkt, er det ikke mulig å utvikle dette senere!
Pannelappenes utvikling avsluttes altså rundt 20 årsalderen. Etter
dette er det nærmest umulig å danne nervefibre(broer) mellom nye
egenskaps-områder (pannelappene) og amygdala (følelsessenteret).
Det antas at den største gruppen innen denne type personlighetsforstyrrelser ikke er født slik, men et produkt av vonde og ubehagelige
livserfaringer. Dersom tanker og følelser blir lagt lokk over i tidlig
barndom, noe amygdala sørger for slik at SpeilTroll ikke skal måtte
kjenne på f.eks. smerte og identitetskrise ved f.eks. omsorgssvikt,
skjer dette på bekostning av naturlig utfoldelse og utvikling av
empatiske evner og man får protoutgaven – sterke psykopatiske
trekk. Dette resulterer i at SpeilTroll forblir barn(slige) i sitt utvalg av
selvlærte roller.
 Barn har egosentrisk atferd.
 Barn har ikke integrert moral og etikk.
 Barn kan ikke vurdere handlingene sine.
 Barn er avhengige av bekreftelse fra andre på eget «selv».
238
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd SpeilTroll må leve i kraft av andre da de ikke har utviklet egen identitet! Et liv med et SpeilTroll er som å ha en forvokst baby som krever tilsyn og oppmerksomhet 24/7! Hvorvidt kan man klandre et SpeilTroll?  Barn lærer om samvittighet (gjennom å reflektere) – ut i fra
foresattes begrunnelser og ståsted. Vurder egne atferds- og
reaksjonsmønstre nøye!
 Barn lærer om samvittighet (gjennom skyld) – ut i fra
foresattes begrunnelser og ståsted. Vurder egne atferds- og
reaksjonsmønstre nøye!
Det er skyldfølelsen som får oss til å be om unnskyldning. Lærer vi ikke å føle skyld, lærer vi heller ikke å ta hensyn til andre.
239
Hypotese Hypotese Barn og ungdom under 20, utsatt for SpeilTroll, eller har atferd i retning SpeilTroll – såkalt protoutgaven – vil alltid ha godt utbytte av komplementær behandling! Ved å bruke refleksområder for fordøyelse og hjerne, side 15 til 46, kan man roe ned hjernebølger (og redusere stressnivået) så mye at pannelappene får mulighet til å utvikle og å ivareta flere nervefibre. Selv om jeg ikke på noen måte oppfordrer til verken å fortsette eller å
etablere et forhold med et SpeilTroll, så sies det at det visstnok skal
gå an å lære et SpeilTroll visse leveregler, også etter fylte 20 år. Det
oppfatter tross alt hva som er til deres fordel og ikke. Men jeg vil anta
at det blir bråk, gjennom et sceneskifte. Ikke glem at SpeilTroll er
proffe skuespillere. Tvinges de i kne og må gjøre noe imot sin vilje på
et felt, kan de godt være lydige (når det passer) dersom de vinner
noe på det, på et annet felt.
Selv om et SpeilTroll kan oppdras i voksen alder, er årsaken til dette kun for egen vinning! Et SpeilTroll vil for alltid forbli uberørt av andres følelser og behov!
240
Livserfaring
Gir man dem langt nok tau, henger de seg selv!
Selv om hjernen er «ferdig» utviklet tidlig i 20 årene er det opp til
Homunculus å vedlikeholde, stimulere, og å videreutvikle nervefibrene. Livet ut lærer vi nye ting. Kort introdusert bør Homunculus
være Detektiver i eget liv, og ende opp som bevisste Alkymister hvor
kunnskapen vi integrerer i systemet vårt blir vurdert nøye (uten å
være underlagt den beste forklaringsmodellen skapt noensinne: Det
trenger du ikke å bry deg med. Her i huset har vi våre egne regler.
Forstått!).
Både kunnskap vi beholder og forkaster, forandrer våre meninger, holdninger og livssyn! Det er sunt med litt skvetting og skvulping i et forhold. I tillegg til å bli
bedre kjent med flere sider av seg selv, kan det også dukke opp sider
i oss vi ikke liker så godt og vi gis mulighet til å gjøre justeringer
underveis. Men utvikler et forhold seg i retning ubehagelig og
umenneskelig krevende, må man enten lukke øynene, eller brette
opp ermene og gjøre seg klar til å gå. For skulle det vise seg at
partneren vår er et SpeilTroll, er det kun en løsning: å innse fakta.
Lukker man øynene vil det bli et liv uten samhørighet, kjærlighet, og
respekt, og tilnærmet urimelig krevende. Homunculus må rett og rett
og slett velge mellom
 å kvele seg selv,
 eller å la SpeilTrollet kvele seg selv.
Å brette opp ermene kan gjøres enkelt: Still et krav SpeilTrollet
garantert ikke kommer til å klare å holde. Ved å ta det på fersken vil
SpeilTrollet kvele forholdet selv, uten at du og jeg trenger å være den
«stygge».
241
Dette er imidlertid ikke situasjonen hvor man kan ta hensyn til, eller
ha medfølelse for «de andre». Ingen kan redde et SpeilTroll, av den
enkle grunn at et SpeilTroll aldri vil kunne ha tanke for andre enn seg
selv. Får du medlidenhet med SpeilTrollet, vil du ende opp med å bli
provosert og utnyttet enda mer.
 Et SpeilTroll trives ikke uten dramatikk.
 Et SpeilTroll kan ikke motta eller gi kjærlighet.
 Et SpeilTroll ernærer seg på Homunculus’ følelser og
reaksjoner.
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Snakket/snakker du og partneren din om hvordan dere har det sammen? Hvilke følelser fikk/får din partner deg til å oppleve? Hvorfor var/er det viktig for partneren å fremme akkurat de følelsene i deg tror du? Hvilke følelser fikk/får du frem i partneren din? Alle erfaringer vi gjør oss kan få et positivt sluttresultat. Spesielt
dersom intriger, maktkamper, og verdispørsmål foregår mellom to
Homunculuser. Disse energikampene kan deles og aksepteres da
begge parter spiller etter de samme spillereglene. Selv ser jeg på
egenerfart invasjon av et SpeilTroll, gjennom følgende bilde:
«På livets vei møter man mange typer kjøretøy (utfordringer). Tenk
deg situasjonen der vogntoget kommer rullende mot deg. Jo
nærmere det kommer, jo mindre føler du deg. Voldsomheten blir etter
hvert så overveldende, at du kapitulerer. Hva har du å stille opp med
mot et så kraftfullt monster?»
242
Å innse at man har hatt et forhold med et SpeilTroll kan være
traumatisk nok i seg selv og absolutt sammenlignes, nettopp med å
bli overkjørt av et vogntog. Etter at SpeilTrollet, i sitt forsøk på å jevne
personligheten din med jorden, rygger tilbake for å se om du reiser
deg igjen, kommer det garantert et nytt angrep så snart det er
antydning til at du skal komme deg på bena. Da er det ikke mye igjen
av deg til slutt. Med mindre du bestemmer deg for noe annet.
243
244
II
Aksepten
Adskilt og ensom i flokken?
Hva gjør separasjon med oss?
Generell bevissthet / kunnskap
«Han/hun er jo helt psyko!»
Hvem har ikke sagt eller hørt denne beskrivelsen av en annen
person? Ofte blir beskrivelsen brukt om individer vi ikke skjønner oss
på. Ordet psykopat blir som regel nevnt i en spøkefull tone, og kan ha
en underliggende tone av sårhet eller bitterhet.
Årsak:
De færreste vet psykopatutgavene går fritt blant oss. Homunculus har
ikke satt seg inn i hvilken personlighetsforstyrrelse det egentlig
refereres til (da vi tror det kun gjelder mishandlere, kriminelle,
mordere og diktatorer).
Etter at kommentaren er sagt, går samtaleemnet raskt over til noe
annet. Det er liksom ikke noe mer å si. Ordet tar kaka. «Nothing over,
nothing under».
245
Årsak:
De færreste av oss kjenner til hvordan SpeilTrollene opererer.
Selvfølgelig kan vi ikke fortsette et samtaleemne når ingen egentlig
vet hva det snakkes om, meg inkludert. Jeg hadde aldri satt meg inn i
hva begrepet psykopat dreide seg om, 100 %. I mitt hode hadde jeg
noen få individer som representerte den diagnosen, og referansen i
seg selv ga nok mening, for meg. Jeg trodde jeg visste hva «Han/hun
er jo helt psyko» betydde, atferdsmessig. Men det skulle vise seg at
jeg ikke hadde sett toppen av isfjellet.
Oppmerksomhetsbehov
Behov for oppmerksomhet er et grunnleggende naturlig behov. Type
oppmerksomhet speiler hvem vi er, og speil trenger vi i massevis.
Men hvor går så grensen for hva som regnes for akseptabelt
oppmerksomhetsbehov?
-
Hvorfor tar du ikke telefonen når jeg
ringer? Jeg har ringt deg 3 ganger i dag
uten at du har ringt meg tilbake. Hva
holder du på med? Tenk deg situasjonen der Homunculus har hatt en travel morgen
på jobb og sjekker telefonen sin ved lunsjtider. Blant flere
ubesvarte anrop, er det 3 fra SpeilTrollet. Småbekymret ringer
Homunculus opp igjen for å høre hva som står på. Totalt
uforberedt på hva som kommer, Homunculus er tross alt på jobb,
blir det total utskjelling. Mellom ukvemsordene skyter Homunculus
inn at «jeg er på jobb, har det travelt, private ting må vente til etter
arbeidstid».
246
Enden på visa er at Homunculus får høre at han/hun ikke bryr seg
om SpeilTrollet lenger, siden andre ting tydeligvis er viktigere.
Overrasket opplever Homunculus at det blir dødt i andre enden av
røret, og må gå til lunsj med klump i magen.
Har du noen gang blitt anklaget for å bedrive tiden din med noe som
er langt fra sannheten? Og i tillegg blitt beskyldt for å lyve når du
forteller hva du gjør? Det skal lite eller ingenting til for å krenke et
SpeilTroll.
Så hva gjør du:
1 Venter på unnskyldningen, som garantert kommer i løpet av
noen timer?
2 Ringer opp igjen, og gjør det du kan for å redde situasjonen?
Dersom SpeilTrollet ikke ringer deg opp igjen, handler situasjonen om
noe mer enn deg. Ingen SpeilTroll lar «energisupplyen» sin slippe
unna uten kamp, med mindre denne har flere energikilder enn deg til
rådighet. Eksempler kan være:
 en elsker(inne)
 noe SpeilTrollet ser frem til der du ikke passer inn
 noe som haster/kommer i veien o.l.
-
Hvorfor har du aldri tid til meg lenger? Vi
gjør jo aldri noe sammen? Har du hørt den beskyldningen noen gang? Ethvert samliv har
skrevne og uskrevne regler for å kunne få hverdagen til å fungere
tilfredsstillende. Rollene våre blir tildelt oss på et tidlig tidspunkt, ofte
før vi er klar over det.
247
Tenk deg situasjonen der Homunculus flytter sammen med
SpeilTrollet. Begge to er kjempegiret og gjør sitt ytterste for å få
dette til. All energi blir satt inn for å mestre den nye livssituasjonen.
Deres ledige tid sammen blir tilbragt i hverandres armkrok.
Plutselig en dag slutter SpeilTrollet å ta del i felles oppgaver.
Homunculus oppdager til sin store forskrekkelse at begge ikke er
der for felles glede. Homunculus er der for SpeilTrollet. SpeilTrollet
er der for å behage seg selv. Og uansett hvor «snill» Homunculus
er, og holder hjulene i gang etter beste evne, er det SpeilTrollet
som klandrer Homunculus for ikke å være tilgjengelig (i armkroken)
og dermed ikke stiller opp. . .
Homunculus får en telefon fra sønnen og
svarer glad og fornøyd at det er ikke noe
problem! Den påfølgende kommentaren fra
SpeilTrollet er: - nå må du slutte å sy puter
under armene på den ungen. . . ser du ikke at
han utnytter deg? Er du helt dum eller? Når
skal du lære?
Alt med måte. Men er det ikke en god idé å hjelpe hverandre når det
trengs? Kan Homunculus og SpeilTrollet ha samme oppfatning av
hva det vil si å være hjelpsom?
Tenk deg situasjonene der Homunculus vil føle ubehag hver gang
noen ber om en tjeneste. Årsaken er ikke tiden det tar, men alle de
sårende bemerkningene SpeilTrollet vil komme med.
«Hån, sarkasme, uverdige og fantasipregede kommentarer vil
hagle hver gang, av den enkle grunn at ALT som tar
oppmerksomheten vekk fra SpeilTrollet, er utålbart, og slås hardt
ned på.»
248
Å utnytte andres hjelpsomhet er egoisme. Gjør man andre en tjeneste
med forventning om å få noe igjen, er det en ren egoistisk handling
som ikke har noe å gjøre med hjelpsomhet.
Kan SpeilTrollet selv ha rent mel i posen når det bes om en tjeneste,
så lenge sønnen antydes i retning bortskjemt? Er denne
kommentaren noe SpeilTrollet selv står for eller har måttet lære seg i
oppveksten, fra sine foresatte?
‐
Slutt og mas. Jeg klarer ikke å tenke!
Hvorfor må du alltid blande deg!!!
En velutviklet hjerne er fleksibel og takler stressrelaterte situasjoner.
Selv om hodet til tider kan kjennes ut som det har fått nok, betyr ikke
det at Homunculus tillater seg å behandle medmennesker som om de
var søppel.
Tenk deg at SpeilTrollet får problemer med bilen. Homunculus
kommer med et innspill men blir bedt om å holde kjeft: dette har
ikke Homunculus greie på i det hele tatt.
Etter en telefon til verkstedet er enden på visa at Homunculus’
teori var riktig. Idet feilen er rettet overser SpeilTrollet Homunculus
totalt, og smiler og ler, åpenbart fornøyd med at problemet er ute
av verden. Uten evne til å se at Homunculus er såret lurer
SpeilTrollet så på hvorfor Homunculus ikke kan glede seg over at
bilen er i orden igjen.
Evnen til å være rasjonell når det stormer som verst, er et av de
tydeligste kjennetegnene som skiller Homunculus og SpeilTroll.
SpeilTrollene har utilstrekkelige egenskaper – på veldig mange
personlige plan – dersom Homunculus er villig til å se dem.
249
 SpeilTroll legger alltid skylden over på andre.
 SpeilTroll misliker å måtte vente på tur.
 SpeilTroll hater å ikke å ha kontrollen.
 SpeilTroll vinner alle diskusjoner.
‐
Nå får du ta deg sammen. Jeg må
være klar om en time.
Tenk deg at Homunculus våkner i løpet av natten og føler seg uvel
nok til å vekke SpeilTrollet for å få hjelp til noe. SpeilTrollet syter
og klager og gir tydelig uttrykk for at dette ikke er ok.
Neste morgen står SpeilTrollet opp, uten å ta seg bryet med å høre
hvordan det går med Homunculus. I stedet lurer det på når
frokosten står på bordet, fordi det har en avtale og må være ute av
døra om en time.
SpeilTrollets neste trekk avhenger nå av Homunculus’ reaksjon på
oppførselen.
For å skjule sine utilstrekkeligheter trer SpeilTroll inn i de rollene de
regner med Homunculus forventer. Av og til lykkes de, men veldig
ofte mislykkes de. Bortforklaringene florerer, og SpeilTrollene ror det
siste stykket i land, ikke uvanlig ved hjelp av en fleip i retning
selvironi. På denne måten oppstår en ny situasjon og den
opprinnelige glemmes i mer eller mindre grad. Har SpeilTrollet virkelig
skutt gullfuglen, er det Homunculus som står igjen og føler seg som
en dust.
Hold deg borte fra alle forhold som ikke inkluderer samarbeid! 250
[Det kan ta lang tid, før de viser sitt «virkelige jeg», og det kan
skje fortløpende. De er drevet av sterk trang til å tilfredsstille egne
behov og lyster og viser nedsatt evne til å føle empati og frykt. Dette
kommer til uttrykk gjennom manglende hemninger i å utnytte andre
personer og til å involvere seg i risikabel adferd. Andre vanlige
symptomer er aggresjonsproblemer, manglende evne til langsiktig
planlegging, nedsatt forståelse for ansvar og moral, logiske brister,
patologisk løgnaktighet med mer.]
- Psykologi student og forfatter Rune Fardal.
Som Rune Fardal skriver kan det ta lang tid å oppdage at vi har
funnet oss et SpeilTroll. De fleste av oss har mulighet til å skåne
omgivelsene våre på dårlige dager. At vi alle kan være troll til tider, er
ikke unormalt. Men å være troll 100 %, og å måtte skjule det så lenge
som overhodet mulig, er uholdbart, selv for hardbarka SpeilTroll. Troll
sprekker som kjent til slutt.
Selv fant jeg ikke ut av SpeilTrollindividene før to uker etter bruddet.
Følelsen av å få svarene (på alle de spørsmålene jeg satt igjen med)
var ubeskrivelig deilig. Gleden, og følelsen av befrielse, var
selvfølgelig blandet med vemod. Jeg hadde tross alt gitt denne
mannen en stor plass i hjertet mitt. Følelser som naiv og dumsnill var
innom pannelappene mine til tider, uten at de fikk gode nok
vekstforhold til å bli værende. Fordi:
 Jeg hadde ikke vært naiv dersom jeg hadde visst at det fantes
SpeilTroll!
 Jeg hadde ikke vært dumsnill dersom jeg hadde visst hva et
SpeilTroll var i stand til!
 Jeg hadde ikke stolt blindt på andre dersom jeg visste i hvilket
omfang, og på hvilke premisser, SpeilTroll eksisterte!
Før vi velges ut som offer blir vi scannet og testet ut nøye om vi egner
oss som redskap. Moderlige empatiske egenskaper, penger, status,
eller å ha egne meninger (tro det eller ei) er noen av fordelene som
foretrekkes fra SpeilTrollenes side. Så snart du er godkjent, starter
hjernevaskingsprosessen.
251
Ifølge en artikkel i Illustrert vitenskap, foregår hjernevask gjennom
følgende 3 faser:
 Nedbrytingsfasen: Offeret tvinges med fysisk og psykisk
tortur til å kvitte seg med meninger og oppfatninger og
erkjenne at man har tatt feil.
 Forandringsfasen: Offeret overøses med kunnskap om den
verdensorden som må aksepteres før vedkommende kan tas
opp i det nye fellesskapet.
 Oppbygningsfasen: Offeret begynner gradvis å ta opp i seg
den indoktrinerte kunnskapen og blir møtt med vennlighet og
forståelse.
Artikkelen, som i utgangspunktet refererer til aktører i forbindelse med
terror og sekter, vekket Detektiven i meg nok til å ville analysere
forholdet med SpeilTrollet, grundig. Personlig tror jeg SpeilTroll går
en dyster fremtid i møte. Fordi:
 For 50 år siden snakket man ikke om følelser.
 For 20 år siden snakket man litt om følelser.
 I dag snakker barn og unge (og mange voksne) åpenlyst om
følelser.
Vi er mer følelsesmessig på nett nå, og tviholder ikke lenger på
teorien: følelser er vanskelige å snakke om. Sannheter som at de
færreste menn har behov for å snakke om følelser, og at alle kvinner
har et voldsomt stort behov for å snakke om følelser, er også i
endring.
Utviklingen rundt Homunculus’ følelsesliv er superinteressant. Det
skulle ikke forundre meg om ordtak som «Atskilt og ensom i flokken»
vil få ben å gå på. For er vi følelsesmessig mer på nett er vi ikke
lenger atskilte og ensomme, er vi vel? Vi har vært separerte.
Separerte fra oss selv. Og vi visste det ikke, før vi var på vei «hjem»
igjen. Denne indre samhørigheten innebærer kort at vi vil ha større
vanskeligheter med å kvitte oss med meninger og oppfatninger og
erkjenne at vi har tatt «feil».
252
SpeilTroll vil også få oppleve denne endringen, men fra andre siden
av gjerdet. For dem tror jeg ordtaket «Atskilt og ensom i flokken» vil
bli mer gjeldene enn noen gang før. Taktikkene og atferden (som
SpeilTroll opererer under) kommer til å bli avslørt i større omfang, og
stemplet «ikke godkjent». Hva det kan innebære for SpeilTroll, nå
som Homunculus er mer følelsesmessig orientert, forstår hvordan
følelser kan brukes til noe fornuftig, og er bevisst på begreper som
energimanipulerende atferd, ikke kvitter seg med egne meninger og
oppfatninger like enkelt, er ikke godt å si. Men at det blir noen kraftige
tornadoer på veien, det er jeg overbevist om.
Homunculus begynner å få opp øynene!
Kunnskap er makt. Bare det at Homunculus deler mer informasjon
seg imellom, vil øke avsløringsprosenten. Detektivene vil slutte å
være flaue over å ha blitt lurt. Alkymistene vil ta livets innspill for den
gaven det er, og ikke personlig. Jeg tror vi har all mulig grunn til å
anse Homunculus som mye bedre rustet fremover.
Med det sagt, deler jeg villig noen av mine SpeilTroll-erfaringer,
sammen med flere som har kommet meg for øre (etter hvert som jeg
har formidlet mine), i håp om at du vil kjenne igjen SpeilTroll fort nok
til å la det bli med en enkel konfrontasjon – og ikke en langvarig og
traumatisk energikamp.
Vi er flere enn vi tror som har kjent denne forvirrende, uforståelige,
ubehagelige og umenneskelige atferden på kroppen. Og sammen
kan vi si stopp!
Skuespillet: Nedbrytingsfasen er delt opp i 3 akter.
253
Akt 1
1 SpeilTrollet får deg til å føle deg verdifull
2 SpeilTrollet er oppriktig interessert og spør deg om alt mulig fra
fortiden din, med innslag om egen traumatisk barndom
3 SpeilTrollet orienterer deg (der det måtte passe inn) om hva det
har ofret/mistet for å være sammen med deg
4 SpeilTrollet er den perfekte gentleman/kvinne
5 SpeilTrollet skryter av deg til alle så sant det har anledning
6 SpeilTrollet gir deg ting du så vidt har nevnt, for å understreke at
det er en god lytter
7 SpeilTrollet gir deg ofte blomster og gaver, og sørger for å varte
deg opp, ikke omvendt
8 SpeilTrollet ringer deg 4 – 5 ganger daglig og integrerer deg i
dagligdagse hendelser (og forventer det samme fra deg)
9 SpeilTrollet er ekstra oppmerksom mot deg når dere er sammen
med andre
10 SpeilTrollet tryller frem både frokost og middag til deg
uoppfordret med beskjed om at det er deg vel fortjent
11 SpeilTrollet gir deg følelsen av at uten deg ved dennes side er
livet kjedelig og uholdbart
12 SpeilTrollet forsikrer seg om at du har det bra – 24/7
254
Min opplevelse
Nyter følelsen av å elske og å være elsket. Jeg er overbevist om
at mannen har samme ærlige og redelige hensikter som meg. Å
bli behandlet med omtanke gjør en født romantiker glad og
medgjørlig, ikke sant? Det føltes godt å bli tatt vare på i en travel
og krevende hverdag!
Generell positiv atferd hadde mer tyngde enn de små
«luksus-problemene» som gradvis dukket opp. Dessverre forsto
jeg ikke at det egentlig handlet om ikke å respektere mine behov.
Mislikte pkt 3, og fikk responsen: latter og «Det er jo sant!».
(Jeg kunne ikke tro han mente det seriøst). Reagerte på pkt 5, og fikk responsen: latter og «Slutt og vær
så nærtagende».
Påpekte at jeg ikke likte pkt 8. Respons: «Bli vant til det. Det
er sånn å ha kjæreste!»
Påpekte pkt 12 og noen typer oppmerksomhet jeg fant
unaturlig. Respons: «Jeg er perfekt!» og «Forstår du ikke at du
fortjener det beste?»
Baksiden av medaljen kan være at SpeilTrollet sår alle
varianter av «perfekt atferd» da livet (naturligvis) har forandret seg (og
synes dramatisk) for SpeilTrollet som ikke kan håndtere tanken på å
være alene. SpeilTrollet opparbeider en vanvittig tillits- og
toleransegrense fra deg. Du blir kontrollert, åpent og frekt, og den minste
lille protest fra deg blir avfeid (for om SpeilTrollet hadde kontrollert deg
så hadde det ikke vært så innlysende. . . ). At det lever gjennom deg er
ikke synbart. ENNÅ. Tross alt blir du behandlet mye bedre enn det som
er «vanlig», hvilket SpeilTroll påpeker, og de fleste argumentene faller i
fisk.
Dessverre vant den gode følelsen av å ha møtt en jeg trodde ga
meg kjærlighet, over følelsen av å bli kontrollert. Innerst inne
trodde jeg at han ville roe seg ned etter hvert. At planen var å
sette opp en standard: ikke for hvordan jeg skulle behandles, men
for hvordan han skulle behandles, streifet ikke tankene mine.
255
De første 12 punktene representerer Akt 1 og scenen jeg anser som
JAKTEN – hvor byttet skal hentes inn. Denne akten må kreve sykt
mye energi fra SpeilTrollets side.
 Tenk deg å måtte holde humør og fokus så til de grader under
kontroll, når det hele bare er et spill for galleriet.
I boka: Navlefolket – Kampen mot navlestrenger var et av
hovedtemaene hvordan positive tanker (energiflyten) mellom to
mennesker som er forelsket foregår. Begge har redelige hensikter, og
nyter følelsen av å være forelsket.
SpeilTrollet på sin side, har ingen forbindelse inn til sitt eget
energiaggregat i sacrum (terminologi fra forrige Navlefolket). Det
føler ingenting for deg. Det kan ikke forelske seg i deg. Så hvordan
gjør det det?
Min teori er følgende: Man er ikke sikret bytte selv om man går på
jakt. Jeg antar at uvissheten om å lykkes/mislykkes i seg selv
produserer uante mengder stresshormoner. Men med tanke på at
SpeilTrollenes tank for energi, er under null–grensen i egen regi, må
jeg si jeg stiller meg uforstående til drivkraften på samme tid. Hvem
springer føttene av seg for å få tak i noen som man ikke kommer til å
trives med? Det hater jo å være avhengig av andre enn seg selv.
Premien for å fange Homunculus må ha større nytteverdi enn mine
pannelapper kan klare å tenke av utspekulert jævelskap.
Men, når målet er oppnådd (og overbeviselsesteknikkene overflødige
fordi Homunculus er forelsket) er tanken tom. Da er det kun én
løsning som gjelder: uro. Nå er det om å gjøre å få Homunculus
forvirret, redd, sint og usikker, for disse følelsene er det 10 ganger
mer krutt i, enn bare de positive:
 Jeg er glad i deg.
 Jeg liker deg.
 Jeg elsker deg.
 Jeg setter pris på deg.
256
257
Akt 2
Idet SpeilTrollet forstår at du er hektet, forandres taktikken.
1 Flere av de tingene du har fortalt om deg selv i fortrolighet,
bruker SpeilTrollet nå imot deg
2 Sinnet ditt, som reaksjon på brutt fortrolighet, blir påpekt som et
problem og du får et nedverdigende kallenavn
3 SpeilTrollet provoserer deg, og forklarer at det er like greit at
dere blir best mulig kjent. Hva er poenget med å bruke tid på
hverandre dersom dere ikke kan komme dere gjennom en
krangel engang?
4 Hver gang SpeilTrollet gjør deg opprørt, ivrer det etter å få
trøste deg, for så å ta opp et nytt diskusjonsemne som rammer
deg like hardt, om ikke hardere
5 Anklager du SpeilTrollet for å provosere deg, får du høre at:
«litt motstand får du tåle»
6 SpeilTrollet ringer deg nå 6-7 ganger om dagen, delvis for å
sjekke deg, men også for å få deg til å gjøre ting
7 SpeilTrollet begynner å vise tendenser til ekstrem sjalusi, også
i jobbsammenheng
8 SpeilTrollet begynner å komme med sårende bemerkninger om
din atferd og hvordan du ser ut
9 Når du vil gå, kommer SpeilTrollet logrende etter deg med
halen mellom bena og forvisser deg om at det innser sine feil
og skal forandre seg. Det dere to har sammen, er unikt og ekte
kjærlighet
10 SpeilTrollet lar deg tro det bryr seg, kanskje opptil flere dager
på rad, før det igjen påpeker noe ved deg som er feil
11 SpeilTrollet begynner systematisk å beskylde deg for ikke å
være glad i det. Alt er din skyld, det kan ikke stole på deg – det
er tross alt du som vil ut av forholdet. . .
12 SpeilTrollet mener du må bevise at du bryr deg – ved å bli
værende
258
Min opplevelse
Sjokkert. Trodde ikke det som skjedde nå kunne være sant.
Kunne en tilsynelatende forelsket mann, bli direkte utspekulert og
ondskapsfull over natten?
Uansett hva jeg reagerte på, så hadde jeg misforstått eller tatt
feil: «Det var ikke ment ‘sånn’!»
Faguttrykket på det jeg nå ble utsatt for, har jeg i etterkant
funnet ut kalles Stråmannsargumentasjon. Info side 295.
Jeg begynte å bli sint og frustrert, men valgte, av diverse
årsaker, å tro på mannens bortforklaringer. Atferd jeg reagerte på
ble nå besvart i retning:
- «Hvorfor skulle jeg ville deg noe vondt? Jeg elsker deg jo!»
- «Hvorfor skulle ikke du være utro, jeg er blitt bedratt før!»
Baksiden av medaljen kan være å finne ut om du er til å stole
på eller ikke. SpeilTrollet vil teste grensene dine ved å gjøre deg utrygg
og redd osv. når det passer seg slik. Selvfølelsen din skal knuses, koste
hva det koste vil. Utsagn i retning at dere kanskje ikke passer sammen,
kastes mot deg i tide og utide.
Det vil være graden din av opprørthet og tårer som avgjør hvilken
tilnærmingsmåte SpeilTrollet bruker nå. Er du ikke automatisk medgjørlig
i forsoningsøyeblikket, kan du til og med få en unnskyldning, selv om
den sitter langt inne. Er du virkelig «viktig», vanker det en krokodilletåre
og to til deg også. Og da er vel alt greit igjen. Eller?
Dessverre vant mannens unnskyldninger: hektiske tider på
jobben, lite søvn, helseplager, vanskelige kunder, diverse
problemer. . . og forsterket unnskyldningene sine ved å være snill
mellom slagene (slik at unnskyldningene ble troverdige). Følelsen
av forelskelse, erstattes gradvis av følelsen av svik. Visste ikke
riktig hva jeg skulle tro (når mannen sa en ting og oppførte seg
motsatt) og ble trist og mindre imøtekommende. At planen var å
teste meg, at denne anormale atferden var rollespill, er for meg
(også den dag i dag) for syk til å forstå seg på. Jeg ble fullstendig
overkjørt av idioti. Og akkurat som om SpeilTrollet kunne lese
tankene mine, brukte det nå alle mulige varianter av flørting, inkl.
«pusestemmen», slik at jeg adlød. . . enn så lenge.
259
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Alt av informasjon du forteller andre, kan i utgangspunktet bli brukt mot deg! ALDRI fortell mer enn det du er fortrolig med. Ikke la deg lure av at du er prippen som ikke vil fortelle. Heller ikke om påstanden er at du er vanskelig, eller at du har noe å skjule. Det er renspikket svada. Denne hersketeknikken handler om å knuse selvfølelsen din, verken mer eller mindre. *** Vit at SpeilTroll har en agenda! Alle de fine tingene SpeilTrollet har fått deg til å tro om deg selv, skal tas fra deg! *** SpeilTroll er kverulerende og humørsyke! Blir du provosert, eller havner i en ubehagelig diskusjon, avslutt dialogen – uten å la deg lure av nye typer argumenter. *** Blir du beskyldt for å gjøre noe bak SpeilTrollets rygg dersom du er ekstra glad en dag? SpeilTroll har det ikke godt inni seg, og da skal ikke du ha det heller! PS! SpeilTroll kan ikke fordra fornøyde mennesker, med mindre de er direkte årsak til lykkefølelsen! 260
Disse 12 punktene går inn under scenen: NÅDESTØTET. Her
sjekkes du for hvor mye du er villig til å ofre. SpeilTrollet vet det skal
mye til før du forlater det – ved å spille på samvittigheten din (og alt
det har ofret for deg). Til tross for å ha hevdet at du ville gå flere
ganger, har du ikke gjort det. Kravene du har satt for å bli, er også
misligholdt alt ettersom – og du har fortsatt ikke gått.
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Ingen stiller krav til et SpeilTroll! Og har du ikke sett det narsissistiske raseriet ennå, er det ikke lenge før det kommer. DU skal nemlig ikke kreve noe som helst. DU skal være takknemlig for at SpeilTrollet i det hele tatt ønsker å være sammen med deg, DU som er så vanskelig å ha med å gjøre. I tillegg er det ikke det spor merkelig at DU ikke hadde kjæreste når dere møttes. Til ettertanke: Hvor blir det av egenverdet? Hvorfor finner vi oss i å bli dårlig behandlet? Hvorfor kan det være vanskelig å forlate denne type atferd? Jeg har aldri vært sintere enn under Akt 2 i hele mitt liv. I ett øyeblikk
var mannen den personen jeg hadde forelsket meg i, for i neste
øyeblikk å bli en nådeløs drittsekk. Da store deler av vår
kommunikasjon periodevis foregikk pr telefon, var det alltid noe som
«skjedde» i andre enden som gjorde at vi ikke fikk snakket ferdig.
Frustrasjonen ble ikke mindre av den grunn, for å si det mildt.
Heldigvis hadde jeg flere rundt meg jeg kunne formidle uro og tanker
sammen med. Medavhengighet var et av temaene. Løsningen jeg
261
gikk for var denne: Enten kunne jeg jobbe med meg selv via denne
mannen, eller regne med at neste forhold ville gå i samme sjanger.
DET ville jeg i hvert fall ikke og valgte derfor å se hvordan tingene
utartet seg.
Hadde jeg visst at mannen var et SpeilTroll hadde jeg selvfølgelig
ikke blitt værende. Det er ikke noe poeng verken å jobbe seg
gjennom følelser eller for felles goder, sammen med noen som ikke
har samme intensjoner som en selv.
Men, men, man lærer så lenge man lever Det jeg husker forundret
meg mest var at jo mer jeg viste at jeg brydde meg, viste følelsene
mine, eller delte tankene mine, jo mer drittsekk ble mannen. «Han er
sikkert bare redd for å være sårbar» eller «Jeg gir ham tid» eller «Han
er jo mann» eller «Han har jo ikke hatt det godt». . . var noen av de
spontane selvproduserte unnskyldningene mine i denne perioden.
I begynnelsen av forholdet, eller rettere sagt: det gikk en god stund
før jeg var villig til å gå 100 % inn i forholdet, var mannen etter meg
hele tiden. Kunne ikke få elsket meg nok, kunne ikke få være med
meg nok, kunne ikke få høre stemmen min nok. Og idet han «vant»,
snudde han gradvis ryggen til meg. Jeg skulle forstått allerede da at
noe ikke var normalt.
Intuitivt hadde jeg vegring mot å involvere meg. Noe inni meg må ha
visst hva jeg gikk til. Men, nysgjerrig som jeg er, jeg vil jo bli mest
mulig kjent med meg selv (hva jeg vegret meg mot og også
medavhengigheten mine), ble denne runden (og den neste som føltes
som om den skulle gjøre meg sprø), til slutt verdt hver eneste tåre.
Skal livet være fullt av gåter?
262
263
Akt 3
Idet SpeilTrollet er overbevist om at du kommer til å bli værende,
vil det vise deg dets sanne ansikt.
1 Uten forvarsel er det kun din tur til å vise at du bryr deg om
SpeilTrollet, og din tur til å ordne opp dersom du reagerer på
dets atferd og det blir krangel om saken
2 Er SpeilTrollet stresset og behandler deg regelrett stygt og
nedsettende, er det en selvfølge at du skal godta denne
oppførselen
3 De gangene du ser at SpeilTrollet er stresset, og vil hjelpe, blir
du skjelt ut og bedt om å holde deg unna (for du har jo ikke
peiling på noe)
4 Du oppdager at SpeilTrollet lyver til sine kollegaer og venner
5 Du gjør det som må til for å få komme til bunns i SpeilTrollets
«mystiske» verden
6 SpeilTrollet blir fortere oppfarende og sint på deg, nå for
bagateller (fordi du trigger borti sannheter)
7 Forholdet har nådd det kritiske punktet og SpeilTrollet legger
opp til en samtale hvor dere kan lufte tanker og atferd. Etter en
kilometer med unnskyldninger, og ½ cl tårer, blir det sint fordi
du har mistet tillit. Forholdet kan vare (om du bare. . . )
8 Et av kravene dine for å bli, neglisjeres etter kort tid, og du
avslutter forholdet
9 SpeilTrollet kontakter deg etter noen uker og sender deg
meldinger med elskling, savn, unnskyldninger, og med lovnad
om «gull og grønne skoger»
10 Alt som kunne misforstås, har DU misforstått, og nye løsninger
og kompromisser avtales
11Kompromisser og løfter brytes raskt av SpeilTrollet (som
forventet) og du gir uttrykk for at det ikke bryr seg om deg og at
du har fått nok. Responsen er: «ja vel, om det er det DU vil så»
12 For å gjøre bruddet så brutalt som mulig (og få maks energi fra
deg), bekrefter SpeilTrollet alle dine oppfatninger/mistanker om
hvem det egentlig er, i tillegg til å komme med enda flere
nedverdigende kommentarer om deg. SpeilTrollet gir uttrykk for
at: «endelig skjønte du det. Nå håper det du kan la det være i
fred»
264
Min opplevelse
Det var helt tydelig at noe foregikk, som jeg ikke klarte å sette
fingeren på. Jeg hadde en kjæreste som viste meg en kald
skulder (uansett) og som var urovekkende humørsyk. Om jeg lurte
på om han ble mindre stresset av også å ødelegge forholdet vårt,
var svaret: «Kvinnfolk ER stress!»
Jeg begynte å miste selvrespekt og tenkte at SpeilTrollet
hadde rett: jeg forsto virkelig ingenting. Forvirret og oppgitt over
atferds- og reaksjonsmønstre som gikk langt over min forstand,
var den eneste logiske forklaringen at han hadde gått tilbake til
eksen, eller truffet en ny dame. Det var utenkelig at mannen
kunne være riv ruskende gal. Det måtte ligge en logisk forklaring
bak. . .
Jeg kjørte sterke virkemidler for å provosere frem sannheten
og satte meg på bakbena og ble værende, i visshet om at jeg ville
forstå. Jeg ga uttrykk for alt jeg mislikte, og stilte kritiske
spørsmålstegn ved oppførselen. Respons: «Jeg er vel psykopat.
Du kaller jo alle du ikke kan manipulere for psykopater».
Baksiden av medaljen kan være at det nå gjøres flere ting i
retning avvisning, kun for å skape uttrygghet. SpeilTrollet kan slutte å ta
telefonen, overse deg, ikke høre etter, begynne å lese på sengen – for å
understreke at DU ikke oppfører deg. Som straff, for at du setter grenser, stiller spørsmålstegn, og ikke
stoler 100 % på SpeilTrollet lenger, kan sinneutbruddene og avvisningen
få deg til riktig å føle at det er DEG det er noe galt med. Jo mer
SpeilTrollet avviser deg, jo mer savner du nærhet og vennskap. Det
betenkelige er at når bruddet først er et faktum, da er SpeilTrollet villig til
å inngå kompromisser. Og dersom DU ikke er interessert i å ordne opp
nå, vil det være DIN FEIL om forholdet ryker!
Det var på tide å kaste inn håndkleet. Det var NULL
samarbeidsevne. Med hjelp fra en kollega, kom jeg frem til en
løsning som ville sette et endelig punktum.
Det er vondt å innse at man er holdt for narr. Jeg var blitt lovet
og løyet for alt etter som det passet inn i SpeilTrollets
livssituasjon.
265
Disse 12 punktene går inn under scenen: SLAKTINGEN. Enten går
du, eller så sier du indirekte at det ikke spiller noen rolle hvordan du
behandles, og Forandringsfasen kan starte. Et SpeilTroll vil aldri
innrømme feil, og dersom det gjør det kan det være en uttrykksform
for å se om du er rede for Forandringsfasen av hjernevaskprogrammet (og SpeilTrollet kan sette enda et trofé på hylla).
Vet man at man har med et SpeilTroll å gjøre, for alt i verden: ikke
provoser. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri verken
provosert, blitt forbannet, eller kommet med anklagelser. Enten man
har havner borti den ekte versjonen, eller protoutgaven, har man å
gjøre med noe umenneskelig. Den gode nyheten er at alle SpeilTroll
opererer likt. De er roboter, forutsigbare når vi kjenner til
atferdsmønstrene, og uten noen av de egenskapene vi setter pris på
hos en partner. Det er bare å gå, med hevet hode!
Problematisk eller traumatisk oppvekst er ingen unnskyldning i seg
selv for å behandle andre stygt og uverdig, men kanskje den eneste
måten å kunne forholde seg til andre på, når kjærlighet ikke er innen
rekkevidde.
Et SpeilTroll vil hevde at det ikke finnes noe godt i mennesket! Jeg fikk tidlig høre følgende påstand: «Før du sårer meg, skal jeg
såre deg». Uttalelsen var så hinsides, at jeg bare lo den vekk. Jeg
hadde ikke noe grunnlag til å tro at dette kunne bli et tema. Men jeg
skal si det gikk troll i ord.
Takket være kunnskapen om at SpeilTroll ikke kan fokusere på mer
enn en ting om gangen, vet jeg også i dag hvorfor det var så om å
gjøre og ødelegge forholdet. Atferden preges av målsetninger som:
penger, sex, og status og vil endres etter akutt behov der og da, uten
tanke for morgendagen.
Eksempel:
 Avslutningsvis kan man få høre: «Jeg har ikke tid til deg nå»,
for så å bli kontaktet etter noen måneder eller år – når det
passer SpeilTrollet. . . når det begynner å kjede seg igjen.
266
Bli bevisst egen og andres atferd Bli bevisst egen og andres atferd Blir du anklaget for noe som ikke er sant? Et SpeilTroll, som er i ferd med å miste (eller gå lei) energikilden sin (DEG), vil begynne å lete etter en ny energikilde – samtidig som det gjør alt for å beholde deg, lengst mulig. Atferdsmessig begynner du å straffes! Eks: ‐ SpeilTrollet spør hva det kan gjøre for deg! Ikke si det, du vil bli behandlet motsatt! ‐ Spør du hvorfor SpeilTrollet ikke kan si noe positivt, får du responsen: «Hvorfor? Du sier jo aldri noe positivt. . .» («Hvem faen gidder si noe positivt til en idiot», kunne jeg svare oppgitt tilbake. På hans verste dager, ble ikke jeg et hakk bedre. . .) 6 – 7 telefonsamtaler pr dag er kontrollbehov. SpeilTrollet vet inni seg når noe ikke er helt som det skal lenger, uten at det kan se seg skyldig i noe. Det er DU som er ute på noe muffens. Det er DU som har begynt å streike. Dersom du i det hele tatt våger å sette deg opp mot SpeilTrollet, er det en ting som teller: å få deg til å få så dårlig samvittighet som mulig, slik at SpeilTrollet slipper mer pes. Står du ikke på pinne for SpeilTrollet, vil det mene – helt oppriktig – at DU ikke lenger bryr deg. 267
Et SpeilTroll vil gjennom verbale uttalelser ALLTID røpe seg og fortelle deg hvem det er! Hør etter hva en potensiell kjæreste er opptatt av! Spesielt hør det de ikke liker! *** Redsel for å miste noen man er glad i er naturlig. Men ender episoder opp i noe som ligner avhør – i for‐ eller etterkant, er det noe riv ruskende galt. At SpeilTrollet kan vise at det ikke liker at du går ut alene, er så sin sak. Men om du avlyser, eller unnlater å si ja i det hele tatt, er betenkelig. Klart det oppleves som en kompliment at den du er glad i er redd for å miste deg, i starten! PS! Det er veldig sannsynlig at det flørter selv! Både med damen/mannen i butikken, med damen/mannen på hjørnet, med kollegaen, med servitøren osv – selv med deg ved sin side! SpeilTroll kan ha et sykt oppmerksomhetsbehov det kan stilles store spørsmålstegn ved! 268
Ta tyren ved hornene 
Virker kjæresten overdrevet oppmerksom og hjelpsom – ikke la deg sjarmere. 
Bruker kjæresten din noe fra fortiden mot deg – slå ned på det umiddelbart. 
Provoserer kjæresten din deg – spør hvorfor, uten å la deg provosere. 
Aldri godta unnskyldningen: «Jeg mente det ikke sånn». 
Ikke la deg trøste av en kjæreste som har gått over streken. 
Får du følelsen av at kjæresten kontrollerer deg – ikke bli med på leken. 
Skal du ut med venner og kjæresten virker sjalu, ikke la deg påvirke – eller avlyse. 
Ikke vær tilgjengelig fordi om kjæresten din har et problem og trenger deg (med mindre du vet det er reelt). 
Ikke finn deg i ting dersom kjæresten din spiller på samvittigheten din (for: på seg selv kjenner man andre). 
Tar du kjæresten din i løgn til andre – spør hvorfor, og vit at denne også kan lyve for deg. 
Blir du avvist fordi du stiller spørsmål – vit at det er med hensikt. 
Blir forholdet konfliktpreget – finn ut hvilken medavhengighet du har, og gjør noe med medavhengigheten din. Uansett hvilken relasjon vi har til andre, finnes det naturlige spilleregler. ALDRI godta at disse brytes. Lytt til hjertet, ikke intellektet. 
Er du vanskelig å ha med å gjøre – angripes egenskapene dine! 
En kjæreste som har en regel for deg – og en annen for seg. . . er en drittsekk. Skal forhold være problemfylte, slik vi gis inntrykk av gjennom musikk og film? 
«boys are just boys», «what doesn’t kill you makes you stronger», «this could be paradise», «we fell in love in a hopeless way», «love hurts». . . 269
Aggressiv respons
Vi har vært inne på kjennetegn som mangel på empati og elendig
stresshåndtering. Et annet kjennetegn er graden av aggresjon.
 Jo nærmere du er sannheten, jo mer aggressiv respons får
du.
I de verste humørsyke og depressive tilstandene (de fleste SpeilTroll
har depressive tendenser), tys det ofte til Status Quo. Overbevist om
at alle andre er ondskapsfulle, utspekulerte, løgnaktige og
bedragerske, hvorfor bruke energi på å svare deg på noe som helst?
DU er en av «de andre». ALLE (unntatt SpeilTrollet) er en av «de
andre». Kaoset kan fort nå maks-punktet, og du skjelles loddrett ut.
I takt med raseriet (dersom du ikke kun viser empati og slutter å stille
spørsmål) begynner projiseringene å hagle over deg.
 Det var DU som ikke var til å stole på!
 Det var DU som var vanskelig!
 Det var DU som ikke ville være i dette forholdet!
 Det var DU som ikke innrettet deg godt nok!
 Det var DU som ikke tok hensyn!
 Det var DU som løy!
 Det var DU som var utro!
 Det var DU som var ute etter å ta SpeilTrollet!
 Det var DU som ikke kunne la SpeilTrollet være i fred!
 Det var DU som satte ulevelige grenser!
 INGEN kan være i en relasjon med DEG!
Den gode nyheten er at det SpeilTroll egentlig formidler er sannheter relatert mot seg selv.
270
SpeilTroll hater å miste ansikt. Oddsen er derfor stor for at de gjør det
de kan for å smiske seg inn igjen etter en krangel eller et brudd.
Skulle de mot formodning til og med ha en god dag (når de tar
kontakt), og vi prøver oss forsiktig frem for å finne ut hva som virkelig
foregår/foregikk (eller hva som er/var galt med dem/oss), har ikke
SpeilTroll noe konkret svar å komme med. I dette øyeblikket lyver
ikke SpeilTroll. De vet det ikke! I et spindelvev av livsløgner og skifte
av ulike personas vet de ikke ut og inn av noe. Muligheten til å tenke
klart, eller tenke konsekvenser, er som kjent ikke til stede.
Vær sterk!
Ikke bit på agnet en gang til ved å tro: ‐ at du kan redde forholdet! ‐ at du kan redde et SpeilTroll! Er forholdet over er det beste rådet å være utilgjengelig for enhver
form for etterkontakt. SpeilTroll er profesjonelle løgnere. Ikke glem at
de må lure seg selv (for å håndtere hverdagen) og de kommer aldri til
å klare å stoppe. Og skulle de mot formodning ringe deg etter noen
år, og si at de fortsatt savner deg, vit at de kun har en dårlig dag og
savner et leketøy.
I forbindelse med felles barn og samværsrett vil det være en super
idé å få tak i mest mulig informasjon, råd og veiledning. Start gjerne
på nettet med søkeord i retning: traumer i tidlig barndom,
omsorgssvikt, personlighetsforstyrrelser, narsissisme, psykopati osv
slik at du kan ta best mulig vare på deg selv og dine egne.
Faren for at et SpeilTroll, produserer enda et SpeilTroll (gjennom barn(et)), er stor! 271
SpeilTroll‐varslinger 
Presser hjelp på deg slik at de har noe til gode på deg 
Trenger f.eks. bilen slik at du ikke får holde en avtale du har 
Galt hvis du spør om hjelp – galt hvis du ikke spør om hjelp 
Leter etter anledninger til å ta deg. Finner de ikke noe, produserer de noe selv 
Blir du forsiktig i svarene dine (eller går på eggeskall), provoseres du til å svare 
Gjentatte spydigheter og stikk har ingen grenser 
Tar du dem i lyving – er du dum, eller forstår ingenting 
Gjør sjelden opp for seg 
Flirer når de slipper unna med noe 
Forlater offentlige toaletter/dusjrom uten tanke for nestemann 
Alt er alltid andres feil 
Finner feil på maten, servicen osv både hjemme og på restaurant 
Trekker i deg ute blant andre. Har kommentarer i retning: «ikke hør på henne/han», eller «han/hun er dum» 
Blander seg i dine samtaler når du snakker med andre 
Avslutter gjerne din setning, i egenredigert stil 
Vil hjem når de ikke er midtpunktet lenger (på festen) 
Benytter seg av splitt og hersk teknikken 
Dunker deg i hodet for å understreke at du er dum/ubrukelig 
Tyner omgivelsene dine for info 
Hensynsfull der det passer 
Får deg til å ringe på spesielle tidspunkt, for så å ikke ha tid til deg (for å virke viktig der denne befinner seg, eller for å imponere en ny elsker(inne)) 
Uinteressert i bleieskift 
Setter ungene opp mot deg 
Kjefter på deg/ungene men stiller ikke opp ellers 
Lærer barna ting de er for små til å beherske (gå på skøyter, ski, sykle osv) 272

Tar barna med på spasertur/aktiviteter for å være den «perfekte forelder» 
Kommer springende dersom barna slår seg for å få «ordne opp» 
Går tur med hunden for enklere å komme i kontakt med nye potensielle «offer» 
Legger planer uten å høre med deg først – du skal alltid være tilgjengelig 
Bestiller «vekking» av deg en time før du skal stå opp, for så å ikke gidde å stå opp og bestiller «ny vekking» 30 minutter senere (for å ødelegge din søvn to ganger) 
Trenger hjelp til PC’en en time etter at du har lagt deg, for så å bli rasende på deg fordi du ikke står opp og hjelper til 
Har alltid god matlyst – selv etter en opprivende krangel 
Sovner raskt – selv etter en opprivende krangel 
Forandrer seg med jevne mellomrom– den «nye utgaven» av seg selv har ikke gjort noe galt! 
Spiller trist dersom du tar dem for noe 
Du gråter – og får høre at de tårene kan du bare tørke vekk og ta deg sammen 
Lover i øst og vest – uten å følge opp 
Kjærestens eks hevder at DU har ødelagt deres forhold 
Du blir truet av kjærestens forrige partner (ansikt til ansikt, sms, mail) 
Ber aldri om unnskyldning før de innser at de «må» 
Forstår ikke andres humor 273
Forhold
Mannen jeg møter tar meg med storm. Han plukker meg ut på et
utested og virker veldig sjarmerede, hyggelig og er utrolig
oppmerksom. En skikkelig gentleman. Utseendemessig er han pen,
har pene manerer og upåklagelig oppførsel. Oppmerksomhet får han
overalt. Hva han skulle med meg er uvisst. Jeg oppga ikke mitt fulle
navn den kvelden. Han drev noe detektivarbeid for å finne meg og
klarte det etter hvert. Jeg ble veldig sjarmert og smigret, men ser i
ettertid jeg var et lett bytte. -Jeg var klar for å finne kjærligheten. -Jeg
var klar for et langt forhold.
I starten hadde vi det egentlig ganske bra selv om det var noen små
ting som jeg reagerte på, som når jeg satte grenser eller sa klart fra
dersom det skjedde noe jeg ikke ønsket. Grensesettingen trigget ham
og strikken ble strukket litt lengre for hver gang. Han lo og godtet seg
bak ryggen min til jeg oppdaget det. Fra den dagen han sa at han
elsket meg til han sa at han hatet meg, og jeg avsluttet forholdet, gikk
det ikke lang tid.
Etter noen få ukers bekjentskap ville han kjøpe seg inn i min leilighet.
Jeg mente vi måtte vente og se om det ville fungere med oss, og så
gå ut på markedet å kjøpe noe sammen, da jeg ville trenge disse
pengene til ny bolig og ikke ønsket å la han få kjøpe seg inn så tidlig i
forholdet. Etter en tid begynte vi å se etter leilighet men plutselig kom
han hjem en dag og sa at nå hadde han kjøpt seg leilighet som han
skulle ha å leie ut for å bo billig hos meg. Da ødela han vår avtale om
å finne bolig sammen, samt satte meg helt ut. Dette var et veldig stort
overtramp og jeg gjorde det slutt, men ble myk etter hvert og vi
prøvde på nytt og endte opp med å kjøpe hus sammen. Etter
huskjøpet, ble det bare verre og verre. . . og samboeravtalen han
muntlig hadde lovt meg, kunne jeg bare glemme.
Til tross for å tjene 3 ganger så mye som meg, ha leilighet og båt,
ville han ha meg til å kausjonere for ham. Jeg mente at ingen skulle
kausjonere for hverandre og at vi var ansvarlig for hver vår økonomi
da vi eide huset 50 % hver. Dette falt ikke i god jord. Jeg ønsket også
at han skulle betale 1000 kroner mer i felleskostnader siden han
tjente 3 ganger mer enn meg. Dette ville få store konsekvenser: som
at jeg ikke fikk være med i båten mer, verken på turer eller
arrangementer osv.
274
Alt dette skulle holdes innomhus sa han. Jeg forstod ikke hva han
mente og han sa da at jeg ikke skulle snakke med noen om disse
sakene. I starten sa han at et godt forhold var mye viktigere enn båt
og at dette var noe vi sammen måtte finne av, som ville passe for oss
begge - da han elsket meg. Etter en tid ble båten viktigere enn oss,
vårt nye hjem og alt annet. Alt dreide seg om båten. Og dersom jeg
ikke ville reise på sjøen hver helg fra påske til sen høst, samt alle
ferier, ble det konsekvenser og leie ting. Klarte jeg å få overtalt ham til
å bli hjemme en regnfull helg for å bygge vårt nye rede ble det en trist
helg der han laget ustemning og alt ble dumt slik at jeg skulle forstå at
det hadde vært mye kjekkere å være på båttur.
I båten gikk vi til plasser der det ikke var noe sosialt lag da han likte
best å ha meg for seg selv. Han var veldig sosial ute og på reiser
med jobben i ukene og ønsket ikke dette når jeg var med. I
begynnelsen sa han at han likte å danse, men da jeg også likte å
danse ble det ikke kjekt. Scenene han produserte var for eksempel at
vi måtte hjem fordi musikken ikke passet. Den eneste plassen han
ikke laget dansescener var om vi var ute med jobben min – da skulle
alle se hvor flinke vi var og hvor lykkelige vi var sammen.
Denne mannen hadde en utrolig evne til å være forståelsesfull over
alle mine svake sider i starten og sa veldig sterkt at han aldri ville
gjøre overtramp på dette. Dette viste seg i ettertid å bli brukt mot
meg. Det ble også gradvis små overtramp på min komfortsone på det
seksuelle plan, samt ekstrem sjalusi hvor jeg ble beskyldt for å flørte
med alle og enhver.
Hans måte å kommunisere med mennesker er at han har en utrolig
evne til å finne ut hvordan de forskjellige menneskene er, og spille på
deres arena, for å oppnå det resultatet han ønsker. Han er salgs- og
markedssjef i et stort firma og er en mester i manipulering. Han spiller
på alle arenaer og jeg tror de fleste blir lurt til å gi de
tilbakemeldingene han ønsker. Slik var det også hos oss der han ikke
stilte direkte spørsmål, men ordla seg slik at det ble jeg som kom med
forslag til hans ønske.
Han hadde også en evne til å fortelle mange historier som endret seg
fra gang til gang og til slutt kunne jeg stille spørsmål tilbake der han
ble svar skyldig. Det som var A den ene dagen var plutselig noe helt
annet neste gang. Historien fra sitt tidligere forhold endret seg veldig,
275
fra vi møttes til det jeg fant ut var sannheten etter hvert. Jeg ble
mange, mange ganger i ettertid sammenliknet med tidligere eks og
det talte ikke til min fordel. Alt var bedre med tidligere ekser.
På slutten ble han så urimelig at jeg tror han må ha truffet en ny
dame. 14 dager etter bruddet reiser han til Thailand med en dame
han har kjent i mange, mange år, som muligens nå er skilt. Han
hadde få eller ingen venner men kalte alle for kamerater etter første
treff. Han liker å være råflott når andre hører og ser dette, men er
enkel innomhus. Kunne gi meg gaver men etter en stund fikk jeg kun
blomster når jeg fortjente det (etter hans oppfatning). Når jeg var
veldig lykkelig og glad klarte han alltid å lage en stemning som gjorde
meg usikker og lei. Han har hatt en utrolig evne til å få meg hektet og
besatt, og det må jeg ta på min kappe. Jeg sliter etter 9 mnd med å få
ham ut av hodet for å kunne gå videre i livet. Han tok meg til ”de store
høyder” når han ville, men tok meg også ned igjen brått og brutalt når
det passet ham. Han kan være drømmemannen når han vil og maken
til kjekk kar, «handy man», høflig og oppmerksom skal en lete lenge
etter. . . Han er kjempeflink til å kle seg og er sjenerøs når han vil og
de fleste opplever ham slik, tror jeg.
Før jeg fikk solgt huset laget han så mye trøbbel han kunne. I tillegg
hadde jeg forpurret livet hans og de siste ordene til meg var at jeg
kunne brenne i helvete.
Han har en egen evne til å forstå andre og tilsynelatende vise empati,
men dette trigger han til å nyte når andre blir lei seg. Han har masse
kjennskap til å forstå hvordan andres sinn virker, men liker å ta dem
når han ikke oppnår det som passer ham, uten at de forstår hva som
skjer.
Han hadde mye negativt å si om alle de han mente var under hans
stand, men prøvde å holde seg inne med de som hadde mye gods og
gull eller fine titler. . .
Jeg følte at mannen gikk ut og inn av flere roller og det ble veldig
merkbart på slutten av vårt forhold.
Kvinne, 51
276
Oppvekst
Tine er i dag 18 år. Hun har kranglet mye med moren opp gjennom
årene, noe som har medført til at de har snakket lite sammen.
Hjemmet føltes «tomt», og Tine har ikke hatt eget rom å være på
hjemme de siste årene.
Følelsen av å ikke ha noe sted å være, kom da Tine skulle få nytt rom
i kjelleren. Dette rommet står fortsatt uferdig. Hennes opprinnelige
rom ble fra dag én oppbevaringsrom for de tingene som hadde stått
nede, siden det nye rommet snart ville stå ferdig.
Tine har lenge følt at noe ikke var riktig slik det skulle være, hjemme.
Da moren forteller at samboeren skal flytte ut, oppleves det som en
enorm lettelse, samtidig som det blir vanskeligere. Resultatet er at
hun flytter til mormoren – til han er ute.
Etter at moren fortalte at forholdet ikke fungerte, har Tine blitt mer
åpen mot moren om hvordan hun hadde hatt det, og hvorfor hun har
blitt så fort lei seg for ulike ting. De gangene hun har spurt samboeren
til moren om noe, har hun gjort det med ubehag, og aldri visst
hvordan reaksjonen hans ble. Hun tenker tilbake på en som kom
hjem fra jobb, gikk tur med hunden sin, gikk i dusjen, spiste middag,
tullet litt med de mindre søsknene (som var hans biologiske barn) før
han satte seg foran pc’en.
Skuffet har hun vært både titt og ofte, også på vegne av søsknene. At
hun selv ble satt til side da broren ble 1 år, godtok hun. Men at han
satte broren til side da den minste søsteren rundet året, var verre å
se på.
Som vanlig sier Tine lite og ingenting. Alltid satt til sides, ikke snakket
til, og oversett.
På noen dager kunne han si at dersom hun gikk tur med hunden, så
skulle han gå ned i kjelleren å jobbe videre med rommet. Heller ikke
her sa hun noe når det viste seg at rommet fortsatt stod urørt da hun
kom tilbake.
277
Tine har et lojalitetsproblem. For i ett øyeblikk kan samboeren til
moren være morsom og finne på mye tull, for i det neste å overse
henne. At han ikke holder løftene sine er også en vond sak. Tine
smiler. Det er 7 år siden de flyttet inn i huset. Ennå er det ikke listet
rundt døra til badet, og dørhåndtak til soverommene mangler også
fortsatt. Jeg undrer meg om det føles godt at det ikke bare er hennes
rom som blir «glemt».
Tine legger til at andre familier ser ut til å ha et helt annet samhold.
Sin egen biologiske far har hun stort sett vært hos annen hver helg og
i ferier. Til tross for at faren drikker, holder han løftene sine. Faren
stoler på henne, og hun stoler på ham. De to kan snakke om mer
normale ting.
Avslutningsvis kommer vi innom hva det dårlige forholdet til morens
samboer kan ha gitt av konsekvenser. - Jeg er ofte deprimert, lei
meg. Det har vært mye og tidvis kjenner jeg meg ødelagt.
Forskjellsbehandling og å ikke bli sett er ikke noe barn skal måtte
oppleve. Hun vet inni seg at hun ville vært gladere under mer normale
forhold. Samboeren til moren er nå på vei ut og hjemmet skal endelig
få bli et sted alle kan få være synlige.
Etter samtalen med Tine, snakker jeg med moren. Hun kan legge til
at det også har vært ondskapsfull rydding opp gjennom årene. Jeg får
nok et undrende blikk for hun fortsetter: ting hadde en tendens til å bli
ryddet bort, i en skuff, kastet inn døren til kjellertrappen, klær inne på
badet ble kastet inn på Tines soveromsgulv i forbannelse, til og med
hans eget. Det var alltid Tines rot, ingen andres. . .
Jeg forsto ikke at det var Tines ting som var målet før en dag jeg lurte
på hvor noe til guttungen var blitt av og samboeren min ser rart på
meg: - Å, var det hans (som om han angret seg). Jeg trodde det var
Tines. Det har aldri vært et unnskyld som har kommet ut av munnen
hans.
Moren kan også legge til at samboeren kunne spørre om råd, for så å
komme med påstander fra reklame på tv som sa det motsatte. Enden
på visa var at samboerens far og bror ble spurt, før han godtok at
rådet mitt var ok. Men da var det fordi: - faren min sa. . . broren min
sa. . . Hun fikk aldri ros for å bidra med noe. Var hun trett en dag og
278
la seg på sofaen for å hvile, ville hun måtte svare på den samme
tingen 10 ganger før han ga seg. Da var hun så irritert at hun stod
opp igjen. Moren tror også at når samboeren var sur på henne, fikk
Tine det verre.
I organisasjoner har fenomenet SpeilTroll vært i fokus i flere år. Man
kan undre seg over at ikke mere er gjort:
De fem hersketeknikker
[Begrepet De fem hersketeknikker betegner fem hersketeknikker som
ble identifisert av professor Berit Ås i 1979 som et sett grunnleggende
hersketeknikker, brukt av menn mot kvinner, for eksempel i
debattsituasjoner. Selv om de opprinnelig ble omtalt i tilfeller hvor de
ble brukt av menn mot kvinner, forekommer de også i andre forhold
som menn mot menn, kvinner mot kvinner, og kvinner mot menn. Ås
står bak identifiseringen av «de fem hersketeknikkene», men
begrepet herskerteknikk er tidligere blitt brukt i debatt og forskning,
blant annet av Ingjald Nissen som identifiserte ni herskerteknikker,
blant dem paralleller til de fem omtalt av Ås.
Berit Ås’ definisjon av de fem hersketeknikkene:
Usynliggjøring
Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller
«overkjørt».
Latterliggjøring
Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av
eller sammenlignet med dyreatferd.
Tilbakeholdelse av informasjon
Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A,
som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A,
og individer av gruppe B ikke gis informasjon.
Fordømmelse uansett hva du gjør
Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt
dobbelstraffing.
Påføring av skyld og skam
Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring,
ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.]
279
Hva bør du i så fall gjøre dersom du blir utsatt for noen av disse?
1) Hold hodet kaldt
Dersom du møter hersketeknikkene på en svært nøktern og saklig
måte, vil den som utøver teknikken erfare at dette har liten effekt på
deg. På denne måten kan du bidra til å gjøre deg selv uangripelig.
2) Analyser
Forsøk å analysere hvilke teknikker som blir anvendt – det være seg
himlende blikk, ufint språk, hånlig latter, uønsket kroppskontakt eller
uforskammet kroppsspråk.
3) Unngå personangrep
Forsøk å ikke gå inn på personangrep. Dette vil bare føre til at
vedkommende som utøver hersketeknikkene oppnår det de ønsker.
Intensjonen bak er gjerne å skape usikkerhet og få deg ut av balanse.
4) Spør vedkommende om kroppsspråket
Spør gjerne hva den som utøver hersketeknikken faktisk mener med
blikket hun eller han sender deg. Denne konfrontasjonen bør du
håndtere på en så rolig og nøktern måte som overhodet mulig. Den
som utøver disse teknikkene er nødvendigvis ikke alltid så bevisst på
hvordan dette oppleves.
5) Snakk med noen
Ta gjerne opp problemet med din nærmeste leder eller
verneombudet. Trakassering er et brudd på både likestillingsloven,
diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven.
6) La deg ikke psykes ut
Husk at det ikke er deg det er noe galt med – la ikke den som utøver
hersketeknikkene psyke deg ut.
Trakassering og utøvelse av hersketeknikker er aldri et legitimt
virkemiddel. Slike angrep bør avdekkes og stoppes umiddelbart –
uansett hvem som blir utsatt for dem.
280
III
Alkymi
Kan vi forandre andre enn oss selv?
Hva gjør innsikten om «de andre» med oss?
Kjærlighetssorg
Graden av svik vil være avgjørende for hvor langt inn i seg selv
Homunculus må gå, for så å stavre seg på bena igjen.
Det er et paradoks, men, jo verre Homunculus blir behandlet, jo flere
spørsmål Homunculus sitter igjen med, jo sterkere kan ønsket om å
bli tatt tilbake av partneren være. Navlestrengene (terminologi fra
forrige NavleFolket – Kampen mot navlestrenger, utgitt 2006) vil her
være så tykke emosjonelle bånd at de blir vanskelige å kutte.
Men det Homunculus sjelden oppfatter er: At det ikke er forholdet
som ønskes tilbake – Alkymisten (Du) vil ha tilbake energien sin (din)!
 Vi fortsetter å sende energien vår til dem vi er rasende på.
 Vi fortsetter å sende energien vår til dem vi er frustrerte over.
 Vi fortsetter å sende energien vår til dem som har (mis)brukt
tilliten vår.
281
I mer traumatiske brudd, eller der det er SpeilTroll involvert, kan
kjærlighetssorgen strekke seg lenger enn til den personen som
direkte har sviktet oss.
 Fortjente jeg virkelig dette?
 Hva er det jeg ikke har forstått?
 Skal jeg noen gang få lov til å bli lykkelig?
Kjærlighetssorgen rettes mot livet, og meningen med livet. For å
bruke en av mine klienters ordvalg: «Livets skole synes å ha minst én
eksamen om dagen.»
Å kunne ta innover seg at en person ikke vil være kjæresten vår
lenger, at følelsene mot oss har forandret seg, er forståelig. Vi
forandrer også våre følelser til partneren vår. Vi kjenner igjen denne
atferden, vel vitende om at den ikke er ondskapsfullt ment.
Men å oppdage at det eksisterer individer med graverende
psykopatiske trekk: som kan være pur onde, fulle av løgner og
selvbedrag, og at disse uhemmet boltrer seg i lykkerus på bekostning
av deg og meg, forsterker kjærlighetssorgen. Slik følte jeg det.
Verden blir med ett utrygg, og jeg tenkte: - må jeg lære meg å kjenne
igjen umenneskelige atferdsmønster? - må jeg forandre mitt syn på
medmenneskelige relasjoner generelt?
Eller er budskapet å få muligheten til å bli en enda bedre alkymist?
Medavhengighet
SpeilTroll, med sine usedvanlig godt innstilte antenner, peiler fort ut
hvem som kan manipuleres.
 Homunculus må bestemme seg for ikke å være med på leken!
De som ikke kan manipuleres, snakker SpeilTroll nedsettende og
stygt om.
282
 Homunculus må godta at grensesettingen får konsekvenser!
For å finne ut hvilke type mennesker SpeilTroll er på jakt etter, ser vi
først på to av utgavene av SpeilTroll vi kan møte:
Overt variant:
Nøkkelord:
Grandios
Sjarmerende
Verdensvant
Ubegrenset tro på egne ferdigheter
Tilsynelatende godt selvbilde
Covert variant:
Nøkkelord:
Sårbar
Sensitiv
Stadig på utkikk etter kritikk
Den overte varianten er for så vidt lett gjenkjennelig. De er fulle av
testosteron, higer etter oppmerksomhet, ler høyest, og er festens
(selv)påtrengte midtpunkt. Den coverte er vanskeligere å gjenkjenne.
Coverte symptomer minner om depresjon, men handler i større grad
om selvbebreidelse.
 Ikke å være god nok
 Å være udugelig
 Å mangle mestringsevne
 Ikke å oppnå mål
Manglende beslutningsevne kan være en underliggende årsak til selvbebreidelser. 283
Hypoteser Hypoteser Dersom du tiltrekkes den Overte varianten er du vant til å håndtere intriger, maktkamper og nederlag! Dersom du tiltrekkes den Coverte varianten er du vant til å hjelpe, trøste, ordne opp, være godt likt og å tilpasse deg! I et sunt forhold vil ikke relasjonen drives av medavhengighet, men av
gjensidig respekt, oppmuntring og samarbeid. Medavhengighet
handler kort og godt om at vi er, bokstavelig talt, avhengige av «noe».
 Storsjarmøren trenger publikum – DEG!
 Den rusavhengige trenger en omsorgsperson – DEG!
 Den morsomme trenger noen å la det gå ut over – DEG!
 Den deprimerte trenger støtte og omsorg – DEG!
 Problemskaperen trenger noen som kan ordne opp – DEG!
 Den stakkarslige trenger noen å klage til – DEG!
Ville du orket å høre på klaging dersom du ikke var vant til det? Ville
du gått inn i morsrollen for et voksent individ dersom du ikke var vant
til å ta ansvar? Tenk deg om hvilken rolle du har i dag, sett
spørsmålstegn ved rollen, og aller helst finn ut hvor rollen din
stammer fra.
Alle har en eller flere roller. Partner er en rolle, mor/far, kollega,
yrkestittel er andre roller vi kan ha. Det er hva vi gjør rollespillet vårt til
som bestemmer om den er fruktbar for oss eller ikke!
SpeilTrollets sterke oppmerksomhetsbehov (og Detektivens
fremtidige rolle) vises tidlig. Men det er samtidig vanskelig å gå.
SpeilTrollet har enda ikke vist sitt sanne jeg (og Homunculus er
oppdratt til at det må være en god grunn til ikke å ville være sammen
med noen). Selv om Homunculus intuisjon meddeler beskjeder, er det
284
ikke mange av Alkymistene som er tøffe nok til å bruke magefølelsen
som forklaringsmodell – ennå.
Gå – ved den minste følelse av SpeilTroll‐atferd!
Intuisjonen lyver ikke!
Her er flere karakteristiske trekk man skal være føre var på:
Den magiske:
- Lite fleksible, tilpasser fakta etter egne behov og bygger
luftslott.
Den arrogante:
- Klandrer og nedverdiger andre.
Den misunnelige:
- Reduserer andres betydning ved å kritisere.
Den krenkende:
- Vanlige utfordringer oppleves som sårende og grove
krenkelser. Lite villige til samarbeid og konfliktløsing (pga lav
kognitiv fleksibilitet: enten blir det som SpeilTrollet vil – eller
ingenting)
Den mistroende:
- Verken stoler på eller har tiltro til andre.
Den uempatiske:
- Skjules gjerne bak en perfekt fasade, ved å stå frem som en
veldig
god
forelder,
ekstremt
forståelsesfull
og
selvoppofrende interesse for andre.
Den selvberettigede:
- Urimelig høye krav om gunstig behandling (siden de er så
spesielle). Enhver manglende oppfyllelse utløser raseri og
viser dårlig impulskontroll.
Den (mis)brukende:
- Bruker andre hensynsløst.
Den grenseløse:
- Anerkjenner ikke egne og andres grenser. Ser på andre som
en forlengelse av seg selv. Møtes ikke behovet, eksisterer
ikke den andre.
285
SpeilTroll har egenskaper Homunculus har,
i EKSTREM versjon!
Brain SPECT Imaging Scans
Er tiden inne for å fremlegge hjernescan for hverandre før vi inngår
noen form for partnerskap? SPECT står for Single Photon Emission
Computed Tomography og er en metode for å ta 3-dimensjonale
snittbilder med et gammakamera. Metoden har stor betydning
innenfor nukleær-medisinsk bildediagnostikk, f.eks. for å fremstille
blodgjennomstrømning og aktivitetsmønster i hjernen. Denne type
hjernescanning ser i hovedsak etter 3 ting. . .
 Liten aktivitet
 God aktivitet
 Høy aktivitet
. . . og kan være til hjelp med alt fra vektproblemer, humør, mentale
lidelser, og atferd generelt.
 En frisk hjerne gir oss opplevelsen av glede, omtenksomhet
og evnen til å ta gode avgjørelser.
 Når hjernen ikke er frisk, blir vi tristere, mer impulsive, og tar
dårligere valg.
I de siste årene er det også gjort denne type scanninger på
psykopater. Selve testen går ut på at man blir presentert 3 kategorier
med ord:
 Ikke-ord. F.eks. et punktum, en sirkel, en strek
 Nøytrale ord. F.eks. en stol, et glass, en trapp
 Emosjonelle ord. F.eks. kreft, bryllup, mobbing
286
Nøytral og emosjonell informasjon vil vanligvis persiperes forskjellig
av hjernen. Psykopaten persiperer emosjonell informasjon som om
den var nøytral, i følge professor Robert Hare ved universitetet British
of Columbia, Canada.
Normal hjerneaktivitet Nøytrale ord Ved et SPECT studie gjort i New
York så man klart at forsøkspersonene aktiverte ulike deler (de
gråe og sorte områdene på bildene)
av hjernen ved nøytrale ord. Som
du ser på bildet vil isselappene
(nede på bildet) i hjernen være
aktive – da det er denne delen av
hjernen som mottar sanseinntrykk
fra
øynene.
Størstedelen
av
aktiviteten går mot fremre del av
hjernen (pannelappene).
Emosjonelle ord som får opp
negative følelser i oss, vil aktivisere
den høyre delen av hjernen enda
mer.
Normal hjerneaktivitet Emosjonelle ord 287
Psykopat Nøytrale ord Emosjonelle ord Psykopaten vil ha tilnærmet lik aktivitet i hjernen, uansett hvilken av
de 3 kategoriene ord som presenteres dem. Aktiviteten ved nøytrale
ord vises i isselappene (inntrykket er visuelt og vil naturligvis gå til
den bakre delen av hjernen som håndterer synsinntrykk).
Emosjonelle ord (bildet over til høyre) viser litt aktivitet fremover i
pannelappene, men aktiviteten er så liten at innlevelsesevnen blir
overfladisk.
Psykopat Ikke‐psykopat For en ikke-psykopat vil det være umulig å persipere/oppfatte et
følelsesladet ord uten at det assosieres med følelsesregisteret vårt.
For eksempel vil ord som kreft, bryllup og mobbing, fremme bilder i
hjernen som automatisk vekker følelsesmessige minner vi har rundt
historier og opplevelser knyttet opp mot det enkelte ordet.
Der Homunculus ville vist en følelsesmessig reaksjon på ord som
kreft og bryllup, mot ord som en stol eller et glass, vil SpeilTrollet
reagere likt på alle ordene, uten innlevelse.
288
Alkymi
Sjokkopplevelsen av å oppdage at man er/har vært i et forhold med et
SpeilTroll blir ikke mindre idet det går opp for Homunculus at
Detektiven også har forelsket seg i et individ som ikke kan elske eller
bli elsket.
 SpeilTrollet sa de riktige tingene
 SpeilTrollet så deg dypt inn i øynene
 SpeilTrollet lot som om det hadde de samme gode følelsene
Alkymi er læren om at ting kan forandre form. SpeilTroll kan ikke
forandres. Opplevelser derimot kan snus til noe fordelaktig. SpeilTrollene gir oss varierende sjokkskader, men ikke varige mén når vi
vet hvorfor de virker så dyriske. Bekreftelse og tilbakemelding fra
omgivelsene er viktig for alle mennesker, spesielt i barndommen. For
en person som ikke har fått tilstrekkelig bekreftelse og
tilbakemeldinger fra foresatte i oppveksten, kan utviklingen av sterke
psykopatiske trekk være det eneste naturlige. Det er her Alkymisten i
oss må få fritt spillerom.
AlkymiHypotese AlkymiHypoteser Etter å ha vært utsatt for et SpeilTroll, sitter tilgivelsen langt inne! Etter å ha forstått hva et SpeilTroll er, eller kan ha vært utsatt for (i barndommen), sitter tilgivelsen løst! For å komme oss videre er det av og til nødvendig å kunne tilgi dem
som har gjort oss vondt. Den oppriktige tilgivelsen (slik jeg forstår
den) kommer fra tankene og følelsene våre om vedkommende som
har skuffet oss, løyet for oss, nedverdiget oss og holdt oss for narr.
Men først må vi få tilbake energien vår!
289
Energien fås tilbake ved å fokusere nøytralt/positivt på SpeilTrollet. Å
sette fokus på er INGEN ØVELSE som skal gjøres hver morgen og
kveld. KUN i de øyeblikkene vi arresterer tankene våre i å gå i
SpeilTrollets retning.
AlkymiØvelse Hver gang du oppdager at tankene dine surrer rundt SpeilTrollet, legg gjerne inn litt humor og tenk f.eks: Hei! Deg er jeg ferdig med. Jeg ønsker deg god tur videre! Hei! Jeg orker ikke høre på mere løgner! Hei! Denne filmen har jeg sett før! Hei! Jeg er ferdig med å snakke til veggen! Hei! Jeg håper ikke du har tenkt å være her lenge, jeg har andre ting som trenger tankene mine nå! Hei! Hvorfor går du ikke inn på nettet og leser om. . . (hva enn du mener er passende info)! Ved å akseptere tankene og følelsene som kommer, stenges ikke
opplevelsene inne, og energien har fri flyt og fritt spillerom til å
forandre karakter. Etter x antall ganger vil vi oppleve at vi ikke mister
like mye energi. Til slutt opphører energitapet helt. Og med energien
på plass igjen vil det ikke være like vanskelig å tilgi og komme seg på
bena igjen.
290
Pssst!
Ikke finn på å tilgi i handling. For det første er det utelukkende å gi
SpeilTrollet en ny sjanse – noe som er utgangspunktet for at det selv
ber om tilgivelse. For det andre er det ikke snakk om verken å
akseptere eller ta ansvar for andres upassende handlinger – i verste
fall vil et SpeilTroll utnytte situasjonen og lyve enda mer for oss, fordi
vår tilnærming kan ses på som en invitasjon.
AlkymiØvelse Hva tror du et SpeilTroll vil(le) oppnå gjennom deg? Erstatt svaret ditt med «status» i eksempelet Eks: status En covert variant investerer ofte i ytre objekter (barn, partner, bil) hvor SpeilTrollet kan speile vellykkethet. Barn som f.eks. vises frem – men ikke ses eller høres ellers – godtar denne behandlingen av frykt for vold eller tap av tilhørighet. SpeilTrollet får tilbakemelding og identitet! Barnet får ikke tilbakemelding og identitet! Øvelse: Har du blitt brukt som statussymbol? Dersom muligheten er stor for at SpeilTrollet ble utsatt for samme behandling, som barn, kan du da tilgi? NB! «Statussymbol» må ikke forveksles med stolthet som alle er i besittelse av. 291
AlkymiØvelse Tenk etter hvilke egenskaper du har som i starten kan ha virket tiltrekkende på SpeilTrollet. Eks: selvstendig For at en overt variant skal føle seg grandios og spesiell, kritiseres andres egenskaper. Dersom SpeilTrollet ble kritisert som barn, mistet det flere egenskaper! Ved å kritisere egenskaper hos deg, tilegner SpeilTrollet seg disse egenskapene igjen! Øvelse: Tenk deg at egenskapen din ble frarøvet SpeilTrollet som barn. Kan du tilgi forsøket på å få oppleve egenskapen igjen?
Sterke psykopatiske trekk regnes som vanskelige å kurere fordi
tilstanden er kronisk (patologisk) – Er pannelappene satt ut av drift,
så er pannelappene satt ut av drift!
Dersom Homunculus er i et forhold med et SpeilTroll, og ikke ser
noen vei ut (ennå), må det tas forhåndsregler. Dette innebærer bl.a. å
måtte svelge kameler som:
 Sinneutbrudd ved den minste motsigelse
 Løgner
 Manipulasjoner
 Dårlig impulskontroll
 Vold
292
Velger du å være sammen med et SpeilTroll – pass deg. . . Alkymisten i deg kan forandre deg i samme retning! Logiske brister
Ser vi nærmere på svakhetene til SpeilTrollene, og hvordan de prøver
å kompensere for tapene, er det enda lettere å tilgi dem.
Et SpeilTroll vil ha manglende emosjonell intelligens (da empatiske
strukturer mellom det Limbiske system i mellomhjernen og opp til
pannelappene i hjernebarken ikke er normalt utviklet). Denne
egenskapen blir kompensert med noe som kan oppfattes som
intellektuell intelligens (rollespill). SpeilTrollet må jobbe kontinuerlig
med å tolke sanseinntrykk fra omgivelsene for å lære seg å reagere
riktig på de nødvendige stedene, finne frem til den riktige atferden i
situasjonen, presse frem krokodilletårer på riktig tidspunkt, eller hva
som enn måtte kreves av SpeilTrollets rolle der og da. Resultatet er
dyktige skuespillere. Vi vil til og med beundre dem for deres ideelle
atferd og kunnskap (før de gjennomskues).
 Tenk deg selv dersom du ikke kunne gi uttrykk for følelsene
dine når situasjonene tilsa det.
 Tenk deg situasjonen der en nær venn fortalte om en grufull
opplevelse, og du ikke følte noe, ikke kunne vise forståelse,
eller ikke kunne trøste, fordi du innerst inne ikke forsto
problemet?
Ville ikke omgivelsene dine reagert?
Ville du ikke bli sett på som rar?
Dette er SpeilTrollenes hverdag!
293
Videre vil det, uten velutviklete pannelapper, være vanskelig å følge
en dialog, opprettholde argumenter og meninger, og å holde orden på
sannheter, halvsannheter og løgner.
 Dersom du lurer på om et SpeilTroll snakker sant, spør om
den samme tingen – med noen timers eller dagers
mellomrom.
 Dersom du virkelig lurer på om et SpeilTroll mener noe det har
sagt, spør om den samme tingen – med noen timers eller
dagers mellomrom.
Jeg husker spesielt en samtale hvor SpeilTrollet kommenterte en
kollega etter at denne var gått.
SpeilTrollet:
Du forsto vel hva han var ute på?
Jeg:
Nei, hva da?
SpeilTrollet:
Herregud, nå må du se å følge bedre med
Jeg:
Hva mener du?
SpeilTrollet:
Fikk du ikke med deg det som skjedde?
Jeg:
Nei, hva skjedde?
SpeilTrollet:
Så drit i det da. Hvis du ikke fikk det med deg kan det
bare være. Du skjønner det nok en dag
Jeg:
Hva er det du vil frem til?
SpeilTrollet:
(tenner seg en sigarett og rister på hodet)
Resultat: jeg følte meg dum som ikke forsto noe som tydelig skulle
være opplagt. I dag føler jeg meg langt fra dum og husker kun en
ekskjæreste som voktet omgivelsene sine som et rovdyr og som ikke
kunne svare for seg!
294
AlkymiØvelse Når behandler/behandlet SpeilTrollet deg som verst? Når du godtar/godtok? Når du trekker/trakk på skuldrene? Når du kom(mer) med innvendinger og argumenter? Øvelse: Tenk deg at du ble utsatt for en ulykke og fikk en hodeskade og ble sint hver gang du ikke klarte å følge en diskusjon. Kan du tilgi oppgittheten til et SpeilTroll som kan ha blitt overkjørt som barn og aldri har kunnet henge med i en diskusjon? Stråmannsargumentasjon
For å unngå å avsløre logiske brister, kan SpeilTroll benytte seg av
en taktikk som kalles for Stråmannsargumentasjon. Denne type
argumentasjon blir vi utsatt for, garantert, dersom vi etter kort tid ut i
samtalen ikke skjønner hva det egentlig er som diskuteres.
Taktikken er en avledningsmanøver.
Bare ordet gir grunn til uro og bekymring, tenker jeg. Poenget med
stråmannsargumentet er å få deg til å tro at du mener noe som du
egentlig ikke mener. Dvs. du påføres en «tankefeil» i systemet ditt.
SpeilTroll er taktiske og angriper deg ikke direkte, det skaper bare
inntrykk av at du står for noe du ikke står for.
295
1. Du blir «tildelt» en mening (som alltid vil være lett å tilbakevise
for SpeilTrollet). Dvs. at SpeilTrollets utspill har justert/vridd litt
på din opprinnelige mening.
2. SpeilTrollet tilbakeviser meningen. Dvs. at du gis tilbake din
opprinnelige mening.
3. SpeilTrollet skaper inntrykk av å ha tilbakevist en mening du
faktisk stod for.
Hvor mange ganger har du sagt/tenkt: ‐ Ja, men det har jeg jo ment hele tiden! Eller: ‐ Nei, det har jeg aldri ment! Det er ikke usannsynlig at hensikten er at dere skal være enige – men kun på SpeilTrollets premisser! Stråmannsargumentasjon kan gjøres på mange forskjellige måter:
1. SpeilTrollet gjengir deler av din mening, og later som hele din
mening tilbakevises.
2. SpeilTrollet gjengir meningen din i svekket form, og later som
din opprinnelige mening tilbakevises.
3. SpeilTrollet gjengir en feilaktig utgave av din mening, og later
som din posisjon i samtalen er redusert.
4. SpeilTrollet velger en annen persons påstander, med dårlige
argumenter i sakens (din) anledning, og later som om alle på
«den siden» av saken er «dumme i hodet».
5. SpeilTrollet finner gjerne opp en fiktiv person, som er
kritisert/latterliggjort i f.eks. media, og later som om denne
personen representerer «deg/motparten» i diskusjonen.
296
AlkymiØvelser Har du noen gang blitt så frustrert i en samtale at du har holdt på å sprekke? Avbryt og spør hva hensikten med samtalen er! Øvelse: Hva om SpeilTrollet aldri er blitt hørt som barn? Hva om SpeilTrollet higer etter å bli hørt? Kan du da tilgi? *** Har du noen gang blitt provosert til å fortelle ting du ikke hadde lyst til å si? Spør hvorfor den saken er så viktig for vedkommende! Øvelse: Hva om SpeilTrollet alltid ble holdt utenfor som barn? Hva om SpeilTrollet er et usikkert individ som tar alt personlig? Kan du da tilgi? Gjennom stråmannsargumentasjon kan et SpeilTroll snakke i timevis.
Homunculus blir mindre og mindre klok, noe som også kan bli et
stråmannsargument. . .
297
Krenkelse
For å få et bilde på hvordan en følelse
kan true/krenke oss, kan man se for
seg selvet vårt som en kule (kilde:
psykologistudent og forfatter Rune
Fardal. Bildene i denne teksten er
inspirert av filmen på YouTube:
SELVET – Narsissistisk sårbarhet.)
Vi har alle ballaster fra oppveksten. Det
ville vært umulig ikke å få med seg
noen psykiske påkjenninger på veien. De mindre hendelsene, som
oppleves litt ubehagelig, kan vi tenke oss gir oss små hakk i selvet
vårt. Større hendelser – kan man tenke seg gir dypere hakk i selvet
vårt.
Som bildet over viser, vil «kjerneselvet» vårt (sirkelen i midten) være
uberørt og oppfattelsen av oss selv være: «ikke skadet».
For et skadet selv, vil virkeligheten
fortone seg litt annerledes. Her har
dyptgripende og langvarige traumer i
barndommen gjort at selvets struktur er
skjørere,
da
kjerneselvet
er
fragmentert.
Med et «ødelagt selv» vil troen på seg
selv være lav og ikke særlig positiv.
298
Gjennom hele livet utsettes vi for nye
psykologiske
påkjenninger
og
krenkelser (de små prikkene rundt
forsvaret vårt). For et «ikke skadet
selv» vil ikke disse opplevelsene
automatisk føre til en angstlignende
tilstand. Vi er i stand til å ta i bruk en
moden
psykologisk
forsvarsmekanisme, og handler rasjonelt.
Krenkelser
Normalt psykologisk forsvar Til og med under større psykiske
påkjenninger (de større prikkene inn
mot midten), så vil ikke påkjenninger
som krenkelser komme helt inn til
kjerneselvet. Trusselen mot kjerneselvet er ikke-eksisterende.
299
På den annen side er det urovekkende
enkelt å krenke et individ med sterke
psykopatiske trekk, av den årsak at
forsvarsmekanismen
rundt
det
«ødelagte selvet» gjør alt det kan for å
slippe å komme i kontakt med det
«ødelagte selvet».
Kraftig psykologisk forsvar Paradoksalt nok kan SpeilTroll ved korte observasjoner, fremstå som
svært vellykkete, velfungerende og perfekte individer, fordi vi bare får
se forsvaret. Gjennom en perfekt fasade dekker det over et «skadet
selv».
SpeilTroll avslører seg selv kun
dersom krenkelser trenger gjennom
det umodne forsvaret. Da utløses
SpeilTrollets raseri. Den bakenforliggende årsaken er frykten for at
krenkelsen skal oppleves like vond
som barndommens traumer.
Typiske umodne forsvarsmekanismer
som iverksettes er irrasjonell og
ulogisk atferd. Gjerne gjennom:
 projisering, projektiv identifikasjon, rasjonalisering, benektelse,
fortrengning. . .
300
AlkymiØvelse Ved projisering avdekker SpeilTroll egen atferd, eller ønske om egen atferd. (eksempler side 270) Ved projektiv identifikasjon avdekker SpeilTroll egne følelser. (eksempel side 323) Ved rasjonalisering produserer SpeilTroll unnskyldninger for å rettferdiggjøre oppførselen. Ved benektelse forvrenger SpeilTroll sin egen virkelighet (som er for vond og ubehagelig). Ved fortrengning unngår SpeilTroll konflikter og følelser som vekker angst. Øvelse: Vel vitende om at denne atferden er en erstatning for udekte grunnleggende behov som identitet, selvfølelse, tilhørighet, og anerkjennelse. Kan du da tilgi?
301
AlkymiØvelse Et SpeilTroll vil føle seg krenket dersom egne barn ikke lever opp til forventningene! ‐ Barn(et) vil bli anklaget! «Hvis du ikke gjør SÅNN er jeg ikke glad i deg». Barnet opplever betinget kjærlighet ved å innfri forventninger! Dette barnet vil IKKE få tro på seg selv! I håp om å innfri de voksnes forventninger, tolker barnet, det blir uttrygt og må bli «voksent» tidlig. Derved mister det barndommen sin. På denne måten kan sårbarhet gå i arv. Ved å idealisere foresatte, og behandle egne barn på samme måte, videreføres arven i generasjoner. Streben etter annerkjennelse, kan gi et (over)hjelpsomt og selvutslettende preg på tilværelsen. Øvelse: Et SpeilTroll ender opp med å krenke seg selv ved å ikke kunne se ting slik de virkelig er! Kan du da tilgi?
Man kan diskutere seg «grønn over» hvorvidt SpeilTroll har følelser
eller ikke. De viser jo i klartekst hva de mener om saker og ting. Og
jeg kan ha riv ruskende gal oppfatning her. Men, så vidt jeg skjønner
har amygdala lagt lokk på personlige følelser slik at SpeilTroll skal få
slippe å tenke – skal få slippe å føle. Blir ikke SpeilTrollenes
sinneutbrudd da kun en rolle som spilles? På lik linje med en
irritasjons-rolle, en glad-rolle, en fornøyd-rolle, en raseri-rolle, en
forelskelses-rolle? Kan det ikke tenkes at de tillærte atferds- og
reaksjonsrollene styres direkte via instinktet (lillehjernen og hva som
synes viktig å gi uttrykk for)? Dermed kan SpeilTroll etterligne en
hvilken som helst følelse – uten at den oppleves personlig?
302
Hva om SpeilTroll beskytter seg mot de tillærte følelsene vi har på
listen på side 65 - 66, og har satt opp to store paraply-organisasjoner
hvor arbeidsoppgaven (beskytter-rollen) kun er å avverge skam og
krenkelse? Da kan virkelighetsbilde fort synes tyngende sort/hvitt.
 Et SpeilTroll vil se på seg selv som perfekt, og en
irettesettelse vil (uansett) bli sett på som en krenkelse?
-
Homunculus ville blitt glad for konstruktiv veiledning.
-
Homunculus ville blitt irritert dersom irettesettelsen var
unødvendig.
-
Homunculus ville blitt trist dersom irettesettelsen ble gjort
for å fremheve seg selv.
-
Osv.
 Et SpeilTroll vil se på seg selv som perfekt, og en avsløring i
retning av ikke å være perfekt, vil (uansett) gi skamfølelse?
-
Homunculus vet at Alkymisten ikke er perfekt.
-
Homunculus vet at Alkymisten er verdig, med sine
mangler.
-
Homunculus vet at Alkymisten kan bli elsket som han/hun
er.
-
Osv.
Skam
Frykten for å bli avslørt som ikke perfekt, eller angst for ikke å leve
opp til egne forventninger, kan veldig sannsynlig drive et SpeilTroll fra
sans og samling.
Skam vi kan snakke om og reflektere over, ender ofte opp med en
følelse av sorg. Denne type skam regnes for moden skam og kan
oppleves dersom Homunculus har gjort noe/eller ikke gjort noe, og
burde visst bedre – eller er utsatt for noe som ikke kan/kunne
avverges (og dermed ikke kan/kunne være ansvarlig for).
303
Den tause skammen derimot, den som ikke har ord, regnes for tidlig
skam og vil kunne ta styringen over et SpeilTroll (uten evne til
refleksjon). Skammen vil forbli taus, da skammen aldri vil bli hentet
frem og aldri vil bli satt ord på.
Tidlig skam knyttes opp mot dagens situasjoner der SpeilTroll
risikerer å måtte oppleve:
 Å være avhengig og sårbar
 Ikke å mestre
 Å få selvforakt (og selvhat)
 Å bli avslørt
 Å la seg utnytte
 Ikke å fortjene og bli elsket
 Ikke å få være den man (tror man) er
 Ikke å nå sine mål
For Homunculus, som ikke har et «skadet selv», vil et nederlag her
og der (fra overnevnte punkter) ikke ha noen dramatisk påvirkning.
Klart Homunculus blir lei seg, skuffet, og sint, men opplevelsene gir
ikke grunnlag for sterk selvbebreidelse, selvforakt, eller ydmykelse.
For SpeilTroll er opplevelser som kan gå i retning avsløring, så
fryktinngytende at de gjør alt for å slippe en eventuell skam. Da hele
livet mer eller mindre er bygget på løgn, både utad mot andre og
innad mot seg selv, kan man bare tenke seg til mengden
stressfaktorer dagliglivet har å by på til enhver tid. Fig 2.2
Preller menneskelige følelser av et SpeilTroll som «vann på gåsa»?
304
 I stedet for å bli sint på seg selv – skjeller SpeilTrollet ut
Homunculus!
 I stedet for å bli irritert på seg selv – finner SpeilTrollet noe på
Homunculus å irritere seg over!
 I stedet for å kjenne på egen sorg – finner SpeilTrollet noe å
trøste Homunculus for!
AlkymiØvelse Blir du utskjelt uten logisk forklaring, kan du ha nærmet deg en sannhet som ikke tåler dagens lys. Øvelse: Dersom SpeilTroll har påtagelig lav toleransegrense, kan dette komme fra ekstrem kontroll, neglisjering, eller ydmykelse opplevd tidlig i barneårene. Kan du da tilgi at SpeilTroll må finne 10 feil på deg, før du får kommet til sakens kjerne om SpeilTrollet? Til ettertanke Frykt og angst i så høye doser vil gi kronisk høye verdier av stresshormonet kortisol. Kortisol skader nerveoppkoblinger samt vitale komponenter i hjernen som styrer emosjonene våre. Stress i tidlig barndom fører derfor til færre enn normale oppkoblinger samt skade eller redusert utvikling på viktige komponenter. En må anta at hjernen derfor primært kobler de koblinger som er viktige for organismens overlevelse og at de sekundære og høyere hjernefunksjoner tar skade/blir dårlig utviklet. 305
AlkymiØvelse All kommunikasjon kan i utgangspunktet skje på en måte der ingen av partene trenger å gå drastisk til verks. Er det følelser involvert, er det ikke like enkelt. Vit at en sint person – som øser sinnet sitt ut over deg – er mest sint på seg selv! Vit at en irritert person – som øser irritasjonen sin ut over deg – er mest irritert på seg selv! OSV, OSV. . . Øvelse: I overnevnte situasjoner får man ofte en beklagelse når situasjonen har roet seg. Samme regel gjelder ikke for SpeilTroll som er så traumatisert at det har satt opp en paraply som beskytter dem mot virkeligheten. Du skal tas – for enhver pris! Dersom du vet at det ofte forekom trussel om tilbaketrekning av kjærlighet fra SpeilTrollets foresatte, kan du da tilgi? 306
Hypoteser Hypoteser
De som tvinger frem følelser i deg, gjør det for egen vinning! Du blir ikke sint/frustrert (osv) på andre med mindre du allerede er sint/frustrert (osv)! Øvelser: Dersom hypotesene er sanne betyr det at du ikke trenger å ta andres følelsesmessige utbrudd personlig! Tilgi deg selv de gangene du lar deg rive med i andres galskap! Tilgi deg selv for alle de gangene du har latt deg lure inn i andres galskap! Tenk deg om før du formidler en beskjed som er følelsesmessig ladet! 307
Aha‐opplevelse Hjernen kan ikke forstå «annerledes» atferd,
da den ikke har knagger å henge informasjonen på.
Den dagen det er nok koblinger,
og hele bildet plutselig gir mening.
den dagen forstår vi ALT,
og lurer oss «grønne over»
HVORFOR
vi ikke har forstått det tidligere! 308
Å tilgi seg selv
Å føle seg lurt kan oppleves som en skam i seg selv. Ser man tilbake
på hendelser man reagerte på i forholdet med SpeilTrollet, er tegnene
ofte innlysende – når man har lært hva psykopatologi er. Ikke før. Det
er ingen grunn til å føle seg dum!
Selv om det gjør vondt.
SpeilTroll vet akkurat hvordan de skal gå frem. Ved å smigre, virke
interesserte, ordne opp, og å være der for deg 100 % skjer det
kjemiske forandringer i hjernen din. Prosessen kan sammenlignes
med å bli «dopet». Intuisjonen din, som veldig sannsynlig har advart
deg i begynnelsen av forholdet, svekkes av «dopet». Du tenker ikke
klart, og de fleste episodene du har akseptert eller sett gjennom
fingrene på (for partneren hadde tross alt gode sider også) kan ikke
lenger forstås.
Helingsperioden i etterkant krever sin kunnskap. Jo mer kunnskap du
får, jo mer immun mot «drittsekkene» blir du. All uroen og stresset i
kroppen som er forårsaket av SpeilTroll, må ikke undervurderes. For
å få psyken på plass igjen, vil det være en god start å ta vare på
kroppen.
Af ernæringsterapeut og freelance sundhedsjournalist Marianne Fjordgård «Vi taler alle om, hvor travl en hverdag vi har og hvor stressede, vi
føler os. Vi ved, at stress i længden er skadeligt for vores fysiske og
psykiske krop, og hører om flere og flere, der må bukke under for
stress og bliver udbrændte. Der findes mange forskellige tiltag, vi kan
gøre for at nedsætte stress, men næsten ingen fortæller os om det
faktum, at vores stresshormoner og neurotransmittere bliver dannet
ud fra den mad, vi spiser. Det gælder både vores akut- og korttidsstresshormoner og langtids-stresshormoner. Men også de
neurotransmittere, der dæmper stress, bliver dannet ud fra kostens
bestanddele. Vi kan med forskellige fødevarer og den rigtige
sammensætning af kosten blive bedre til at klare at leve i en verden
med stress.
309
Hvad er stress, og hvad er det, der stresser os?
Vi kender alle nogle af de kropslige reaktioner, vi oplever, når vi
kommer i en stressende situation. Prøv at tænke på, hvordan du
reagerede, da du skulle til jobsamtale, til eksamen eller til køreprøve.
De fleste af os oplever symptomer som nervøsitet, hjertebanken,
svedeture, mavesmerter, diarre og mundtørhed i disse situationer.
Symptomerne opstår på grund af stress-hormonerne adrenalin,
noradrenalin og cortisol.»
Marianne arbejder og underviser meget i kost og psykisk helse. Har skrevet bogen «Spis dig glad. Depression og vinterdepression» på forlaget Klitrose. Utviklingen i samfunnet
Hadde vi mer psykopatiske trekk før?
Får vi mer psykopatiske trekk i dag med mye fokus på selvutvikling? I dette avsnittet vil det bli mye tanker og synsing. SpeilTrollatferd er i
ferd med å avdekkes. Og den eksisterer i alle samfunnsklasser.
Hypotese: Tiden er riktig for å avdekke denne type atferd!
 Kan du se for deg at tidligere generasjoner hadde sterke
psykopatiske trekk?
 Kan du se for deg at indigobarn* og krystallbarn* har sterke
psykopatiske trekk?
Vi lever i en tid hvor helse og personutvikling står i fokus. Kurser og
utdanning vi kan være med på er økende: «Finn barnet i deg selv»,
«Bli bevisst din egen Healer», og «Den nye tids bevissthet». For 20
år siden hadde vi nesten ikke hørt om komplementære
behandlingsformer, i dag har nesten alle prøvd noe, eller kjenner
noen som har prøvd en eller annen form for alternativ behandling
eller healing.
310
At f.eks. sinne, frustrasjon, og sjalusi skal være følelser som kan
gjøre oss veldig godt, lønner seg ikke å nevne for et menneske som
er midt i en krise, eller som er sønderknust av kjærlighetssorg. Men
det er en akseptabel tanke i tiden. At tiden leger alle sår, og at livet
blir bedre, det kan vi også tåle å høre – når den verste stormen/
kjærlighetssorgen har passert. Dette er også helt forståelige og
aksepterte tanker i tiden.
Men hvordan leges egentlig sårene over tid? Hva er det som gjør at vi
etter hvert kan føle oss bedre? Eller for den saks skyld: hvorfor har
noen av oss fryktelige problemer med å komme seg videre, og
kanskje til og med ender opp med å bli en protoutgave selv (preget av
negative og destruktive handlinger). Svaret kan ligge i hvor mye
bagasje Homunculus har, og hvor villig Alkymisten har vært til å
bearbeide tidligere livsopplevelser.
Hypotese Hypotese Tårer er sjelens utrensning! For å ha tårer – må man ha følelser!  Vil et SpeilTroll være med på kurs, eller legge seg flat på en
behandlingsbenk for at en terapeut skal gi dem muligheten til
å bli bedre kjent med seg selv?
311
Min erfaring SpeilTrollet fant på alle mulige unnskyldende forklaringer for å slippe behandling: ‐ Nei, du skal få slappe av ‐ Nei, jeg trenger bare å sove ‐ Nei, det virker ikke allikevel ‐ Nei, det er for vondt ‐ Nei, jeg har ikke tid På dårlige dager hadde pipa denne lyden: ‐ Hvorfor får aldri jeg behandling? ‐ Vil du at jeg skal ha det vondt? ‐ Du bryr deg bare om klientene dine! Må jeg også bestille tid? Har SpeilTroll samme mulighet til å bearbeide følelser for å føle seg
bedre, og evne til å komme seg videre? Den umodne og psykologiske
forsvarsmekanismen gjør jo alt for å slippe og kjenne på
«kjerneselvet»! SpeilTroll kan nok til nød legge seg på
behandlingsbenken dersom de ikke ser andre utveier for skulderen
eller magesåret, men vil de i det hele tatt ha noe utbytte av denne
typen terapeutisk tilnærmelse? En agenda kan være for å få
veiledning til å pønske ut flere roller. . . Deres fremtidige atferd må
nødvendigvis justeres, nå som avsløringsprosenten blir høyere.
Selv om lillehjernens urinstinkt (reptilhjernen) helt klart har hatt sin
nytteverdi for Homunculus opp gjennom flere generasjoner, er det
andre egenskaper som utvikles i Alkymisten nå til dags, gjennom
høyere hjernefunksjoner (i hjernebarken).
312
Hjernebølger, bevissthetsnivå og livskvalitet kan måles i energi,
derfor kan bildet av hvordan intellektet utvikler seg gjennom en ny
idé/egenskap/kunnskap osv gjøres gjennom de 7 (obligatoriske)
chakraene Homunculus har til rådighet.
Chakra:
Krone (7)
ideen/egenskapen/kunnskapen ankommer
3.øye (6)
Homunculus får en form for tanke, forståelse, innsikt
Hals (5)
Homunculus formidler tanken, forståelsen, innsikten
Hjerte (4)
Homunculus føler for eller imot å bruke tanken,
forståelsen, innsikten
SP (3)
Homunculus våger å bruke tanken, forståelsen,
innsikten
Hara (2)
Homunculus får et forhold/relasjon til tanken,
forståelsen, innsikten
Rot (1)
Homunculus integrerer/manifesterer tanken,
forståelsen, innsikten som en del av sin sannhet
‐ Nei, STOPP! Jeg har min egen versjon av sannheten! Ikke plag meg med nye tanker, innsikter og forståelser. Jeg har nok å holde orden på! Fig 2.3
313
Separasjon
Energimessig er det en forandring. En klar endring. Et barn i dag vet
og oppfatter ting på et oppsiktsvekkende modent og intelligent nivå.
Videre snakker ungdommer åpent om følelser og hvordan de har det.
Dette kan forklares gjennom teorien der barna, som representerer
den kommende generasjonen, har et forenklet energisystem:
Indigobarn vil ha 3 aktive chakra, krystallbarn kun 1.
Det vil si at et indigobarn* kan få en idé/egenskap/kunnskap
(kronechakra), føler for og imot tanken/innsikten/forståelsen
(hjertechakra), og reagerer direkte (rotchakra). Det kan med andre
ord være kort tidsaspekt mellom idé og handling. Krystallbarn*, med
sitt ene chakra, har ingen integreringstid. For dem vil det være
naturlig å leve det de føler/vet at de «er» og det som er «riktig» - uten
betenkeligheter.
 Hvor sterke psykopatiske trekk er ikke dette på en skala fra 1
– 10!
En slik direkte atferd vil naturligvis kunne skremme vannet av
forelder av «7 chakra» generasjonen. Å bli kategorisert
diagnostisert ut i fra ordinære standarder, med hensyn
personlighetsforstyrrelser i retning SpeilTroll, kan absolutt bli
realitet for flere av indigo- og krystallbarna. Dessverre.
en
og
til
en
Hypoteser Hypoteser SpeilTroll er separerte fra «kjerneselvet» og er sin egen navle i kosmos! Indigo‐ og krystallbarn er ikke separerte fra «kjerneselvet» og vet de er navlen i kosmos! Disse to polaritetene vises Homunculus i klartekst i disse tider! 314
De karakteristiske trekkene for å gjenkjenne SpeilTroll er
skremmende like indigo- og krystallbarns naturlige atferd. Forskjellen
er den bakenforliggende årsak til atferden.
Eksempler Eksempler Den arrogante Der SpeilTrollet vil «gå over lik» for å oppnå sitt mål, vil et indigo‐ og krystallbarn oppføre seg som om dets mål (og alle andres) allerede var innfridd! Den magiske Der SpeilTrollet må tilpasse fakta for egen vinning for å bygge luftslott, vil indigo‐ og krystallbarnet vite at livet er magisk og at det skaper sin egen virkelighet! Den misunnelige Der SpeilTrollet reduserer andres betydning for å hevde seg selv, vil et indigo‐ og krystallbarn vite at alle har samme verdi og at det er nok til alle! Den krenkende Der SpeilTrollet anser utfordringer som en krenkelse, vil indigo‐ og krystallbarnet se på utfordringer som en nøkkel til mer visdom! Den mistroende Der SpeilTrollet verken stoler på eller har tiltro til andre, vil et indigo‐ og krystallbarn stole på selve livet! Den uempatiske Der SpeilTrollet må scanne seg frem til en perfekt fasade, vil indigo‐ og krystallbarnet være tilfredse med å få være seg selv! Den selvberettigede Der SpeilTrollet stiller urimelig høye krav, vil et indigo‐ og krystallbarn forvente gjensidig respekt! 315
Den (mis)brukende Der SpeilTrollet bruker andre hensynsløst, vil indigo‐ og krystallbarnet forvente gjensidig samarbeid! Den grenseløse Der SpeilTrollet benytter seg av «bruk og kast», vil et indigo‐ og krystallbarn se fordelene ved gjensidig tilgjengelighet!
Sannheten kommer alltid for en dag!
Før Homunculus trekker en slutning i noen som helst retning, bør
Detektiven ta for seg barnet. Der SpeilTroll ikke vil forstå problemet,
lyve eller komme med bortforklaringer, vil indigo- og krystallbarn
fortelle Homunculus hva som ligger til grunn for atferden – oppriktig,
og rett fra hjertet.
Indigo- og krystallbarn med åpne energisystemer vil ikke se noen
fordeler med å fare med løgn. Tvert i mot vil de ha store problemer
med å lyve. De er redelige, og forventer også at andre har redelige
hensikter. Og er det tegn til blant annet asosiale tendenser skal man
ikke se vekk ifra at de ikke orker å forholde seg til den uærligheten og
uansvarlige holdninger en del mennesker ser ut til å benytte seg av
for å komme seg frem her i livet.
Andre kjennetegn for et åpent energisystem vil være:
 Indre ro.
 God selvfølelse.
 Frykt, redsel og urolige følelser vil være veldig unaturlig, og vil
i enkelte sammenhenger kunne virke provoserende og
arrogant på omgivelsene.
316
Hypotese Hypotese SpeilTroll er hensiktsmessige! Årsak: De følelsesmessig tøffe påkjenningene de gir oss vil oppgradere energisystemene våre i rakettfart om vi velger å bruke erfaringene til vår egen fordel! Homunculus prioriterer kjærlighet! Homunculus blir snillere! Homunculus blir mer imøtekommende! Homunculus blir mer oppmerksom på egen atferd! Sensitivitet
«Økt bevissthet bringer med seg økt sensitivitet».
Uten innsikt fra Homunculus, kan indigo- og krystallbarns sensitivitet
bli mistolket.
 Vil disse barna kunne sitte i ro på skolen dersom de føler at
undervisningen ikke holder mål?
 Vil disse barna bøye seg for autoriteter som føles uredelige?
 Vil disse barna ha respekt for foreldre som ikke har respekt for
seg selv?
Provoserende atferd trenger ikke å bety ADHD eller psykopatiske trekk, det kan bety avmakt og oppgitthet pga manglende forståelse fra Homunculus! 317
En av de første tankene som slo meg i denne sammenhengen var at
indigo- og krystallbarn generasjonen på mange måter måtte være det
optimale offer for SpeilTroll. Åpne, ærlige, hjelpsomme, og uten
grenser. . . Da er det vel bare for SpeilTrollet å sette seg godt til rette
å nyte måltidet?
Intuisjonen min forteller meg imidlertid det motsatte. Deres intuitive
årvåkenhet og null-toleranse for SpeilTrollets manglende respekt for
dem, vil være mer enn god nok grunn til å avslutte alle typer
relasjoner lenge før SpeilTrollet er ferdig med forretten. Faren for å bli
spist opp energimessig av SpeilTroll – vil være tilnærmet lik null.
Energiskiftet gjør noe med bevisstheten vår på kollektivt plan. Et godt
eksempel på dette er at den ene skandalen etter den andre har
dukket opp i media i den senere tid. Med økt bevissthet skal det godt
gjøres at Homunculus stille og rolig kan se på at de blir løyet for og
holdt for narr. Tanker som. . .
 Tjener helsevesenet penger på at Homunculus holder seg
frisk?
 Kan man regne med rettsvesenet når sunn fornuft i flere
sammenhenger ikke er et godt nok argument for å komme
Homunculus til unnsetning?
 Kan man stole på forsikringsselskapet når de ikke kommer til
enighet med Homunculus før saken havner på «TV2 hjelper
deg»?
 Produserer utdanningssystemet dumme elever med vilje så
lenge læring stort sett kun foregår på premissene til venstre
hjernehalvdel, som gir minimal mulighet til mestring og
selvinnsikt?
. . . er naturlige når Homunculus hører om sterke bivirkninger på
medisiner, når Homunculus ikke blir ivaretatt i rettssystemet, når
forsikringspenger ikke blir utbetalt Homunculus som forventet, og når
skolesystemet ikke legger forholdene til rette for å ta best mulig vare
på Homunculus’ barn.
318
[Skolene svikter mobbeofre
Det er ført tilsyn med 146 kommuner og samtlige 19 fylkeskommuner. 316
grunnskoler og 48 videregående skoler har vært kontrollert. Det er gitt
pålegg i tilknytning til om lag 20 prosent av kontrollspørsmålene i tilsynet.
På landsbasis er det i gjennomsnitt gitt 2,6 pålegg per skole, og 94,5 prosent
av kommunene har fått pålegg om retting.
Av dem som har deltatt, er det bare 9 kommuner og 49 skoler som ikke har
fått pålegg om retting. (©NTB)] Kilde: TV2 Nyhetene, Publisert 9.5.2012
[Barneombudet vil stenge
mobbeskoler
Barneombud Reidar Hjermann fastslår at norske skoler ikke har lykkes med
å stanse mobbing, og mener skoler må kunne stenges og verstingene
bøtelegges.
– Vi krever at staten, ved Kunnskapsdepartementet, iverksetter
nødvendige tiltak for å sikre at elevene får de rettighetene de har krav på,
sier Hjermann.
Han foreslår blant annet at skoler som bryter loven, må kunne stilles til
ansvar, og at Fylkesmannen må kunne sanksjonere. Barneombudet vil ha
bestemmelser som gir rett til å stenge skoler som er miljøskadelig for
elevene.] Kilde: TV2 Nyhetene - Publisert 1.6.2012
Frem til nå er det ikke utenkelig at det nettopp har vært SpeilTrollene
som uhindret har kunnet brøyte seg frem til de «heldige»
posisjonene. Det er heller ikke urimelig å tenke at det er SpeilTrollene
som aksepterer at det fortsatt er mobbing i et så stort omfang.
 Har Homunculus ønskete egenskaper som leder i en bedrift
som kun er ute etter profitt?
 Har Homunculus ønskete egenskaper som leder i en offentlig
instans som kun vil ha statistikker og som handler ut ifra hva
som ser best ut i presentasjonssammenhenger?
319
 Har Homunculus ønskete egenskaper som leder i et system
hvor makt og kontroll er viktigere enn å ivareta hvert enkelt
menneskes rettigheter?
[Ledere må ikke være intelligente
Kan ledere være dumme? Intelligensen er i hvert fall ikke det avgjørende for
å lykkes som leder.
- De viktigste suksesskriteriene er høy score på personlige egenskaper
som selvstendighet, følelsesmessig stabilitet, selvdisiplin, sosiale egenskaper
og evne til å ta initiativ.
Gode resultater på intelligenstester har mindre betydning for suksess.
– Jeg ble overrasket over at sjefer i gjennomsnitt ikke er mer
intelligente. Jeg ble også overrasket over at det er en såpass sterk relasjon
mellom personlige egenskaper og høy lønn, sier Lindqvist.]
Kilde: Teknisk Ukeblad. Publisert: 14. mai 2009 Oppdatert: 2. mars 2012
Poenget med livet trenger ikke nødvendigvis være å få leve lykkelig
alle sine dager! Mer å tilegne seg innsikt i hva som foregår, og stille
spørsmålstegn med hvorfor, ikke bare se på at livet fortsetter å gå sin
vante gang med Homunculus mentale helse som innsats. Bli
Detektiv! Alkymier livet ditt! Det forundrer meg at det har gått sport i
løgn og bedrageri, og at Homunculus tillater det. Næringslivet vil ikke
ha ledere som tenker selv. Det vil heller ikke ha ledere som har
følelser! I finansverdenen foregår det samme hardkjøret mot
Homunculus:
[Det er lenge siden datamaskinene gjorde inntog på verdens børser. Av og
til tar media tak i hvordan disse datamaskinprogrammene legger inn
tusenvis av ordre på børsen som så trekkes tilbake før det har gått ett
tusendels sekund. De tradisjonelle meglerhusene og andre i markedet kaller
dette kursmanipulasjon.
Norsk lovgivning er faktisk veldig klar på at den åpenlyse
kursmanipulasjonen de store meglerhusenes datamaskiner bedriver hver dag
er ulovlig. Det spiller ingen rolle. Regimet i Norge synes det er langt
viktigere å prioritere de få tilfellene der mennesker lurer datamaskiner for
320
småbeløp fremfor å bry seg om hvordan datamaskinene stjeler millioner av
kroner hver eneste dag.]
Kilde: Öyvind Saethers Suverene Blogg
Vil Homunculus bedras? Eller trenger Homunculus bare litt tid til å omstille seg? Å være mer følelsesmessig på nett innebærer mer enn å
gjennomskue de ytre omgivelsene. Selv om man må være autorisert
spesialist for å kunne sette ord på atferds- og reaksjonsmønstre, har
Homunculus fortsatt råderett over følelsene sine, og hvem Detektiven
velger å dele dem med. Ved å snakke sammen, om flere ting som
ligger Homunculus på hjertet, vil Detektiven finne at de samme
utfordringene og følelsesmessige barrierene er noe som går igjen hos
Homunculusene. Sammen kan Alkymistene ufarliggjøre dem.
Homunculus vet selv hvor skoen trykker. Detektiven trenger kun noen
som lytter, speiler og stiller noen spørsmål slik at Alkymisten kan ta et
standpunkt. Å høre sin egen stemme er verdifullt. Å få «høre»
hvordan man har det kan gi noen fantastiske aha opplevelser.
Følelser skulle aldri vært tatt ut av hverdagslivet og kun forbeholdt
spesialister. Ta tilbake kraften! Begynn og spør hvordan andre har
det. Vær interessert. Slutt med overfladiske samtaler om hva som går
på tv eller hvilken merkevare som henger i vinduet på kjøpesenteret!
Hvor stor del av Homunculus såkalte mentale lidelser kan skyldes arrogant og overfladisk behandling fra det offentlige? 321
Hypoteser Hypoteser For Homunculuser, med livssyn om at livet handler om noe mer, vil være attraktive redskap for SpeilTrollet for å oppnå ønsket omsorg og forståelse! Men også for å ha noen å hevde seg over gjennom stråmannssargumentasjon! Årsak: «Alt sånn er tull». «Tror du virkelig på det»! «Herregud, men du er dum». Ikke la deg lure av SpeilTrollets misunnelse av Homunculus’ egenskaper som intuisjon, kreative evner, drømmer og livsinnsikt! Å være følelsesmessig på nett, med godt utviklet empatiske evner, vil
også gjøre Homunculus sensitiv for omgivelsene. Ikke bare for lyder,
atferd, bevegelser o.l. men også andres sinnsstemninger. Det vil
være vanskeligere for Homunculus å skulle sitte stille i klasserommet
og konsentrere seg om det læreren sier, mens den innebygde
sensoren oppfatter uro og vet at læreren ikke har det bra, eller at
elever i nærheten ikke har det bra.
Det er mange former av å være «synsk». Empaten føler deg, og den
empatiske kan forestille seg deg. Det blir derfor viktig å skille mellom
hva som er vårt og hva som er omgivelsene sine.
322
Hypoteser Hypoteser Det er fullt mulig for Homunculus å kjenne raseriet til personen som sitter ved siden av seg! Det er fullt mulig for Homunculus å kjenne vondt i kneet en hel dag, selv om møtet med personen (med det vonde kneet) først skjer kl 17.00! Det er fullt mulig «å få noe i halsen» og kremte dersom personen foran Homunculus har press over brystkassen! Å være der for andre, er ikke det samme som å være tilgjengelig for andre! SpeilTroll, som ikke kan sette ord på sitt innvendige kaos (amygdala
har lagt lokk over), kan benytte seg av en formidlingsvariant som går
inn under navnet projektiv identifikasjon. En til tider tøff
formidlingsvariant for Homunculus.
[Forståelse av depriverte pasienter
gjennom dyp empati
En dypt empatisk terapeut har stor tilgang til egne følelser og kroppslige
opplevelser, og kan få kunnskap om pasientens følelsestilstand direkte.
Gjennom dyp empati kan pasienten føle seg raskt og presist forstått.
Dyp motoverføring og projektiv identifikasjon
Det dype motoverføringsfenomenet, som illustrert ovenfor, har flere steder i
litteraturen fått betegnelsen «projektiv identifikasjon» (Klein, 1946/1988). I
henhold til egne kliniske erfaringer er denne forståelsen dekkende, spesielt
323
der det er snakk om pasienter på et lite differensiert nivå av psykisk
fungering (depriverte). I kontakt med slike pasienter blir jeg ofte grepet av
en intens følelse som kommer brått på meg. Trolig har pasienten da
formidlet seg subtilt ved å projisere inn i meg det som er for overveldende
(projektiv identifikasjon). Å formidle seg på andre måter blir vanskelig for
denne type pasienter, som har liten evne til symbolisering og til å holde på
vanskelige følelser. I tråd med dette hevder Kernberg (1987) at dersom en
preverbal (deprivert) pasient kunne snakke om sin desavuerte affekt, ville
han ikke ha hatt behov for projektiv identifikasjon.]
Kilde: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 8, 2008, side 949-957
Hypoteser Hypoteser Dersom et SpeilTroll får deg til å føle sjalusi, er det dets eget! Dersom et SpeilTroll får deg til å føle sinne, er det dets eget! Dersom et SpeilTroll får deg til å føle oppgitthet, er det dets eget! SpeilTroll kan benytte seg av «projektiv identifikasjon» dersom følelser blir for vanskelige å håndtere. I realiteten betyr det at de «formidler» sin egen tilstand gjennom en ikke‐
verbal kommunikasjonsmetode. Dersom du ikke kjenner til dette fenomenet, og kan forsvare deg, er det du som blir du sittende igjen som Sjalu Sint Oppgitt 324
Kjenner man seg sint, regner man med at det kommer fra en selv. Og
oftest er det slik. Men det vil ikke skade og ta et blikk rundt seg, se
hvem som er i samme rom som deg, og hvordan de ser ut til å ha det,
og i hvilket tonefall de svarer deg dersom du snakker til dem.
Neste Alkymi-innsikt gjelder for 96 % av NavleFolket, IKKE de
resterende 4 % som kan antas å være SpeilTroll:
AlkymiInnsikt Mennesker som hele tiden vil deg noe, trenger omsorg! I stedet for å bryte øyekontakt, være avvisende, eller snakke dem ut gjennom døren, GJØR MOTSATT. Lytt med hele hjertet! Vær interessert! Ved ikke å opptre avvisende – bryter du mønsteret! En fin regel for hvor mye hjelp man skal bidra med kan være å ikke å
overta andres problemer. Kun stille opp – uten behov for å ordne opp.
Blir Homunculus spist opp, vil reaksjonene være sinne. Opplever man
å ha gått fem på, kan sinnet som kommer alltid brukes positivt. En
positiv form for å vise sinnet er å sette riktigere grenser. Da trenger
man verken skremme, være sarkastisk, eller brutal. Man bare sier det
som det er. Punktum.
De gangene vi blir sinte (på oss selv for ikke å sette riktige grenser), angriper vi indirekte motparten! 325
Immunforsvar
I del 1 var vi innom teorien/hypotesen der fordøyelsessystemet
speilet atferden vår. Det samme grunnprinsippet ser ut til også å
gjelde immunforsvaret vårt.
Det er 2 hovedtyper av programmering i cellene våre.
 Programmer for vekst og formering
 Programmer for beskyttelse
Cellene styres av det programmet som er mest aktuelt. Det resulterer
i at om vi oppholder oss i et kronisk stressmiljø, så velges
programmet: beskyttelse (og stopper vekst). Får vi oppholde oss i et
harmonisk og trygt miljø, velges programmet: vekst og formering.
AlkymiInnsikt Kjærlighet er viktigere enn næring! Årsak: Mat gir oss mulighet til å overleve! Kjærlighet gir oss vekstmuligheter! Eksempel: Kortisol
Helt konkret viser forskning at stresshormoner, som kortisol, skader
reseptorer for insulin. Forskning viser også at reduksjon av
hippocampus (som har mange kortisolreseptorer på sin overflate,) er
målt opp mot 20 % som følge av høye kortisolverdier over lang tid.
326
Homunculus vil (oftest) kjøre vekst og formering!
SpeilTroll vil kjøre beskyttelse! Hypoteser Hypoteser Den økende graden av diabetes forteller at vi ikke får nok kjærlighet – og kjører beskyttelse! Gammel og glemsk syndromet, skulle hatt betegnelsen: Stressa og glemsk syndromet! Slik hjernen vår persiperer sanseinntrykk, slik persiperer
cellemembranen hva som skal inn i kroppens biologi. Ser vi
virkeligheten som den er, vil cellemembranen kunne persipere sine
omgivelser som den virkelig er. Lager vi oss en forvrengt virkelighet,
vil cellemembranen få en rigid og unormal oppførsel.
AlkymiInnsikter Vår relasjon/reaksjon til livet = cellenes relasjon/reaksjon til sine indre omgivelser! Kroppens beskyttelsesmekanisme sender blodet ut til muskler og skjelett og indre organer får lite (eller ingenting)! Immunforsvaret reagerer etter vår mentale helsetilstand og vil snevre
inn blodårene i kroppens organer slik at blodet kan sendes ut til
muskulatur og skjelett (urinstinktet: kamp eller flukt) i de situasjonene
vi stresser. Blir det for mye adrenalin, vil stresshormonet kunne legge
327
ned hele vårt innvendige forsvar, for å få beskyttet oss optimalt mot
farer. Denne avgjørelsen gjør oss sårbare for immunsviktsykdommer,
som bl.a. diabetes, ved langvarig stress.
Under mye stress er vi, i tillegg til immunsvikt, også utsatt for tap av
intelligens. Samtidig som blodet i kroppen vil pumpes ut til muskulatur
og skjelett, vil områdene bakover i hjernen få høyest prioritet slik at vi
får med oss hva som skjer.
AlkymiInnsikt Under stress vil bl.a. isselappene (synssentrum) få høy prioritet! Pannelappene, som vi tenker med (i den fremre delen av hjernen), vil ikke bli prioritert! Oppvåkning
«Catch 22»
Hypoteser Hypoteser Det er ingen vei utenom! Vi er nå bevisste over at vi har en bevissthet og må se livet med nye øyne! Benektelser og vegring i enkeltmennesket kan opptre symptomatisk gjennom ulike lidelser ingen ser ut til å finne en naturlig forklaring på! Et av de tydeligste tegnene på å våkne opp fra dvalen er at verden
ser ut til å rase i hodet på Homunculus. Det kan bli uholdbart å bruke
328
tiden sin på overfladiske vennskap, en meningsløs jobb, og
Homunculus kan stille seg selv så merkelige spørsmål at Detektiven
selv begynner å lure på om sinnet er i ferd med å gå fra forstanden.
Det gamle livet fungerer til en viss grad, men ønsket om noe nytt
ukjent, presser på fra flere kanter. Hjernen vår, som er fylt med
(u)vaner (og dramatikk), sliter i starten. Etter hvert som livets
oppgraderte versjon av realiteten blir klarere, forandrer og
omstrukturerer pannelappene utvidet forståelse etter beste evne.
Drømmene kan bli mer hektiske, og ønsket om å sove mer en
periode, ser også ut til å være vanlig.
Formidles evnen vår til å drømme via pannelappene? Drømmer SpeilTroll?
Selv om vi verken er tankene våre (vi bestemmer jo selv hvor lenge
en tanke skal få surre i hodet), eller følelsene våre (vi bestemmer jo
selv hvor lenge vi vil føle en emosjon), kan disse egenskapene våre
se ut til å herje litt ekstra med oss nå. For å få en så myk overgang
som mulig, oppfordres du til:
 Å velge med omhu hvem du bruker tiden din på!
 Å gi livet motiverende og meningsfylte motiv!
 Å nyte prosessene som kommer på din vei!
 Å bruke mer av de egenskapene du liker ved deg selv!
 Å dele erfaringene dine!
Hypotese Hypotese Oppvåkningsprosessen er en underliggende årsak til flere mentale lidelser! Tar vi bort omstendighetene forandrer ikke de identiteten vår. Rutiner
og ting kan gjøre oss mer komfortable, mer avslappet, trygge osv,
329
men de er ikke identiteten vår i det innerste og mest essensielle
«kjerneselvet».
Hva vi er, og hvem vi er, kan man også si formidles gjennom
personligheten vår. Personlighet kan føles, og derfor erfares. Av og til
får personligheten oss til å gjøre ting, mens andre ganger stopper
personligheten oss fra å gjøre ting. Personligheten er fleksibel!
Ville SpeilTroll trengt Homunculus som kompass og redskap dersom de hadde sin egen personlighet? SpeilTrollets roller er IKKE fleksible! Homunculus kan ikke forandre andre, kun seg selv. Bruk alle
sansene, spesielt intuisjonen (den 6.sansen)! La oss si at livet er en
forestilling. Setter du deg på galleriet, får du om ikke annet et bedre
overblikk over skuespillet. Sjokket over at verden muligens ikke er slik
du forestilte deg, vil oppleves individuelt.
«Det fantes bare en paragraf, og det var paragraf 22:
Bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer
var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Detektiven var sinnssyk og
kunne bli fritatt. Alt Detektiven hadde å gjøre var å be om det. Men så snart
Detektiven gjorde det, var Detektiven ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette
sine studier (etter meningen med livet).
Detektiven måtte være sinnssyk for å fortsette å studere og frisk hvis
han ikke gjorde det. Men hvis han var frisk, måtte han studere. Hvis
Detektiven fortsatte å studere, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det,
men hvis Detektiven ikke ville, var Detektiven frisk og måtte.»
Ideen er hentet fra Joseph Hellers bok: Catch 22, 1961.
Kan Homunculus «velge selv» når Detektiven først har våknet opp? 330
Ikke la deg lure av andres formeninger om livet!
Hjertet ditt vet det! Du vet det! Lev livet ditt! Til deg! Lær som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen. Mahatma Gandhi Å lære uten å tenke har ingen verdi. Å tenke uten å lære er farlig. Konfucius Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte. Doris Lessing Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring. Kahlil Gibran 331
AlkymiInnsikt SpeilTrollet har 2 ansikter: Det (mis)bruker bare sine nærmeste! For resten av verden virker det flink, oppegående og høflig! Årsak: Skittentøyvasken er konfidensiell og hører til i hjemmet! Snu ryggen til alt du ikke lenger vil være en del av! Jeg velger å avslutte med et innspill fra Sam Vaknin, en av verdens
ledende eksperter på NPD (Narcissistic Personality Disorder), og
etter eget utsagn: en selvbevisst narsissist. I følge ham og veldig
mange flere du kan finne på YouTube i samme sjanger, er SpeilTroll
10 ganger verre enn det Homunculus kan forestille seg (og skrevet i
denne boka). Detektiven i deg er herved advart!!
«Selvbevissthet» er ikke det samme som healing!
En alkoholiker som vet han drikker, mister ikke lysten på alkohol! En psykopat som vet han energimanipulerer, mister ikke lysten på energi! ‐ Sam Vaknin 332
Verdt å vite [Bruken av legemidler innen psykiatrien har eksplodert, og de benyttes mot stadig nye lidelser. Legemiddelindustrien har vunnet gjennomslag for en idé som mangler vitenskapelig forankring: At det finnes enkle kjemiske løsninger på kompliserte mentale lidelser. Glem ulykkelig barndom og alle sosiale årsaker. Vi ville blitt behandlet for en kjemisk ubalanse i hjernen. Kanskje finnes det en slik. Men ubalansen kan i så fall like gjerne være resultatet av våre problemer. SSRI‐preparatene ble utviklet for å behandle angst og depresjon. Nå skrives de ut for premenstruelt syndrom, spillegalskap, spiseforstyrrelser, tvangslidelser, alkoholisme og mange andre problemer. Bruken er så omfattende at de fleste av oss tar det for gitt at effektiviteten av slike midler er grundig vitenskapelig dokumentert. Det motsatte er tilfelle. Forskning har nemlig vist at slike medisiner neppe er mer effektive enn placebopreparater, altså ”lurepiller”. Harvard‐
professoren Irving Kirsch har gått gjennom alt som finnes av medisinske tester (han måtte jobbe hardt, siden legemiddelindustrien hemmeligholder ugunstige resultater). Konklusjonen er klar. SSRI‐preparater er marginalt mer effektive enn placebo i å behandle depresjon. Midlene har mange og til dels alvorlige bivirkninger. Derfor kan forsøkspersonene ofte merke at de får ekte medisiner som ”virker”, og forventer bedring. Men når forsøkspersonene mottar placebomidler som også har bivirkninger som minner om SSRI‐preparaters, forsvinner forskjellene. Kirsch har gjort et annet oppsiktsvekkende funn. Selv 333
medisiner som ikke engang er laget mot depresjon, som opiater, beroligende midler, hormoner, ja selv noen urter, er like effektive behandlingsmidler. Slik snakker placeboeffekten! Hvordan er dette mulig? spør du kanskje. Legemiddelindustrien har bedrevet en hysterisk markedsføring, og tjent mange hundre milliarder dollar på det. I tillegg har de kjøpt opp så godt som alle ledende psykiatere i USA. Også i Norge har ofte framstående psykiatere svært tette bindinger til industrien. De får lukrative oppdrag som for eksempel konsulenter eller forskere (legemiddelfirmaene betaler det meste av forskningen), og fungerer som rene markedsførere av produktene. Politikere har den siste tiden mottatt massiv kritikk for å gi penger til prosjekter som ledes av folk de kjenner. Men innenfor psykiatrien mottar leger til dels store penger og/eller fordeler fra legemiddelfirma som tjener milliarder på at de samme psykiaterne pusher medikamentene deres. På andre samfunnsområder ville dette blitt kalt korrupsjon. Psykiatrien, den dårligst funderte av alle legevitenskaper, er både i en faglig og en moralsk krise.] Kilde: aftenbladet.no 14.april 2012
334
Etterord
«Sannheten vil sette Homunculus fri»!
Vil det noen gang være mulig å beherske den universelle
tiltrekningsloven?
 Det Homunculus frykter – skjer nesten aldri
 Det Homunculus er vant til – skjer som regel
 Det Homunculus tror på – kan skje
 Det Homunculus vet – skjer alltid, med tiden
Homunculus’ hjerte vet. Men hvor enkelt er det å følge hjertet sitt når
hele verden ser ut til å bygge på en gedigen livsløgn? Hvor mye
tålmodighet skal kreves av Homunculus, før Alkymisten får noe igjen
for tilliten Detektiven viser?
Kan Homunculus kreve at tilliten skal lønne seg? Kan Homunculus
kreve å få noen form for gehør ved å stå fast på hva hjertet forteller?
Eller er det en ego-ting?
Livsløgnen avsløres i stadig mindre fragmenter. I min terapeutiske
verden, hvor kroppen ses på som en energiklump, daler det inn
varierende typer informasjon. Ingen av disse kan jeg utelukke av den
årsak at klientene fortjener en så optimal behandling som mulig.
Ideer om helsesvekkende energifrekvenser fra virus, bakterier, og
parasitter er alkymiserte (endret) opp gjennom årene. Man starter
med en hypotese – får tilbakemelding fra klientene – som bekrefter
eller avkrefter hypotesen. Er det flere klienter som reagerer likt – går
hypotesen fra noe man antar – til noe man tror. Vite med sikkerhet,
kan man aldri. Klientene er for individuelle til det. Her er det hjertet og
intuisjonen som får det siste ordet.
Er man først inne på virus, bakterie og parasitt teoriene, dukker også
informasjonen opp om at det er ulike typer – som selvfølgelig vil ha
335
ulik intelligens, og som kan være så smarte at de overtar hele
styringen. Både på kropp og sinn.
Her skurret det kraftig i mitt system i starten. Intellektet mitt ønsket å
velge denne ubehagelige teorien vekk – samtidig som hjertet mitt
fortalte meg at dette var veien å gå.
Det er alltid mørkest før soloppgang! For tiden opplever jeg tussmørke, tiden før soloppgang som også
kalles demring. Intelligens(frekvens)teoriene begynner absolutt å ta
form, og som vanlig er det tilbakemeldingene som avgjør
integreringsprosessen vedrørende intensjonen bak hver enkelt
behandling.
Blant fotografer og malere omtales tussmørket for den blå timen. I
chakra sammenheng er fargen blå forbundet med Homunculus’ evne
til å kommunisere og å si sannheten.
 Hold derfor alltid ord, til deg selv – og andre.
 Hold derfor det du lover, deg selv – og andre.
Et virus, en bakterie, eller parasitt kan inkarnere seg, men den kan
aldri bli Homunculus: kun projisere sine ønsker og behov gjennom
Homunculus’ gangsyn og atferd. Hold deg frisk i hodet. Ikke
undervurder intelligensen som er i de ulike hjernebølgene. Finn din
mest helsevennlige frekvens. Lær deg noe nytt/gjør noe som krever
mye konsentrasjon – hver dag.
[En parasitt vil alltid se etter Akillesen din – ditt svakeste punkt, det du
ikke kan kontrollere. Er du sykelig opptatt av penger, sex, dop,
sukker, spill, religion, osv er du utsatt. Hold deg unna alt som minner
om «ekstremt». Ondskap elsker komplikasjoner og sender deg til
flere korridorer med blindveier, spørsmål og forvirring.]
- Laurence Galian
336
Oversikt hjernen
Isselapp
Tilhører den impressive delen av hjernen.
- Egenskapene til isselappene er:

Mottar og tolker sanseinntrykkene (kjenne, føle, smake, se)
først i hjernebarken.

Primært synsinntrykk.

Orienteringssans – retningssans.

Matematiske ferdigheter.

Skriveferdigheter.

Styrer/regulerer vår selvopptatthet som klesbevissthet og
renslighet.

Holder rede på høyre og venstre.

Taleevne og kleskode.

Identifisere objekt med følesansen.

Reagerer på skifte i atmosfæren.
Lillehjernen
- Egenskapene til lillehjernen er:

Koordinering av bevegelser.

Balanse.

Holdning.

Instinkt.
Nakkelapp
Tilhører den impressive delen av hjernen.
- Egenskapene til nakkelappen er:

Motta synsinntrykk. Før vi kan «se» noe som helst, må
lysstrålene bli transportert via synsnervene (en fra hvert øye)
til synssenteret i nakkelappene.
337
Pannelapp
Regnes for den ekspressive delen av hjernen.
- Egenskapene til pannelappen er:

Personlige egenskaper
atferdsmønster).

Planlegge.

Kognisjon (evne til å lære) – forstandsaktivitet, det vil si
tenkning

Formuleringsevne.

Uttrykke følelser.

Konsentrasjonsevne.

Resonnere og løse problemstillinger.

Følge et objekt med øynene, og å flytte blikket fra én ting til
noe annet.

Fantasere, å kunne forestille seg noe, spesielt det som ikke
finnes i virkeligheten.

Legge strategi.

Initiativ.

Dømmekraft.

Kontrollere impulser.

Utarbeide regler og mønster for språk (grammatikk) og
språklig formuleringsevne via Brocas

Ta avgjørelser.

Produsere dopamin – selvfølelse.

Spontanitet.

Argumentere.

Intuisjon.

Bevege øynene.

Snakke via motorisk Homunculus.

Kontrollsenteret i hjernen.

Kontrollere følelser.

Senter for selvbevissthet.

Styrer selvstendighet.
(tanker,
338
følelser
og
sosiale

Resonnerer og ser sammenhenger, den TENKER.

Tidsopplevelse.

Overvåker oppførselen vår
hensiktsmessige handlinger.

Gjøre ting i rekkefølge. Først del A, så del B, før del C.

Lyve - hvite løgner.
og
lar
oss
lære
av
Tinninglapp
Tilhører den impressive delen av hjernen.
- Egenskapene til tinninglappen er:

Hørselssenter – lyder (toner, frekvenser og volum).

Utvikle musikalsk interesse.

Gjenkjenne ord og tall.

Gjenkjenne ansikter og kropper.

Bearbeide farger – registrere og analysere.

Det limbiske system, Amygdala og Hippocampus, ligger i
tinninglappen.

Regnes for å være en del av langtids-hukommelsen vår pga
Hippocampus.

Bearbeider følelser og lukt pga Amygdala.

Funksjonelt knyttet til taleevne og språklig forståelse via
Wernickes.

Forståelse av ord via Wernickes.
339
Ordforklaringer
Blindtest: - betyr at noen celler får behandling og sammenlignes
med de cellene som ikke får det. Dette regnes som et pilotforsøk og
må gjentas flere ganger etter normene for forskning for at resultatet
skal kunne publiseres som et fullverdig vitenskapelig forsøk.
Hjernebølger: - er milliarder av nerveceller som kommuniserer med
hverandre ved hjelp av bittesmå elektriske impulser.
Beta-nivå:- er den tilstanden vi befinner oss i når vi arbeider og
gjør våre daglige gjøremål. Hjernen opererer i beta-tilstand på 13 til
36 sykluser pr sekund.
Alfa-nivå: -Alfa-tilstanden har mellom 8 til 12 sykluser pr sekund.
Dette er den ideelle læringstilstanden, en tilstand vi kaller for
«avslappet konsentrasjon». I alfa-tilstand kobles underbevisstheten
inn i læringen, noe som blant annet styrker langtidshukommelsen.
Når du befinner deg i alfa-tilstand flyter informasjonen fritt mellom
hjernehalvdelene, og gjennomstrømningen i «corpus colossum» er
veldig mye større i denne tilstanden. Alfa-tilstand frigjør fantasi og
kreativitet, og bidrar til inspirasjon, raskere innlæring og bedre
hukommelse. Når du befinner deg i alfa-tilstand er heller ikke hjernen
i kontrollmodus (reptilhjernen i funksjon).
Det er ulike måter å sette seg selv i alfa-tilstand på.
Avspenningsøvelser og meditasjon, ofte kombinert med ditt eget
pustemønster (puste dypt og rolig med magen) er en metode. Bruk av
spesielle typer musikk er en annen.
Indigobarn: - De «nye barna» blir kalt både indigobarn, stjernebarn
og krystallbarn. Betegnelsen «indigobarn» refererer til både barn og
voksne. Barna er født med egenskaper og evner som er
«annerledes» enn det som er vanlig, og kan bli sett på som
«problembarn». Bare i Norge har over 35000 barn diagnosen ADHD.
Medisinering av ADHD har nesten blitt doblet i løpet av 2 år.
Indigobarna er ofte synske, kan «heale», se aura, se de som ikke
er med oss lenger, se fremtiden og føle umiddelbart hvordan andre
har det. De sies å være omgitt av en dyp blå aura, derav navnet
Indigo, som relateres til pinealkjertelen (epifysen) eller «det tredje
øyet», som representerer intuisjon og klarsynthet.
De kan være ekstremt emosjonelle og fysisk sårbare.
Hyperaktivitet og humørsvingninger er vanlig. De har i seg en
340
motstand mot autoriteter og disiplin. De er rebeller som ofte gjør
opprør mot autoriteter. For å klare å forandre verden trengs det
mennesker med sterk vilje og temperament . Mange blir
diagnostisert med ADHD, ausbergers, autisme osv. Medisineringen
fører til at de mister sensitiveten og evnene sine.
Kloniske anfall: - Anfall med kraftige rykninger i kroppen.
Anfallsformen er sjelden.
Krystallbarn: - De «nye barna» blir kalt både indigobarn, stjernebarn
og krystallbarn. Betegnelsen «indigobarn» refererer til både barn og
voksne. Barna er født med egenskaper og evner som er
«annerledes» enn det som er vanlig, og kan bli sett på som
«problembarn». Bare i Norge har over 35000 barn diagnosen ADHD.
Medisinering av ADHD har nesten blitt doblet i løpet av 2 år.
Indigobarna er ofte synske, kan «heale», se aura, se de som ikke
er med oss lenger, se fremtiden og føle umiddelbart hvordan andre
har det. De sies å være omgitt av en dyp blå aura, derav navnet
Indigo, som relateres til pinealkjertelen (epifysen) eller «det tredje
øyet», som representerer intuisjon og klarsynthet.
De kan være ekstremt emosjonelle og fysisk sårbare.
Hyperaktivitet og humørsvingninger er vanlig. De har i seg en
motstand mot autoriteter og disiplin. De er rebeller som ofte gjør
opprør mot autoriteter. For å klare å forandre verden trengs det
mennesker med sterk vilje og temperament  Mange blir
diagnostisert med ADHD, ausbergers, autisme osv. Medisineringen
fører til at de mister sensitiveten og evnene sine.
Sacrum-personligheter: - Helt nede i ryggsøylen, sacrum (beinet
over halebeinet) produserer kroppen energi. Det paradoksale er at
om vi blir avhengige av andre for å føle oss bra, fungerer ikke dette
energiaggregatet og vi blir avhengige av omgivelsene for å få energi,
føle oss verdifulle, og mister så egenskapen til å stå for egne
meninger.
Ved å la seg styres ut i fra følelsene (er vi navle-personligheter)
med resultat: lette å påvirke, lette å manipulere, lette å villede osv.
341
Kilder
Cbsnews.com
Sakkyndige.no
Illustrert Vitenskap
Robert Hare
Dagbladet.no
VG.no
Aftenbladet.no
Wikipedia.com
Forskning.no
Snl.no (Store norske leksikon)
Bøker mm jeg vil anbefale:
-
Veronika vil dø, av Paulo Coelho
-
Puzzling People: The Labyrinth of the Psychopath, av Thomas
Sheridan
-
Not in His Image, av John Lamb Lash
-
Without Conscience: The Disturbing World of the Psychopaths
Among Us, av Robert Hare
-
Psykopatene blant oss, av Anne Brudevold
-
Sam Vaknin (søk på TouTube)
-
Tobias Lars (søk på YouTube)
342
Om forfatteren
Siv Elisabeth tok sin eksamen i refleksologi, ved
Kairon instituttet i Stockholm i 1993. Ved siden av
egen praksis underviste hun i faget refleksologi, i
regi av Kairon, i perioden 2002 – 2008.
I dag driver hun egen skole, hvor hun også
tilbyr utdannelse i AstroRefleksologi i samarbeid
med astrolog Heidi Horpestad.
Siv Elisabeth var leder i Norsk Refleksologisk Forbund, fra 1998
– 2004.
Siv har i tiden sin som forfatter gitt ut bøkene Navlefolket – Kampen
mot navlestrenger (2006), Mysteriet på HjerneBroen (2010) og
Sjelens Valg (2012). Innimellom skrivingen jobber hun iherdig med
det effektive lærekonseptet: HippoCampus.
Beste ønsker!
Siv Elisabeth
www.highlevelteam.com
343
Dine behandlingsreaksjoner
Dato:
Side:
Reaksjoner:
Dato:
Side:
Reaksjoner:
344
345
346
347
348
349
350
351
352