Transcript Innvandrerungdoms bruk av alkohol og narkotika

BEDRE HJELP TIL BARN
SOM LEVER UNDER
HARDE VILKÅR
MED SPESIELL OPPMERKSOMHET PÅ VOLD I
NÆRE RELASJONER
HØSTKONFERANSEN FOR BARNEVERNET I
NORDLAND 14. NOVEMBER 2013
Magne Raundalen, barnepsykolog
Senter for Krisepsykologi
HVOR SKAL MIN
HJELP KOMME FRA?

Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle
barnet som har søkt tilflukt under
salongbordet og ligget helt stille hele
den siste timen med hendene
beskyttende over hodet?
HIPPOCAMPUS

Barnet kan aldri huske det som har
skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper
og rapportør, den heter hippocampus,
er lite utviklet før fire-årsalder. Senere
hen skal hippocampus registrere, lagre
og sende slike og andre hendelser til
langtidsminnet.
HIPPOCAMPUS BLIR
SKADET

Det betyr ikke at hippocampus
kommer skadefri fra fredagen under
salongbordet. Litt større barn kan
huske og fortelle at hjertet banket
voldsomt helt opp i halsen hele tiden
når det braket løs i hjemmet med en
brølende pappa og en mamma som
løp rundt og skrek, blødde og falt.
Mamma husker at barnet under
salongbordet kastet opp.
HPA-SYSTEMET


Det vil si at barnets medfødte stresssystem (HPA) blir mobilisert på toppnivå i slike situasjoner. Skjer det gang
på gang gjennom de tidlige
barneårene, blir traume-minner og uro
lagret i barnets alarmsentral mye
tidligere enn det barn kan huske og
kan berette.
HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -
AMYGDALA

Alarmsentralen som har fått det
greske navnet amygdala som betyr
mandel, fordi den er formet slik, er
kommet langt i sin utvikling allerede
ved fødselen. Det er amygdalas tidlige
funksjonsnivå som gjør at endog
svært små barn krabber dit de tror det
er trygt.
AMYGDALA

Alarmsentralen som har fått det
greske navnet amygdala som betyr
mandel, fordi den er formet slik, er
kommet langt i sin utvikling allerede
ved fødselen. Det er amygdalas tidlige
funksjonsnivå som gjør at endog
svært små barn krabber dit de tror det
er trygt.
DET HETER
HJERNESKADE

Amygdala blir aktivert og satt i
beredskap i barnehjernen ved alle
tidlige påkjenninger. Et forhøyet
aktiveringsnivå kan bli permanent og
skadelig selv om livet etter hvert går
over i roligere former. Denne
aktiveringen kan igjen skade
hippocampus som framover i
barnealderen skal spille en sentral rolle
for utviklingen av en rask og effektiv
DRAMATISK
KONKLUSJON

Ikke bare lagres uro og senere
skrekkminner i barnesinnet, men selve
verktøyet som barn skal bruke for å
mestre det vanlige dagliglivet og
senere hen påkjenninger som måtte
komme, er destabilisert og skaper ny
frykt av seg selv og for seg selv. Det å
kalle vold i hjemmet for en forbrytelse
mot framtiden er ingen overdrivelse.
RESTEN KAN DU TENKE
SELV


Det neste trinn i resonnementet her,
kan vi ta selv: skader man
hippocampus hos et barn, hemmer
man mulighetene for å lykkes i
utdanningsløpet.
Mislykkes utdanningsløpet er ikke
veien lang til en ekskludering i
yrkeslivet og foreldreskap til nye barn
for barnevernet.
BARNEKONVENSJONEN ART. 39
«psychological recovery»

”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak
for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og
sosial re-integrering av et barn som har vært
utsatt for:
Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller
misbruk; tortur eller enhver form for grusom
eller nedverdigende behandling eller straff; eller
væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne
sted i et miljø som fremmer barnets helse,
selvrespekt og verdighet.”
Hva sa toppmøtet om barn i FN mai 2002?
INNLEDNING OM TO
BARN


BARNET SOM ER HENTET UT AV
FAMILIEN; OG SOM NÅ SKAL HENTE
SEG INN IGJEN I ET FOSTERHJEM
BARNET SOM KOMMER FRA KRIG OG
FLUKT; OG SKAL GJENOPPRETTE
TRYGGHET OG TRO PÅ FRAMTIDEN
DET STORE SPØRSMÅLET

HVORDAN KAN VI GJENOPPRETTE OG
GJENSKAPE EN TAPT BARNDOM TIL
EN GOD BARNDOM NÅR DET BLIR
FOR MANGE LIKHETER MED DET DE
KOM FRA?
ALVORLIG BRIST


BUFDIRS RAPPORT OM TILTAK FOR Å
REDUSERE UTILSIKTEDE BRUDD I
FOSTERHJEMSFORHOLDET AV
SEPTEMBER I FORFJOR
LEGEFORENINGENS BREV TIL
JUSTISDEPARTEMENTET OM
FLYKTNINGEBARNAS PSYKISKE HELSE
AV 28. AUGUST I ÅR
HVEM SKAL HJELPE
FOSTERBARNET?


BUFDIR RAPPORTEN HAR INGEN
PLAN FOR Å BEARBEIDE ELLER
GJENOPPRETTE DEN TUNGE BØREN
FRA FORTIDEN SOM I SIN TID BLE
SPESIFISERT SOM GRUNNLAG FOR Å
BLI HENTET TIL EN BEDRE FRAMTID.
HVA BØR VI PRIORITERE?
LEGEFORENINGENS BREV
Kopi sendt UDI, UNE OG HOD:
«Fagmiljøet rapporterer om mangler
som medfører at barns psykiske helse
ikke blir tilstrekkelig vurdert. Vurderinger
av barns psykiske helse bør foretas
tidligere, grundigere og oftere enn i
dag.»

ALVORLIG
«Erfaringsmessig får anken med nye
opplysninger om barns helsetilstand kun
unntaksvis konsekvenser for
behandlingen av foreldrenes ankede
asylsøknad. Dette gjelder også der
barnas psykiske situasjon er svært
alvorlig.»
FØLG MED !
«VI IMØTESER EN SKRIFTLIG
TILBAKEMELDING PÅ DENNE
HENVENDELSEN».
DEN NORSKE LEGEFORENING
Geir Riise, generalsekretær
Bjarne Ris Strøm, fagdirektør
Kari Jussie Lønning, saksbehandler
«FØRE-VAR»
PRINSIPPET






VEDTATT AV STORTINGET
LITE ANVENDT I
BARNEBESKYTTELSEN
NOE MER ENN PROAKTIV
VI MÅ HANDLE NÅ
TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER
BARNEVERNLOVENS KJERNE:
FOREBYGGE UTVIKLINGSSKADER OG
HELSESKADER
BARN SOM LEVER UNDER
HARDE VILKÅR (1)









ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN
BRANN, TAP AV HUS OG JOBB
MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM
BARN PÅ SYKEHUS
LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE
BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT
BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER
BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN
BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD
BARN SOM LEVER UNDER
HARDE VILKÅR (2)









SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET
ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN
BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE
BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET
BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER
BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN
BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK
BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP
BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE
FORELDRE
DEN FORMBARE
BARNEHJERNEN

Helseskader og utviklingsskader fra
påkjenninger og omsorgssvikt de
første leveårene. Hva kan vi
gjenopprette av tapte muligheter?
DOBBELT-EFFEKTEN

Dessuten handler det om en
dobbelteffekt: de små barna, 0-3,
befinner seg i den mest formbare
gruppen, og de er samtidig de som
hyppigst blir utsatt for negative
eksponeringer. Kortsagt: verst ute og
mest utsatt.
DETTE ER DET ENIGHET
OM





HJERNEN UTVIKLES I ET SAMSPILL
MELLOM GENER OG ERFARINGER
TIDLIG OMSORG HAR STOR BETYDNING
FOR SENERE LÆRINGSEVNE
DET ER STORE MULIGHETER FOR
ENDRINGER, MEN ”TIMING” ER
AVGJØRENDE
Å LEVE MED FRYKT SKADER HJERNEN
DET GJELDER OGSÅ VARIG MODERAT
FRYKT
Forebygging og
kompensering

Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov
forsømmelse og understimulering

Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale
perioder oversittes

Begrensningene viser seg først og fremst i
reduserte intellektuelle og skolemessige
kapasiteter, det vil si barnas kognitive utvikling
DET VIKTIGSTE ER AT VI
OPPDAGER
VÅRT SYN PÅ BARN


Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet
Behovsbarnet – barnepsykologiens
barn

Forskerbarnet – Barnekonvensjonen

Det formbare barnet -
VI MÅ BESKYTTE
HJERNEN
* Barnet født med over 100 milliarder
hjerneceller
 Hjernen er bruksavhengig
 Bare 15% er koblet opp ved fødsel
 Deretter tre år med 250 000 nye pr. time!
 TIL SAMMEN 1000000000000000000000000
 Erfaringene bygger hjernen
Bruce D. Perry, pionéren som skapte begrepet ‘the use
dependent brain’: «There is nothing more biological than
BARNE-HJERNE-VERNET
DEN BRUKSAVHENGIGE
HJERNEN










FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER
BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL
RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER
ARKITEKT: GENENE
BYGGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK
UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN
USE IT OR LOSE IT – THORSTEIN WIESEL 1961
NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983
BARNE-HJERNE-VERNET
Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia
Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille,
store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.
PROGRAM DEL II

DET GJELDER Å OPPDAGE, BESKYTTE
OG HJELPE

BARNEVERN FOR DE MINSTE

HVA VET VI OM SENSKADER?
BAK LUKKEDE DØRER
DE STORE HINDRINGENE





BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN
FORELDRENES SUVERENITET
STATUS FOR DET BIOLOGISKE PRINSIPP
BRIST I BARNEKONVENSJONEN?
KRISEMØTET I BERLIN 2007
Angela Merkel 19.12.07
OM Å OPPDAGE
TREKLØVERET:
HELSESTASJONEN
BARNEHAGEN
SKOLEN
”Vi må gå hjem”
OM Å BESKYTTE






POLITIETS ROLLE – GÅ FOR Å SE
BARNEVERNETS OPPGAVER
KRISESENTERET – DEN STORE
BESKYTTER?
FAMILIEVERNET – SER HELHETEN?
DET SIVILE BARNEVERNET
SIKKERHET OG RISIKO ANGÅR OSS ALLE
BARNEVERN
FOR DE MINSTE









NYTT FRA FORSKNINGEN
KOGNITIV NEVROVITENSKAP
DE STORE UTVIKLINGSOPPGAVENE
SAMSPILL I KONTEKST
ARBEIDSMODELLENE
EMOSJONSREGULERING
FREMMING AV EMPATI
STYRING AV AGGRESJON
DET VOKSNE OMSORGSSYSTEMET
DEN BRUKSAVHENGIGE
HJERNEN










FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER
BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL
RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER
ARKITEKT: GENENE
BYGGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK
UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN
USE IT OR LOSE IT – THORSTEIN WIESEL 1961
NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983
BARNE-HJERNE-VERNET
Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia
Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille,
store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.
BARNEHJERNEVERNET
NYE VIKTIGE BEGREPER
fMRI-functional Magnetic Resonance Imaging
Bruksavhengig – ”use dependent”
Nevrogenesen – oppkoblingen
Nevrotoksisk – skader under oppkoblingen
HPA-systemet – automatisk stressrespons
Kortisol – forhøyet nivå skader hjernen
ACE- Adverse Childhood Experiences
PV – Poly Victimization
CMM – Childhood Multiple Maltreatment
Svensk: Skarpa lägen – norsk: harde vilkår
DE NYE BEGREPENE



PV-Poly-victimization, påkjenninger og krenkninger
på flere, uavhengige områder
CMM-Child Multiple Maltreatment, minner om at
barnemishandling ofte henger sammen med
vanskjøtsel, omsorgssvikt og andre skadelige
livsvilkår
ACE-Adverse Childhood Experiences
studier som klart viser at en påkjenning i
barndommen sjelden kommer alene, og at flere
påkjenninger i barndommen øker kraftig antallet
med psykiske, fysiske og sosiale sykdommer.
STRESS OG HPASYSTEMET










KORTISOL – NØDVENDIG
FOR MYE ER FARLIG
NEVROTOKSISK
BRYTER NED FETT OG PROTEINER
ØKER GLUKOSEKONSENTRASJONEN I BLODET
STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET
NEGATIVE EFFEKTER PÅ UTVIKLINGEN BL.A.AV:
HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM
TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE
OMSORGSSVIKT = DYSREGULERT STRESSRESPONS
HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenal
utskilling av kortisol. HPA er sensitiv for stress, angst og
depresjon hos mor.
KRONISK AKTIVERING
AV HPA

KAN FØRE TIL:
DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM

CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK

FORSINKET VEKST OG UTVIKLING

PERMANENTE SKADER

PÅKJENNINGER UNDER GRAVIDITETEN?

BABY-FORELDRE OG
VOLD









FORELDRENES OMSORGSSYSTEM I KRISE:
BETYNINGEN AV TILGJENGELIGHET
REDUSERT AV DEPRESJON, FRYKT OG RUS
BARNETS UTVIKLINGSOPPGAVER:
SAMSPILL I KONTEKST FØRSTE 6 MÅNEDER
TILKNYTNINGSSYSTEM FRA 8 MÅNEDER
BARNET BYGGER SINE ARBEIDSMODELLER
EMOSJONSREGULERING I UTVIKLING
BETYDNINGEN AV VOKSENREFERANSE
Samspill i kontekst







Barnet sender signaler – skriker
Voksne søker det rette svaret
Gjør flere forsøk
Retter snart ”feilen”
Barnet viser velvære – tilfredshet
Deltar i samspill – min tur – din tur
Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder,
kroppsbevegelser, sparker og fekter
Tilknytning og utvikling








Bygger på godt samspill i kontekst
Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar
For balansen mellom utforskning og
overlevelse
Pendling mellom utforskning og trygg base
Barnet skaper et hierarki
Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv
Utvikler trygg, utrygg, ambivalent
eller desorganisert tilknytning
Utvikling av
arbeidsmodellene
Barnet er trygt fordi det kan regne med
tilgjengelighet
Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt
Forventningen om tilknytningspersonens
tilgjengelighet blir dermed en relativt
konstant forventning
Forventningen om tilknytningspersonens
tilgjengelighet er basert på erfaringer, også
kalt samspillets historikk
Forventningene etableres i såkalte skripter
SKADER PÅ
ARBEIDSMODELLENE








V.Roseby: «A safe place to grow»
ERFARING FRA BARNEGRUPPER
Fryktorienteringen -Feiltolkninger
Sort-hvitt modeller
Stoler bare på seg selv- har alltid rett
Forstår ikke emosjoner i relasjoner
I risikosonen for «sosial arv»
Det plyndrede indre
Emosjonsregulering








Emosjonsreguleringen dannes tidlig
Bygger på samspill i kontekst
På trygg tilknytning
På positive arbeidsmodeller
Har den voksne som referanse
Studerer tidlig ansiktsuttrykk
Tolker stemmeleie og bevegelser
Får stor hjelp av språket
HEMMING OG FREMMING
AV EMPATI






EMPATIEN – MEDFØDT SYSTEM
FREMMES AV ERFARINGENE
BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG
LÆRER AV MODELLENE
SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE
”THE PREACHING FACTOR”
KONTROLL OG STYRING
AV AGGRESJON







BYGGER PÅ EMOSJONSREGULERING
PÅKJENNINGER LAGRER UBEHAG
UBEHAG SKAPER SINNE
SINNE LEDER TIL AGGRESJON
EMOSJON OG KOGNISJON
SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE
PMTO – WEBSTER-STRATTON
SENSKADER






DE STORE METASTUDIENE
INTERNALISERING
EKSTERNALISERING
TRAUMER
SKOLEPROBLEMER
HVA SA KIM RONALD OATES?
Tilknytningsskader
senvirkninger











Atferdsproblemer
Angst og depresjon
Svake sosiale ferdigheter
Personlighetsforstyrrelser
Affektregulering
Egenkontroll
Lav frustrasjonstoleranse
Kort oppmerksomhetsspenn
Konsentrasjonsproblemer
Dårlige kameratrelasjoner
Lav toleranse for motstand og stress
KARTLEGGING





OPPLEVELSESSKJEMA (CTS 2)
TRAUMESKALAER
DEPRESJONSSKALA
ROSENBERG – SELVFØLELSE
SOMATISERING - BARN
NYTT I BARNAS ANDRE
ÅRHUNDRE



BARNEKONVENSJONEN HADDE EN
STOR OVERRASKELSE TIL BARNAS
ANDRE ÅRHUNDRE.
HVA VAR DET?
RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND
RESPEKT FOR BARNAS
FORSTAND





BARNA LEVER I MEDIA-ALDEREN
HELE VERDEN ER HER
TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT?
RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL
BARNESYSTEMET
GENERASJONSPLIKTEN – DET STORE
PERSPEKTIVET
BARNEKONVENSJONEN
ARTIKKEL 12 – DEL 1


DEL 1:
Partene skal garantere et barn som er
i stand til å danne seg egne
synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk
for disse synspunkter i alle forhold
som vedrører barnet, og tillegge
barnets synspunkter behørig vekt i
samsvar med dets alder og modenhet.
BARNEKOVENSJONEN
ARTIKKEL 12 DEL 2


DEL 2:
For dette formål skal barnet særlig gis
anledning til å bli hørt i enhver rettslig
og administrativ saksbehandling som
angår barnet, enten direkte eller
gjennom en representant eller et
egnet organ, på en måte som er i
samsvar med saksbehandlingsreglene i
nasjonal rett.
RETT TIL INFORMASJON?



Artikkel 12 inneholder ikke noen uttrykkelig
rett til informasjon, men det er meningsløst
å skulle uttrykke et syn uten i noen grad å
kjenne saken. Barnet må følgelig ha krav på
informasjon.
Njål Høstmælingen i
”BARNEKONVENSJONEN” –
Universitetsforlaget, 2008
Jfr Barnevernloven § 6.3 og Barneloven §
Helsepersonelloven § 10A

”Når det er nødvendig for å ivareta barnets
behov, skal helsepersonellet bidra til at
barnet og personer som har omsorg for
barnet, i overensstemmelse med reglene om
taushetsplikten, gis informasjon om
pasientens sykdomstilstand, hehandling, og
mulighet for samvær.”
BARNEVERNLOVEN 6.3


BARNS RETTIGHETER UNDER
SAKSBEHANDLINGEN
”Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som
er i stand til å danne seg egne synspunkter,
skal informeres og gis anledning til å uttale
seg før det tas avgjørelse i sak som berører
ham eller henne. Barnets mening skal
tillegges vekt i samsvar med barnets alder
og modenhet.”
Barnelova



§ 31 Rett for barnet til å vere med på
avgjerd
”etterkvart som barnet blir i stand til å
danne seg eigne synspunkt på det
saka dreier seg om, skal foreldra høyra
kva barnet har å seie før dei tek
avgjerd om personlege tilhøve for
barnet.”
Alder og modenhet blir nevnt
BARNELOVA § 30

”Barnet må ikkje bli utsett for vald
eller på anna vis bli handsama slik at
den fysiske eller psykiske helsa blir
utsett for skade eller fare. Dette gjeld
òg når valden brukast som ledd i
oppsedinga av barnet. Bruk av vald og
skremmande eller plagsam framferd
eller annan omsynslaus åtferd overfor
barnet er forbode.”
DET HJELPER Å SNAKKE

FORDI lagring av frykt i erindringen
er en oppdaterende tilpasningsprosess
hvor ny informasjon kan korrigere
gamle minner
7/6/2015
66
HVORFOR DET HJELPER

Når klienten har berettet om de
traumatiske minnene lagres de på nytt
på samme sted. Nå lagres de sammen
med minnet om hvordan det var å
snakke om det, og eventuelt med nye
måter å tolke hendelsene på etter at
man har satt ord på dem.
7/6/2015
67
TRE VEIVISERE
AARON ANTONOVSKY
JAMES PENNEBAKER
LEONARD BERKOWITZ
ANTONOVSKY –
Sammenheng i livet
Når der verste har hendt – helsebeskyttende
faktorer:
 Det som hendte ble begripelig
 Verden ble forutsigbar igjen
 Hendelsene ble håndterbare
 Det var meningsfylt
Aaron Antonovsky: The Mystery of Health,
1987
Sammenheng i livet Antonovsky

Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer

Det som hendte ble begripelig

Verden ble forutsigbar igjen

Hendelsene ble håndterbare

Det var meningsfylt
Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990
Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium
Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium
JAMES PENNEBAKER
– Opening-up
Helsefremmende kommunikasjon:
 Betro seg til noen – samtale – terapi
 Bekjennelser – skriftemål
 Ulike former for bønn
 Forskjellige skrivemetoder
Konklusjon: De som legger lokk på
traumer og mentale påkjenninger, har
en langt dårligere helsesituasjon enn
de som får satt ord på det verste.
LEONARD BERKOWITZ:
det negative nettverket
av vonde minner







VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER
LAGRET I HUKOMMELSEN
DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE
DE HAR ET FELLESELEMENT AV
UBEHAGELIGE FØLELSER
NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES
NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES
FARE FOR AGGRESJON OG VOLD
BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET
OM Å FORBEREDE EN
FORKLARING



ALDERSTRINN ER VIKTIG
SJEKKE UT ER VIKTIG
BEGREPER ER VIKTIGE
– TANKESYKDOMMER
– RYDDEMASKINEN
– SETTE FOTEN PÅ BREMSENE
– FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN
ALVORLIG SYKDOM








BARNET ER SYK
FORLEDRE ALVORLIG SYK
BESTEFORELDRE
NÅR SKAL DE BESØKE
FORBEREDE FORKLARE
RUSPROBLEMATIKK - FORKLARE
NÅR SKAL BARNA FÅ VITE
HVEM SKAL SI DET?
HVA SKAL VI SI OM
SELVMORD






EKSEMPEL FRA BARNEHAGE & SKOLE
MÅ HA SIKKER INFORMASJON
FOREBYGGE RYKTESKAPING
HVA SIER POLITIET
FORSTÅELIGE BEGREPER
SKAL BARNA GÅ PÅ GRAVEN?
HUSKELAPPER









KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT?
NÅR BARN SPØR
LYTT TIL BARNA
IKKE VENTE Å SE
HVORDAN SJEKKE UT HVA BARNA VET?
BARN TRENGER RYDDEHJELP
BARN TRENGER KNAGGER
VÅRE BESTE VOKSENFORKLARINGER
ÅPNE FOR Å FORSTÅ – LUKKE FOR Å FÅ
FRED
PAPPA SKAL I FENGSEL







SANNFERDIG FORKLARING
HVEM SKAL GI DEN?
UENIGHET OM VERSJONEN
FORKLARE OM LOVBOKEN
OM POLITI OG DOMSTOL
FINNE FENGSEL PÅ NETTET
EKSEMPEL MAMMA SKAL I FENGSEL
NOEN MYKE METODER
FOR SAMTALE MED BARN







ORDASSOSIASJONER
SETNINGSUTFYLLING
SIRKELMETODENE
HVORDAN HAR DU DET FOR TIDEN?
UKEBAROMETER – HVA ER DET
BILLEDFORTELLINGER
PROGRESSIV METODE MOT
HEMMELIGHETER
EKSEMPLER



I en 3.klasse hvor de snakker om Emil
i Lønneberget som løper til
”Snikkarboden” av frykt for at pappa
skal gi ham ris, sier én av guttene:
”Pappa slår meg!”
Hvordan skal læreren høre ham?
Hvordan skal han bli hørt videre?
EKSEMPLER



GYMLÆRER TIL GUTT SOM KOMMER
UT AV DUSJEN MED SVÆR BLÅFLEKK
PÅ HOFTE OG BAK: ”HAR DU FALT PÅ
SYKKEL?”
GUTT 11 ÅR: ”NEI DET VAR PAPPA
SOM SPARKET MEG.”
HVORDAN GÅR VI VIDERE MED
DETTE?
EKSEMPLER

JENTE, 8 ÅR, SIER TIL LÆREREN SIN:
”NÅR JEG VÅKNER PÅ
LØRDAGSNATTEN NÅR JEG HAR
SAMVÆR MED PAPPA, ER HAN OFTE
BORTE. OM MORGENEN ER HAN
TILBAKE. JEG HAR RINGT PÅ HOS
NABOEN OG EN GANG FIKK DE TAK I
PAPPA PÅ MOBILEN. JEG SOV HOS