Transcript TENÅRINGSHJERNEN

SMÅBARNDAGAR – FØRDE
ONSDAG 24. OKTOBER 2012
«HJERNENS HEVN»
FRA RASERT BARNDOM
TIL RUSET UNGDOM
Magne Raundalen, Senter for
Krisepsykologi, Bergen
DET DREIER SEG OM:
• Å OPPDAGE
• Å BESKYTTE
• Å HJELPE
BAK LUKKEDE DØRER
• BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN
• FORELDRENES SUVERENITET
• STATUS FOR DET BIOLOGISKE
PRINSIPP
• HJEM OG NEDENOM
• VI MÅ GÅ HJEM
BERLIN – KRISEMØTET
19.12.07
• INNKALT:
• ALLE PRESIDENTENE I DELSTATENE
• JUSTISMINISTEREN
• BARNEMINISTEREN
• MØTET LEDET AV: ANGELA MERKEL
• TEMA: VOLD I FAMILIEN - OPPDAGE
Angela Merkel 19.12.07
FORELDREBESKYTTELSEN
BRIST I BARNEKONVENJONEN
•
•
•
•
ART.
ART.
ART.
ART.
5: OMSORG FRA BEGGE
9: KONTAKT MED BEGGE
16: BESKYTTER PRIVATLIVET
18: DELE ANSVARET FOR BARNA
Artiklene tar ikke inn at foreldrene kan ha svært
ulike oppfatninger av hva som kan skade
barnets vekst og utvikling. Bristen i BKV
forsterkes av paragraf 8 i EMK
STRESS OG HPA-SYSTEMET
•
•
•
•
•
•
•
KORTISOL – NØDVENDIG
FOR MYE ER SKADELIG
NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK
STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET
NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER
HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM
TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE
HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling
av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.
KRONISK AKTIVERING AV HPA
• KAN FØRE TIL:
• DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM
• CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK
• FORSINKET VEKST OG UTVIKLING
• PERMANENTE SKADER
BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER
UNDER HARDE VILKÅR
• GODE VEIVISERE – DE TRE STORE
• AARON ANTONOVSKY
• JAMES PENNEBAKER
• LEONARD BERKOWITZ
BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER
UNDER HARDE VILKÅR
• GODE VEIVISERE – DE TRE STORE
• AARON ANTONOVSKY
• JAMES PENNEBAKER
• LEONARD BERKOWITZ
Sammenheng i livet Antonovsky
• Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer
• Det som hendte ble begripelig
• Verden ble forutsigbar igjen
• Hendelsene ble håndterbare
• Det var meningsfylt
Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990
Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium
Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium
James Pennebaker – Openingup
Helsefremmende kommunikasjon:
•
•
•
•
Betro seg til noen – samtale – terapi
Bekjennelser – skriftemål
Ulike former for bønn
Forskjellige skrivemetoder
Konklusjon:
De som legger lokk på traumer og mentale
påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon
enn de som får satt ord på det verste.
LEONARD BERKOWITZ:
NEO-ASSOSIASJONISTENE
•
•
•
•
•
•
•
•
•
VONDE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN
DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE
DE LEVER I ET NETTVERK
DE HAR ET FELLESELEMENT
AV UBEHAGELIGE FØLELSER
NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES
NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES
FARE FOR AGGRESJON OG VOLD
BEARBEIDING REDUSERER SPENNINGEN
NEVROSEKVENSIELL METODE FOR
TERAPI (NMT)
•
•
•
•
•
•
•
•
HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG
UTVIKLES I SEKVENS
UTVIKLES I HIERARKI
PARALLELLT
HJERNESTAMME
MIDTHJERNE
EMOSJONSHJERNE
STORHJERNEN
NMT
• De tidligste og lavere, det vil si de enklere
strukturerte områdene har som oppgave å
strukturere og styre de grunnleggende
regulerende funksjonene, og de høyeste
og nyeste, de mest komplekse det vil si
kortikale, som skal fremme og etablere de
mest komplekse funksjoner.
Terapi for tidlige skader
• For å si det enkelt er det nødvendig for de
høyere hjernefunksjonene at det er orden på i
rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere
segmentene er dysregulerte og høyst asynkrone,
så vil organiseringen på høyere nivå reflektere at
dannelsen av disse mønstre på lavere nivå var
abnormale. De kliniske implikasjonene av disse
prinsippene handler om hvor viktig det er med
tidspunktet for de negative erfaringene. Den
samme traumatiske eksponeringen har
forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og
et barn på fem år.
Tidlige skader - terapi
• Terapi er å forandre hjernen. Alle anstrengelser
for å endre hjernesystemene må tilrettelegge for
erfaringer som kan skape mønstre ved gjentatte
aktivering av nevrale systemer som ligger til de
funksjoner og dysfunksjoner som er målet for
terapi. Ved tidlige skader dreier det seg om å
finne terapimetoder, det vil si innganger, som
gjenvinner, gjenoppretter, eller nyoppretter de
nevrale systemene som skal lede til bedring.
Tidlige skader
• Bruce Perry understreker at episodisk terapi,
samtale en gang i uken, er fullstendig bortkastet
for det formål å etablere og akkumulere
virkningsfulle reparasjoner etter år av kaos,
trusler, tap, traumer og ydmykelser. Han hevder
at vi er underveis med kunnskap som grunnlag
for målrettet og virksom traumeterapi når man
skal hjelpe barn til å komme seg etter tidlige
skader. Han mener også at vi skal bli i stand til å
fotografere om terapien virker!
SENTRALE REFERANSER
• NMT:
Bruce D. Perry:
Examining Child maltreatment
Through a Neurodevelopmental Lens:
Clinical Applications of the
Neurosequential Model of Therapeutics.
Journal of Loss and Trauma, 14:240-255, 2009
Sprang R. et al.:
Translating Neurodevelopment into Practice:
How to go from fMRI to Home visit.
Journal of Loss and Trauma, 14:325-346, 2009
PÅKJENNINGER OG TRAUMER
I BARNDOMMEN
• NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE
BLINDHEIM NOU 5 - 2012
HJERNENS HEVN
En rekke studier bekrefter en
svært høy sammenheng mellom
traumatiserende hendelser,
spesielt når det skjer i ens
omsorgssystem, og senere
psykisk helse hos mennesker.
Det er også dokumentert at
tidlig stress kan påvirke atferd i
voksen alder hos dyr (Lopez,
Akil & Watson, 1999).
Den mest omfattende
av studiene som viser
klare sammenhenger
mellom traumatiserende
hendelser og psykiske
helse er ACE-studien
(Fellitti, Anda 1998).
Risikoen for å utvikle
fysisk sykdom er også
høyere, og generelt sett
fører “adverse childhood
experiences” til tidligere
død.
Andre undersøkelser viser
at depresjon er 3-5 ganger
mer vanlig hos barn som
har opplevd vold og
overgrep, har 12 ganger
større risiko for å utføre
selvmordsforsøk, fysisk
mishandlede tenåringer har
6-12 ganger større risiko
for å utvikle rusmisbruk, og
seksuelt misbrukte
tenåringer 18-21 ganger
større risiko for å utvikle
rusmisbruk (ref. i Putnam
2006)
Den viste blant annet at
mennesker som har
opplevd fire former for det
de kaller “adverse
childhood experiences”
(emosjonell vold, fysisk
vold, seksuelt misbruk,
neglisjering, rusmisbruk,
psykiske vansker i familien,
vold mot mor, fengsling,
bare ha en eller ingen
foreldre) har 4600% økt
risiko for å utvikle
rusmisbruk hvis det er
gutter.
HJERNENS HEVN
De har 460% økt risiko
for å utvikle depresjon,
og 3000-5100% økt
risiko for
selvmordsforsøk, enn
de som har ingen
“adverse childhood
experiences.”
En amerikansk studie viser
at traumatisering koster
samfunnet vårt like mye
som HIV og kreft til
sammen, men at
ressursene som blir satt inn
for å gjøre noe med dette
er 1:100. Det vil si at det
blir brukt 100 ganger mer
til HIV og kreft enn til
traumatisering.
Til tross for de enorme
menneskelige,
samfunnsmessige og
økonomiske konsekvensene
traumatisering har, og til
tross for at sammenhengen
mellom psykisk helse og
traumatisering er svært
sterk, ser vi at en i store
deler av psykisk helsevern
er det svært lite fokus på
oppvekstvilkår som vold,
seksuelt misbruk og
emosjonell omsorgssvikt.
PÅKJENNINGER OG TRAUMER
I BARNDOMMEN
• NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE
BLINDHEIM NOU 5 - 2012
HJERNENS HEVN
En rekke studier bekrefter en
svært høy sammenheng mellom
traumatiserende hendelser,
spesielt når det skjer i ens
omsorgssystem, og senere
psykisk helse hos mennesker.
Det er også dokumentert at
tidlig stress kan påvirke atferd i
voksen alder hos dyr (Lopez,
Akil & Watson, 1999).
Den mest omfattende
av studiene som viser
klare sammenhenger
mellom traumatiserende
hendelser og psykiske
helse er ACE-studien
(Fellitti, Anda 1998).
Risikoen for å utvikle
fysisk sykdom er også
høyere, og generelt sett
fører “adverse childhood
experiences” til tidligere
død.
Andre undersøkelser viser
at depresjon er 3-5 ganger
mer vanlig hos barn som
har opplevd vold og
overgrep, har 12 ganger
større risiko for å utføre
selvmordsforsøk, fysisk
mishandlede tenåringer har
6-12 ganger større risiko
for å utvikle rusmisbruk, og
seksuelt misbrukte
tenåringer 18-21 ganger
større risiko for å utvikle
rusmisbruk (ref. i Putnam
2006)
Den viste blant annet at
mennesker som har
opplevd fire former for det
de kaller “adverse
childhood experiences”
(emosjonell vold, fysisk
vold, seksuelt misbruk,
neglisjering, rusmisbruk,
psykiske vansker i familien,
vold mot mor, fengsling,
bare ha en eller ingen
foreldre) har 4600% økt
risiko for å utvikle
rusmisbruk hvis det er
gutter.
HJERNENS HEVN
De har 460% økt risiko
for å utvikle depresjon,
og 3000-5100% økt
risiko for
selvmordsforsøk, enn
de som har ingen
“adverse childhood
experiences.”
En amerikansk studie viser
at traumatisering koster
samfunnet vårt like mye
som HIV og kreft til
sammen, men at
ressursene som blir satt inn
for å gjøre noe med dette
er 1:100. Det vil si at det
blir brukt 100 ganger mer
til HIV og kreft enn til
traumatisering.
Til tross for de enorme
menneskelige,
samfunnsmessige og
økonomiske konsekvensene
traumatisering har, og til
tross for at sammenhengen
mellom psykisk helse og
traumatisering er svært
sterk, ser vi at en i store
deler av psykisk helsevern
er det svært lite fokus på
oppvekstvilkår som vold,
seksuelt misbruk og
emosjonell omsorgssvikt.
HJERNENS EGET APOTEK
• SEROTONIN
• MELATONIN
• OXYTOCIN
• PROLACTIN
• OPIODER
• ENDORFINER
• DOPAMIN
• GABA-SYSTEMET
KRISEHJELP FRA APOTEKET
• ADRENALIN
• NORADRENALIN
• KORTIKOTROPIN
• GLUKOKORTIKOIDER
• KORTISOL
• GABA – gamma aminosyre
SEROTONIN 1
• Serotonin er et viktig hormon som går fra
“pumpen” til alle hjerneavsnitt og er først
og fremst beskrevet som det stoff i
apoteket som gjør hjernen opplagt. Både
bananer og fiskeolje kan øke
serotoninnivået i hjernen og på en naturlig
måte hemme negativ impulsivitet.
Moderate mengder av honning har samme
effekt. På grunn av denne effekten er
inntak av disse fremmende for søvn.
SEROTONIN 2
• Optimalt nivå på serotonin kan stabilisere
stemninger, forebygge aggresjon og spille
en stor rolle i byggingen av positive
relasjoner. Et lavt serotonin nivå i hjernen
forbindes med negativ impulsadferd.
Personen blir ofte sint og engstelig fordi
han eller hun ikke klarer å inhibere
impulsivitet og dette går ut over
interaksjonen med andre.
SEROTONIN
• Vedvarende stress og påkjenninger i
barnealder kan påvirke negativt hele
serotoninsystemet når det er under
utvikling i babyens og småbarnets hjerne.
Godt samspill i kontekst og trygg
tilknytning kan medvirke til å optimalisere
serotoninnivået og etter hvert bli et
positivt personlighetstrekk. Et optimalt
serotonin nivå hjelper individet til å
regulere søvn på en god måte.
MELATONIN
• Melatonin er kalt et søvnhormon. Det har
en beroligende effekt på hjernen, og
dersom man oppnår å etablere en fast,
søvndyssende rutine er mulighetene for
aktiverer dette beroligende middelet i
hjernen der og da. Demping av belysning
aktiverer melatonin. Generelt er aktivering
av melatonin avhenging av en trygg og
rolig atmosfære.
OXYTOCIN
• Dette er et hormon som spiller en stor
rolle både hos voksne og barn for å
fremme kontakt og tilknytning. Tidlig
stimulering, fysisk og mentalt, som utløser
oxytocin, kan bli en del av et varig, godt
program som fører til en positiv holdning
til omsorgspersoner og andre i miljøet for
øvrig.
OXYTOCIN 2
• Det som stadig blir påpekt i denne
sammenheng er at andre kjemikalier
utløst i hjernen som blir frigjort som
reaksjon på stress, påkjenninger og
traumer kan blokkere deler av oxytocin
leveransen.
PROLACTIN
• Tilhører den gruppen som er blitt kalt “
love-hormones.” Den er med på å dempe
aggressive emosjoner og impulser, og
bidrar til utviklingen og intensiviteten i
vårt omsorgssystem. Situasjoner som er
preget av sorg, tristhet, påkjenninger,
traumer, kan blokkere frigjøring av
prolactin. Det blir viktig å finne situasjoner
og relasjoner som kan reaktivere disse
viktige “sosiale” kjemikaliene.
DOPAMIN
• STIMULERER NETTVERK I LAVERE LAG I
HJERNEN
• STIMULERES AV POSITIVE OPPLEVELSER
• GLEDE OG KONTAKT - KJÆRLIGHET
• VIRKER SPESIELT PÅ PREFRONTAL
CORTEX
• HJEMMEKLIMA MED PÅ Å STABILISERE
EVT DESTABILISERE DOPAMIN-NIVÅ
KORTISOL
• STRESSHORMON
• AKTIVERES AV ADRENALINKJERTLENE
• BARN GIR SOM REGEL SIGNALER PÅ
STRESS
• HVIS TRØSTET, TATT OPP, HJULPET
SYNKER KORTISOL NIVÅET
• ER ET LANGSOMTVIRKENDE
KJEMIKALIUM OG KAN BLI I HJERNEN I
TIMEVIS
STRESS OG HPA-SYSTEMET
•
•
•
•
•
•
•
KORTISOL – NØDVENDIG
FOR MYE ER SKADELIG
NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK
STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET
NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER
HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM
TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE
HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling
av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.
KRONISK AKTIVERING AV HPA
• KAN FØRE TIL:
• DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM
• CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK
• FORSINKET VEKST OG UTVIKLING
• PERMANENTE SKADER
GABA – SYSTEMET
gamma-aminobutyrisk-syre
• Inhiberer høyt cortisolnivå og demper
amygdala. Blir varig destabilisert av stressog traumefylt barndom. Henger sammen
med alkoholmisbruk.
NERVUS VAGUS–VAGAL TONUS
• DEN OMSTREIFENDE NERVE
«ONE OF THE GREATEST GIFT YOU CAN
GIVE TO YOUR CHILD IS TO HELP HER
ESTABLISH A GOOD VAGAL TONE»
Margot Sunderland: «The Science of
Parenting.» DK – London, 2006
INNSPILL 1
• ALL internasjonal forskning slår fast at det
farligste av alle leveår for barn er det
første. Dette som en påminning om de
minste barna og mulighetene for å løfte
disse ytterligere opp og fram i den
politiske bevisstheten. Det har kommet til
imponerende mengder viktig kunnskap
om første leveår bare de siste fem årene.
INNSPILL 2
• Vi kan i dag vise til omfattende forskning
og klinisk evidens som dokumenterer
hvordan eksponering, positive og
negative, i tidligste barndom og deretter
lager dype spor. Når det gjelder de mest
negative hendelsene som forsømmelse og
mishandling (neglect & abuse) vet vi at
det representerer høyrisiko for redusert
mental helse og for psykopatologi.
•
INNSPILL 3
• Dessuten handler det om en
dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner
seg i den mest formbare gruppen, og de
er samtidig de som hyppigst blir utsatt for
negative eksponeringer. Kortsagt: verst
ute og mest utsatt.
INNSPILL 4
• Det handler om å beskytte babyens
kapasiteter å forme nære, trygge og
stabile relasjoner, for å utforske den nye
verden, utfolde læringsinstinktet, bli
formet av kulturens forventninger. Videre
for å uttrykke og regulere emosjoner.
Dette er det lille barnets plattform for å
utvikle god mental helse her og nå og i
framtiden.
INNSPILL 5
• Vi må ikke glemme at barns utvikling,
emosjonelt, kognitivt og sosialt er totalt
avhengig av kvaliteten på den voksne
tilgjengeligheten. Hvis omsorgspersonene
ikke har det bra, på et vidt spekter av
parametere, kan barnas utvikling bli
hemmet. Barna trenger konsistente,
tilgjengelige, beskyttende, stimulerende
og omsorgsfulle voksne.
HVORDAN HAR VI FÅTT VITE?
•
•
•
•
fMRI – NOBELPRISEN I FYSIKK 2003
PETER MANSFIELD & PAUL LAUTERBUR
KOGNITIV NEVROVITENSKAP
HOVEDSETER: NIMH & UCLA & HARVARD
• fMRI –
• functional Magnetic Resonance Imaging
HUSK!
• JEG ER IKKE HJERNEFORSKER
• JEG ER SYKKELLOG