Transcript *Faglig veiledning i feltet* Forelesning av

”Faglig veiledning i feltet”
Forelesning av Cathrine Dahle
Psykologspesialist i klinisk psykologi
En fange sitter på sin kjerre på vei til skafottet,
en spiker gnager i setet. Han flytter seg og
føler det mer behagelig. Blide stunder det har
alle☺
Hamsun
Veiledning gitt av meg
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Barnevernet – gruppe og enkeltpersoner
FFR – ansatte
Ansatte ved flykningmottak
Ansatte ved ungdomshjem
Sykepleiere ved barneavdelingen
Psykologer
Pedagoger
Sosionomer
Leger
Lærere
Det store spørsmålet for meg er ofte – hvem veileder hvem?
Motiverende intervju
• Startet ut i forhold til rusproblemer og
alkoholmisbruk
• William Miller – jobbet på den tiden da de
hadde en konfronterende og behavioristisk
adferdsterapeutisk stil. Fant ut via norske
psykologer at han gjorde noe annet enn han
ga forelesninger om at folk skulle gjøre
Ulike dilemma
• På hvilket nivå skal en veilede?
• Hvor nært inn på en person skal en gå?
• Hvordan evaluere veiledningen når det er et
maktaspekt å ta hensyn til?
• Hvordan veilede om det er en som en ikke
liker, eller dersom en opplever den en veileder
som lite dyktig?
Å bli sett som den en er
• Mennesker har et dyptliggende behov for anerkjennelse
Både med sine gode og dårlige sider, som et helt menneske.
Skyggesider under veiledning
• Blinde flekker: De elementer i et narrativ som veileder
savner og som den veiledede utelater
Sosialpsykolog Marie Jahoda utviklet en modell:
”Joharis vindu”
Andre utenfor legger merke til sider hos meg som jeg ikke er
klar
over, jeg opplever meg selv innenifra og kjenner til sider jeg
ikke
viser til andre, og så er det noe ved meg som ingen av oss vet
om.
Delpersonlighet/skyggen
• Vi har ofte flere motstridende sider, enkelte sider vi kanskje
ikke liker. Vi forsøker ofte å fortrenge disse sidene hos oss selv.
• Veiledning kan kanskje hjelpe oss å være mer nysgjerrige.
• Eks: Jeg er sensitiv for stress. Liker å fremstå rolig.
Carl Gustav Jung: De deler av personligheten som ikke får
voksevilkår. De deler av personligheten som ikke blir sett eller
ikke blir tillatt.
I skyggen av dette kan det gjemme seg aggressive, såre følelser
eller manglende kjærlighetsevne.
Våre skyggesider
•
•
•
•
Behov for oppmerksomhet, privilegier, gunstbevisninger
Maktbehov, behov for å være betydningsfull
Smerte, sårhet, lengsel etter tilhørighet
Seksualitet
Kritiker’n:
• Kartlegge hvilke kritiske setninger en sier til seg selv.
Skrive ned på blokk. Skrive ned den setningen som går
igjen oftest.
- Hvor har jeg lært dette?
- Av hvem har jeg lært det?
- Når lærte jeg dette?
Ta utgangspunkt i noe negativt du sier til deg selv og
redefiner
det til noe positivt.
Eks: tegne tegning og se hva en sier til seg selv underveis.
Følelser
•
•
•
•
Gråt
Sterk glede og latter
Vise sinne
Frykt
Vi vokser opp og lærer å beherske oss.
Mål med veiledning:
• Øke selvtillit
• Hjelp til å se sine valgmuligheter og ta i bruk egne
handlingsmuligheter
• Hjelp til å ta ansvar
• Hjelp til å vedstå seg følelser
• Hjelp til å se seg selv i en større sammenheng
Mål for veiledning
• Mulighet til å møtes, reflektere, undre seg
over og se nye aspekter ved en sak eller ved
seg selv som menneske.
• Det man faktisk har å tilby sine
medmennesker er en selv. ”jeg er den mest
mektige kanal for ethvert budskap som terapi
kan ha”
Makt i veiledningsrommet
• Kunne påvirke eller kontrollere andre
• Kunne handle friere enn andre innenfor et
område.
Viktige egenskaper hos gode veiledere
•
•
•
•
•
•
•
Empati
Respekt
Ektehet
Å være konkret
Faglig dyktighet
Pålitelighet
Å Ligne kandidaten
•
•
•
•
•
Kandidater verdsetter ofte:
Fleksibilitet
Åpenhet om egne erfaringer
Å være dialektisk
Innsiktsorientert
Se på den veiledede som en
lærende person
• Hvordan hjelpe den veiledede til å bli mer effektiv i sitt arbeid med
klienten
• Hva motiverer/interesserer
• Tempo – hva er passe utfordring – ikke sikte for lavt, men heller ikke for
høyt.
• Hvordan hjelpe den veiledede til å ta vare på seg selv i det systemet de
jobber i.
• Hjelpe den veiledede til å se hvem den kan jobbe godt sammen med,
hente støtte og bekreftelse fra.
• Bidra til at den veiledede får hjelp til å bygge opp sin integritet, blir tydelig,
lærer å sette grenser.
• Fokusere på kunnskap som er mest mulig generaliserbar.
• Gå ut ifra at den veiledede alltid har hatt en grunn til å handle som de har
gjort og etterspørre denne grunnen.
Læring er farlig . . .
Kamp mellom lysten til å lære og
angsten for å mislykkes.
Læring
En innlæringssituasjon, hvor godt
man enn har lagt den til rette,
provoserer sider i oss som har med
vårt selvbilde å gjøre
Læring
Alle kan lære det de vil…
Men de må ville det…
Og andre må ha tro på dem…
Arild Raaheim: Læring og undervisning (2011)
Sekundær traumatisering
• En må vite noe om traumepsykologi og bearbeiding
av dette.
• Ivaretakelse av en selv som terapeut når en jobber
med traumatiserte
• Må også vite noe om ondskapens psykologi
Utbrenthet
• Bør kunne kjenne igjen symptomer på dette
hos de en veileder
Fysiologisk stress respons:
Adrenalin og
noradrenalin
 Hjerterate
 Respirasjon
 Perspirasjon
 Blodtilførsel til
aktive muskler
 Muskelstyrke
 Mental aktivitet
Cortisol slippes ut og
bidrar til:
 Protein og fett
mobilisering
 Gir tilgang til energi
lagre
 Minsker
inflammasjon på
kort sikt
Fjellvettregler for arbeidsplassen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kartlegg arbeidssituasjon – fornøyd/missfornøyd
Ta oppgjør med egne og andres prestasjonskrav. Legg det på realistisk nivå
Viktig å prioritere - skille det viktige fra det mindre viktige, hva kan vente, våg
å si nei.
Tro ikke at du gjør jobben alene. I arbeid er vi ofte avhengige av andre. Ikke
vær redd for å be andre om hjelp.
Bygg nettverk og tenk kjemi i forhold til dem du omgir deg med – hvem gir deg
energi.
Ikke bank på stengte dører.
Skaff deg ryggdekning. Utvikle planer og beslutninger som angår arbeidet
sammen med dem det gjelder.
Bruk kollegaer, venner andre kjenninger som du kan lære av.
Finn støtte, hjelp, inspirasjon og trøst.
Fritt plukket fra Berit Waal :Kjære hjelper s.95
Overlevelsesregler v arbeid på
kriserammede plasser
Ta pauser selv om andre dør i pausen din.
Finne stunder der du kan le til tross for at det er
fullt av elendighet og ondskap rundt deg
Være sammen med andre på fritid – ikke isoler deg.
Spis selv om andre sulter.
Osv
Fritt plukket etter hukommelsen fra liste utarbeidet av Magne Raundalen under jobb med hjelpearbeidere
• Problemfokusert løsningsstrategi der en ikke kan løse situasjonen →
frustrasjon, dårlig fysisk helse
• Kan være svært frustrerende å søke hjelp hos noen som prøver å
”fikse noe” som du vet ikke kan fikses.
• Emosjonelt fokusert mestringsstrategi i situasjoner som faktisk kan
ordnes → en kan risikere å overse/ la vær å gjøre noe med en
situasjon som kan være viktig å få gjort noe med. I verste fall kan en
la være å gjøre noe med en livstruende situasjon.
• Viktig med opprydning i forhold til hva som faktisk kan gjøres noe
med og hva som ikke kan endres.
Referanser
• Varm og inspirerende veiviser til personlig
utvikling
• BeritWaal Kjære hjelper
• 202 s, ill. Oslo: Fagbokforlaget, 2005. Pris NOK
259
• ISBN 82-450-0176-7
Referanse
• KariKillén:Profesjonell utvikling og faglig veiledning - Et
fellesfaglig perspektiv. 4. utg. 276 s. Oslo: Gyldendal
Akademisk, 2012. Pris NOK 385
• ISBN 978-82-05-42515-6
Referanse
Flerstemte refleksjoner over veiledning
• Asbjørn KärkiUlvestad, Freja Ulvestad
Kärkired:Flerstemt veiledning, 374 s, tab, ill.
Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. Pris NOK
475. ISBN 978-82-05-42389-3
• Dersom dere søker på nett på Per Isdal +
sekundær traumatisering, så vil dere finne
svært bra informasjon om dette.