Transcript Sekundærtraumatisering

Rørt Rammet og Rystet
Risikofaktorer og forebygging av
sekundærtraumatisering i arbeidet
med overgrepsutsatte
Spesialpedagog, veileder Kathrine Aamodt SMIH
[email protected]
Senter mot incest og
seksuelle overgrep i
Hordaland
Dette vil jeg gå gjennom
•
•
•
•
•
Hva er traume
Sekundærtraumatisering
Risikofaktorer
Mestring og egenbeskyttelse
Forebygging
Posttraumatisk stressforstyrrelsekriterium for å stille diagnose
• Å erfare eller være vitne til en hendelse som
innebærer død eller alvorlig skade eller
trussel om død eller alvorlig skade, eller en
trussel mot den fysiske integriteten til en selv
eller andre. Personen reagerer med intens
frykt, hjelpeløshet eller skrekk (DSM)
Posttraumatisk stresslidelse
• PTSD har tre hovedsymptomer:
• Gjenopplevelser (mareritt, ”flash-backs”, ekstreme
fysiologiske/psykologiske stressreaksjoner)
• Aktivering (skvettenhet, årvåkenhet, uro, problemer
med å skille farlige og ufarlige stimuli)
• Unngåelse (unngå minne, steder, personer,
stemninger. Periodevis ”shut down” eller nummenhet)
– Tilleggssymptomer; irritasjon, sinne, konsentrasjonsvansker,
angst, depresjon og fysiske symptomer (eks. hodepine,
slitenhet, stive muskler, utslett, søvnvansker etc.)
• Symptomene fortsetter også etter at man er trygg!
Type1traume Type 2 traume
• Uventede, isolerte
traumer i
grunnleggende
trygg livssituasjon
• Typiske eksempler:
•
•
•
•
Ulykker
Naturkatastofer
Ran
Enkeltstående
episoder med vold
• Langvarig,
gjentagende eller
pågående traumatisk
eksponering
• Typiske eksempler:
• Ofre for krig og tortur
• Ofre for vold i familien,
seksuelt misbruk og
omsorgssvikt
• Mobbing
• Innebærer fravær av
beskyttende systemer
Sekundærtraumtatisering
Hvorfor får hjelperen reaksjoner?
• ”The capacity for compassion and empathy
seems to be at the core of our ability to do
the work, and at the core of our ability to be
wounded at work” Figley (1995)
E. Beck (1998)
Det er ikke bare den
traumatiserte som lider
• Charles Figley (1995)
• Pårørende led i langt høyere grad enn forventet av mange
av de samme symptomene som dem som primært var
rammet.
• Profesjonelle hjelpere, første rekke
• De som er tilstede der ulykker skjer /nettopp er skjedd:
Brannmenn, ambulansepersonell, politifolk, leger.
• Profesjonelle hjelpere, andre rekke:
• De som gir støtte på et senere tidspunkt, og er mer indirekte
involvert: sosialarbeidere, psykologer, sykepleiere, ansatte
ved incestsentre, m.m.
Sekundær traumatisering
• På samme måte som pårørende til den primært traumatiserte, kan
hjelperen lide av noen av de samme symptomene som den
utsatte.
• Det er ofte snakk om mange møter med flere traumatiserte
personer.
• Sekundær traumatisering av profesjonelle hjelpere: Den negative
utviklingen som kan skje med vedkommende når påvirkningene fra
møtene med de traumatiserte hjelpesøkerne blir akkumulert over
tid.
• NORMALE reaksjoner hos alle type hjelpere
Risiko-faktorer for hjelperen
• Du hører historier om vold og overgrep
• Arbeider med mennesker som oppfører seg krenkende i
møte med deg
• Oppgaven din innebærer empatisk nærvær til klientens
smertefulle historie
• Du bevitner traumatiske hendelser; selvmord, drap
• Du arbeider selvstendig uten veiledning
• Du arbeider med mennesker som viser lite tegn til
endring
• Du har en tilbakevende følelse av egen utilstrekkelighet
når klienten ber om hjelp
• Du synes ikke du når opp til standarden, egne krav til
arbeidet.
Er vi ikke betalt for å tåle dette?
• Arbeidsgivers forventninger
• Forventninger til meg selv
Summeoppgave
• Hva er kulturen på din arbeidsplass i forhold
til dette?
– Hvordan ivaretas de ansatte i forhold til egne
reaksjoner på vanskelige saker eller stor
arbeidsbelastning?
Summeoppgave
• Hvilke forventninger har du til hva og
hvordan du skal tåle de utsattes
historier om deres vanskelige liv?
• Endres forventningene med erfaring,
og i så fall på hvilke måte?
Normale reaksjoner på stressfylte og til dels
traumatiske hendelser for hjelperen
• I dette arbeidet må man forvente å
reagere.
• I hvilken grad forstår man og ser
sammenhengen i sine egne
reaksjoner?
• Og setter man inn tiltak for å kunne
mestre dem på en god måte?
Fysiske og psykiske reaksjoner
• Invaderende symptomer
– Forestillinger og mentale bilder som gjenspeiler det
klienten har formidlet, ofte ledsaget av tilhørende
kroppsfornemmelser
• Forsøk på å unngå
– Nummenhet, tydelig unngåelsesatferd, fjerne seg
mentalt og følelsesmessig, sykmelde seg
• Generelle stressymptomer
– søvnvansker, fordøyelsesvansker, hodepine og høyt
blodtrykk
Endringer i tankegang
• Kunnskap om menneskers intensjonale
ondskap kan endre hjelperens måte å
tenke på
•
– Trygghet, respekt og intimitet
– Tillit/avhengighet
– Kontroll/uavhengighet
Hvordan har ”traumet” truffet?
• Endringer i
tankegang:
–
–
–
–
–
Verden går til helvete
Jeg er mislykket
Jeg er i fare
Jeg må gjøre noe
Overlevelsesskyld
• Næringsgivende
alternativer
– Jeg gjør så godt jeg
kan
– Jeg er god nok
– Jeg er trygg
– Jeg kan gjøre litt
– Det er ikke min skyld
– Jeg har feil ”baserate”
Problemer i relasjon til andre
• Å distansere seg
• Å bli overinvolvert
• Å reagere inadekvat, uakseptabelt eller
helt merkelig i visse sammenhenger
• Dette kan både opptre i jobbsammenheng og privat
Personlig sårbarhet
•
•
•
•
•
•
Paralleller til eget liv
Barn i samme alder
Utilstrekkelighetsfølelser i privatlivet
Personlig kaos
Stress, syk og dårlig nattesøvn
Uerfaren
• Jeg må ha sceneskifte.. –klarer ikke å gå
inn til kolleger og le og tulle/tøyse
OVERGANGER
Noen ganger kjenner jeg at jeg ikke kan gå
på bussen…
-nei, dette vil jeg ikke ha med meg på
bussen. Jeg tar en kopp kaffe, ser på
høstfargene, og så tar jeg neste buss i
stedet. Jeg vil ikke ta med meg jobben på
bussen hjem..
Mestring og egenbeskyttelse
• Godt arbeid i håndtering av sterke
reaksjoner hos klienten
• Erkjenne og anerkjenne egne reaksjoner
• redusere eksponering, varierte arbeidsoppgaver,
unngå detaljerte historier til kollegaer, metoder
for forberedelse og beskyttelse
• Beskyttende metoder
• ”ta et skritt tilbake”, ”jording”- teknikker, pauser,
ta de vanskeligste samtalene på best tidspunkt,
faglig veiledning og fellesskap
Mer om mestring
• Bearbeiding: samtale, veiledning, kunne reagere,
skape mening.
• Evnen til å være tilstede i her og nå: gode
opplevelser, avkoblingsteknikker.
• Begrense eksponering: variasjon i
arbeidsoppgaver, voldsfrie soner, bevisst forhold til
input.
• Gjenkjenne reaksjoner.
• Kunnskap om traumer, klientens og egne
reaksjoner, og hva man kan gjøre for å hjelpe.
• God og jevnlig kontakt med kollegaer.
Forebygging I
•
•
•
•
•
Jordskjelvsikring
Legge jobben fysisk fra
seg på jobb
Ritualer
Kollegaer
Forebygging II
• Bruk fantasien! Samtaler som har sterkt innhold: Ta et
mentalt skritt tilbake. Forestille at en er omgitt av et hvitt,
beskyttende lys, et gjerde, en glassklokke, en sky som
absorberer og beskytter, eller ”spøkelseseffekt”
• Støttetanker: minn deg selv på at det var da, men her og nå
er brukeren helt trygg (kan være utfordrende mht. barn og
pågående saker, mistanker om overgrep, m.m.)
• Skjerming når det blir for mye. ”hvile” i papirarbeid, praktisk
arb. (lageret som kulle vært ryddet for lenge siden)
• Grounding, ut og få luft.
• Minne seg selv på at en har venner/familie (et liv utenom
jobben) eks. send en sms.
Forebygging III
Ved påtrengende bilder:
• Snakk med andre om de. Verst å gå alene
med dem.
• Endre innholdet i bildene (personene), -la det
få et annet utfall. (selv-ledet fantasireise)
• La de bare være der, kjenn 1 sekund hva de
gjør med deg, fortsett med ditt.
• Si til deg selv: dette er ekko. Ekko høres flere
ganger, men blir svakere for hver gang jeg
registrerer det.
• Triggere: seksualliv, intim kontakt med barn
Forebygging VI
• Dyrk det
normale
Summeoppgave- Egenmestring
• Hva gjør jeg for å mestre påkjenningene jobben gir?
• Hva trenger jeg at kollegaer gjør?
• Hva gir deg kraft og styrke i arbeidet?
• Hvordan henter du deg inn igjen etter tøffe
dager/perioder på jobb?
• Hvor henter du påfyll utenfor arbeidet?
RÅKOKT
•
•
•
•
•
•
Rekreasjon
Årsaksforståelse (attribusjon)
Kontrast
Overganger
Kompetanse
Terapi
Summeoppgave
• Hva trenger man for en god kollegasamtale?
Avsluttende kollegaråd
• Vurdering sykmelding/regulering
arbeidsbelastning
• Søvn, fysisk aktivitet, hente krefter
• Å la integrasjonsprosessen fortsette
–
–
–
–
.
Ved behov snakk ofte om hendelsen
Forsiktig med kaffe, te
Respekt for reaksjoner
Når man trenger hjelp videre…vurderes ut i fra
symptombelastning og varighet av symptomer
Motvirke sekundær traumatisering
• Arbeidsgiver skaper gode strukturer
– pålagt ”debriefing”, fast veiledning, ha bevissthet om temaet,
skape en kultur som ivaretar arbeidstagernes reaksjoner
• Se på det som en form for yrkesrisiko
– er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og ettervirkninger
av arbeidet
• Bryte isolasjon
– bryte med tabu, skam og isolasjon som dette feltet har vært preget
av. Mange strever med dette alene.
• .
Senter mot incest
og seksuelle overgrep
i Hordaland
•
•
Referanser
Bang, Susanne
”Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning”. Gyldendal akademisk
(2003)
Berge, Torkil
Sekundærtraumatisering, vikarierende traumatisering,og omsorgstretthet. (artikkel)
Den norske psykologforening 2005
•
Lund, Eileen C.
”Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. Belastninger og
beskyttelsesmuligheter” av Eileen C. Lund i ”Dissosiasjon og relasjonstraumer.
Integrering av det splittende jeg”; Anstorp, Benum og Jakobsen (red.).
Universitetsforlaget 2006.
•
Skau, Greta Marie.
Mellom makt og hjelp. En samfunnsvitenskaplig tilnærming til forholdet mellom klient og
hjelper. Tano 1992
•
Vaglum, Per: Irrasjonelle faktorer i lege-pasient-forholdet. Tidsskrift norsk
lægeforening nr 19, 2002; 122
•
www.kriser.no Senter for krisepsykologis nettside med mange praktiske råd
Topp og bunn i jobben min
•
•
•
Tenk deg feltet mellom 3 og 7, som en
”vanlig” dag, med sine utfordringer og gleder
•
•
Bunn
0
•
•
•
•
•
•
•
Dette takler jeg dårlig.
Klarer ikke få det til
udugelig.
Uproff? Grenser? Redd.
Aggressiv, anklagende
Selvtillit på bunn,
håpløst arbeid
•
•
•
•
•
Topp
10
Jeg mestrer! Gi meg en
utfordring,
dette fikser jeg!
Jeg er dyktig, jeg får det til,
Det nytter! jeg er med på
endringsarbeid
Selvtillit på topp. Sikker i min sak.
Topp og bunn i jobben min forts.
• Tenk deg et øyeblikk / situasjon på jobben der du
var på topp (nær toppen)
• Hvordan opplevdes det? (tanke, følelse, kropp)
• Hvordan var det for deg å forholde deg til
kollegaene dine der og da?
Topp og bunn i jobben min forts.
• Tenk deg et øyeblikk / situasjon på jobben
der du var på bunn (nær bunnen)
• Hvordan opplevdes det? (tanke, følelse, kropp)
• Hvordan var det for deg å forholde deg til
kollegaene dine der og da?
Makt i møte med den utsatte
Makt i møte med overgrepsproblematikk.
•
•
•
•
•
•
•
.
Lukket rom, -ingen vitner
To personer
Hemmeligheter deles
Makt – avmakt
Kunnskap
Private sfære
Tolkninger
Gruppeoppgave
• Hvilke strukturer/tiltak/måter å jobbe
på er gode for å forebygge
sekundærtraumatisering på din
arbeidsplass?