Transcript Aleris, dag 2, trinn 3 (PowerPoint)

Traumebevisst omsorg
Trinn 3, dag 2
Aleris
11. September, 2013
Inger Lise Andersen
Hva var nå traumer igjen???
• Enkle traumer
• Sterke/Voldsomme enkelthendelser
• Komplekse traumer
• Lufta de puster i
Vi møter flest i den siste kategorien
Inger Lise Andersen - RVTS Sør
Hva er traumer, og hvordan oppstår
traumatisering?
• Når mennesker opplever hendelser som er så
overveldende, skremmende, intense og
uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene
inn over seg og romme dem på vanlig måte kan
det oppstå et psykisk traume.
• Mennesker har ulik sårbarhet i forhold til hvilke
hendelser vi klarer å integrere (ulik integrativ
kapasitet).
Inger Lise Andersen - RVTS Sør
Kompleks traumatisering kan forstås
som vold mot de samme funksjonene
som et godt samspill er ment å
fremme (Milgrom, Westley &
Gernmill, 2004).
tenke
føle
sanse
Den tre-delte hjernen.
“Følelseshjernen”
. Det limbiske
system
“Den
tenkende/reflekterende hjerne”
Prefrontal cortex
Følelsene
lagres her,
og kommer
til uttrykk
når den
aktiveres
Bruker ord,
kan tenke og
planlegge
“Reptilhjernen”
Hjernestammen og det
autonome nervesystem
Snakker gjennom
kroppen og impulser
Hva skjer når vi opplever fare / blir trigget?
“Den
tenkende
hjernen” slås
av, for å
sikre
instinktiv
handling
Trussel
“Reptilhjernen og følelseshjernen”
reagerer med alarm (Amygdala), og
gir beskjed til den tenkende
hjernen(Prefrontal cortex) om å slå
seg av.
TRIGGERE
• De assosiasjonene som utløser
forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både
ytre sanseinntrykk og indre tanker eller
følelser, kaller vi TRIGGERE
• Rekkefølgen kan beskrives slik:
• TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)
Nervesystemet utvikles med henblikk
på overlevelse fremfor utforskning,
noe som fører til et mer
trusselorientert
oppmerksomhetsfokus,
mistenksomhet og mistillit til andres
intensjoner, og dermed sosial
uttrygghet.
«Det nytter ikke å tilby behandling
som taler til logikkhjernen når
feilutviklinga ligger i
overlevelseshjernen» (Bruce Perry)
Bearbeiding? Just stop it!
• ..\Videos\Mad TV Bob Newhart Skit - Mo
Collins - Stop it - YouTube.flv
Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle
antydninger til fare.
Da sloss
vi
Eller
løper
Eller
overgir
oss
Eller stivner
Eller
skriker
på
hjelp.
Window of tolerance
For høy aktivering:
Følelsesmessig reaktiv og impulsiv.
Vansker med å sove, mareritt.
Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd.
Høy aktivering
“Window of Tolerance”*
Optimal Aktiveringssone
Lav aktivering
Ogden and Minton (2000)
*Siegel, D. (1999)
“For lav aktivering
Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket,
avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan
framstå som om han/hun ikke bryr seg, eller
hoverende/ uinteressert
Justere til hvor barnet er i
toleransevinduet
Ved hyperaktivering
Være rolig og trygg, dempet stemmebruk. Tenke
spenningsreduksjon,med fokus på pusterytme og
kroppsbevissthet; «Hva kjenner du i
kroppen nå?».
Også spørre; ”Hvor er du i toleransevinduet nå?”
Ved hypoaktivering
Være mer fremoverlent, ankre barnet i her og nå
situasjonen gjennom
blikk-kontakt og mild fysisk berøring; «Er du med meg?».
Snakke om
noe hyggelig og noe konkret. Også her fokus på kroppen
Dag Nordanger 2012
Hva avhenger barns utvikling av?
• The capacity to care, to share, to listen, value
and be empathic develops from being cared
for, shared with, listened to, valued and
nurtured (Perry, 2007).
Kids Have To Think That You Care
Before
They Care What You Think
Det nye paradigmet
• Fra: S -------- R
Stimulus – Respons
• Til: S ----------?????--------R
Stimulus - Affekt - respons
Top-down
Bottom-up
Kaptein
Forståelse,Fornuft
refleksjon, kontroll
Relasjon, tillit,
godhet, nærvær,
følelsesbevissthet
Maskinist
Følelser
Fyrbøter
Sanser/akt
Rytme, balanse,
respirasjon,
kroppsbevissthet,
koordinasjon
Jobbe på flere plan
• Å jobbe med traumatiserte mennesker
innebærer at vi også må jobbe med oss selv.
• Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva
gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller
fortvilet? Hva er jeg mest sårbar på?
• Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?
Sensitvitetstyper
• Separasjonssensitiv
• Prestasjonssensitiv
• Trygghetssensitiv
Er omsorgssystemet «skrudd på»?
Omsorgsgivers
meningssystem
Omsorgsgivers
system for å «lese»
barnet
Omsorgsgivers
utøvende
system
System for Selvforsvar
Amygdala
Omsorgsgivers
Belønningssystem
Omsorgsgivers
tilnærming
(approach)
Trygg/
Utrygg
Effektivt ”foreldreskap”
1. Omsorgsgivers tilnærming: Evne til å føle seg trygg,
forholde seg åpen og engasjert i interaksjon med barnet.
2. Omsorgsgivers belønningssystem: Evnen til å oppleve
samspillet som givende, belønnende og morsomt
3. Omsorgsgivers system for å lese barnet: Evnen til å forstå
og være empatisk med barnet
4. Omsorgsgivers meningssystem: Evnen til å se og forstå sin
rolle som omsorgsgiver
5. Omsorgsgivers utøvende system: Evne til å regulere egne
følelser, eget stress, monitorere kvaliteten på samspillet og
involvere seg i nødvendig endring
Traumebevisst omsorg - tre pillarer:
Følelsesregulering
Relasjoner
Trygghet
Å regulere egne reaksjoner/følelser
• Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal håndtere
traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å holde oss i vårt
toleransevindu vil barna ofte roe seg ned.
•Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller øke
vår egen arousal:
•Hvis vi tenker at vi blir “manipulert av barnet”, vil vår
arousal øke. Det samme hvis tanken er: “Han/hun burde
ikke slippe unna med dette,” men hvis tanken er: Wow,
han/hun er virkelig trigget nå, eller “kapteinen har virkelig
forlatt skuta nå”, da vil ikke arousalen øke, og vi vil være
mer effektive i krisen.
Fisher, 2010
Janusansikt
Bilde: Lisa Aisato
TRYGGHET
• Verden er grunnleggende utrygg
• Voksne er ikke til å stole på
• ”Voksen- fobi” Utvikler strategier for å holde
voksne på avstand
• All helbredelse av kompleks traumatiserte barn
må starte med å skape en grunnleggende
atmosfære av trygghet (Greenwald 2005)
• Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet
• Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv
• ”Dealing with primary pain.. Without
unnecessarily inflicting secondary pain through
punitive or controlling reactions” (Anglin 2002)
Relasjon
• Forskning viser tydelig at kvaliteten på
relasjonen er avgjørende for tilhelingen.
(Lambert)
• Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks
terapeutiske teknikker/metoder
• Hovedutfordring overfor krevende
barn/ungdom:
– Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man bruker
virker ødeleggende på den relasjonen barna er avhengig av!”
Et viktig element i sunne relasjoner
mellom mennesker er at vi kan være
trygge på hverandre, og ha tillit til at
våre opplevelser, perspektiv og følelser
blir tatt på alvor av den andre. Dette
innebærer at vi kan føle tilhørighet,
men at vi opplever at vi bestemmer
over oss selv.
Tilknytning
* Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner
ødelegger trygghetsreguleringssystemet og
undergraver personens mulighet til å bruke relasjoner
til å etablere trygghet.
• Traumer som er påført av nære omsorgspersoner
utløser frykt for nærhet og fører til at selve
tilknytningssystemet blir traumatisert (Allen 2001)
• Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere
affekter utvikles gjennom trygg tilknytning. Dersom
ikke dette finner sted, vil ethvert terapeutisk arbeid bli
utfordret av klientens sårbarhet og manglende evne til
å regulere følelser. (Fisher 2010)
Affektregulering
• Evnen til å regulere og mestre egne følelser og
impulser er avgjørende for et godt liv.
• Vi må være barnas termostat – ”co-regulere”
• Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de
har en funksjon.
• Mange sliter med et veldig begrenset
følelsesregister, og mange klarer ikke å skille
mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller
sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke
er ok gjør dem sinte.
Hvordan vi opplever verden,
forholder oss til andre, og finner
mening i livet, er avhengig av
hvordan vi har lært å regulere våre
følelser.”
Daniel Siegel, 1999
Co-regulering
34
Mine (grunn-)
følelser
Når jeg kjenner
denne følelsen
Hvordan kjennes
følelsen
Liker jeg at andre
kan se jeg har
denne følelsen
Er jeg bekvem
med selv å
fortelle at jeg har
følelsen
Glede
Engstelse/redsel
Tristhet
Sinne
Avsky
35
Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs
fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som
kaos, litt smerte som uutholdelig.
Hvis en snekker bare har en hammer
og en sløv sag, er det ikke lurt å ta
dette verktøyet fra ham ved å si at det
ikke duger for den jobben som skal
gjøres. En mer fornuftig tilnærming er
å undersøke hvordan det har seg at
han bare har denne hammeren og
sagen. Det er sannsynligvis i
utgangspunktet noen gode grunner for
at han bare har disse to.
Symptomet, eller atferden, er ikke
problemet. Det er løsningen på
problemet
Konkrete råd
• Mer ”time-in”. Ikke time-out!!
• Få personer å forholde seg til, få skifter av personal, og
mye oversikt og forutsigbarhet.
• Bruk triggerbok sammen med barnet/ungdommen
• Tenk at barnet i utgangspunktet gjør så godt de kan i
situasjoner. Det er ikke deres feil at de har et dårlig
handlingsrepertoar når ting blir vanskelig. De må erfare
at det finnes andre muligheter. Det tar tid….
• Se på atferd som smerteuttrykk. Det hjelper oss i å
være mer tålmodige og forståelsesfulle.
Råd forts.
• Bekreft barnets følelser så tidlig som mulig, og
helst mens de enda er i sitt window of tolerance.
Bare da har de mulighet til å lære noe/mestre
noe.
• Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til
med å få dem tilbake før du tenker på å si noe
som helst om den aktuelle situasjonen/atferden.
• Bidra til å utvide toleransevinduet (gjøres best
ved co-regulering når barnet befinner seg i
øvre/nedre del av vinduet)
Råd forts.
• Bekreft barnets følelser, både de gode og de vonde!!
• Bli kjent med barnets følelsesregister – og jobb med å
utvide det. Benevn ulike følelser ( uten å si at jeg ser du
har det sånn og sånn). ”Følelseslotto” kan være et ok
spill å bruke med barn.
• Vet barnet hvordan egne følelser kommer til uttrykk?
Klarer de å uttrykke følelser, eller er det bare kaos?
• Veiledende spørsmål: Føler du…?, Kjenner du på…?
Opplever du…? Hvordan merker du at du føler…? Hvis
du kjenner…, hvordan kan andre da vite at du er…?
• Det handler om å øke bevisstheten om egne følelser!
Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å
være positivt nysgjerrig på dem som person.
Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som
ikke påfører dem mer smerte og skam.
Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en
manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje
mest våre behov, og ikke barnets?).
Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem
selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna
trenger.
Og ikke all mulig beskyttelse:
Omsorg for traumatiserte barn er en
utholdenhetstest!!
STAY
IN
THERE