Transcript Traumatiserte barn - Vefsn studiesenter

STUDIESENTERET RKK VEFSN
16. SEPTEMBER 2014
TRAUMATISERTE BARN
Magne Raundalen, Senter for
Krisepsykologi, Bergen
TRAUMEBEGREPET
•
•
•
a)
b)
c)
d)
KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE
POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE
SENTRALE KJENNETEGN VIRKNINGER:
Påtrengende minner
Unngåelse av påminninger
Spenningsøkning
Psykisk nummenhet
TRAUMATISKE HENDELSER
•
KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
plutselige
livstruende
nærhet til hendelsen
hendelsens varighet
forhold til utøver
familiemedlemmer truet
grad av oppgivelse (defeat)
Påtrengende sanseinntrykk
DET SKJER NOE I HJERNEN
• DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE
• FØLELSENE KJØLES NED
• ALARMSENTRALEN KOBLES INN
• MINNENE LAGRES – MEN HVOR OG HVORDAN?
AMYGDALA TAR OVER
• KJØRER ALARM PROGRAMMET
• REAGERER LYNRASKT
• LAGRER MINNENE
• HAR DELVIS KOBLET UT VERBAL MINNET
HVORFOR BLIR DE TRAUMER?
• Har å gjøre med lagringen i hukommelsen
• Den er forstyrret av stress i situasjonen
• Forstyrrer forbindelsen følelser og tanker
• Mesteparten lagret i følelseshjernen
• Ligger der som en skremmende film
• Denne filmen er uten ord
• Forklaring på neste bilde
ENKEL FØRSTE KARTLEGGING
•
a)
b)
c)
d)
e)
SPØR OM HAN/HUN:
har opplevd en livstruende situasjon
om denne stadig kommer tilbake
i form av drømmer og påminninger
mer enn to ganger i uken
be dem om kort å beskrive situasjonen
TRAUME-MINNE-FRYKT-PTSD
• TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST
• BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE
• OG TYDELIGE OG GLASSKLARE
• SOM PÅTRENGENDE MINNER
• SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ
• PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT
• BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE
DOBBELTSPORET - BREWIN
• PTSD LAGRET UTENFOR DET ORDINÆRE
MINNE OG HUKOMMELSESSYSTEMET
• TERAPI ER Å OVERFØRE
TRAUMEMINNENE TIL ORDINÆRE
NARRATIVE MINNER
• TRAUMENE LEVER SITT EGET LIV
UTENFOR KOGNITIV KONTROLL
OPPSUMMERING BREWIN
HVORFOR HJELPER DET?
• BRIST I INTEGRERING VAM OG SAM
• 80% PROFITERER PÅ FORTELLINGEN
• 20% PROFITERER IKKE
• MANGE BLANT DE 20% HOPPER OVER
FORTELLINGEN OM DET VERSTE
• DU KAN HJELPE EN PERSON VIDERE
BARE VED BEARBEIDE DET VERSTE
• TERAPIMETAFOR: TEKSTE FILMEN
BETYDNINGEN AV ”RELIVING”
• GJENTATT GJENOPPLEVELSE SKAPER ET
MER ORGANISERT MINNE
• LETTERE Å INTEGRERE I DE ØVRIGE
HUKOMMELSESSYSTEMENE
• EKSPONERING REDUSERER ANGST
• ENDRER STRUKTUR PÅ MINNENE
• ENDRER UHENSIKTSMESSIG TOLKNING,
APPARAISAL, AV HENDELSEN –
REAPPRAISAL (NY FORSKNING!)
HVORFOR HJELPER DET Å SNAKKE
•
•
•
•
•
•
•
•
Følelseshjernen husker alt det verste
Språkhjernen husker lite av det
Den trenger å bli oppdatert
Ellers uroer det hele hjernen
Fortelle, skrive, tegne, drama hjelper
Må innom, fortelle det verste
Finnes også andre metoder
Forskning pågår!
ER DET ANDRE TING SOM
HJELPER?
•
•
•
•
•
•
•
Det hjelper å skrive det ned
Illustrere det med tegning
Bruke andre uttrykksformer fx dans
Ta det opp på bånd eller på video
Leve så normalt som mulig
Holde seg i god fysisk form
Spesielle teknikker for terapeuter
HVEM KAN HJELPE?
• Det er ikke skadelig å snakke
• Det er ikke galt av oss å lytte
• Alle kan hjelpe
• Blir det ikke bedre?
• Henvis til profesjonelle
Krisereaksjoner - vanlige
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Frykt
Skam
Forvirring
Uvirkelighet
Angst
Sterke minner
Konsentrasjonsv.
Skyldfølelse
Selvbebreidelser
• Ungåelsesatferd
• Søvnforstyrrelser
• Isolering
• Hodepine og
magesmerter
• Sinne
• Oppmerksomhetssøkende atferd
HENVISNINGSÅRSAKER
traumereaksjoner
• Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser
• Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter
• Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd,
•
•
•
•
•
•
•
berøring, risting
Stress for å unngå påminninger
Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om
at det har hendt noe forferdelig
Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå
Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner
Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling
Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer
DYREGROV & RAUNDALEN
AMYGDALA
• SÅNN SER AMYGDALA UT
• LIGGER DYPT I EMOSJONSHJERNEN
• EN FOR HVER HJERNEHALVDEL
• HAR SUN EGEN HUKOMMELSE
RETICULÆRSUBSTANSEN
• AKTIVISERINGSSYTEMET
• HOLDER PERSONEN VÅKEN
• UROET AV MARERITT OM NATTEN
• SKAPER SØVNPROBLEMER
HIPPOCAMPUS
• SÅNN SER HIPPOCAMPUS UT
• LIGGER I EMOSJONSHJERNEN
• SAMORDNER HENDINGENE
• SENDER TIL LANGTIDSHUKOMMELSEN
• MEN HAR DEN NOE Å SENDE?
IES – IMPACT OF EVENT SCALE
1. Har du tenkt på hendelsen€ også når du
ikke har villet det?
2. Har du forsøkt å slette hendelsen(e) fra
hukommelsen?
3. Har du vansker med å konsentrere deg?
4. Har du hatt perioder med sterke følelser
omkring hendelsen(e)?
IES forts.
5. Reagerer du sterkt på høye, uventede
lyder eller når noe uventet skjer?
6. Har du holdt deg unna ting eller
situasjoner som minner om hendelsen(e)?
7. Har du forsøkt å la være å snakke om
hendelsen(e)?
8) Har bilder av hendelsen(e) dukket opp i
tankene dine?
IES forts.
9. Har ting du har opplevd plutselig fått deg
til å tenke på hendelen(e)?
10. Forsøker du å unngå å tenke på det som
hendte?
11. Blir du lett irritabel eller sint?
12. Er du på vakt for ting som kan skje selv
når det ikke er nødvendig?
13. Har du søvnprobLemer?
SISTE NYTT
• ER MOTTAGELIG FOR NY INFORMASJON
OG ADAPTASJON
• ALL KOMMUNIKASJON OM
TRAUMEMINNET HAR POTENSIALER FOR
ENDRING TIL DET BEDRE
• HANDLER KOM KONSOLIDERING OG REKONSOLIDERING AV TRAUMEMINNET
SISTE NYTT DREIER SEG OM:
• At lagring av frykt i erindringen
er en oppdaterende tilpasningsprosess
hvor ny informasjon kan korrigere
gamle minner
Relevant spørsmål: når barns lek dreier
seg om traumetema, bringer de ny
informasjon til neste lagring?
4/13/2015
29
Sagt med andre ord:
• Når klienten har berettet om de
traumatiske minnene lagres de på nytt på
samme sted, men nå sammen med minnet
om hvordan det var å snakke om det, og
eventuelt med nye måter å tolke
hendelsene på etter at man har satt ord
på dem
4/13/2015
30
Eksperimentell studie
• Forsøkspersonene fikk en frykt-
stimulering, elektrisk støt, betinget til et
bilde. Hos de personene som fikk
stimuleringen avbetinget forsvant
fryktreaksjonen.
4/13/2015
31
Klinisk relevans
• Sammenholdt med annen forskning av
såkalt rekonsolidering av minner, hevder
forfatterne at dette kan forklare at
fryktminner blir endret. Når de blir
framkalt og får ny informasjon kan frykten
bli blokkert, det vil si avbetinget.
4/13/2015
32
Annen ny forskning
• Det er nå kjent at traumatiserte personer
som sover dårlig de første nettene etter
hendelsen blir mindre plaget av de
traumatiske minnene enn de som har
sovet godt. Forklaringen går på at
traumeminnene ikke er blitt tilstrekkelig
lagret – konsoldidert.
4/13/2015
33
REFERANSE
Schiller, D., Monfils, M.H., Raio,
C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.:
Preventing the return of fear in
humans using reconsoldidation
update mechanism.
NATURE,
VOL. 463-7.JANUARY, 2010
4/13/2015
34
«TOLERANSEVINDUET»
• «Regulering som nøkkelbegrep og
toleransevinduet som modell for ny
traumepsykologi»
• UTVIKLINGSTRAUMEER kan forstås som
vedvarende eksponering for traumatisk
stress med sviktende andre-regulering av
affekt.
TOLERANSEVINDUET 2
• Utviklingspsykologien og
traumepsykologien har kommet sammen
på felles plattform innen kognitiv
nevrovitenskap fordi det er vist hvordan
utviklingen skades av vedvarende
påkjenninger påført av omsorgsrelasjoner
og når det har skjedd i utviklingssensitive
perioder. Dramatisk dokumentasjon om
skader på hjernens evne til å håndtere
trusler og stressbelastninger senere (ref.
TOLERANSEVINDUET 3
• «Sammensmeltingen» av
utviklingspsykologien og
traumepsykologien – jfr. Utviklingsskader
og helseskader som sentrale begreper i
Barnevernloven – har basert seg på to
hovedbegreper: regulering og
toleransevinduet. Modellen
«toleransevinduet» gir både forståelse,
forklaring, og handlingsrom.
TOLERANSEVINDUET 4
• Toleransevinduet refererer til, iflg.
forfatterne, området for optimal aktivering
hos individet, ikke for høyt, ikke for lavt
(Siegel, 2012).
• Over toleransegrensen er individet
hyperaktivt, forhøyede fysiologiske
reaksjoner og muskeltonus, under grensen
er individet hypoaktivert med tilsvarende
reduserte, fysiologiske reaksjoner.
TOLERANSEVINDUET 5
• Disse grensene varierer individuelt.
Grenseverdiene påvirkes av erfaringer,
tilstand, sosiale faktorer og gener,
temperament.
• Hovedsak: kvaliteten på toleransevinduet
formes i stor grad av erfaringer og
samspill med omsorgsgivere gjennom
barndommen, i utviklingspsykologien
referert til som regulering.
TOLERANSEVINDUET 6
• Den viktige oppgaven for omsorgsgivere
kaller vi andre-regulering. Det handler om
sensitiv in-toning på barnets tilstand og
ferdigheter til å fremme regulering når alt
er i ubalanse. Basert på disse erfaringer
lærer, lager, barnet indre arbeidsmodeller
for selv-regulering.
TOLERANSEVINDUET 7
• Toleransevinduet utvides litt etter litt.
Referer deretter til Perry,B.D. den
bruksavhengige hjernen og forståelsen av
lagdelingen fra hjernestammen til
neocortex, det vil si «logikk-hjernen» som
de kaller den – språk, tanke, bedømmelse,
planlegging.
• Samspillserfaringer er den sterkeste
drivkraften bak utviklingen jfr.
TOLERANSEVINDUET 8
• Små barn har et smalt toleransevindu og
må påkalle hjelp utenfra til regulering.
Hjernen hjelper tilø med kortisol, men det
har en negativ effekt over tid.
• Påkjenninger utvikler alarmsystemet og
andre-regulering bremsesystemet.
•
TOLERANSEVINDUET 9
• Utviklingstraumatisering handler om
gjentatte situasjoner som barnet ikke har
nevrale forutsetninger for å håndtere og
andre-regulering mangler, rett og slett
fordi det er den personen som er
trusselen. Det handler ikke om en episode,
men negative forhold som preger
omsorgsklimaet og fører til
utviklingstraumatisering.