Transcript FORELDRE I NORGE - Vefsn studiesenter

FORELDRE I
NORGE
MOSJØEN 16. SEPTEMBER 2014
STUDIESENTERET VEFSN
Magne Raundalen:
foreldreveiledning i mottak

Nytt program for foreldreveiledning i mottak

Om å slå barn, familievold og traumer

Bedre hjelp til barna

Hva kan foreldrene selv gjøre?
Foreldreveiledning i Norge








•
•
Blader, aviser, tv-program, bøker for foreldre
Helsestasjonen veileder og svarer på spørsmål
Foreldreveiledning i barnehage og skole
Norsk foreldreveiledning med barn i sentrum
Nye kurs for nye foreldre
Gratiskurs i alle kommuner
Fortsatt foreldre – kurs for skilte
Regjeringen satser på å hjelpe foreldrene til bedre samliv,
bedre samspill og bedre konfliktløsning
Kurset om bedre samarbeid etter skilsmissen blir antagelig landsdekkende
Familievernkontorene er viktige
Dobbeltsporet i foreldreveiledningen
















Barnet i sentrum:
Kunnskap om barn
Barns vekst og utvikling
Viktige utviklingsoppgaver
Barn og traumer
Barnepsykologi
MOTTO:
BARNDOMMEN VARER HELE LIVET
Foreldre i fokus:
Samliv – samspill
Psykisk helse – egne traumer
Samarbeid om barna
Konfliktløsning
Stress mestring og egenomsorg
MOTTO:
NÅR MAMMA OG PAPPA HAR DET BRA, HAR BARNA DET BRA
NOEN PRINSIPPER FOR
FORELDEVEILEDNING










Bekrefte foreldrene som viktigst
Du er ditt barns første og største lærer
Satse på det de får til
Understreke at barna er en fellesoppgave
Bruke gode eksempler – be om eksempler
Formidle viktig barnepsykologi
Utgangspunkt i sosial læringsteori
Forklare og berolige, gjøre ting begripelig
Åpen kommunikasjon om de verste minnene
Lytte til, spørre etter, foreldrenes egne bekymringer
VÅRT SYN PÅ BARN













MIN FAR OLAUS FØDT 1911:
VIKTIGST VAR LYDIGHET
DERETTER ARBEIDSSOMHET
DERETTER GUDSFRYKT
JEG MAGNE FØDT 1941:
LYDIGHETSBARNET GÅR UT PÅ DATO (1945!)
BARNEPSYKOLOGIEN KOMMER
BEHOVSBARNET BLIR LANSERT PÅ 50-TALLET
MIN SØNN JON FØDT 1970:
BEHOVSBARNET – KOMPETANSEBARNET
MITT BARNEBARN LORENTS FØDT 1999:
FORSKERBARNET – NY HJERNEFORSKNING
DET MODERNE BARNET - DET FORMBARE BARNET
GENERASJONSPLIKTEN
VI VIL OVERFØRE TIL DEN NESTE
GENERASJONVERDIER, KUNNSKAPER OG
FERDIGHETER SOM GJØR DEM TIL:

KOMPETENTE - DYKTIGE

KONSTRUKTIVE - POSITIVE

LIVSFRISKE – IKKE SYKE
MEDLEMMER AV SAMFUNNET
Dialog om å slå barn









Forbudt å slå barn i norsk skole fra 1936
Forbud mot å slå barn i hjemmet fra 1987
Fortsatt lov med milde klaps 2005
Vil ikke lengre være lov i 2008
2008: 47 land vil vedta lov mot å slå barn
De fleste barn i Norge blir ikke slått
Hele 80% aldri, 18 % en gang, 2% ofte
Hva tenker du selv om det å slå barn?
Hvordan vil du beskrive ditt hjemland
når det gjelder det å slå barn?
KONFRONTERENDE LÆRING






TA UBEHAGET
ANSIKT TIL ANSIKT
PÅFØR DITT BARN UBEHAG
FORDI DET ER VIKTIG
FORDI DE IKKE SKAL GJENTA
DE SKAL LÆRE NOE AV DET
Er det farlig å slå barn når man ikke
skader det fysisk?











Det er skadelig å slå barn og gjøre dem redde
Det skremmer og hemmer barnas hjerne
Det er viktig å snakke om to måter å slå på
Den farligste er å slå når man er sint
Fordi du blir sintere når du slår
Da kan det bli vanskelig å stoppe i tide
Det kan føre til alvorlige skader på barnet
Du slår fordi barnet har gjort noe du ikke tåler
Du er ikke sint, men du slår for å lære
Du vil ikke at det barnet gjorde skal gjenta seg
Samtidig lærer du ditt barn at de store kan slå de små
Når du har sluttet å slå






Hva kan du da gjøre i stedet?
Hvor lydig barn kan du regne med?
Konfronterende læring
Språket – nyanserte – varierte metoder
Listen til pmto
Se på klar melding – de utrolige årene
Den nødvendige samtalen
om vold i ekteskapet











Norsk undersøkelse 2005
Viktig sak for den norske regjeringen
Vold i hjemmet er ingen privatsak
Fordi det skader barna
Vold mot mor er vold mot barn
Barna kan får traumer
De gjør det dårligere på skolen
De gjennomfører ikke påbegynt skolegang
De får psykiske problemer: angst og depresjon
De kan bli aggressive og voldelige
Vedvarende vold i hjemmet påvirker barnehjernens vekst
Hva er et traume?











Traume betyr skade eller brudd
Legene brukte det først
For å skille mellom sykdom og skade
Nå betyr traume mental (psykisk) skade
Det er en skade på hjernen
Skaden som har skjedd har ført til et brudd
Det er et brudd mellom tanker og følelser
Da virker ikke signalene i hjernen som de skal
Du kan for eksempel bli redd når alt er trygt
Mange flyktningbarn har fortalt om det
De har også hatt store vanskeligheter med å lære på skolen
Hvordan får man et traume?








Du kan få traume når noe livsfarlig skjer
Særlig når det skjer plutselig
Og særlig om du tenker at du kommer til å dø
Du kan også få traume av å se noe forferdelig
Barn som kommer fra krig og flukt har det ofte
De har ofte sett noen bli drept
Verst er det dersom det er nære og kjente
Barn kan få traumer når pappa slår mamma
Hvordan vet man at et barn har fått
et alvorlig traume?




Det får man vite ved å spørre barnet
Det heter å kartlegge traume
Det finnes mye vitenskap om dette
Vi kan spørre barnet om det har opplevd:
1) en veldig farlig situasjon
2) om barnet trodde at det kom til å dø
3) eller barnet trodde noen andre kom til å dø
4) og om minnet barnet har stadig plager barnet
De mest alminnelig tegn på traume









At de vonde minnene stadig kommer tilbake
De kommer som skrekk her og nå uten grunn
De forstyrrer nattesøvnen i form av mareritt
De ødelegger konsentrasjonen på skolen
Barnet strever hele tiden med å trenge de bort
Barnet er lettskremt og alltid på vakt
Barnet blir lett irritert og sint for lite
Alt dette kan vi spørre barnet om
Svarer de ja på spørsmålene må de får faglig hjelp!
Kan vi hjelpe barn med traume?





Traume kan bli bedre etter hvert uten hjelp
Vi vet ikke hvem som trenger hjelp før vi har kartlagt
traumevirkningene
De vonde traumeminnene kan bli mindre plagsomme
dersom barnet har noen å fortelle dem til, særlig det
aller verste som hendte
Mange barn vil ikke plage foreldrene fordi de vet at de
kan bli både triste og irriterte av å bli minnet om det
forferdelige som hendte
Derfor kan det være lettere for barnet å snakke med
noen andre som ikke har de samme vonde opplevelsene
Det er viktig å snakke om det verste










Det som har hendt kan vi ikke gjøre noe med
Fordi det har hendt
Det vi kan gjøre noe med er minnene
Slik at de ikke blir så skadelige
At de ikke blir som en solformørkelse i livet
Det er ingen vei utenom de vonde minnene
Den eneste vei ut av dem er gjennom
Vi kan alle hjelpe et barn gjennom minnene
Aller best er det å få timer hos en spesialist
Men det er mye vi kan gjøre mens vi venter på det
Noen spørsmål (1)

Skriv ned en ting du bekymrer deg nå for tiden
når det gjelder ditt barn. Skriv for hvert barn.

Fortell om en veldig vanskelig situasjon eller
vanskelig dag i samvær med barna.

Hva er det viktigste i barneoppdragelsen?
Noen spørsmål (2)

Har du allerede nå merket forskjeller på norsk
oppdragelse av barna og det du tenker er bra?

Hva er det beste du til nå har sett i norsk
barneoppdragelse – vil du bruke det?
Hva er det verste du til nå har sett i norsk
barneoppdragelse som du vil forsøke å unngå?

Noen spørsmål (3)
Hvilke er de tre viktigste verdier du ønsker
å se igjen hos dine barnebarn – selv om
de ble født i Norge?
tre grader av foreldreveiledning

FØRSTE GRAD: ABSOLUTT VEILEDNING

ANDRE GRAD: DE NORSKE VERDIENE

TREDJE GRAD: NYTT OG NYTTIG
ABSOLUTT VEILEDNING

FORBUDT Å SLÅ BARN

VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN

GUTTER OG JENTER ER LIKE VERDIGE
VIKTIGE NORSKE VERDIER

FORKLARINGER TIL BARN

LYTTE TIL BARN

BARN BLIR HØRT

SELVSTENDIGHET
NYTT OG NYTTIG

BARNEKUNNSKAP

BARNEPSYKOLOGI

UNGDOMSPSYKOLOGI

LÆRINGSPTEORI

DEN NYE HJERNEFORSKNINGEN
STRESSMESTRING OG
EGENOMSORG
STRESSMESTRING OG
EGENOMSORG

NOEN RÅD FOR HJELP TIL SELVHJELP

TRE HOVEDOMRÅDER:
TUNGE TANKER FRA FORTIDEN
STRESS OG PROBLEMER NÅ
USIKKERHET FOR FRAMTIDEN



HVA ER STRESS







STRESS ER MANGEL PÅ RESSURSER
KLARER IKKE DAGLIGLIVETS KRAV
TÅLER IKKE PÅKJENNINGENE
FÅR IKKE NOK AV NY ENERGI
FÅR IKKE DEN HJELPEN DE TRENGER
FÅR IKKE OPPMUNTRING
SITUASJONEN ER UTEN LØSNING
HVEM BLIR STRESSET?







DEN SOM ER FYSISK SYK KAN BLI
ER NEDBRUTT OG TÅLER LITE
TOLKER HELE TIDEN ALT NEGATIVT
HAR OPPLEVD MANGE NEDERLAG FØR
HAR IKKE TILGANG PÅ HJELP
MANGLER METODER FOR LØSNING
SYNKER HEN I MOTLØSHET UTEN HÅP
HVORDAN MERKES STRESS?








KROPSSLIG UBEHAG – HJERTEBANK
TRYKK I HODET – ANSPENT
OVERFØLSOM FOR SANSEINNTRYKK
ER SÅRBAR OG NÆRTAGENDE
OFTE NEDSTEMT
HUMØRET SVINGER VELDIG
KRONISK TRØTTHET – LITE ENERGI
ØKT ANGST OG BEKYMRING
HVA GJØR STRESS MED DEG?







DU BLIR RASTLØS – FINNER IKKE RO
DU KAN BLI REDD FOR Å BLI SYK
DU FÅR KOSENTRASJONSPROBLEMER
DU BEGYNNER Å GJØRE FEIL
DU FÅR DÅRLIG FORHOLD PÅ JOBB
DU BLIR LETT IRRITERT HJEMME
DU GJØR TING DU ANGRER – VOLD?
STRESSMESTRING




PLAN A: FJERNE ELLER REDUSERE
ÅRSAKENE TIL STRESSFORHOLDENE
PLAN B: ENDRE TENKEMÅTE OG
OMDEFINERE PROBLEMET
PLAN C: DEMPE STRESSFØLELSEN I
KROPPEN MED AVSPENNING OG
TRENING
PLAN D: FJERNE OSS FRA STRESSSITUASJONENE – OM MULIG!
HUSKELISTE (1)






GENERASJONSPLIKTEN
IKKE SLÅ BARN
KLÆR TIL ALL SLAGS VÆR
TRENE BARNA TIL Å KLARE TING SELV
FORTELL I BARNEHAGEN OM VIKTIGE
OG VANSKELIGE HENDELSER HJEMME
SOSIALE FERDIGHETER ER VELDIG
VIKTIG
HUSKELISTE (2)







VÆR GODE FORBILDER FOR BARNA
MER ROS MINDRE KJEFTING
POSITIV OPPDRAGELSE VIRKER BEST
SNAKK MED BARNA OM SEKSUALITET
KUNNSKAP UTSETTER DEBUT-ALDEREN
SNAKKE OM FARLIG ADFERD – RISIKO
UNGDOM TRENGER DIALOG MED
VOKSNE OM LIVSERFARINGENE DERES
HUSKELISTE (3)


VOLD I FAMILIEN ER INGEN
PRIVATSAK
VEDVARENDE FRYKT SKADER
HJERNEN