Transcript Svein Lie
Samhandling på tvers Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie 1 Samhandlingsreformen Ett begrep, mange tolkninger Hvorfor Samhandlingsreform? Hva er innholdet? Hva betyr den for – Pasientene – Ansatte – Kommunene – Helseforetaket – NAV Hvorfor folkehelse? 4 Hvorfor ? Bærekraft • • • • • Endret sammensetning av befolkningen Knapphet på helsepersonell Svikt i dagens tilbud Utvikling i folkehelsa Økende gap mellom forventing og tilbud 5 Framskrivning av aldersgruppene 50-59 år, 60-69 år, 70-79 år og 80-89 år Kilde Arbeids- og inkluderingsdepartementet Aldersbæreevne i Norge 2000 - 2050 Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet Personell 8 Tilbud, etterspørsel og balanse i arbeidsmarkedet for helse– og sosialpersonell 2007-2030 Tilbud, etterspørsel og balanse for enkelte helsepersonellgrupper i flg HELSEMOD , BNP-alternativet 120000 100000 80000 60000 40000 Tilbud 2030 Etterspørsel 2030 Balanse 2030 20000 0 Tannleger Leger Psykologer Vernepleiere Ergoterapeuter Fysioterapeuter -60000 Sykepleiere -40000 Helsefagarbeidere -20000 Import? Verden mangler 4,2 millioner helsearbeidere I gruppen av 47 land med de med største helseprobleme mangler det 2,4 millioner leger, sykepleiere og jordmødre (WHO) 10 Aktiv import av helsepersonell, - et spørsmål om moral Sammenhengen med de andre reformene • NAV-reformen • Pensjonsreformen • Samhandlingsreformen 12 Arbeidsdelingen 13 Samhandlingsarenaen Sykehjem 8% Bolig Hj. sykepl 2 millioner henvisninger 840 000 opphold Legevakt 25% Innleggelse 37% Fastlege Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning Poliklinikk 37% Kilde: professor Anders Grimsmo, Norsk senter for elektronisk pasientjournal, NTNU Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å 15 kunne yte hjelp Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å 16 kunne yte hjelp Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Økende krav til kompetanse for å 17 kunne yte hjelp Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Egenomsorg Aktør Nettverk Økende krav til kompetanse for å 18 kunne yte hjelp Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Egenomsorg Aktør Nettverk Kommune Økende krav til kompetanse for å 19 kunne yte hjelp Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Egenomsorg Aktør Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 20 kunne yte hjelp Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Fylkesmannen fører tilsyn med at tjenestene oppfyller myndighetskrav Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 21 kunne yte hjelp Arbeidsdelingen i helsevesenet Noe svakere innsats fra nettverket ? Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 22 Arbeidsdelingen i helsevesenet Kommunen utfører mer krevende behandling som tidligere bare kunne gis på sykehus Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 23 Arbeidsdelingen i helsevesenet Resultat av ny kunnskap Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 24 Arbeidsdelingen i helsevesenet •Demografi, - flere 80+ •Økte rettigheter •Økt krav til dokumentasjon/tilsynet Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 25 Arbeidsdelingen i helsevesenet •Økende befolkning over 80 år •Bedre metoder og utvidet indikasjon for behandling •Økte rettigheter Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 26 Arbeidsdelingen i helsevesenet Økte ambisjoner i tjenesten, oftest faglige Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 27 Arbeidsdelingen i helsevesenet Hierarki: - mellom yrkesgruppene - mellom diagnosene Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 28 Arbeidsdelingen i helsevesenet Dessuten: • Spesialiseringens sentraliserende virkning • Spesialiseringens teknifiserende virkning 29 Spesialiseringen: Fra bredde til dybde 30 31 Arbeidsdelingen i helsevesenet ”Markedet” har begrenset kunnskap om de kritiske faktorene -Øyeblikkelig hjelp -Konsekvenser av spesialiseringen Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 32 Arbeidsdelingen i helsevesenet Ulike økonomiske rammeforutsetninger for sykehus og kommuner Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 33 Strategi for å møte økende krav Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 34 Strategi for å møte økende krav Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 35 Strategi for å møte økende krav Økt mestring Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 36 Strategi for å møte økende krav Økt mestring, ved å øke: : Velferds-/folkehelsenivå Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 37 Velferd 38 Velferds-/helsefremmende faktorer 39 Velferds-/helsefremmende faktorer Økt velferds-/folkehelsenivå 40 Velferds-/helsetruende faktorer 41 Velferds-/helsetruende faktorer Redusert velferds/folkehelsenivå 42 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Arbeidsledighet Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 43 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 44 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Sosial isolasjon Kunne påvirke eget liv Sosialt kontakt Arbeidsledighet Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 45 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sysselsetting Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 46 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sysselsetting Sosialt kontakt Økonomisk Helsefremmende trygghet miljø Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Skadelige omgivelser Kilde: Child Health Indicators for Europe 47 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sysselsetting Sosialt kontakt Kulturtilbud Økonomisk Helsefremmende trygghet miljø Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Skadelige omgivelser Negativ samfunnsutvikling Kilde: Child Health Indicators for Europe 48 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sysselsetting Frafall i skole/ utdanning Utdanning Sosialt kontakt Kulturtilbud Økonomisk Helsefremmende trygghet miljø Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Skadelige omgivelser Negativ samfunnsutvikling Kilde: Child Health Indicators for Europe 49 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sykdom og skade Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sysselsetting Helsetjenester Sosialt kontakt Utdanning Frafall i skole/ utdanning Kulturtilbud Økonomisk Helsefremmende trygghet miljø Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Skadelige omgivelser Negativ samfunnsutvikling Kilde: Child Health Indicators for Europe 50 Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer ”VIRKELIGHETEN” 51 Kunnskapsgrunnlaget: Viktige forhold: • Sosiale forskjeller (Wilkinson, Gini-koeffisinten) • Foreldre med omsorgsevne 52 Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 53 Samhandlingsreformen 54 Hva er Samhandlingsreformen? • • • • • • Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. • Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok • Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning 55 Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? • Lettere å få helsehjelp lokalt. • Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. • Tilbudet i kommunene vil bli bredere. • Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. • Flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. • Mer oppmerksomhet helsefremmende arbeid i nærmiljøet. 56 Samhandlingsreformen Ny kommunerolle, økt ansvar Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 57 Samhandlingsreformen Ny kommunerolle, økt ansvar Felles faglige retningslinjer Egenomsorg Nettverk Kommune BEON Sykehus 58 Samhandlingsreformen Ny framtidig kommunerolle, økt ansvar Folkehelse Egenomsorg Kommune Nettverk BEON Sykehus 59 Samhandlingsreformen Etablering av økonomiske insentiver Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 60 Samhandlingsreformen Utvikle spesialisert kompetanse i spesialisthelsetjenesten Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 61 Samhandlingsreformen Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 62 Samhandlingsreformen Tydeligere pasientrolle Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 63 Samhandlingsreformen ?! ?! Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 64 Samhandlingsreformen, Kortversjonen Antall individer Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 65 kunne yte hjelp Virkemidler • Rettslige virkemidler – lover og forskrifter • Økonomiske virkemidler – økonomisk stimulering • Faglige virkemidler – faglige mål, f. eks felles behandlingsplaner • Organisatorisk virkemidler – avtaler og ledelse, IKT 66 Nye lover, først og fremst: Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nye lover Lov om folkehelsearbeid Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 68 Folkehelseloven § 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid 69 Folkehelseloven § 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 70 Folkehelseloven § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i 71 planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Folkehelseloven § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helseog omsorgstjenesteloven § 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale 72 helseforskjeller. Folkehelseloven § 6. Mål og planlegging Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 73 Folkehelseloven § 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. 74 Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3: Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse-og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven §5. Helse-og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Nye lover Lov om folkehelsearbeid Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Sykehus 20% kommunal andel 76 Nye lover Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 77 Nye lover Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egenomsorg Politikk Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel Fag 78 Finansiering • Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. • Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. • Statlig styring av sykehusene. 79 Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 80 Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene •5 milliarder til kommunal medfinansiering 20 % av DRG-summen Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 81 Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene •5 milliarder til kommunal medfinansiering •0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Kr 4000 per døgn Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 82 Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene •5 milliarder til kommunal medfinansiering •0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter •Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 83 Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene •5 milliarder til kommunal medfinansiering •0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter •Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 84 Sikrer insentivene samhandling i alle ledd? Kan noen områder miste oppmerksomhet og komme i skyggen? Faglige virkemidler Felles behandlingsplaner Egenomsorg Nettverk Behandlingsplaner 86 Avtalen mellom kommunene og HF alt skal avtales innen 1. juli Innen 31. januar 2012 • Samarbeidsorgan; hvem snakker med hvem • Enighet om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver • Retningslinjer for innleggelse på sykehus • Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som trenger kommunale tjenester • Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Innen 1. juli 2012 • Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid • Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp • Retningslinjer for kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering • Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid • Samarbeid om jordmortjenester • Samarbeid om IKT-løsninger lokalt • Rutiner for evaluering, tilbakemeldinger og uenighet Organisatoriske virkemidler Opprette lokalmedisinske sentre Egenomsorg Avtale Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 88 Organisatoriske virkemidler Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre Egenomsorg Avtale Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 89 Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? • Flere og nye oppgaver – økt kompetansebehov til; utskrivingsklare pasienter, øyeblikkelig hjelp døgntilbud, forskyvning av behandling mot kommunene • Styrking av de forebyggende helsetjenestene og folkehelsearbeidet - politisk utfordring til prioritering • Økte krav til koordinering og samhandling –avtaler med RHF-ene om en rekke ulike forhold • Finansielt medansvar for bruk av spesialisthelsetjenester • Krav til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid • Bidrag til forskning 90 Takk for oppmerksomheten Organisatoriske virkemidler Egenomsorg Avtale Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 92 Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? O H Førde H J Breidablik P Øgar 93 Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1878-81 Organisatoriske virkemidler Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre SPoR Egenomsorg Avtale Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 94 Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265:885-92 1000: utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned 250 kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin 1988 95 1 innl univ sh per mnd Lover oppheves når nye kommer Sosialtjenesteloven Lov om folkehelsearbeid Kommunehelsetjenesteloven Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Fastlegene Ny forskrift vil ventelig knytte fastlegene tettere inn mot resten av kommunens helse og omsorgstjeneste Fastleger og legevakt avgjør mange innleggelser 97 Hva betyr Samhandlingsreformen for de ansatte? • For de fleste: ingen brå endringer • For noen: økte faglige krav • For alle: økende krav og forventninger, uavhengig av reformen • Kvalitetssikring blir mer og mer viktig 98 Avtale Samarbeid om psykisk helse og rus skal også avtales! 99 Noen hovedgrep Det juridiske skillet mellom helse- og omsorgstjenester oppheves Helse- og omsorgsloven en ren tjenestelov (tjenestelov/pliktlov) Kommunens plikter angis mer overordnet og generelt enn dagens lovgivning. Kommunen får et tydeligere overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenestene Pasientrettighetsloven endres til Lov om pasient-og brukerrettigheter( pasientog brukerrettighetsloven) Pasient- og brukerrettigheter samles i pasient- og brukerrettighetsloven (rettighetslov) Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde for kommunens virksomhet I all hovedsak profesjonsnøytralitet. Betyr i praksis: sosialpersonell omfattes av helsepersonellovens krav til forsvarlig yrkesutøvelse 41 lover og ca 60 forskrifter er endret. • • • • • • • • • Krav om brukermedvirkning Tydeligere forsvarlighetskrav og sørge-for ansvar Tydelig plikt til Ø-hjelp Systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient-og brukersikkerhet (§4-2 plikten gjelder enhver som yter helse-og omsorgstjenester) Lovpålagte avtaler Lovpålagt plikt til samarbeid og samhandling Medvirkningsansvar for forskning Helsepersonelloven gjelder for alle som yter tjenester etter loven Fylkesmannen skal være klage- og tilsynsinstans for hele helse- og omsorgsområdet. Klagereglene samles i pasient- og brukerrettighetsloven. Helsetilsynet i fylket forsvinner som instans. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Fylkesmannen i Vestfold blir tilsynsmyndighet i Vestfold for helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester blir borte, men fylkeslegen består ! Finansiering Statsbudsjettet 2012 • • • • • Ikke psykisk helsevern Ikke tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ikke tjenester levert av avtalespesialister Ikke polikliniske laboratorie- eller radiologiske tjenester Ikke opphold i private opptreningsinstitusjoner • • • • Ikke sykehusopphold som omfatter kirurgiske inngrep Ikke behandling med biologiske legemidler Ikke fødsler Ikke behandling av nyfødte 103 Avtalen mellom kommunene og HF todelt løp, første del innen 31. januar • • • • Samarbeidsorganer og ansvarsfordeling Ansvarsfordeling Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunale tjenester etter utskrivning • Omforente beredskapsplaner 104