Transcript Hvordan ser det ut for andre?

Adverse Childhood Experiences
(ACE’S)
“Krenkede barn blir syke voksne”
Å gjøre gull til bly (V. Felitti)
Kaiser Permanente and the Centers for Disease
Control
Robert F. Anda, M.D.
Vincent J. Felitti, M.D.
Prevalence of Adverse
Childhood Experiences
Abuse, by Category
Psychological (by parents)
Physical (by parents)
Sexual (anyone)
Prevalence (%)
11%
28%
22%
Neglect, by Category
Emotional
Physical
15%
10%
Household Dysfunction, by Category
Alcoholism or drug use in home
Loss of biological parent < age 18
Depression or mental illness in home
Mother treated violently
Imprisoned household member
27%
23%
17%
13%
5%
Et eksempel på sammenheng mellom
barndomstraumer og senere vansker
• Selvmordsforsøk
• Denne sammenhengen finner vi på alle parametre;
psykiske plager, atferdsvansker, rus, kriminialitet,
somatiske lidelser osv
Wellbeing
25
Barndomserfaringer
har sammenheng med
selvmordsforsøk
4+
% Attempting Suicide
20
15
3
10
2
5
0
1
0
ACE Score
Adverse Childhood Experiences, ACEstudien
Psykologiske traumer
• Opplevelser som er overveldende, og utenfor det
”vanlige mestringsapparatet”
• ”Single-event trauma”
• Utviklingstraume, relasjonstraume, komplekse traumer,
type 1/type 2 traume
• Traumereaksjoner og dissosiasjon
• Krenkelser
Komplekse
traumer
Single-event traume
Gjenopplevelse av traumet
Hjernens organisering
og utvikling
Unngåelse, og
Nummenhet, følelsesmessig avflatning,
distanse
til andre mennesker
Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet,
Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven
Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap
• Hjernen formes av bruken
• Use it or loose it!
• Hjernen formes gjennom det tidlige samspillet med
miljøet
• Første leveår; 250 000 oppkoblinger (kontakt mellom
nerveceller) i minuttet
• ”Windows of opportunities”, åpnes og lukkes i en
genetisk styrt prosess
Disrupted neurodevelopment:
• Når hjernen logger seg på et
utrygt, skremmende,
uforutsigbart, eller stimulusfattig
miljø..
HPA-aksen
Effekter på hjernen
• Mindre hjerne
• Undertrykking av aktivitet i venstre frontal cortex;
observerende ego,metakognisjon,integrasjon
• Underutvikling av venstre orbitofrontal cortex; evne til
selvregulering
• Effekt på cerebellum; koordinasjon av bevegelse,
balanse
Effekter på nervesystemet av komplekse
traumer
• Direkte effekter av forlenget eksponering til cortisol
•
•
•
•
Skader i hippocampus, mindre volum
Manglende integrasjon mellom ulike deler av hjernen
Manglende integrasjon mellom hjernehalvdelene
Fortrengning av vanlige, nødvendige kroppslige prosesser,
effekter på generell utvikling
• Hypersensitivitet
Konsekvenser av komplekse traumer
Fellesnevnere (van der Kolk, 2009, Nordanger, 2010)
• Vansker med regulering på
alle områder!
Den tredelte hjerne
tenke
føle
sanse
Kaptein
(Prefrontal Cortex)
Den tenkende
hjernen
Maskinist
(Det limbiske
system)
Følelseshjernen
Fyrbøter
Lillehjernen, øvre del
av ryggmargen
Den autonome,
selvstyrte hjernen
Mentalisering
Tilknytning
Episodisk
Hukommelse
System for
krisehåndtering,
stressrespons
(Siegel, 1999)
Top-down
Bottom-up
Emosjoner
• Affekt/emosjonssystemet er et signalsystem
• Skal gi informasjon om hensiktsmessige måter å møte
situasjoner
• Og signal til andre om vår tilstand, som informasjon til
dem om handlingsalternativer
Grunnaffektene
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Oppmerksomhet/interesse
Velbehag/glede
Ømhet/kjærlighet
Selvtillit/stolthet
Engstelse/redsel
Vemod/tristhet
Irritasjon/sinne
Uvilje/vemmelse
Overlegenhet/forakt
Forlegenhet/skam
Savn/misunnelse
Skyldfølelse/dårlig samvittighet
Affect display…
Hukommelse
• Eksplisitt og implisitt
• Prosedyre, semantisk og episodisk
• Assosiativ
Semantisk
hukommelse
Episodisk
hukommelse
Prosedural (automatisert)
hukommelse
Tilknytningsforstyrrelser
• Utrygg, engstelig/ambivalent
• Utrygg, engstelig/unnvikende
• Disorganisert
Kapteinen..
Den logiske følgen: det som er skadet må
repareres
•
•
•
•
•
Stress-respons systemet
Tilknytning (relasjon)
Følelser (affektregulering og integrering)
Integrasjon av hukommelsesmateriale
Øke evne til refleksjon (mentalisering)
Dissosiasjon
• Automatisk aktivering av unngåelsesresponser;tanker,
persepsjon, identitet og affekt.
• Maskinisten handler på egenhånd
• Betinget unngåelse når traumatiske minner ”truer med å
bli husket” (Silberg, 2009)
• Remember ”not to remember”
• De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller
forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker
eller følelser kaller vi TRIGGERE
• Rekkefølgen kan beskrives slik:
• TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)
Hvordan ser det ut for andre?
Atferd
• Skifter mellom modenhet og svært barnslig
• Aggressiv og ubehagelig i et øyeblikk, skifter til passiv eller vennlig
og omsorgsfull
• Kan variere stemmeleie
• Kan ”forsvinne i seg selv”
• Plutselig og overraskende aggressiv/utagerende
• Kan finne seg selv på et sted uten å kunne gjøre rede for hvordan
kom dit, eller gjøre ting som han/hun ikke kan forklare etterpå
Hvordan ser det ut for andre
Emosjon
• Skifte mellom ulike emosjoner
• Rolig i det ene øyeblikket, og aggressiv eller redd/panikk
i det neste, tilsynelatende uten grunn
• Kan le av noe som er trist/opprørende, eller blir trist/sint
når noe bør være gøy
• Viser evt ingen emosjoner
Hvordan ser det ut for andre
Kognisjon
• Skjønner skoleoppgaver den ene dagen, og er helt uten
peiling den neste
• God dømmekraft, skifte til dårlig i samme situasjon
• Vansker med å huske viktige begivenheter
• Benekter å ha gjort eller opplevd ting
• Kan ”høre stemmer”
• Kan ha fantasivenner
Hvordan ser det ut for andre
fysisk/kroppslig
• Kan tisse/bæsje på seg uten å legge merke til det når
det skjer
• Kan skade seg (bevisst eller uten intensjon) uten å
oppleve smerte
• Magesmerter, hodepine, pseudoanfall osv uten
medisinsk grunn
Behov for å forstå
viktimisering
Behov for
å bli
straffet
hevn
Mestring
gjennom
reenactment
Håndtering av
skyld, skam
Gjenta
lært
atferd
Kontroll tap,
traumerelatert
Behov
for
nærhet
Behov
for
kontroll,
makt
De tre pilarene –
grunnmuren i god omsorg
•trygghet
•relasjon
•følelsesregulering
48
Forutsetninger for hjelp, De tre pillarene
• Trygghet
• Tilknytning/ god relasjon
• Regulering av affekt og aktivering
• Stabilisering, evne til å tåle følelser, evne til å regulere
aktivering
• Gi Kapteinen mulighet til å forstå og ”overstyre”
Maskinist og fyrbøter
Kasus; Ida
• Ida er 14 år. Fosterfar går ut for å hente henne hjem om
kvelden. Han finner henne på stranden sammen med en
del eldre ”ugreie” ungdommer. Ida er motvillig til å bli
med. Fosterfar tar et grep rundt armen hennes og
trekker henne med. Idet de passerer ”familiestranden”
begynner Ida og rope mens hun ”snubler” etter fosterfar:
”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt…”jeg lover å å
være snill, bare ikke slå..” ”Jeg skal suge deg, det er
greit, men bare ikke slå”. Alle stirrer! På fosterfar.
» (fra ”Handlekraft”)
Eksempler på traumebevisst omsorg
Toleransevindu
Trigger
Behov, smerte
Atferdsuttrykk
Bottoms-up
Bruce Perry, CTA
Kaptein
Fornuft
Forståelse,
refleksjon,
kontroll
Relasjon, tillit,
godhet, nærvær,
følelsesbevissthet
Maskinist
Følelser
Fyrbøter
Sanser/akt
Rytme, balanse,
respirasjon,
kroppsbevissthet,
koordinasjon
Grunnleggende behov
•
•
•
•
•
•
•
Trygghet
Tilhørighet
Anerkjennelse, bli elsket
Hjelp til regulering
Forutsigbarhet
Sammenheng
Kontinuitet