Transcript POSTTRAUMATISKE PLAGER OG OVERGREPSPROBLEMATIKK

Tema og agenda
•
•
•
•
Hva er det, diagnose. Symptombilde, hvordan ser det ut.
Hvorfor blir det slik.
Vanlige behandlingsformer
Pårørende-støtte, hva gjør man
•
Fra det enkle til det mer kompliserte
•
•
•
•
•
•
•
•
1800-1805: Åpning
1805-1845: Teori R/JE
1845-1900: Pause
1900-1940: Teori R/JE
1940-1955: Brukererfaring
1955-2000: Pause
2000-2020: Smiso
2020-2030: Avslutning og evaluering
Posttraumatiske lidelser
og overgrep
Undervisning pårørende-kveld
19. September 2013
Ragnhild S. Takle
Jon Even Aasum
Tema
1. Hva er traumer?
2. Overgrepsproblematikk
3. Hvorfor skaper vanskelige opplevelser
lidelse?
4. Det merkelige og uhåndterlige: Dissosiasjon
5. Hvordan pårørende kan være til støtte
6. Om behandling av traumer
Hva er traumer?
• Hendelsen(e)
– Enkelthendelse(r) eller belastende perioder.
• Reaksjonen
– Kroppslig
– Følelsesmessig
– Tankemessig
• Traume er summen av disse.
Hvordan oppleves traumelidelse
• (Opplevelsen)
• Gjenopplevelse
– Tenker på, drømmer om, flashbacks, minnes stadig på det
• Unngåelsesatferd
– Prøver aktivt å unngå å tenke på, snakke om eller bli
påminnet det som skjedde.
• Autonom aktivering
– Urolig, irritabel, utrygg/på vakt, vanskelige å sove/finne ro,
konsentrasjonsvansker o.a.
• Frakoblethet/nummenhet
Overgrep
• Fysiske, verbale, seksuelle: Grove grenseoverskridelser
• Plager
–
–
–
–
–
Skam og skyld, selvforakt
Tabu, hemmelighold
Vansker med nærhet, tillit
Vansker med intimitet, seksualitet og kropp
Overgrep i barndom: Mangler eller forsinkelser i utvikling
Hvorfor skaper vanskelige
opplevelser lidelse?
Vanlige minner:
Traumeminne:
• Traumeminner lagres annerledes enn andre minner:
– Ufullstendig behandlet informasjon, fragmentert (vs. bearbeidet og
integrert)
– Lagret tilstands-spesifikkt og sensorisk (vs. autobiografisk)
• Påminnere utløser ubehag og tanker som ligger i disse
minnene.
• Dette er ukontrollerbart.
• Problem: Manglende integrering av minner
Ubehaget i traumer
• Mer vanskelig enn at det skjedde, er at det
stadig kommer tilbake + at en frykter dette.
• Kommer tilbake som bilder, lyder, lukter,
kroppslige fornemmelser, følelser.
• Ofte vanskelig å beskrive dette med ord.
• Hjernen hindrer personen å ta inn ny
informasjon, en er ikke nok tilstede her og nå.
Atferd som kan forverre traumeplager
• Funksjon: Holde unna psykisk smerte
• Eks:
– Rus/selvmedisinering  Sterkere flashbacks
– ”Tankestopp”, distraksjon  Flere påtrengende minner
– Forsøke å kontrollere egne følelser gjennom
tilbaketrekking o.a.  tomhet/depresjon
– Redusere søvn for å unngå mareritt  Utmattelse og
affektiv labilitet
– Grubling (”hva hvis …”)  Frustrasjon og selvklandring
– Unngå triggere  Økt utrygghet
Viktig begrep: Dissosiasjon
•
•
•
•
•
Normalfenomen.
Vanlig følge av traumer. Mestring.
”Avkobling, avspalting, ut-av-kroppen”.
Forsvar mot overveldelse under traumet.
Problem:
–
–
–
–
Vanskelig å slutte med dissosiering, automatikk
Fører til fragmentert lagring av minnet
Vansker med å skille fortid og nåtid
Husker enten for mye (flashback) eller for lite
(hukommelsestap, følelsesløs, nummen i kroppen).
Noen mulige tegn på dissosiasjon
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hukommelsestap for viktige hendelser/handlinger i livet
Svekket tidsfølelse
Uvirkelighetsfølelse, ut-av kroppen, frakoblet
Tilbakevendende mareritt
Veksler mellom sterke følelsesuttrykk og fjernhet
Skvettenhet
Smerter: Vanskelig å forklare eller stor toleranse
Skiftende symptomer og funksjonsnivå. Andre merker
skiftende væremåte.
Stemmehøring
Rusproblematikk
Søvngjengeri (i voksen alder)
Bruker ”vi” om seg selv, eller snakker i tredje person
Opplevd alvorlige overgrep/omsorgssvikt som barn
Pasienters opplevelse av dissosiasjon
• Fremmedgjorte og uvirkelige
• ”Stå utenfor seg selv”
• ”som å se livet på film”, ”som i en tåke”
•
•
•
•
•
•
•
Hull i egen livshistorie, vanskelig å skille nåtid-fortid
Stemmer inni hodet
Avstengte følelser
Følelse av å ikke eie egen kropp
Vanskelig å skille fortid fra nåtid, svekket tidsfølelse
”Ekkelt”, ”svært merkelig” og ”upraktisk”
Tabuisert/benektet overgreps-historie
Medikasjon
• Noen antidepressiva indikert ved
depresjon kombinert med traumeplager.
• Restriktivitet med Benzodiazepiner, eks.
Vival, Sobril og annet angstempende.
• Generell restriktivitet på medikasjon.
En liten oppsummering så langt
• Traumehendelsen gjenoppleves i minnebilder
• Tilsynelatende i nåtid, mens man trigges som
om man var tilbake da traumet skjedde
• Kan fremstå uforklarlig, skremmende og
merkelig for pårørende
• Trusselorientering – ”scanne verden etter
trusler”
Faseorientert traumebehandling
Hjernenivåer
Prefrontal
Det limbiske system
Amygdala og
hippocampus
Tanker
Nyeste delen
Emosjoner
Hjernestamme/refleks
Fight/flight/frys
Instinkt
Artens overlevelse
Eldste delen
”Urmennesket”
TOLERANSEVINDUET
- en modell for å forstå aktiveringssystemet vårt
Overaktivering
”Frystilstand” - deer in the headlight
Økt sanseopplevelse
Emosjonell overaktivitet (angst)
Overveldende minnebilder
Et sunt aktiveringsnivå
Underaktivering
Fravær av sanseopplevelser
Emosjonell nummenhet
Nedsatte kognitive prosesser
Nedsatt fysisk bevegelse
”Frystilstand” - kollaps
Dissosiasjon – ”utkobling”
Pårørende: Før behandling
Vise forståelse for at
– Plagene er ikke viljestyrte
– Det er ikke bare ”å ta seg sammen”
– Man kan ikke ”tenke seg frisk”
•
•
•
•
Trygghet, her-og-nå.
Ikke stakkarsliggjøre eller klandre. Heie frem.
Pådriver for at personen oppsøker hjelp.
Konfrontere?
Mål for behandling
• Målet i behandling er å gi pasienten verktøy til
selvregulering
• Kan handle adekvat ut fra situasjonen – i 2013
• Pasienten blir sin egen selvhjelper
• Selv bestemme når man vil tenke på
traumeminnet
• Større kontroll
Faser i traumebehandling
– timing is everything
• Fase 1) Stabilisering
– lære verktøy for å håndtere ubehag
• Fase 2) Bearbeiding
• Fase 3) Dagligliv og fremtid
• Fasene vil se ulike ut fra person til person
Fase 1) Stabilisering
•
•
•
•
Pusteøvelser
Trygt sted
Grenseøvelser
Bruke sansene for å finne her og nå opplevelsen
• Søvnhygiene
• Ingen er like!
Fase 1) Stabilisering
Pusteøvelse
• Dyp, jevn pust i en rolig rytme
•
Puste inn gjennom nesen (2-3 sek) og ut gjennom munnen (4-6 sek)
• Utpusten bør alltid være lenger enn innpust, fordi utpusten setter i gang
det parasympatiske nervesystemet – ”nedkjøling” av aktiveringssystemet
• Blir du distrahert så rett oppmerksomheten på nytt mot pusten
• Trening gjør mester!
Fase 2) Bearbeiding
• Eksponering: nærme seg minner som utløser
redsel
• Lære seg å skille mellom DA og NÅ
• Tåle å stå i ubehag uten å overveldes
Fase 2) Bearbeiding
• Frykt og uro bekjempes litt etter litt gjennom
gradvis eksponering for de traumatiske
påminnerne
• Fokus på opplevelse av skyld/skam
• Skyldplassering
• Minne seg selv på fremskritt!
Pårørende: I bearbeidingsfasen
• Støtte/oppmuntre
• Ivaretagelse av pårørende: be om
pårørendesamtaler
• Omsorg, ro, trygghet og forutsigbarhet
• Forståelse for at denne fasen er tøff!
Fase 3) Dagligliv og fremtid
• Målet i terapi: ikke bare symptomreduksjon,
men også å hjelpe klienten til å se for seg et liv
etter traumebehandling
• Hvem og hva er jeg nå? Synet på en selv,
andre og verden
• Relevante temaer: Selvutvikling, ressurser,
hvordan være i relasjoner, identitet
• Sorg – dette skjedde med meg
• Fortsette å øve på selvregulering
Fase 3) Dagligliv og fremtid
•
-
Praktiske problemstillinger – mye å ta igjen
Jobb
Skole
Hobbyer
Ressurser
Balanse mellom hvile og aktivitet
Barn som pårørende
• Barn påvirkes alltid av foreldres traumeplager
– Mer eller mindre
– Mange er flinke til å late som ingenting, men har mange
spørsmål, eks:
• Er det min skyld?
• Frykt: Hvem skal ta vare på meg?
• Tiltak: Barnesamtaler eller barnegrupper (Nidaros
DPS)
– Enkel forklaring om hvorfor Mor/Far plages samt om at
hun får hjelp.
– Fri barn fra skyld og fra ansvar
• Påse at barnet får tilstrekkelig omsorg
– Involvere andre i familie/slekt eller BFT
Traumetilbud
• Tiller DPS
• Nidaros DPS
–
–
–
–
•
•
•
•
Ambulant Akutt-team, Seksjon 1, 2 og 3, Gruppepoliklinikk
Individualterapi, gruppebehandling, fysioterapi, døgnopphold
Ulike behandlings-tilnærminger (EMDR, ACT, PBSP, NET, DAT, MCT, o.a.)
Barn som pårørende
Østmarka sykehus: Eget poliklinisk traumetilbud
Betania Malvik: Korttids fokusert traumeavd. (seksuelle overgrep)
Modum Bad: Avd. for traumebehandling og interpersonlig terapi
RVTS: Regionsenter for vold og traumatisk stress.
– Mye informasjon og veiledningsmateriell
• Tr.heim kommune
– Avd. for helse og velferd):
– Obs! Tilbud til barn som pårørende BFT
• Fastlegene