«Hvorfor er Onur deprimert?»

Innagerende minoritetsspråklige elever – forståelse og tiltak

Skolemøtet for Rogaland Stavanger Forum 16. november 2012

Hildegunn Fandrem, Senter for atferdsforskning

Tema i kurset

• Akkulturasjonsteori/teori for tilpasning •

Psykologisk

tilpasning ref. (akkulturasjonsteori) • Depressive symptomer • Traumer • Samarbeid med minoritetsspråklige foreldre • Prinsipper for praktisk arbeid og eksempler på konkrete tiltak

Tilpasningsproblemer på 3 nivå

1) Atferdsomlegging/kulturell læring/tilegnelse av nye sosiale ferdigheter -> læring av nytt atferdsreportoar går lett 2)

Akkulturativt stress

/ ” Kultursjokk ” (Oberg 1960) -> læring av nytt atferdsrepertoar går ikke så lett, kan føre til f. eks. mild depresjon 3) Psykopatologi/mentale sykdommer -> forandringen overgår individets evne til å mestre (fører til psykologiske forstyrrelser som f. eks. scizofreni, paranoia og klinisk depresjon)

Berry

’

s akkulturasjons-rammeverk

Gruppe nivå Individ nivå Opprinnelig samf./kultur demografiske betingelser Modererende faktorer før akkulturasjonen Alder, kjønn

, utdanning,

helse

, status, motivasjon for migrasjon (push/pull), forventninger, kulturell distanse (språk, religion), personlighet

Akkultu rasjons erfaring

(ref. de to kulturene)

Stressfaktorer

Kognitiv kontroll Problem vurdering

Stress

(avhengig av bl.a. mestring)

Tilpasning Psykologisk

Sosiokulturell

Nytt samfunn/ny kultur

Holdninger Sosial støtte

Modererende faktorer etter akkulturasjonen

Fase/Tid Social støtte: tilgang og bruk Holdninger (rasisme/diskriminering)

Mestring

: strategier og ressurser Akkulturasjons strategier: Holdninger og atferd

Sentrale faktorer som påvirker tilpasningen

• • • • • • Utdanning • Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) • Sosial støtte • • •

Tid Akkulturasjonsstrategier Grad av forskjellighet mellom de to kulturene Alder Kjønn Demografiske forskjeller Årsak til migrasjonen (flyktning -> traumer) Det nye samfunnets/det enkelte individs holdning til innvandrere

Dimensjoner ved akkulturasjon • To hoved-dimensjoner

–

Psykologisk tilpasning

(U-kurve utvikling) • Stress og mestring – > Emosjonell velvære og tilfredshet » Selvfølelse »

Psykologiske problemer (depresjon, angst og traumer

) – Sosiokulturell tilpasning (lineær utvikling) • Sosial og kulturell læring » Skoletilpasning » Atferdsproblemer (mobbing)

U-kurven (ref. tid)

A) Honeymoon

– alt er fantasisk, fasinasjon og iver etter å utforske

B) Dissillusionment

– man oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk (evt. aggressiv)

C) Rock bottom

– man når bunnen (kan i verste fall føre til marginaliserig, kriminelle handlinger)

D) Humour phase

– mer realisme, man begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, bedring; ” rekonvalesens-fase ”

E) Home-phase

– realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, integrering (ref.Gullahorn og Gullahorn i Brislin og Yoshida, 1994)

Oppgave

Skriv ned 5 setninger som begynner med:

”

Jeg er…

”

Individualisme (I) -

” Jeg er ” : snill, trøtt… (ref. personl. egenskaper, følelser) -

Jeg

- Gesellschaft (kårvilje) - Ikke-tradisjonell/moderne - Kjernefamilie - Barna = Fremtid - Formell utdanning -

Individuelle

arbeidsformer - Irettesettelse skjer

muntlig

- Skjellsord relasjonsuavhengig - Ungdomsårene = løsrivelse, større frihet - Selvstendighet/Ansvarlighet - Skyld og samvittighet - Kjærlighets/forelskelsesekteskap -kultur - Heterogenitet - Fragmentering

<-> Kollektivisme (K)

- ” Jeg er ” : sønn, katolikk… (ref. familie, religion) -

Vi

-kultur - Gemeinschaft (vesenvilje) - Tradisjonell/før-moderne - Storfamilie - Alder = Visdom - Deltakende læring -

Kollektive

arbeidsformer - Irettesettelse skjer

fysisk

- Skjellsord knyttet til relasjoner - Ungdomsårene = strenghet, tildekking -Respekt/lydigh./avhengigh. - Ære og skam - Arrangerte/tvangs- ekteskap - Medlem av få grupper - Homogenitet - Helhet

Individualisme (I) <-> Kollektivisme (K)

- Mindre sterk/mer ustabil sosial støtte - Negative livsopplevelser kan oppleves verre (eks. hyppigere selvmord) - Personlige mål etterstrebes intern gruppe - Ansvarlig for egen lykke Lykkefølelse viktig - Individuelle rettigheter, frihet og unike følelser betones mer enn forventninger og behov i en - Sterk/stabil sosial støtte kan fungere som en buffer for stressopplevelser (bekostningen: mindre frihet mht. å gå for personlige mål) - Ofrer egne behov til fordel for gruppens ( ” plise ” andre viktig) - Egen lykke avhengig av andres - Mål og behov i en spesiell intern gruppe enkeltindivid prioriteres over tanker og verdier og preferanser til et Lykkefølelse mindre viktig

Akkulturasjonsstrategier Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper?

”

JA

” ”

NEI

”

Blir det sett på som verdifullt å ha

”

JA

”

kontakt med andre grupper?

”

NEI

”

Integrering

Assimilering Separering Marginalisering

Omfang helseproblemer

(Sam, 1997) • Den gjennomsnittlige innvandrer vurderer sin helse som god og er lykkelig • 1/3 rapporterer om alvorlig ensomhet • ¼ har negativ selvoppfatning • 1/5 har depressive tendenser som synes å være problematiske • Ikke blant barn (11-åringer), men blant ungdommer (13-15-åringer), finnes forskjeller i psykologisk tilpasning (ensomhet, tilfredshet med livet, depressive tendenser) mellom etnisk norske og innvandrere

Sammenhengen mellom psykiske lidelser og akkulturasjonsholdninger (Sam 1997)

• Integrasjon: – mindre negativ selvoppfatning – færre depressive tendenser – færre psykologiske og somatiske symptomer – mindre ensomhet – vurderte seg selv som sunnere og friskere • Marginalisering: motsatt mønster sammenlignet med integrasjon • Assimilisasjon: ingen signifikante sammenhenger • Separasjon: svak men signifikant sammenheng med mindre psykosomatiske symptom og bedre livstilfredshet

Depresjon – tidligere forskning

• De fleste tidligere studier viser at innvandrere har dårligere mental helse enn innfødte. • I ungdomsalderen har jenter generelt mer depressive symptomer enn gutter – Ikke konsistens mellom teori og tidligere funn mht om innvandrergutter er mer utsatt for depressive symptomer enn innvandrerjenter eller visa verca. • Depressive symptomer øker med alder i løpet av ungdomstiden (12-18 år) • Studier ikke konsistente mht hvor man har mest depressive symptomer (ref. urbaniseringsgrad)

Depressive symptomer

• Depresjon <-> depressive symptomer (ref. kriterier i International Classification of Diseases (ICD) og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM)) • 4 typer symptomer – Kognitive symptomer (eks. lett for å klandre seg selv; slit; ” ” det er min feil at..

orker ikke ” ) ” ) – Motivasjonelle symptomer (eks. føle at alt er et – Emosjonelle symptomer (eks. bekymrer seg mye) – Somatiske symptomer (eks. søvnproblemer) • Depresjon kan uttrykkes ulikt i ulike kulturer!

Forskningsspørsmål depr. (studie 1)

1. Er det forskjell i nivå på depressive symptomer mellom etnisk norske og innvandrerungdommer i Norge? • Kjønn • Alder • Urbaniseringsgrad

Utvalg - studie 1

• 3381 elever (210 av disse er innvandrere) • Innvandrerne er de som oppgir at de kommer fra et annet land enn Norge • Fra 26 ungdomskoler i 22 kommuner • 8-10 klasse (13-15 år)

Innvandrerne (i studie 1) kommer fra

Bangladesh Bolivia Bosnia Brasil Bulgaria Canada Chile Kina Colombia Kroatia Danmark 2 England 1 Eritrea 10 Etiopia 2 Færøyene 1 Frankriket 2 Gambia 4 Tyskland 4 Ghana 6 Guatemala 3 Ungarn 7 Island 2 Irak 1 Iran 1 Italia 2 Kenya 2 Korea 1 Kosovo 5 Kreta 1 Kurdistan 2 Makedonia 2 Mongolia 1 Marokko 4 Pakistan 16 Palestina 1 Paraguay 1 Filippinene 2 Polen 8 Romania 1 Russland 2 Skotland 2 Serbia 1 Somalia 2 Sør Afrika 23 Sri Lanka 1 Sverige 1 Taiwan 5 Thailand 5 Tyrkia 1 Uganda 9 USA 2 Uzbekistan 2 Vietnam 9 Jugoslavia 1 4 2 2 9 1 10 1 1 4 1

Figur 1

.

Depressive symptomer

hos etnisk norske og innvandrere fordelt på kjønn

1,50 1,00 boys girls 0,50 0,00 Boys: Girls: Total: Norwegians F = 34,33 F = 1,65 F = 16,67 p = 0,00 p = 0,19 p = 0,00 Minorities

Figur 2

.

Depressive symptomer

hos etnisk norske og innvandrere fordelt på alderstrinn

1,5 1 0,5 0 Grade 8 Grade 9 Grade 10 norwegian boys norwegian girls minority boys minority girls

Figur 3

.

Depressive symptomer

hos etnisk norske og innvandrere fordelt på land/småby/storby

1,5 1 0,5 0 V illa ge /c ou nt ry si de S m al l t ow n La rg e to w n/ ci ty norwegian boys norwegian girls minority boys minority girls

Konklusjon depressive symptomer

• Innvandrerungdom ser ut til å ha mer depressive symptomer enn norsk ungdom – – –

Når vi deler på kjønn er forskjellen signifikant bare for guttene Størst forskjell mellom minoriteter og norske for de eldste guttene Også stor forskjell mellom minoritetsgutter og norske gutter i store byer

.

Refleksjonsoppgave

• H va kan være årsaken(e) til kjønnsforskjellene mellom by og land når det gjelder depressive symptomer hos innvandrere?

Traumer (ref. årsak)

• Flyktninger har større mentale helseproblemer sammenlignet med andre innvandrere i Norge (Eks. Lavik, 1999) • Def. traumer:

overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning

(…) medfører ofte at

individet føler seg hjelpeløst og sårbart

(Dyregrov, 1998 s. 11-12) • De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til • Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan individet utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Flyktninger og traumer

• Depresjonen kan komme av sorg etter tap fra nære personer og venner eller savn etter det kjente som de har reist i fra, men det kan også skyldes vold og krenkelser de har opplevd selv og ubearbeidede

traumer

. • Angst kan også bli et resultat av

traumer

– å kjenne seg utrygg og redd for at det som hendte skal skje igjen. – redd for å være alene – redd for personer som minner om noen som har påført den traumer

Netland (1997) – bosniske flyktninger

• 73,9% noen ganger/ofte var plaget av mentale ” bilder ” . • 61,5% noen ganger/ofte plaget av lyder • 27,7% av luktfornemmelser, som var like det de henholdsvis så, hørte eller luktet under krigshendelser i hjemlandet • Et klart flertall opplevde også etter-reaksjoner i form av ubehagelige drømmer eller påtrengende tanker. • Majoriteten av flytningene forsøkte i tillegg å unngå å tenke på, å snakke om og bli minnet om det de opplevde i krigen, likeså å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om krigen • Så mange som 69,2% rapporterer at de føler at mennesker ikke forstår hvordan de virkelig føler.

Fremtredende symptomer på PTSD

• konsentrasjonsproblemer (strever med å fjerne opplevelsene fra minne) – lite utholdende i forhold til skolearbeidet – problemer med å sitte i ro – sensitive for, og høynet fokus på alt som forbindes med fare • unngåelse (av situasjoner, mennesker eller steder som kan utløse angsten eller traumet) • redsel • blir lett skremt av lyder • blir fort nervøse (kan også få panikk) • gjør ofte selv ting som minner dem om hendelsen, eller som trigger kroppslige reaksjoner (f.eks. hjerteslag) • liker ikke prøver, særlig av lengre varighet, fordi den roen og stillheten som da råder, ofte gjør at tanker på de triste og vonde opplevelsene slår inn.

Den voksne i barnehagen/skolen

• Den voksne i barnehagen eller skolen skal ikke selv gå inn som terapeut! • Bidra direkte: – hjelpe til med at barnet med traume kan få bedre kontroll over de sterke bølgene av ubehagelige følelser – gi trygge rammer og god støtte, slik at det enkelte barnet etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner • Bidra indirekte: gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp • Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i barnehage og skole kjenner til symptomer på PTSD!

Konsekvenser av traumer

• sammenbrudd i evnen til helhetlig tenkning og opplevelse av omverdenen. • barns evne til å lære kan reduseres • barns utvikling av evnen til følelsesregulering reduseres • usikkerhet i forbindelse med tilknytning til andre mennesker • vanskelig å oppnå en følelse av tillit overfor andre. -> påvirker evnen til å etablere trygge og gode relasjoner både til de voksne i barnehagen/skolen og til jevnaldrende

Eks. på

”

myke metoder

” (Raundalen & Schultz, 2006) • Figur som viser skala fra 1-10 etterfulgt av spørsmålet ” hvordan har du det nå høyere nivå ” (NB. defokusert kommunikasjon) – hva skal til for å komme på et • Figur med følelser (farger) – utg. pkt for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen • Sirkelmetoden – markere v hjelp av kakestykker hvor mye en har av en følelse (hva må til for at den positive delen skal bli større?) • Setningsutfylling –

Det som gjør meg mest glad for tiden er…

(forutsetter evne til å formulere seg skriftlig)

Eks. Jente på 14 år fra Kabul i Afghanistan

•

Jeg er mye lettere i kroppen, i hjernen også, nå når jeg har fått snakke og skrive om alt. Jeg har vært veldig redd i Norge. Selv om vi nå bor i et trygt land, kan vi ikke være lykkelige, fordi vi har alle de vonde opplevelsene og all sorgen med oss i tankene. Det er første gang jeg forteller om alt, snakker om alt. Alt blir lettere når noen hører på at jeg forteller om det som har hendt. Det var verst å snakke om at de drepte bestefar mens vi så på. Jeg tror ikke at noen kan forstå hvordan det var, og hva vi tenker etterpå. Men alt blir lettere når noen vil høre, noen som tåler å høre alt

(Raundalen, Lorentzen & Dyregrov, 2005, s. 69).

Viktige prinsipper (ref. traumer)

• Barnegrupper kan ledes av både førskolelærere, lærere, helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger og andre barnefaglig ansatte i kommunen, MEN: • Når pedagogen er den som beveger seg inn på traume-bearbeiding er det viktig at han/hun er seg bevisst at kontrollen alltid ligger hos barnet • En skal ikke starte arbeidet opp alene • Arbeidet skal gjøres systematisk over tid • En må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring

Hjemmets betydning for skoleprestasjoner

• Hjemmebakgrunn betyr mye både for minoritetsspråklige og majoritetsspråklige – økonomiske forhold og tilgang til PC i hjemmet har størst innvirkning på skoleprestasjoner hos minoritetsbarn – Foreldres utdanning, kulturelle kompetanse og pedagogiske ressurser har størst betydning for majoritetsbarn (Bakken, 2003) - Foreldrenes utdanning forklarer hele prestasjonsgapet mellom minoritets- og majoritetselever (Bakken, 2010)

Kartlegging om minoritetsspråklige foreldre og norsk skole viser:

• Relativt godt oppmøte på konferansetimer • Færre går på foreldremøter og stormøter • Forskjell mellom foreldre med høy og lav utdanning når det gjelder både norske og minoritetsspråklige mht om de stiller på foreldremøte

Ulik oppfatning mht. samarbeid med minoritetsspråklige foreldre

• •

Lærerne

snakker om ulike hindringer, som foreldrenes manglende språkkompetanse samt kulturelle og religiøse faktorer

Foreldrene

barn snakker om mangel på kunnskap om skolesystemet og viser stor vilje til å lære for å nærme seg skolen og muligheten til å hjelpe sine (Bouakaz 2007)

Hvorfor engasjerer ikke minoritetsspråklige foreldre seg i skolen?

• Uvitenhet

– Tror ikke skolen er deres ansvar

(I mange kulturer kaller man inn foreldre til møte kun når det er noe galt med barnet..)

• Praktiske årsaker

– Mange barn, men ingen barnevakt – Jobber om kvelden i skift /turnusordninger – Kan ikke språket (

” har så mange tanker, men vanskelig å få dem frem ” )

Forts. hvorfor engasjerer ikke…

• Følelsesmessige årsaker

– Språket; redd for misforståelser og for å bli ledd av fordi de ikke mestrer ( ” skummelt å bruke språket ” ) – Stress/bekymringer pga ny livssituasjon – Manglende nettverk -> mangel på trygghet/ motivasjon – Mangler utdanning -> maktesløshet i møte med lærere – Dårlig erfaring fra egen skolegang

Forberedelser til det gode møte:

• ” Viktig at du møter opp!

” • Store overskrifter og gjerne tegninger • Brev på morsmål • Telefonsamtaler for informasjon, etterspørre, påminne (bruke tospråklige lærere) • Gi ungdommene i oppgave å minne foreldrene på møte • Uformell kontakt • Formøte for minoritetsspråklige foreldre før stort foreldremøte

Stormøter og foreldremøter

• Tolk • Etter en første felles økt, dele inn foreldrene i språkhomogene grupper for diskusjon på eget morsmål, oppsummere i plenum • La alle bidra med mat/drikke (NB.Tydelighet!) • Organiser barnepass (eldre elever, SFO-assistenter) • NB. Vær obs på bruk av humor!

Viktige prinsipper for samarbeidet

• • • – Fokusere ulikhet på en positiv måte ( ” Fokusere likheter fremfor ulikheter ” ) Forskjeller kan være et produkt av samfunnsutvikling mer enn av kulturforskjeller – Skolen har informasjonsplikt, og de er forpliktet til å gi informasjon som brukerne forstår Være i

dialog

(lytte!), ikke bare informere Bruke tid på å bli kjent! (personlige møter/hjemmebesøk) – – – Hvilken kompetanse besitter foreldrene som skolen kan gjøre bruk av? Være positiv til det foreldrene har lært barna/ungdommene -> gi de anerkjennelse Spørre foreldrene hva de ønsker av skolen

Forts. viktige prinsipper

• Formidle at foreldrene er viktige

ressurspersoner

( ” de voksne ” )

i barnas/ungdommenes liv

-> Alle kan være en interessert voksen!

• Selv om verdiene i skole og hjem er ulike er barnet/ungdommen felles interesse!

Mødregrupper

(eks. Byfjord skole, Stavanger) • Sosial arena m/tema tilpasset minoritetsspråklige mødres behov – Info om hvordan skolesystemet fungerer – Gå igjennom søknadsskjema for språkopplæring – Vaksinasjon og barnesykdommer – Leirskole/skoletur - hva og hvorfor – Svømming og kroppsøving – Lekselesing • Hyppighet: en formiddag pr. mnd • Noen mødre tar ansvar for matlaging • Eldre elever passer på barna

Teamleder - minoritetsspråklige elever

Eks. Kjølberg skole, Fredrikstad • Ansvarsområde knyttet opp mot minoritetsspråklige foreldre • Kontaktperson mellom kontaktlærere på ulike trinn og foreldrene til de minoritetsspråklige elevene de har • Bindeledd mellom adm. og de øvrige personene i voksenmiljøet som jobber med minoritetsspråklige elever • Bruker mye telefon (for å f. eks. minne foreldre på foreldremøter) • Formøte for minoritetsspråklige foreldre før stort foreldremøte! http://www.skoleipraksis.no/flerkulturell-opplering/filmer/hjem-skole-samarbeid/

Familielæring

• Familielæing => strukturerte læringssituasjoner der flere generasjoner deltar og lærer sammen • Ikke nødvendigvis bare for foreldre og barn, men også andre som i ulik grad og omfang opptrer i nære relasjoner med hverandre

.

• Vekt på å benytte autentiske læringsarenaer og autentisk materiale (Aamodt & Hauge, 2008)

Gjennom familielæring kan skolen/barnehagen bidra til

• å skape en situasjon og et miljø som oppmuntrer foreldre til å arbeide sammen med sine barn • å sette fokus på at foreldre og andre omsorgspersoner har ulik kompetanse og kan være viktige samarbeidspartnere i læringsarbeidet • å heve bevisstheten og kunnskapen til foreldre om opplæring, identitetsutvikling og at det er viktig å synliggjøre mangfold på en positiv måte

Eks. Førresfjorden barnehage og skole

• Samarbeid med voksenopplæringen • Hyppighet: 1 formiddag i uken http://www.skoleipraksis.no/flerkulturell opplering/filmer/familielring/

Prinsipper som ivaretas v/ familielæring

• Samsvar mellom læring/sosialisering som skjer i barnehagen/på skolen og i hjemmet • Bryter med barrierer mellom læring i ulike sammenhenger/systemer/kontekster • Gir viktig støtte til foreldre hvis egen utdanning av ulike grunner er begrenset • Utvikler både barnas og de voksnes læring • Språk/begrep læres og utvikles samtidig som kultur/identitet ivaretas

Prinsipper for arbeid generelt…

– Empati • ” …

to walk in their moccasins to understand them

… ” Utfordring i møte med barn med traumer!* • …men ikke miste eget ståsted! • består av både: –

Kognisjoner (tanke) NB!*

– Emosjoner (følelser) • Aksept og respekt

Forts. prinsipper for arbeid

– Å se barnet/ungdommen/foreldrene •

Saklig

ros og kritikk • Vise hva som er tillat og hva som ikke er tillat • Anerkjennelse • Være interessert, åpen og på søken etter det eleven/barnet (og foreldrene!) viser av positiv atferd, gi meningsfulle oppgaver og bekreftelse

Konklusjon prinsipper/holdninger

•

IKKE: - Etnosentrisme:

-> antakelsen om at andres kultur er av mindre verdi, egen kultur blir ideal og målestokk -> ute av stand til å kommunisere med resten av verden

- Kulturrelativisme:

-> antakelsen om at alle kulturer har samme verdi, men hver kultur forstås kun utifra seg selv -> ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst •

MEN: Kultursensitivitet:

-> sensitivitet i møte med andre kulturer -> bevissthet om eget kulturelt ståsted ->

Å møte personer som er forskjellige fra oss selv gjør oss til bedre mennesker!