Transcript Sørensen, Torgeir: Sammenheng mellom religion og psykisk helse

Religion – hjelp eller byrde
Religiøsitet og helse
- gruppenivå og epidemiologi
Torgeir Sørensen
13.11.2014
Religionens plass i dagens Norge
•
•
•
•
Det sekulære Norge
Livssynsmangfold – et klasserom på Holmlia
Religion i samfunnet generelt – verden inn i stua
Religionens plass i behandling og forskning
– historisk
– aktuelt (helhetlig menneskesyn, fire dimensjoner, finansiering
av prosjekter)
• Fra religiøsitet til spiritualitet
– fra organisert aktivitet til min egen greie
• Religion – for de få eller for mange?
13.11.2014
Hvor mange gikk i kirke eller bedehus?
Aldri
1-6x/6 mnd 1-3x/mnd
>3x/mnd
40,8%
45,9%
3,6%
9,6%
Aldri
1-6x/6 mnd
1-3x/mnd
>3x/mnd
Data fra Helseundersøkelsen i
Nord-Trøndelag, HUNT 3,
2006-2008.
N = 38.099
“Jeg søker Guds hjelp når jeg trenger styrke og trøst.”
Kultur og helse – inkl. religion (Cuypers 2011)
• Endepunkt
– Subjektiv helse
– Tilfredshet med livet
– Angst og depresjon
• Eksponering
– Receptive cultural activity
– Creative cultural activity
• Positive sammenhenger mellom kulturvariabler og
helsevariabler
• Kjønnsforskjeller
13.11.2014
13.11.2014
13.11.2014
Per Fugelli og Benedikte Ingstad (2009)
- Helse på norsk. God helse slik folk ser det.
• Religiøsiteten (kristendommen) – et delvis skult program
som formaterer folks forestillinger om og erfaringer med
helse.
• Mange av informantene hadde erfart at religionen kan
hjelpe ved sykdom og styrke helsen – men sjelden ved
undere/åpenbaringer/hendelser
• Religion fremmer helse ved å by på eksistensielle og
sosiale verdier: mening, trygghet, ydmykhet, fellesskap,
normer for samfunn og samliv
13.11.2014
Religions- og helseforskning generelt
• På en rekke felter er det funnet sammenhenger ml
religion og helse (Handbook of Religion and Health)
• For det meste i USA
• Kontekst
• Undereksponert i Europa,
• Modeller er utarbeidet, men ikke endelige teorier som
forklarer sammenhengene
13.11.2014
13.11.2014
Særlige kjennetegn
•
•
•
•
Kvinner mer enn menn
Gamle mer enn unge
Fattige mer enn rike
Rase/minoritet-majoritet/etnisitet
13.11.2014
Pargament – positiv religiøs mestring
Reflekterer
• et tillitsfullt forhold til en transendent gud(dom)
• en overbevisning om at livet har en mening som går
utover sansenes begrensninger
• et forhold til andre i en sosial setting der en felles tro
holder fellesskapet sammen
13.11.2014
Pargament – negativ religiøs mestring
Reflekterer at mennesker
• ser verden som truende
• strever med religion mtp å finne og bevare det
betydningsfulle i livet
• «Gud straffer meg», «Gud har forlatt meg» etc.
13.11.2014
Positiv religiøs mestring - helsefremmende
•
•
•
•
Lavere dødelighet
Større grad av optimisme
Lavere grad av stressymtomer
Predikerer nivå av tilfredshet med livet
13.11.2014
Negativ religiøs mestring - helsehemmende
• Større risiko for å dø («Gud er ikke glad i meg»)
• Rigid religiøsitet og psykopatologi (Stifoss-Hanssen)
• Kreftpasienter: mer depresjon, smerte, fatigue, og
dårligere fysisk velvære
13.11.2014
«Kort» forklaring
• Pargament: “A brief explanation of these
relationships is that religion is a distinct dimension
playing an independent role in life.”
• Samtidig er religion multidimensjonell og prosessuell
• Komplekse sammenhenger –
psykoneuroimmunologisk modell
13.11.2014
Kontekst og veier mellom religion og helse
• Kontekstuelle forskjeller
– religion, kultur, helsetjenester
• Livsstil/helseadferd
• Sosial støtte
• Mental helse
13.11.2014
Helseadferd – et klassisk eksempel
Adventister – mat og livsstil
V. Fønnebø (1992a, 1992b, 1994)
• Lavere blodtrykk blant kvinner
• Lavere dødsrisiko enn i normalpopulasjonen mtp
hjerte/karsykdommer og kreft (menn)
• Lavere totalkolestrol
• Lavere dødelighet generelt
13.11.2014
Blodtrykket i befolkningen
160
140
Kvinner: 71/129 mm Hg
120
Menn:
100
Diastolisk
Systolisk
80
60
40
20
0
Kvinner
13.11.2014
Menn
77/134 mm Hg
Diastolisk blodtrykk og kirkegang (mm Hg)
0
-0,2
1-6x/6 mnd
1-3x/mnd
>3x/mnd
-0,4
-0,6
-0,8
-1
-1,2
-1,4
-1,6
-1,8
Kvinner
Kvinner
(20.218 pers.)
Lavere enn «aldri»
0.49, 0.87, 1.50
Menn
Menn
(16.065 pers.)
Lavere enn «aldri»
0.10, 1.16, 1.67
”Søke Guds hjelp” mindre enn 5 år og 5 år eller mer
siden kreftdiagnose stratifisert på kjønn
80
70
60
50
Women
Men
40
30
20
10
0
All
13.11.2014
< 5 years
≥ 5 years
Marianne Nilsen Kvande et al. (2014).
Religiousness and Social Support: A Study in
Secular Norway. Rev Relig Res
Konklusjon:
• Hos unge voksne (20-39), særlig menn, var det
høyere grad av sosial støtte blant de som var definert
som “religiøse” sammenliknet med “ikke-religiøse”
• Menn kommer bedre ut
13.11.2014
Marianne Nilsen Kvande et al. (2014).
Do Optimism and Pessimism Mediate the
Relationship between Religious Coping and
Existential Well-Being? Examining Mechanisms in a
Norwegian Population Sample. Int Jour Psych Rel
• Uavhengig av grad av optimisme viste studien at å
erfare Guds omsorg eller å motta støtte fra
medlemmer i menighetsfellesskapet var direkte
knyttet til eksistensielt velvære (Existential wellbeing scale)
13.11.2014
Epidemiological Studies of Religious Behaviours and Health in
the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT 3)
Mål - Hovedspørsmål
•Hvilke sammenhenger er det mellom religion og helse i
en norsk kontekst?
•Overbygning - En bredt anlagt eksplorativ studie innen
de største sykdomsgruppene
T. Sørensen et al. (2012) Does Death of a Family Member
Moderate the Relationship between Religious Attendance and
Depressive Symptoms? The HUNT Study, Norway.
Depression Research and Treatment http://www.hindawi.com/journals/drt/2012/396347/abs/
Mål:
• Å undersøke sammenhengen mellom kirkegang og
depressive symptomer.
• Å undersøke om en krevende livshendelse, som
dødsfall i nær familie, modererer forholdet mellom
kirkegang og depressive symptomer.
Materiale
• Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3 (20062008)
• Befolkningsundersøkelse, alle innbyggere 20 år og eldre
• 94’ invitert
• 50’ svarte på spørreskjema 1
• 41’ svarte på spørreskjema 2
• 37’ svarte på kirkegangsvariabelen
Metode
• Design: Tverrsnitt
• Analyser: Deskriptive og multivariate analyser.
Regresjon
Resultater
• De med dødsfall i nær familie siste 12 mnd hadde
høyere nivå av depressive symptomer
• De som gikk i kirken hadde signifikant lavere nivå av
depressive symptomer enn de som ikke gikk.
• «Død i nær familie» interagerte med kirkegang på
den måten at sammenhengen ml kirkegang og
depressive symptomer var sterkest hos de med
dødsfall i nær familie de siste 12 måneder, særlig hos
menn, uttrykt med gradienter.
Kirkegang (referanse: «aldri»)
og symptomer på depresjon i.f.t.
Dødsfall nei / ja i nær familie siste 12 måneder
0
-5
-10
-15
-20
-25
13.11.2014
Dødsfall i nær familie – kvinner/menn
Lavere symptomer på depresjon hos kirkegjengere
0
-5
-10
-15
-20
-25
-30
13.11.2014
Eksistensiell meningsdannelse
og kilder til mening
• Tatjana Schnell
• Mening og meningsløshet
– på samme tid
• Utfordringer ifm krevende livshendelser
– finne mening, hvilke kilder?
• Kilder til mening – 5 hovedkategorier
–
–
–
–
–
13.11.2014
Selvtransendering, horisontal
Selvtransendering, vertikal
Selvaktualisering
Orden og tradisjon
Velvære og relasjon
Meningsdannelse, religiøsitet og
åndelighet i religiøst fundert
rusinstitusjon – en studie av behandlere
og pasienters erfaringer
Torgeir Sørensen, Lars Lien, Anne Landheim, Lars J. Danbolt
13.11.2014
Bakgrunn
• Undereksponert felt i litteraturen
• I Norge finnes en rekke religiøst motiverte
rusinstitusjoner finansiert av helseforetakene
• Lite er kjent mht åndelige, eksistensielle og
religiøse erfaringer blant mennesker med
rusproblemer eller disse faktorenes funksjon
ifm behandling
Mål
• Å undersøke betydningen og funksjonen av
meningsdannelse, åndelighet og religiøsitet i
religiøst basert rusbehandling.
Forskningsspørsmål:
– Hva er rammeverket for behandlingen?
– Hva er erfaringene blant pasientene?
Materiale og metode
• Design: Kvalitativ eksplorativ
• Setting: Religiøst fundert rusinstitusjon
finansiert av Helse Sør-Øst
• Utvalg: behandlere og pasienter (alle typer rus)
• Datainnsamling: Fokusgruppeintervjuer
• Analyse: Kvalitativ innholdsanalyse systematisk tekstkondensering (Malterud)
Resultater
Behandlere
• Grunnholdning –åpenhet, imøtekommenhet,
fordomsfritt
• Institusjonens verdier
• Tilrettelegging av religiøs aktivitet
Resultater
Pasienters erfaring
• Mening i livet – å bli rusfri
• Å bli møtt
• Individuell behandling og regelbrudd
• Religiøs og åndelig aktivitet
- Kognitiv
- Ikke-kognitiv
• Skriftemål
Teoriperspektiver – Meaning-making
• Meningsdannelse - en måte å forstå hvordan
pasienter håndterer sin rehabilitering
• Kilder til mening
– Vertikal selvtransendering
– Relasjon og velvære
– Orden og tradisjon
• Global meaningsystem – referanseramme
Relevans
• Åndeligehet/religiøsitet - en del av pasienters
tilgang på ressurser (resiliens og mestring)
• Kan ha betydning for omsorg og behandling av
pasienter med rusproblemer
- understøttelse
• Håndtering av relasjonelle utfordringer
• Kan være relevant i en større mental helsekontekst
Diskusjon - generelt
•
•
•
•
•
•
•
Religionens plass i en befolkning
Metode – sampling, instrumenter
Funn i samme retning
Menn mer enn kvinner, skandinaviske funn vs USA
Kontekst
Kritikk
Relevans og implikasjoner for
– Stor oppmerksomhet blant folk flest, jfr medier
– Forskning
– Klinisk arbeid/Folkehelse
Litteratur
• Torgeir Sørensen (2012). Epidemiological Studies of
Religious Behaviours and Health in the NordTrøndelag Health Study (HUNT 3), Norway –
doktoravhandling: http://www.sykehusetinnlandet.no/SiteCollectionDocuments/Forskningsavdelingen/Torgeir_Sorensen_PhDthesis_Web_1.pdf
• Koenig et al. (2001/2012). Handbook of Religion and
Health
• Paloutzian & Park (2005/2013). Handbook of the
Psychology of Religion and Spirituality
• Pargament (1997). The Psychology of Religion and
Coping
13.11.2014
13.11.2014