Transcript Depressiv grubling: Forståelse og behandling av depresjon

Depressiv grubling:
Forståelse og behandling
av depresjon
Pårørendekveld Nidaros DPS
Roger Hagen
Psykologisk Institutt, NTNU
Depressive lidelser
 F32 Depressiv episode
 Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av




senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå.
Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt
trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir
søvnen forstyrret og appetitten redusert.
Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er
forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede.
Kan ledsages av såkalte «somatiske» (melankoliforme) symptomer, som tap av
interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn
vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon,
uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift.
Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode
spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.
Depressive lidelser (cont.)
 F32.0 Mild depressiv episode
 To eller tre av symptomene nevnt under F32.- er vanligvis til stede. Pasienten er
vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette
med de fleste aktiviteter.
 F32.1 Moderat depressiv episode
 Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er
sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære
aktiviteter.
 F32.2 Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer
 Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og
plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller
skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er
vanligvis til stede
 Depressive episoder kan også være med psykotiske symptomer, men disse
symptomene må da være stemningskongruente.
Depressive lidelser (cont.)
 F34.1 Dystymi
 Kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er
tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild
tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares (F33.-)
 F33 Tilbakevendende depressiv lidelse
 Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder med depresjon som beskrevet for
depressiv episode (F32.-), uten frittstående episoder med hevet stemningsleie og
økt energi (mani) i sykehistorien.
 Kortvarige episoder med lett heving av stemningsleie og overaktivitet
(hypomani) like etter en depressiv episode, noen ganger utløst av antidepressiv
behandling, kan forekomme.
 Den første episoden kan opptre i alle aldre fra barndom til alderdom, debuten
kan være akutt eller snikende og varigheten kan variere fra noen få uker til
mange måneder.
Forekomst av depresjon hos barn
• Forekomst av depresjon hos skolebarn (7-12 år) er lavere enn
hos ungdom (13-18)
• Punktforekomst
• 1-2 % hos skolebarn
• 1-7 % hos ungdom
• 12-måneders forekomst
• 1-3 % hos skolebarn
• 2-13 % hos ungdom
• Depresjon og kjønn
• Ingen forskjell mellom kjønn hos skolebarn
• Mer vanlig blant jenter enn hos gutter i ungdomsfasen
Forekomst av depresjon hos voksne
Studier tyder på at livstidsforekomsten ligger i mellom 13-17 % i vestlige land
Livstidsforekomsten i Norge17,8 prosent (Oslo-undersøkelsen)
Forekomst det siste året i USA: 5-6 %
En norsk undersøkelse fant at 7,3 prosent av befolkningen Oslo vil ha en
depressiv episode i løpet av en periode på ett år
 Beregninger tyder på at de som rammes i snitt vil oppleve fire episoder med
depresjon i løpet av sitt liv (tilbakevendende lidelse)
 Det er anslått av tre firedeler av deprimerte personer ikke får behandling




 Av dem som får behandling består denne hovedsakelig av medikasjon foreskrevet
av allmennlege
 Svært få får psykoterapi selv om det er ønskelig og i følge de nasjonale
retningslinjer den anbefalte behandling for depressive lidelser
(http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-retningslinjer-for-diagnostiseringog-behandling-av-voksne-med-depresjon-i-primer--ogspesialisthelsetjenesten/Sider/default.aspx)
Medikamentell behandling av
depresjon
 Selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI)
 Kombinerte serotonin- og noradrenalin reopptakshemmere
(SNRI)
 Effekten av disse typer antidepressiva er blandet
 Stor diskusjon de siste årene om effekten av SSRI preparater er
større enn placeboeffekten
 Trisykliske antidepressiver er noe mer effektive enn andre
antidepressiver ved dype,melankolske depresjoner
 Alle antidepressiva har bivirkninger som kan oppleves som
plagsomme og som gjør at etterlevelsen av medikamentell
behandling ikke blir optimalt
Psykologiske behandlingstilnærminger
ved depresjon
 Kognitiv atferdsterapi
 Arbeide med negative tanker og antagelser
 Atferdsaktivering
 Igangsette aktiviteter som gir lyst og lede
 Interpersonlig terapi (IPT)
 Løse problemer i eksisterende relasjoner og bygge nye
relasjoner
 Metakognitiv terapi
 Stoppe bekymring og depressiv grubling
 Endre metakognitive antagelser og strategier for regulering
Tre viktige spørsmål å stille seg selv for
å forstå metakognitiv teori
Hvor mange negative tanker hadde du i går?
Hvor ble de av?
Hvorfor det?
Hva er metakognitiv torii?
 Metakognitiv terapi er en relativt ny behandlingsform ved
psykiske lidelser utviklet av Adrian Wells og kollegaer
 Metakognitiv terapi baserer seg en eksperimentell
tilnærming til hvilke psykologiske prosesser som er viktige i
utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser
 Psykiske lidelser skyldes en vedvarenhet i tenkning,
(perserverative tankeprosesser), og problemer med å
regulere eller stoppe dette.
Hva er metakognitiv terapi? (cont)
 Eksempler på vedvarende tankeprosesser er
bekymringstanker, (som induserer angst), og depressiv
grubling, (som aktiverer depressive følelser og symptomer)
 I korthet kalles disse CAS (kognitive
oppmerksomhetsstrategier) som består av tre elementer
 vedvarende tankemønstre av bekymring eller grubling;
 trussel fokus som styres av en plan for hva som vil holde en
trygg; og
 uhensiktsmessige mestringsstrategier, som for eksempel
fortrengning eller tankeundertrykkelse.
Depressiv grubling
 Depressiv grubling er et sentralt element ved depresjon
 Depressiv grubling ved depresjon
 Et repetert fokus og vedvarende fokus på det faktum at man er
deprimert, på ens symptomer på depresjon, på depresjonens
årsaker og mening, og konsekvensene av de depressive
symptomene
 Hvorfor føler jeg meg slik?
 Hvorfor føler jeg meg ikke bedre?
 Hva betyr dette om meg?
Andre vedlikeholdende faktorer
 Både depressiv grubling og bekymring er viktige komponenter
ved depresjon
 Sirkulære prosesser som leder til en negativ sinnsstemning og
negative konklusjoner
 Et annet sentralt trekk ved depresjon er farefokus
 Ved depresjon fokus på symptomer på depresjon og endringer i
humør
 Mestringsstrategier som f. eks unngåelse av aktiviteter og sosial
kontakt (fører til mer tid for depressiv grubling)
Den metakognitive modellen ved
depresjon
 Essensielle trekk er
 Positive antagelser omkring depressiv grubling som en strategi for
å overkomme depressive følelser og finne svar på problemer
 Negative antagelser omkring ukontrollerbarheten av depressiv
grubling, psykologisk sårbarhet av selvet og faren av depressive
erfaringer
 Senket oppmerksomhet omkring depressiv grubling som en
prosess
 Farefokus og uhensiktsmessige mestringsstrategier
Den metakognitive modellen ved
depresjon (cont.)
Trigger
Positive meta-antagelser
(valg av strategi)
Depressiv grubling
Negative meta-antagelser
(+ senket oppmerksomhet)
Depresjon
Atferd
Tanker
Følelser
Den metakognitive modellen ved
depresjon (cont)
 En typisk trigger er en negativ tanke omkring selvet, fremtiden,
verden, et symptom eller en følelse
 Triggeren aktiverer positive antagelser omkring depressiv
grubling som en strategi for å løse problemet, samt positive
antagelser for å monitorere etter tegn og symptomer som sees
som truende for de signaliserer depresjon
 Positive antagelser opprettholder den depressiv grublingen og
dermed de depressive symptomer
 Negative metakognisjoner blir aktivert og forsterket
Den metakognitive modellen ved
depresjon (cont)
 Negative antagelser fører også til en redusert oppmerksomhet
omkring prosessen relatert til depressiv grubling
 Depressive symptomer i form av endringer i tanker, følelser og
atferd fører også til en depressiv grubling
 En videre unngåelse av for eksempel aktiviteter og sosiale
relasjoner fører til mer depressiv grubling, samt mer depressive
symptomer
 CAS er dermed tilstede og opprettholder den depressive
sinnsstemningen
Den metakognitive modellen ved
depresjon (cont)
 Positive antagelser
 Hvis jeg dveler på de feil
jeg har gjort vil jeg bli en
bedre person
 Det å tenke på min tristhet
vil hjelpe meg å komme
meg ut av min depresjon
 Fokus på det triste holder
meg stabil
Negative antagelser
 Jeg har ingen kontroll på
verken hjernen eller
humøret mitt
 Det er noe galt med meg
siden jeg har det slik
 Alt jeg kan gjøre er å vente
på at det skal gå over
 Jeg har ingen kontroll over
grublingen min
Den metakognitive modellen ved
depresjon (cont.)
Jeg er dum
Å tenke over dette vil hjelpe meg å gjøre noe med
det, vil hjelpe meg til å finne et svar på hvorfor jeg
ikke er det
Hva tenker andre om meg? De må tenke at jeg er
en fæl person, jeg er søppel…..
Jeg har ingen kontroll over grublingen
Jeg er verdiløs
Depresjon
Tilbaketrekking
Ensom
Tristhet
Positive tanker knyttet til det å gruble?
 Antagelser knyttet til grubling?
 Grubling på fortiden hjelper meg til å få det bedre i fremtiden
 Analysere det som skjedde vil hjelpe meg å finne et svar
 Å gruble over hva som gikk galt (er galt med meg) vil hjelpe
meg til å endre ting (meg)
 Slike antagelser gjør at men velger å bekymre seg som en
reaksjon på stressende hendelser og triggertanker
 Det som er viktig er derfor å studere disse antagelsene mer
nøye for å sjekke om det stemmer?
Positive tanker knyttet til det å gruble?
(cont)
 Hvis grubling hjelper hvorfor har det ikke løst problemene dine?
 Hva er det som er nyttig i forhold til grubling?
 Hva er målet ditt med grublingen? Hvor effektivt er grublingen til
å nå målene dine? Hvis det ikke er effektivt, hvorfor fortsetter du
med dette da?
 Når vet du at du har grublet lenge nok? Hvor lenge skal du
fortsette med dette?
 Hvis du tror at grublingen hjelper, kan hende du skal gjøre mer av
det slik at løsningen dukker opp til slutt?
 Eller kanskje problemet ligger i at du analyserer og grubler for
mye?
Andre ting som gjør vondt verre
 Se etter fare
 Hvordan kan det å se etter fare gjøre at en føler seg trygg?
 Unngåelse av situasjoner som man tenker er farlige?
 Hva skjer om tankene omkring en situasjon når man hele tiden
unnviker denne?
 Prøver å kontrollere tankene
 F. eks tankeundertykkelse
 Skal vi sjekke hva som skjer når vi prøver å skyve unna tankene?
 Andre måter å tenke og handle på som gjør ting vondt verre?
Alternativet?
 Hvorfor er det slik at noen TANKER BLIR værende igjen I
BEVISSTHETEN og andre bare forsvinner?
 Tanken er egentlig uviktig, det er hvordan vi reagerer på den som
er det avgjørende
 Hva er egentlig en tanke? Går det an å løse et tankemessig
problem med å tenke enda mer over det?
 Er tanker bare tanker eller en avspeiling av virkeligheten?
 Når vi grubler hva skjer da med vårt forhold til våre tanker?
 Når vi argumenterer med tankene våre, hva skjer da med tankene
våre?
 Når vi prøver å holde enkelte tanker unna, hva skjer da med forholdet
til tankene våre?
 Når vi skanner etter negative tanker, hva vil vi da finne?
Alternativet?
 Spørsmål som man kan stille seg?
 Er du tanken / antagelsen eller er du personen som observerer





tanken?
Er tanken viktig eller kun noe som passerer?
Kan du skille deg selv fra den tanken / antagelsen du har?
Hva er fordelene med å øve seg på å være atskilt fra tanken?
Går det an å se igjennom tankene?
Er det du tenker som er sant, eller det som faktisk skjer rundt deg
som er virkeligheten?
 Derfor




Få KONTROLL over GRUBLINGEN
Stoppe å se etter tegn på depresjon (tanker, humør)
Få KONTROLL over OPPMERKSOMHETEN
Stoppe uhensiktsmessig MESTRING som vedlikeholder depresjonen
Spørsmål?