Tankenes påvirkning

Download Report

Transcript Tankenes påvirkning

-av familieterapeut Hege Aitken

Mye i livet kan vi ikke
bestemme over: foreldre,
sykdom, infrastruktur, etc.

Men vi kan bestemme
hvordan vi forholder oss til
det. Vi kan velge å være et
offer, eller å ta kontroll.

Vi trener for å få en god
fysisk helse. Vi må også trene
for å opprettholde en god
psykisk helse.

Kognitiv terapi er en modell for å forstå og
behandle psykiske lidelser. Men elementer fra
kognitiv terapi kan brukes av alle.

Erfaring viser at våre tanker spiller en betydelig
rolle i utviklingen og opprettholdelsen av
psykiske lidelser.

Behandlingen dreier seg om problemløsning og
endring i tanker og væremåter.

Tanker er ikke fakta!
Det meste vi tenker er
bare tull 

Vår personlighet består
av tanker, følelser og
handlinger som påvirker
hverandre gjensidig.

Tanker, følelser og
handlinger påvirker oss
fysisk og viser seg i form
av kroppslige
reaksjoner:
Tanker
Handlinger
Følelser
Kroppslige reaksjoner
Disse påvirker hverandre innbyrdes hele tiden.

Automatiske tanker

Tankemønster

Grunnantakelser

Leveregler

Kompensatoriske strategier

Kartlegge og endre
automatiske tanker

Kartlegge og endre
tankemønsteret:

Å endre
uhensiktsmessige
grunnantakelser

Å endre
uhensiktsmessige
leveregler
 Nei
 Vi
har alle negative
automatiske tanker
i visse situasjoner.
Ofte er vi ikke
engang klar over at
vi har dem.
 Vi
kan si at det
handler om å tenke
tanker som er
nyttige for oss selv

Spontane tanker som farer gjennom hodet

Spontane tanker, ofte ubevisste

Oppleves som et faktum, er ikke gjennomtenkte.

Aktiverer følelser/kroppssansinger som er lette å registrere.
(hot cognition)

Spør: Hva gikk gjennom hodet ditt nå?

Eksempel:
- Dette klarer jeg aldri
- jeg er en dårlig venn
- jeg er ikke verd noe
- jeg er mislykket
Situasjon
Automatisk
tanke
Følelse og
kroppslige
symptomer
Alternativ
tanke
Resultat nå
Kollegaene
mine gikk til
lunsj i kantinen
uten å spørre
meg.
De liker meg
ikke.
Lei
Sint
Engstelig
urolig
Jeg sa jo at jeg
hadde det
travelt i dag,
kanskje de ikke
trodde jeg
hadde tid.
Følelse : 50%
Jeg har gjort
noe galt.
De har jo alltid
spurt meg før.
Jeg kan jo
spørre dem.
Skalering: 90%
Skalering: 80%
60%

Hvis pasienten fremdeles tror på den grunnleggende automatiske
tanken så kan en sette opp en liste hvor pas. argumenterer for og
imot hvorfor de fremdeles tror/ ikke tror på den.
Hva taler for at de ikke
liker meg
Hva taler mot at de ikke
liker meg

Adferdseksperimenter er mye
brukt i Kognitiv terapi.

En tester ut hypoteser:
Eks: pasient med sosialangst.
Redd for å gå på kafe. Tenker
at han kommer til å miste
koppen i gulvet og alle vil se
på ham og le.
Terapeuten og pasient går på
kafe hvor terapeut med vilje
mister koppen i gulvet, og pas.
Har i oppgave å legge merke til
reaksjonene til de rundt.



Hva er det verste som kan
skje???

Alt eller intet tenkning

Katastrofetenkning

Generalisering

Vilkårlig tankeslutning

Kikkertsyn
Forts…

Tankelesning

Følelsesmessig
tenkning

Personalisering

Årsaksforklaring

Skulle, burde eller
måtte tenkning

De aktiverer sterke følelser som sorg, sinne og angst.


De forteller oss:
Hvordan vi oppfatter oss selv
Hvordan vi tror at andre oppfatter oss
Hvordan vi bør oppføre oss

Eks: -jeg er ikke flink nok


-jeg må ikke vise følelser
-Jeg kommer til å bli forlatt
-alle må like meg
Av Judith Beck:

Hjelpesløs
-Inadekvat, inkompetent, ineffektiv

Ikke elsket
-uønsket, oversett

Verdiløshet
-ingenting, gal, ond

Bygger på uhensiktsmessige grunnantakelser

Ett sett med regler og strategier en lager for å
beskytte seg mot en grunnleggende leveregel.

Hvis, så……..

Eks:
-Hvis jeg gjør feil så vil folk tro at jeg er dum og jeg blir
latterliggjort. Hvis jeg gjør alt korrekt, så vil jeg ikke bli
kritisert og gjort til latter.
-Hvis jeg alltid sier ja til ting, så vil de andre like meg. Hvis
jeg sier nei, så vil andre ikke like meg.
-Hvis jeg må spørre andre om hjelp, så betyr det at jeg er
svak. Hvis jeg klarer meg selv så betyr det at jeg er
sterk.

Depressiv grubling er en sentral
faktor ved depresjon.

En depressiv person grubler for å
forstå sin depresjon, og tror han
kan løse sine problemer ved å
tenke på de. Det motsatte er
tilfellet.
Hva er fordelene med
grubling/bekymring? Hva er
ulempene?


Tips: Sett av tid til å gruble. Ta
kontroll over tankene, ikke flykt
fra dem.

Si: Dette er jeg ikke tjenlig med,
så jeg velger å gjøre noe annet.

Er du god til å katastrofetenke? Har du bekymret deg for noe du
ikke kan gjøre noe med? Hva er ditt tema? Du merker når du får
det. Tenk om du har øvd på feil ting?

Vi må velge hvilke holdninger vi vil ha, så vil følelsene følge
etter.

Du blir god til å bekymre deg fordi du har trent så mye på det!










Sokratiske spørsmål for å revurdere/modifisere
automatiske tanker:
Hva gjør at jeg tror på tanken?
For og imot
Finnes det en annen måte å se det på?
Hva er det verste som kan skje?
Hva er det beste som kan skje?
Hva er mest sannsynlig?
Hva skjer om jeg fortsetter å tenke slik?
Hva om jeg endret tanken?
Hva ville jeg sagt til en venn som opplevde det samme?
Forts. sokratiske spørsmål

Hva gikk gjennom hodet ditt nå?

Hva forklarer du det med?

Hvordan forstår du dette?

Hva tenker du rundt dette?

Hvis det er sant, hvilken betydning har det for deg?

Hva taler for at det er slik?

Er det noe som taler imot?

Hva er fordeler og ulemper med å tenke slik?

Hva er det verste som kan skje?

Hva er mest realistisk?
 Ingvard
Wilhelmsen, Psykiater som driver
hypokonderklinikken i Bergen, har gitt ut
mange lettleste bøker basert på Kognitiv
terapi, blant annet:
 Sjef
i eget liv
 Kongen befaler
 Det er ikke mer synd på deg enn andre