Transcript Samfunn Psykologi
8 morgenbladet
9.–15. mars 2012
Samfunn Psykologi Historien om hvordan kognitiv terapi erobret psykologien.
Tankeskiftet
Maren Næss Olsen Helge Skodvin (foto), Bergen
Kognitiv; det som har med fornuft, oppfat ning (sansning) og tenkning å gjøre; til forskjell fra det som omhandler følelser (emosjoner, affekter) og viljesliv (behov, motivering).
kunnskapsforlagets norske ordbok
«Jeg har lyst til å være forberedt på det verste», forklarer pasientene ved profes sor Ingvard Wilhelmsens hypokonderkli nikk i Bergen. Psykiateren Wilhelmsen svarer: «Er det lurt?» «Ja, jeg vil ikke bli tatt på sengen med kreft, jeg vil være klar.» «Hjelper det?» «Ja, da får du ikke kreften midt i flei sen, du har øvd litt.» «Er det sant? Kan man øve på kreft? Tenke på å miste håret, kjøpe inn tupeen, ha den klar? Om de får ekte kreft, er det noen som sier ’fint at det var kreft, min sykdom, at det ikke var for eksempel MS, da ville jeg vært totalt uforberedt’? Du kan komme til å øve på feil katastrofe, du må jo velge riktig, hvis du da ikke forbereder deg på alt du kan komme til å dø av. Og det blir jo travelt. Det tar hele døgnet.»
Bruddet med Freud.
Ingen divan. Ingen taus psykolog. Ingen dypdykk i glemte barndomsminner. Bare rasjonelle argu menter i møte med tanker på villspor. Da den nå 91 år gamle amerikaneren Aaron Beck grunnla kognitiv terapi – også kalt kognitiv adferdsterapi – på 1960-tallet, brøt han med Sigmund Freuds ideer om det underbevisste. Grunnideen i kognitiv terapi var at svarene befinner seg langt nærmere menneskesinnets overflate: Tanker påvirker hvordan vi føler og handler, og kan endres gjennom samtaleterapi og øvelser. Der psykoanalytikere mente det var nødvendig å forstå og bearbeide pasientenes fortid for å kunne helbrede dem, konsentrerte Beck seg i stedet om pasientenes tanker her og nå.
Beck slo seg sammen med datidens adferdsterapeuter, som hadde forsket på stimulus og respons gjennom dyreforsøk, og lot seg inspirere av dem. Deretter foretok han en liten revolu sjon i faget: Han tok i bruk vitenskapelige metoder for å evaluere om terapien virket. Den nokså skjematiske terapifor men hans er blitt beskrevet som «den mest velfinansierte, forskningsbelagte, populære og hurtigst voksende» formen for psykoterapi i verden av magasinet The American Scholar. Suksessen tilskrives behandlingsformens pragmatisme og effektivitet: Den passer inn i nevrovi tenskapens tid, slik Freuds tanker om det underbevisste i sin tid passet inn i modernismen. Beck har fått æren for at psykologifaget har gått fra å være «eminensebasert» til «evidensbasert», altså basert på forskning heller enn på teoriene til psykologifagets karismatiske guruer. Men Beck er selv blitt en slags guru. Den beskjedne mannen er blant verdens mest kjente nålevende terapeuter. Nå rulles terapien hans ut til folket. Myndighetene i flere land omfavner metodens kjappe behandlingsopplegg, der 12 til 15 terapitimer ofte er nok, selvhjelp og hjemmelekser er viktig, og pasienter med lettere psykiske problemer kan behandle seg selv på internett. For et tiår siden var kognitive terapeuter knapt å oppdrive i store deler av Norge. Siden har terapiformens utbredelse eksplodert. Akkurat nå videreutdannes 1000 men nesker i kognitiv terapi her til lands, blant dem leger, sykepleiere og psykologer. Terapiformen er i ferd med å innta store deler av helsevesenet, med gode resul tater mot blant annet angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tvangslidelser – samt fysiske sykdommer som fibromyalgi og migrene. Fastleger lærer seg kognitive teknikker, selv Nav tar i bruk metoden. Men ikke alle psykologer er overbevist.
Wilhelmsens metode.
Tilbake til Ingvard Wilhelmsens hypokonderklinikk: – Jeg tror kanskje vi velger terapiretning ut fra hvem vi er. Det lå litt for meg å tenke sånn, strukturert og nøkternt, sier han. Psykiateren, indremedisineren og
Terapi for folk flest.
Det kan kalles et para digmeskifte, både klinisk og intellektuelt. medisinprofessoren drar fortsatt bena etter seg når han går, som resultat av en infeksjon i ryggmargen som gjorde ham midlertidig lam fra livet og ned i 1984 – og penset ham i retning av en forskerkarriere.
I Bergen er Wilhelmsen kjent som hypokonderlegen, fordi han i 1996 åpnet verdens første hypokonderklinikk ved Haraldsplass diakonale sykehus, der han kurerer den misforståtte pasientgruppen med bruk av kognitiv terapi. I 1997 ga han ut Norges første bok om terapiformen. Tittelen på hans siste av totalt fem bøker om kognitiv terapi taler sitt tydelige språk:
Det er ikke mer synd på deg enn andre
. – Det viktigste, i terapi i hvert fall, er ikke hva som skjer i livet, men hvordan du forholder deg til det. For det kan du gjøre noe med. Jeg begynte å forske, for jeg fant ut at det kan jeg gjøre med dårlige ben. Folk omrokerer og omprio riterer. Du ser på dem i rullestol, de lever fullverdige liv, men det er selvfølgelig en omstilling, sier han.
– Hjernen er ganske elastisk?
– Ja, veldig. Det er helt utrolig hva folk kan tåle. Hele landsbyer forsvinner i Japan, nå bygger de dem opp igjen. Det er utrolig at de ikke bare graver seg ned og blir værende der. Det gjør jo ikke men neskene, de fleste i alle fall. De finner ut at jeg kan jo ikke ligge her, jeg må i hvert fall rydde litt. Folk som ikke har så store problemer, har valgt å være trygge i en utrygg verden. De gjør ikke så stort
9.–15. mars 2012
morgenbladet 9
Hurtigterapeut:
Ingvard Wilhelmsen ser på seg selv som en veileder for sine hypokonderpasienter, som får hjelp til å snu fastlåste tankemønstre i løpet av maks fem timer kognitiv terapi.
nummer ut av ting, og så problematiserer de ikke så veldig, for det har nå gått bra hittil. Du er ikke trygg fordi du er trygg, men fordi du har valgt å tro at du er det, sier han.
Hypokonderne ved Wilhelmsens klinikk får enten to eller fem timer terapi – ideelt sett skulle de hatt noe mer, men det er så mange i kø. Over 60 prosent av dem blir bedre, uten nødvendigvis å finne ut nøyaktig hvorfor de ble syke. – Mange er lut lei av å snakke om barndommen, de har gjort det så mange ganger, og ikke kommet noe videre. Du skal jo helst lære noe nytt, ikke bare for telle terapeuten ting du har visst i 20 år. Så de fleste synes det er godt å slippe, sier Wilhelmsen.
Farvel til divanen.
satt bak henne.
USA, rundt 1960: En kvinne lå på divanen og beskrev sine sek suelle eskapader med menn. Dr. Aaron Beck, nokså nyutdannet psykoanalytiker, «Hvordan føler du deg når du snakker om dette?» spurte han.
«Jeg føler meg nervøs», svarte hun.
Psykoanalytikeren tolket hennes følelser på freudiansk vis, som uttrykk for skjulte konflikter og undertrykte følelser: «Du er nervøs fordi du må konfrontere noen av dine seksuelle behov», svarte han.
«Dr. Beck», svarte pasienten, «jeg er faktisk redd for at jeg kjeder deg.» Det er slik Aaron Beck pleier å beskrive hvordan han endte opp med å forlate psykoanalysen og grunnlegge en ny form for psykoterapi: kognitiv terapi. Beck oppdaget at deprimerte pasienter tenkte svært likt – de lignet mer på hver andre enn på sitt ikke-deprimerte selv, og gjorde samme type «tankefeil». Kjernen i kognitiv terapi er at mange psykiske lidelser har sitt utspring i slike tankefeil og negative automatiske tanker, som ofte kan korrigeres med kort tids behandling: Det er en pragmatisk form for terapi, som er mer opptatt av hvordan pasienten tenker enn hvorfor hun tenker slik.
Kvinnen på divanen, for eksempel, hadde en indre stemme som hele tiden fortalte henne at hun var stygg, verdiløs og kjedelig, noe som fikk henne til å søke bekreftelse gjennom å ha sex med mange
Hvis du ikke er nødt til å gå til bake til barn dommen, ikke gjør det!
judith beck,
beck institute for cognitive behavior therapy menn. Aaron Beck ba henne sette seg opp, se ham i øynene for å forsikre seg om at han ikke kjedet seg, og snakke om tankene sine i stedet for fortiden sin.
En forskningsvillig mann.
Terapi på 1960-tallet var dominert av psykoanalysen og arven etter Freud. Pasientene tilbrakte to til fem timer ukentlig på divanen over flere år for å bli bedre kjent med seg selv, uten bestandig å bli så mye bedre. Beck ville belegge sin nye terapi med fors kning. «Jeg konkluderte at psykoanalysen var en trosbasert terapi», har han sagt, ifølge The American Scholar, «og at hvis jeg skulle jobbe med terapi, måtte den være empirisk drevet». På 1970-tallet følte mange psykologer seg truet av et inntog av medisiner som produsentene hadde ressurser til å teste i store kliniske studier. Beck tok i stedet i bruk samme metode. I en studie han publiserte i 1977 fikk 41 deprimerte pasienter enten imipramin, som var dati dens beste antidepressiv, eller kognitiv terapi. For første gang i historien viste psykoterapi seg mer effektivt enn piller: Pasientene som fikk terapi hadde færre symptomer og mindre risiko for tilbake fall enn de som fikk medisiner. I dag er datteren Judith Beck presi dent for Beck Institute for Cognitive Behavior Therapy, og selv en av verdens ledende forskere på kognitiv terapi. Hun mener farens tilnærming forandret psykologifaget.
– Kognitiv terapi brakte en holdning om at psykologisk behandling skulle være evidensbasert, og at det skulle forskes på hvor effektiv behandlingen var. I over tusen studier har terapiformen vist seg å være effektiv mot en rekke tilstander, sier hun til Morgenbladet.
– Hvorfor er det så viktig at behandlingen er evidensbasert?
– Uansett hva folk går til behandling for, enten det er fysisk eller psykisk, bør de få det mest effektive. Du ville ikke gått til en hjertespesialist og sagt «gi meg hvilken som helst behandling».
– Hvorfor var dette kontroversielt? –
På 1950-tallet, da psykoanalytisk behandling var normen, trodde ikke folk at psykiske lidelser kunne måles. Og målet var ikke så mye at folk skulle bli friske, men at de skulle forstå proble mene sine.
– Har dere et annet syn på mennesket enn psykoanalytikerne?
– Den viktigste forskjellen er at vi ikke tror folk selv er «motivert» til å ha symp tomer. Vi tror i stedet at folk opplever symptomer som en del av sykdommen sin, for eksempel negativ eller ekstrem tenkning. Vi tror heller ikke at det finnes underbevisste krefter folk ikke kan bli klar over. Folk har definitivt ubevisst pro sessering, samt leveregler og oppfatnin ger de ikke nødvendigvis er bevisste på før behandlingen, men det er nokså lett å hjelpe folk å identifisere oppfatningene som styrer livene deres, sier hun.
Arvtageren.
Judith Beck gir korte, logiske svar blottet for symbolske meninger, men spekket med forskningsresultater. Som når hun skal forklare hvorvidt det er
▶▶▶
10 morgenbladet
9.–15. mars 2012 Nåtidens mann:
Aaron Beck (91), grunnleggeren av kognitiv terapi, er mer opptatt av hvordan folk tenker enn hvorfor de begynte å tenke slik.
foto: ryan donnell/the new york times/scanpix Fortidens mann:
Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, var opptatt av barndommen og underbe visstheten.
▶
Tankeskifte nødvendig å gå tilbake til barndommen i terapi: – Når folk er psykisk sunne før de utvikler en lidelse, for eksempel en depre sjon, viser forskningen oss at vi generelt ikke trenger å gå tilbake til barndommen. Det bare forlenger behandlingen, og folks lidelser. Hvis du ikke er nødt til å gå tilbake til barndommen, ikke gjør det! Vi vil ha folk friskere så fort som mulig, sier hun.
Judith Beck mener unntaket er når folk har slitt med psykiske problemer helt siden barndommen.
– Da er det noen ganger, men ikke alltid, viktig å gå tilbake.
– Én kritikk av kognitiv terapi er at den er overfladisk.
– Hvis det var sant, ville man forvente at de som ble bedre skulle bli dårligere igjen ganske snart. Men forskningen har vist det motsatte. Folk som får kognitiv terapi får sjeldnere tilbakefall enn folk som får andre typer behandling, sier hun.
– Hva er målet med terapi?
– Å få folk bedre og holde dem bedre.
– Det er nesten litt for logisk…
– Det
er
logisk. Det er ikke mystisk, men veldig rett frem, selv om terapien noen ganger er komplisert å utføre.
Tanketerapi til Norge
. Logikken spredte seg. Selv om de første norske psykolo gene ble kurset i kognitiv terapi alt på 1980-tallet, skulle det ta mange år før terapiformen for alvor vant frem. Da den nyutdannede psykologen Leif Edward Ottesen Kennair begynte i jobb ved en poliklinikk på Vestlandet i 1999, syntes han kognitiv terapi virket for enkelt og kjedelig. Så fikk han sin første pasient, en kvinne med sosial fobi.
– Jeg hadde ikke lært noe spesielt om sosial fobi på psykologistudiet, så jeg gikk på biblioteket og fant en manual i kogni tiv terapi. Jeg ga manualen til pasienten, vi fant ut av det sammen, og så ble hun frisk, sier Kennair.
Han gikk videre til neste pasient, og så neste, og så neste.
– De ble faktisk friske, og det var noe helt nytt der jeg jobbet, sier han. Kennair beskriver kritikk, kontroll og utfrysning fra kolleger da han først tok i bruk terapiformen. I dag er han leder for Psykologisk institutt ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og en av landets ivrigste forkjempere for kognitiv terapi. Selv har Kennair forsket på bruk av terapiformen ved angst- og tvangslidelser, med gode resultater.
– Nå vet vi hva vi kan gjøre for å behandle tvangslidelser. Likevel er det få psykologer og psykiatere som spesialise rer seg i kognitiv terapi. Fremdeles er det en passivitet, om ikke aktiv motstand. Det bekymrer meg, sier han. Ganske riktig kan ingen andre terapi former i dag vise til mer forskning enn kognitiv terapi. Betyr dette at terapien er mer effektiv enn andre? Eller betyr det at kognitiv terapi med sitt korte behandlingsforløp og sin skjematiske oppbygning nærmest er spesialtilpasset forskning, og derfor har fått en for stor del av forskningsmidlene?
programmer for masseutdannelse av kognitive terapeuter, for å kunne nå flere psykisk syke gjennom lavterskeltilbud. Reaksjonene uteble ikke.
«Vi er vitne til et kupp, et maktspill fra et miljø som plutselig øyner tilgang på enorme pengesummer», sa Andrew Sam uels, psykoanalytiker, professor og stifter av masterprogrammet i jungianske og post-jungianske studier ved Universitetet i Essex, til BBC. «Vitenskap er ikke riktig perspektiv for å se på følelsesmessige problemer. Denne typen pseudovitenska pelig røre er ikke den rette måten å gjøre det på.» Protestene kom fra flere kanter. At kognitiv terapi er mer effektivt enn andre former for terapi, er en myte, ifølge professorene Mick Cooper, Robert Elliot, William B. Stiles og Art Bohart, som kom med følgende kunngjøring på en terapikonferanse ved Universitetet i East Anglia i 2008:
Det har vært et slags paradig meskifte.
torkil berge,
leder for norsk forening for kognitiv terapi
Tankekuppet?
I 2007 kunngjorde Stor britannias helseminister Alan Johnson at myndighetene skulle bruke 170 millioner pund i året – cirka 1,7 milliarder kroner – på kognitiv terapi, basert på de mange gode forskningsresultatene terapiformen kan vise til. Regjeringen satte i gang «Regjeringen, folket og til og med mange sjefer i helsevesenet er blitt solgt en versjon av vitenskapelige bevis som ikke er basert på fakta, men på en logisk feil. Slik virker den: 1) Flere akademiske forskere støtter kognitiv adferdsterapi enn noen annen terapiform. 2) Disse forskerne får flere forskningsmidler og publiserer flere studier om terapiens effektivitet. 3) Dette større antallet studier brukes som bevisførsel for at kognitiv adferdsterapi er mer effektivt.» De fire professorene mente at andre former for psykoterapi, som den psykody namiske og den personsentrerte, nå var blitt skadelidende fordi de ikke er forsket på i like stor grad. De hevdet at de fleste terapiformer virker omtrent like godt, og at det først og fremst er terapeuten det kommer an på. I psykoterapiforskning kalles dette «The Dodo verdict», eller Dronte-kjennelsen, etter dronten i
Alice i eventyrland
få premier». som da han dømte et løp kunngjorde at «alle har vunnet og alle må Dronte-kjennelsen er omstridt. – Jeg synes fortsatt det er et omfat tende problem at man ikke i større grad dokumenterer at det man driver med er effektivt. Det er Descartes’ dualisme, skillet mellom sjel og legeme, som har skylden. Det at psykologi liksom handler om sjelen, gjør at vi tenker at det er noe esoterisk som ikke kan måles. De skulle laget
Hjernevask 2
om hvilke utdaterte metoder som får lov til å blomstre i psykisk helsevern. Mange behandler pasientene kun ut fra egen intuisjon, sier Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU.
Lavterskelterapien.
turen.
Nylig dro en delega sjon fra Helse- og omsorgsdepartementet til Storbritannia for å studere britenes storsatsning. Torkil Berge, leder for Norsk Forening for Kognitiv Terapi, var med på – Norske helsemyndigheter er opptatt av dette. Det er et godt strukturert og evaluert opplegg som når store deler av befolkningen, og da blir det svært interes sant i helsepolitisk sammenheng, sier han.
ELVECRUISE MED
Elvecruise Donau
Opplev 3 land på en tur.
Tyskland- Ungarn- Slovakia.
Avr. 22- 28/5, 4-10/8, 27/9- 3/10.
7 dager, 6 netter.
Pris fra kr
13.600,-
for dobbeltrom. ,QNOÀ\WURJKHOSHQVMRQ
Luksus cruise på Donau med fem- stjerners skip
Opplev 5 land på ett elvecruise. Ungarn- Slovakia- Østerike, Tyskland og Nederland.
Avr. 7- 21/7. 15 dager, 14 netter. Pris fra kr
26.450,-
SUSHUVLGREEHOWURP ,QNOÀ\WURJKHOSHQVMRQPHGGULNNH
Luksus cruise Basel- Amsterdam med fem- stjerners skip
byer og steder .
La deg inspirere av elvene og deres romantiske
Avr 26/5- 2/6, 8 dager/ 7 netter.
Pris fra kr
16.500,-
SUSHUVLGREEHOWURP ,QNOÀ\WURJKHOSHQVMRQPHGGULNNH )RUPHULQIRUPDVMRQRPDOOHYnUHHOYHFUXLVH
www.metro-tours.no
7OI SRVW#PHWURWRXUVQR
9.–15. mars 2012
morgenbladet 11
Tankemedisin:
Hypokonderpillene på Ingvard Wil helmsens kontor er for lengst spist opp.
Tidkrevende:
Freuds pasienter tilbrakte gjerne flere timer ukentlig på denne divanen, og gikk i psykoanalyse i en årrekke.
Ting skjer, også i Norge. Det er snakk om å starte pilotsentre for rask psykisk helsehjelp, og seks Nav-sentre basert på kognitiv terapi og hjelp til jobbmestring er nå gjenstand for en av de største eva lueringsundersøkelsene av psykologisk behandling noensinne i Norge. Berge er selv koordinator for Raskere tilbake, en kveldspoliklinikk i Oslo der tusen mennesker med angst og depre sjon har fått kognitiv terapi på kveldstid de siste tre årene. Han har også forsket på såkalt «veiledet selvhjelp» gjennom kurstilbud, selvhjelpslitteratur og nett baserte selvhjelpsprogrammer. I Sverige er nettklinikker alt på plass for folk med angst og depresjon. Så populært er kognitiv terapi blitt, at Berge virker opptatt av å dempe hypen. – Det har vært et slags paradigme skifte, og det er veldig bra. Men faren er at når noe øker, kan det bli utvannet. Kognitiv terapi kan få et dårlig rykte hvis det blir forbundet med noe lettvint, og de som utøver kognitiv terapi må ha god opplæring i metoden, ellers virker den ikke, sier han.
Han tror suksessen kan tilskrives vekten på hva pasientene selv kan gjøre: De blir sine egne terapeuter. – Det finnes et ordtak i kognitiv terapi: Vi vil ikke gi folk fisk, men fiskestang. Man har et positivt og ressursorientert bilde av at mennesker er i stand til å hjelpe seg selv, sier han.
Berge arbeider selv med psykoterapeu ter fra flere fagtradisjoner, og advarer mot faglig hovmod. – Det er viktig å være klar på at selv om det finnes mye dokumentasjon på at kognitiv terapi hjelper, betyr ikke det at andre metoder ikke hjelper, sier han.
Plukk og miks.
«Hvis det virker er det kognitiv terapi», hevder grunnlegger Aaron Beck. Han har slått sammen kognitiv terapi med adferdsterapi, hentet elementer fra gestaltterapi, latt seg inspi rere av terapeutrollen i psykodynamisk terapi – og forkastet en rekke teknikker undeveis.
– Beck og andre innenfor denne tilnærmingen har vært opptatt av å prøve å dokumentere. Enkelte ting har vist seg ikke å virke, og så har man sluttet med det, sier Torkil Berge.
Aaron Beck forsker fortsatt, i en alder av 91, og publiserte nylig en artikkel om behandling av schizofrene med kognitiv terapi. Datteren Judith Beck er opptatt av å videreutvikle farens terapiform også i fremtiden, hele tiden gjennom forskning. – Kognitiv terapi har omfavnet flere teknikker, for eksempel
mindfulness
meditasjon, og vil utvides, men teorien er den samme: Det er ikke situasjoner i seg selv, men hvordan vi tenker om dem som påvirker hvordan vi føler oss, hva vi gjør og hvordan kroppen reagerer, sier hun.
Ingen smileterapi.
I hyllen på Ingvard Wilhelmsens kontor står et tomt rør som en gang rommet hypokonderpiller. «Smile» står det på et skilt på veggen, en gave fra en pasient. Men terapeuten bedyrer at terapien handler om noe mer enn å tenke positivt.
– Det er ingen som sier «bare smil, så går alt bedre». Jeg sier «nå må du tenke nøye over hva du holder på med her i livet». For det er så mange ekte problemer du må ta. Ikke ta noe i tillegg, for det er det folk ofte gjør. Vi må holde oss til sann heten, sier jeg til dem. Tenkte problemer er verre enn ekte, for ekte problemer er begrenset av virkeligheten, tid, rom og sted, du kan få informasjon, gråte litt, få trøst og finne en løsning. Tenkte problemer har ingen grenser. Og så er de prinsipielt uløselige, de er jo ikke her.
– Kan man forandre følelsene til folk?
– Indirekte. Hvis du tolker noe som veldig skummelt, er det bare en tolkning. Kanskje du overdriver. Da blir du mindre redd ved å åpne deg for andre tolkninger. Når jeg holder på med hypokonderne som tviler på hjertet sitt, har de vært hos hjertelegen, han har frikjent dem, men de kjenner det jo. Da sier jeg til folk: «Du
De skulle laget
Hjernevask 2
om hvilke utdaterte metoder som får lov til å blomstre i psykisk helsevern.
leif edward ottesen kennair,
leder for psykologisk institutt ved ntnu kan ikke velge om du er hjertefrisk eller hjertesyk, men du kan velge hva du vil tro. Du kan velge å stole på hjertet ditt, da er du helt fri. Du kan også velge å tvile på det, da er du helt låst.» Du styrer angst nivået ved å velge nøkterne, realistiske holdninger, sier han. Med årene er Wilhelmsen blitt mer erfaren, og sparer tid i behandlingen ved å gå rett til de store spørsmålene i livet. Som redselen for døden, som hypokon dere flest har til felles.
– Jeg stiller spørsmål så folk skal forstå at de har et valg om de skal fortsette med å kontrollere døden eller ikke. Det er fel lesnevneren med angst, at folk prøver å få kontroll over noe som er ukontrollerbart. Jeg mener ikke at folk skal ha et veldig positivt syn på døden, den er fæl, men du får ikke gjort noe med den. Det er den holdningen jeg har selv, at i stedet for å bruke krefter på ikke å dø, får jeg heller bruke dem på å leve. Det er jo mye fælt i verden, men skal vi bruke krefter på det? Hva er vitsen? spør han.
Legen som selv får kritikk for å være for rask i behandlingen, setter på sin favorittvideo på YouTube, fra humor programmet sier han.
Mad TV
. En usympatisk komipsykiater tilbyr femminuttersterapi for fem dollar, og løser alle problemer ved å skrike «Stop it!» til pasientene. Wilhelmsen humrer godt.
– Kan folk bare slutte?
– De kan ikke hindre tanken i å komme, men de trenger ikke underholde den, hente den ned, gi den næring og oppmerksomhet. La tanker komme og gå, ikke bry deg, med mindre det er sant,
– Foregår ikke ting litt dypere et sted?
– Jo, men hva er dypt, egentlig? Synet på seg selv, er ikke det ganske dypt?
Wilhelmsen beskriver seg selv som en veileder for pasientene, på samme måte som en professor veileder doktorgrads stipendiater: Han er ekspert på kognitiv terapi, pasientene er eksperter på seg selv. – Det fine med folk som har angst, er at de må være både kreative og uthol dende. Fine egenskaper, hvis du er på rett spor. Hvis du har kapasitet til å rote deg inn på et spor, har du alt som skal til for å komme deg ut igjen, sier han.
ELVECRUISE MED
Luksus cruise på Rhinen, Pegnitz, Regnitz og Main med fem- stjerners skip
Avr. 18- 26/8.
9 dager/ 8 netter.
Pris fra kr
27.850,-
pr pers. i dobbeltrom. ,QNOÀ\WURJKHOSHQVMRQPHGGULNNH
Elvecruise på Volga fra St. Petersburg - Moskva.
Opplev 7 russiske byer på turen.
Avr. St.Petersburg- Moskva Moskva- St.Petersburg St.Petersburg- Moskva 11 dager/ 10 netter.
9-20/6 28/6- 8/7 5- 15/8 Pris fra kr
14.950,-
pr pers. i dobbeltrom.
,QNOÀ\WURJKHOSHQVMRQPGDJOLJHPnOWLGHU
Elvecruise på Dnepr Kiew til Odessa
Fellersreise i kosakkenes fotspor
Avr. 2-12/7 11 dager/10 netter.
Pris fra kr ,QNOÀ\WURJKHOSHQVMRQPHGGDJOLJH måltider.
14.000,-
pr pers. i dobbeltrom )RUPHULQIRUPDVMRQRPDOOHYnUHHOYHFUXLVH
www.metro-tours.no
7OI post@metro-tours.no