Transcript Årsrapport 2013 - Viken - senter for psykiatri og sjelesorg

Viken senter for psykiatri og sjelesorg
Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš
Psykiatrian ja sielunhoion keskus
Årsrapport 2013
www.vikensenter.no
Innhold
Styret - Representantskapet - Regnskap
3Styret
3Representantskapet
3Regnskap
4
Direktørens spalte
6Klinikkenheten
8
Tre som terapi
10
Presseklipp og revy
12
Kurs- og veiledningsenheten
14
Utrolig bra samarbeid med
Traumeteamet
16
Veien ut er å finne mot til å tre
fram som den en er
18 Vi gir verktøy som pasienter kan
bruke til å mestre livet bedre
Layout: Jorun Nymo - www.jorunnymo .no
2
Styret for perioden 2011-2014:
Anne Helen Hansen, Tromsø - leder
Christel Eriksen, Alta - nestleder
Stein Viggo Bones, Bardu
Oddgeir Stenersen, Tromsø
Vigleik Aas, Bodø
Janne-Monica Kaarigstad, Bardu
Bernt Aanonsen, Bodø
Hovedtall 2013
Driftsinntekter:
Salgsinntekter Driftstilskudd og andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 53 172
1 631
54 803
Vararepresentanter til styret for perioden 2011-2014:
Siv Kvernmo, Tromsø
Toril Nilsen, Leines
Anne Marit Rosenlund, Bodø
Torgun H. Kildal, Narvik
(personlig varamedlem for Janne-Monica Kaarigstad)
Hege Walør Fagertun, Bardu
(pesonlig varamedlem for Stein Wiggo Bones)
Kostnader:
Direkte kostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning driftsmidler Annen driftskostnad Sum kostnader -3 318
-36 556
-3 223
-8 551
-51 648
Driftsresultat Netto finansposter Årets resultat 3 155
-1 506
1 649
Overføringer:
Overført annen egenkapital 1 649
Representantskapet for perioden 2011-2014:
Arve Martinsen, Mehamn - leder
Ester Fjellheim, Tromsø - nestleder
Per Oskar Kjølaas, Tromsø
Reidun Mæsel Kolvik, Bodø
Anne Smeland, Tana
Odd Jarle Eidner, Bodø
Rigmor Aasrum Skille, Alta
Randi Helene Owe, Borkenes
Arne Sundheim, Tromsø
Solveig Utvik, Ballstad
Vararepresentanter til Representantskapet
for perioden 2011-2014:
Bente Skipenes Østrem, Brøstadbotn
Rolf Steffensen, Hamarøy
Odd Bjarne Bruun, Harstad
Tore Johnsen, Tromsø
Driftsregnskap
Balanse
Eiendeler
Anleggsmidler
Omløpsmidler Sum eiendeler
Egenkapital og gjeld/tilskudd
Egenkapital
Avsetning og forpliktelser Tilskudd Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital 129 062
16 867
145 929
11 265
6 328
59 163
59 000
10 173
145 929
3
Direktørens spalte
Viken senter for psykiatri og sjelesorg – 2013
Levd Liv
Releasekonsert på Viken senter 21. februar
2013: Gruppa Uten Filter står på scenen og
berører oss med egenkomponerte låter,
om levd liv, om barndom, om voksenliv, om
drømmer og det dype mørket:
”Går dit igjen til det landet
der dagen er vanskelig å sjå
Går dit igjen til det vannet
Der botn er svartere einn grå…”
Men det finnes lys og håp, der man holder
fast på drømmene, og får mot til å bryte ut.
”Surra meg inn i tunneln
Røska i dører bolta med slå
Leita og fann ei knapt åpen
Største gave eg får.”
Note 1
Esten Fossland og Guttorm Utnes skriver
i forordet at de fikk ideen til cd’n under
et opphold på Viken senter i 2008, og de
ønsker å nå alle de som …”sitt bak lukka
gardiner og låste dører og trur at dem
er aleina i livet, og alle dokk som kjenne
dæm”. Budskapet deres er: ”...Vi har tru på
at åpenhet rundt temaet psykisk helse er
bra, og at det kainn lette å snakke om det
som er vanskelig for alle involverte”.
Vi kjenner oss igjen i dette på Viken senter.
Det ligger muligheter i det å åpne seg.
Hvert menneske har unik verdi. Det er av
stor betydning å være del av et fellesskap,
hvor vi alle kan kjenne på hjelpeløshet, og
gjennom åpenhet kan lære bedre å forstå
og støtte hverandre. Derfor er det ikke
noe større vi kan oppleve enn at de som
har hatt sine opphold her erfarer nettopp
dette.
4
1) Det landet, fra Levd liv, cd 2012
Rommer livet. Nærer liv.
I 2013 har vi arbeidet med overordnede
verdier og visjon for institusjonen. Vår nye
visjon lyder: Rommer livet. Nærer liv. For
Viken senter er visjonen at det skal være
plass til hele livet med nederlag og håp,
fortvilelse og glede. Det unevnelige skal
kunne deles, og håp skal gis rom. Alt vi gjør
skal bidra til vekst. Liv skal forløses, vokse
og utvikle seg.
Som hovedverdier har vi valgt:
Raushet, Kvalitet og Vitalitet
i fremtidens oppbygging av helsevesenet.
Slik tilbudet ved Viken senter er utformet,
skal det gis plass både til behandling og
forebygging. Foruten intensiv terapi, skal
det fokuseres på lavterskeltiltak som skal
forebygge utvikling av sykdom. Pasienter,
pårørende og gjester skal ivaretas.
Familien skal inkluderes. Hjelperne skal
utvikles. Tilbudene skal spisses. Vi er spent
på de utfordringer som ligger foran oss, men
føler oss gjennom arbeidet som er nedlagt i
2013 enda bedre rustet til å møte dette!
2013 har rommet en rekke små og store tiltak:
Raushet betyr at vi ønsker å ha fokus på
større forståelse, mer overbærenhet og
gode ord. Det skal være plass for ulikhet.
Det er lov å feile og å prøve ut. Vi ønsker
også å by på omgivelser, bygninger og
måltider som gjør oss godt.
Kvalitet i alt vi gjør handler om vilje til å
etterprøve om vi er på rett vei, alltid å lete
etter de beste virkemidler, og å vite at det
vi gjør er velfundert, solid, trygt og sikkert.
Vi må ta godt vare på det vi er satt til å
forvalte.
Vitalitet er vårt ønske om å være dynamisk. Vi må se nye muligheter, være
åpen for endringer, være nysgjerrig, være
levende, om å pløye, harve, så. Vi må våge
oss ut på dypet, eller inn i berget, og finne
næring der man ikke skulle tro den kunne
finnes.
Tiden vil vise om vi lykkes med dette og
hvor dette bringer institusjonen videre.
Arbeidet fortsetter i 2014 med utarbeidelse
av konkrete mål og handlingsplaner for de
kommende årene, i møte med de konkrete
utfordringene blant våre målgrupper, og
> Ordinær pasientbehandling for pasienter
fra hele landet
> En rekke lavterskeltilbud i form av
samtale, kurs for par, kurs for pårørende
og rekreasjon
> Økt veiledning av personalet
> Økt arbeidsnærvær
> Vellykket rekrutteringsarbeid
> Arbeide med å utvikle våre rapporteringsog kvalitetssystemer
> Oppstart av første ordinære Pastoral
Kliniske Utdanning i nord på Viken senter
> Eksterne kurs i regi av Kurs- og veiledningsenheten, som den årlige Viken
konferansen ”I møte med flyktninger
– barns og unges virkelighet”, og
konferansedagen på Viken senter om
traumer og kriser i lokalsamfunn
”Store kriser og små samfunn”
> Åpne kultur- og konsertarrangement
> Økt vedlikehold
> Forbedring av vann/varmesystemer
> Prøveboring etter andre vannkilder
> Utsmykning av kapell
Styret har hatt 6 møter og behandlet 53
saker. Representantskapet har hatt sitt
faste møte i juni, med blant annet et felles
seminar med styret, med fokus på de ulike
oppgaver og utfordringer som ligger foran.
Vi gleder oss over at Viken senter også
i 2013 gikk med overskudd, kr. 1 649 174.
Overskuddet er tillagt egenkapitalen. Og
Viken senters finansielle stilling er dermed
ytterligere styrket.
Om fremtidsutsikter/fortsatt drift står det
i styrets årsberetning:
Styret er tilfreds med den økonomiske
utviklingen i 2013. Årets positive driftsresultat er et resultat av kontinuerlig
fokus på god drift. Klinikkenheten ved
Viken senter drifter etter kontrakt med
Helse Nord, som innebærer kjøp av 37
plasser for perioden 1.1.2011 -31.12.2014
med opsjon på prolongering i to + to år (2 +
2 år). Kurs- og veiledningsenhetens drift er
basert på en rekke tilbud til enkeltpersoner, par, organisasjoner og bedrifter
med fokus på relasjonskompetanse.
Foruten ulike typer lavterskeltilbud
innenfor krise og sorgarbeid, personalutvikling, veiledning og rekreasjon, har
Kurs- og veiledningsenheten inngått en
treårig kontrakt om levering av samlivskurs
til Forsvarets personell i samarbeid med
Modum bad, og er vertskap for en ny Pastoral Klinisk utdanning i samarbeid med
Feltprestkorpset og Menighetsfakultetet.
Driften ved Viken senter er stabilisert og
går med overskudd for 4.år på rad. Det
er imidlertid særlige utfordringer knyttet
til Kurs- og veiledningsenheten da denne
ikke mottar offentlig støtte. Styret vil
berømme ansatte og ledelse for det arbeid
som gjøres for å utrede og gjennomføre
tiltak for å sikre driften og ha fokus på å gi
gode og relevante tilbud til våre brukergrupper. Tiltakene gjelder både tilpasning
av arbeidsstyrken, driftsforbedringer,
revidering av avtaler og strategiarbeid.
Med dette som grunnlag har Viken senter
nå en solid plattform og muligheter for
å håndtere svingninger og utvikling av
virksomhetens hovedformål, som er
forebygging og behandling, i årene som
kommer. Ut fra ovennevnte tiltak anser
styret at forutsetningene for fortsatt drift
er til stede og årsregnskapet for 2013 er
satt opp under denne forutsetning.
Jon Henrik Wien
Direktør
Foto: Åsmund Lang, redaktør i magasinet SKOG
5
Klinikkenheten
Driften ved Klinikkenheten har i all hovedsak gått som planlagt i 2013. De 12500
planlagte døgn med behandling er
gjennomført med margin (12584) og
innebærer et belegg på i overkant av
37 plasser. I tillegg har et stort antall
pårørende deltatt på pårørendeopphold.
Henvisninger
Antall henvisninger viser en nedgang på
23% sammenlignet med 2012. Dette er
sannsynligvis forbundet med endringen
av henvisningsrutinene fra 1. mai 2012.
Den største endringen er at pasientene nå
henvises primært via spesialisthelsetjenesten. Jf tabell 3, Henvisninger og
inntak. Størst nedgang finner vi i Troms,
hvor vi i 2013 mottok 54 henvisninger (135
i 2011 og 87 i 2012), jf tabell 2, Geografisk
fordeling av henvisninger. Fordelingen av
henvisningsdiagnoser har ikke endret seg.
De aller fleste er innen stemningslidelser,
angst og PTSD. Jf. tabell 4, henvisningsdiagnoser.
Tilbudet uendret
Behandlingstilbudene ved Viken senter
er i tråd med kontrakten med Helse Nord,
og følgelig i sitt grunnpreg holdt uendret
i 2013. Behandlingsforløpet er ca 12 uker
fordelt på ulike opphold over en periode
på ett år. Tilbudet omfatter 22-23
individualplasser fordelt på tre team;
eksistensielt-, kognitivt- og traumeteam,
og 13-16 plasser til familiebehandling for
inntil 5 familier samtidig. Familiene bor
i egne leiligheter på området. Familieteam har egen skole drevet av SMI-skolen
i Troms, og barnehagetilbud i samarbeid
med Bardu kommune. Samarbeidet med
disse og tilbakemeldingene fra pasientene
på tilbudet er meget gode.
6
Faglig utvikling
Ett av målene i 2013 har vært å styrke og
videreutvikle personalets kompetanse.
Det er lagt økt vekt på ekstern veiledning.
Ansatte er videre- og etterutdannet innen
kognitiv terapi, gruppeterapi, kroppsorientert traumebehandling sensomotorisk
psykoterapi. Innenfor familiebehandling er
det bidratt til at én behandler er godkjent
som PACT-terapeut (Psychobiological
Approach to Couple Therapy) i løpet av
året. Både innadrettet og utadrettet
virksomhet har gitt inspirasjon og
motivasjon i løpet av året, og spenner over
et bredt spekter i de ulike team:
Familieteamets fagpersonale har deltatt
med workshops ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)- konferansen
i Bodø i juni 2013, ”Couples in distress” ved
terapeut Inga Gentile, og ”Barn av psykisk
syke foreldre” ved psykologspesialist
Gunnhild Berntsen. Berntsen hadde
samme workshop ved Vikenkonferansen
i Tromsø 23-24 oktober. I tillegg bidro
familiterapeutene Kjetil Nyhus og Jorunn
Holten Wien med Workshop om ”Livets elv
– en kreativ metode i familier” ved samme
konferanse.
Terapeutene Torgun H Kildal og Tove Oline
Sande i det kognitive teamet har i i løpet
av året fått publisert en artikkel i Tidskrift
for Kognitiv terapi 3-2013 som beskiver
kognitivt arbeid i gruppe. Se intervju med
disse annet sted i årsrapporten.
Traumeteamet, som jobber i henhold til
en fasemodell, har gjennom jevnlig veiledning. videreført og utviklet samarbeidet
med Suzette Boon som er en av de fremste
eksperter på området. Se intervju med
Boon under.
Leder av det eksistensielle teamet, Peter
Donders, beskriver i en egen artikkel i
årsrapporten arbeidet i dette teamet.
Det er svært oppmuntrende å merke
seg at en gjennomgang av alle mottatte
pasientevalueringer (159) fra perioden
2006-2013 viser at hele 97 % av pasientene
beskriver utbyttet som godt, stort eller svært
stort etter endt behandling! (5-7 på skala
1-7).
For kveld/natt-teamet har 2013 vært et år
med god utvikling. Teamet har etablert fast
møtedag hver niende i sitt årshjul. Møtedagen brukes til faglig utvikling, erfaringsutveksling og teambygging, med et overordnet
fokus på hvordan møte pasienten og støtte
opp om den terapeutiske behandlingen.
Kveld/natt har benyttet den faglige kompetanse som finnes i ledelsen og blant
fagpersoner i øvrige team i opplæringen.
Checkware
Innføring av nytt verktøy for innsamling og
analyse av psykometrien som pasientene
fyller ut under kartlegging, inn- og utskriving
samt boosteropphold (oppfølging etter endt
hovedbehandling) ble forberedt i hele 2013
og var endelig på plass ved årets slutt. Verktøyet Checkware er en internettbasert tjeneste som sikrer gode rutiner for innsamling
av pasientdata og bidrar til kvalitetssikring
av helsetjenesten.
2013 har vært et år med fortsatt utvikling
av vårt tilbud til pasientene, men også et
år hvor vi har konsolidert og integrert de
erfaringene vi har høstet de foregående 6-7
år. Endelig har vi en opplevelse av at mye er
på plass og at vi ikke lenger er på leting, men
kan faktisk bidra med kunnskap og erfaring
på de arenaer der andre har spørsmål og er
på leting.
Se tabell 3 og 4 på neste side.
Foto: Jorun Nymo
Tabell 1. Produksjon i antall liggedøgn
Eksistensielt team
Traumeteam
K-team (Aurora i 2007)
Familieteam
Inntaksteam (2009-2011)
Sum
2007
2205
1619
1040
30
0
4894
2008 2009 2010 2011 2012 2013
2439 2829 3171 2738 2587 2837
1620 2458 2083 1980 2026 2036
2023 2532 2936 2741 2729 2792
119 2520 4686 5039 5159 4919
0
268
874
56
0
0
6201 10607 13750 12554 12501 12584
Tabell 2. Geografisk fordeling av henvisninger
Fylke
2007 2008
Akershus
0
0
Aust-Agder
0
0
Buskerud
0
0
Finnmark
49
58
Hedmark
1
0
Hordaland
0
0
Møre og Romsdal
3
2
Nordland
67
86
Nord-Trøndelag
0
3
Oppland
0
0
Oslo
1
0
Rogaland
2
0
Sogn og Fjordane
1
0
Sør-Trøndelag
1
3
Telemark
0
0
Troms
68
80
Vest-Agder
0
0
Vestfold
0
0
Østfold
0
0
Totalt
193 232
2009 2010
4
2
0
2
0
2
57
74
0
2
0
2
1
2
118 133
3
1
0
1
3
0
2
2
0
0
2
2
4
0
116 111
1
1
3
0
0
0
314 337
2011
3
1
1
98
4
2
1
130
4
2
0
1
0
2
1
135
1
3
0
389
2012
1
0
0
63
0
0
2
125
0
1
1
0
0
2
0
87
0
1
0
283
2013
2
0
0
40
0
3
4
108
0
1
0
1
0
1
0
54
0
0
2
216
7
Artikkel i magasinet Skog 8/13
Tabell 3. Henvisninger og inntak
Nye henvisninger
Venteliste. Ikke innkalt enda
Avslag før kartlegging*
Takket nei til tilbudet/ikke møtt
Avslag etter kartlegging
Takket nei til behandling etter kartlegging
Avbrutt behandling
Tok i mot tilbudet enten til
kartlegging/behandling/booster
Ikke ferdig vurdert
Hvem henviser?
Primærhelsetjeneste
Spesialisthelsetjeneste
TREBRUK
2007 2008
193 232
0
0
2009
314
0
2010
337
47
2011
389
75
2012
283
98
2013
216
53
100
15
18
0
0
62
16
14
0
2
77
31
15
7
0
89
25
41
13
1
76
37
31
2
0
48
22
21
1
2
17
23
11
2
2
60
0
138
0
184
0
121
0
147
21
90
1
104
4
111
82
138
94
211
103
203
134
241
148
109
174
TREBRUK
Målet er å ta naturen inn i bygget.
tre som terapi
bygdesag som eies og drives av Øverås – en mann som er
kjent for å ha en finger med i mye av det som skjer av
treutvikling og utprøving i Bardu. Det var derfor neppe
tilfeldig at det ble nettopp Øverås som fikk oppdraget med
å skjære ut de nøye tilmålte og helt spesielle sponene til
Viken senter.
– Arkitekten forlangte kjerneved av moden furu fordi
dette er hardt og har god holdbarhet mot fuktighet, slår
Øverås fast. Han anslår at han har skåret flere tusen spon
til Viken senter. Sponene skjæres i en lengde på 45 cm. De
er 20 mm tykke og kileformet og når de kles på veggen
blir de lagt i tre overlappende lag, for å gi et helhetlig dekke.
28
188
* avslag gis hovedsakelig pga manglende informasjon eller uegnet problematikk
Viken senter for psykiatri og sjelesorg er bygget i harmoni
med den storslåtte naturen som omgir senteret i Bardu.
– SpoN-produkSjoNeN tIl vIkeN var mer arbeidskrevende enn jeg forutså. Dessuten blir det jo alltid en del
vrak når man produserer slikt den første gangen. Ut fra
dette kan jeg ikke si at produksjonen til Viken senter ble
særlig lukrativ, men jeg lærte mye av denne første produksjonen og har siden kunnet levere tilsvarende spon til flere
tak i området, fortsetter han.
Slik har trebruken på Viken senter også vært med å inspirere og sette sitt preg på andre lokale byggverk i nærområdet. Og forhåpentligvis har også det flotte tremiljøet
på senteret bidratt til å gi noen av dem som har hatt opphold her et mer harmonisk liv. q
S
Tabell 4. Henvisningsdiagnoser (hoveddiagnose)
Affektive lidelser (stemningslidelser)
F30-39 inkl depresjon og bipolar lidelse
Nevrotiske, belastningsrelaterte og
somatoforme lidelser F40-48 inkl angst,
fobier, PTSD
Atferdssyndromer forbundet med
fysiologiske forstyrrelser / faktorer F50-59
Personlighets- og atferdsforstyrrelser
hos voksne F60-69
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
81
0
99
130
124
96
82
samspill med den mektige naturen som omgir senteret. aktiv bruk av tre i bygg og innredning og en filosofi om «å ta
naturen inn i huset», er en del av terapien ved senteret.
tekst og foto: Åsmund lang
93
0
95
113
112
80
74
5
0
1
0
0
0
0
14
0
6
9
27
8
8
Z-diagnoser særlig tilpasset
familieproblematikk
0
0
62
45
90
89
43
Andre diagnoser
0
0
39
30
28
10
9
Henvisninger uten diagnose
0
0
12
10
8
0
0
193
232
314
337
389
283
216
Sum
viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu drives i nært
v
iken senter ligger på en grønn gresskledd slette med
tronende fjellmassiver i bakgrunnen. Det hele ånder
av naturnær fred og stillhet.
– Vi har lagt avgjørende vekt på estetikk når Viken
senter ble bygget. – Nærheten til naturen skal bidra til at
de som bor og behandles her også kommer nærmere seg
selv og sine egne følelser. Her skal de få fred, ro og tid til
ettertanke, uten at de hele tiden bombarderes av inntrykk,
forteller direktør Jon Henrik Wien.
I tIllegg tIl at senteret er plassert midt i den imponerende naturen, er det også brukt mye tre for å gi byggene
et naturlig preg. Hovedhuset, som utgjør klinikkdelen av
senteret, er bygget i massivtre av kjerneved fra furu. Inne
i den store kongressalen og i spisesalen er det brukt bjørk
52
8
Skog 8/13
fra nabokommunen Målselv i gulvene. Veggene i kongresssalen er kledd med gran, som er skåret i ulik bredde for at
den skal skape litt ekstra liv.
– Vi har bevisst valgt å bruke mye tre. Målet er å ta
naturen inn i bygget. Et mål med byggene er også at de er
kunst i seg selv, og ikke trenger ytterligere utsmykning for
å være gode å være i. Tre appellerer til mennesker, og det
gir en god, lun og varm atmosfære, akkurat slik vi vil at
brukerne her skal føle det, sier Wien.
det er NatureN og INNtrykkeNe fra naturen som
skal skape den rette atmosfæren inne i byggene. På Viken
senter er det brukt tre både i tak, golv, vegger, rekkverk,
trapper og møbler. I tillegg til tre er det brukt eksponert
betong og mange store glassflater for å åpne opp byggene
mot den storslåtte naturen, slik at bygg og natur skal samspille mest mulig.
Den totale bygningsmassen danner tre tun, der klinikkbygget ligger i sentrum. Den første boenheten er bygget
tett inntil klinikken, bundet sammen av en tre-og- glassgang, som skal beskytte mot vær og vind. Litt lenger opp
mot den lille åskammen Vikhaugen, ligger ei rekke med
boenheter tilrettelagt for familier.
faSadeNe pÅ boeNheteNe er kledd med spon av furu
fra Bardu. Det er den lokale sagmesteren Arnold Øverås i
Bardutre AS som har skåret sponene. Bardutre er ei lokal
– I tillegg til tre er det brukt mange store glassflater for å åpne opp byggene mot den storslåtte
nature, forteller direktør Jon H. Wien.
Den flotte spon-fasaden på boenhetene bidrar til den kunstneriske opplevelsen av Viken senter.
Fakta: Viken senter for psykiatri og sjelesorg:
Stiftelsen, som ble åpnet i 2006, er et nasjonalt senter
for psykiatri og sjelesorg og kan ta i mot pasienter fra
hele landet under ordningen om fritt sykehusvalg.
Klinikken legger vekt på klinisk/faglig behandling
med et sterkt kompetansemiljø innen psykiatri.
Klinikken har totalt 40 døgnplasser fordelt på 24
plasser på en avdeling for individuell behandling og 16
plasser på en familieavdeling.
Angst, traumer, utbrenthet, depresjon og samlivsproblemer er noe av det man kan få hjelp med på Viken.
Senteret har i tillegg en kurs- og veiledningsenhet
med tilbud om rekreasjon, kurs, samtaler og foredrag.
Konferansesalen og gode intime møterom leies ut,
og det finnes også en egen gjestefløy med tilbud om
overnatting på Viken. Den har åtte dobbeltrom, alle i
massivtre både i vegger, gulv og tak.
Spon av furu
er skåret av
den lokale
sagmesteren
Arnold Øverås
i Bardutre AS.
8/13
53
9
Presseklipp og revy
10
Revybilder
11
Kurs- og veiledningsenheten
Årsmelding 2013
”Kurs- og veiledningsenheten er en
forebyggende enhet som tilbyr kurs,
veiledning, samtaler og rekreasjon
med utgangspunkt i relasjons- og/eller
sjelesorgfaglig kompetanse. Enheten har
særlig fokus på egenutvikling, relasjoner,
samspill, kriser og sorgarbeid. Tilbudet
skal bidra til å utvikle Viken senter til et
faglig kompetansesenter i nord, spesielt
for grupper som står i roller som ledere
eller hjelpere for andre. Tilbudet retter seg
mot virksomheter/organisasjoner,
familier, par og enkeltpersoner.”
Kursvirksomhet
År
Regnskap
2011
923 737
2012
1 184 939
2013
2 050 395
Samfors-prosjektet gir samlivskursene
PREP og PREP Oppfølgingskurs til
Forsvarets personell i samarbeid med
Modum Bad. Antall kurs arrangert fra
Viken senter i 2013:
8 gjennomførte, 3 planlagte kurs ble
avlyst. Dessuten fagdager og opplæring
for PREP-kursledere. Viken senter har 17
registrerte PREP-kursledere.
Konferansen ble veldig positivt evaluert.
Foredragsholdere var bl.a Margreth Olin,
Aina Brasilier Vaage, Siv Kvernmo og
Francois El-Safadi.
To familiesamlinger ble gjennomført.
I august ble det i samarbeid med Målselv
mottak arrangert en familiesamling for
returfamilier, og dette var et veldig
spennende nytt prosjekt som ble godt
mottatt og gjerne kan gjentas.
Dessuten ble ”Familiesamling for
etterlatte etter selvmord” arrangert for
3.gang, også i 2013 i samarbeid med LEVE
Nordland, Troms og Finnmark.
Ulike former for familiesamlinger egner
seg godt ved Viken senter med tanke på
kompetanse, men det er en utfordring
med lite romkapasitet, noe som begrenser
antall deltakere.
Andre faglige arrangement var Mindfullness-kurs ved Anne R. Grini, Sorggruppeleder-kurs og ”Når kommunikasjons
blir vanskelig”-fagdag.
To åpne PREP-kurs: To PREP-kurs ved
Viken senter. Det ble også avholdt flere
”PREP for to-kurs”.
Vikenkonferansen i 2013 var den 8.nasjonale konferansen med tittelen: ”I møte
med flyktninger – barn og unges virkelighet”, og ble avholdt i Tromsø i oktober.
12
Foto: Jorun Nymo
For øvrig arrangerte Viken senter våren
2013 to fagdager som interne kursdager i
samarbeid med Klinikkenheten, samtidig
som de var åpne for eksterne. Dagene
hadde til sammen 121 deltakere, med
størst interesse for kurset: ”Store krav –
små samfunn” med bl.a Lars Weisæth og
Inger og Roald Linaker.
Foredrag
KoV opplevde i 2013 noe mer pågang på
ønsker om foredrag og fagdager for ulike
arbeidsplasser. Det ble avholdte 6 lengre
foredrag og fagdager på bestilling fra
eksterne aktører.
Rekreasjonsopphold er en ”pause i hverdagen”, der den enkelte gjest selv kan forme
dagene etter eget ønske og behov. Det er
en jevn etterspørsel etter rekreasjonsopphold, og målet er at dette tilbudet skal bli
enda mer kjent og brukt. Det synes å være
et godt konsept, med bakgrunn i
evalueringene fra våre rekreasjonsgjester.
Kompetansesenter
En av KoV’s hovedmålsettinger er å fremstå som det foretrukne kompetansesenter
innen relasjons- og sjelesorgkompetanse
i nord. I 2013 fikk vi den glede å være vertskap for Feltprestkorpsets gjennomføring
av det første PKU-studiet i Viken senter
sin historie (PKU står for Pastoral Klinisk
Utdanning). Det er en viktig fem-årig
kontrakt Viken senter her har med
Feltprestkorpset. Avtalen gir senteret
mulighet til å oppfylle en av målsettingene
fra før Viken senter ble til, det at senteret
skal være et sjelesorgfaglig senter, og at
PKU kan bli tilbudt også i nord.
Feltprestkorpset bruker i sitt faglige
program fagansatte ved institusjonen til
noe av undervisningen, og leier for øvrig
rom og lokaler. I tillegg bestilte Kirkelig
Utdanningssenter i Nord i 2013 igjen
sjelesørgere ved Viken senter til å
undervise sine studenter på en fagdag
under et studieopphold over tre dager.
Sjelesorgfaglig senter
Enheten ønsker å kunne tilby sjelesorgfaglig kompetanse til alle som etterspør
dette. Dette kan være å tilby sjelesorg-
Gjestefløya (døgn):
2009
2010
2011
2012
2013
Intern utleie
858
1297
274
165
267
Ekstern utleie
332
270
326
543
685
Sum
1190
1567
600
708
952
% belegg (40 uker)
48%
63,6%
26,8%
31,6%
42,5%
faglige kurs og seminarer, kristne retreat
med åndelig veiledning, samt sjelesorgsamtaler i ulike sammenhenger. I 2013 ble
det markedsført to retreater på høsten,
den første måtte avlyses pga for få
påmeldte, men den andre ble gjennomført
i samarbeid med Fagforum for retreat
og åndelig veiledning i Nord-Hålogaland
bispedømme. Dessuten tok KoVs ansatte
også i 2013 på seg noen kirkelige handlinger i nærområdet.
Spesielt aktuelt er det i det videre å
utvikle tilbud for pårørende til psykisk
utviklingshemmede, samt grunnfeste
Viken senters rolle som et sjelesorgfaglig
kompetansesenter innen sorgarbeid i
Produkter
Innhold
Faglige arrangement
Kurs- og fagdager, seminarer og konferanser,
studiepoenggivende tilbud, samlivskurs og familiesamlinger
Rekreasjonsopphold
”En pause i hverdagen”, inkludert tilbud om
individuell- eller parsamtaler og undervisning
Samtaler/veiledning
Personlig veiledning, sjelesorgsamtaler, støttesamtaler
og gruppeveiledning
Overnatting
Utleie av Gjestefløya, inkludert måltider
Teknisk arrangør
Møteromspakker og vertskapsfunksjoner
nord, og bli brukt innen dette fagfeltet i
mest mulig grad.
Samtaler og veiledning for grupper
Antall samtaler ser vi følger antall fagansatte og deres stillingsstørrelser, og har
også gått ned i takt med større oppdrag
som tar mer av arbeidstiden til de ansatte.
Veiledning for grupper økte i 2013 pga
bestilling av en sorggruppe-rekke, i tillegg
til annen fast veiledning som har foregått
over år.
Tekniske arrangement
Her ble det i tråd med strategiplanen en
økning med hensyn til antall oppdrag, men
erfaringen viser at det er vanskelig å
prioritere slike arrangement med liten
stab. Det er økonomisk og ressursmessig
krevende med tekniske arrangement,
som ofte legges til ettermiddagstid eller
helg. Viken senter ønsker å være en åpen
institusjon og ta imot gjester som ønsker å
komme, men det er viktig å prioritere
arrangement som er nærmest mulig
institusjonens formål.
Fortsetter på neste side.
13
Kurs- og veiledningsenheten
Utrolig bra samarbeid med Traumeteamet
Årsmelding 2013 (fortsetter...)
Intervju med Suzette Boon, Psykoterapaut og rådgiver ved Top Referent Trauma Center Brinkveld, Altreckt in Zeist, Nederland
Overnatting
Det samme kan sies om overnatting, men
den positive utvikling på ekstern utleie
av gjesterom hjelper enheten økonomisk.
Inntil det er nok fagarrangement som gir
stor nok bruk av Gjestefløya til senterets
hovedformål, er det viktig og forbli et
attraktivt gjestehus i regionen. Det er en
økning på antall gjestedøgn på 34,5 % fra
2012. Hovedgrunnen til dette er et godt
samarbeid med andre lokale aktører innen
utleie.
økning i antall henvendelser,
kurspåmeldinger og forespørsler
om fagdager.
Administrativt ble det i 2013 lagt ned mye
arbeid i prosjektet Samfors, samt i å sette
ut i livet mål fra strategiplanen. Året
begynte noe tregt, men utviklet seg
positivt. Etter at nytt helårlig program
med ny design ble fullført i mars, og
systemer rundt kundeoppfølgning via bruk
av nytt kunderegister og profesjonelle
nyhetsbrev kom i bruk, har det vært en
Økonomi
I 2013 var målet å gå i balanse, men
med de første fire månedenes lave
aktivitet og for få kursdeltakere, samt
avlyste PREP Samfors-kurs, og et par
fagdager, ble dette vanskelig. Fra mai
og ut året hadde enheten en positiv
utvikling, men endte likevel med underskudd på årsbasis.
Foto: Jorun Nymo
14
Klinikkenheten. Siste gang, i oktober 2013,
underviste hun om hvordan best bygge
opp pasientenes ressurser. Neste gang
hun besøker Norge vil være høsten 2014.
Da presenteres den norske oversettelsen
av en ferdighets-håndbok hun utviklet for
pasienter med en kompleks dissosiativ
forstyrrelse og deres terapeuter. Det skjer
under et symposium på Modum Bad. Etter
det setter hun igjen kurs mot Viken senter.
Ansatte
Leder 100 %, fagansatt ble redusert
fra 60 % til 40 % høsten 2013, kundeog markedsføringsansvarlig 100 %.
Fagassistanse for øvrig fra ulike PREPkursledere og direktør. Dessuten hadde
enheten en midlertidig 10 % administrativ støttefunksjon høsthalvåret.
Suzette Boon
- Utrolig bra samarbeid med Traumeteamet!
Viken senters traumeteam har utviklet seg
enormt. Diagnostikken har blitt skikkelig
grundig. Det synes veileder Suzette Boon.
Klinisk psykolog Suzette Boon fra Nederland har jobbet i mange år med
diagnostikk og behandling av pasienter
som har opplevd alvorlige traumer i sin
tidlige barndom, og da særlig pasienter
med en kompleks dissosiativ forstyrrelse.
Dette er også sentral problematikk på
Viken senters traumeteam. Boon var
president for European Society for Trauma
and Dissociation (ESTD), og mottok flere
priser for sitt arbeid. Hun gir undervisning
og veiledning til institusjoner i hele
Europa. I Norge veileder hun team på
Modum Bad og Viken senter.
Når hun besøker Viken senter, bruker hun
å gi veiledning i halvannen dag, og to
timer internundervisning til hele
Hvilke forskjeller ser du mellom
Nederland og Norge når det gjelder
traumebehandling?
”Jeg ser hvor vanskelig det er å få tak i
godt trente terapeuter i et spredt befolket
område som Nord-Norge. Det har vært
en del turnover. Det er stor forskjell fra et
tettbefolket land som Nederland, der man
alltid lett får tak i dyktige folk. Men, det er
bare å gjøre det beste ut av det. Jeg håper
at det gode personalet fortsetter å jobbe
ved Viken senter.
Traumeteamet er nå veldig bra. Behandlingen har en bra struktur. I den korte
behandlingsperioden er det umulig å
behandle selve traumet, for det tar mange
år. Men det lar seg veldig godt gjøre å lære
pasientene noen ferdigheter slik at de kan
takle symptomene bedre.
Dilemmaet er at du må sende pasientene
tilbake til sitt vanlige liv etter behandlingen.
Det er ikke så sikkert at de får god
oppfølging der de bor.”
Hvordan opplever du samarbeidet med
Viken senter og traumeteamet?
”Jeg føler meg alltid veldig velkommen til
Viken senter. Det ligger vakkert til, og både
naturen og bygningene er flotte.
Samarbeidet med Traumeteamet er
utrolig bra. Teamet har utviklet seg enormt
i årene som har gått. Da jeg kom her for
første gang, følte jeg at de ansatte jobbet
ganske isolert. Det var for lite diagnostikk
den gang. Det var modig at Viken senter
turde innvestere i veiledning, til og med
la noen komme fra Nederland. Effekten
merkes nå.
Vi har jobbet mye med å få til god diagnostikk, og nå er den meget grundig. Det
brukes tre uker på det. Og den terapeutiske
modellen står stødig.
Teamet har også blitt mye mer
sammensveiset, det har vi også jobbet mye
med. Det er intensivt å jobbe med såpass
alvorlige pasienter. Terapeuter er nødt til å
bearbeide sine egne følelser, ellers blir de
utslitt. Jeg bruker å si at terapeutene skal
snakke i teamet minst en time i uka om
hvordan det går med dem selv, den såkalte
“holy hour”.
Aller helst ønsker jeg ett diagnostikkteam
for hele Viken senter. Det vil også de andre
teamene dra nytte av. Jeg tror at noen, ikke
mange, pasienter med alvorlige traumer
ikke får riktig diagnose, og havner i andre
team. For disse pasienter ville Traumeteamet med sin tydelige struktur passe
bedre. Viken senter har mye ressurser og
stort potensiale!”
Tove Eggenheim. Foto:Bente Kroken
vi er både stolt og glad for at hun vil dele
sin kunnskap og sine erfaringer med oss.
Traumeteamet ser frem til å møte Suzette
Boon igjen høsten 2014 på Viken senter.”
Tekst: Karin Swart-Donders
Teamleder er stolt og glad
Tove Eggenheim er leder for Traumeteamet. Hun roser samarbeidet med
Suzette Boon.
”Den lange erfaringen hun har i forhold til
traumebehandling, den anerkjennelsen
hun har høstet for sitt arbeid gjennom
mange år, og det engasjementet hun viser,
er inspirerende for Traumeteamet. Hun er
til enorm støtte og inspirasjon for oss, og
15
Veien ut er å finne mot til å tre fram som den en er
Eksistensiell psykoterapi på Viken senter av Peter Donders, Terapeut, Ph.D Religionspsykologi ved Universitet Leiden, Nederland
Teamleder Eksistensielt team
og nedsatt livskvalitet.
Pasientene er svært forskjellige når det
gjelder diagnose, alder, yrkesbakgrunn,
sosial-økonomisk status og livs- og
trosorientering. Men nesten alle har til
felles at de sliter med lav selvtillit, dårlig
selvbilde, skam knyttet til egen identitet
og en ubønnhørlig selvkritisk holdning.
Mål for eksistensiell psykoterapi
Målet for behandlingen er ikke at livet skal
bli perfekt eller at pasienten skal bli lykkelig. Livets utfordringer kommer ikke til å
forsvinne. Målet er å hjelpe mennesker til
å bli mer kjent med seg selv, hjelpe dem å
klargjøre sitt syn på verden og syn på sin
eksistens i denne verden: Med andre ord,
hva betyr det å være et menneske?
Foto: Jon Henrik Wien
Eksistensiell psykoterapi på Viken senter
for psykiatri og sjelesorg
Eksistensiell psykoterapi er ikke den mest
kjente form for psykoterapeutisk behandling. Hvis pasienten i tillegg blir informert
i oppstart av behandlingen at de ikke
kommer til å bli friske, skaper det enda flere
spørsmål. Hva kan eksistensiell terapi da
tilby som ikke andre terapiformer kan tilby?
I likhet med andre pasienter som kommer
til Viken senter, sliter pasientene som får
behandling i Eksistensielt team med alvorlige psykiske lidelser. De har ofte prøvd
flere typer behandlinger uten ønsket
effekt. Dette innebærer at de fleste har
strevd i lang tid med svekket psykisk helse
16
Dette gjøres ved å eksplorere de motsetninger, diskrepanser og paradokser som
gjør selverkjennelse så vanskelig. Når
mennesker får høyere bevissthet? om
seg selv og sin plass i tilværelsen, øker
sjansene for at personen klarer å mestre
og løse livets vanskeligheter, uansett
hvordan disse arter seg for den enkelte.
Kort sagt, målet med eksistensiell
psykoterapi er å utvikle pasientens
ærlighet i forhold til seg selv, og å øke
pasientens åpenhet til tilværelsen.
Eksistensiell psykoterapis syn
på mennesket
Psykiatri og psykologi er i sin søken
etter vitenskapelig grunnlag for å forstå
bevissthet og psykiske lidelser, opptatt av
mulighetene som finnes i nyere forskning
omkring hjernestrukturer og hjerneaktiviteter. Dette er uten tvil viktige
dimensjoner ved mennesker, som det er
viktig å utforske. Terapeutisk derimot, er
det lite konstruktivt å redusere et
menneske, med sin livsfortelling, identitet,
håp, tro, engasjement, fortvilelse og
smerte, til dets hjerneaktivitet.
Den eksistensielle terapeutiske
tilnærmingen handler fundamentalt om
å skape rom for et møte mellom terapeut
og pasient, hvor de inngår i en dialog.
Pasienten blir utfordret til å tre fram med
sine egne meninger, følelser, selvbilde og
livssyn. Brorparten av terapien foregår i
grupper.
Hjelper det?
Det kan kanskje høres begrensende ut
at en terapi ikke har fokus på lettelse
av symptomer, endring eller lindring av
smerter og problemer. Når målet er at
pasienter skal kunne se seg selv i speilet,
eget speil eller det bilde de får i tilbakemeldinger i møte med andre, og klarer å
godta det de ser, er det ofte det pasienter
ønsker fremfor kortsiktig lindring.
Veien ut er å finne mot til å tre fram som
den en er – med de sider en selv har vanskelig for å godta. Terapeutens oppgave
er å skape rom for dette i de forskjellige
gruppene under behandlingen. I møte
med andre minnes pasientene på sin
egen menneskelighet. Det betyr at vi ikke
er perfekte, at vi er svake og at vi til slutt
kommer til å dø. I løpet av oppholdet får
pasientene en sterk emosjonell opplevelse,
som fører til at deres selvbilde kan utvides
og utvikles. Det er ikke slik at de opplever å
ha blitt et annet bedre menneske. De lærer
at de er i stand til å akseptere og leve med
den de er, og at livet ble som det ble.
Å akseptere menneskelige begrensninger,
litenhet og endelighet (med andre ord: seg
selv), står overhode ikke i veien for å kunne
oppleve livet som verdifullt og meningsfylt. Tvert imot. Opplevelsen av eksistensiell angst, eksistensiell skyld, isolasjon og
meningsløshet, har sin utspring i flukt, det
å springe bort fra det som er uoverkommelig. Det vi prøver å flykte fra er det eneste
vi aldri klarer å unngå: Nettopp oss selv.
Tilbakemeldinger fra pasientene
Hvor stort utbytte pasienter selv opplever
de har hatt av behandlingen blir
rapportert under hele behandlingsforløpet: Etter hovedbehandling, ca. tre
måneder etter utskriving (booster 1) og
igjen ca. 6 måneder senere (booster 2).
opplever mer enn 90 % av pasientene
utbyttet av behandlingen som godt, stort
eller svært stort. Tallet er basert på 159
pasienter.
Etter avslutning av siste behandlingen,
(booster 2) er det hele 97 % av pasientene
som opplever utbyttet som godt, stort eller
svært stort. Opplevd utbytte ser ut til å øke
fra endt behandling til avslutning av hele
forløpet.
Ved avslutning av hovedbehandlingen
Mye av den opplevde lidelsen skapes ved
at pasienten er selvkritisk, selvfordømmende og ofte sliter med destruktiv
selvhat. Det bidrar til at pasienten kan
oppleve det vanskelig å være seg selv.
Frykten for at andre kan se dem som de ser
seg selv, fører ofte til en angst for
avvisning. Det kan igjen skape problemer i
det sosiale livet ved for eksempel å unngå
nære forhold til andre. Det blir vanskelig å
slippe andre inn i frykt for å vise hva som
ligger bak masken. Det kan medføre at
man opplever sitt liv som tomt, uekte og
meningsløst, og bekrefter deres dårlige
selvbilde. Man sitter så fast i en ond sirkel.
Foto: Susanne K. Katla
17
Vi gir verktøy som pasienter kan bruke til å mestre livet bedre
Kognitiv terapi ved Viken senter
Intervju med Tove og Torgun
kommer tanker som “jeg har hjertebank og
derfor får jeg hjerteinfarkt.” Angstfølelser
oppstår, hjertebanken går ytterlige opp
og pasienten vil kanskje ringe legevakta.
Hvis derimot pasienten klarer å revurdere
tanken til: “Jeg får hjertebank fordi jeg
trener. Det er ingen fare”, blir han ikke
redd, pulsen går ned og pasienten kan fullføre treningsøkten. Han kan til og med få
en følelse av glede og mestring: ”Kroppen
min fungerer bra. Jeg kan springe fort!”
Hvordan samarbeider dere i teamet?
Tove Oline: ”Teamet samarbeider tett. Vi
har et felles tema i løpet av en uke, for
eksempel om selvbilde. Da behandler vi
det både i undervisningen og i kognitiv og
kreativ gruppe. Vi er samkjørt i å planlegge, og vi tilpasser hele tida planen etter
hvor gruppa er. Vi informerer hverandre
for å kunne møte pasienten der han er
akkurat nå.”
Torgun: ”Hele teamet bedriver kognitiv
terapi, men gjennom ulike tilnærminger.
Vi utfyller hverandre. Når pasientene har
kreativ gruppe, og kroppsorientert gruppe,
er det viktig for oss å høre hva de gjør.
Så kan vi jobbe videre med det når vi har
kognitiv terapi dagen etter.”
Hvilke resultater har behandlingen?
Tove Oline: ”Mange kommer uten håp og
finner livsgleden igjen. Mange pasienter
kan si at de har fått et bedre liv når de
kommer til booster. De tør å gjøre ting som
de ikke gjorde før. En depressiv pasient
som hadde isolert seg i mange år, kunne
fortelle at han hadde tatt kontakt med
gamle venner. Han gikk igjen på konsert og
kino. Noen har kommet ut i jobb igjen.”
Torgun: ”Mange har aldri før klart å sette
ord på følelser. Når de først har klart å få
tak i det ubevisste, kan prosessen gå fort.
De kan lære å tolke sine tanker på en
annen måte.
Tove Oline: Det er spennende å følge
pasientene i den prosessen, når vi
begynner å se at de øyner håp og finner
ressursene sine.”
Tekst og foto: Karin Swart-Donders
Fra venstre: Torgun H. Kildal, Dora Lindgren, Mona Lian, Tove Oline Sande, foran Beathe Presthus Asplund. Teammedlem Lise-Lotte Elvemo var ikke tilstede da
bildet ble tatt.
Pasienter kommer på nye tanker
Tove Oline Sande og Torgun Holsbrekken Kildal er to av seks terapeuter i det
kognitive teamet. Her får pasienter med
depressive og angstlidelser en intensiv
behandling.
- Det er spennende å følge pasientene i
prosessen.
Sande og Kildal er begge psykiatriske
sykepleiere med videreutdanning i
kognitiv terapi. Sande har jobbet snart
seks år på Viken senter. Før det jobbet
hun på legevakt, i hjemmesykepleie og på
sykehjem i ti år. Kildal har jobbet snart 4 år
på Viken senter, og har tretti års erfaring
både innenfor sykehus, kommune og DPS.
Sammen har de drevet kognitiv gruppe i
snart fire år, og ønsket å skrive en artikkel
i tidsskriftet for Norsk kognitiv forening
for å dele erfaringer fra praksis. Pasienter
18
får åtte til ti ukers intensiv behandling, og
etter et halvt års tid en treukers booster.
Hva er det spesielle med behandlingen i
det kognitive teamet på Viken senter?
Tove Oline: ”Teamet tilbyr både kognitiv
terapi, kreativ terapi og kroppsorientert
terapi – de tre k-er. Vi spiller på flere
strenger. Vi gir mye psykoedukasjon om
angst og depresjon. Vi jobber med konkrete situasjoner. Kognitiv terapi virker fort,
men det er hard jobbing.”
”Trening foregår både i gruppa, i
institusjonens fellesområder (for eksempel
matsalen) og utenfor institusjon, slik som å
gå i butikk. Pasientene får mange oppgaver,
og oppfordres til å føre logg for å få mer
innsikt i hva de tenker, føler og gjør. Det er
for mange pasienter også en sterk
opplevelse når de merker at andre også har
problemer, og de blir pådrivere for
hverandre.”
Torgun: ”Det blir mer intensivt og mer
helhetlig enn det poliklinisk behandling
kan gi. Pasientene kan legge bort andre
daglige krav, og jobbe intensivt med sine
problemer. Det krever en aktiv innsats fra
pasienten selv, både med å tilegne seg
teori og metode, og ikke minst å bruke det
i hverdagen. Men jeg synes det er spennende, nettopp fordi det er så konkret. Vi
gir verktøy som pasienter kan bruke til å
mestre livet bedre.”
”Den “kognitive diamanten” er ett av
mange verktøy som brukes. Den viser at
hvordan man tenker har konsekvenser for
både ens følelser, kroppsreaksjon og atferd
- ett av hovedprinsippene i kognitiv terapi.
En pasient kan for eksempel få høy puls og
hjertebank under en treningsøkt. Dermed
Torgun H. Kildal (tv) og Tove Oline Sande (th) med den kognitive diamant.
19
Viken senter
Altevannsveien
9360 Bardu
77 18 99 00
[email protected]
www.vikensenter.no
Foto: Inga Gentile
Spor av himmel, smak av jord | Albmi vuhtto, eanan máisto | Heijastus taivhaasta, maku maasta