Transcript Fosterbarn - barn på flukt

STUDIESENTERET
VEFSEN 16.9. 2014
HVORDAN KAN VI GJENSKAPE OG
GJENOPPRETTE DEN TAPTE
BARNDOM
FOSTERBARN – BARN PÅ FLUKT
Magne Raundalen,
Senter for Krisepsykologi, Bergen
INNLEDNING OM TO BARN

BARNET SOM ER HENTET UT AV
FAMILIEN; OG SOM NÅ SKAL HENTE
SEG INN IGJEN I ET FOSTERHJEM

BARNET SOM KOMMER FRA KRIG OG
FLUKT; OG SKAL GJENOPPRETTE
TRYGGHET OG TRO PÅ FRAMTIDEN
DET STORE SPØRSMÅLET

HVORDAN KAN VI GJENOPPRETTE OG
GJENSKAPE EN TAPT BARNDOM TIL EN
GOD BARNDOM NÅR DET BLIR FOR
MANGE LIKHETER MED DET DE KOM
FRA?
ALVORLIG BRIST


BUFDIRS RAPPORT OM TILTAK FOR Å
REDUSERE UTILSIKTEDE BRUDD I
FOSTERHJEMSFORHOLDET AV
SEPTEMBER I FORFJOR
LEGEFORENINGENS BREV TIL
JUSTISDEPARTEMENTET OM
FLYKTNINGEBARNAS PSYKISKE HELSE
AV 28. AUGUST I ÅR
HVEM SKAL HJELPE
FOSTERBARNET?


BUFDIR RAPPORTEN HAR INGEN PLAN
FOR Å BEARBEIDE ELLER
GJENOPPRETTE DEN TUNGE BØREN
FRA FORTIDEN SOM I SIN TID BLE
SPESIFISERT SOM GRUNNLAG FOR Å
BLI HENTET TIL EN BEDRE FRAMTID.
HVA BØR VI PRIORITERE?
LEGEFORENINGENS BREV
Kopi sendt UDI, UNE OG HOD:
«Fagmiljøet rapporterer om mangler som
medfører at barns psykiske helse ikke blir
tilstrekkelig vurdert. Vurderinger av barns
psykiske helse bør foretas tidligere, grundigere
og oftere enn i dag.»

ALVORLIG
«Erfaringsmessig får anken med nye
opplysninger om barns helsetilstand kun
unntaksvis konsekvenser for behandlingen av
foreldrenes ankede asylsøknad. Dette gjelder
også der barnas psykiske situasjon er svært
alvorlig.»
FØLG MED !
«VI IMØTESER EN SKRIFTLIG
TILBAKEMELDING PÅ DENNE
HENVENDELSEN».
DEN NORSKE LEGEFORENING
Geir Riise, generalsekretær
Bjarne Ris Strøm, fagdirektør
Kari Jussie Lønning, saksbehandler
BARNEKONVENSJONEN ART. 39
«psychological recovery»

”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å
fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for:
Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk;
tortur eller enhver form for grusom eller
nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede
konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø
som fremmer barnets helse, selvrespekt og
verdighet.”
Hva sa toppmøtet om barn i FN mai 2002?
HUSKELISTE FOR
GJENENOPPRETTES








SAMSPILL I KONTEKST
TILKNYTNINGSSKADER
POSITIVE ARBEIDSMODELLER
EMOSJONSREGULERING
FREMMING AV EMPATI
KONTROLL AV AGGRESJON
ET POSITIVT SELVBILDE
TRAUMER
«DET ER ALDRI FOR SENT Å
FÅ EN GOD BARNDOM»


Ben Furmans annonser i finske avsier:
Fikk brev og deretter samtaler med flere
hundre voksne med en meget turbulent
barndom: sorgfull, traumatisk, alkoholisert,
kriminell, voldelig. Den tapte barndommen til
tross, skrev mange om god livskvalitet i et
meningsfylt liv. Flertallet var stort sett uten
bitterhet mot barndommen de nå en gang fikk.
«Helt til jeg begynte i terapi!» som en av dem
skrev. Hvorfor skrev hun det?
TO VIKTIGE SPØRSMÅL:



1) Hvorfor går det så galt med så mange som
opplever «Adverse Childhood Experiences»
– the ACE-studies.
2) Hvorfor går det likevel så bra med mange,
til tross for en barndom hvor det meste
manglet?
NOEN AV SVARENE:








BEN FURMANS SVAR
MICHAEL RUTTERS ADVARSEL
AARON ANTONOVSKY
JAMES PENNEBAKER SVARER
LEONARD BERKOWITZ SVARER
NYERE HJERNEFORSKNING
ERFARINGENE BYGGER HJERNEN
BRUCE PERRY – NYE OG
BANEBRYTENDE METODER?
BEN FURMANS SVAR

ALT VAR IKKE TAPT:

DEN GODE PERSON
DET GODE SPRÅK
DEN GODE TERAPEUT
DEN GODE EKFTEFELLE
MENINGSFYLT LIV
DET GODE HUMØR





ROMANIABARNA:
MICHAEL RUTTER

Det settes et noen tak allerede første leveår ved grov
forsømmelse og understimulering

Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder
oversittes

Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte
intellektuelle og skolemessige kapasiteter

VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE
Sammenheng i livet - Antonovsky
Når der verste har hendt – helsebeskyttende
faktorer:
 Det som hendte ble begripelig
 Verden ble forutsigbar igjen
 Hendelsene ble håndterbare
 Det var meningsfylt
Aaron Antonovsky: The Mystery of Health,
1987
James Pennebaker– Opening-up
Helsefremmende kommunikasjon:
 Betro seg til noen – samtale – terapi
 Bekjennelser – skriftemål
 Ulike former for bønn
 Forskjellige skrivemetoder
Konklusjon: De som legger lokk på traumer og
mentale påkjenninger, har en langt dårligere
helsesituasjon enn de som får satt ord på det
verste.
LEONARD BERKOWITZ:
NEO-ASSOSIASJONISTENE







VONDE OG TRAUMATISKE MINNER
ER LAGRET I HUKOMMELSEN
DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE
DE HAR ET FELLESELEMENT AV
UBEHAGELIGE FØLELSER
NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES
NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES
FARE FOR AGGRESJON OG VOLD
BEARBEIDING REDUSERER
BRUCE D. PERRY



DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN
ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG
TRAUMER.
NÅ BRENNAKTUELL MED
TERAPIMETODER FOR Å
GJENOPPRETTE DYPE HJERNESKADER
PÅFØRT AV TIDLIG OMSORGSSVIKT OG
FORSØMMELSE OG TRAUMER- NMT
Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems
(2009, 2012, 2013)
BARNE-HJERNE-VERNET
NEVROSEKVENSIELL MODELL
FOR TERAPI (NMT)








HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG
UTVIKLES I SEKVENS
UTVIKLES I HIERARKI
PARALLELLT
HJERNESTAMME
MIDTHJERNE
EMOSJONSHJERNE
STORHJERNEN
NEVROSEKVENSIELL MODELL
FOR TERAPI (NMT)








HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG
UTVIKLES I SEKVENS
UTVIKLES I HIERARKI
PARALLELLT
HJERNESTAMME
MIDTHJERNE
EMOSJONSHJERNE
STORHJERNEN
NMT

Under utviklingen organiserer hjernen seg
parallelt fra det minst komplekse til det mest
komplekse. Det vil si fra den minst komplekse
hjernestammen til den langt mer avanserte
emosjonshjernen, videre til det mest
komplekse, nemlig storhjernen. Fra eldst og
yngst i hjernens utvikling, og fra enkel til mer
kompleks parallelt. Disse segmentene er
bundet sammen, og de har bestemte
funksjoner.
BAKGRUNNEN FOR NMT

For å si det enkelt er det nødvendig for de
høyere hjernefunksjonene at det er orden i
rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere
segmentene er dysregulerte og asynkrone, vil
organiseringen på høyere nivå reflektere
negativt at nettverkene på lavere nivå er
uferdige. De kliniske implikasjonene av disse
prinsippene handler om hvor viktig det er med
tidspunktet for erfaringene. Den samme
traumatiske eksponeringen har forskjellig
virkning på et barn på 18 måneder og et barn
på fem år.
TIDLIGE SKADER - TERAPI

Terapi er å forandre hjernen. Etter tidlige
skader og forsømmelser, dreier det seg om å
finne terapimetoder, det vil si nye innganger,
eller nedganger til dypere hjernestrukturer, for
å gjenvinne, gjenopprette, eller ny-opprette de
forsømte nevrale systemene som skal lede til
bedring. Det er dette Bruce D. Perry til dels
har klart med NMT.
DE NYE METODENE


Kartlegging av barnets utviklingshistorie
Tiltak som må rettes mot de tidlig skadde og
forsømte områdene, for eksempel
hjernestammen og diencephalon. De aktiveres
av rytme, musikk, balanse, massasje, lek, nye
nettverk dannes, forbedret adferd og læring
observeres; veien videre går til
emosjonshjernen og storhjernen som er
mottagelig for innsiktsbaserte terapimetoder.
POLITISK UTFORDRING




DET FINNES STORE FAGGRUPPER I NORGE
SOM ER KLAR TIL Å TA DENNE SNARVEIEN
TIL Å FOREBYGGE OG TIL Å GJENOPPRETTE
SKADDE NETTVERK I BARNETS HJERNE
FØRSTE STEGET HANDLER OM Å FÅ
GRUNDIG VURDERING AV DET FAGLIGE, OG
DERETTER EN OPPTRAPPINGSPLAN FOR
IMPLEMENTERING
Over 500 fagpersoner meldte seg på Perry-seminaret i Kristiansand 3. juni i fjor.
Det var ikke plass til alle i Kilden.
SENTRALE REFERANSER

NMT:
Bruce D. Perry:
Examining Child maltreatment
Through a Neurodevelopmental Lens:
Clinical Applications of the
Neurosequential Model of Therapeutics.
Journal of Loss and Trauma, 14:240-255, 2009
Sprang R. et al.:
Translating Neurodevelopment into Practice:
How to go from fMRI to Home visit.
Journal of Loss and Trauma, 14:325-346, 2009
«FØRE-VAR» PRINSIPPET






VEDTATT AV STORTINGET
LITE ANVENDT I
BARNEBESKYTTELSEN
NOE MER ENN PROAKTIV
VI MÅ HANDLE NÅ
TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER
BARNEVERNLOVENS KJERNE:
FOREBYGGE UTVIKLINGSSKADER OG
HELSESKADER
DET SOM HENGER SAMMEN



DET ER BARNETS MEDFØDTE,
GENETISK PROGRAMMERTE
UTVIKLINGSSYSTEM
SOM
ER TOTALT AVHENGIG AV ET
FUNGERENDE VOKSENSYSTEM FOR
STIMULERING, OMSORG OG
BESKYTTELSE
EDVARD BEFRING SELV:

“OPPVEKST HANDLAR OM VILKÅR FOR
VEKST OG VERN, OM LÆRING,
OMSORG OG SOSIALISERING – ALT DET
SOM KAN BIDRA TIL AT BARN FINNER
VEGEN INN I VAKSENLIVET. HER ER
DET SNAKK OM SJØLFORNYANDE
PROSESSAR I SAMUNNET SOM FØRER
NYE GENERASJONER INN I KULTUR OG
ARBEIDSLIV.» (2004,s 12).
ET 40-ÅRSMINNE FRA 1973

DA SATT JEG BLANT ANNET SAMMEN
MED BARNEPSYKIATER VESLEMØY
KVAAL HJERMANN, BARNEOMBUDETS
MOR, PÅ EN INTERNASJONAL
KONFERANSE OM
BARNEMISHANDLING I GENEVE, OG
LYTTET TIL DR. MARGARETH LYNCH
SOM FORTALTE OM HVA HUN KUNNE
PREDIKERE FRA OBSERVASJONER PÅ
FØDEAVDELINGEN.
FORMBARE BARNEHJERNEN

Her kan de skilte med nobelprisvinneren i
økonomi James Heckman (2000) som med all
tydelighet har vist at alle investeringer som
beskytter og fremmer barnas kognitive
utvikling, gir store gevinster i framtiden.
Barnas kognitive utvikling handler om
optimale forhold for vekst og utvikling av den
formbare barnehjernen.
DET UFERDIGE BARNET





TOTALT AVHENGIG AV VOKSEN
BESKYTTELSE OG OMSORG
GENETISK BETINGET ADFERDSSYSTEM
SOM SIKRER NÆRHET TIL
OMSORGSPERSON
BARNETS LIVSPOLISE «SIGNERES»
I 7-8 MÅNEDERS ALDEREN
SØKER DEN TRYGGE BESKYTTELSE
HVORFOR EVOLUSJONEN?







BEGRUNNER HVORFOR TILKNYTNING
ER ET SÅ GRUNNLEGGENDE ELEMENT
OBSERVERES I ALLE KULTURER
DE FLESTE FORELDRE ER GODE NOK
«GOODENOUGH-MOTHERING»
IKKE GODT NOK: OMSORGSSVIKT
UTVIKLINGSSKADER
HELSESKADER




OPPUMMERING OM
UTVIKLINGSSTØTTENDE
TILKNYTNING
«Den tidlige tilknytningsrelasjonen mellom
barn og foreldre inneholder tre ingredienser
som er viktige for den fremtidige psykiske
helsen:
En verdsetting av nære relasjoner og et ønske
om å inngå i slike uten frykt for å bli forlatt
En evne til å regulere sterke følelser uten å bli
overmannet
Verdsette og ta hensyn til andre individer med
egne følelser og hensikter.» Broberg 2006
DE INDRE
ARBEIDSMODELLENE








TANIA SINGER: HJERNEN ER SOSIAL
BARN ER SYSTEMATISKE FORSKERE
SAMLER SAMSPILLETS HISTORIKK
GJØR DET TIL EGNE SKRIPTER
OPPDATERTE ARBEIDSMODELLER
ER DET SOSIALE KOMPASSET
NEGATIVE ERFARINGER I OVERVEKT
JFR «A SAFE PLACE TO GROW»
MANGLER DET NOE I
SAMMENHENGEN?






MARGARETH LYNCH
FØLG BABYEN HJEM
BARNEHAGE – FAMILIE
OMSORGSKJEDEN
BROEN MELLOM SKOLE OG FAMILIE
HVOR ER BARNEVERNET
ETTERLYSER ET HJELPEVERN
HELSESTASJONENS ANDRE ETASJE?
EDVARD BEFRINGS
TESTAMENTE







Legge til rette verdige vilkår
Skape vilkår for individuell variasjon
Styrke vilkåra for framtidsorientering
Støtte barn- og ungdomsfamilien
Utvikle støttande nettverk
Styrke generasjonsfellesskapet
Utvikle fellesforstått ansvar for oppvekst
EDVARD BEFRINGS
TESTAMENTE







Legge til rette verdige vilkår
Skape vilkår for individuell variasjon
Styrke vilkåra for framtidsorientering
Støtte barn- og ungdomsfamilien
Utvikle støttande nettverk
Styrke generasjonsfellesskapet
Utvikle fellesforstått ansvar for oppvekst
THE NEW YORK TIMES
18. SEPTEMBER 2013



«THE OPPORTUNITY FOR EDUCATION
SHOULD BEGIN AT BIRTH – AND NOT
DEPEND ON THE ACCIDENT OF BIRTH
CHILDREN RAISED IN
DISADVANTAGED ENVIRONMETNTS
ARE NOT ONLY LESS LIKELY TO
SUCCEED IN SCHOOL AND SOCIETY,
BUT THEY ARE ALSO LESS LIKELY TO
BE HEALTHY ADULTS.»
James J. Heckman, Nobel Prize Winner
HECKMAN CONTINUES

«PRESIDENT OBAMA HAS PROPOSED
AN EARLY CHILDHOOD INITIATIVE
THAT COMBINES FAMILY VISITATIONS,
INFANT HEALTH AND DEVELOPMENT,
EARLY LEARNING, QUALITY CHILD
CARE AND MORE EFFECTIVE
PRESCHOOLING. QUALITY EARLY
CHILDHOOD PROGRAMS IMPROVE OUR
ECONOMIC PRODUCTIVITY IN THE
PROCESS.»
SAMMENHENG PÅ INNSIDEN


Det er sammenhengen mellom oppvekstvilkår
og oppvekstresultat, fordi hjernen varer hele
livet.
Kanskje er de vonde minnene, «the bad
memories» hos de utsatte barna mindre
alvorlig enn selve destabiliseringen av hjernen,
fordi hjernebygget inneholder alt verktøyet de
trenger for å mestre resten av livet, især gjelder
det et langt utdanningsløp.
NYTT HÅP FOR DE
HÅPLØSE?



SISTE NYTT FRA TENÅRINGSHJERNEN
HVA KAN VI HER GJENSKAPE OG
GJENOPPRETTE AV DEN TAPTE
BARNDOMMEN?
HVA KLJENNETEGNER VELLYKKET
FOSTERHJEMSPLASSERING AV
TENÅRINGER?
DEN NYE VIDUNDERLIGE
TENÅRINGSHJERNEN
HVA SKJER INNE I EN
TENÅRINGSHJERNE?




OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE FRA 13-ÅR
TILGJENGELIGE RESSURSER I ÅRENE FRAMOVER
”THE SECOND AND LAST CHANCE”
SAMTIDIG SKJER EN OMFATTENDE FJERNING AV
UBRUKTE NETTVERK OG FORBINDELSER

”USE IT OR LOSE IT”

DET VISSTE VI FRA FØR – HUBEL & WIESEL 1961

”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE”
DEN UFERDIGE
TENÅRINGSHJERNEN






LANGT MINDRE UTVIKLET ENN TIDLIGERE ANTATT
SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET
VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING
DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I
MANGE OG SPESIELT KRITISKE SITUASJONER
AMERIKANSK PROBLEMSTILLING:
TENÅRINGSHJERNEN KAN IKKE DØMMES TIL
DØDEN
«The teens have the power to determine the development of
their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental
Health US – Brain Mapping programme
Den uferdige tenåringshjernen

Hjernen har en administrerende
direktør som står for vurdering,
bedømmelse, organisering,
planlegging og innredning av
arbeidsrommet forøvrig. Denne delen
av hjernen, frontallappene, fortsetter
å vokse og utvikle seg, på ulike
måter, gjennom alle tenårene.
HJERNENS SISTE STORE
UTVIKLINGSPROSJKET


Dette er hjernens siste, store
utviklingsprosjekt. Det innebærer at tenåringer,
uavhengig om de virker overlegne på mange
felter, ikke har samme utviklet dømmekraft og
risikovurdering som hos voksne individer.
I tillegg mangler det vi kaller livserfaring.
BREAKING NEWS
”DEN SOVENDE KVINNEHJERNEN
ER LIKE AKTIV SOM
DEN VÅKNE MANNSHJERNEN”
Hvor er det uferdige?




SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET
VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING
DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I
ULIKE SITUASJONER
ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE
”The teens have the power to determine the development of
their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental
Health US – Brain Mapping programme
DEN NYE
UNGDOMSALDEREN

”Det kan reises spørsmål om samfunnet fullt
ut har erkjent verdien om trygghet og vern i
relasjon til de påkjenningene og den risiko
som er forbundet med den nye
ungdomsalderen. Et stort antall unge
mennesker klarer rett og slett ikke å komme
seg gjennom ungdomsalderen uten å bli
påført betydelige personlige og sosiale
belastninger.”
SVIKTET

”De som ikke lykkes, er unge mennesker som
ikke mestrer tilværelsen, som blir skadet av
negative påvirkninger i hjem, nærmiljø og
skole. De er blitt klienter, pasienter og
marginaliserte personer som vil inngå i den
fattigdomskulturen som henger som en
uværssky over det voksende 2/3 samfunnet.”
SVEKET

”I det som er beskrevet finner vi utvilsomt noen av de
tyngste utfordringene for et Barnevern som
tradisjonelt har hatt sin sterkeste forankring til
småbarn og deres familier. Ut fra den uomtvistelige
realitet at unge mennesker og deres oppvekstarenaer
langt på vei har kommet i bakgrunnen, vil det på dette
området kreves nye initiativ, tiltak og ordninger for å
kunne realisere velferdsstaten verdigrunnlag.”
MED EGNE ORD

Vi kan ikke fortsette å ha glattcelle som
akseptert løsning for mer enn tusen barn. Vi
må betale redningspersonene på lik linje med
helikopterflygerne som går inn og heiser opp
de unge som henger i fallskjerm i fjellveggen.
Mange blant de unge jeg skriver om her,
henger hjelpeløse i løse luften i årevis. Jeg vet
det fordi jeg ser dem. Uten kikkert.
MITT TESTAMENTE
BARNE-HJERNE-VERNET